Korrekt om Klimaet Skriftserie om klimavitenskap og politikk Stein Bergsmark KoK Nr 1 KoK Nr 2 KoK Nr 3 KoK Nr 4 KoK Nr 5 KoK Nr 6 KoK Nr 7 KoK Nr 8 KoK Nr 9 KoK Nr 10 Om IPCC Var 2014 og 2015 varmest? Naturlig variabilitet Klimamodellene feiler Om Summary for Policymakers Ingen grunn til alarm Vindkraft Elbiler Solstrøm i Norge Norsk oljenæring Utgave B Mai 2016
Stein Bergsmark Stein Bergsmark er fysiker med kybernetikk hovedfag ved UiO. Han har 30 års erfaring med FoU på høyt nivå, blant annet i verdensledende industrikonsern. Bergsmark har arbeidet med datamaskinutvikling, digital signalbehandling, modellering og simulering av transmisjonssystemer, koding for satellittkommunikasjon, spredt spektrum kommunikasjonssystemer, mobilkommunikasjon og utvikling av digitale kontrollsystemer. Han har deltatt i eller ledet prosjekter i Norge, Sveits, Tyskland, Sverige, Italia og Finland. Fra 2003 til 2015 var Bergsmark tilknyttet HiA/UiA, først som leder for studieprogrammene i IKT, hvor han også var ansvarlig for etableringen av et doktorgradsprogam i IKT. De siste årene var han leder for studieprogrammene i fornybar energi, hvor han foreleste flere fag og veiledet en lang rekke bachelorog masterprosjekter. Denne kunnskapsformidlingen, forankret i en omfattende metastudie, har Bergsmark ført videre i nært samarbeid med medlemmer av Klimarealistenes vitenskapelige råd, gjennom en stor, kritisk rapport om klimavitenskap- og politikk. http://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2015/09/klimarapportversjon-h2-1.pdf Rapporten gir en innføring i både vitenskap og politikk og forteller blant annet om klimaforskeren Mike Manns innflytelsesrike temperaturkurve, kalt «Hockeykølla», som utelot den middelalderske varmeperiode og den lille istiden, og som senere ble avslørt som feilaktig. Bergsmark forteller også om Climategate, en omfattende lekkasje av eposter mellom fremtredende klimaforskere, som viser manipulering av data og utestengelse i tidsskrifter av klimaskeptiske forskere. Høsten 2015 holdt Bergsmark en populærvitenskapelig klimaforelesning på Universitetet i Oslo, i regi av Klimarealistene. Forelesningen ble tatt opp og publisert på YouTube https://www.youtube.com/watch?v=mfa5_pghiba Den 25. juli var det registrert 58 408 visninger. Forelesningen ble også i mai 2016 lagt ut på hegnar.no, og den 25. juli var det registrert 268 493 visninger. Bergsmark har også utgitt en kortere og mer lettlest rapport, http://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2016/02/klimahistorierev-c.pdf http://www.hegnar.no/nyheter/politikk/2016/05/fysiker-kler-av-heleklimapanelet Bergsmarks materiale er viktig lesning for både politikere og legfolk som ønsker å sette seg inn i klimavitenskap og politikk og er et korrektiv til den rådende politiske klimakonsensus. Bergsmark er medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd. http://www.klimarealistene.com/vitenskap-2/klimarealistenes-vitenskapeligerad/ Bergsmarks arbeid er utført uten økonomisk støtte fra noe hold.
Korrekt om Klimaet Stein Bergsmark 2Q 2016 Utgave 1.0 Ukjent kunnskap fra og om IPCC Her kommer korte og vesentlige utdrag fra enkelte av Klimapanelets rapporter, og andre objektive fakta som ikke er kjent av allmennheten. I Klimapanelets rapport AR3 fra 1990 heter det i min oversettelse: I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksompå at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilsander ikke er mulig». Tydeligere kan det ikke sies! Dette faktum alene diskvalifiserer store deler av panelets budskap som basis for praktisk politikk. Dette er dessverre ukjent for de fleste. I synteserapporten fra 2014 sies det: «For perioden fra 1998 til 2012 viser 111 av 114 tilgjengelige modellsimuleringer av klimaet en oppvarmingstrend som er større enn observasjonene.» Det betyr at IPCC innrømmer at 97 % av klimamodellene feiler. Samtidig ønsker panelet at vi skal ha tiltro til deres scenarier. Dette er meget problematisk og må nødvendigvis svekke vår tiltro til IPCC. I rapporten AR5 omtales perioden fra 1998 til 2012 som en varmepause (hiatus), og IPCC sier at temperaturen i denne perioden bare har steget med 0,04 grader per tiår. Dette betyr at den globale overflatetemperaturen ikke lenger hadde noen statistisk signifikant stigning i denne perioden, til tross for at utslippene av CO2 økte sterkt i denne perioden, med mer enn 10 prosent, Korrekt om Klimaet Det er svært viktig at våre politikere får tilgang til nøytral og korrekt informasjon om klimaet. De fleste politikere har bare den kunnskap som kommer fra Klimapanelet eller hjemlige organisasjoner som CICERO eller Miljødirektoratet. Derfor er det viktig med et supplement til den informasjon disse organisasjonene formidler. Politikerne antar at det er en vitenskapelig konsenus om at klimaendringene er menneskeskapte, men dette er ikke korrekt. Titusenvis av kompetente forskere verden over dissenterer. Derimot foreligger en massiv politisk konsensus og en sterk selvsensur blant politikerne, noe som vanskeliggjør en åpen og offentlig debatt. I tillegg hersker en streng klimasensur i de viktigste norske media. For å gi tilgang til objektiv vitenskapelig informasjon vil jeg derfor distribuere en del bulletiner om klimaet, basert mest mulig på objektiv vitenskapelig informasjon. Dette er første utgave. Stein Bergsmark Fysiker Tidligere leder av studieprogrammene i fornybar energi, Universitetet i Agder File: KoK Nr 1 Om IPCC B1 KoK No 1 Page no 1
noe som svarer til 30 prosent av alle utslipp etter den industrielle revolusjon. Varmepausen har fortsatt også gjennom 2013, 2014 og 2015. Varmepausen synliggjør et betydelig problem At vi har hatt en varmepause samtidig som utslippene har økt betydelig, presser seg fram som en avgjørende problemstilling i relasjon til CO2-hypotesen, som sier at temperaturen skal stige når CO2-innholdet i atmosfæren øker. Dette leder til to interessante muligheter: 1. CO2 kan ikke være noen dominerende temperaturdriver. CO2-innholdet i atmosfæren kan stige kraftig uten at temperaturen følger etter i samme takt, eller at... 2. CO2 er en dominerende temperaturdriver, men naturlig variabilitet har tilfeldigvis i løpet av akkurat denne perioden vært så kraftig at varmevirkningen fra CO2 er nøytralisert. Det korrekte vitenskapelige svar er at både CO2 og naturlig variabilitet spiller inn. At naturlig variabilitet har meget stor betydning for klimautviklingen er udiskutabelt. Det er tilstrekkelig å vise til den romerske, den minoiske og den middelalderske varmeperioden da det var varmere enn i dag, og flere istider, da det var vesentlig kaldere. Det viktige spørsmålet er imidlertid: Hvor mye av klimaendringene som har funnet sted siden slutten av Den lille istiden, rundt 1890, skyldes CO2 og hvor mye skyldes naturlig variabilitet? Varmevirkningen av CO2 alene er beskjeden Virkningen av CO2 alene avtar sterkt når mengden av CO2 i luften øker. Figuren i neste spalte viser at ytterligere økning av CO2 alene, utover det nivået vi har i 2015, bare vil ha helt temperaturøkende virkning. minimal Når klimapanelet hevder at en dobling av CO2 i atmosfæren etter hvert vil øke temperaturen med flere grader, skyldes dette ikke egenskapene til CO2 alene, men hypoteser som er programmert inn i klimamodellene i form av usikre valg av lite kjente, og positive, tilbakekoplings-mekanismer, noe som vil kunne gi en temperaturforsterkning i kombinasjon med vanndamp, som er den dominerende klimagassen. Den anerkjente klimaeksperten professor i meteorologi Richard S. Lindzen ved Department of Earth, Atmospheric 2015 and Planetary Sciences ved MIT har gjennom satellittmålinger vist at en dobling av CO2 i atmosfæren bare vil bidra med ca 0,7 0,9 grader oppvarming. Med den nåværende CO2-økningen på 2 ppm per år vil en dobling ta 200 år. Lindzen har også vist at tilbakekoplingene er negative, dvs at de virker stabiliserende. Varmepausen er en sterk indikasjon på at temperaturforsterkningen i klimamodellene er langt svakere enn Klimapanelet hevder eller nettopp at denne forsterkingen ikke eksisterer, iflg Lindzen. IPCC har bekreftet at klimamodellene ikke kan forutsi fremtidige klimatilstander og at 111 av 114 modeller viser for høye temperaturtrender. Dette er helt avgjørende referansekunnskap når vi vurderer all informasjon fra panelet. File: KoK Nr 1 Om IPCC B1 KoK No 1 Page no 2
Korrekt om Klimaet Stein Bergsmark 2Q 2016 Utgave 1.0 2.0 Var 2014 og 2015 de hittil varmeste år i nyere tid? I henhold til nylig oppjusterte overflatemålinger av atmosfæretemperaturen stemmer dette, men forskjellene fra år til år er knapt statistisk signifikante. Satellittmålingene viser derimot at 2014 og 2015 ikke var de varmeste årene, vi er i en varmepause. Temperaturhomogenisering Satellittmålingene viser at 1998 var det varmeste året de siste 20 år, og at 2014 bare ble nummer 5 i denne rekken. Året 2015 ble nummer 3 i rekken. Figuren nedenfor viser at de satellittmålte temperaturene fra UAH i middel har gått ned etter 1998 og at 2014 og 2015 ikke ble noen rekordår. Rent vitenskapelig er spørsmålet om varmerekorder relativt uinteressant. Her snakker vi om hundredels grader, slik at både 2014 og 2015 representerer en forlengelse av varmepausen 1998 2012 som Klimapanelet viser til. NRK kunngjorde i januar 2015 at 2014 var det varmeste året, og viste til en homogenisert (altså oppjustert) måleserie fra NASA GISS. En analyse av data- Det er flere måleserier for global overflatetemperatur, bl a NASA GISS. De blir ofte gjenstand for administrative justeringer, og dette skjer merkelig nok også for observasjoner tilbake i tid. Disse justeringene kalles homogenisering, og skjer oftest slik at eldre temperaturdata justeres ned, mens nyere data justeres opp. Derved fremkommer en mer markert temperaturtrend. Så har vi to satellittmåleserier, RSS og UAH. Det også en del problemer med disse, men de er vanligvis av teknisk natur og blir fra tid til annen korrigert. Satellittene har god dekning over hele kloden, de representerer et gjennomsnitt over de laveste 2 3 km av atmosfæren, de har høypresise laboratoriekalibrerte instrumenter, og mange forskere mener derfor at målingene er langt mer relevante enn overflatemålingene, som er påvirket blant annet av en tiltagende urbanisering. Ettersom satellittmålingene ikke viser helt den samme trend som overflatemålingene har enkelte begynt å stille spørsmål ved nøyaktigheten. Men satellittmålingene stemmer meget godt overens med ballongmålingene (radiosondemålinger) og det er derfor god grunn 1 til å stole på satellittmålingene.
grunnlaget fra NASA viser at temperaturen for 2014 bare var 0,02 grader høyere enn det nest varmeste året. Men denne temperaturdifferansen er mindre enn målefeilen, og er derfor ikke statistisk signifikant. Dette viser bare at varmepausen har fortsatt gjennom 2014 og inn i 2015. Dette vet man antakelig ikke i NRK. Det viser seg også at 2015 bare ble 13 hundredels Dette viser med all ønskelig tydelighet at naturlig variabilitet har vært fremherskende i disse tidligere periodene. Det er derfor høyst uvitenskapelig å hevde at naturlig variabilitet plutselig sluttet å gjøre seg gjeldende i 1950, da de menneskeskapte utslipp tok til å vokse. Alt tyder på at naturlig variabilitet fortsatt er, og vil forbli, en meget betydelig faktor i klimautviklingen. En av forklaringene som IPCC har lansert for å forklare varmepausen fra 1998 til 2012, som modellscenariene ikke klarte å forutsi, er nettopp en betydelig og tilfeldig naturlig variabilitet. Hvis man ser på historiske temperaturdata som fortsatt ikke er homogenisert viser det seg at det tidligere var like varmt som nå. Figuren nedenfor grader varmere enn 2014 (0,13 +/- 0,10 grader). Dette er objektivt og ukontroversielt. Den korrekte observasjon er at temperaturen har flatet ut siden 1998, og at 2014 og 2015 kan sies å være de varmeste, i henhold til det oppjusterte datasett fra NASA. Men samtidig er det et faktum at satellittmålingene angir hundredelene annerledes. Figuren ovenfor viser utviklingen av overflatetemperaturen gjennom varmepausen med homogeniserte data fra NASA GISS, relatert til middeltemperaturen i referanseperioden fra 1951 til 1980. Som man kan se, er temperaturvariasjonene over denne perioden ytterst små. Samtidig vet vi at det etter siste istid har vært perioder med betydelig høyere temperatur enn i dag. Og i flere av mellomistidene de siste 500 000 år har «togradersgrensen» vært overskredet og dette var lenge før menneskeskapt CO2 slo inn. viser middeltemperaturen i Norge fra 1900 til 2010. Vi ser at årene rundt 1930 var svært varme i Norge. I henhold til oppdatert statistikk var 1934 det varmeste året hittil i USA, hvor rekkefølgen forøvrig er 1998, 1921, 2006, 1931, 1999 og 1953 (climateaudit.org). Diskusjonen om varmerekorder i 2014 og 2015 dreier seg om hundredeler og forskjellene er mindre enn eller i nærheten av målefeilen. Det er statistisk sett rimelig å anta at 2014 og 2015 ble en forlengelse av varmepausen fra 1998 til 2012 som IPCC viser til. File: KoK Nr 2 2014 ikke varmest B KoK No 2 Page no 2
Korrekt om Klimaet Stein Bergsmark 1Q 2016 Utgave 3.0 Naturlig variabilitet spiller en betydelig rolle i klimautviklingen! Å hevde at naturlig klimavariabilitet ikke kan ha noen virkning i dag er historieløst og vitenskapelig høyst ukorrekt. Også IPCC sier at de naturlige klimavariasjonene er betydelige. Hockeykølla kom, men var feilaktig Det foreligger godt dokumenterte historiske og geologiske temperaturdata. Figuren nedenfor viser rekonstruerte temperaturdata på Grønland fra siste istid og fram til i dag, i den perioden som kalles holocen. Vi ser tydelig at det tidligere har I første utgave av KoK viste jeg til ukjente opplysninger fra IPCC, blant annet om at klimamodellene ikke kan forutsi fremtidige klimatilstander og at klimamodellene feiler. Jeg refererte også at IPCC uttaler at perioden fra 1998 til 2012 er en varmepause. I denne utgaven viser jeg historiske temperaturdata, og påviser hvordan IPCC i 1990 viser en temperaturkurve med Den middelalderske varmeperioden og Den lille istiden, for noen år senere i 2001 å bortforklare denne kurven fordi klimaforskeren Michael Mann hadde publisert en ny kurve kalt Hockeykølla. Den nye kurven eliminerte både Den middelalderske varmeperioden og Den lille istiden. Hockeykølla ble en sensasjon. vært langt varmere enn i dag, og at vi nå er på en avkjølingkurve etter det holocene maksimum. «Tograders-grensen» har vært overskredet flere ganger, i lange perioder, og det har vært store temperaturvariasjoner. Samtidig har CO2-nivået vært lavt, og det har variert lite over denne perioden, slik at disse endringene nødvendigvis må ha hatt naturlige årsaker. Vi ser også de minoiske, romerske og middeladerske varmeperiodene, med sterk fremvekst av Men den kanadiske matematikeren Steve McIntyre fattet mistanke til Hockeykølla, siden varmeperioden og istiden var borte. McIntyre fikk etterhvert tilgang til Manns materiale og kunne da påvise at Hockeykølla var basert på feilaktig metode. McIntyres konklusjon ble senere bekreftet i US Congress av Wegmankomiteen. Ed Wegman er en av verdens ledende innen beregningsorientert statistikk. Stein Bergsmark Fysiker File: KoK Nr 3 Naturlig variabilitet B KoK No 3 Page no 1
jordbruk, kultur og sivilisasjon, nettopp da det var temperaturkurve basert på analyse av trærs betydelig varmere enn i dag. årringer, hvor Den middelalderske varmeperioden og Den lille istiden var eliminert. Kurven viste en nesten rett, svakt synkende linje mellom år 1000 og år 1900, som skaftet på en hockeykølle, og en bratt og hittil uhørt stigning T Fra Klimapanelets First Assessment Report (FAR) fra 1990, side 202, har jeg hentet figuren ovenfor som viser temperaturutviklingen fra år 950 til 1950. Her ser vi tydelig Den middelalderske varmeperioden og Den lille istiden. Med denne kurven bekrefter Klimapanelet at det 20. århundre ikke var det klart varmeste de siste titusener av år. Samtidig ser vi også at gjennom hele 1000-tallet var temperaturforskjellen mellom varmeste og kaldeste periode betydelig. Vi ser dessuten en temperaturtrend T (lagt til av meg), som starter rundt 1650, merket med rødt, som går fram til omkring 1950. Dette betyr at den oppvarmingen vi hadde gjennom deler av 1900-tallet høyst sannsynlig startet omtrent i 1650, med en opphenting etter Den lille istidens minimum. IPCC: Naturlige klimavariasjoner er betydelige Så er det svært viktig å minne om Klimapanelets FAR på side 203, der det heter: «Så er det viktig å iaktta at naturlige klimavariasjoner er betydelige og vil modulere alle eventuelle fremtidige endringer som skyldes menneskelig påvirkning.» Klarere kan det neppe sies. Naturlig variabilietet har hatt og vil alltid ha betydelig innvirkning på vårt globale klima. Hockeykølla kom men var feilaktig I 2001 kom Klimapanelets Third Assessment mellom år 1900 og år 2000, som bladet på kølla. Men Steve McIintyre påviste at metoden bak Hockeykølla ga Hockeykølle kurveform selv om datamaskin-genererte tilfeldige data ble lagt til grunn i stedet for temperaturdata fra årringer. Metodikk og kurve var derfor feilaktig. Likevel ble kurven hyppig brukt i ytterligere 6 7 år av norske forskere, og enkelte forfattere og debattanter bruker fortsatt kurven. Den middelalderske varmeperioden - DMV Da Hockeykølla ble publisert ble det nødvendig for IPCC å ta avstand fra kurven i FAR, og det ble sagt at DMV riktig nok var litt varmere enn i dag, men at perioden var et lokalt fenomen. Mange forskere har imidlertid verifisert at DMV var et globalt fenomen. Hele verden unntatt Antarktis var varmere i denne perioden. Bronsealderen Det er også meget relevant å nevne Bronsealderen, da det var skog på Hardangervidda og Valderesflya, et klart og velkjent bevis på at det tidligere har vært flere grader varmere enn i dag. De fleste forskere er enige om at naturlig variabilitet dominerte klimautviklingen fram til 1950, da utslippene for alvor tok til. Men svært mange forskere er også enige i at naturlig variabilietet må spille en stor og sannsynligvis avgjørende rolle også etter 1950. Report (TAR) med den såkalte «Hockeykølla», en File: KoK Nr 3 Naturlig variabilitet B KoK No 3 Page no 2
Korrekt om Klimaet Stein Bergsmark 1Q 2016 Utgave 4.0 Klimamodellene feiler! Utslippskutt gir minimal virkning! IPCCs temperaturfremskrivninger feiler grovt. Dette er alvorlig fordi klimavarsler fra feilaktige modeller brukes verden over som grunnlag for omfattende og kostbare tiltak med ingen eller i beste fall usikker effekt. Uavhengige forskere har entydig fastslått at IPCCs modellbaserte temperaturscenarier feiler, med en temperaturtrend siden 90-årene som er hele tre ganger høyere enn de observerte temperaturer. Figuren viser nederst med blått IPCC Observasjoner gjennomsnittet av fire ballongmålte temperaturserier, og med grønt gjennomsnittet av to satellittmåleserier, hvor vi ser at temperaturen har flatet ut. Så ser vi med rødt et gjennomsnitt av scenarier fra klimamodellene. Her er det et stadig økende sprik mellom modeller og observerte temperaturer. Dette er et uomtvistelig bevis på at klimamodellene feiler. Ikke nok med det: I 1990 Klimamodellene er ikke validerte I første utgave av KoK viste jeg til ukjente uttalelser fra IPCC, blant annet om at klimamodellene ikke kan forutsi fremtidige klimatilstander, og at klimamodellene feiler. Jeg refererte også at IPCC uttaler at perioden fra 1998 til 2012 er en varmepause, siden atmosfæretemperaturen flatet ut, og viste bare helt minimal stigning over denne perioden. Om en klimamodell for temperaturutviklingen skal ha prognostisk verdi, må den først kunne gi en god beskrivelse av historiske temperaturforløp. Dette sier likevel ikke noe om modellens prognostiske evne, for rent matematisk kan man enkelt konstruere et vilkårlig antall modeller som beskriver en historikk. En temperaturmodell har bare prognostisk evne og verdi dersom den er validert (verifisert), det vil si at vi i ettertid kan vise at den har forutsagt en observert temperaturutvikling over et klimatisk relevant tidsspenn, for eksempel 10 30 år. Ingen av dagens temperaturmodeller er validerte. IPCC medgir at modellscenariene feiler. Observerte data viser at de feiler. Derfor er modellenes temperaturscenarier helt uegnet som underlag for politiske beslutninger. File: KoK Nr 4 Modellene feiler B KoK No 4 Page no 1
hevdet Klimapanelet at de var sikre på modellresultatene. I 2013 var Klimapanelet merkelig nok blitt ekstremt sikre, til tross for at feilen ble tredoblet. Dette er ukjent for de fleste, og det er politikk og ikke vitenskap. Utslippene har økt men ikke temperaturen Klimapanelet omtaler perioden fra 1998 til 2012 som en uventet hiatus, eller varmepause, for siden 1998 har atmosfæretemperaturen steget minimalt. Samtidig har atmosfæreinnholdet av CO2 steget med 10 prosent, noe som faktisk utgjør mer enn 30 prosent av alle utslipp av CO2 siden starten av den industrielle revolusjon. Vi vet også at fra 1950 til i dag har utslippene økt med 600 prosent mens atmosfæreinnholdet av CO2 har økt med bare 30 prosent. Dette viser at utslipp av CO2 er lite merkbare i atmosfæren, og at CO2 ikke kan være den dominerende temperaturdriveren. Det er et faktum at stagnasjon i utslipp ikke merkbart påvirker CO2 i atmosfæren. I perioden 1978 til 1983 sank utslippene en god del. CO2 i atmosfæren steg likevel jevnt, som både før og etter denne perioden. I 2014 og 2015 stoppet utslippsøkningen for første gang på lenge, med samme utslippsnivå som i 2013, om tallene stemmer. Likevel økte CO2 i luften i 2014 og 2015 på samme måte som årene før, med 0,0002 prosentpoeng. Naturlig variasjon dominerer klimautviklingen Alt tyder på at naturlig variabilitet er hovedårsaken til klimaendringene også gjennom de siste tiårene. IPCC viser også til en betydelig naturlig variabilitet for å forklare den uventede varmepausen. Og alt vi har observert av klimaendringer har skjedd tidligere. Etter siste istid for 11 000 år siden har atmosfæretemperaturen i mer enn 50 prosent av tiden vært høyere enn i dag. Atmosfæretemperaturen har også krysset tograders-grensen flere ganger i de siste 4 5 mellomistidene. IPCC/MAGICC: CO2-kutt gir minimal virkning Professor John Christy, en fremtredende klimaforsker, har brukt IPCCs såkalte «Impact tool» MAGICC og fant at om USA kutter alle utslipp i dag, vil dette bidra med 0,05 0,08 graders redusert temperatur i 2050 og gi minimal virkning etter dette. Velrenommerte Massachusetts Institute of Technology har i «Energy and Climate Outlook 2015» beregnet at om alle foreslåtte kutt i Parisavtalen gjennomføres og fortsetter fram til 2100, vil dette resultere i 0,2 grader mindre oppvarming i 2100. World leading climatologist Dr. K. Trenberth IPCC Lead author AR3 and AR4 From Predictions of Climate 4 th June 2007 on nature.com None of the models used by IPCC are initialized to the observed state and none of the climate states in the models correspond even remotely to the current observed climate. In particular, the state of the oceans, sea ice and soil moisture has no relationship to the observed state at any recent time in any of the IPCC models. Alle velorienterte forskere vet dette, men formidler det sjelden. Tvert i mot hevder enkelte forskere at modellene speiler realitetene, og et flertall av våre politikere tror fullt og helt på dette. Klimamodellene feiler. De er heller ikke validerte. Det vet de sentrale forskerne. Derfor er det ikke vitenskapelig korrekt å hevde at modellene gir pålitelige fremskrivninger av klimaet. Modellscenariene er følgelig uegnet som grunnlag for politiske beslutninger. File: KoK Nr 4 Modellene feiler B KoK No 4 Page no 2
Korrekt om Klimaet Stein Bergsmark 1Q 2016 Utgave 5.0 IPCC og Summary for Policymakers - SPM Summary for Policymakers er et politisk fremforhandlet dokument som i enkelte deler avviker betydelig fra en del av de underliggende vitenskapelige fakta. Prosessen og politiseringen bør overraske mange. Hvordan utarbeides SPM? En lang rekke forskere har sammenstilt et underlag på 5000 sider eller mer. Dette skal konsentreres i en rapport på 20 30 sider, SPM. Forfatterne danner arbeidsgrupper som lager utkast til sammendrag av hvert hovedtema som skal inn i SPM. Utkastene går så videre til til politisk behandling. Den politiske behandlingen Hvert enkelt avsnitt i hvert utkast til hovedtema gjennomgås i plenum i en politisk konsensusprosess. Alle må være enige. De enkelte lands delegater kjemper om å få fjernet, få styrket eller svekket de forskjellige formuleringene, eller få med nye formuleringer. På denne måten blir SPM politisert og spisset, og avviker til dels betydelig fra de omfattende underliggende faglige delrapportene. Etter at SPM er godkjent av alle, endres den underliggende dokumentasjonen slik at den stemmer overens med SPM. Dette bryter med all vitenskapelig praksis. Derfor er SPM er et politisk dokument snarere enn et vitenskapelig dokument. Klimapanelet utgir bare scenarier Folk flest antar at Klimapanelet kommer med kvalitetssikrede prognoser. Basert dels på observasjoner og en mengde meget kompliserte Summary for Policymakers Klimapanelet utgir med jevne mellomrom såkalte Summary for Policymakers SPM. Dette er sammendragsrapporter som er beregnet på beslutningstakerne i de forskjellige land. SPM er den viktigste publikasjonen IPCC utgir. SPM er høyst profesjonell og forbilledlig med hensyn til budskapsformidling, layout og grafikk. Den er autorisert av statsledere og høyprofilerte klima-aktivister og har ekstremt høy status. Imidlertid er sammendragsrapportenes forfattere ikke utvalgt bare med hensyn til kompetanse, men også nasjonalitet, etnisitet osv. Studenter uten mastergrad, forskere uten PhD og aktivister med klar politisk agenda som ikke er vitenskapelig fundert, har vært innvotert fra sine lands myndigheter og har deltatt som forfattere. Slik vil det alltid være i FN-systemet, hvor IPCC hører hjemme. SPM viderefører konsekvent den politiske konsensuslinjen som er forankret i IPCCs modellbaserte scenarier, og hvor god tradisjonell klimaforskning og naturlig variabilitet er skjøvet helt i bakgrunnen. File: KoK Nr 5 SPM B KoK No 5 Page no 1
modeller hvor mange variabler er svært usikre, kommer panelet med en lang rekke scenarier om konsekvenser av karbonutslippet. De fleste slike scenarier belegges med en som regel svært høy sannsynlighet for at de skal inntreffe. Men vi har allerede sett at temperaturprojeksjonene har feilet. Det er derfor god grunn til å være skeptisk også overfor de fleste andre modellscenarier. Det å angi sannsynligheter og prosenter i kaotiske prosesser som klima, må skje med stor feilmargin og med de største forbehold. Det vet forskerne. Men slik er det ikke med den forsamlingen som sluttredigerer Summary for Policymakers. De fremstår utad som sikre, paradoksalt nok er de blitt mer sikre etter hvert som avvikene mellom scenarier og observasjoner øker. Professor J. S. Armstrong er en av verdens ledende prognoseeksperter. Han og hans medarbeidere har undersøkt en del av Klimapanelets scenarier og funnet ut at de brøt med 72 av 89 relevante vitenskapelige prinsipper for prognoseutvikling. Om SPM, usikkerhet og sannsynlighet Og hva sies om måten Klimapanelet omgås sannsynlighetsbegrepet på? Den høyt meriterte fysiker professor Pierre Darriulat sier i en britisk høring om klimaet blant annet: Den måten som Summary for Policymakers håndterer usikkerheter på (dvs hevder at noe er 95 prosent sikkert), er sjokkerende og dypt uvitenskapelig. For en vitenskapsmann er dette enkle faktum tilstrekkelig til å diskreditere hele sammendraget. Summary for Policymakers gir den gale oppfatningen at man kan kvantifisere presist vår grad av tiltro til klimamodellenes projeksjoner, hvilket langt fra er tilfellet». Darriulat vet hva han snakker om. Han har vært forskningsleder i CERN i 7 år, der verdens fremste fysikere i 2012 fant Higgs-bosonet, noe som bare var mulig gjennom bruk av apparatur, instrumentering, måleteknikk, datamaskinteknikk, statistikk og sannsynlighetsberegninger på aller høyeste nivå. Hans vitnemål bør være en tankevekker. Togradersmålet er ikke noe tippingpunkt En fremtredende klimaforsker innen IPCC uttaler at togradersmålet bare er en pragmatisk politisk konstruksjon, og at det ikke vil representere noe irreversibelt tippingpunkt. I de siste mellomistidene er «togradersgrensen» krysset flere ganger. Arkeologi og andre typer studier viser at de velkjente varmeperiodene har vært gunstige for menneskene, med sterk fremvekst av jordbruk, kultur og sivilisasjon. Kuldeperiodene, som Den lille istiden, har derimot ført til hungersnød og stor dødlighet i befolkningen. Hvordan kommuniseres SPM? A prominent IPCC lead author s statement on communicating the climate change threat: Professor Stephen Schneider, Stanford University, in Discovery Magazine 1989. And like most people we d like to see the world a better place, which in this context translates into our working to reduce the risk of potentially disastrous climatic change. To do that we need to get some broad based support, to capture the public s imagination. That, of course, entails getting loads of media coverage. So we have to offer up scary scenarios, make simplified, dramatic statements, and make little mention of any doubts we might have. File: KoK Nr 5 SPM B KoK No 5 Page no 2
Korrekt om Klimaet Stein Bergsmark 1Q 2016 Utgave 6.0 Ingen grunn til klima-alarm Heller ikke i februar-mars 2016 De siste 110 år har forskerne med jevne mellomrom kommet med alarmerende utsagn om klimaendringer, senest i mars 2016. Hittil har dette uten unntak slått feil. Intet tyder på at vi har mer dramatiske eller farlige endringer i dag enn tidligere. Alpenes isbreer og polisen forsvinner Dette var en av overskriftene den 4. oktober 1902 i en britisk avis. Hotelleierne i Alpene hadde fått store problemer fordi gjestene uteble, og man så at breene stadig minket, på en måte som «viste at de gikk mot slutten». Mandag 16. april 1923 sto nedenstående artikkel i The Daily News. Man spør om Nordpolen er i ferd med å smelte og påpeker at det er radikale endringer i de klimatiske forhold, med høye temperaturer og smeltingsrater som ingen tidligere hadde sett. Det er helt åpenbart at disse forholdene skyldtes naturlig variabilitet. Det er således svært viktig å merke seg at dette skjedde før de menneskeskapte utslipp begynte å gjøre seg gjeldende, og at det forekom omfattende El Niño: Vær og ikke klima I 1998 var temperaturøkningen fra januar til februar faktisk større enn den var i 2016. For middeltemperaturen i årene 1998 og 2015 var styrt av værfenomenet El Niño som gir store temperatursvingninger i overflatevannet i den tropiske delen av Stillehavet. El Niño slo denne gang for alvor inn med et hopp i temperaturen fra september til oktober i 2015. Også dette hoppet var større enn hoppet fra januar til februar 2016. Slike plutselige temperaturendringer er værfenomener og ikke klimafenomener, og de forekommer i tilfeldige mønstere tiår etter tiår. Vi vil fortsatt i en periode ha relativt høye El Niño-temperaturer før situasjonen igjen normaliserer seg. File: KoK Nr 6 Ingen grunn til alarm B KoK No 6 Page no 1
bresmelting mens atmosfæretemperaturen faktisk var på det laveste etter Den lille istiden. Frykten for en ny istid Etter en markert varmetopp rundt 1940 kom en periode fram til midten av 70-årene da temperaturen sank. Sterk vinterkulde var en av årsakene til at Hitler ble stoppet i marsjen mot Moskva. Alle utbrudd av ekstremvær ble begrunnet med denne kuldeperioden på den nordlige halvkule. Mange forskere mente helt fram til 1975 at jorden var på vei inn i en ny istid. Isbreene vokste igjen, til tross for at atmosfærens middeltemperatur paradoksalt nok nå var høyere enn da breene smeltet tidlig på 1900-tallet. Dette viser en naturlig variabilitet som er helt uforenlig med CO2-hypotesen. Nordpolen skulle smelte igjen Al Gore uttalte på klimakonferansen i København i 2009 at nordpolen antakelig ville være nesten isfri sommeren 2014, men spådommen inntraff aldri. Arealet av Arktisk sjøis minket i en årrekke, men det har flatet ut siden 2005, med meget betydelige variasjoner fra år til år, med minima i 2007, 2012 og i år. Isen i Antarktis har derimot vokst siden 1980, også med årlige variasjoner. Grønland har tidligere har hatt betydelig mindre is enn i dag. Om 100 år kan 1 % av Grønlandsisen ha smeltet, om dagens smeltingsrate fortsetter. Dette gir ingen grunn til alarm. Januar og Februar 2016 Ingen grunn til alarm En antatt rekordhøy temperaturøkning i februar overrasker og bekymrer enkelte klimaforskere. En forsker ved CICERO sier: «Dette er en helt vanvittig temperaturøkning for en enkeltmåned, dette får selv garvede klimaforskere til å sperre øynene opp.» Det er imidlertid ingen grunn til alarm. Sentrale forskere vet at det samme har skjedd mange ganger tidligere. Det omtalte «kraftige» hoppet fra januar til februar i år var 0,21 grader. Mellom januar og februar 1998 var det 0,27 grader. Heller ikke det er noen rekord. Figuren nedenfor viser endringer i temperatur fra måned til måned fra 1880 til februar 2016, basert på GISS LOTI temperaturserie. Figuren viser forskjellen i temperatur mellom februar 2016 og januar 2016, mellom januar 2016 og desember 2015, osv. Den røde tverrstreken markerer et temperaturhopp på 0,2 grader, og vi ser at slike hopp forekommer jevnlig, samtidig som det også forekommer store temperaturfall fra måned til måned. Klimaet oppfører seg normalt som tidligere. Ikke bare er bresmelting og brevekst normalt. Havstigningen har vært tilnærmet konstant etter Den lille istiden, anslått til 1,9 mm per år. Et snitt av nivåmålinger i havneområder anslår en stigning på bare 1,0 mm per år. Temperaturen har som vi har sett variert kraftig etter siste istid. Statistikken viser at det ikke har vært hyppigere eller kraftigere værfenomener de siste år enn tidligere. File: KoK Nr 6 Ingen grunn til alarm B KoK No 6 Page no 2
Korrekt om Klimaet Stein Bergsmark 2Q 2016 Utgave 7.0 Vindkraft i Norge: Unødvendig, ulønnsom og uten klimaeffekt I Norge vil vindkraften aldri bli lønnsom, den vil belaste fellesskapet med enorme beløp i årtier framover og den får ingen målbar virking på klimaet Norsk vindkraft i et nøtteskall En gjennomgang av Statkrafts Fosenprosjekt viser kostnader og klimaffekt for norsk vindkraft. Etableringskostnadene er svært høye, med 11 millioner kroner per installert megawatt. Med en effektivitetsfaktor på 39 prosent, blir kostnadene per effektiv (årlig gjennomsnitt) megawatt 28 millioner kroner. Med en årsproduksjon på 3,4 TWh kan produksjonsprisen anslås til opp mot 60 øre per kwh. Om salgsprisen er 30 øre må differansen på 30 øre dekkes gjennom ulike ordninger, med 1 milliard kroner per år. Differansen kan bli mindre, men det er vanskelig å komme under 700 800 millioner per år, i mange år framover. Ved eksport blir dette subsidiering av andre lands klimakutt. Statnett må også oppgradere og styrke linjenettet for anslagsvis 3 5 milliarder kroner, noe som gir økt nettleie. Klimaeffekten er uten betydning Fosenparken kan teoretisk spare inn tre megatonn CO2 per år, noe som svarer til bare 50 minutter av verdens utslipp i løpet av et år. Med modellen MAGICC kan vi estimere virkningen av CO2-kutt. Om parken driftes og fornyes fram til år 2100, gir dette en temperaturreduksjon i år 2100 på 0,00009 grader. Klimaeffekten er følgelig nær null, så fellesskapet vil unødig bli belastet med Klimamodellen MAGICC MAGICC er en forenklet klimamodell basert på Klimapanelets vitenskapelige forståelse av blant annet karbonsyklus, klimatiske tilbakekoplinger og strålingspådrag. Modellen er nøye kaliberert mot de større og mer komplekse klimamodellene og følger dem tett. MAGICC er derfor godt egnet til å vurdere effekten av forskjellige tiltak, som kutt i CO2- utslipp. MAGICC er et nyttig og viktig verktøy i klimaforskningen fordi modellen er langt mer fleksibel, raskere og enklere å bruke enn de store komplekse modellene. MAGICC er utviklet over 20 år, først og fremst av forskerne Dr. T. Wigley, Dr. S. Raper og Dr. M. Meinshausen, alle sterkt involvert som forfattere i IPCCs publikasjoner, men også av en rekke andre. Forskerne har i mange år publisert artikler med resultater fra bruk av MAGICC i ledende kanaler som Science, Nature, Athmospheric Chemistry and Physics, Climatic Change med flere. Den som stoler på IPCC bør derfor kunne stole på MAGICC. File: KoK Nr 7 Vindkraft B KoK No 7 Page no 1
titalls milliarder kroner, med vindkraft som vil øke kraftvolumet, senke kraftprisen i perioder, og kunne redusere lønnsomheten for vindparken og for våre vannkraftprodusenter. Aluminium produseres forøvrig like bra med vannkraft som med vindkraft. Med 2000 kullkraftverk under bygging og planlegging globalt, og når ett eneste kraftverk gir mer CO2 enn Fosenparken kan spare inn, er effekten av vindkraften uten betydning. Statkraft og vindkraften Forretningsområdet vindkraft hadde et resultat i fjor på minus to milliarder kroner. Selskapet har også konkludert med at det ikke skal bruke mer penger på havbasert vindkraft. Kostnadene er for høye. Statkraft konkluderte opprinnelig også med at Fosenprosjektet var ulønnsomt. Etter knallhardt politisk press snudde Statkraft, og hevder nå at justeringer i Fosenprosjektet har gjort det lønnsomt. I Trønderenergi sa man at «Fosen Vind vil skape verdi for våre eiere.» Men subsidiene ble aldri nevnt i denne sammenhengen. Teknologiutvikling og skalafordeler Landbasert vindkraft er forlengst en moden teknologi. Danske Vestas har alene levert mer enn 55 000 turbiner, og har hånd om sin egen intense teknologiutvikling. Det samme gjelder de kinesiske turbinfabrikantene, som nå har overtatt som verdens ledende produsenter. Bunnmontert havvind på dyp inntil 35-45 meter er også en veletablert teknologi med mer enn 3000 turbiner installert i 11 europeiske land, der Siemens med 60 % dominerer markedet. Det er i dag minimale skalafordeler å hente ut for landbasert og bunnmontert vindkraft. Flytende vindkraft er imidlertid under utvikling, men Statoils Hywind prosjekt bruker flyteelementer som er utviklet, bygget og installert av franske Technip og turbiner fra Siemens. Den norske utviklingen har begrenset seg til styresystemet som kontrollerer posisjoneringen av tårn og turbin og eventuelt kjetting osv for forankring av flytelegemet. Flytende vindkraft har meget høye kostnader, og vil bare bli brukt i land som fortsatt har råd til å tilby svært generøse subsidier. Dette legger samtidig til rette for noen av verdens høyeste strømpriser. Statoils Hywind pilot park Parken har 30 MW installert til en kostnad på 2 milliarder kroner, dvs 66 millioner per megawatt. Med en effektivitet på 45 prosent gir dette 145 millioner per effektiv megawatt. Dette er 5 ganger mer enn kostnadene for Fosenprosjektet!! En kostnadsreduksjon er avhengig av et stort og voksende volum, men kostnadsnivå og usikre markedsutsikter gjør at dette er tvilsomt i dag. De ledende vindkraftland Tyskland og Danmark har Europas høyeste strømpriser, med mellom 250 og 300 øre per kwh. Tyskland har til nå brukt enorme beløp på subsidier og strømkundene betaler mer enn 100 milliarder kroner årlig for strøm som selges på kraftbørsen for en tidel av dette. I alt har mer enn 500 000 kunder opplevd å bli frakoplet strømmen pga manglende betaling, og begrepet «energifattigdom» er innført. Det foreslås nå en begrensning av ny vindkraft, noe som kan føre til mer eller mindre full utbyggingsstopp i 2019. I Nederland går hundrevis av vindturbiner med tap og står i fare for å bli nedlagt. Polsk vindindustri trues av nye lover som vil begrense vindkraften. I England vil de generøse subsidiene til landbasert vindkraft bli terminert ett år tidligere enn planlagt, dette vil ventelig stoppe bygging av tusener av turbiner. Heretter vil bare havvind bli tildelt subsidier. Strømprisen i England er høy, med 200 øre per kwh. Subsidiene til solstrøm er forøvrig nettopp kraftig redusert. File: KoK Nr 7 Vindkraft B KoK No 7 Page no 2
Korrekt om Klimaet Stein Bergsmark 2Q 2016 Utgave 8.0 Norges elbilsatsing er klimamessig uvirksom og ekstremt kostbar Energiforsyningen i Norge er allerede «ferdig kuttet», siden vi har 98 % fornybar energi. Derfor har man lett etter andre felter å kutte CO 2 på, og havner på veitrafikken, hvor man har uhyre kostbare ambisjoner som går langt utover det man har i alle andre land Elbiler er kommet for å bli på lang sikt. Den store fordelen er de manglende lokale utslipp. Elbiler er bra, men elbileiere bør betale skatt og avgift for innkjøp og bruk som alle andre bileiere. Elbilsubsidiene burde ha gått til, og bør i framtiden gå til kollektivsatsning i de store byene. Først og fremst jobbkjøring Brorparten av elbilene selges i Oslo, Bergen, Bærum, Trondheim og Asker, og har primært blitt brukt til jobbreiser, fordi eierne har kunnet kjøre gratis i kollektivfeltene. De fleste har kjøpt elbil for å komme raskere, mer komfortabelt og mer fleksibelt fram enn med bussen. Elbilsubsidiering fører til at flere har to biler, og det blir mer kjøring, i hht forskere ved SSB. Det har også gitt store forsinkelser i busstrafikken. Elbilenes CO2-kutt uten virkning MAGICC er en forenklet klimamodell basert på Klimapanelets vitenskapelige forståelse av blant annet karbonsyklus, klimatiske tilbakekoplinger og strålingspådrag. Modellen er nøye kaliberert mot de større og mer komplekse klimamodellene. Mange forskere har i årevis publisert artikler med resultater fra bruk av MAGICC i ledende kanaler som Science, Nature, Athmospheric Chemistry and Physics og Climatic Change. Anta at vi i dag introduserer 1 million elbiler i Norge og holder dem alle i drift fram til år 2100. Med MAGICC kan vi regne ut at dette gir en temperaturreduksjon i år 2100 på 0,00005 grader. Elbilsatsingen uten klimamessig betydning Norges svært kostbare elbilsatsing er uten klimamessig betydning. Hvis man ser på et gjennomsnitt av beregninger foretatt på TØI og på NTNU, så vil 100 000 elbiler i Norge årlig spare inn CO2 tilsvarende mindre enn 3 minutter, eller 0,0006 %, av verdens samlede utslipp. Tusendels prosent har kostet fellesskapet titalls milliarder. Ti tusen Tesla S har alene kostet fellesskapet omtrent 5 milliarder kroner i subsidier og tapte inntekter. Det globale perspektivet er slik: Vi må i henhold til gjennomsnittsberegningene ha 10 000 000 elbiler i Norge for å spare inn like mye CO2 som utslippet fra ett eneste av de store kullfyrte kraftverkene i USA eller Asia. Det er mer enn 2000 kullfyrte verk under File: KoK Nr 8 Elbiler B KoK No 8 Page no 1
bygging og planlegging i verden i dag. Elbilsatsingen er derfor uten global klimamessig betydning. Fossile brennstoff står i dag for mer enn 65 prosent av verdens elektrisitstsproduksjon. I de fleste land vil således elbilene ikke være mer fordelaktige mht CO2-utslipp enn nye biler med effektive bensin- og dieselmotorer. I alle land med store innslag av kull vil elbilene være klart dårligere. Tesla S er en global miljøtaper. Bilen bruker, dersom man tar med energitap ved lading, ca 0,25 kwh per km. Et kullfyrt kraftverk slipper ut inntil 1000 g CO2 per kwh produsert. Dette betyr at en Tesla S slipper ut 250 g CO2 per km dersom batteriene lades med kullkraft. Det er dobbelt så mye som en middels stor diesel- eller bensinbil. Med kraftmixen i USA svarer en Tesla S for mer CO2 enn en Jeep Grand Cherokee. Varedeklarasjonen for norsk strøm Norge er med i et nordisk kraftmarked, som igjen er integrert i det europeiske kraftmarkedet via overføringsforbindelser til Nord-Europa. Kraftutvekslingen skjer uten stans, hver time året rundt. Dette gjør at strømmen kan brukes der det er størst behov. Kraftutvekslingen er organisert slik at kraften til enhver tid skal gå fra områder med lav pris til områder med høy pris, og produksjonen avpasses alltid mest mulig til forbruket. Når forbruket synker, senkes også produksjonen, og man senker først produksjonen i de kraftverk som gir mest CO2, altså kullkraftverkene. I et integrert kraftmarked vil all krafteksport fra Norge avlaste kullfyrte verk i Europa. Det betyr at lading av elbilbatterier i Norge reduserer krafteksporten og fører i realiteten til at en Tesla S i Norge faktisk slipper ut betydelige mengder CO2 per kjørte kilometer. I NVE sin varedeklarasjon for strøm i 2014 til norske forbrukere oppgir man Norges særlige rolle Enkelte politikere hevder at elbilfordelene har stor global betydning og at Norge derfor har et særlig ansvar som foregangsland for å skape et levedyktig elbilmarked, for å stimulere til teknologiutvikling og skalafordeler. Det er imidlertid et faktum at Norges elbilpark ikke spiller noen merkbar rolle for det globale klimaet. Og det er absolutt ingen rasjonell grunn for Norge til å ta ansvar for teknologiutviklingen. Dette hører hjemme i de landene der teknologien utvikles og hvor inntektene havner. Finnes det eksempler der andre lands politikere med fellesskapets midler subsidierer norsk næringsutvikling, og med slike store beløp? De enorme elbilsubsidiene kunne brukes langt bedre til store løft i kollektivsatsningen eller i sektorer med særlig behov. kjernekraft. Slik blir det i et integrert kraftmarked. Selv om elbilene har opprinnelsesgaranti for fornybar energi, endrer dette ikke på den fysiske kraftflyten i det europeiske nettet. Det er derfor riktig å se på den marginale strømproduksjonen i det integrerte kraftnettet. Marginalproduksjon av strøm Marginalproduksjon foregår på kraftverk med ledig og tilgjengelig kapasitet, i praksis blir dette kulleller gasskraftverk. Utslippsestimatene varierer mellom 400 og 1000 gram CO2 per kwh. I beste fall betyr dette at en Tesla S slipper ut 130 g CO2 per km og at en e-golf slipper ut 70 g CO2 per km. Produksjon av et elbilbatteri krever også mye CO2. En e-golf må kjøre anslagsvis 50 000 km før den blir «like miljøvennlig» som en bensindrevet versjon. Til tross for alt dette har norske politikere bestemt at elbilene skal bokføres med null CO2-utslipp i klimaregnskapet. derfor 9 % fornybar energi, 54 % fossil energi og 37 % File: KoK Nr 8 Elbiler B KoK No 8 Page no 2
Korrekt om Klimaet Stein Bergsmark 2Q 2016 Utgave 9.0 Solstrøm i Norge: Et unødvendig, ulønnsomt og tvilsomt klimatiltak Realistiske kalkyler viser at solstrøm i 2016 gir en pris på 170 øre i gjennomsnitt for Norge, og det er intet snarlig prisras i vente. 100 000 solcelleanlegg ville bare bidratt med 0,2 prosent av vår kraftproduksjon Bakteppet Solstrøm er bra der hvor det dekker et behov eller er lønnsomt. I land som Tyskland, Italia og England har massive subsidier gjort solstrøm lønnsomt for entreprenører og anleggseiere, men svært kostbart for alminnelige strømkunder, som i Tyskland betaler mellom 250 og 300 øre per kwh. England vil forøvrig redusere eller fase ut støtten. Norsk kraftproduksjonen i 2015 var 145 TWh, en økning på 1,9 % siden 2014 og den høyeste produksjon som er registrert. Solkraft var ikke synlig i produksjonsstatistikken. Samtidig eksporterte vi 14,6 TWh. Det er et stort og økende kraftoverskudd i Norden. Vi trenger derfor ikke solstrøm i Norge. Hvorfor solkraft i Norge? Det kan være mange grunner til å installere solcellepaneler i Norge, men samfunnsnytte eller privatøkonomisk lønnsomhet er ikke en av dem. Andre grunner kan være ideologi, sterkt politisk eller kommersielt profileringsbehov, eller genuin interesse for teknologien. Nasjonalt bidrag er og bør forbli helt minimalt Et typisk anlegg med spisseffekt på 3 kw vil produsere ca 3000 kwh per år. 10 000 slike anlegg vil da i løpet av et år produsere 30 GWh. Dette svarer til 0,02 % av årsproduksjonen. Kostnader og lønnsomhet Et solstrømanlegg i Sydnorge har en effektivitetsfaktor på 0,1. Et 3 kw anlegg bør i 2016 ikke koste mer enn 55 000 kroner ferdig montert på et bolighus. Dette gir 203 millioner kroner per effektiv megawatt installert, mer enn Statoils flytende vindkraftprosjekt Hywind med 165 millioner! En LCOE priskalkyle gir kr 1,60 per kwh i Oslo og kr 1,75 som middelverdi for Norge. Både samfunns- og privatøkonomisk er derfor solstrøm sterkt ulønnsomt. Agder energi betalte i 2014 spotpris pluss en godtgjørelse for nettleie på 4 øre per kwh. Gjennomsnittlig spotpris i Sydnorge var i 2014 på 24 øre, i midten av juni 2015, under 13 øre. Med selvkost på 160 øre per kwh er det dårlig butikk å selge strøm til nettleverandøren. Man kan bruke all strøm selv. Morgen og kveld vil man kunne utnytte strømmen. Men mellom 9 og 15 er behovet for strøm lite og derfor blir det ofte overproduksjon, så mye av energien blir faktisk ikke utnyttet. I første kvartal 2015 kostet en kwh i snitt 86 øre alt inkludert. Dersom egenproduksjonen koster 160 øre så taper man med denne strømprisen 74 øre per kwh. File: KoK Nr 9 Solstrom B1 KoK No 9 Page no 1
Panelene produserer mest om sommeren. I juli vil 10 000 anlegg produsere 3,75 GWh. I juli 2014 ville panelene ha bidratt med 0,04 %. I juli har vi overskudd av kraft, og i 2014 ville panelene ha bidratt med 0,16 % av eksporten. Vi trenger derfor ikke solkraft. Det må forøvrig installeres 300 solparker med 100 kw ytelse for å gi samme bidrag som 10 000 paneler. Solkraft integrert i vårt kraftnett Solkraft har ingen systemfordeler i Norge, for vi har gode alternativer. Solkraft er mye dyrere enn andre løsninger, og tiltak for å fremme solkraft vil derfor gi betydelige ekstrakostnader. Solkraften blir produsert i sommerhalvåret, da vi har minst bruk for ny kraft. Da er forbruket lavest og tilsiget til vannkraftsystemet størst. Installasjon av solceller reduserer ikke behovet for overføringskapasitet i nettet, fordi de har liten produksjon i desember og januar, som er de dimensjonerende periodene for nettet. Støtteordninger i perspektiv Et anlegg til 55 000 kroner i Oslo med 3 kw installert vil få støtte fra kommunen eller Enova med ca kr 23 000. For 10 000 anlegg ville støtten blitt 230 millioner kroner. Et mindre vannkraftverk med 5 MW installert effekt vil levere omtrent like mye energi i løpet av et år, vil produsere døgnet rundt, vil få mange ganger så høy levetid og vil koste mellom 40 og 70 millioner kroner. Et slikt oppskalert scenario viser at samfunnets investering i solcelleanlegg er svært ufornuftig, det er langt bedre å investere i vannkraft. Samtidig har vi vist at 10 000 anlegg har neglisjerbar betydning for vår energiforsyning. Selv 100 000 slike anlegg vil bare svare til 0,2 prosent av vår årsproduksjon av kraft, dette er mindre enn den naturlige variasjonen fra år til år. Slike støtteordninger kan bare skyldes en kombinasjon av ideologi, politisk profileringsbehov og mangel på relevant kunnskap. Pris- og teknologiutvikling Prisene i Tyskland flater ut. Det siste året har prisene på kinesiske paneler falt med 2 %, de siste månedene har prisene stått stille. Prisen på tyske paneler har sunket med 12 % på et år, men prisene synker nå marginalt og nærmer seg de kinesiske prisene. Teknologiutviklingen er for tiden moderat, 2 4 prosentpoeng økning i effektiviteten rapporteres som sensasjonelt. Det er sannsynlig at det kommer teknologiske gjennombrudd, men det er uvisst når en ny generasjon solceller kommer i alminnelig salg. Miljøaspektet Solcelleproduksjon er energikrevende, så bruken bidrar med CO2-utslipp. IPCC anslår i middel 30-40 gram per kwh med produksjon i Europa. På våre breddegrader er solinnstrålingen lavere, og vi må regne med 70 g/kwh. Velges paneler fra Kina, hvor kraftmixen inneholder mye kull, må man legge på 20 gram per kwh eller mer. Vannkraft gir 3 gram CO2 per kwh, solkraften vil gi minst 20 30 ganger mer CO2 enn vannkraft. I tillegg vil de tilhørende omformerne bidra meget betydelig til CO2-utslippet, om man ikke velger produsenter som har kjøpt strøm med opprinnelsesgaranti eller med annen type bokføring avskrevet omformernes livsløpsutslipp. Dette betyr at 10 000 solcellanlegg vil øke norske utslipp med flere tusen tonn CO2 per år. Og til slutt, når levetiden for omformere og solceller går ut om 15 30 år, står man igjen med flere tusen tonn spesialavfall, spesielt er de utrangerte omformerne problematiske. File: KoK Nr 9 Solstrom B1 KoK No 9 Page no 2