Pensjonister er en stor og viktig velgergruppe. Bruk stemmeretten din, oppfordrer generalsekretær Harald Olimb Norman. (Foto: Johnny Syversen)

Nyhetsbrev VALG 2017 Spesialutgave August 2017 Pensjonister er en stor og viktig velgergruppe. Bruk stemmeretten din, oppfordrer generalsekretær Harald Olimb Norman. (Foto: Johnny Syversen) Gjør din plikt, krev din rett Norge er et av verdens mest fredelige land med et demokratisk styresett. Vi har mulighet til å påvirke politikken og de politikerne vi ønsker skal styre for oss, både i kommunen, fylkeskommunen, Storting og regjering. Vår oppgave som enkeltmennesker er å benytte stemmeretten, og stemme på det partiet vi føler oss mest enig med. Tidvis ringer folk til meg for å gi meg råd om å anbefale eldre å boikotte årets stortingsvalg. De oppgir forskjellige grunner. Noen er forbanna på politikerne som neglisjerer eldre generelt. Andre er oppgitt over politikernes arrogante holdning til pensjonsregulering og mener den beste måten å reagere på er å boikotte valget. Ingen kommer noen gang til å få meg med på en slik tanke. For det første vil det undergrave demokratiets storhet. Tenk at vi ved hvert valg kan stemme på hva vi vil uten noen som helst påvirkning fra noen. Du er overlatt til deg selv i stemmeavlukket. Ingen får vite hva du stemmer, men du stemmer. Ikke alle land har det slik. For det andre er en stemme i minus en stemme til andre som du kanskje ikke har noe til overs for. Tenk litt på det. Viktig å bruke stemmeretten Det er mye av det politikerne og de politiske partiene med god grunn skal få kjeft for, men de gjør også veldig mye bra. Den beste måten å vise dette på er å bruke stemmeretten. At du velger å stemme noe annet enn hva du gjorde forrige gang er en del av det demokratiske system og kan være et sunnhetstegn. Min første og viktigste anbefaling er derfor at du må benytte stemmeretten. PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV 1

Neste anbefaling er å lese hele dette nyhetsbrevet, for så, sammen med alle andre saker du er opptatt av, vurdere hvem du skal stemme på. Alle partier på Stortinget har fått invitasjon til å skrive hva de mener på gitte spørsmål som Pensjonistforbundet og våre medlemmer er opptatt av. Sjekk ut hva partiene mener om forhandlingsrett på løpende pensjon i folketrygden. Det svaret som smaker best bør du så ta med deg i din vurdering av de partiene som i utgangspunktet står deg nærmest. Om skattelettelser og eldrepolitikk Det er ikke vanskelig å la seg begeistre over skattelettelser, men er de skattelettelsene som er gitt de senere år sosiale? Har vi penger til fellesskapsansvaret vårt når skattelettelsen er blitt så forholdsmessig stor og fordelt slik at de som har mye fra før har fått svært mye mer i skattelette? Og vil vi at de aller svakeste må dele rom med en fremmed på sykehjemmet? Se hva partiene svarer og se hvor du står i forhold til svarene. Pensjonistforbundet er opptatt av eldrerådene som et korrektiv og et operativt råd for lokalpolitikere og politikere på fylkesplan. For å få til dette må politikere på nasjonalt nivå ha et eieforhold til egne vedtak, og gjennom det yte midler til opplæring og statusheving av oppgaven. Velferdsteknologi og elektronisk kommunikasjon er kommet inn i våre hjem. De aller fleste av oss mestrer dette og er klare for videre utvikling på området. Da er det viktig at vi som brukere får en hånd på utviklingen slik at teknologien blir tilpasset mennesket og ikke omvendt. Her skal Pensjonistforbundet ha en stor og viktig posisjon. Hva mener partiene om dette og hva mener de om alle dem som ikke mestrer elektronisk kommunikasjon og som aldri vil klare det heller? Her har så vel vi som partiene en svært viktig oppgave. Hva mener partiene om «Slippen min» eksempelvis? Kultur er glede. Den kulturelle spaserstokk har vært en suksess fra første stund. Tiden er moden for å videreutvikle denne slik at målgruppen blir større og aktivitetene flere. Jeg personlig har ikke vært på et eneste spaserstokkarrangement som ikke har vært lystbetont tvers igjennom. En fantastisk ordning for svært mange og som gir livsglede og samhold. Vi vil ha mer midler til dette, hva mener partiene? Vi blir stadig flere eldre. Og vi er forskjellige både i forhold til alder, kulturell bakgrunn og økonomisk evne. Vi lever lengre og vi beholder god helse lengre enn før. Det gir likevel noen utfordringer, dog av det hyggelige slaget. Vi har nå to generasjoner pensjonister på én gang. Mor og datter er pensjonister samtidig og de skal begge føle seg til rette i samme pensjonistforening og samme eldre/ senior/ aktivitetssenter for å nevne noe. Mor skal gjerne høre på Ivar Simastuen og datteren på Rolling Stones. På samme møte, på samme dag med hver sin kaffe. Mor med grut og datter med kaffelatte. For å få dette til å fungere og få frivilligheten til å spire må det satses hardt på aktivitetssentra rundt om i hele landet. Møteplasser det er naturlig å gå til om du er 60, 70 og 80 år, og hvor du gir av deg selv og den kunnskap du har. Vil partiene være med på dette, og hvor mye penger er de villige til å bevilge i så fall? Vi har to ganger i denne stortingsperioden bedt om å få plass i Teknisk beregningsutvalg sammen med de andre hovedorganisasjonene. Og fått avslag. Det er vi ikke fornøyd med. Alt dette og mer til kan du lese om i dette nyhetsbrevet. Uansett hva du ender på av politisk oppfatning så bruk stemmeretten. Det er det aller viktigste. Gjør din plikt, da kan du etterpå kreve din rett. Godt valg Harald Olimb Norman Generalsekretær i Pensjonistforbundet 2 PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV

Våre krav for en god eldrepolitikk Pensjonistforbundet arbeider for et aldersvennlig samfunn, der eldre kan delta på lik linje med alle andre. Vårt landsstyre har prioritert seks krav for valgkampen 2017. 1. Forhandlingsrett for pensjon Etter at pensjonsreformen ble iverksatt i 2011 har Pensjonistforbundet kun en begrenset drøftingsrett i de årlige trygdeoppgjørene. Regelen har medført at pensjonister har tapt kjøpekraft i tre år på råd. For alle arbeidstakere er det er en demokratisk rettighet å forhandle om egen inntekt og pensjon. Pensjonistforbundet ønsker at også pensjonister og trygdede kan påvirke sine økonomiske levekår. Vi vil ha en reell forhandlingsrett på reguleringen av løpende pensjoner i folketrygden. Vi vil fjerne underreguleringen og forhandle innenfor en ansvarlig ramme bestemt av frontfagenes oppgjør. Underregulering vil over tid forsterke sosiale forskjeller. Det rigide regelverket gir ingen anledning til å prioritere svakere grupper. 2. En kommuneøkonomi som sikrer god eldreomsorg Nok skatt til å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten er en viktig prioritering. Nåværende regjering har prioritert skattekutt til private og næringslivet. Pensjonistforbundet er opptatt av at tjeneste tilbudet ikke skal være avhengig av hvor du bor eller hvor mye du tjener. Vi vil ha gode offentlige tjenester og ser at det er behov for å styrke og videreutvikle velferdsstaten. For eksempel er det fortsatt mange eldre som ufrivillig bor på dobbel t rom på sykehjem. 3. «Slippen» tilbake for de som ønsker det Arbeids- og sosialdepartementet har bedt Nav om å kutte kostnader. Derfor har Nav sluttet å sende utbetalingsmeldinger på papir. Pensjonistforbundet får stadig henvendelser fra fortvilte pensjonister som opplever utrygghet og føler seg fremmedgjorte når de ikke lenger får informasjon fra Nav. Hittil har om lag 30 000 underskrevet på kravet om at de som fortsatt har behov for det, skal få meldingene på papir. Vi mener at digitale meldinger skal være hovedregelen. Pensjonistforbundet krever at Nav tilbyr utbetalingsmeldinger på papir til de som har behov for det! 4. Enerom på sykehjem for alle som vil Dårlig kommuneøkonomi har ført til at eldre, mot sin vilje, må dele rom på sykehjemmet. Solbergregjeringen innførte rabatt på egenbetalingen for de som må dele rom på sykehjem. Sykehjem er et hjem. Pensjonistforbundet mener det må være frivillig om noen ønsker å dele rom. Rabattordninger blir fort en sovepute for kommunene. 5. Økt satsing på Den kulturelle spaserstokken Den sørger for at eldre som er helsemessig forhindret fra å oppsøke kulturtilbud, får et tilbud der de selv befinner seg til daglig. I 2015 foreslo regjeringen å legge den ned, men fra 2016 er den en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. I 2017 utgjorde den om lag 30 millioner kroner. Pensjonistforbundet mener behovet for ordningen er langt større. Ved å gjemme ordningene i rammetilskuddet uten retningslinjer eller rapporteringsplikter for fylkeskommunene, blir ordningen for lite kjent, etterspørselen lavere enn behovet, og midlene i verste fall brukt til andre formål. Pensjonistforbundet ønsker derfor å overta ansvaret for å forvalte Den kulturelle spaserstokken. Midlene må økes til 45 millioner kroner. 6. Økt satsing på aktivitetssentre og velferdsteknologi Pensjonistforbundet har med støtte fra Helsedirektoratet gjennomført et forskningsbasert utviklingsprosjekt: Morgendagens aktivitetssenter. Prosjektet legger særlig vekt på hvordan man kan legge til rette for at også unge eldre skal delta og bruke aktivitetssentre. Sentrene bidrar til aktiv aldring og er forebyggende helse i praksis. Pensjonistforbundet ønsker derfor fortsatt økonomisk støtte til å bistå flere kommuner med å utvikle moderne aktivitetssentra. Velferdsteknologi er en forutsetning for at flere eldre kan bo trygt lenger i eget hjem. Kurs i velferdsteknologi er ett eksempel på nødvendige helseforebyggende tiltak som kan legges til aktivitetssentrene. Med støtte fra Helsedirektoratet holder Pensjonistforbundet slike kurs over hele landet. Vi har holdt foredrag for over 12 000 eldre og har hittil lært opp over 160 velferdsteknologiambassadører. Derfor ønsker Pensjonistforbundet fortsatt økonomisk støtte til å holde kurs i velferdsteknologi.

Dette svarer partiene om våre krav Sosialistisk Venstreparti 1. Ja, SV ønsker å gi de berørte organisasjonene forhandlingsrett i trygdeoppgjøret. I tråd med et godt og organisert samfunnsliv må organisasjonene for pensjonister og folk med nedsatt funksjonsevne involveres og ansvarliggjøres i større grad ved å gjeninnføre reelle forhandlinger mellom staten og organisasjonene. 2. SV ønsker et skattesystem, hvor de som har mest, bidrar mer enn i dag. Vi vil også sikre det nødvendige skattenivået for å trygge velferden og sikre velferdsstaten på sikt. Med SVs skatteskattesystem har vi foreslått at alle med årsinntekt under 600 000 får samlet skattelette, mens de som har mest må bidra mer. 3. Dette har SV fremmet forslag om i Stortinget, men blitt nedstemt. Mange eldre er komfortable med å få utbetalingsmeldinger digitalt, men for de som ikke mestrer teknikken eller av andre grunner trenger å få slippen på papir bør få det. Vi vet også at telefontjenesten til Nav sliter med kapasiteten. 4. Ingen eldre bør tvinges til å bo på dobbeltrom. Vi mener regjeringen med sin rabattordning for å bo på dobbeltrom, i praksis bidrar til at kommuner kan spare penger på å tvinge folk til å bo sammen. Regjeringen burde løst problemet, ikke delt ut småpenger i erstatning for uverdige forhold. 5. SV ønsker å styrke Den kulturelle spaserstokken og øremerke pengene, men har ikke vurdert om Pensjonistforbundet bør ha ansvar i hele landet. Dette diskuterer vi gjerne videre med forbundet. 6. Det er viktig at organisasjoner som Pensjonistforbundet har rammer til å drive viktig likepersonsarbeid. Eldre som har omsorgsbehov, men ønsker å bo hjemme, skal ha medbestemmelse i hvordan omsorgsbehovene blir dekket. Eldre som ønsker og trenger sykehjemsplass, skal være trygge på at de får gode liv, mottar tjenester med kvalitet og har faglig høy standard og tid å vise omsorg. Vi har derfor foreslått en nasjonal bemanningsnorm for sykehjem og en tillitsreform i eldreomsorgen som tar et nødvendig oppgjør med stoppeklokkeomsorg og gir eldre innflytelse og selvbestemmelse i eget liv. Vi vet at det er menneskerettighetsbrudd i eldreomsorgen, derfor har SV foreslått at vi må få kartlagt dette. Også dette ble nedstemt av Stortinget, det er ille. Symbolforklaring: I all hovedsak sammenfallende med Pensjonistforbundets krav. Delvis støtte til Pensjonistforbundets krav. Ikke sammenfallende med Pensjonistforbundets krav. 4 PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV

Miljøpartiet De Grønne 1. De Grønne stemte imot dette forslaget da det ble behandlet på Stortinget. 2. De Grønne støtter Pensjonistforbundet i at ytterligere skattekutt ikke er prioritert og også vi er opptatt av å videreføre og videreutvikle velferdsstaten. 3. Støttes. 4. For MDG er det et mål at folk skal ha en verdig alderdom der man får tilfredsstilt både rett til omsorg og rett til privatliv. Vi vil derfor jobbe for at dette blir innfridd. 5. De Grønne støtter Pensjonistforbundet i at det er en god ide at forbundet overtar ansvaret for å forvalte Den kulturelle spaserstokken. 6. Støttes. MDG vil ha som hovedprioritet å sørge for at omsorgstjenester bidrar til gode liv for de som trenger støtte og for deres pårørende. Det vil vi gjøre gjennom en rekke tiltak, men det viktigste er en kvalitetspakke for bedre omsorg, hvor vi vil utvide mulighetene til omsorgslønn, bedre tilgangen på gode rehabiliteringssteder med sunn mat, godt kvalifiserte ansatte, godt utstyr og naturområde for restitusjon og øke antall plasser i dagaktivitet gjennom økt statlig medfinansiering. Fremskrittspartiet 1. Ja, FrP var som eneste parti imot pensjonsforliket og mener at pensjonistene skal ha inntektsutvikling på linje med lønnsmottakere og vil gjeninnføre forhandlingsretten. 2. Skattenivået bør ned, da det offentlige allerede har nok inntekter til å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten. 3. Ja, alle som har behov for utbetalingsmeldinger på papir bør kunne få dette. 4. Alle som vil ha enerom på sykehjem skal få det. Likevel vet vi at det kan ta noe tid før alle kommuner klarer å tilfredsstille dette, selv om regjeringen nå har gode finansieringsordninger for bygging og rehabilitering av sykehjem. Som kompensasjon for å ufrivillig måtte dele rom med andre har vi innført rabatt ved deling av rom. 5. Offentlige midler til den kulturelle spaserstokken bør tildeles på lik linje til de som best kan levere dette. 6. Offentlige midler til velferdsteknologi og aktivtetssentra bør tildeles på lik linje til de som best kan levere dette. FrP vil sikre at alle pensjonister får den pensjon som de rettmessig har krav på, uten at de blir underregulert eller avkortet. Pensjon er en rettighet som politikere ikke skal kutte i. Pensjonister skal kunne delta på lik linje i samfunnet med alle andre, og all aldersdiskriminering oppheves. PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV 5

Senterpartiet 1. Ja. 2. Ja. 3. Ja. 4. Ja. 5. Det har vi ikke tatt stilling til. Vi har tidligere foreslått økte bevilgninger til den kulturelle spaserstokken. 6. Ja. Størrelsen på bevilgning må avklares gjennom årlige budsjetter. Senterpartiet vil ha en reform for mer aktivitet og innhold i eldreomsorgen og sikre eldre et omsorgstilbud som innebærer meningsfulle dager og tilbud om daglig aktivitet. Det kan være fysisk aktivitet, men også kulturell og sosial aktivitet. Som en del av et løft for mer aktivitet og innhold i eldreomsorgen, vil vi også ha mye større satsing på hverdagsrehabilitering. Eldre som får tilbud om hjemmerehabilitering og få et skreddersydd rehabiliteringstilbud i stedet for passiviserende tiltak. Et tverrfaglig team veileder og tilrettelegger for aktiviteter som er satt ut fra brukerens egne ressurser og ut fra målet om hva som er viktig å mestre for den eldre selv. Senterpartiet mener at hverdagsrehabilitering på sikt må innføres som tilbud i alle kommuner. Høyre 1. Høyre tar pensjonistenes hverdag på alvor og har foreslått en rekke tiltak som økt minstefradrag, skattekutt, heving av avkortningen for gifte og samboende og økt minstepensjonen. Disse tiltakene til sammen nærmere 7 milliarder kroner har bidratt til at pensjonistenes kjøpekraft har økt betydelig mer enn det som følger isolert sett av den årlige reguleringen. Vil ikke støtte forhandlingsrett. 2. Høyre ønsker varierte og fleksible omsorgstilbud med valgfrihet for den enkelte. Omsorgstjenester bør kunne tilbys av forskjellige operatører og leverandører, men i det lokale skal det være kommunen som har ansvaret for god velferd. 3. Høyre er enig i at flere offentlige tjenester bør gjøres tilgjengelig digitalt. I mange tilfeller vil brukerne oppleve at tjenestene blir bedre når de gjøres digitalt. Vi må se på muligheten for fleksible løsninger for brukere som ikke opplever overgangen tilstrekkelig god. Høyre er åpen for evaluering av denne ordningen. 4. Regjeringen fikk fra 1. juli 2014 innført at langtidsbeboere i sykehjem, som legges på dobbeltrom uten selv å ønske det, får redusert egenandel. Det er ikke greit at beboere legges inn på dobbeltrom mot sin vilje. Høyre har som mål å øke antall sykehjemsplasser, noe som vil bidra til at flere kan bo på enerom. 5. Høyre er åpen for samarbeid med de frivillige organisasjonene på hvordan arbeidet med den kulturelle spaserstokken gjennomføres og forvaltes, men vil i samarbeid mellom offentlig virksomhet og frivillige ikke gi enerett kun til én av organisasjonene. 6 PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV

6. Velferdsteknologi og kurs i bruk av velferdsteknologi bør gjennomføres. Høyre mener det i størst mulig grad bør skje i lokalsamfunnet, og i et samarbeid gjerne med lokale pensjonistforeninger og andre frivillige organisasjoner. Frivillighetssentraler, seniorsentre og tilsvarende virksomheter bør utforme samarbeid om å tilby slike tjenester, i samarbeid med kommunen, som også bør avgjøre støtte og involvering lokalt. Høyre mener vi må legge til rette for at alle som har god arbeidsevne, og som ønsker å stå lenger i arbeidslivet, kan gjøre det. Fremtidens eldre vil være sprekere og friskere enn gårsdagens eldre. Med bedre helse kan vi arbeide lenger, de som ønsker det og har mulighet. Høyre mener vi må ta mer i bruk velferdsteknologi, samtidig som vi ivaretar valgfrihet i tjenester for dem som er pleietrengende. Arbeiderpartiet 1. Trygdeoppgjøret må tilbake som egen sak til Stortinget. Trygdeoppgjøret skal gjennomføres med drøftinger med pensjonistenes organisasjoner. Regulering av pensjon skal være gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette vil medføre at pensjonistene ikke taper kjøpekraft i år der lønningene øker. 2. Arbeiderpartiet setter eldre og skole foran skattekutt. Valget står mellom de som vil bruke ressursene på skattekutt, og de som velger å videreutvikle velferdsstaten. Ap velger velferd fremfor skattekutt. 3. Arbeiderpartiet støtter at de som har behov for det skal få pensjonsslippen på papir, dette har vi også foreslått flere ganger i Stortinget, senest under behandlingen av revidert budsjett i juni. 4. Det å ufrivillig havne på dobbeltrom, burde høre fortiden til og med en Ap-ledet regjering skal ingen kommuner kunne bruke trang økonomi som unnskyldning for å fortsatt praktisere dette. 5. Arbeiderpartiet vil samarbeide med Pensjonistforbundet om å videreutvikle «den kulturelle spaserstokken». 6. Arbeiderpartiet vil understreke Pensjonistforbundets viktige rolle både som informasjonsformidler i møte med ny velferdsteknologi og som pådriver for etableringen av aktivitetssentra. Ansvaret for utformingen og finansieringen av tilbudene til eldre må imidlertid ligge i kommunene. Vil bruke én millard på velferdsteknologi de neste fire årene. Arbeiderpartiet har lansert en plan for eldreomsorgen, «Sjef i eget liv». Arbeiderpartiet vil blant annet bruke én milliard kroner på velferdsteknologi og gjennomføre en kvalitetsreform for eldre, en bo-hjemme-lenger reform og ha en aktivitetsreform for eldre. PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV 7

Kristelig Folkeparti 1. KrF støtter opp om pensjonsreformen fra 2011, og denne skal evalueres frem til 2018. I forbindelse med den evalueringen vil det være naturlig å vurdere hvordan reguleringen av de løpende pensjonene har slått ut, og om det bør gjøres endringer i dette. KrF har for øvrig begge de to siste årene økt alderspensjonen til enslige minstepensjoner med 4 000 kroner per år nettopp fordi vi vet at denne gruppen har inntekter langt under EUs fattigdomsgrense. 2. Ja, KrF ønsker et rettferdig og sosialt skattesystem der de som har mest bidrar mest og der vi i fellesskap finansierer viktige velferdsgoder. Alle utfordringer kan ikke løses med mer penger, men mange tiltak vil også kreve økte bevilgninger. KrF vil lage et enda sterkere og mer bærekraftig velferdssamfunn, og derfor kjemper vi også for gode vilkår for ideelle aktører i for eksempel eldreomsorgen. 3. Ja, dette har KrF foreslått i behandlingen av revidert budsjett for i år, men vi fikk dessverre ikke gjennomslag. 4. Ja, KrF mener det må være en klar og tydelig ambisjon om at alle som ønsker enerom på sykehjem, skal få det. Vi skriver blant annet i programmet vårt at nye sykehjem må bygges og drives annerledes og være mest mulig likt et hjem, og i det at det skal være mest mulig likt et hjem, ligger det naturligvis også at man ikke skal måtte dele sitt eget hjem med en fremmed. 5. KrF mener den kulturelle spaserstokken er viktig, og derfor sørget vi for å opprettholde denne da regjeringen egentlig hadde foreslått å fjerne ordningen i 2014. Vi vil vurdere økninger i bevilgningene, men nøyaktige beløp må vi komme tilbake til i budsjettprosessene. KrF har ikke diskutert å overføre ansvaret for tildeling til Pensjonistforbundet, så inntil videre vil vi nok holde på at fylkeskommunene disponerer dette. God dialog med for eksempel Pensjonistforbundet og andre aktører vil være relevant i dette. 6. Ja, både velferdsteknologi og ulike møteplasser og aktiviteter for seniorer er viktige momenter fremover. Det viktigste som helhet er å bidra til en aktiv hverdag med livskvalitet gjennom hele alderdommen, både gjennom inkludering i arbeidslivet, ulike aktivitetstilbud, tilpassede boliger, en kraftig satsing på velferdsteknologi og en eldreomsorg som både ser de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behovene til den enkelte eldre. 8 PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV

Venstre 1. Forhandlingene rundt trygdeoppgjøret blir ikke bedre ved å gi ytterligere en organisasjon forhandlingsrett. Det viktige må være å gi gode betingelser for eldre, og det er det ingen grunn til at de som allerede sitter rundt forhandlingsbordet ikke skal kunne oppnå det. 2. Venstre ønsker å beholde og videreutvikle velferdsstaten slik at den holder tritt med de demografiske endringene Norge kommer til å oppleve de neste årene. Derfor er det viktig å gjøre velferdsstatens tjenester mer målrettet, effektive og med innsats der det trengs mest. 3. Når denne saken kom til Stortinget i vår skaffet Venstre flertall for en løsning som gir en helhetlig vurdering av problemets omfang og mulige løsninger. Men spørsmålet må utredes på en ryddig måte som belyser hele problemet. 4. Venstre er ikke for at eldre må dele rom på sykehjem mot sin vilje. Derfor vil vi gi alle sykehjemsbeboere som ønsker det tilgang til enerom. 5. Det må være opp til kommunene selv å forvalte midlene til spaserstokken. En statlig øremerking av midler vil være en unødvendig overstyring av norsk lokaldemokrati. 6. Mer aktiv og framtidsrettet bruk av ny velferdsteknologi er viktig for å opprettholde dagens velferdstilbud. Derfor har Venstre vært spesielt opptatt av å støtte sosiale entreprenører som tilfører det offentlige viktig nytenking rundt bruk av blant annet velferdsteknologi. Det viktigste er at denne teknologien bidrar til å skape en bedre hverdag for samfunnets eldre, uavhengig av hvem som formidler midlene. Vårt viktigste tiltak vil være å sikre at folk kan ta med seg sine pensjonsrettigheter videre, uansett om man arbeider i det offentlige, i privat sektor eller i egen bedrift. Man skal ikke straffes fordi man har hatt et mangfoldig yrkesliv. Om utvalget av partier Det er flere partier som stiller liste til årets stortingsvalg enn de som er med i utvalget her. Vi har valgt å la partiene som er representert på Stortinget være med i denne undersøkelsen. Redaksjonen PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV 9

Eldrenøkkelen av Svein Tore Marthinsen Økende levealder og demografi medfører at eldre utgjør en større andel av befolkningen. Dermed blir eldre også en viktigere velgergruppe. Ved høstens stortingsvalg er en av tre velgere over 60 år. Eldre bruker stemmeretten sin ofte, i 2013 stemte hele 86 prosent av stemmeberettigede mellom 60 og 80 år. Derfor må alle politikere og partier forholde seg til eldre og utvikle eldrepolitikk. Men eldre er ingen ensartet gruppe, de er opptatt av ulike saker og stemmer forskjellig i likhet med resten av befolkningen. Ap og Høyre er de to største partiene i alle aldersgrupper. Det er likevel noen variasjoner: Sp, KrF og Frp gjør det bedre blant eldre enn ellers, mens SV, MDG og V gjør det svakere. Vi finner også saksvariasjoner mellom eldre velgere. Ikke overraskende topper helse og eldreomsorg som viktigste saker, dernest følger samferdsel og skole, i følge de siste valgundersøkelsene. Men det er store kjønnsvariasjoner: Kvinner vektlegger eldreomsorg og skole klart sterkere enn menn. Menn er mer opptatt av samferdsel og distriktspolitikk enn kvinner. Eldretroverdighet Å ha høy troverdighet på helse og eldreomsorg er derfor viktig for å vinne høstens valg. Særlig er dette viktig for Ap. Partiet er «sakseier» her, dvs. det partiet som flest velgere sier har den beste politikken på området. Helse og eldre har tradisjonelt vært en akilleshæl for Høyre, men ved forrige valg styrket man posisjonen sin klart her og ble nummer to. Kampen om regjeringsmakt mellom de to store er derfor også en kamp om eldretroverdighet. Øker Ap sitt forsprang på helse og eldreomsorg, så øker de sjansen for makt. Klarer derimot Høyre å utfordre Aps sakseierskap ytterligere, så legges grunnlaget for fire nye år med blått styre. Også Frp og KrF scorer normalt bra på eldreomsorg, mens SV drømmer om å bredde ut sin miljøprofil og gi Ap litt mer eldrekamp på venstresiden. Fragmentert dagsorden Selv om helse og eldreomsorg er viktig ved alle valg, så viser velgernes dagsorden tegn på fragmentering. Ved 97-valget nevnte 33 prosent eldreomsorg som viktig sak, 30 prosent sa helse. På tredjeplass kom familiepolitikk med 16 prosent. Helse og eldreomsorg var altså desidert viktigst. I 2013 var helse sunket til 23 og eldreomsorg helt ned til 13 prosent. Skole, samferdsel, miljø, skatt og innvandring er blitt minst like viktige saker for velgerne. Dette innebærer at partier som ønsker å bli store, ikke bare kan satse på en sak man må ha høy troverdighet i flere saker. Utviklingen har generelt vært en fordel for «breddepartiene» Ap og Høyre. Hva med Pensjonistpartiet? Men økt saksfragmentering og splittet dagsorden i årets valgkamp gir også en mulighet for at nisjepartiene kan få et segment som er stort nok for å oppnå en viss representasjon. MDG har vist at dette er mulig, etter å ha stanget i en årrekke mot et establishment som var ganske gode til å absorbere miljødimensjonen. Kan Pensjonistpartiet lykkes med noe tilsvarende i år? De gjorde sitt beste valg i 1993 med 26 000 stemmer. Det var likevel langt unna ett mandat på Stortinget. Partiet er mer enn halvert siden den gang. Et taktisk problem er at oppslutningen fordeler seg tynt ut over alle fylkene de stiller liste i. Hadde stemmene vært mer konsentrert til ett eller to fylker, slik Kystpartiet var da Steinar Bastesen ble valgt i to perioder fra Nordland, så kunne det sett annerledes ut. Pensjonistpartiet sliter ellers med å nå igjennom med sine eldresaker, ledelsen i partiet er så godt som usynlig i mediebildet. Mer synlig er Helsepartiet, med radio- 10 PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV

Eldre kan være nøkkelen til hvem som vinner valget. (Foto: Johnny Syversen) kjendisen Lise Askvik i front, men en stortingsplass vil være en gedigen overraskelse. Helse og eldreomsorg er fortsatt så viktig for de etablerte partiene, at kampen om agendaen trolig blir for tøff for disse to småpartiene. Ingen stemmer er imidlertid bortkastet ved valg, enten man stemmer på et stort eller lite parti, for det handler om at vi bruker vår demokratiske rett til å si det vi mener via stemmeseddelen. Svein Tore Marthinsen analyserer norske valg, opinionsbevegelser og sosiale medier. Ved Stortingsvalget 2009 ble han brukt som kommentator og analytiker i blant annet Nettavisen, VG, Dagbladet og Aftenposten. Han har en fast valganalytiker rolle i Romerikes Blad. Ved lokal valgene i 2011 og 2015 kommentere han for NRK Østlandssendingen. Hvordan eldre sier ifra den 11. september, blir en nøkkel for valgutfallet. PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV 11

Kontakt oss Pensjonistforbundet Postboks 6714 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Torggata 15 0181 Oslo Telefon: 22 34 87 70 pf@pensjonistforbundet.no pensjonistforbundet.no Pensjonistvelgeren har ordet: Forhandlingsrett viktigst Etter å ha vært opptatt av lønnsoppgjørene i min tid som yrkesaktiv og medlem av NTL, opplever jeg at vi pensjonister blir hengende etter. Derfor er forhandlingsrett den viktigste saken for meg ved årets valg, sier Aasmund Robert Vik. Jeg har jobbet i 45 år år, men opplever ikke at pensjonen er så veldig høy. Jeg har arbeidet i kultursektoren hele tiden. Der er ikke lønningene så høye, og dermed blir ikke pensjonen så mye å skryte av heller. Men jeg har det godt og klarer meg. Det er det dessverre ikke alle som gjør. Derfor er forhandlingsrett viktig. Men jeg er også særdeles opptatt av seniorvelferd, frivillighet og kultur, sier Vik som har vært pensjonist i tre år. Jeg gjør ennå noen småoppdrag for arbeidsplassen min. Det er hyggelig med en slik kontakt. Jeg hadde samme arbeidsplass i 40 år. For meg ble det en milepæl. Jeg synes det var greit å gå av med pensjon etter så lang tid på samme arbeidsplass. Jeg var godt forberedt mentalt til en annen tilværelse, forteller han. Aasmund Robert Vik er opptatt av viktigheten av å bruke stemmeretten. Det er viktig å la sin stemme bli hørt. Du må være aktiv og ikke unnvikende som jeg mener det er å ikke bruke stemmeretten. Klart du blir skuffet over politikerne noen ganger, men jeg lar det ikke gå ut over engasjementet mitt. Noen kaller løftene som politikerne kommer med foran valget for valgflesk. Det kan bli bacon en finere form for flesk, av slikt. Det er jo først hvis politikerne lover noe som de ikke holder at du kan kalle det valgflesk. Det vet du ikke før etterpå. Aasmund Robert Vik har vært pensjonist i tre år. Han mener det er viktig å bruke stemmeretten. Diskusjonen nå er skattelette eller velferd. Jeg kunne vel fått noen flere kroner å rutte med av skattelette. Men jeg har allerede sett hvor stor nytte jeg har hatt av å ha betalt skatt den gangen jeg skadet meg stygt. Vi har et fantastisk helsevesen. Men en ting er viktig, og det er å ha respekt for de som ikke er like raske lenger. For eksempel i forhold til slippen. Jeg klarer fint å finne frem på nettsiden til Nav. Det er det ikke alle som gjør. Og de bør få slippen i postkassen sin, sånn er det bare. Bidragsytere til nyhetsbrevet: Generalsekretær Harald Olimb Norman, områdeleder Eyvind Frilseth, rådgiver Margrethe Gaassand, valgkommentator Svein Tore Martinsen og kommunikasjonssjef Kristin Ruud. 12 PENSJONISTFORBUNDETS NYHETSBREV