Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014

Like dokumenter
VERKTØY FOR RISIKOANALYSE - SKRED, RAS OG FLOM I SKOG

Hvordan kan jord- og skogbruket tilpasse sine driftsmetoder og sin drenering for å forebygge flom og skred?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogbruk og skogsveier hvordan unngå flomfare og skredhendelser. Steinar Lyshaug

Lønnsomme investeringer i skogsveibygging

FORSTERKNING AV BÆREEVNE. Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

FOR nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Praktisk bruk av temakart til planlegging av landbruksvei og skogsdrift. Steinar Lyshaug

Vedtak - Søknad om bygging av landbruksveg - gbnr 67/1 - Halvor Bonesvoll

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NYE VEINORMALER

Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Rapport: ROS analyse

Plan for skredfarekartlegging

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygging av landbruksveg - gbnr 141/1

Fylkesmannen som rettleiar og mynde innan landbruk

FLOM OG SKREDHENDELSER

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

FLOM OG SKREDHENDELSER

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Veitilskuddet til kommunene! Hva nå?

Status skogsveier i Nordland Veilista betydning for skogbruket i Nordland

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred

For oppfølging av tildelingsbrevet fra KMD legger Fylkesmannen i Telemark også for 2018 vekt på følgende forhold:

STRATEGI OG RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I AUST-AGDER

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Deres ref Vår ref Dato

DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.

Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen

Fylkesmannen som rådgiver og myndighet innen landbruk

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

SKOG SOM VERN MOT NATURFARE

Overordna retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til veg og driftstilskudd i Sør-Trøndelag 2016 HØRING.

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

I følge liste 07/ Deres ref Vår ref Dato

Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen

Norges vassdragsog energidirektorat

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Landbrukssamling - Lindesnes Rådgiver Ole Stabekk

(Klage)saksbehandling. FAKTA: Hogst 2014: 4800 m 3 Areal: 240 daa Avsatt til skogfond: 17 %

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.

FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL. Oslo, mandag 3. feb. 2014

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Fremkommeligheten på skogsbilveiene.

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven

Regionalt skog- og klimaprogram Aust-Agder

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport

Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO. Vår dato: Vår ref.: Deres ref.: 07/ /

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Norges vassdragsog energidirektorat

Overordna retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til veg og tilskudd til taubane, hest o.a. i Sør- Trøndelag 2015.

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

NVE og kommunale planprosesser KMD-seminar Gardermoen

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør

NVE MYNDIGHET OG BIDRAGSYTER

Drenering. Drammen 5. april 2013

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Ny høydemodell Kartverket skal etablere nøyaktige høydedata basert på laserskanning og flyfoto.

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Jernbaneverket og GEOVEKST

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Riiser gård i Hobøl kommune Deponi og nydyrking

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

Fareindikatorer ved skogsveibygging

NVEs rolle. Inger Staubo seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen. Norsk vannforening: Tap av jord som følge av flom og ras

Flom, jord- og flomskred:

Revidert håndbok N200

SAKSFRAMLEGG. Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Formannskapet Rådhuset XX.XX.XX Saksbehandler: Bente Myhre Borgan

Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen

NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002

Transkript:

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014

«Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer» (Samset 1974) «Skogsbilveiene er de kanaler som truer livet og virksomheten i samfunnet» (fritt etter DSB 2014) 02.06.2014

Publisert av NRK 02.04.2014 KAN FORVERRE FLOM- OG SKREDFAREN: Skogsbilveier kan utgjøre et ganske stort problem både i forhold til jordskred og flom, sier Dag Olav Høgvold, seniorrådgiver i DSB. Foto: Yngve Tørrestad / NRK Listhaugs nye skogsbilveier en dårlig idé Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap frykter landbruksdepartementets storsatsing på flere skogbilsveier kan koste enda flere ras, flommer, og i verste fall, menneskeliv. 02.06.2014

02.06.2014

Tilskudd til skogsveier gjelder både nyanlegg og ombygging Mange eldre skogsbilveier med et STORT ombyggingsbehov Ny-reviderte Veinormaler Ny-revidert veileder om skogsveier og skred Økt fokus på veiplanleggerne Nationen, 10.04.2014 Bare velstand???? 02.06.2014

02.06.2014

Skogsbilveibygging, akkumulerte km Veier bygd med stedegne masser Større tømmerbiler 60000 Transport gjennom hele året 50000 40000 Klimaforandringer 30000 20000 10000 42.000 km -10.000 km 32.000 km eldre enn 25 år Ombyggingskostnad: 270 kr/m Nyanlegg Ombygging 8,64 milliarder kroner 0

Materiale 1970-1985 1985-2000 Totalt Betong 47 8 55 Kulverter med skade Stål 4 48 52 Plast 70 % 28 25 53 Kulverter med skade 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 54% 19% 38% 10 % 0 % 1970-1985 1985-2000 1970-2000 Betong Stål Plast

2013 78 stikkrenner på skogsbilvei: Gjentaksintervall (år) Andel rør med for liten kapasitet (%) 2 13 5 17 10 19 20 19 25 23 50 27 100 29 200 29

Den rasjonelle formel: Kommentar: Dette gir en økning på 30-40 % av vannmengden! Jernbaneverket har benyttet 1,2

«Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger?» Nyanlegg Ombygging Vedlikehold 02.06.2014

Få vannet ut av veibanen, ned i grøfta og gjennom stikkrenna! Problem solved Case closed! 02.06.2014

Høring - Ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier, samt endring i forskrift for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 3-2. Vedtakets innhold mv. Saker som behandles etter denne forskrift skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf. 1-1, og hvor det blant annet skal legges vekt på: a) helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser, b) konsekvenser som bygging og bruk av veien vil ha for viktige miljøverdier, c) faren for erosjon og masseskred. 02.06.2014

«Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger?» AREALSORTERING LMD 1998 02.06.2014

Nyanlegg og ombygging Opparbeide kompetanse, - i alle ledd Bruke Veinormalene og skred-veilederen Bruke kompetente skogsveiplanleggere (der de finnes!) Riktig dimensjon på kulverter (og broer) Tilstrekkelig antall av kulverter Linjeføring av skogsveiene Utforming av grøfter Landsdekkende detaljert laserskanning (høydemodell) 02.06.2014

02.06.2014

02.06.2014

Vedlikehold Skogbruket har grusveier Andre private har grusveier Kommunen har grusveier Fylkeskommunen har grusveier Grusveier er mer utsatt for erosjon enn veier med fast dekke De som forvalter grusveier har (en del) felles interesser De som forvalter grusveier burde samarbeide! - Tilsyn, utstyr, tiltak? 02.06.2014

02.06.2014

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nyanlegg Ombygging

«Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger?» Sammen med andre interessenter arbeide for: Landsdekkende laserskanning Bedre aktsomhetskart og faresonekart Mer informasjon om grunnforholdene (omfanget av eroderbare masser) 02.06.2014

02.06.2014

«Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger?» Skogbruket stiller gjerne opp i en slik satsing 02.06.2014

«Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger?» Skogbruket bør involveres i kartleggingen av årsakene til skredhendelser - Hva kunne skogbruket gjort annerledes? Naturskadeerstatning kan håndteres bedre av skogsveiplanleggere enn lensmenn - Både hva gjelder erstatningsgrunnlag og årsak til skade 02.06.2014

«Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger?» Hvis ikke de ulike påvirkende faktorene til skredhendelser kan beskrives (påvises) sikrere enn i dag, - hvor det ikke synes å være noe tilgjengelig statistikk som viser at skogsdrift og skogsveier har en klar medvirkende årsak, så er det også vanskelig å iverksette tiltak som kan være med på å redusere disse effektene. 02.06.2014

NRK, Trøndelag 14.08.2013 Pendlere reddes av skogsbilveg Raset på fylkesveg 30 i går fører til store praktiske problemer for dagpendlere fra Holtålen og nedover Gauldalen. Men en skogsbilveg er redningen for mange. Arbeidsfolk får en omveg på opptil 230 kilometer til jobb, sier ordfører Jan Håvard Refsethås i Holtålen kommune. Skogbilvegen åpnet I formiddag ble skogsbilvegen ved fylkesveg 30 åpnet for trafikk. Dermed slipper dagpendlere som kjører fra Holtålen og nedover Gauldalen, den lange omveien for å komme til og fra arbeid. 02.06.2014

Kunnskap for miljø og verdiskaping Takk for meg!