STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - blåsere Del 2 av Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk inneholder følgende oversikter: - emneoversikt fordelt på emneområder, blåsere - emnebeskrivelser i kronologisk orden fra 1. - 4. studieår med obligatoriske og valgbare emner, blåsere Det er utformet tilsvarende emneoversikter og -beskrivelser for pianister, strykere og sangere. Emneoversikten utgjør en del 2 av Barratt Due musikkinstitutts Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk og følger studieplanens Del 1 Innledende del, som beskriver studiets generelle og formelle sider, og som gjelder for alle instrumentgrupper og seksjoner.
Emneoversikt 4-årig bachelor i utøvende musikk, blåsere Fordelt på emneområder UTØVENDE EMNER Sum 1. år 2. år 3. år 4. år Hovedinstrument 1, 2, 3, 4 - blåsere 137 35 34 34 34 individuell hovedinstrumentundervisning akkompagnement konsertdeltagelse med solorepertoar symfoniorkester, kammerfilharmoni interpretasjoner og mesterklasser støtteinstrument klaver * obligatoriske kurs Kammermusikk1, 2, 3, 4 20 5 5 5 5 Sum studiepoeng utøvende emner 157 MUSIKKTEORETISKE EMNER Musikkhistorie 1 og 2 8 5 3 Repertoarkunnskap 1 og 2 6 3 3 Gehørtrening 1 og 2 8 5 3 Satslære 1 og 2 11 5 6 Verkanalyse og musikkforståelse 1 og 2 6 3 + 3 Sum studiepoeng musikkteoretiske emner 39 ENTREPRENØRSKAP OG FESTIVALPRODUKSJON Skrivekurs 2 2 Entreprenørskap 4 4 Festivalforberedelse 4 4 Festivalledelse 7 7 Sum studiepoeng Entreprenørskap og festivalproduksjon 17 STØTTEEMNER OG VALGEMNER Grunnleggende musikkledelse 1 3 3 Valgemner 24 2 8 14 Sum studiepoeng støtteemner og valgemner 27 Sum studiepoeng 240 60 60 60 60 2
EMNEBESKRIVELSER 4-årig bachelor i utøvende musikk, blåsere Fordelt på studieår 1-4 1. Studieår blåsere emnebeskrivelser 3
HOVEDINSTRUMENT 1 INSTRUMENTALISTER - BLÅSERE Studiepoeng 35 Utøvende emner Høst, 1. studieår To semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve til studiet Eksamen Læringsmål 1.1. Studenten har en bevissthet om sin faglige profil, basert på nivå og erfaringer, i møte med hovedinstrumentlærer og miljøet ved instituttet. Studenten har opparbeidet gode rutiner på å sette seg kortsiktige og langsiktige mål for sitt arbeid og sin utvikling. 1.2. Studenten har evne til å samarbeide med andre. 1.3. Studenten evner å gi musikken et personlig uttrykk. 1.4. Studenten kan reflektere rundt sammenhenger mellom hovedinstrument og støtteemner. Følgende inngår i hovedinstrumentemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Hovedinstrumentundervisning totalt 37 timer a 60 minutter er fordelt i henhold til følgende oversikt: Hovedinstrument individuell undervisning 60 minutter pr. uke i 33 uker Klassetimer, defineres av den enkelte lærer sammen med studentene Øremerket ressurs som benyttes i seksjonen til hovedinstrumentaktiviteter for den enkelte student, for gruppen og seksjonen Støtteinstrument klaver 30 minutter i 15 uker. Se egen emnebeskrivelse Akkompagnement 60 min. pr. uke i 12 uker Interpretasjon i seksjonen, aktiv og passiv deltagelse. 120 minutter pr. uke i 20 uker Mesterklasser Konsertdeltagelse med solorepertoar Symfoniorkester, kammerfilharmoni og andre utøvende aktiviteter iht. instituttets Årsplan Eventuelle obligatoriske kurs relevante for hovedinstrumentet Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres som individuell undervisning, i grupper og ensembler, seksjonsvis og som prosjekter felles for alle studenter. Se flere detaljer under innhold. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. I tillegg inngår følgende arbeidskrav: - Fremføringer av solorepertoar ved konserter i skolens regi minimum en gang pr. semester - Godkjent deltagelse i instituttets utøvende prosjekter (1.2) - Aktiv deltagelse på minimum 3 interpretasjoner pr. år - Krav til gjennomgått repertoar: fritt - I forbindelse med hovedinstrumenteksamen skal studenten presentere repertoaret som en programnote (ca. en A4-side som presenterer verkene for et publikum) - Eksamensprogram og gjennomgått repertoar (inkludert konsertdeltagelse og utøvende prosjekter), samt selve programnoten for eksamensprogram skal leveres i forkant av eksamen innen en gitt frist (1.4) - Refleksjonsnotat rundt faglig ståsted og utvikling gjennom året (1.1, 1.2, 1.4). Se nærmere definert veiledning for refleksjonsnotatet - Veiledningssamtale vedr. faglig profil og neste års studier (utdanningsplan). Studentens refleksjonsnotat er utgangspunkt for, og gjennomgås i, samtalen. Det gjøres en skriftlig oppsummering av vurderings- og veiledningssamtalen som legges med refleksjonsnotatet (1.1, 1.2, 1.4) 4
Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering, med unntak av vurderings- og veiledningssamtalen som normalt gjennomføres i perioden etter utøvende eksamen. Hovedinstrumentemnet som helhet er ikke godkjent før også vurderings- og veiledningssamtalen er gjennomført. Hovedinstrumenteksamen 20 minutter (1.2 og 1.3). uttrykkes med bestått/ikke bestått. Ny vurdering: Ny eksamen må gjennomføres i løpet av påfølgende semester for at den øvrige undervisningen skal kunne fortsette som normalt. 5
Støtteinstrument klaver for strykere og blåsere Studiepoeng Forkunnskap Emnet utløser ikke egne studiepoeng Utøvende emner Høst eller vår, 1. studieår To semestre Bestått opptaksprøve til studiet Intern prøve Emnet er aktuelt for strykere og pianister. Emnet tilhører Hovedinstrument 1 strykere og Hovedinstrument 1 - blåsere og er en obligatorisk aktivitet for strykere og blåsere 1. studieår. Det gir ikke egne studiepoeng men må være bestått for at hovedinstrumentemnet skal godkjennes. Læringsmål Studenten har kunnskap om grunnleggende elementær klaverteknikk Studenten kan orientere seg på klaveret og spille enkle klaverstykker notert i g- og f-nøkkel Studenten kan spille enkelt akkompagnement på begynnernivå for hovedinstrument Studenten kan bruke klaveret som innstuderingsredskap for eget hovedinstrumentrepertoar Gjennom undervisningen jobbes det med innstudering av enkle klaverstykker og med enkel prima vista, minst to stemmer. Det arbeides videre med studentens hovedinstrumentrepertoar, som grunnlag for innstudering av hovedinstrumentstemme. Redusering av klaverakkompagnement til eget hovedinstrumentrepertoar. Organisering Undervisningen gjennomføres i form av 15 individuelle leksjoner à 30 min. pr. uke. Høst eller vår. Fremlegging av liste over gjennomgått repertoar. Omfang 30 minutter, inneholdende enkle klaverstykker notert i g- og f-nøkkel og enkelt akkompagnement på begynnernivå for hovedinstrument. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Intern prøve på ca. 15 minutters varighet. : - Dur/moll skalaer med treklanger i to oktaver - 2 stykker solorepertoar - 1 prima vista oppgave med to stemmer - 1 stykke enkelt akkompagnement på begynnernivå for hovedinstrument uttrykkes med Bestått/Ikke bestått. Ny vurdering: Ny intern prøve 6
Arbeidsfysiologi Studiepoeng Forkunnskap Emnet utløser ikke studiepoeng Utøvende emner Høst eller vår, 1. studieår Et semester Bestått opptaksprøve til studiet Refleksjonsnotat Emnet er obligatorisk. Det ligger under hovedinstrument og tilhører emneområde Utøvende emner. Emnet skal normalt være gjennomført og bestått i løpet av 1. studieår og må senest være bestått i løpet av 2. studieår. Læringsutbytte Studenten har kunnskap om relevant terminologi om kroppens anatomi og fysiologi med overføringsverdi til utvikling av egen sang- og instrumentalteknikk Studenten kan reflektere over egen kroppsbevissthet i forhold til utøvelsen av instrumentet/sangen Studenten har kunnskap om relevante forhold som gir en sunn spillestil og kunnskap om hva som fører til belastningsskader Øvelser som øker propriosepsjon, koordinasjon, styrking av spilleteknisk muskulatur, avspenning av klangmuskulatur Pustetekniske øvelser for alle instrumenter + anatomisk oversikt over pustefunksjon Relevant anatomi og fysiologi Praktisk bruk av teknikken med og uten instrument Drøfting av hva naturlig teknikk er Sang- og instrumentaltekniske spørsmål i lys av nyere forskning innenfor det kroppsterapeutiske feltet Observasjon og kroppsanalyse av hverandre Organisering og arbeidsformer 10 timer gruppeundervisning Det forventes at det jobbes med emnet og øvelsene utover undervisningen. Ulike oppgaver av skriftlig og praktisk karakter kan bli gitt i løpet av undervisningen. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes individuelt i henhold til læringsutbytte for emnet. Studenten skal levere inn et refleksjonsnotat over egne erfaringer og der studenten noterer minst fire ulike fysiske teknikker/muskler som kan tas i bruk for økt spillkontroll/musikalsk uttrykk/frasering. Notatet skal godkjennes til bestått for at emnet skal bestås. uttrykkes med bestått/ikke bestått. Ny vurdering: Det avgjøres individuelt av faglærer hvordan ny vurdering skal gjennomføres. 7
Øvingsprosessen Studiepoeng Forkunnskap Emnet utløser ikke egne studiepoeng Utøvende emner Høst eller vår Et semester Bestått opptaksprøve til studiet Mappevurdering Emnet er obligatorisk og tilhører emneområde Utøvende emner. Det skal normalt være gjennomført og bestått i løpet av 1. studieår og må senest være bestått i løpet av 2. studieår. Læringsutbytte Studenten har kunnskap om prosesser knyttet til øving og på hva som påvirker ens evne til å øve med tilstrekkelig omfang og kvalitet. Studenten kan analysere, justere og evaluere arbeidet i en øvingsprosess frem mot et definert mål. Sentrale temaer er blant annet; prestasjonsøyeblikket, trening og øving, motivasjon, energibalanse, visualisering, simulering og virkelighetsnær øving. Faget henter sitt teoretiske fundament fra prestasjonspsykologi og treningsmetodikk med referanser til idrett, men bygger også på praktisk og systematisert erfaring fra en rekke prestasjonsarenaer innen kultur, medier og næringsliv, i tillegg til musikk. Organisering og arbeidsformer Undervisningen gjennomføres i klasse og gruppe, 1,5 timer i 5 uker: Klasse: 1,5 timer i 3 uker: klasseundervisningen er en kombinasjon av pensumbasert forelesning og aktiv dialog og der det legges opp til diskusjoner. Gruppe: 1,5 timer i 2 uker: smågruppeundervisning er lagt opp som temabaserte samtalegrupper og krever at den enkelte student deltar aktivt i diskusjonen. Gjennom arbeidet i smågruppene skal studentene dele egne erfaringer med de andre i gruppen og knytte dette til teori og annen relevant erfaring. Læreren deltar i smågruppene som fasilitator men vil også innlede og oppsummere timene med utgangspunkt pensum. Studentene deltar i praktiske øvelser, bl.a. i forbindelse med visualisering og virkelighetsnær øving. Det forventes aktiv innsats fra studenten underveis i emnet og det oppfordres til løpende diskusjoner med medstudenter og andre for å få maksimalt ut av emnet. Det er obligatorisk undervisning i alle deler av emnet. Studenten skal i løpet av emnet levere inn 3-5 korte skriftlige oppgaver, individuelt eller i gruppe, som alle skal vurderes til bestått/ikke bestått. Oppgavetekst formuleres nærmere av lærer. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i henhold til læringsutbyttene. : Studenten skal levere en individuell rapport i forbindelse med en egen konsert/eksamenskonsert knyttet til kurset, der anvendelse av fagets teori og praksis blir vektlagt. uttrykkes med bestått/ikke bestått Ny vurdering Dersom studenten ikke får bestått i emnet må undervisningen følges på nytt; enten hele emnet eller deler av emnet. Dette avgjøres individuelt av faglærer. 8
Pensum Utvalgte kapitler fra boken Sporty business hvordan lykkes på jobb med toppidrettens metoder (Grøterud og Jordet, 2005). Slides som gjennomgås på forelesningene og artikler som deles ut i løpet av semesteret. 9
KAMMERMUSIKK 1 Studiepoeng 5 Utøvende emner Høst, 1. studieår To semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve for studiet Konsertfremføring Emnet gjelder for strykere, blåsere og pianister. Studenten skal gjennom Kammermusikk 1-4 få erfaring med kammermusikalsk samspill, ha kjennskap til kammermusikkrepertoar fra ulike epoker og kjenne til ulike samspillsmessige utfordringer. Samlet skal repertoarlistene for kammermusikk 1-4 inneholde repertoar fra ulike epoker og normalt med ulike besetninger Læringsutbytte Studenten har erfaring med å samarbeide både musikalsk og organisatorisk, herunder planlegge og gjennomføre øvelser, i gruppen og med lærer. Studenten evner å gi musikken et personlig og samlet uttrykk gjennom kammermusikalsk samarbeid. Følgende inngår i kammermusikkemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Undervisning i gruppe, veiledende undervisningsmengde 60 min. pr. uke i 12 uker (dette kan være gjenstand for vurdering av faglig ansvarlig for kammermusikk) Regelmessig individuell forberedelse Regelmessig øving med gruppen uten lærer Fremførelse på konserter Veilednings- og vurderingssamtale midtveis i året Instituttet legger opp til temabaserte semestre, der høstsemesteret vies relevante epoker før ca. 1850 og vårsemesteret tilsvarende etter ca. 1850. Det vil kunne legges opp til fellesforedrag og kurs i henhold til de temabaserte semestrene, og der man også belyser utvalgt repertoar fra periodene. Det anbefales derfor gruppene å velge repertoar i henhold til dette, for best mulig utbytte av instituttets opplegg. Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres i grupper på 2 til 10 studenter. Seksjonsleder for kammermusikk i samarbeid med faglærere og øvrige seksjonsledere setter opp gruppene og foreslår aktuelt repertoar. Repertoaret settes i samarbeid med faglærer og leder for programkomiteen for kammermusikkfestivalen. Det er en ambisjon at gruppene holder sammen hele det påfølgende år men det kan gjøres endringer etter endt høstsemester. Studentene lager ved oppstart av semesteret sammen med læreren en timeplan for et semester av gangen, der øvelser, repertoar og konsert er definert. For kammermusikkfestivalen må gruppene være innstilt på å kunne løses opp eller inkludere andre instrumenter. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. Timeplan: Gruppen og lærer lager ved oppstart av semesteret timeplan for undervisning og øvelser, og avtaler konsert i henhold til instituttets oppsatte datoer for kammermusikk (jf. årsplan). Planlagt konsertdato meldes koordinator for kammermusikk Veiledning og evalueringssamtale: Ved endt høstsemester gjennomfører læreren evaluering i samarbeid med gruppen, og legger plan for videre arbeid og utvikling påfølgende semester. Studenten skal levere to rapportskjemaer som begge skal godkjennes og signeres av faglærer: Skjema 1 innen 15. desember som dokumenterer gjennomført undervisning, repertoar og konsertdeltagelse for høsten. Rapporten skal også inneholde en oppsummering av 10
veiledningssamtalen med lærer. Skjema 2 innen 1. juni som dokumenterer undervisning, repertoar og konsertdeltagelse for våren Konsertkrav: Minimum 1 konsertfremføring (høstsemesteret) Faglærer, eller annen lærer i tilfeller der faglærer ikke kan stille, skal være til stede for godkjennelse av konsertframføringene. Deltagelse på kammermusikkfestivalen kan kreves iht. gjeldende års- og prosjektplan, enten med fast gruppe eller satt sammen for anledningen. Krav til gjennomgått repertoar: minimum 40 minutter hvorav minst 25 fremføres på konserter. Ved spesielt krevende verker kan repertoarmengden justeres. Dette vurderes av kammermusikklærer og seksjonsleder kammermusikk. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. : konsertdeltagelse i vårsemesteret, på instituttets festival, alternativt på annen offentlig konsert på instituttet. Faglærer skal være tilstede ved konserten, eller det skaffes vikar/organiseres generalprøve. Konserten legger grunnlag for den kunstneriske vurderingen av studenten. Studenten vurderes individuelt i henhold til læringsmålene for emnet. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått. Ny vurdering: Det avgjøres individuelt av faglærer og kammermusikkansvarlig hvordan ny vurdering skal gjennomføres 11
MUSIKKHISTORIE 1 Studiepoeng 5 Musikkteoretiske emner Høst, 1. studieår 2 semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve til studiet Eksamen Emnet konsentrerer seg om den vestlige kunstmusikktradisjon. Undervisningen går parallelt med Repertoarkunnskap 1 og de to emnene må ses i sammenheng med hverandre. Læringsutbytte Studenten kan uttrykke seg skriftlig og muntlig om musikk og musikalske problemstillinger. Studenten kan relatere komponisters produksjon og idealer til fremherskende stilstrømninger i samtiden. Studenten kan definere de ulike epokers musikalske særtrekk og kan påpeke spesifikke stiltrekk i en komposisjon. Studenten kan trenge inn i kompositoriske problemstillinger via et gitt verkpensum. Studenten kan anvende fagets terminologi. Studenten kan reflektere over musikkhistorie i forhold til hovedinstrumentrepertoaret som innstuderes. Studenten kjenner til hovedtrekkene i instrumenthistorien, spesielt for eget hovedinstrument. Undervisningen omfatter en presentasjon av hovedlinjene innen vestlig kunstmusikk fra antikken og frem til vår tid. Sentrale epoker, komponister og verkformer blir diskutert ut fra historiske fremstillinger og verkteknisk nærstudium. Overordnede estetiske og kunstfilosofiske aspekter blir berørt som en utdypende faktor. Det legges vekt på å knytte gjennomgangen av musikkhistorien og musikkeksempler opp mot studentenes hovedinstrumentrepertoar. Organisering og arbeidsformer Det undervises 90 min. pr. uke i 28 uker. Det skal leveres 2-4 skriftlige oppgaver i løpet av året som alle må våre godkjent før studenten kan gå opp til muntlig eksamen. Oppgavene defineres nærmere av faglærer. 30 minutter muntlig eksamen. uttrykkes med graderte karakterer A-F. Ny vurdering: Ny muntlig eksamen. Pensum Erlend Hovland (red.): Vestens musikkhistorie (Cappelen Damm, 2012), kap. 1-8 Elef Nesheim: Musikkhistorie, revidert utgave 2004, Norsk Musikforlag A/S 12
REPERTOARKUNNSKAP 1 Studiepoeng 3 Musikkteoretiske emner Høst, 1. studieår To semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve til studiet Eksamen Emnet skal gi en oversikt over standardrepertoar fra renessanse til og med det 20. århundre. Det legges vekt på lytting og utvikling av et bevisst og aktivt gehør og emnet må ses i sammenheng med både Musikkhistorie 1 og Gehørtrening 1. Læringsutbytte Studenten har gjennom aktiv lytting tilegnet seg en grunnleggende oversikt over standardrepertoarets omfang og mangfold. Studenten kan gjennom argumentasjon plassere pensumverker fra standardrepertoaret i en musikkhistorisk sammenheng, og begrunne plasseringen. Studenten har utviklet en bevissthet om stiltrekk som er karakteristiske for et utvalg komponister og tiden og miljøet disse representerer. Der musikkhistorie 1 går i dybden på noen få eksempelverker som analyseres og settes inn i en musikkhistorisk kontekst, skal Repertoarstudier 1 presentere en oversikt over standardverker innenfor sentrale musikkhistoriske epoker og de sentrale formtypene, og således utvide studentens repertoarkunnskap og musikkhistoriske forståelse. Emnet består i lytting til sentrale verker innenfor form-/sjangertypene: a) Orkester b) Kammermusikk c) Klaver solo d) Instrumentale solokonserter (-stykker) med orkester e) De mest sentrale operaer f) Kirkemusikk g) Lied Organisering og arbeidsformer Det undervises 90 min pr. uke i 10 uker, spredt jevnt ut over hele undervisningsåret. Faget består primært av lytting til musikk fra pensumrepertoaret. Det organiseres lytteprøver og diskusjoner i klassen og det forventes aktiv deltagelse av den enkelte student. Det er obligatorisk frammøte i emnet. Innlevering av oppgave(r) som defineres nærmere av faglærer. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten blir gjennom en to timers lytteprøve presentert for verk fra lyttepensumet, som skal kommenteres og plasseres tidsmessig. Studenten skal slik dokumentere grunnleggende kjennskap til repertoaret fra pensumlisten. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått. Ny vurdering: Ny lytteprøve. 13
Pensum Pensumliste med ca. 60 timers musikk (standardrepertoar) 14
GEHØRTRENING 1 Studiepoeng 5 Musikkteoretiske emner Høst, 1. studieår To semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve Eksamen Emnet omfatter arbeid med melodi, harmoni og rytmikk og skal utvikle studentens auditive forestillingsevne. Videre skal emnet bevisstgjøre studenten på sentrale byggesteiner i tonal musikk. Læringsutbytte Studenten har utviklet sin musikalske forestillingsevne, og er i stand til å - gjenkjenne grunnleggende byggesteiner i tonal musikk - oppfatte og notere melodiske, rytmiske og harmoniske forløp - notere forespilt sats, inntil 4 stemmer Studenten har grunnleggende oversikt over funksjonsharmonikk. Gjennom undervisningen arbeides det med å utvikle studentens noteferdighet og begrepsforståelse i relasjon til rytmiske, melodiske og akkordiske kontekster. Historiske referanser primært inntil 1700-tallsmusikk. I undervisningen jobbes det eksempelvis med rytmeoppgaver, melodidiktat, prima vista, akkordlytting, kombinasjonsoppgaver, auditiv analyse, korreksjonsoppgaver, satsbilder med 1-4 stemmer. Organisering og arbeidsformer Undervisning i gruppe, med en maksimumsstørrelse på ti studenter pr. gruppe. Undervisningen gis som to enkelttimer à 45 min. pr. uke i 28 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet. Innlevering av diktater i et nærmere definert omfang. De innleverte oppgavene må være godkjent før man kan få avsluttende vurdering i emnet. Muntlig eksamen, 25 minutter uttrykkes med graderte karakterer A-F Ny vurdering: Ny muntlig eksamen. Pensum Jørgen Jersild: Lærebog i rytmelæsning. Rev.utg. 1961, Wilhelm Hansen Øvingssamling 1 Seija-Sisko Raitio: Lectio Sonorum (bd I). Fazer, 2002, Kapittel 1-15 Kompendium i Hørelære: MUSIKK MUS1220/MUS1230 (UiO, Det humanistiske fakultet, IMV, 2007) 15
SATSLÆRE 1 Studiepoeng 5 Musikkteoretiske emner Høst, 1. studieår 2 semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve Eksamen Emnet omfatter 4-stemmig vokalsats med basis i funksjonsharmonikk. Emnet danner grunnlag for Satslære 2. Læringsutbytte Studenten har en satsteknisk beherskelse av: - firklangsharmonikk - lineær stemmeføring - dissonansbehandling - forholdningsakkorder - kurvatur/frasestruktur - modulatoriske prosesser - funksjonsharmonisk analyseteknikk Undervisningen gir en presentasjon av koraltradisjonen på 1700-og 1800-tallet. Det arbeides med harmonisering av firstemmig, modulerende vokalsats samt med analytisk stilstudium av funksjonsharmonikk. Undervisning og eksamen baseres på identiske arbeidsformer. Organisering og arbeidsformer Gruppeundervisning med en maksimumsstørrelse på ti studenter pr. gruppe. Undervisningen gis som 90 min. pr. uke i 28 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet. Innlevering av arbeidsoppgaver i et nærmere definert omfang. De innleverte oppgavene skal være godkjent for å få avsluttende vurdering i emnet. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. 8,5 timer skriftlig eksamen. uttrykkes med graderte karakterer A-F. Ny vurdering: Ny skriftlig eksamen. Pensum Sigvald Tveit: Harmonilære fra en ny innfallsvinkel Tano 2003 Internt kompendium med faglærers materiale. 16
SKRIVEKURS Studiepoeng 2 Entreprenørskap og festivalproduksjon Høst, 1. studieår Ett semester Forkunnskap Bestått opptaksprøve til studiet Mappevurdering Emnet tilhører emneområdet Entreprenørskap og festivalproduksjon som strekker seg gjennom hele studiet. Gjennom emnene får studentene undervisning i, og dokumentert erfaring med, utvikling av egne kunstneriske prosjekter gjennom ideutvikling og organisering av egen festival på instituttet. Undervisningen involverer blant annet eksterne lærere og foredragsholdere med lang erfaring fra feltet og tilhørende fagområder, og gir studentene et grunnlag for å kunne skape egne prosjekter med originale profiler og vinklinger. Skrivekurs utgjør første emne i emneområdet og skal gi studenten kunnskap om og ferdigheter i utvikling av ulike skriftlige presentasjoner av seg selv som musiker. Læringsutbytte Studenten kan skrive en profesjonell CV, biografi og resymé Studenten kan skriftlig presentere program og repertoar i en oversiktlig og formidlende form Studenten skal tilegne seg grunnleggende redskaper for å kunne skrive profesjonell CV, biografi, resymé og konsertprogram, samt reflektere over hensikten med en biografi. Elementær akademisk oppgaveskriving, herunder kunnskap om etisk bruk av litteratur, internett og andre kilder, gjennomgås som en del av innholdet. Denne kunnskapen forventes det at studenten anvender i oppgaveskriving i musikkteoretiske emner og vil ligge til grunn for evalueringen av ulike innleveringsoppgaver i de respektive emnene. Organisering og arbeidsformer Emnet undervises normalt 90 min. pr. uke i 5 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet. Det skal leveres inn ulike skriftlige arbeider, eksempelvis profesjonell CV, biografi, resymé og konsertprogram. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Mappevurdering: De skriftlige arbeidene skal vurderes i henhold til læringsmålene for emnet. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått Ny vurdering: Hele eller deler av mappen må leveres på nytt. Dette avgjøres individuelt av faglærer. Pensum Utdrag fra: James R. Cowdery (ed.): How to Write About Music (RILM, 2006) Richard A. Lanham: Revising Prose (5 th Edition) 17
2. Studieår blåsere emnebeskrivelser 18
HOVEDINSTRUMENT 2 INSTRUMENTALISTER - BLÅSERE Studiepoeng 34 Utøvende emner Høst, 2. studieår To semestre Forkunnskap Bestått Hovedinstrument 1 - blåsere Eksamen Læringsmål 2.1. Studenten evner å strukturere sitt daglige arbeid og utarbeider en plan for sitt mål med studiet. 2.2. Studenten har videreutviklet sine evner til å samarbeide med andre. 2.3. Studenten evner å formidle kunstneriske intensjoner i musikken. 2.4. Studenten kan anvende kunnskap fra støtteemner, og kan reflektere rundt støtteemners betydning, i sitt arbeid med hovedinstrument. Følgende inngår i hovedinstrumentemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Hovedinstrumentundervisning totalt 37 timer a 60 minutter er fordelt i henhold til følgende oversikt: Hovedinstrument individuell undervisning 60 minutter pr. uke i 33 uker. Klassetimer, defineres av den enkelte lærer sammen med studentene. Øremerket ressurs som benyttes i seksjonen til hovedinstrumentaktiviteter for den enkelte student, for gruppen og seksjonen. Akkompagnement 60 min. pr. uke i 12 uker Interpretasjon i seksjonen, aktiv og passiv deltagelse. 120 minutter pr. uke i 20 uker Mesterklasser Konsertdeltagelse med solorepertoar Symfoniorkester, kammerfilharmoni og andre utøvende aktiviteter iht. instituttets Årsplan. Eventuelle obligatoriske kurs relevante for hovedinstrumentet. Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres som individuell undervisning, i grupper og ensembler, seksjonsvis og som prosjekter felles for alle studenter. Se flere detaljer under innhold. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. I tillegg inngår følgende arbeidskrav: Fremføringer av solorepertoar ved konserter i skolens regi minimum en gang pr. semester. Godkjent deltagelse i instituttets utøvende prosjekter (2.2). Aktiv deltagelse på minimum 3 interpretasjoner pr. år. Krav til gjennomgått repertoar (samlet for 1. og 2. studieår): minimum 180 minutter. I forbindelse med hovedinstrumenteksamen skal studenten presentere repertoaret som en muntlig presentasjon Eksamensprogram og gjennomgått repertoar (inkludert konsertdeltagelse og utøvende prosjekter), samt plan for innhold til muntlig presentasjon på eksamen skal leveres i forkant av eksamen innen en gitt frist (2.4) Refleksjonsnotat rundt faglig ståsted og utvikling gjennom året (2.1, 2.4). Se nærmere definert veiledning for refleksjonsnotat Utvidet veiledningssamtale (2.1 og 2.4) vedrørende neste års studier (utdanningsplan), og statusoppdatering vedr. studentens ståsted i forhold til det profesjonelle liv/videre studier. Studentens refleksjonsnotat er utgangspunkt for, og gjennomgås i, samtalen. Studenten lager på bakgrunn av refleksjonsnotatet og samtalen en skriftlig plan for sitt mål med resten av studiet. Det gjøres en skriftlig oppsummering av vurderings- og veiledningssamtalen som legges med refleksjonsnotatet (1.1, 1.2, 1.4) 19
Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering, med unntak av vurderings- og veiledningssamtalen som normalt gjennomføres i perioden etter utøvende eksamen. Hovedinstrumentemnet som helhet er ikke godkjent før også vurderings- og veiledningssamtalen er gjennomført. Hovedinstrumenteksamen 30 minutter (1.2 og 1.3). Repertoar fra minimum to kontrasterende musikkhistoriske epoker. uttrykkes med graderte karakterer A-F. Ny vurdering: Ny eksamen. Studenten må ha gjennomført alle arbeidskrav og eksamen og fått godkjent sitt hovedinstrumentemne som helhet før 3. studieår kan påbegynnes 20
KAMMERMUSIKK 2 Studiepoeng 5 Utøvende emner Høst, 2. studieår To semestre Forkunnskap Bestått Kammermusikk 1 Konsertfremføring Emnet gjelder for strykere, blåsere og pianister Studenten skal gjennom Kammermusikk 1-4 få erfaring med kammermusikalsk samspill, ha kjennskap til kammermusikkrepertoar fra ulike epoker og kjenne til ulike samspillsmessige utfordringer. Samlet skal repertoarlistene for kammermusikk 1-4 inneholde repertoar fra ulike epoker og normalt med ulike besetninger Læringsutbytte Studenten har videreutviklet sine ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse i henhold til følgende læringsmål: Studenten har erfaring med å samarbeide, både musikalsk og organisatorisk, herunder planlegge og gjennomføre øvelser, i gruppen og med lærer. Studenten evner å gi musikken et personlig og samlet uttrykk gjennom kammermusikalsk samarbeid. Studenten har kjennskap til og samspillserfaring med relevant kammermusikkrepertoar Følgende inngår i kammermusikkemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Undervisning i gruppe, veiledende undervisningsmengde 60 min. pr. uke i 12 uker (dette kan være gjenstand for vurdering av faglig ansvarlig for kammermusikk) Regelmessig individuell forberedelse Regelmessig øving med gruppen uten lærer Fremførelse på konserter Veilednings- og vurderingssamtale midtveis i året Instituttet legger opp til temabaserte semestre, der høstsemesteret vies relevante epoker før ca. 1850 og vårsemesteret tilsvarende etter ca. 1850. Det vil kunne legges opp til fellesforedrag og kurs i henhold til de temabaserte semestrene, og der man også belyser utvalgt repertoar fra periodene. Det anbefales derfor gruppene å velge repertoar i henhold til dette, for best mulig utbytte av instituttets opplegg. Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres i grupper på 2 til 10 studenter. Seksjonsleder for kammermusikk i samarbeid med faglærere og øvrige seksjonsledere setter opp gruppene og foreslår aktuelt repertoar. Repertoaret settes i samarbeid med faglærer og leder for programkomiteen for kammermusikkfestivalen. Det er en ambisjon at gruppene holder sammen hele det påfølgende år men det kan gjøres endringer etter endt høstsemester. Studentene lager ved oppstart av semesteret sammen med læreren en timeplan for et semester av gangen, der øvelser, repertoar og konsert er definert. For kammermusikkfestivalen må gruppene være innstilt på å kunne løses opp eller inkludere andre instrumenter. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. Timeplan: Gruppen og lærer lager ved oppstart av semesteret timeplan for undervisning og øvelser, og avtaler konsert i henhold til instituttets oppsatte datoer for kammermusikk (jf. årsplan). Planlagt konsertdato meldes koordinator for kammermusikk Veiledning og evalueringssamtale: Ved endt høstsemester gjennomfører læreren evaluering i 21
samarbeid med gruppen, og legger plan for videre arbeid og utvikling påfølgende semester. Studenten skal levere to rapportskjemaer som begge skal godkjennes og signeres av faglærer: Skjema 1 innen 15. desember som dokumenterer gjennomført undervisning, repertoar og konsertdeltagelse for høsten. Rapporten skal også inneholde en oppsummering av veiledningssamtalen med lærer. Skjema 2 innen 1. juni som dokumenterer undervisning, repertoar og konsertdeltagelse for våren Konsertkrav: Minimum 1 konsertfremføring (høstsemesteret) Faglærer, eller annen lærer i tilfeller der faglærer ikke kan stille, skal være til stede for godkjennelse av konsertframføringene. Deltagelse på kammermusikkfestivalen kan kreves iht. gjeldende års- og prosjektplan, enten med fast gruppe eller satt sammen for anledningen. Krav til gjennomgått repertoar: minimum 40 minutter hvorav minst 25 fremføres på konserter. Ved spesielt krevende verker kan repertoarmengden justeres. Dette vurderes av kammermusikklærer og seksjonsleder kammermusikk. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. : konsertdeltagelse i vårsemesteret, på instituttets festival, alternativt på annen offentlig konsert på instituttet. Faglærer skal være tilstede ved konserten, eller det skaffes vikar/organiseres generalprøve. Konserten legger grunnlag for den kunstneriske vurderingen av studenten. Studenten vurderes individuelt i henhold til læringsmålene for emnet. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått. Ny vurdering: Det avgjøres individuelt av faglærer og kammermusikkansvarlig hvordan ny vurdering skal gjennomføres 22
MUSIKKHISTORIE 2 Studiepoeng 3 Musikkteoretiske emner Høst, 2. studieår 1 semester Forkunnskap Musikkhistorie 1 og Repertoarkunnskap 1 Eksamen Emnet omfatter en fordypning i vår egen norske musikkhistorie med hovedvekt på tiden 1800-2000. Læringsmål Studenten har grunnleggende kunnskap om sentralt repertoar og historie innen norsk kunstmusikk, folkemusikk og etnisk musikk. Studenten kan reflektere over og plassere norsk musikkhistorie inn i en europeisk kontekst. Studenten kan reflektere over emnets relevans i forhold til eget hovedinstrument. Studenten kan reflektere over den aktuelle musikkens plass og funksjon sett i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv i Norge. Emnet gir innføring i norsk kunstmusikk, folkemusikk og etnisk musikk. Det undervises i aktuelle og sentrale retninger, komponister, kulturpersonligheter og musikere, samt musikkens rolle i et samfunnsperspektiv. Norsk vokal og instrumental folkemusikk utgjør en stor del av emnet. Studentene får erfaring med elementer fra dans-, vokal- og instrumentaltradisjoner. Organisering Undervisningen gjennomføres som åpne forelesninger i klassen. 90 min pr. uke i 12 uker. Innlevering av skriftlig oppgave som skal være godkjent. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. 30 minutters muntlig eksamen. uttrykkes med gradert karakter A-F. Ny vurdering: Ny eksamen. Pensum Grinde, Nils (2007, 4.utgave): Norsk musikkhistorie. Oslo: Musikk-Huset forlag. 312s Kompendium med utvalgte artikler: ca 30 sider 23
REPERTOARKUNNSKAP 2 Studiepoeng 3 Musikkteoretiske emner Høst eller vår, 2. studieår Ett semester Forkunnskap Bestått Musikkhistorie 1 og Repertoarkunnskap 1 Eksamen Med utgangspunkt i musikken i det 20. århundre trekkes linjer tilbake til utvalgte verker fra standardrepertoaret. Slik belyses musikalsk form og musikkhistoriske hovedtrekk med henblikk på influenshistorie og fortolkningshistorie. Læringsutbytte Studenten har evne til å uttrykke seg om musikk og interpretasjon. Studenten har evne til å reflektere og argumentere rundt kunstmusikkens aktualitet og verdi i vår samtid. Studenten er i stand til å sammenligne ulike innspillinger av samme repertoar, og beskrive forskjellene i fortolkning. Studenten er i stand til å reflektere over et verks fortolkningshistorie, samt hovedtrekk i musikalsk fortolkning i fonogrammets tidsalder. I tillegg til aktiv lytting legger undervisningen opp til refleksjon, diskusjon og argumentasjon i klassen rundt verkene, epokene og musikkens forhold til vår samtid. Et sentralt verk fra et av instituttets utøvende prosjekter det aktuelle år vil kunne bli prioritert som pensumverk for undervisningen. Organisering og arbeidsformer Det undervises 90 min. pr. uke i 10 uker, fordelt utover semesteret. Det forventes aktiv deltagelse av den enkelte student gjennom diskusjoner og medvirkning i klassen. Det er obligatorisk undervisning i emnet Innlevering av oppgave(r) som defineres nærmere av faglærer Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. 4 timer skriftlig eksamen. Studenten skal dokumentere kjennskap til lytterepertoar og evne til å plassere musikken i en kontekst. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått. Ny vurdering: Ny prøve. Pensum Repertoarliste med pensumverk. Richard Taruskin: Text & Act: Essays on Music and Performance. Oxford University Press, 1995 (Utdrag). 24
GEHØRTRENING 2 Studiepoeng 3 Musikkteoretiske emner Høst, 2. studieår Ett semester Forkunnskap Bestått Gehørtrening 1 Eksamen Emnet skal utvikle studentens evne til hurtig å forestille seg/gjenkjenne komplekse melodiske, harmoniske og rytmiske forløp, samt å kunne nedtegne disse. Emnet må sees i sammenheng med Satslære 2. Læringsutbytte Studenten kan gjenkjenne og notere komplekse melodiske, harmoniske og rytmiske forløp (inkludert kirketonale melodier, polyrytmikk, 5- og 7-takt, vekslende taktarter, alterasjonsakkorder, modulasjoner) Studenten kan notere en sats med inntil 4 stemmer Gjennom undervisningen arbeides det med å videreutvikle studentens noteferdighet og begrepsforståelse i relasjon til rytmiske, melodiske og akkordiske kontekster. Historiske referanser: musikkeksempler f.o.m. renessanse t.o.m. det 20. århundre, inkludert folkemusikk. I undervisningen arbeides eksempelvis med rytmeoppgaver, melodidiktat i ulike nøkler, prima vista, akkordlytting, kombinasjonsoppgaver, auditiv analyse, korreksjonsoppgaver, satsbilder med 1-4 stemmer. Organisering og arbeidsformer Undervisning i gruppe, med en maksimumsstørrelse på ti studenter pr. gruppe. Undervisningen gis som to enkelttimer à 45 min. pr. uke i 14 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet Innlevering av diktater i et nærmere definert omfang. De innleverte oppgavene må være godkjent før studenten kan få avsluttende vurdering i emnet. 2,5 timer skriftlig eksamen og 20 minutter muntlig eksamen. Graderte karakterer A-F. Ny vurdering: Ny skriftlig og muntlig eksamen. Pensum Jørgen Jersild: Lærebog i rytmelæsning. Rev.utg. 1961, Wilhelm Hansen Seija-Sisko Raitio: Lectio Sonorum (bd I). Fazer, 2002, Kapittel 16-22 Internt materiale. Kompendium i Hørelære: MUSIKK MUS1220/MUS1230 (UiO, Det humanistiske fakultet, IMV, 2007) 25
SATSLÆRE 2 Studiepoeng 6 Musikkteoretiske emner Høst, 2. studieår To semestre Forkunnskap Bestått Satslære 1 Mappevurdering Undervisningen tar sikte på å oppøve studentenes kreativitet og musikalske forestilling- og forståelsesevne, samt stimulere til realisering av egne musikalske ideer. Læringsutbytte Studenten kan lese, analysere og skrive en fungerende 2/3-stemmig kontrapunktisk sats og kan bruke denne forståelsen i utformingen av homofon sats, forhold ytterstemmer og obligatstemmer. Studenten kan skrive og lese transponerte stemmer og partiturer og nødvendige nøkler. Studenten kan arrangere og instrumentere kortere arrangementer med bruk av forskjellige teknikker. Studenten kan realisere egne kunstneriske og kreative idéer gjennom arrangering for ulike mindre ensembler. Studenten kan bruke et notasjonsprogram til å skrive musikk. Emnet er todelt. Del 1 (normalt høstsemesteret), Kontrapunkt, omfatter innføring i kontrapunkt (2/3-stemmig sats). Del 2 (normalt vårsemesteret), Arrangering og instrumentasjon, omfatter arbeid med forskjellige arrangeringsteknikker og grunnleggende innføring i instrumentasjon og transponering, samt innføring i noteskrivingsprogram (f.eks. Sibelius). Organisering Klasseundervisning 90 min pr. uke i 28 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet. Obligatorisk ukentlig innlevering av arbeidsoppgaver, med gjennomspilling i timen. Gjennomført obligatorisk kurs i notasjonsprogram. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Begge delemnene må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Mappevurdering med hjemmeoppgaver. Del 1: Mappeinnlevering i kontrapunkt ved avslutningen av denne delen av emnet. Del 2: Mappeinnlevering i arrangering ved avslutningen av denne delen av emnet. Mappene vurderes under ett og det gis en samlet vurdering. uttrykkes med graderte karakterer A-F Ny vurdering: Deler av eller hele eksamensmappen må leveres på nytt. Dette avgjøres eksamenskommisjonen Pensum Grinde, Nils: Klassisk kontrapunkt (Musikk-Huset Forlag) Lærebok i kontrapunkt etter Bachstilen - tostemmig invensjon. 26
Samuel Adler: The Study of Orchestration (Norton) 27
ENTREPRENØRSKAP Studiepoeng 4 Entreprenørskap og festivalproduksjon Høst eller vår, 2. studieår Normalt ett semester Forkunnskap Bestått skrivekurs Mappevurdering Emnet tilhører emneområdet Entreprenørskap og festivalproduksjon som strekker seg gjennom hele studiet. Gjennom emnene får studentene undervisning i, og dokumentert erfaring med, utvikling av egne kunstneriske prosjekter gjennom ideutvikling og organisering av egen festival på instituttet. Undervisningen involverer blant annet eksterne lærere og foredragsholdere med lang erfaring fra feltet og tilhørende fagområder, og gir studentene et grunnlag for å kunne skape egne prosjekter med originale profiler og vinklinger. I emnet Entreprenørskap skal studenten få innsikt i de praktiske sidene ved det å være selvstendig næringsdrivende Læringsutbytte Studenten kan registrere seg som selvstendig næringsdrivende Studenten kan lage en forretningsplan/karriereplan Studenten kan etablere hensiktsmessige rutiner for økonomioppfølging Studenten kan profilere egen bedrift mot ulike markedssegmenter Studenten kan utvikle og profilere egne produkter Bransjekunnskap innen nasjonalt og internasjonalt musikkliv Selskapsformer og registrering av nye virksomheter Verktøy for selvstendig næringsdrivende, for eksempel skatt og likning Markedsføring og profilering av egen virksomhet Støtteordninger hvordan søke opp og orientere seg i dette landskapet Samarbeidsmuligheter mot offentlig og privat sektor Undervisningen legges opp til å være så praktisk som mulig ved at deler av den involverer forskjellige aktører fra kulturlivet. I enkelte tilfeller legges undervisningen til eksterne bedrifter og institusjoner der studentene følger ulike kurs. Organisering og arbeidsformer Undervisningen gjennomføres som forelesninger i klassen og eventuelt som eksterne kurs, normalt 120 min. pr. uke i 10 uker, men organiseringen kan avhenge av tema og opplegg for timen. Undervisningsplan utarbeides. Undervisningstidspunkt og lengde vil variere avhengig av om undervisningen foregår på instituttet eller eksternt. Det er obligatorisk undervisning i emnet Det skal innleveres ulike skriftlige arbeider: forretningsplan, selvangivelse, budsjett og finansieringsplan Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. 28
Mappevurdering: De skriftlige arbeidene skal vurderes. Den enkelte student vurderes i henhold til læringsmålene for emnet. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått Ny vurdering: Hele eller deler av mappen må leveres på nytt. Dette avgjøres individuelt av faglærer. 29
VALGEMNER 2 studiepoeng Egen oversikt 3. Studieår blåsere emnebeskrivelser 30
HOVEDINSTRUMENT 3 INSTRUMENTALISTER - BLÅSERE Studiepoeng 34 Utøvende emner Høst, 3. studieår To semestre Forkunnskap Bestått 2. studieår Eksamen Læringsmål 3.1. Studenten arbeider selvstendig og har en klar målsetting for studiet 3.2. Studenten har et bevisst forhold til egen kommunikasjon med publikum og i samarbeid med andre 3.3. Studenten viser integritet i sitt musikalske uttrykk 3.4. Studenten kan benytte sin faglige kompetanse fra støtteemner i sitt arbeid med hovedinstrument Følgende inngår i hovedinstrumentemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Hovedinstrumentundervisning totalt 37 timer a 60 minutter er fordelt i henhold til følgende oversikt: Hovedinstrument individuell undervisning 60 minutter pr. uke i 33 uke Klassetimer, defineres av den enkelte lærer sammen med studentene Øremerket ressurs som benyttes i seksjonen til hovedinstrumentaktiviteter for den enkelte student, for gruppen og seksjonen Akkompagnement 60 min. pr. uke i 12 uker Interpretasjon i seksjonen, aktiv og passiv deltagelse. 120 minutter pr. uke i 20 uker Mesterklasser Konsertdeltagelse med solorepertoar Symfoniorkester, kammerfilharmoni og andre utøvende aktiviteter iht. instituttets Årsplan Eventuelle obligatoriske kurs relevante for hovedinstrumentet Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres som individuell undervisning, i grupper og ensembler, seksjonsvis og som prosjekter felles for alle studenter. Se flere detaljer under innhold. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. I tillegg inngår følgende arbeidskrav: Delt eller egen recital Godkjent deltagelse i instituttets utøvende prosjekter (3.2) Aktiv deltagelse på minimum 3 interpretasjoner pr. år Krav til gjennomgått repertoar: fritt Eksamensprogram og gjennomgått repertoar (inkludert konsertdeltagelse og utøvende prosjekter), samt programnote og plan for innhold til muntlig presentasjon på eksamen skal leveres i forkant av eksamen innen en gitt frist (3.4) I forbindelse med hovedinstrumenteksamen skal studenten presentere repertoaret; både som programnote (ca. en A4-side som presenterer verkene for et publikum) og komplementerende muntlig presentasjon. Refleksjonsnotat rundt faglig ståsted og utvikling gjennom året (3.1, 3.4) Se nærmere definert veiledning for refleksjonsnotat Veiledningssamtale (3.1. og 3.4.) vedr studentens faglige ståsted og siste års studier (utdanningsplan) Studentens refleksjonsnotat samt den skriftlige planen for mål med studiet som ble skrevet i 2. studieår er utgangspunkt for, og gjennomgås i, samtalen. Det gjøres en skriftlig oppsummering av vurderings- og veiledningssamtalen som legges med refleksjonsnotatet (3.1, 3.2, 3.4) Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering, med unntak av vurderings- og veiledningssamtalen som normalt gjennomføres i perioden etter utøvende eksamen. 31
Hovedinstrumentemnet som helhet er ikke godkjent før også vurderings- og veiledningssamtalen er gjennomført. Hovedinstrumenteksamen 45 minutter (3.2 og 3.3) Repertoar fra minimum tre kontrasterende musikkhistoriske epoker uttrykkes med graderte karakterer A-F Ny vurdering: Ny eksamen. Studenten må ha gjennomført alle arbeidskrav og eksamen og fått godkjent sitt hovedinstrumentemne som helhet i løpet av påfølgende semester for at den øvrige undervisningen skal kunne fortsette som normalt 32
KAMMERMUSIKK 3 Studiepoeng 5 Utøvende emner Høst, 3. studieår To semestre Forkunnskap Bestått Kammermusikk 2 Konsertfremføring Emnet gjelder for strykere, blåsere og pianister. Studenten skal gjennom Kammermusikk 1-4 få erfaring med kammermusikalsk samspill, ha kjennskap til kammermusikkrepertoar fra ulike epoker og kjenne til ulike samspillsmessige utfordringer. Samlet skal repertoarlistene for kammermusikk 1-4 inneholde repertoar fra ulike epoker og normalt med ulike besetninger. Læringsutbytte Studenten har videreutviklet sine ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse i henhold til følgende læringsmål: Studenten har erfaring med å samarbeide, herunder planlegge og gjennomføre øvelser, i gruppen og med lærer. Studenten evner å gi musikken et personlig og samlet uttrykk gjennom kammermusikalsk samarbeid. Studenten har utvidet kjennskap til og samspillserfaring med relevant kammermusikkrepertoar Følgende inngår i kammermusikkemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Undervisning i gruppe, veiledende undervisningsmengde 60 min. pr. uke i 12 uker (dette kan være gjenstand for vurdering av faglig ansvarlig for kammermusikk) Regelmessig individuell forberedelse Regelmessig øving med gruppen uten lærer Fremførelse på konserter Veilednings- og vurderingssamtale midtveis i året Instituttet legger opp til temabaserte semestre, der høstsemesteret vies relevante epoker før ca. 1850 og vårsemesteret tilsvarende etter ca. 1850. Det vil kunne legges opp til fellesforedrag og kurs i henhold til de temabaserte semestrene, og der man også belyser utvalgt repertoar fra periodene. Det anbefales derfor gruppene å velge repertoar i henhold til dette, for best mulig utbytte av instituttets opplegg. Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres i grupper på 2 til 10 studenter. Seksjonsleder for kammermusikk i samarbeid med faglærere og øvrige seksjonsledere setter opp gruppene og foreslår aktuelt repertoar. Repertoaret settes i samarbeid med faglærer og leder for programkomiteen for kammermusikkfestivalen. Det er en ambisjon at gruppene holder sammen hele det påfølgende år men det kan gjøres endringer etter endt høstsemester. Studentene lager ved oppstart av semesteret sammen med læreren en timeplan for et semester av gangen, der øvelser, repertoar og konsert er definert. For kammermusikkfestivalen må gruppene være innstilt på å kunne løses opp eller inkludere andre instrumenter. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. Timeplan: Gruppen og lærer lager ved oppstart av semesteret timeplan for undervisning og øvelser, og avtaler konsert i henhold til instituttets oppsatte datoer for kammermusikk (jf. årsplan). Planlagt konsertdato meldes koordinator for kammermusikk Veiledning og evalueringssamtale: Ved endt høstsemester gjennomfører læreren evaluering i 33