RAPPORT. Bodø brannøvingsfelt VURDERING AV BEHOV FOR TILTAK MOT PFAS FORURENSNING DOK.NR R REV.NR. 0 /

RAPPORT Bodø brannøvingsfelt VURDERING AV BEHOV FOR TILTAK MOT PFAS FORURENSNING DOK.NR. 20150761 01 R REV.NR. 0 / 2016 12 01

Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

Prosjekt Prosjekttittel: Bodø brannøvingsfelt Dokumenttittel: Vurdering av behov for tiltak mot PFAS forurensning Dokumentnr.: 20150761 01 R Dato: 2016 11 25 Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Kontaktperson: Thomas Getz Kontraktreferanse: 01.03.16 for NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Marianne Kvennås Marianne Kvennås og Sigurbjørg Hjartardottir Gijs Breedveld og Åse Høisæter Sammendrag Eksisterende brannøvingsfelt i Bodø skal nå avhendes og NGI har på oppdrag fra Forsvarsbygg utarbeidet en tiltaksvurdering for påvist PFAS-forurensning ved brannøvingsfeltet i Bodø, etter pålegg fra Miljødirektoratet. Følgende overordnede miljømål foreslås for brannøvingsfeltet: Utslippene av PFAS fra brannøvingsfeltet i Bodø skal reduseres over tid sammenliknet med dagens situasjon. Dette vil bidra til å bedre miljøtilstanden i Saltfjorden Tiltak skal gjennomføres etter helhetlige vurderinger og på en kostnadseffektiv måte. Det er ved brannøvingsfeltet påvist høye konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i masser under øvingsplattformen. Det er også påvist forhøyede konsentrasjoner av PFASforbindelser i massene i vollen rundt øvingsplattformen og i området mellom vollen og sjø. Konsentrasjonene av PFOS og 6:2 FTS i vannet under øvingsplattformen og i vannet som siger mot sjø i grøft vest for oljeutskiller, er høye (over grense for akutt giftig for NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T 22 02 30 00 BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB. 3930 Ullevål Stadion PB. 5687 Sluppen F 22 23 04 48 KONTO 5096 05 01281 CERTIFIED BY BSI 0806 Oslo 7485 Trondheim NGI@ngi.no ORG.NR 958 254 318MVA FS 32989/EMS 612006

Sammendrag forts. Dokumentnr.: 20150761 01 R Dato: 2016 08 12 Side: 4 PFOS). Selv ved en betydelig fortynning i sjø (1000 ganger), kan konsentrasjonene medføre kroniske effekter på biota ved langtidseksponering. Det er kan heller ikke utelukkes at biota i sjø tar opp PFOS slik at grenseverdi for biota (fisk) overskrides. Det står igjen ca. 11 kg PFOS og 3 kg 6:2 FTS i massene under øvingsplattformen og i vollen rundt. Utenfor vollen mot sjø står det igjen ca. 0,8 kg PFOS og 6:2 kg FTS, hvor 25 % av dette er i massene i grøfta som går fra oljeutskilleren mot sjø. Det er beregnet at det spres ca. 128 g PFOS og 340 g 6:2 FTS fra området under øvingsplattformen pr år. I tillegg kommer spredning fra området utenfor vollen. Mengden spredt fra dette området vil være mindre enn det som spres fra under øvingsplattformen. Spredningen er beregnet til å pågå > 70 år. En risikovurdering konkluderer med at risikoen for effekter på biota på grunn av spredning av PFAS-holdig vann fra brannøvingsfeltet anses som ikke akseptabel. Det er sannsynlig at spredningen reduseres over tid, nå som brannøvingsfeltet er lagt ned. Basert på konsentrasjoner av PFAS i vann og gjenværende mengder PFAS i grunnen under øvingsplattformen, er risikoen for fortsatt utlekking over mange år tilstede. Det konkluderes derfor med at det er behov for å utføre tiltak for å oppnå miljømålene. Det anbefales at det gjennomføres tiltak med oppsamling og rensing av vann kombinert med in-situ vasking av forurenset jord inne på øvingsplattformen. Dette kan redusere konsentrasjonen av PFAS i vann og masser under øvingsplattformen, samt eventuelt vollen og masser i grøfta fra oljeutskilleren. Etter at effektiviteten av tiltaket avtar, kan det vurderes å etablere fast dekke på øvingsplattformen. NGI anbefaler en trinnvis gjennomføring av tiltak: 1. Fjerning av installasjoner på området (ikke oljeutskiller) 2. Eventuell avskjæring av området for spredningskontroll 3. Pumping av vann gjennom oljeutskiller/renseanlegg 4. Fjerning av forurensede masser i grøft mot vest 5. In situ rensing med renset vann etter fjerning av betong og asfaltdekke 6. Fjerning av oljeutskiller og utløpsledning 7. Eventuell tildekking av renset område eller 8. Eventuell oppgraving og deponering av masser Tiltaket anbefales overvåket ved blant annet årlige målinger av PFAS i albueskjell i sjøen utenfor BØF.

Side: 5 Innhold 1 Innledning 6 2 Beskrivelse av brannøvingsfeltet 6 3 Bruk av brannskum med PFAS på området 10 4 Tidligere utførte undersøkelser 11 5 Supplerende undersøkelser 13 5.1 Potensielt forurensede områder 13 5.2 Utførte supplerende undersøkelser 14 5.3 Resultater fra supplerende undersøkelser 15 5.4 Oppsummering samtlige resultater 22 6 Andre kilder til PFAS forurensning ved Bodø flystasjon 22 7 Miljømål 27 8 Risikovurdering 28 8.1 Kildevurdering 28 8.2 Spredning 31 8.3 Reseptor/effekt vurdering 36 8.4 Konklusjon risikovurdering 37 9 Tiltaksvurdering 38 9.1 Forutsetninger 38 9.2 Mulige tiltak for PFAS forurenset jord og vann 39 9.3 Anbefaling og forventet effekt av tiltak 42 10 Referanser 43 Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F Kontroll- og referanseside A1: Resultater fra utførte undersøkelser i jord A1 1: PFAS A1 2: Andre forbindelser A2: Resultater fra utførte undersøkelser i vann A3: Resultater fra utførte undersøkelser i sediment A4: Resultater fra analyser av biota (Forsvarsbygg, 2014) B1: Kart klassifisering av PFOS i løsmasser BØF B2: Kart klassifisering av 19 PFAS i løsmasser BØF B3: Kart klassifisering av PFOS i vann og sedimenter BØF B4: Kart klassifisering av 19 PFAS i vann og sedimenter BØF C1: Oversiktskart samtlige PFAS prøver ved Bodø flystasjon C2: Kart klassifisering av PFOS i løsmasser ved Bodø flystasjon C3: Kart klassifisering av 19 PFAS i løsmasser ved Bodø flystasjon C4: Kart klassifisering av PFOS i vann ved Bodø flystasjon C5: Kart klassifisering av 19 PFAS i vann ved Bodø flystasjon Kart som viser spredningsretning Utvalgte fotografier fra feltarbeid Analyserapporter fra Eurofins

Side: 6 1 Innledning I 2015 fikk Forsvarsbygg pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFASforurenset grunn ved Luftforsvarets brannøvingsfelt ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen (Miljødirektoratet, 2015). Eksisterende brannøvingsfelt i Bodø skal nå avhendes og NGI har på oppdrag fra Forsvarsbygg utarbeidet en tiltaksvurdering for påvist PFAS-forurensning ved brannøvingsfeltet i Bodø. Foreliggende rapport gir en oppsummering av innledende og supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser, beskrivelse av miljømål for området, en risikovurdering av påvist PFAS-forurensning samt en vurdering av behov for å utføre tiltak mot påvist PFAS-forurensning ved lokaliteten for å oppnå fastsatte miljømål. 2 Beskrivelse av brannøvingsfeltet Dagens brannøvingsfelt ved Bodø flystasjon ble etablert i 1997, og har vært i drift til 1. september 2016. Feltet skal nå avhendes. Før dette var det brannøvingsfelt på sørvestre del av flystasjonen. Brannøvingsfeltet ved Bodø lufthavn er lokalisert sør for flystripa, men grense mot sjø i vest, sør og øst (Figur 1). Øvingsplattformen på feltet ligger ca. 7,5 moh. N Figur 1 Lokalisering av brannøvingsfeltet ved Bodø lufthavn (markert med rød sirkel) (kart hentet fra www.gislink.no)

Side: 7 Ifølge kvartærgeologisk kart består området av bart fjell med stedvis tynt dekke. Fjellet er kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis (ref. Berggrunnskart fra NGU). Grunnvannet i området vil sige mot vest (med fjellretningen). Øvingsplattformen er etablert på ca. 1 m fyllmasser over bart fjell. Sør for øvingsfeltet består grunnforholdene av bart fjell. I øst og vest og nord er fjellet overdekket med ca. 0-20 cm organisk jord og sand (Figur 6). Selve brannøvingsfeltet dekker ca. 5 mål og er avgrenset i vest, sør og øst med ca. 3 m høye voller bestående av relativt fine masser (ca. 60-70 % silt og leire) samt grus med innslag av sand og større stein (Figur 2). Utenfor vollene grenser øvingsfeltet mot sjø i vest, sør og øst. Figur 2 Brannøvingsfeltet avgrenset med rød sirkel (kilde GisLink). N Midt på området finnes flykroppen som benyttes under brannøvelsene (Figur 4). Det er et betongdekke under flykroppen (5 m radius). Området utenfor betongdekket er asfaltert. Asfaltdekket rundt betongdekket ble først etablert i 2010. Utenfor asfaltdekket, mellom asfalt og vollen, er det grusdekke, som vist på Figur 3 og Figur 6.

Side: 8 Figur 3 Voll, grusområde og asfaltplate Figur 4 Flykroppen som benyttes under øvelsene

Side: 9 Vollen rundt øvingsområdet har trolig fanget opp mye brannskum som spres med vinden, slik at spredningen til områdene utenfor ble redusert (men ikke helt fjernet). Slukning av flybrann med brannbiler foregikk stort sett ved at bilene sto vest og nord for flykroppen, slik at skum ble blåst mot øst som er den dominerende vindretningen i området. Det var synlig olje på vannet under flykroppen og oljelukt ved befaring. Jetfuel benyttes som brannkilde og dyses ut ved flykroppen ved brannøvelser. Tanken med jetfuel står på betongplate inne i kontrollbygget nord på brannøvingsfeltet. Jetfuel føres til flykroppen via et rør under asfalten, og dyses ut i flykropp og simulert motor til venstre for flykroppen. Pumpene i kontrollbygget startes før jetfuelen blir antent, som betyr at det i en periode sprutes ut jetfuel som ikke er antent. Dette kan medføre spredning av oljeforbindelser til og forbi vollene rundt brannøvingsfeltet, i perioder med sterkt vind. Det er et sluk under flykroppen som ledes til oljeutskiller (Figur 6). Drensvann fra oljeutskiller ledes direkte til sjø med utslipp i Saltfjorden på 10 m dyp. Ved befaringen var det mye vann under flykroppen som tyder på at sluket i perioder kan være tett. Det ble ved befaring opplyst at i perioder med mye nedbør samler vannet seg i sørvest på øvingsplattformen før det kan drenere gjennom vollen og ut mot sjø. Dette kan tyde på at det er forholdsvis lite vann som går gjennom oljeutskiller i perioder. Det er i forbindelse med feltundersøkelsene ikke observert membran i grunnen under øvingsplattformen. Teorien er derfor at det kun er vann som direkte samles opp via sluket som ledes til oljeutskiller. Oppbygging av oppsamlingssystemet for væske fra brannøving er vist på Figur 5. Brennvæsketanken står inne i kontrollbygget og oppsamling av søl fra denne, samt væske på øvingsplattformen (asfaltplata) og øvingsbassenget (betongplate med sluk under flykroppen) skal ledes til oljeutskilleren. Figur 5 Oppbygging av oppsamlingssystemet for øvingsplattformen (bilde tatt i kontrollhuset)

Side: 10 Oljeutskilleren var ny i 2010, og ble deretter skiftet ut i 2012. Forsvarsbygg drifter oljeutskilleren (og har ansvar for rutinene for tømming). Brannøvingsfeltet er ikke tilknyttet annet overvanns- eller avløpsnett. Oljeutskilleren er gravd ned i terreng. Røret som fører overvann til Saltfjorden er gravd ned ca. 0,5-1 meter under terreng. En grøft drenerer området mot bukta i nordvest med et jevnt vannsig (< 0,1 l/s). Grøften starter i samme området der oljeutskilleren er plassert og anses som en naturlig drenasjevei for vannet som samles under plattformen. Oljeutskiller Kontrollbygget Flykropp og sluk Jord Vann Sediment Albueskjell Figur 6 Lokalisering av oljeutskiller samt posisjoner der prøver ble tatt i området i 2012 3 Bruk av brannskum med PFAS på området I forbindelse med brannøvelsene brukes det brannskum til slukking. Bruk av PFOSholdig brannskum ble forbudt brukt i Norge og på Forsvarets Flystasjoner i 2007 (Forsvarsbygg, 2014). Forbudet ble fulgt opp ved alle aktive øvingsfelt og siden 2007 er brannskum med PFAS-forbindelsen 6:2 FTS, som aktiv komponent, brukt ved brannøvingsstedene. Prosessen med utfasing av all PFAS-holdig skum ble startet høsten 2012. I mars 2013 ble det inngått en avtale mellom FLO (Forsvarets logistikkorganisasjon) og Solberg Scandinavian AS om levering av et skum uten PFAS (Re-Healing Foam). Prosessen med å tilpasse dagens utstyr ved brannstasjonene til dette skummet har pågått siden da. I 2013 ble det satt i gang utskifting av utstyr på brannbilene ved de ulike flystasjonene (inkl. Bodø).

Side: 11 Brannøvingsfeltet har frem til 1.september 2016 vært brukt til øvelser 1-2 ganger pr uke. Det har vært brukt 200-400 liter skum pr øving. Årlig forbruk av skumkonsentrat har vært ca. 8000-32000 liter. 4 Tidligere utførte undersøkelser Forsvarsbygg utførte prøvetaking av jord, vann og albueskjell i resipienten ved brannøvingsfeltet i 2012 (Forsvarsbygg, 2013) og oppfølgende prøvetaking av vann og albueskjell i juni 2013 (Forsvarsbygg, 2014). Et sammendrag fra rapporten er gjengitt nedenfor. Resultatene fra jord- og vannprøvene er lagt inn i resultattabellen i vedlegg A. Lokalisering av prøvene tatt i 2012 og 2013 er vist i hhv Figur 7 og Figur 8. Figur 7 Lokalisering av prøver tatt av Forsvarsbygg i 2012

Side: 12 Figur 8 Lokalisering av prøver tatt av Forsvarsbygg i 2013 (blå prikker er vannprøver og røde prikker er prøver av albueskjell) Analyseresultatene fra vannprøvene viste at det stedvis (bl.a. fra oljeutskilleren) lekker små mengder vann som inneholder høye konsentrasjoner av PFAS (inkl. PFOS). Sum PFAS var mellom 8 og 24 ganger høyere enn PFOS-konsentrasjonen alene i disse vannprøvene. Hvor store mengder PFAS som lekker ut fra området er vanskelig å anslå. Oljeavskilleren skal samle opp brannskum som havner på betongdekket, men alt utenfor betongdekket siger mot sjøen. I prøver av overflatejord fra 2012 er 6:2 FTS den dominerende PFAS-forbindelsen i masser innenfor vollen, i massene utenfor vollen dominerer PFOS. Totalt overskred fire av ti jordprøver normverdien med hensyn på PFOS. Analyser av albueskjell fra strandsonen i en 1,5 km lang strekning utenfor brannøvingsfeltet på Bodø hovedflystasjon viser økte konsentrasjonen i skjell over en strekning på ca. 300 meter i strandsonen. De høyeste konsentrasjonene (50-60 ganger bakgrunn, 24,7 µg/kg vv) ble funnet like nedenfor øvingsfeltet (vist som prøve E-50 S på Figur 8). PFOS er den dominerende PFAS-forbindelsen i de fleste prøvene av albueskjell utenom prøvene nærmest brannøvingsfeltet, hvor 6:2 FTS er dominerende. En oppsummering av analyseresultatene for PFAS-forbindelser i biota er vist i vedlegg A4). I Tabell 1 er målte konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i jord, vann og biota gjengitt.

Side: 13 Tabell 1 Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS forbindelser ved Bodø flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet (Forsvarsbygg, 2013 og 2014). Jord Vann Biota Oljeutskiller Grunnvann og sigevann PFOS Jord: 14,6 3 810 μg/kg (n=10). Sediment (bukt som mottar avrenning): 39,5 μg/kg (n=1). 4 500 ng/l (n=1), utslipp til Saltfjorden (10 m dybde). Andre PFAS forbindelser Jord: 6:2 FTS: <3,4 5 600 μg/kg. Sum PFAS (inkl. 6:2 FTS: 218 000 ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): 470 000 ng/l PFOS): 137 6400 µg/kg Sediment: 6:2 FTS: 53,4 μg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): 92,9 µg/kg Sig sørover mot Saltfjorden: 2000 ng/l (n=1). Sig vestover (fra tidligere lekk oljeutskiller): 2 570 17 300 ng/l (n=3). Sig sør og vestover: 6:2 FTS: 54 300 90 600 ng/l PFHxA: 2 500 14 200 ng/l PFHpA: 1 500 4 320 ng/l PFHxS: 300 4200 ng/l PFOA: 900 2 870 ng/l PF 3,7 DMOA: <100 3 440 ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): 61 500 144 000 ng/l Albuesnegl: 0,2 24,7 μg/kg (8 samleprøver, hver med 20 25 individ, samlet langs 1,5 km av strandkanten nedenfor BØF). Albuesnegl: 6:2 FTS: <0,08 88,8 μg/kg (sju blandprøver) 8:2 FTS. <0,06 6,7 μg/kg (sju blandprøver). Sum PFAS (inkl. PFOS): 0,3 123,0 μg/kg 5 Supplerende undersøkelser 5.1 Potensielt forurensede områder Tidligere undersøkelser har påvist PFAS i massene i vollen samt utenfor vollen. Sigevannet fra øvingsplattformen og overvannet fra oljeutskilleren har spredt PFAS til sjøen, og biota nedstrøms brannøvingsfeltet er påvirket av PFAS. NGI har vurdert behov for en nærmere kartlegging av mengde PFAS i massene i vollen, under øvingsplattformen og utbredelsen av PFAS i massene utenfor vollen.

Side: 14 Arealet under asfalten ble planert ut med grus før asfalten ble lagt i 2010. Det ble ikke meldt om utkjøring av masse. Det antas derfor at massene under asfalten er de samme som var under feltet før asfaltering og ikke er skiftet ut. Vollene er ca 3 m høye og består av tette siltige masser innerst og grus med innslag av sand og større stein ytterst. Det er sannsynlig at disse massene er forurenset. Det er ofte mye vind i området, som kan ha ført til spredning av PFAS og oljeforbindelser ut forbi vollene. Fremherskende vindretning er fra nordvest, som medfører overveiende vindspredning mot sørøst. Det er også behov for en nærmere vurdering av tilførselen av PFAS fra overvann fra øvingsplattformen, og om dette fremover kan medføre effekter på biota i sjø. Det er ikke tatt sedimentprøver utenfor brannøvingsfeltet, så sedimentenes bidrag til forurensning av vannmiljøet er ikke kjent. 5.2 Utførte supplerende undersøkelser NGI har utarbeidet en prøvetakingsplan som beskriver planlagt undersøkelsesomfang (NGI, 2016a). Ut i fra visuelle observasjoner i felt, ble det planlagte omfanget utvidet med flere prøvetakingspunkter. Undersøkelsen har hatt fokus på å ta prøver av masser på selve øvingsplattformen, i vollen rundt og massene mellom vollen og sjø, for å kartlegge utbredelsen av PFAS. Det er også tatt prøver av vann i sjakter samt vann i bekker og sig fra brannøvingsfeltet mot sjø. I tillegg er det tatt sedimentprøver i sjø utenfor brannøvingsfeltet, for å se om sedimentene i seg selv bidrar til PFAS-forurensning av sjø. Det er vurdert at det ikke er behov for å ta ytterlige prøver av biota nå, da tidligere kartlegging påviser at biota er forurenset av PFAS. Biota kan fortrinnsvis brukes som en overvåkingsparamenter for å se på endring over tid etter at tiltak er utført. Prøvetaking av brannøvingsfeltet ble utført uke 21 og 36, 2016, ved sjaktegraving og håndholdt prøvetaking. Uttak av jordprøver ble foretatt av miljøingeniør fra NGI. Entreprenør Moldjord var ansvarlig for sjaktgravingen. Det ble gravd 23 sjakter og 10 hull ble boret med håndholdt auger, til sammen 33 prøvepunkter innenfor og utenfor brannøvingsfeltet. Det ble tatt ut til sammen 53 jordprøver fra disse punktene. Prøver ble tatt ut fra alle jord horisonter eller synlige lagdelinger i oppfylt masser. Det ble tatt ut vannprøver fra til sammen 8 sjakter, 2 overvannssig og pumpekum fra oljeutskiller. I tillegg ble det tatt 9 sedimentprøver i sjø utenfor brannøvingsfeltet. Prøvene ble tatt med van Veen grabb, av de øverste 10 cm av sedimentet. Et kart med oversikt over prøvepunktene samt koordinater er gitt i vedlegg B.

Side: 15 44 av 53 løsmasseprøver er analysert hos Eurofins. Prøvene ble analysert for oljeforbindelser inkl BTEX (aromater) samt 19 PFAS-forbindelser. I tillegg ble et utvalg av prøvene analysert for totalt organisk innhold (TOC). I samtlige prøver ble overflateprøver (øverste 20-50 cm) analysert. Dersom det ble påvist PFOS over normverdi i noen av disse prøvene, ble dypere prøver også analysert. Én prøve ble i tillegg analysert for 8 tungmetaller, polyaromatiske hydrokarboner (PAH-16) og polyklorerte bifenyler (PCB-7), da det ble påvist bygningsavfall i sjakten. Vannprøver er analysert for oljeforbindelser inkl BTEX (aromater) samt 19 PFASforbindelser. Sedimentprøvene er analysert for 19 PFAS-forbindelser. 5.3 Resultater fra supplerende undersøkelser 5.3.1 Feltobservasjoner Grunnen på selve brannøvingsfeltet (under øvingsplattformen) er oppfylt av ca. 0,8-1,2 m med sand, grus, stein og sprengstein over fjell. Det er varierende mengde sand og finere materiale i sjaktene, som ble prøve tatt separat. Det ble påvist vann i 7 av 8 sjakter i dette området, ca. 0,3-0,6 m under terreng. Dette er ikke grunnvann, men vann som står i fyllmassene oppå fjell på grunn av tilførsel fra brannslukking og nedbør. I sjakt BØF 33 ble det påvist bygningsavfall iblandet i de mineralske massene. Vollene er oppbygd av forholdsvis tette masser av siltig sand innerst, og sand, grus og stein utenpå dette. Høyden på vollen er ca. 3 m. Området sør, øst og vest for brannøvingsfeltet består av til sammen ca. 20 cm med organisk jord med underliggende sand over fjell. Det er enkelte forsenkninger hvor det er noe større mektighet med sand. I dette området ble det tatt prøver av 0-20 cm med masse over fjell. I området nordvest for brannøvingsfeltet (BØF1 og BØF2), var det eneste stedet hvor det ble påvist fyllmasser over fjell og mektighet på massene > 1 meter. Nord for brannøvingsfeltet er det ellers maksimalt 0,7 m ned til fjell. Utenfor selve brannøvingsfeltet ble det påvist vann i én sjakt (BØF1). Det ble registrert to vannsig fra brannøvingsfeltet, ett fra området ved oljeutskilleren, gjennom punkt BØFov1 og ut i sjø, og ett gjennom punkt BØF 8 og ut i sjø. Det siste vannsiget var det ikke mulig å følge opp mot mulig kilde området ved vollen. Vann fra begge disse vannsigene ble prøvetatt. I tillegg ble overvannet i pumpekummen fra oljeutskilleren prøvetatt. Det er dette vannet som ledes ut til 10 m dyp i Saltfjorden. Ved prøvetaking i uke 39 ble det også observert et lite vannsig gjennom vollen sør og sørøst for brannøvingsfeltet. En spredningsvurdering for området er gitt i kap. 8.2.

Side: 16 Utvalgte fotografier fra feltarbeidet er vist i vedlegg E. 5.3.2 Jord Resultater fra de kjemiske analysene for olje er sammenstilt med Miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT, 2009), som er et klassifiseringssystem som brukes for å vurdere om en bestemt grunnforurensning kan aksepteres for et planlagt arealbruk. Tilstandsklassene vurderer helserisiko knyttet til arealbruk, og ikke spredningsrisiko, for den aktuelle forurensning. Jord klassifiseres i fem tilstandsklasser som er gitt i Tabell 2. Grense mellom tilstandsklasse 1 og 2 er gitt ut i fra normverdier for mest følsom arealbruk, gitt i forurensningsforskriftens kapittel 2 (Miljøverndepartementet, 2009). Resultatene er klassifisert i vedlegg A1. Analyserapporter fra Eurofins er vist i vedlegg F. Tabell 2 Miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT, 2009). Alifater >C8 Alifater >C10 Bensen Toluen Etylbensen Xylen C10 C12 Tilstandsklasse mg/kg TS Sum >C12 C35 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS 1: Meget god /Normverdi <0,01 0,30 0,20 0,20 <10 <50 <100 2: God 0,01 0,015 10 50 60 100 300 3: Moderat >0,015 0,4 >10 40 >60 130 >300 600 4: Dårlig >0,04 0,05 Ingen klassifisering >40 50 >130 300 >600 2000 5: Svært >2000 dårlig >0,05 1000 >50 20000 >300 20000 20000 For jord er det satt en normverdi for PFOS på 100 µg/kg. Det er ikke satt tilstandsklasser for PFOS eller normverdier/tilstandsklasser for andre PFAS-forbindelser. Klassifisering av PFOS i forhold til normverdi og klassifisering av sum 19 PFAS-forbindelser er vist i kart i vedlegg B. Når det gjelder olje i jord, ble det kun påvist visuelle indikasjoner på olje i grunnen i ett punkt, BØF1, som ligger i et utfylt område nord for brannøvingsfeltet. Analyseresultatene bekrefter også dette. I BØF 1 er det påvist dieselforbindelser (C10- C12) i tilstandsklasse 5. Dette stammer trolig fra et tidligere søl og ikke fra en pågående kilde. Oljen er delvis nedbrutt. Det ble påvist bygningsavfall i én sjakt på øvingsplattformen. Massene her er forurenset av kobber og sink i tilstandsklasse 3 og bly i tilstandsklasse 2.

Side: 17 De høyeste konsentrasjonene av PFAS-forbindelser er påvist i BØF 31 (33 800 µg/kg), BØF 19, 32 og 33 (1450-5040 mg/kg), som ligger inne på selve brannøvingsfeltet (både innenfor og utenfor asfaltplata), og i vollen på østsiden av brannøvingsfeltet (BØF 20). I BØF 31 og 32 er de høyeste konsentrasjonene påvist i torv og silt som ligger rett over fjell, under vann-nivå. Massene i BØF 31 med høye konsentrasjoner av PFAS består av torv og silt med TOC på 7,7 %. Ellers er det ingen klar sammenheng mellom jordart og konsentrasjon av PFAS. TOC i masser hvor det ikke er påvist torv, er < 1. I BØF 31 er det påvist PFOS ca. 330 ganger over normverdi, og PFOS er den dominerende forbindelsen. I de øvrige sjaktene ser PFOS ut til å dominere, men 6:2 FTS kan påvises i tilsvarende konsentrasjoner. Konsentrasjonene av PFAS i vollen er høyest i den dypeste prøven, dvs på nivå med terrenget inne på brannøvingsfeltet. Utenfor brannøvingsfeltet, på østsiden, er det påvist PFOS opptil 4 ganger normverdi i tre punkter (BØF12, BØF15 og BØF27), ut over det som tidligere er blitt påvist. PFOS er den dominerende forbindelsen i disse prøvene. Massene (organisk jord med underliggende sand) har en mektighet opp til 30 cm over fjell. Sørvest for brannøvingsfeltet er det påvist PFOS rundt 2 ganger normverdi i to punkter (BØF13 og BØF25). PFOS er den dominerende forbindelsen også i disse prøvene. Massene (organisk rikt jord over sand) har en mektighet opp til 30 cm over fjell. Nordvest for brannøvingsfeltet er det i BØF1 påvist PFOS ca. 4 ganger normverdi i de øverste 30 cm, den dypere prøven har konsentrasjoner under normverdi. I BØF 4 er det påvist PFOS 1,2 ganger over normverdi 0-0,2 m over fjell. I grøften nedstrøms området ved oljeutskiller, hvor vannprøve Ov1 er tatt, er PFOS påvist 38 ganger normverdi i jord. Nord og vest for brannøvingsfeltet er det ikke påvist PFOS over normverdi, eller andre PFAS-forbindelser av betydning. Oppsummert består sum PFAS (19 forbindelser) av nær 100 % av summen av PFOS, 6:2 FTS og 8:2 FTS, der PFOS og 6:2 FTS dominerer. Dette er illustrert i Figur 9 hvor fordelingen av PFAS i masser på øvingsplattformen er vist. Resultatene viser at spredningen av PFAS er påvirket av vindretningen mot øst. De mest forurensede prøvene ligger på østre side av øvingsplattformen og øst for vollen.

Side: 18 Fordeling av PFAS i masser på øvingsplattformen 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 BØF 18 BØF 19 BØF 21 BØF 22 BØF29 J1 J7 BØF28 BØF30 BØF31 BØF32 BØF33 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) Perfluorbutansulfonat (PFBS) Perfluordekansulfonat (PFDS) Perfluordodekansyre (PFDoA) Perfluorheksansyre (PFHxA) Perfluorheptansyre (PFHpA) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) Perfluortetradekansyre (PFTA) Perfluorui.p.ekansyre (PFUnA) Perfluoroktyl sulfonat (PFOS) Perfluorbutansyre (PFBA) Perfluordekansyre (PFDeA) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) Perfluornonansyre (PFNA) Perfluorpentansyre (PFPeA) Perfluortridekansyre (PFTrA) Perfluoroktan syre (PFOA) Figur 9 Konsentrasjon av PFAS forbindelser i prøver fra under øvingsplattformen 5.3.3 Vann og sediment Det er ikke utarbeidet grenseverdier for andre PFAS-forbindelser enn PFOS og PFOA. Grenseverdiene er hentet fra Vannforskriften (Klima og miljødepartementet, 2006). For forbindelser som ikke omfattes av vannforskriften, er grenseverdien hentet fra

Side: 19 Miljødirektoratets rapport M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (Miljødirektoratet, 2016). I rapport Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota er øvre grense for klasse III definert ut i fra grenseverdien for akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Denne grenseverdien refereres til som MAC-EQS og angir grenseverdier for maksimalkonsentrasjon i vannforskriften. Konsentrasjoner i klasse III antas å ikke medføre noen akutt skade på miljøet, men kan ha kroniske effekter ved langtidseksponering. AA-EQS (klasse II) medfører ingen toksiske effekter, og oppgitt konsentrasjon angir vannforskriftens grenseverdier for årlig gjennomsnittskonsentrasjon (tabell 3). Tabell 3 Klassifiseringssystem for miljøkvalitet i vann (modifisert fra tabell i M 608 (Miljødirektoratet, 2016)). Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V AA EQS MAC EQS Bakgrunnsnivå Kroniske effekter Akutt toksiske Omfattende Ingen toksiske ved langtidseksponerintidseksponering effekter ved kort akutt toksiske effekter effekter I Tabell er det gitt miljøkvalitetsstandarder for PFOS og PFOA i kystvann og sediment. Tabell 4 Miljøkvalitetsstandarder for kystvann (ng/l) og sediment (µg/kg TS). (Klima og miljødepartementet, 2006 og Miljødirektoratet, 2016). Kystvann Klasse I Bakgrunn Klasse II AA EQS Klasse III MAC EQS Klasse IV Klasse V Omfattende akutt toksiske effekter PFOS (µg/l) 0,00013 7,2 PFOA (µg/l) 9,1 Sediment PFOS (µg/kg) 0,23 72 6300 >6300 PFOA (µg/kg) 71 6300 >6300 For oljeforbindelser (alifater) i vann er det ikke utarbeidet grenseverdier. For toluen og etylbensen er det gitt Predicted No Effect Concentrations (PNEC) verdier (kroniske effekter) i OSPAR-konvensjonen (OSPAR, 2014), hvv. 7,4 og 10 µg/l. For bensen er det i vanndirektivet satt 8 µg/l som AA-EQS og 50 µg/l som MAC-EQS. Det er i konvensjonen foreslått å bruke PNEC-verdien for bensen for å representere kronisk toksisitet av xylener.

Side: 20 Det er relevant å sammenlikne de påviste konsentrasjonene i vann med miljøkvalitetsstandarder for kystvann som resipient, da fjorden er resipient for all avrenning fra brannøvingsfeltet. Grunnvann ved Bodø Flystasjon blir ikke brukt til drikkevann eller andre formål. Resultatene fra analyser av vann og sediment er klassifisert i hhv vedlegg A2 og A3. Prøver tatt av Forsvarsbygg i 2012 er også tatt med her. Det er påvist høye konsentrasjoner av BTEX i vannprøvene fra under øvingsplattformen, betydelig over angitte normverdier. Det er også påvist alifater i disse prøvene. Det var synlig olje på vannet i noen av sjaktene. I vannprøven fra BØF-1 er det påvist alifater og det var synlig olje på vannet i sjakta. Vann fra sjakter inne på selve brannøvingsfeltet viser høye konsentrasjoner av PFASforbindelser, spesielt BØF 19, 29, 30, 31 og 32, hvor det er påvist PFOS over klasse 3, akutt giftig. I samtlige prøver er det forbindelsen 6:2 FTS som dominerer PFAS innholdet. Vann som siger fra brannøvingsfeltet og mot sjø (BØFov1) viser høyere konsentrasjoner i prøven tatt i uke 39 i forhold til prøven fra uke 21. I disse prøvene er det 6:2 FTS som dominerer. PFOS er påvist over klasse 3, akutt giftig. I prøve BØF OV8 som er sigevann fra brannøvingsfeltets østside, overskrider klasse 2 for PFOS, men ikke klasse 3. Konsentrasjonene er noe høyere ved prøvetakingen i uke 39 sammenlignet med uke 21. I disse prøvene er det forbindelsen perfluorpentansyre (PFPeA) som dominerer. Det bemerkes av vann fra sjaktene ikke er filtrert, kun dekantert, og kan derfor inneholder noe partikler, som kan forhøye konsentrasjonen av PFAS i prøvene. Overvann fra oljeutskilleren viser konsentrasjoner av PFOS i klasse 3, og konsentrasjon av 6:2 FTS på ca. 8-13 µg/l (hhv. uke 21 og uke 39). I Figur 10 er fordeling av PFAS i vannprøvene vist. 6:2 FTS dominerer sammensetningen i samtlige prøver. Dette betyr at det spres PFAS til sjø både via overvannsledningen som er tilknyttet oljeutskilleren og til strandsonen via grøft vest for brannøvingsfeltet, samt gjennom vollen i sør. Eventuell spredning gjennom fjell under fyllmassene under øvingsplattformen er ikke kjent.

Side: 21 300000 Fordeling av PFAS i vannprøver (ng/l) 250000 200000 150000 100000 50000 0 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) Perfluorbutansulfonat (PFBS) Perfluordekansulfonat (PFDS) Perfluordodekansyre (PFDoA) Perfluorheksansyre (PFHxA) Perfluorheptansyre (PFHpA) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) Perfluortetradekansyre (PFTA) Perfluorundekansyre (PFUnA) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) Perfluorbutansyre (PFBA) Perfluordekansyre (PFDeA) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) Perfluornonansyre (PFNA) Perfluorpentansyre (PFPeA) Perfluortridekansyre (PFTrA) Perfluoroktansyre (PFOA) Figur 10 Fordeling av PFAs i vannprøver (ng/l) Det er påvist PFAS i sedimenter i ett punkt, BØF sed1, som ligger nedstrøms oljeutskilleren og utløpet av bekken som renner fra dette området. Konsentrasjonene av PFOS i denne prøver overskrider klasse 2 iht Vannforskriften (kroniske effekter ved langtidseksponering). Det er PFOS og 6:2 FTS som er de to dominerende forbindelsene i denne prøven.

Side: 22 5.4 Oppsummering samtlige resultater Resultater fra samtlige undersøkelser er oppsummert i Tabell 4. Tabell 4 Under øvingsplattform en 4,2 33200 μg/kg (n=19). 6:2 FTS: 2,6 531 μg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): 4,2 33800 µg/kg Resultater fra samtlige undersøkelser Jord Sediment Vann Biota I vollen Utenfor (utslipp til Oljeutskiller Grunnvann og sigevann (albuesnegl) Sig sørover Sig vestover vollen Saltfjorden) mot (fra tidligere Saltfjorden lekk oljeutskiller) PFOS 7,5 741 µg/kg (n=15) 6:2 FTS: 8 2170 μg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): 14 2230 µg/kg 6,1 3810 µg/kg (n=27) 6:2 FTS: 1,5 488 μg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): 42 540 µg/kg <1,6 39,5 μg/kg (n=11). 6:2 FTS: <2,4 53,4 μg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): i.p. 92,9 µg/kg 250 4 500 ng/l (n=3) Andre PFAS forbindelser 6:2 FTS: 7990 218 000 ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): 11400 246 000 ng/l 2000 ng/l (n=1). 6:2 FTS: 54 300 ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): 61 500 ng/l 2 570 33 200 ng/l (n=3). 6:2 FTS 64600 172000 ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): 87800 257000 ng/l 0,2 24,7 μg/kg (n=8) 6:2 FTS: <0,08 88,8 μg/kg Sum PFAS (inkl. PFOS): 0,3 123 μg/kg 6 Andre kilder til PFAS-forurensning ved Bodø flystasjon Luftforsvaret skal avvikle sin drift ved Flystasjonen, og dette skal gjennomføres ved gradvis nedtrapping frem mot endelig avvikling. Fra 1. august 2016 tok Avinor over den videre drift av Bodø flyplass, som inkluderer driften av rullebanen og infrastruktur som taxebaner, samt alle tekniske støttefunksjoner. I den forbindelse har NGI, på oppdrag for Forsvarsbygg, gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser ved mer enn 30 lokaliteter i perioden 2014-2016. Ved samtlige lokaliteter er det tatt jord- og eller grunnvannsprøver for analyse av PFAS-forbindelser, samt gress ved enkelte lokaliteter (NGI, 2015b). Resultatene for 2016 rapporteres innen utgangen av 2016. En historisk gjennomgang viser at det er brukt PFAS-holdig brannskum ved mange mindre områder over hele flystasjonen, enten systematisk eller enganghendelser. I de områdene hvor det er påvist PFAS-forbindelser i løsmassene, er det PFOS som er den dominerende PFAS-forbindelsen. PFOS er kun påvist over normverdi i jord ved

Side: 23 brannstasjonen og ved flykjørehuset i tillegg til brannøvingsfeltet. Konsentrasjonene av PFAS-forbindelser er høyest i toppmasser. Det er analysert på PFAS i både vannprøver fra sjakter og fra grunnvannsbrønner. Det påvises PFAS i vannprøver fra omtrent samtlige lokaliteter. En "bakgrunnskonsentrasjon" for flystasjonen av 19 PFAS-forbindelser ligger rundt 500 ng/l, og PFOS innenfor klasse 3 iht Vannforskriften (kroniske effekter ved langtidseksponering). I vannprøvene er det PFOS sammen med PFAS-forbindelsene 6:2 FTS, PFHxA og PFPeA som dominerer. Det er enkelte områder hvor det påvises høyere konsentrasjoner av PFAS enn bakgrunnskonsentrasjon. I tillegg til brannøvingsfeltet er det område 0 (tankanlegg), område 15 (sanert fuelanlegg), område 18 (område for flystasjonens bakkeutstyr) og område 11 (nedstrøms flykjørehuset). Det er påvist konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i en gressprøve tatt ved brannstasjonen. Innledende risikovurdering viser at påviste konsentrasjoner av PFAS i gress ikke vil føre til nivåer i kjøtt eller melk som vil medføre helseeffekter for mennesker (konservative beregninger) (NGI, 2015c). I tillegg er det utført kartlegging av PFAS i vann og sediment langs overvannsnettet ved Bodø flystasjon (NGI, 2016c) for å kartlegge spredning av PFAS-forbindelser via overvannsnettet til sjø. Det er også tatt vannprøver fra enkelte oljeutskillere med overløp til overvannsnettet, samt vann- og sedimentprøver av tilgjengelige bekker med utløp til sjø. Det er 9 ulike overvannsnett på flyplassområdet, med hvert sitt utløp til sjø. Utvelgelse av prøvetatte kummer er basert på en historisk gjennomgang av bruk av PFAS-holdig brannskum ved stasjonen. Prøvetaking i til sammen 45 overvannskummer, 7 oljeutskillere og 7 bekker/sik viser to områder med relativt høye konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i vann (>1000 ng/l); brannstasjonen med ledningsnettet nedstrøms (hovedavløpet, Utløp 2) og bekk U8 nedstrøms flykjørehuset (Utløp 5). Det er PFAS-forbindelsene 6:2 FTS og PFOS som er de dominerende forbindelsene. I overvannskummene er det ledningsnettet nedstrøms brannstasjonen som peker seg ut med relativt høye konsentrasjoner av PFAS-forbindelser. Når det gjelder oljeutskillerne er det registrert PFAS-forbindelser i overløpet fra alle de 7 undersøkte oljeutskillerne. Oljeutskiller OU6 ved brannstasjonen viser de klart høyeste konsentrasjonene (>10 000 ng/l). I øvrige oljeutskillere ligger konsentrasjonene av PFAS i overvannet rundt 20-400 ng/l.

Side: 24 Av bekker/sik er det bekk U8 sør for flykjørehuset og vest for brannøvingsfeltet som peker seg ut med høye konsentrasjoner (opp mot 3000 ng/l). Det observeres en generell "bakgrunn" av PFAS-forbindelser i vann i overvannssystemet og bekker/sik på 100-200 ng/l som knyttes opp til den generelle bruken av PFAS-holdig brannskum som historisk har foregått på store deler av flystasjonen. PFOS er ikke påvist i konsentrasjoner som kan gi akutte toksiske effekter i noen vannprøver. Når det gjelder sedimenter er det påvist PFOS i kummer og bekker i områdene Utløp 2, 3, 4, 5 og 7, som overskrider verdien i klasse 2 iht Vannforskriften, som kan gi langtidsvirkninger. I kum i utløp 3 er det påvist PFOS i kum som overskrider verdien i klasse 3 iht Vannforskriften, som kan gi akutte skader på miljøet. Målte og beregnede mengder av PFAS-forbindelser til sjø tilsier at overvannssystemet ved brannstasjonen i Utløp 2, et område rundt bekk U8 i Utløp 5 og kum 4126 i Utløp 3 er konkrete kilder som medfører mengder av PFAS-forbindelser til sjø ut over mengder som forårsakes av den generelle spredningen av PFAS fra Bodø flystasjon (Kart som viser alle prøvepunktene hvor det er tatt prøver analysert for PFAS-forbindelser er vist i vedlegg C1. Kart som oppsummerer resultatene fra prøver i jord og vann er vist i vedlegg C2 og C3 (PFOS og 19 PFAS i jord) og vedlegg C4 og C5 (PFOS og 19 PFAS i vann).

Side: 25 Tabell 5). Kart som viser alle prøvepunktene hvor det er tatt prøver analysert for PFASforbindelser er vist i vedlegg C1. Kart som oppsummerer resultatene fra prøver i jord og vann er vist i vedlegg C2 og C3 (PFOS og 19 PFAS i jord) og vedlegg C4 og C5 (PFOS og 19 PFAS i vann).

Side: 26 Tabell 5 Beregninger av mengde PFAS som tilføres sjø fra overvannsnettet, basert på gjennomsnittskonsentrasjoner og målte og beregnede vannmengder. Utløp Kum nr Vannmengde (l/s) Konsentrasjon (ng/l) Mengde (g/år) Målt Beregnet Max Min Snitt Basert på målt vannmengde Basert på teoretisk beregnet maksimal vannmengde* 1 362 30 174 87 59 70 66 105 2 U5 31 569 292 28 186 182 916 stille 3 296 96 169 39 102 vann 0 85 U7 6 96 221 143 177 4 brukt målt 94 154 1462 11 verdi 198 152 175 5 2666 22 229 263 218 240 U8 21 brukt målt verdi 2930 1650 2344 1552 901 6 1048 16 144 33 30 32 16 39 7 U11/932 23 396 404 113 222 161 760 stille 8 1584+5040 32 105 <5 vann 70 0 19 9 U12 12 138 210 <5 79 30 94 *: Antatt at den beregnede vannmengde opptrer 100 dager pr år, og ikke 365 dager pr år.

Side: 27 7 Miljømål Virksomheten på brannøvingsfeltet har opphørt fom 1. september 2016. Etter at den militære delen av flystasjonen er nedlagt i 2021 er det planlagt ny aktivitet på området. Endelig arealbruk er imidlertid ikke bestemt. Avinor har planer om å etablere ny flystripe ut mot sjøen, sør for østre ende av ny flystripe (Figur 11). Det er ikke klart om terrenget rundt brannøvingsfeltet i så fall må heves eller senkes, eller hvilke øvrige tiltak som må utføres i området før etablering av ny flystripe. I og med at arealplanen for brannøvingsfeltet ikke er klar, foreslås det foreløpig å etablere mer overordnede mål for området. Følgende overordnede miljømål foreslås for brannøvingsfeltet: Utslippene av PFAS fra brannøvingsfeltet i Bodø skal reduseres over tid sammenliknet med dagens situasjon. Dette vil bidra til å bedre miljøtilstanden i Saltfjorden Tiltak skal gjennomføres etter helhetlige vurderinger og på en kostnadseffektiv måte. Brannøvingsfelt Figur 11 Mulig ny lufthavn i Bodø (Avinor). Brannøvingsfeltet er vist med rød sirkel.

Side: 28 8 Risikovurdering Risikovurderingen er bygd opp av en kildevurdering som inkluderer en beregning av mengde gjenværende PFAS i jord og vann i området, en spredningsvurdering samt en vurdering av eksponering. 8.1 Kildevurdering Brannøvingsfeltet har frem til 1.september 2016 vært brukt til øvelser 1-2 ganger pr uke. Det har vært brukt 200-400 liter skum pr øving. Årlig forbruk av skumkonsentrat har vært ca. 8000-32000 liter. 8.1.1 Masseberegning av gjenværende PFAS Det er utført en beregning av mengde gjenværende PFAS i masser under øvingsplattformen (under asfaltplata samt mellom asfaltplata og vollen), i vollen og området utenfor vollen. Beregningene er utført for PFOS, 6:2 FTS og 8:2 FTS som utgjør nær 100 % av sammensetningen av PFAS i miljøprøvene. Beregningene er utført med følgende data og forutsetninger: Påviste konsentrasjoner i samtlige prøver er benyttet Hver prøve er antatt å representere er gitt areal i den dybden prøven er tatt PFAS er antatt bundet til sand eller finere masser Mengde finstoff (sand eller finere) i hver sjakt er angitt på bakgrunn av visuelle observasjoner i felt Gjennomsnittlig tetthet på massene er angitt til 1,8 l/kg Områder utenfor vollen hvor sum PFAS er påvist < 100 µg/kg er ikke tatt med i beregningen I prøvene tatt av Forsvarsbygg er det ikke opplyst om dybde til fjell eller type masser i sjakt. Det er antatt 100 % finstoff. I dybder hvor det ikke er analysert for PFAS, er det antatt en gjennomsnittskonsentrasjon tilsvarende prøver tatt over og under intervallet. Ved konsentrasjoner under deteksjonsgrensa, er halve deteksjonsgrensa brukt Den største usikkerheten knyttet til disse beregningene er knyttet til konsentrasjon av PFAS i jord. Det er typisk at konsentrasjonen varierer med areal og dybde, samt med type masser. Ved prøvetaking er det forsøkt å ta ut prøver som representere alle lag og massetyper. Den påviste konsentrasjonen av PFAS i de ulike massene, er angitt for den mektigheten de aktuelle massene er representert i prøven. Innenfor vollen er det analysert 14 prøver av ca. 4200 m 3 fyllmasser over fjell. Dette gir ca. én prøve pr 300 m 3 masse. Det er valgt å kun regne med de prøvepunktene som påviser PFAS > 100 µg/kg utenfor vollen. Disse prøvene er dominert av PFOS, der gjennomsnittlig konsentrasjon av PFOS i disse prøvene er 35 µg/kg og gjennomsnittlig konsentrasjon av PFAS er 51 µg/kg.

Side: 29 Normverdien for PFOS i jord er 100 µg/kg. Mengden PFAS i disse prøvepunktene antas ikke å medføre økt risiko i forhold til spredning mot sjø og potensiell effekt på biota. Tabell 6 Beregning av gjenværende mengde PFOS, 6:2 FTS og 8:2 FTS utenfor vollen, grusområdet på innsiden av vollen, i vollene og under asfaltplata innenfor vollen. Prøvepunkt Profil Antatt % mengde finstoff Areal (m2) Mengde finstoff (m3) Vekt finstoff (tonn) Mengde PFOS (g) Mengde 6:2 FTS (g) Mengde 8:2 FTS (g) Utenfor voll BØF 1 0 0,3m 100 904 271,2 488,2 217 7 0,8 0,3 0,7m 50 904 180,8 325,4 0 0 0,0 0,7 1m 50 904 135,6 244,1 7 10 0,4 BØF 4 0 0,4m 100 535 214,0 385,2 46 1 0,7 BØF 12 0 0,2m 100 321 64,1 115,4 14 0 0,2 BØF 13 0 0,5m 100 592 295,8 532,4 99 36 1,0 0,2 0,3 m 100 592 59,2 106,5 3 1 0,2 BØF 15 0 0,2m 100 321 64,1 115,4 48 2 0,3 BØF 25 0 0,2m 100 592 118,3 212,9 48 31 0,4 BØF 27 0 0,2m 100 321 64,1 115,4 49 7 0,3 0,2 0,3 m 100 321 32,1 57,7 2 1 0,1 J5 0 0,2 m 100 321 64,1 115,4 55 1 0,0 J6 0 0,2 m 100 321 64,1 115,4 22 0 0,0 J10 grøft 100 321 32,1 57,7 220 28 0,0 Sum utenfor voll 830 125 4 0 0,3m 100 500 150,0 270,0 2 7 1,4 BØF 17 0,3 1m 100 500 350,0 630,0 5 10 2,5 1 2,6 m 100 500 800,0 1440,0 11 11 3,6 BØF 20 0 0,3m 100 500 150,0 270,0 11 13 6,4 0,3 1,3 m 100 500 500,0 900,0 667 610 2,3 0 0,3m 50 267 40,1 72,1 1 0 0,2 BØF 23 0,3 1m 40 267 74,8 134,6 6 2 0,3 Voller 1 2,3 m 40 267 138,9 250,0 18 5 0,6 BØF 24 0 0,3m 40 267 32,1 57,7 1 1 0,7 0,3 1,3 m 100 267 267,1 480,9 120 29 1,1 J7 0 0,2 m 100 500 100,0 180,0 3 391 0,0 J2 J3 0 0,1 m 100 267 53,4 96,2 3 33 0,0 0,4 0,5 m 100 267 80,1 144,3 4 16 0,0 J8 J9 0 0,1 m 100 267 53,4 96,2 5 51 0,0 0,4 0,5 m 100 267 80,1 144,3 7 30 0,0 SUM voller 862 1209 19 Grusområde BØF 18 0 0,5m 100 500 250,0 450,0 94 5 65 BØF 19 0 0,5m 50 500 125,0 225,0 189 155 119 BØF 21 0 0,5m 80 500 200,0 360,0 3 20 15 0 0,4m 100 500 200,0 360,0 93 48 33 BØF 22 0,4 0,5m 60 500 30,0 54,0 7 4 3 0,5 0,7 m 80 500 80,0 144,0 1 0 0,4 BØF29 0 1 m 50 500 250,0 450,0 17 187 45

Side: 30 Prøvepunkt Profil Antatt % mengde finstoff Areal (m2) Mengde finstoff (m3) Vekt finstoff (tonn) Mengde PFOS (g) Mengde 6:2 FTS (g) Mengde 8:2 FTS (g) J1 0 0,15 m 60 500 45,0 81,0 72 410 0,0 SUM grusområde 476 830 281 BØF28 0 0,25 m 105,0 189,0 5 12 7 60 700 0,25 0,3m 21,0 37,8 1 2 0 BØF30 0 1,2 m 50 700 420,0 756,0 63 46 36 0 0,6 m 252,0 453,6 508 176 82 BØF31 0,6 0,9m 60 700 126,0 226,8 3892 93 22 Asfaltplate 0,9 1 m 42,0 75,6 2510 33 1 0 0,5 m 245,0 441,0 306 46 17 BØF32 0,5 0,8m 70 700 147,0 264,6 585 80 5 0,8 1,1 m 147,0 264,6 987 132 1 BØF33 0 0,7 m 343,0 617,4 359 382 120 70 700 0,7 1,1 m 196,0 352,8 268 63 18 SUM asfaltplate 9486 1065 310 Under asfaltplata på øvingsplattformen er det gjenværende ca. 9,5 kg PFOS og ca. 1 kg 6:2 FTS, mens i grusområdet mellom asfaltplata og vollen er det gjenværende ca. 0,5 kg PFOS og ca. 1,2 kg 6:2 FTS. Grunnen til at det er mer PFOS igjen under asfaltplata sammenliknet med grusområdet er at det siden 2010, da asfaltplata ble bygget, er brukt mest 6:2 FTS holdig brannskum, som har drenert til grusområdet. I vollen er det beregnet at det er ca. 0,9 kg PFOS og 0,8 kg 6:2 FTS. Og utenfor mellom vollen og sjø ca. 0,8 kg PFOS og 0,1 kg 6:2 FTS. 8.1.2 Beregning av mengde PFAS i vann under øvingsplattformen Det står vann i massene under øvingsplattformen, ca. 0,3-0,6 m under terreng. Denne vannmengden er grovt beregnet til ca. 1 000 m 3. Dette vannet er sterkt forurenset hovedsakelig av 6:2 FTS, men også av konsentrasjoner av PFOS som overskrider grenseverdien for akutt giftig for sjølevende organismer. Det er utført beregninger av mengde PFOS og 6:2 FTS i vann som står under øvingsplattformen. Beregningene er utført med følgende data og forutsetninger: Det er beregnet en gjennomsnittskonsentrasjon av PFOS og 6:2 FTS ut i fra påviste konsentrasjoner En gjennomsnittlig porøsitet i massene er antatt til 35 % for å beregne volum vann Det er beregnet at det er 33 g PFOS og 89 g 6:2 FTS i vannet som står i massene under øvingsplattformen.

Side: 31 Det er også påvist høye konsentrasjoner av BTEX i vann under øvingsplattformen, som overskrider angitte normverdier. 8.2 Spredning 8.2.1 Vurdering av spredningsveiene Basert på visuelle observasjoner i felt, innmåling av terreng, vann-nivå og fjelloverflater er det laget en 3D-modell som viser mulig spredning av vann fra brannøvingsfeltet og til sjø (Figur 12). Innmålingene er gjort i september 2016, etter at feltet var lagt ned. Antatt strømningsretning er også vist på kart i 2D i vedlegg D. Målingene viser at det er tre hovedspredningsveier for grunnvann fra øvingsplattformen; via overvannsledningen fra oljeutskilleren i grøft oljeutskilleren mot sjø (grøft med vann hvor prøve BØF ov1 er tatt) gjennom vollen sør- og sørøstover mot sjø

Side: 32 Figur 12 3D modell av strømning av vann fra øvingsplattformen, sett fra sør mot nord

Side: 33 Det er registrert vannsig mot sjø enkelte steder på utsiden av vollen i forhold til øvingsplattformen, både ved undersøkelsen i 2013 og 2016. Dette vannet ble prøvetatt i 2013, og viser høye konsentrasjoner av spesielt 6:2 FTS. Vannet som renner ned mot strandsonen i vest er påvist forurenset med høye konsentrasjoner av både PFOS og 6:2 FTS. Spredningen har til nå skyldtes stor tilførsel av vann ved brannslukking 1-2 ganger pr uke. Vannet som står på øvingsplattformen har trolig hatt noe varierende vannstand, med høyest vannstand rett etter brannslukking. Det vannet som blir stående rett under flykroppen vil føres mot oljeutskilleren, der overvannet føres direkte ut i Saltfjorden. Vann som ikke fanges opp her, drenerer til massene under øvingsplattformen. Når vannstanden her blir høyere enn terrenget rundt øvingsplattformen, dreneres vannet ut igjennom vollen og til sjø oppå fjelloverflaten og langs grøfta mot vest. I tillegg vil noe vann kunne drenere gjennom selve berget, omfanget av dette antas å være begrenset i forhold til overflateavrenning. Siden brannøvingsfeltet er tatt ut av drift og tilførsel av vann ved øving med brannbil opphørt, vil det kun tilføres nedbør til feltet, og mengdene vann som spres mot sjø, vil være kraftig redusert. I perioder med mye nedbør, som medfører en økning i vannstanden, vil det likevel kunne spres noe vann mot sjø. Da infiltrert vann fra nå av ikke inneholder PFAS-forbindelser, vil konsentrasjonen av PFAS i vannet på øvingsplattformen langsomt reduseres. 8.2.2 Utlekkingspotensial fra gjenværende PFAS i masser Tiltak som skal settes i verk på BØF, må være tilpasset de lokale forholdene i området. PFOS og andre PFASer har blitt tilført overflaten, og har beveget seg gjennom umettet sone ned til fjelloverflaten. Det fraktes deretter med overvannet ned til sjøen. Det er stor variasjon mellom de ulike PFAS forbindelser i kjemisk struktur og dermed også egenskaper. Egenskapene er svært viktige for valg av remedieringsmetode for BØF, fordi de ulike forbindelser vil ha ulik oppførsel i jord og vann. Det er f.eks stor variasjon i løselighet i vann og fordelingskoeffisienter for de ulike perfluorerte forbindelsene. Dette kan føre til at tiltak som er effektivt for en perfluorert forbindelse kan ha lite effekt på en annen. NGI har på oppdrag for OSL utført utført ristetester på 21 PFOS-forurensede jordprøver fra BØF på OSL for å kvantifisere utlekking av PFOS fra massene (NGI, 2016b). Fordelingskoeffisienten for jord og vann (Kd) varierte mellom 1,67 og 42,95 l/kg. Resultatene fra ristetestene viser at PFOS i sandige løsmasser fra BØF ved OSL i stor grad går over i vannfasen og at det er små mengder PFOS som er permanent bundet til jordpartiklene. Utlekkingen som skjer i en ristetest forventes å være vesentlig høyere enn det som observeres i en naturlig jordprofil, og vil tilsvare maksimal utlekking. Gjennomsnittlig Kd-verdi for PFOS i sandige masser er beregnet til ca. 10 l/kg (NGI,

Side: 34 2015b) som er i nedre sjikt i forhold til Kd-verdier fra vitenskapelig litteratur. For masser med høyere innhold av organisk materiale (TOC) vil Kd være høyere. Basert på gjennomsnittlige konsentrasjoner i masser og vann under øvingsplattformen, er det beregnet følgende stedsspesifikke in-situ Kd-verdier: PFOS: 61 l/kg 6:2 FTS: 9 l/kg 8:2 FTS: 25 l/kg PFAS-konsentrasjonene i vannet i massene under øvingsplattformen er styrt av tilførsel av PFAS til porevannet fra massene som ikke er vannmettet. Denne konsentrasjonen vil være avhengig av vanntilførsel, infiltrasjonshastighet og vannmetningsgrad i umettet sone. Dersom en fjerner vannet som står under øvingsplattformen i dag, vil transporten av PFAS til sjø reduseres betydelig. Da det ikke lenger er tilførsel av store mengder vann fra øving med brannbiler, er det kun nedbør og snøsmelting som står for transport av vann ut av øvingsplattformen. Denne transporten vil være betydelig langsommere enn når det ble drevet brannslukking på området og området ble høytrykkspylt og vannmettet 1-2 ganger pr uke. Det er beregnet hvor mange år det tar før all PFOS og 6:2 FTS er vasket ut av massene som ligger under øvingsplattformen, gitt at den påviste gjennomsnittskonsentrasjonen i vann i massene på øvingsplattformen opprettholdes. Dette er beregnet ved å se på forholdet mellom gjenværende PFAS i massene og påvist gjennomsnittskonsentrasjon av PFAS i vannet under øvingsplattformen. Det bemerkes at det er kun én runde med vannprøver, og prøvene er tatt i sjakter, noe som kan overestimere innholdet av PFAS. Det kommer gjennomsnittlig 1020 mm nedbør pr år ved flyplassen i Bodø. Gitt at 10 % av dette infiltreres i massene ved asfaltplata og 70 % i grusområdet mellom plata og vollen samt vollen, vil ca. 3800 m 3 nedbør infiltrere øvingsplattformen inkl. vollen pr år. Gitt en gjennomsnittlig konsentrasjon av PFOS i vannet under øvingsplattformen på 33 µg/l, vil konsentrasjonen av PFOS i vannet under øvingsplattformen opprettholdes i 76 år mens konsentrasjonen av 6:2 FTS vil opprettholdes i 5 år. Det bemerkes at dette er svært usikre tall, men gir en indikasjon på at gjenværende PFAS i massene vil kunne medføre utlekking over mange år fremover. Det foreligger foreløpig ikke resultater nok til å si hvordan konsentrasjonen vil endre seg i profilet med tiden, men i og med at driften av BØF har opphørt, er det sannsynlig at konsentrasjonen av PFAS i toppjord avtar over tid. Innenfor og i vollene er det påvist PFAS i hele profilet ned til fjell. Foreløpige resultater fra feltforsøk gjort for PFOS i sandige masser ved OSL viser at PFOS spres i mye større grad til vann dersom vann tilføres på terrengoverflaten ved høytrykksspyling i forhold til ved normal nedbør eller snøsmelting. Ved normal nedbør eller snøsmelting er utlekking av PFOS fra sandige masser svært beskjeden og PFAS godt bundet til de

Side: 35 øverste cm av massene og lite spredt nedover i profilet. Dette indikerer at PFAS blir sittende igjen i massene lengre enn de antall år som er beregnet ovenfor. Vann- og jordprøver tatt ved BØF i Bodø viser at PFOS holdes igjen i massene i større grad enn 6:2 FTS. 8.2.3 Vurdering av spredning til sjø Dersom en antar at mengden vann i massene på 1000 m 3 er oppfylling av bassenget under øvingsplattformen uten at noe renner ut, og videre at 3800 m 3 nedbør infiltrerer øvingsplattformen pr år, vil ca. 3800 m 3 vann spres ut av området pr år (i en nå situasjon). Dette tilsvarer ca. 10 m 3 pr dag. Dette tilsvarer igjen ca. 0,1 l/s, som kan være realistisk i forhold til mengden vann som renner ut i grøfta vest for oljeutskilleren og gjennom vollen. Dersom en antar at dette vannet har gjennomsnittskonsentrasjoner av hhv PFOS og 6:2 FTS på 33 og 89 µg/l, vil det spres ca. 128 g PFOS og 340 g 6:2 FTS fra området under øvingsplattformen pr år. Det forutsetter imidlertid at vannet mates med PFAS fra massene tilsvarende dagens konsentrasjon i vannet. I tillegg kommer spredning fra området utenfor vollen. Mengden spredt fra disse områdene til sammen vil være mindre enn det som spres fra massene under øvingsplattformen. Vannprøve tatt i grøft som renner direkte ut i strandsonen vest for brannøvingsfeltet, etter at det ble nedlagt, har konsentrasjoner av PFOS over klasse 3 (akutt giftig). Dette vil kunne påvirke det akvatiske miljøet nært utslippet. I dette området er det svært lite/ikke sjøvann ved fjære sjø, og ved flo er vannstanden > 1 m. Det gjør at det er stor fortynning av vann ved flo sjø. Sedimentprøve tatt i strandsonen her viser PFOS i klasse 3, kan gi langtidsvirkninger på vannlevende organismer. Også konsentrasjonene av PFOS i massene i grøfta fra oljeutskilleren mot sjø er høye, som også vil mate vannet som renner gjennom grøfta med PFOS. Vannprøver tatt i sjakter på øvingsplattformen viser at vannet som står i massene har konsentrasjoner som overskrider klasse 3 (akutt giftig) for PFOS, i tillegg til svært høye konsentrasjoner av 6:2 FTS. Dette er vann som potensielt kan spres til sjø i perioder med mye nedbør/stor snøsmelting, selv om vannet da også blir fortynnet. Vannet som tilføres Saltfjorden direkte gjennom overvannsledningen har konsentrasjoner i klasse 3, som kan gi langtidsvirkninger på vannlevende organismer nært utslippspunktet. Her vil også fortynningen ved utslippet være betydelig.

Side: 36 Massene i grøfta som leder ut i strandsonen vest for oljeutskilleren vil stå i direkte kontakt med nedbør med direkte avrenning til sjø. Spredningspotensialet fra disse massene vurderes som noe større. I BØF-1, ca 25 m oppstrøms sjø, er det påvist olje (alifater) i vannet. Ved springflo, kan noe olje spres til sjø fra dette området. Omfanget av oljen er ikke fullstendig kartlagt, men det dreier seg trolig om et mindre område etter et tidligere søl. Det ble ikke gjenfunnet olje i noen av de andre sjaktene i dette området. 8.3 Reseptor/effekt vurdering 8.3.1 Human eksponering Området er planlagt som en del av ny flystripe i fremtiden. Human eksponering i form av oralt inntak og inntak via huden vil derfor bli minimal. Ved å utføre en vurdering av human eksponering med SFTs risikovurderingsverktøy 99:01 (Miljødirektoratet, 1999), fås svært høye akseptverdier for PFOS (507 mg/kg), dersom oralt inntak, hudkontakt og innånding legges til grunn som eksponeringsveier for voksne 200 dager pr år, 4 timer pr dag. Beregnet akseptkriterium er over 100 ganger høyere enn høyeste konsentrasjon påvist i jord på brannøvingsfeltet. Human risiko i form av inntak fra jord kan derfor ses bort ifra. 8.3.2 Eksponering biota Effekten av forurensningen vil være avhengig av responsen i biota. Vannforskriften har grenseverdi for innhold i biota på 9,1 µg PFOS/kg våtvekt i akvatisk biota (Miljødirektoratet, 2016). Denne verdier gjelder imidlertid for fisk. Det er pr i dag ikke beregnet en tilsvarende grenseverdi for annen sjølevende biota, deriblant albueskjell. Grenseverdien for fisk brukes derfor for å vurdere den potensielle effekten på albueskjell. Det er tatt prøver fra til sammen 8 stasjoner med albueskjell utenfor Bodø Flystasjon, hvor 4 stasjoner er tatt umiddelbart nedstrøms brannøvingsfeltet og én ca. 280 m øst (Figur 8). I stasjon E er det påvist 24,7 µg PFOS/kg. Ellers er det i samtlige stasjoner påvist konsentrasjoner på inntil 2,8 µg/kg og lavere (vedlegg A4). Dette viser at spredningen av PFOS fra brannøvingsfeltet har medført konsentrasjoner i biota som er over grenseverdi satt i Vannforskriften.

Side: 37 Det er gjort en teoretisk vurdering av om påviste konsentrasjoner av PFOS i vann som renner fra brannøvingsfeltet og ned i sjø i dag, kan gi tilsvarende effekter på albueskjell som det som ble påvist i 2013. Ved å tilbakeregne en konsentrasjon i skjell på 24,7 µg/l, som er påvist, medfører dette en konsentrasjon av PFOS i sjø på 8,9 ng/l, ved bruk av biokonsentrasjonsfaktor for PFOS i fisk. Det er stor fortynning i Saltfjorden på grunn av mye strøm og stor tidevannsforskjell. Størrelsen på fortynningen er imidlertid svært usikker. Dersom en antar fortynning fra sjøvann til overflatevann som renner ned i sjøen på 1000 ganger, fås en konsentrasjon i overflatevannet på 8,9 µg/l. Påviste konsentrasjoner i overflatevann som renner ut i sjø vest for oljeutskilleren, var 33,2 µg/l i september i år, som viser at det er en risiko i dag for at vann som renner fra brannøvingsfeltet og ut i sjø, kan medføre konsentrasjoner i albuskjell over grenseverdien for biota. Påviste konsentrasjoner i vann som renner ut i grøfta vest for oljeutskilleren og vann som står i massene under øvingsplattformen har konsentrasjoner av PFOS opp mot 5 ganger grenseverdier for MAC EQS (akutte effekter ved korttidseksponering) og 250000 ganger over AA-EQS (kroniske effekter ved langtidseksponering). Selv ved en betydelig fortynning når overflatevannet når Saltsjøen, er det en reell risiko for kroniske effekter ved langtidseksponering av marine organismer. Påviste konsentrasjoner av 6:2 FTS i vannet som renner ut i grøfta vest for oljeutskilleren er opp til 5 ganger høyere enn påviste konsentrasjoner av PFOS. Grenseverdien for, og effektene av påvirkning av 6:2 FTS er foreløpig ikke godt kjent. En kan dermed ikke utelukke at også 6:2 FTS vil kunne ha en negativ miljøeffekt på biota. 8.4 Konklusjon risikovurdering Det står igjen ca. 11 kg PFOS og 3 kg 6:2 FTS i massene under øvingsplattformen og i vollen rundt. Utenfor vollen mot sjø står det igjen ca. 0,8 kg PFOS og 6:2 kg FTS, hvor 25 % av dette er i massene i grøfta som går fra oljeutskilleren mot sjø. Det er beregnet at det spres ca. 128 g PFOS og 340 g 6:2 FTS fra området under øvingsplattformen pr år. I tillegg kommer spredning fra området utenfor vollen. Mengden spredt fra dette området vil være mindre enn det som spres fra under øvingsplattformen. Spredningen er beregnet til å pågå > 70 år. Konsentrasjonene av PFOS og 6:2 FTS i vannet under øvingsplattformen og i vannet som siger mot sjø i grøft vest for oljeutskiller, er høye (over grense for akutt giftig for PFOS). Selv ved en betydelig fortynning i sjø (1000 ganger), kan konsentrasjonene medføre kroniske effekter på biota ved langtidseksponering. Det er kan heller ikke utelukkes at biota i sjø tar opp PFOS slik at grenseverdi for biota (fisk) overskrides.

Side: 38 BTEX i vannet tatt fra sjakter under øvingsplattformen er påvist i betydelig høyere konsentrasjoner enn hva som er angitt som klasse 2-verdier. Det er her også påvist høye konsentrasjoner av alifater. Det er også påvist forhøyede konsentrasjoner av alifater i vann i sjakt i BØF1, ca 25 m oppstrøms sjø, i området nedstrøms tidligere lekk oljeutskiller. Konsentrasjonene av BTEX er her under klasse 2. Alifatene forventes ikke å utgjøre noen fare for resipienten slik de ligger i dag, men dersom det skal graves i området, kan dette mobilisere olje som ligger i massene. Selv om det forventes at spredning av PFAS fra brannøvingsfeltet vil reduseres fremover, da øvingsfeltet er lagt ned, viser resultatene at det foreligger risiko for kroniske effekter på biota ved langtidseksponering som anses som ikke akseptabel. 9 Tiltaksvurdering 9.1 Forutsetninger Virksomheten på brannøvingsfeltet har opphørt fom 1. september 2016. Området skal saneres slik at det senere kan inngå som en del av ny flystripe for Bodø flystasjon. Følgende overordnede miljømål foreslås for brannøvingsfeltet: Utslippene av PFAS fra brannøvingsfeltet i Bodø skal reduseres over tid sammenliknet med dagens situasjon. Dette vil bidra til å bedre miljøtilstanden i Saltfjorden Tiltak skal gjennomføres etter helhetlige vurderinger og på en kostnadseffektiv måte. Det står igjen ca. 11 kg PFOS og 3 kg 6:2 FTS i massene under øvingsplattformen og i vollen rundt. Når bruken av området er opphørt og det kun er nedbør og snøsmelting som kan medføre spredning fra disse massene, vil utlekking til omliggende vann sannsynligvis reduseres. Dette på bakgrunn av forsøk utført ved OSL, som konkluderer med at det skal mye tilført vann (type høytrykksspyling) til for at PFAS løses ut fra massene. En risikovurdering konkluderer med at risikoen for effekter på biota på grunn av spredning av PFAS-holdig vann fra brannøvingsfeltet anses som ikke akseptabel. Det er sannsynlig at spredningen reduseres over tid, nå som brannøvingsfeltet er lagt ned. Basert på konsentrasjoner av PFAS i vann og gjenværende mengder PFAS i grunnen under øvingsplattformen, er risikoen for fortsatt utlekking over mange år tilstede. Det konkluderes derfor med at det er behov for å utføre tiltak for å oppnå miljømålene.

Side: 39 Sett i forhold til det som måles ved utslipp fra overvannsnettet ved Bodø flystasjon, er konsentrasjonene fra brannøvingsfeltet betydelig høyere. Mengdene PFAS ved enkelte av overvannsutslippene er imidlertid høyere enn ved brannøvingsfeltet, da vannmengdene i overvannet er høyere enn det som infiltreres ved brannøvingsfeltet. For å oppnå miljømålene skal utslippene fra brannøvingsfeltet reduseres. Det betyr at konsentrasjonen i vannet som renner via grøfta vest for oljeutskilleren og vollen må reduseres. For å få til dette, må konsentrasjonen av PFAS i vannet under øvingsplattformen reduseres samt at mengden PFAS som er i massene under øvingsplattformen og i grøfta må reduseres. 9.2 Mulige tiltak for PFAS-forurenset jord og vann Dette kapitlet redegjør for alternative tiltak som er vurdert for å behandle påvist forurenset vann og jord ved brannøvingsfeltet. Foreslåtte tiltak vil også ta hånd om olje (BTEX) som er påvist i vann under øvingsplattformen. 9.2.1 Stoppe tilførsel av PFOS til jord og vann All bruk av brannøvingsfeltet er opphørt. Konsentrasjonen av PFAS i masser og vann på øvingsplattformen, i vollene og utenfor vollene vil gradvis reduseres som resultat av at tilførselen av PFAS er opphørt. Dette tiltaket, som allerede er gjennomført, gir en stor kost/nytte effekt siden det ikke lenger tilføres PFAS til området. 9.2.2 PFAS-renseanlegg på utløp fra oljeutskiller Øvingsplattformen har dreneringssystem som fører overvann til en oljeutskiller og videre ut i Saltfjorden. Observasjoner i felt tyder på at vann som tilføres sluket i betongplata ledes direkte til oljeutskilleren. Det er ikke etablert en oppsamlingsmembran under øvingsplattformen. Det betyr at vann som står i massene under øvingsplattformen ikke ledes til oljeutskiller. Vann som tilføres oljeutskilleren fremover forventes å være lite forurenset med PFAS i forhold til vannet som står i massene under øvingsplattformen. Slik som anlegget er utformet i dag, vil dette ikke gi noen effekt i forhold til reduksjon av PFAS i vann fra øvingsplattformen. 9.2.3 Etablering av pumpe- og renseanlegg for PFAS For å få redusert konsentrasjonen av PFAS i vannet som står i massene under øvingsplattformen, kan vannet renses.

Side: 40 På brannøvingsfeltet på OSL er det etablert et pumpe- og renseanlegg for PFOS som så langt har vist gode resultater for fjerning av PFOS fra grunnvann. Anlegget består av pumpebrønner plassert i områder med høye PFOS-konsentrasjoner og infiltrasjonsbrønner både oppstrøms og nedstrøms BØF. Det pumpes PFOS-forurenset grunnvann til et renseanlegg som fjerner PFOS fra vannet. Renseanlegget består av en forbehandlingsenhet (sandfilter) og flere aktive kullfiltre som adsorberer PFOS. Når filtrene ikke kan brukes lenger, sendes de til destruering ved brenning på høy temperatur. Dette tiltaket har vist å gi en stor kost/nytte effekt. Dersom en skal etablere et slikt anlegg i Bodø forutsettes det at det etableres en avskjærende drensgrøft på utsiden av vollen rundt hele brannøvingsfeltet, slik at vann som kan spres mot sjø, samles opp og renses, samtidig som vannstanden i massene senkes. Eventuelt må det etableres flere pumpebrønner, slik at en sikrer at alt vann dras mot brønnene og ikke renner mot sjø. Oljeutskilleren kan eventuelt benyttes til oppsamling og rensing. 9.2.4 In-situ jordvasking Oppumpet, renset vann kan infiltreres på nytt over øvingsplattformen, som øker utvasking av PFAS som står i massene (in situ jordvasking). Dersom en ønsker å forsere utvaskingen fra massene, kan store mengder vann tilføres, som ved OSL har vist seg å ha stor effekt på utvasking av PFOS. Dette forutsetter imidlertid at den etablerte asfalten og betongplaten over øvingsplattformen fjernes slik at massene under de tette dekkene er tilgjengelig for infiltrasjon av vann. Det er påvist PFAS i massene i vollene rundt øvingsplattformen. Det kan utføres in-situ jordvasking også på disse massene ved å spre massene utover øvingsplattformen og vanne de, og samle opp vannet i dreneringssystemet, før det går til oljeutskilleren og blir renset i renseanlegget for PFAS. Dette kan også være aktuelt for de områdene utenfor vollen med høyest konsentrasjoner av PFAS (for eksempel massene i grøfta fra oljeutskilleren). In-situ jordvasking i områder hvor vannet vil bli fanget opp av pumpebrønnene, er et svært kostnadseffektivt tiltak. Det er lave kostnader knyttet til kunstig infiltrasjon av vann og ved å øke mengden PFAS som vaskes ut av massene og som renses i PFASrenseanleggene, gir det stor kost/nytte effekt. 9.2.5 Stabilisering av PFAS-forurenset jord Stabilisering er et tiltak som går ut på å tilsette et stabiliseringsmateriale til jord som PFAS vil binde seg til ved hjelp av adsorpsjon. En av de høyeste Kd-verdier for stabiliseringsmaterialer som har blitt testet for PFOS er 10 000 l/kg, for et pulverisert aktivt kull (Hansen et al, 2010; Kupryianchyk et al. 2015). Stabilisering kan være en aktuell tiltaksløsning for jord som har lave PFAS-konsentrasjoner eller i kombinasjon med andre tiltak for jord med høye PFAS-konsentrasjoner.

Side: 41 Stabilisering av PFAS-forurenset jord vil gi stor kost/nytte effekt sammenlignet med oppgraving, bortkjøring og deponering, men lavere kost/nytte enn vasking/tildekking. Det bør kombineres med in-situ jordvasking. Hvis det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig utvasking av PFAS over tid, kan stabilisering av den resterende mengden PFAS i massene være aktuelt. Det kan også være aktuelt å stabilisere masser med lave PFAS-konsentrasjoner utenfor øvingsplattformen. Stabilisering kan vurderes nærmere hvis det blir nødvendig etter at in-situ jordvasking ikke lenger gir tilfredsstillende effekt. Stabilisering krever innblanding, og kan dermed ikke brukes på masser in-situ. 9.2.6 Hindre infiltrasjon ved etablering av tette flater En metode for å begrense videre utlekking av PFAS, er ved å hindre vanngjennomstrømning gjennom umettet sone ved en tildekking av jordoverflaten. Dette vil være en tilsvarende teknikk som benyttes for avslutning av deponier med tett barriere (topptetting). Etablering av tette flater over de PFAS-forurensede massene på BØF er et svært kostnadseffektivt tiltak. Tiltaket vil effektivt redusere spredning av PFAS gjennom ikke vannmettet sone. Dette kan gjøres som et tiltak alene på øvingsplattformen, dersom en aksepterer at påvist PFAS i vann og masser kan bli liggende igjen. Dersom en ønsker å fjerne kilden til PFAS (masser under øvingsplattformen), kan tiltaket gjennomføres etter at in-situ jordvasking er gjennomført og ikke lenger gir tilfredsstillende effekt. Etablering av tette flater vil gi områder med svært begrenset infiltrasjon. Det kan være aktuelt å la masser under en gitt konsentrasjon ligge igjen i umettet sone under tette flater. Etablering av tette flater gir stor kost/nytte effekt sammenlignet med bortkjøring og deponering. 9.2.7 PFAS-forurensede masser til deponi Oppgraving av PFAS-forurensede masser og levering ved godkjent deponi er et tiltak som det er knyttet store kostnader til. Det bør i tilfelle begrenses til områder med de høyeste PFAS-konsentrasjonene som ikke kan behandles med andre tiltak. Ved Bodø er øvingsplattformen, hvor de høyeste konsentrasjonene er påvist, egnet til tiltak som opppumping og in-situ rensing. Bortkjøring til deponi må i så fall gjelde for masser utenfor øvingsplattformen.

Side: 42 9.3 Anbefaling og forventet effekt av tiltak Det anbefales at det gjennomføres tiltak med oppsamling og rensing av vann kombinert med in-situ vasking av forurenset jord inne på øvingsplattformen. Dette kan redusere konsentrasjonen av PFAS i vann og masser under øvingsplattformen, samt eventuelt vollen og masser i grøfta fra oljeutskilleren. Etter at effektiviteten av tiltaket avtar, kan det vurderes å etablere fast dekke på øvingsplattformen. NGI anbefaler en trinnvis gjennomføring av tiltak: 1. Fjerning av installasjoner på området (ikke oljeutskiller) 2. Eventuell avskjæring av området for spredningskontroll 3. Pumping av vann gjennom oljeutskiller/renseanlegg 4. Fjerning av forurensede masser i grøft mot vest 5. In situ rensing med renset vann etter fjerning av betong og asfaltdekke 6. Fjerning av oljeutskiller og utløpsledning 7. Eventuell tildekking av renset område eller 8. Eventuell oppgraving og deponering av masser Tiltaket anbefales overvåket ved blant annet årlige målinger av PFAS i albueskjell i sjøen utenfor BØF.

Side: 43 10 Referanser Forsvarsbygg, 2013 PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andøya og Bardufoss. Prosjekt 6221521/231. Rapport nr 380/2012, datert 8. februar 2013. Forsvarsbygg, 2014 PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andøya, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen. Prosjekt 9355032 akt. 57074 og 57075. Årsrapport 2013. Rapport nr 551/2014, datert 6. juni 2014. Hansen MC, Børresen MH, Schlabach M and Cornelissen G, 2010. Sorption of perfluorinated compounds from contaminated water to activated carbon. J Soils Sediments 10:179 185 Klima- og miljødepartementet (2006) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Rettet 15.04.2015 Kupryianchyk, D., Hale, S.E., Breedveld, G.D., Cornelissen, G.,2015. Treatment of sites contaminated with perfluorinated compounds using biochar amendment. Chemosphere, 142, 35-40, DOI: 10.1016/j.chemosphere.2015.04.085. Miljødirektoratet, 2015 Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn. Brev av 24.07.15. Miljødirektoratet, 2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Veileder M-608, 2016 Miljødirektoratet, 1999 Risikovurdering av forurenset grunn. SFT rapport TA-1629, datert 27.12.1999 NGI, 2015a Lab-program for BØF. Statusrapport feltarbeid og utvalg av prøver til ristetest. NGI rapport 20150501-01-R, datert 7. september 2015 NGI, 2015b Bodø flystasjon Samlerapport 14 lokaliteter. Miljøteknisk grunnundersøkelse område 0, 2, 4, 13, 14, 15, 18a, 18c, 18d, 24a, 27, 32, flystripe, overvann/bekker. Rapport nr. 20130757-15-R, datert 15.12.15. NGI, 2015c Vurdering av opptak av PFC-forbindelser i gress ved Bodø flystasjon. NGI notat 20130757-05-TN, datert 02.09.16 NGI, 2016a Bodø lufthavn brannøvingsfelt. Prøvetakingsplan for tiltaksrettede undersøkelser. NGI notat 20150761-01-TN, datert 09.03.16

Side: 44 NGI, 2016b OSL Rammeavtale avrop 2, Brannøvingsfeltet (BØF). Tiltaksplan for PFOS-forurenset grunn ved brannøvingsfeltet. NGI-rapport 20150209-07-R, datert 23.05.16. NGI, 2016c Bodø flystasjon. Vurdering av PFAS i overvann og overvannssediment ved Bodø flystasjon. Rapport nr. 20130757-16-R, datert 16.06.16. Ospar Commission, 2014 Establishment of a list of Predicted No Effect Concentrations (PNECs) for naturally occurring substances in produced water (OSPAR Agreement 2014-05) Sweco Environment, 2014 Tiltaksmetoder och strategier för PFCs. Litteraturstudie. Avinor. Datert: 2014-09-15

Kontroll og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Vurdering av behov for tiltak mot PFAS forurensning Dokumentnr./Document no. 20150761 01 R Dokumenttype/Type of document Rapport / Report Oppdragsgiver/Client Forsvarsbygg Dato/Date 2016 08 12 Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/ Proprietary rights to the document according to contract NGI Rev.nr.&dato/Rev.no.&date 0 / Distribusjon/Distribution INGEN: Distribueres kun til oppdragsgiver (utvidet konfidensialitet, X prosjekter) / NO: Distribution to client only (extended confidentiality, X projects) Emneord/Keywords Brannøving, PFOS, PFAS Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Nordland Kommune/Municipality Bodø Sted/Location Bodø flystasjon Kartblad/Map UTM koordinater/utm coordinates Sone: 33N Øst: 473141 Nord: 7460365 Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Koordinater/Coordinates Projeksjon, datum: Øst: Nord: Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: 2016 11 24 Marianne Kvennås Sidemannskontroll av/ Colleague review by: 2016 11 30 Gijs Breedveld Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: 2015 11 16, 043 n/e, rev.03 Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 1. desember 2016 Prosjektleder/Project Manager Marianne Kvennås X:\2015\07\20150761\Leveransedokumenter\Rapport\20150761 01 R\20150761 01 R.docx

NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskaper i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. www.ngi.no NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the following sectors: Offshore energy Building, Construction and Transportation Natural Hazards Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratories in Oslo, a branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia www.ngi.no