Risikovurdering for en frisørsalong

Risikovurdering for en frisørsalong

Risikovurdering for en frisørsalong En leder i en frisørsalong skal kartlegge og risikovurdere arbeidsmiljøet. Salongen har åtte som jobber både heltid og deltid. Salongen er åpen fra kl. 10-18, seks dager i uka. Lokalene består av salongen, lagerrom med vaskemaskin og pauserom. Husk! Dette eksempelet skal vise hvordan små bedrifter kan gjennomføre risikovurderingen. Bruk den som en veiledning for å tenke gjennom risikoforhold i din salong og hvilke steg du trenger ta for å ta kontroll over risikofaktorene. Dette er ikke en type risikovurdering der du bare kan sette inn bedriftens navn og bruke hele dokumentet uten å ha gjennomført egne vurderinger. Det tilfredsstiller ikke lovens krav og ikke minst, det er lite effektivt for å beskytte folk fra risiko på arbeidsplassen. Alle bedrifter er ulike du trenger å tenke gjennom risikoforhold på din arbeidsplass og hva som skal til for å unngå dem. Alle frisørsalonger skal være tilknyttet egen bedriftshelsetjeneste, og bedriftshelsetjenesten bør også bidra i kartleggingen. Hva gjorde salongeieren? Lederen fulgte veiledningen en enkel modell for risikovurdering www.arbeidstilsynet.no/risikovurdering 1. Følgende ble gjort for å kartlegge risikoforholdene i virksomheten: Leder gikk gjennom lokalene og noterte ned alt som potensielt kan utgjøre en risiko for de. De ble tatt med på råd for å få fram relevante risikoforhold. De er nærmest problemene og kan bidra til gode og praktiske løsninger. Lederen så også på avvikssystemet, for å se hva som tidligere hadde resultert i uheldige hendelser og ulykker. 2. Deretter laget leder oversikt over hvem som kunne bli skadet og hvordan. 3. For hvert risikoforhold, skrev lederen ned hva som allerede var gjort for å kontrollere disse forholdene. Disse ble sammenlignet med kravene i internkontrollforskriften: www.arbeidstilsynet.no/internkontroll I de tilfeller der dagens tiltak ikke er gode nok, skrev leder ned hva som ellers trengs for å håndtere risikoforholdene. 4. For å sette planen ut i livet, diskuterte lederen funnene med de og hengte opp risikovurderingen på en oppslagstavle, tilgjengelig for alle. 5. Lederen bestemte seg for å gå gjennom og oppdatere risikovurderingen hvert år, og ved store endringer i salongen. Dette skjemaet er utarbeidet av Arbeidstilsynet med innspill fra partene i arbeidslivet. Skjemaet er basert på et skjema fra britiske arbeidsmiljømyndigheter (HSE). 2

Hva er risikoen? Arbeid med våte hender, eks. vaske hår, jobbe med vått hår Hvem kan skades og hvordan? få mer sensitiv og tørr hud og kan også utvikle eksem, Oppbløtt hud kan lettere absorbere helseskadelige kjemikalier Hva gjør du allerede? Tilgang til hansker(uten latex) De oppfordres til å tørke hendene godt og bruke fuktighetskremer mellom arbeidsøkter med vått arbeid Hva mer må gjøres? Ansvarlig Tidsfrist Utført Ansatte må bruke hansker ved vått arbeid. Ansatte må bruke fuktighetskrem på hendene etter vått arbeid Leder sørger for å tilby ulike hansketyper og størrelser slik at alle kan finne noen som passer Ansatte blir bedt om å ta av ringer o.l. på hendene før jobben starter 15.07.2013 11.07.2013 Hårprodukter og kjemikalier Alle produkter, f. eks. blekeprodukter, farger, permanent, desinfiserende væsker få øye- eller hudirritasjon, samt luftveisirritasjon Leder går igjennom produktene i samråd med leverandøren og erstatter produkter som kan medføre helsefare med mindre farlige produkter hansker når de blander og bruker produkter, og når de vasker opp blandeskåler etc. Godt ventilert salong og lagerrom (http:// www.arbeidstilsynet.no) Leder kjøper øyeskylleflasker i tilfelle sprut av ulike typer væsker på øyne Tilgang på nitrilhansker Ansatte kjenner til førstehjelp ved allergisk reaksjon 31.07.2013 20.07.2013 Bleking/lysning Hydrogenperoksid Oksiderende farger få øye- eller hudirritasjon, samt luftveisirritasjon Kun innkjøp av blekemidler i kremform Ansatte er opplært til å bruke anbefalte konsentrasjoner Ansatte sjekker og følger instruksjoner på merkeetiketter eller leverandørens datablad Ved blanding, påføring og skylling brukes prosesstilpasset ventilasjon/ punktavsug hansker Leder tar jevnlig opp med de om de har irritert hud og ev. eksem/ eksemforverring 31.05.2013 01.08.2013 3

Hva er risikoen? Hvem kan skades og hvordan? Hva gjør du allerede? Hva mer må gjøres? Ansvarlig Tidsfrist Utført Skli og fall skades dersom de snubler over ting eller ledninger på gulvet eller sklir på hår eller søl på våte gulv Hår på gulvet tas bort med en gang Vann og produkter som søles, tas bort med en gang Ingen bruk av skjøteledninger hensiktsmessige sko Ansatte minnes på at de rutinemessig må se etter søl, og bruke papir eller kluter for å tørke opp- ikke våtmopp Leder sjekker at overflater på gulv er i god nok tilstand Dersom det er behov for nytt, vurder behov for sklisikre gulv 31.05.2013 30.08.2013 Leder 31.05.2012 og hvert år 07.08.2013 Elektrisitet få elektrisk støt eller brannsår. Det er brannfarlig å bruke elektrisk utstyr som er vått eller med feil Ansatte rapporterer om ødelagte stikkontakter eller ledninger Ansatte vet hvor sikringsskap er og hvordan man skrur av strømmen ved krisetilfeller Leder tar en visuell sjekk av kontakter, plugger og ledninger hver sjette måned Alt elektrisk utstyr sjekkes av elektriker hvert femte år Alt elektrisk utstyr skal være CE-merket Leder 11.05.2013 07.08.2012 Stående arbeid i lange perioder Brann få muskel- og skjelettplager, som vondt i ryggen, nakke- og skulderplager og smerter i beina etter mye stående arbeid Dersom man blir innesperret i salongen eller andre rom, kan og kunder bli røyk- eller brannskadet Kundenes stoler kan justeres fullt ut Vasker som er tilpasset, for å unngå vridning Stoler med hjul til alle for bruk under klipping Sko/bekledning er tilpasset arbeidssituasjon Risikovurdering mht. brann utført og nødvendige tiltak gjennomført Leder utarbeider rotasjonsordninger for å sikre at alle tar regelmessige pauser Leder sørger for at arbeidet er tilpasset den enkelte, f. eks. gravide Leder går vernerunde med fokus på brannforebygging (kontroll av nødutganger, slukkeutstyr, lagring av kjemikalier mm) Leder 31.05.2013 25.06.2013 Leder 01.06.2013 01.08.2013 Leder 30.06.2013 Og hvert halvår 25.07.2013 4

Hva er risikoen? Skarpe gjenstander og barberblader Hvem kan skades og hvordan? Ansatte og kunder kan få kutt eller skrap. Mulig smittefare ved blod fra en person til annen Hva gjør du allerede? Alle skarpe gjenstander må steriliseres etter hver gang de brukes Steriliseringsmidler byttes ut hver dag og leverandørens instruksjoner følges Utskiftbare barberblader brukes når det er mulig og kastes med en gang i en egen avfallsbeholder for skarpe gjenstander Førstehjelpsskrin tilgjengelig Hva mer må gjøres? Ansvarlig Tidsfrist Utført Leder utarbeider prosedyre for sterilisering, inkl. spraying av bladene på saksa som gjøres kjent for de hansker når de har åpne sår eller kutt. Leder 15.07.2013 15.08.2013 Ansatte Alenearbeid Ansatte som jobber alene kan utsettes for vold, trusler og seksuell trakassering Ansatte vet hva de skal gjøre hvis de utsettes for vold, trusler og seksuell trakassering. Leder sørger for jevnlig opplæring av sine og vurderer om det er ytterlige tiltak som må gjennomføres. (Organisatoriske tiltak, sikkerhetsutstyr.) Leder 03.07.2013 03.08.2013 5

Direktoratet for arbeidstilsynet Pb. 4720 Sluppen 7468 Trondheim E-post: kontakt@regelhjelp.no Telefon: 815 48 222 (Åpningstider: 08:00-15:45)