Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 1
Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet som gjøres på dette området regionalt og legge til rette for en prioritering av innsatsområder. Hovedmålet i strategiplanen er flere sysselsatte i lønnsomme bedrifter innenfor kulturnæring. I Trøndelag utenfor Trondheim skal andelen av antall sysselsatte i kulturnæringene fordobles. I Trondheim skal samme andel økes til Oslo sitt nivå. For å nå målene, er det utarbeidet tre strategier: Strategi 1: Kulturnæringsmiljøer Støtte utviklingen av kulturnæringer på steder og i miljøer med fortrinn og vekstpotensial Strategi 2: Kulturnæringene og det offentlige Videreutvikle det offentlige støtteapparatet, aktuelle innovasjonsmiljø og virkemidler slik at de blir relevante, forstått og funksjonelle for kulturnæringene. Strategi 3: Diversitet Utvikle tiltak og arbeidsformer som fremmer toleranse og nyskaping. Strategien identifiserer også åtte temaområder med tilhørende kulturnæringsmiljøer i Trøndelag som har komparative fortrinn og evne til å vokse og produsere for lønnsomme markeder. Disse er: Musikk Billedkunst, kunsthåndverk og håndverk Teater Film Samisk kulturnæring Kulturarv Arkitektur og design Festivaler og idrettsarrangement I handlingsplanen for 2011-12 har temaområdene musikk, film og teater vært prioritert. Erfaringene viser at når det gjelder næringsutvikling jobber aktørene ofte innenfor flere av disse områdene, og flere av prosjektene som har blitt støttet har vært på tvers av de prioriterte temaområdene. Fokus på teater, film og musikk har sannsynligvis ført til økt kunnskap om disse områdene blant de som jobber med kulturnæring i regionen, men det har vært krevende å prioritere søknader i forhold til de prioriterte temaområdene. Gjennom arbeidet er det erfart at det viktig å dyrke samarbeid på tvers i formelle og uformelle nettverk. Arbeidet med handlingsplan for 2011-2012 har fortsatt i 2013 i påvente av ny nasjonal handlingsplan for kultur og næring og sluttføring av arbeidet med ny regional handlingsplan for kulturnæring. Den nasjonale handlingsplanen ble lansert 29. mai og fikk navnet «Fra gründer til kulturbedrift». Opprinnelig var den nasjonale handlingsplanen tenkt lansert i 2012, og forsinkelsen har gjort at det nå legges opp til en treårig handlingsplan for resten av strategiperioden; dvs. for perioden 2014-2016. 2
Nasjonale føringer Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har samarbeidet om den nasjonale planen «Fra gründer til kulturbedrift». Kulturnæringene påvirkes av rammevilkår og virkemidler fra flere politikkområder. Planen har tiltak rettet mot næringsutvikling i kulturnæringene, og tiltak for kulturbasert næringsutvikling. Planen peker på den teknologiske utviklingens betydning for mange kulturnæringer, der både produksjon, distribusjon, og forbruk av kultur flyttes til nye digitale plattformer. Dette gir nye muligheter, men også nye utfordringer blant annet knyttet til opphavsrettigheter og nye forretningsmodeller. Planen lanserer en kulturnæringssatsing i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge som skal tilby kompetanseutvikling, mentortjeneste, kommersielle bedriftsnettverk og tiltak for å styrke samlokaliseringer og nettverk av kulturnæringsaktører. Planen har også tiltak som skal fremme samarbeidet mellom kulturnæringene og reiselivsnæringene. Tiltakene i Fra gründer til kulturbedrift har ulike innretninger, noen henvender seg til virkemiddelapparatet, noen omhandler FoU og andre er rettet mot miljøer og enkeltgründere. Tiltak som omhandler kompetanseutvikling kan være direkte relevante for gründere, bedrifter og miljøer i Trøndelag: Etablere en kulturnæringssatsing i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge (1. Kompetanseutvikling. 2. Mentortjeneste for kulturgründere) / Satse videre på entreprenørskap i utdanningen / Fortsette satsingen på kultur og næring gjennom VRIprogrammet Andre kunnskaps- og kompetansetiltak kan være interessante for FoU-aktører som kan være leverandører og utførere. Spesielt interessant er det om aktører fra Trøndelag går sammen og søker om å etablere det nasjonale kunnskapssenteret: Etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene / Etablere et medieforskingssenter / Oppdatere statistikk om kulturnæringenes betydning for norsk økonomi / Utvikle statistikk om norsk musikknæring / Utvikle statistikk om norsk litteratureksport Trøndelags strategi 2 dreier seg om tilpassing av virkemiddelapparatet, det er to tiltak i den nasjonale handlingsplanen som spesielt omhandler dette: Utvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet / Etablere ny gründertjeneste i Innovasjon Norge Fra gründer til kulturbedrift er meget konkret på enkelte områder, blant annet når det handler om tiltak overfor gründere. Den nasjonale handlingsplanen har følgende tiltak overfor gründere: Etablere en kulturnæringssatsing i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge (1. Kompetanseutvikling. 2. Mentortjeneste for kulturgründere) / Utvikle en modell for kulturelt entreprenørskap Et av de tydeligste innspillene fra Trøndelag til den nasjonale handlingsplanen var behovet for økt satsing på tiltak rettet mot miljøer, samlokaliseringer og nettverk. Dette har blitt fulgt opp med flere tiltak: Etablere en kulturnæringssatsing i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge (3. Kommersielle bedriftsnettverk. 4. Tiltak for å styrke samlokaliseringer og nettverk av kulturnæringsaktører) 3
/ Styrke samlokaliseringer og nettverk for samiske kulturnæringer / Fortsette satsingen på næringshager / Videreutvikle Bolyst-satsingen i 2013 / Fortsette satsingen på design Tiltak som bidrar til økt internasjonalisering innen utvikling og salg er en forutsetning for vekst innen kulturnæringer i Trøndelag. Den nasjonale handlingsplanen har noen konkrete tiltak innen det området: Utvide reisestøtteordningen i Music Norway / Bidra til by:larms Nordic Music Prize 2013 / Legge til rette for fortsatt økt filmeksport / Kartlegge resultater fra incentivordninger for film / Fortsette den nordiske satsingen på kulturnæringene I Trøndelag er det et stort behov for å utvikle samarbeidet mellom kulturnæringer og reiseliv. Mulighetene er mange og den nasjonale handlingsplanen åpner opp for muligheter som ikke fantes tidligere: Lyse ut midler til samarbeid mellom kulturnæringene og reiselivsnæringene / At kulturnæringene bidrar til utviklingen av reiselivspolitikken / At kulturfaglig kompetanse er representert i ett eller flere landsdelsselskaper / Bidra til felles markedskompetanse i kulturog reiselivssektoren / Etablere et koordineringsforum for reiselivspolitikken / Bruke de norske pilegrimstradisjonene i reiselivssammenheng Handlingsplanen 2011-2012 For å måle resultatoppnåelse i forhold til målsettingen om flere sysselsatte i lønnsomme bedrifter innen kulturnæringene er vi avhengig av tallmateriale som kan sammenlignes med tallene som ble presentert i Strategiplanen. Dette var tall hentet fra Østlandsforsknings rapport ØF-Rapport nr.: 12/2008 KULTURNÆRINGENE I NORGE MULIGHETER OG UTFORDRINGER - en oppdatering av kartleggingen fra 2004. Østlandsforskning har ikke laget tilsvarende rapporter etter denne. MENONS rapport fra 2009 Kulturnæringens betydning for norsk økonomi. Status og utvikling 2000-2009, legger ikke fram sysselsettingstallene på samme måte, det er derfor vanskelig å sammenligne tallene fra 2007 som vi presenterte i strategiplanen med tallene fra 2009. MENON skriver: Siden populasjonen som danner grunnlaget for statistikken er drastisk endret, er det ikke mulig å sammenlikne de to foregående rapportene med dette statistikkmaterialet slik det foreligger i dag. Populasjonen er kraftig forandret ved at irrelevante koder er tatt ut og relevante bedrifter og hele NACE-koder, som tidligere ikke var med i populasjonen, er lagt til. Trøndelag Forskning og Utvikling AS har på oppdrag fra VRI Trøndelag laget notatet Utviklingen i kulturnæringene i Trøndelag. 2004 2013. Dette er en analyse av utviklingen av antall bedrifter og ansatte i kulturnæringene i Trøndelag. Analysen baserer seg på MENONs anvendelse av NACE-koder, kategoriseringer og analyse i 2011. Hele notatet/analysen er vedlagt denne saken. Vi har her tatt ut to tabeller som viser interessante utviklingstrekk: Ansatte i kulturnæringene og kulturbaserte næringer Tabell 1 Utviklingen i ansatte i kulturnæringene og kulturbaserte næringer Kulturnæringene totalt 2004 2008 2009 2013 Vekst 04-08 Vekst 09-13 Norge 73 830 72 784 77 605 76 568-1,42 % -1,34 % Oslo 29 349 26 884 26 401 27 324-8,4 % 3,5 % Nord-Trøndelag 1 095 938 1 062 1 123-14,3 % 5,7 % Sør-Trøndelag 4 163 4 597 4 399 4 433 10,4 % 0,8 % 4
Trondheim 3 547 3 930 3 663 3 696 10,8 % 0,9 % Sør Trøndelag uten Trondheim 616 667 736 737 8,3 % 0,1 % Trøndelag uten Trondheim 1 711 1 605 1 798 1 860-6,2 % 3,4 Det har vært en svak negativ utvikling av antall ansatte i denne næringen gjennom hele perioden på landsbasis. I Trøndelag, har utviklingen imidlertid vært noe annerledes. Nord-Trøndelag hadde en negativ vekst i starten av perioden, men fra 2009 har antallet ansatte økt med nesten 6 %. Sør- Trøndelag har hatt en positiv utvikling i antall ansatte i kulturnæringene gjennom hele perioden. Utviklingen i Sør-Trøndelag er i stor grad påvirket av Trondheim. Antall bedrifter i kulturnæringene og kulturbaserte næringer Tabell 2 Utviklingen i antall bedrifter i kulturnæringene og kulturbaserte næringer Kulturnæringene totalt 2004 2008 2009 2013 Vekst 04-08 Vekst 09-13 Norge 31 584 34 642 35 361 47 101 9,7 % 33,2 % Oslo 10 077 10 780 10 587 14 261 7,0 % 34,7 % Nord-Trøndelag 500 586 602 832 17,2 % 38,2 % Sør-Trøndelag 1 709 1 966 2 041 2 749 15,0 % 34,7 % Trondheim 1 279 1 461 1 529 2 026 14,2 % 32,5 % Sør Trøndelag uten Trondheim 430 505 512 723 17,4 % 41,2 % Trøndelag uten Trondheim 930 1 091 1 114 1 555 17,3 % 39,6 % Når det gjelder antall bedrifter er veksten stor. På landsbasis har antall bedrifter innenfor kulturnæringene vokst med 33,2 %, Trondheim ligger like under dette, mens trøndelagsfylkene samlet har noe større vekst. Den første handlingsplanen for kulturnæringer i Trøndelag har gitt næringen og virkemiddelapparatet muligheter til å starte opp mange spennende prosjekter, tiltak, programmer og seminarer. Selv om vi allerede nå kan se resultater, er det meste av dette ennå i en oppstarts- og utviklingsfase som gjør at vi neppe vil se de endelige resultatene før om noen år. Handlingsplanen 2014-2016 Den nye handlingsplanen er utformet for å nå målet med strategiplan for 2009-2016 gjennom de tre definerte strategiene. I strategien ble det gjort noen veivalg både i forhold til begrepsbruk og fokus, med bruk av begrepet kulturnæring og fokus på kulturnæringene i seg selv, ikke hvilken betydning de har for øvrig næringsliv. I forslaget til handlingsplan for 2013-2016 legges det opp til, i tråd med den nasjonale handlingsplanen «Fra gründer til kulturbedrift», at prosjekter som bidrar til et tettere samarbeid mellom aktørene innenfor kulturnæringene og reiselivsaktørene også kan prioriteres. I tillegg har erfaringene fra den første handlingsplanen vist at bruken av begrepet kulturnæring i en del tilfeller ekskluderer bedrifter og aktører strategien omfatter. For en del aktører er det unaturlig å benevne seg selv kulturnæringsaktører. I ulike sammenhenger vil vi derfor også bruke begrepet kreative næringer, uten at dette påvirker hvilke bedriftsmålgrupper strategien og tiltakene retter seg mot. I tråd med evalueringen av den første handlingsplanen på området, legges det ikke opp til prioriterte temaområder i utkast til ny handlingsplan. I forslag til handlingsplan for 2014-2016 fokuseres det ennå mer på prosjekter som kan bidra til at aktørene, bedriftene, utøverne, bransjene og forskerne utnytter mulighetene som ligger i grenselandet mellom teknologi og kultur. Utvikling og bruk av teknologiske løsninger innen kulturnæringer bør være en av Norges fortrinn på verdensbasis. I Trøndelag er åpenbart teknologimiljøene i og rundt Trondheim et av regionens fremste komparative fortrinn. Flere kulturnæringsaktører, spesielt i musikk, film, spill og mediebransjen, har allerede sterk tilknytning til teknologimiljøet. Trøndelag må utvikle 5
kunnskap om hvordan teknologi kan være hjelpemiddel og kanaler for Trønderske bedrifter som har potensial for å selge sine produkter og tjenester på større, internasjonale markeder. Teknologi er derfor et gjennomgående tema i hele tiltaksplanen for 2014-2016. Internasjonalisering vurderes som svært viktig i det videre arbeidet. Trøndelag er det viktigste markedet for de fleste kulturnæringsaktørene i regionen. Men for å utnytte de mulighetene regionens aktører har for vekst og utvikling, blir det viktig at aktørene i større grad enn tidligere retter seg mot internasjonale markeder. Tiltak som fremmer internasjonalisering er derfor fremhevet i handlingsplanen for 2014-2016. 6
Fra gründer til kulturbedrift Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-16 Tiltak Tiltak Gjennomgående tiltak Innhold Ansvarlig (a)/ samarb. Etablere en kulturnæringssatsing i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge 1. Kompetanseutvikling 2. Mentortjeneste for kulturgründere 3. Kommersielle bedriftsnettverk 4. Tiltak for å styrke samlokaliseringer og nettverk av kulturnæringsaktører Styrke samlokaliseringer og nettverk for samiske kulturnæringer Utvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet Etablere ny gründertjeneste i Innovasjon Norge Fortsette satsingen på næringshager Videreutvikle Bolyst-satsingen i 2013 1 Utvikle og styrke dannelser av bedriftsnettverk og klynger med vekstpotensial 2 Utrede kulturnæringsaktørenes framtidige behov for kompetansesentra og bransjenettverk, med utgangspunkt i de kompetansesentrene Trøndelag har i dag. 5 Økonomisk støtte til bedriftsetablering og utvikling for kulturnæringsaktører. Satse videre på entreprenørskap i utdanningen 3 Utvikle regionens utdanningstilbud innen kulturnæringer (med vekt på entreprenørskap og næringsaspektene ved utdanningene). Utvikle en modell for kulturelt entreprenørskap Etablere en kulturnæringssatsing i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge 1. Mentortjeneste for kulturgründere Fortsette satsingen på kultur og næring gjennom VRIprogrammet Etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene Etablere et medieforskingssenter Oppdatere statistikk om kulturnæringenes betydning for norsk økonomi Utvikle statistikk om norsk musikknæring 4 Bruk og videreutvikling av tilrettelagte program for kulturnæringer. 6 Bidra til forskningsbasert nyskaping i kulturnæringene 7 Synliggjøring av innovasjon og verdiskaping i kulturnæringene Etterspørre, synliggjøre, anvende og bidra til nyskaping, utvikling og utprøving av teknologi og teknologiske løsninger for: Produkt- og tjenesteutvikling. Formidling og synliggjøring. Markedsføring og salg. Kompetanseutvikli ng og læring. Få trønderske aktører til å utnytte mulighetene i den nye kulturnæringssatsingen og eksisterende program rettet mot nettverk og klynger. Utredning av næringsaktørenes behov. Næringsaspektet ved kompetansesentrene skal vektlegges. Nettverk av hjelpere (ikke bedrifter). Etablererstipend og bedriftsutviklingstilskudd. Bruk av resultatene fra utredning om regionenes utdanningstilbud i tilknytning til film, musikk og teater a) Inkubatorer, b) Mentorprogrammet i Innovasjon Norge, gründertilbud, alkymisten, etc. Motivere bedrifter, bransjenettverk og klynger innen kulturnæringer i Trøndelag til å aktivt bruke virkemidler innen FoU (VRI, Skattefunn, etc.). - Artikkel/kronikk - Popularisering av resultater - Kick-off i forbindelse med lansering av handlingsplan 2013-14 Innovasjon Norge og Næringshagene (a), Fylkeskommunene og Trondheim kommune Trondheim kommune (a) og Fylkeskommunene Innovasjon Norge (a) STFK (a), Trondheim kommune, NTNU, HIST og HINT (inkl. Rock City Namsos). Fylkeskommunene (a) Innovasjon Norge VRI Trøndelag (a), Innovasjon Norge Fylkeskommunene (a) og Trondheim kommune i samarbeid med VRI- Trøndelag 7
Utvikle statistikk om norsk litteratureksport 8 Utvikling av møteplasser for trøndersk kulturnæring Utvide reisestøtteordningen i Music Norway Bidra til by:larms Nordic Music Prize 2013 Legge til rette for fortsatt økt filmeksport Kartlegge resultater fra incentivordninger for film Fortsette den nordiske satsingen på kulturnæringene Fortsette satsingen på design Lyse ut midler til samarbeid mellom kulturnæringene og reiselivsnæringene At kulturnæringene bidrar til utviklingen av reiselivspolitikken At kulturfaglig kompetanse er representert i ett eller flere landsdelsselskaper Bidra til felles markedskompetanse i kultur- og reiselivssektoren Etablere et koordineringsforum for reiselivspolitikken Bruke de norske pilegrimstradisjonene i reiselivssammenheng 9 Øke mulighetene for internasjonalisering innen kultur- og opplevelsesnæringer 10 Ta i bruk kreativ kompetanse i utvikling av andre deler av næringslivet Konferanser, festivaler, bransjetreff, læringsarenaer. Bistå eksportbedrifter som retter seg mot internasjonale markeder (musikk, multimedia/ dataspill, litteratur, film etc.). Utvikle metodikk for å få utenlandske kunder til Trøndelag (reiseliv/ opplevelsesnæring). Økt kunnskap om forholdet til internasjonale konkurrenter på Trøndersk hjemmemarkeder. Oppfordre og stimulere til bruk av kreativ kompetanse i bedriftsutviklingsprosjekter VRI Trøndelag (a), Innovasjon Norge, bransjeorganisasjoner, kompetansesentra og nettverk. Innovasjon Norge (a) VRI Trøndelag Innovasjon Norge (a) 8