Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn

Transkript

1 Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4376 Saksbehandler: Gunnhild Preus-Olsen Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn Tidligere undersøkelser har påvist forurensning og spredning av PFOS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen. Miljødirektoratet pålegger Forsvaret, med hjemmel i forurensningsloven 51, å gjennomføre videre undersøkelser av PFAS-forurenset grunn, vann og biota samt utrede og vurdere mulige tiltak for å redusere utlekking fra brannøvingsfeltene. Vi pålegger også Forsvaret å kartlegge alle drikkevannsforekomster og annen bruk av grunn- og overflatevann som kan tenkes å være påvirket av PFASavrenning fra deres flyplasser. Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen fire uker etter at dette brevet er mottatt. Miljødirektoratet viser til vårt varsel om pålegg av 12. mai 2015 og Forsvarsbygg sine tilbakemeldinger på dette varselet i brev av 1. juni 2015 samt i møte med oss den 17. juni Vi viser også til resultatene fra fase I og II av kartleggingen av perfluorerte forbindelser (PFAS) som Forsvarsbygg har gjort ved brannøvingsfeltene, presentert i rapportene «PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes og Bardufoss» av 8. februar 2013 og «PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen i 2013» av 6. juni 2014, samt «Tiltaksplan for forurenset grunn (Ørland kampflybase)» av 3. november 2014 og Avinors rapport «Undersøkelser av PFAS i jord, vann og biota med risikovurdering. Harstad/Narvik lufthavn, Evenes» av 30. januar Vi viser også til øvrig kommunikasjon og dokumenter i saken. Bakgrunn Flere forbindelser i gruppen for per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) anses å være alvorlig helseog miljøskadelig og er oppført på den norske verstinglista (prioritetsliste), som er en liste over stoff og stoffgrupper der målet er å kontinuerlig redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 alvorlig trussel mot helse og miljø, med intensjon om å stanse utslippene innen Den forbindelsen som er best kjent blant de perfluorerte alkylstoffene er perfluoroktylsulfonat (PFOS), som er giftig for mennesker og dyr, oppkonsentreres i næringskjeden og ikke brytes ned i naturen. En viktig bruk av PFOS har vært i brannskum til slukking av oljebranner og til brannøving ved lufthavner. I 2007 ble PFOS i brannskum forbudt og ble da erstattet av andre PFASer, særlig fluortelomer-forbindelsen 6:2 FTS. Den utbredte bruken av stoffene på brannøvingsfelt (BØF) har ført til høye nivåer av PFOS, 6:2 FTS og til dels andre PFASer i grunnen, grunnvannet og i levende organismer (biota) rundt flere lufthavner i Norge. Forsvaret benyttet PFOS-holdig brannskum fram til 2007, og skum basert på 6:2 FTS etter dette. I 2013 inngikk Forsvaret en avtale om levering av nytt brannskum uten PFASer. Forsvarsbygg oppgir at Forsvaret vil ha erstattet skumbaserte slukningsmidler som benyttes til øving og beredskap til fluorfritt alternativ i løpet av Normverdi og grenseverdier for PFOS i jord, vann og biota Normverdien for PFOS i jord er i Norge satt lik 100 µg/kg ts. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for PFOS i jord. Normverdien angir grensen for konsentrasjoner av et stoff i jord som ansees å ikke utgjøre en fare for mennesker eller jordmiljøet. Normverdien tar ikke hensyn til spredning til vassdrag og eventuelle effekter i vassdrag. Det er foreløpig ikke utarbeidet normverdier i jord for andre PFAS-forbindelser enn PFOS. Vanndirektivet krever at det skal være et mål å oppnå god økologisk og kjemisk miljøtilstand i alle vannforekomster innen bestemte frister. Norge har implementert vanndirektivet gjennom vannforskriften. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal miljøkvalitetsstandarer, såkalte EQS verdier (Environmental Quality Standards), for prioriterte miljøgifter ikke overskrides i vann og biota. Hvis et vassdrag ikke oppnår god miljøtilstand skal det vurderes avbøtende tiltak. EQS verdiene for PFOS og PFOA er nå implementert i vannforskriften. EQS-verdiene fastsetter miljøkvalitetskrav for henholdsvis årlig gjennomsnittskonsentrasjon (AA-EQS) og maksimalkonsentrasjon (MAC-EQS) i vannforekomstene, samt EQS i biota (fisk). PFOS er lite akutt toksisk, men har en høy kronisk toksisitet, brytes ikke ned og er bioakkumulerende. AA-EQS for PFOS er satt svært lavt (0,13 ng/l for sjøvann og 0,65 ng/l for ferskvann), da det tas utgangspunkt i risiko for forgiftning av organismer høyere opp i næringskjeden ved inntak av PFOS-kontaminert føde. AA- EQS kan overskrides i korte perioder i resipienten. MAC-EQS, som angir grensen for akutte toksiske effekter, er betydelig høyere (7,2 µg/l for sjøvann og 36 µg/l for ferskvann). Disse konsentrasjonene skal ikke overskrides i vassdrag. Grenseverdien for biota (EQS biota ) i EUs vannrammedirektiv tar hensyn til toksisitet for akvatiske organismer, forgiftning av toppredatorer og human risiko ved inntak av sjømat. Den laveste verdien av disse tre blir vedtatt som EQS biota. På denne måten skal hele miljøet bli beskyttet. For PFOS er EQS biota på 9,1 µg/kg, målt i fisk. 2

3 Forsvarets miljømål Forsvarsbygg oppgir at de har fastsatt mål om å bidra til at det skal oppnås god kjemisk og økologisk tilstand i de prioriterte vassdragene som påvirkes av deres anlegg. Hittil er ikke konkrete miljømål blitt utarbeidet med hensyn på PFAS-forbindelser. Resultater fra Forsvarets flyplasser Forsvaret, ved Forsvarsbygg, gjennomførte i 2012 og 2013 undersøkelser av mulig PFAS forurensning og spredning rundt sine flyplasser og brannøvingsfelt. Det er her hentet prøver av toppjord rundt brannøvingsfeltet samt av grunnvann, sigevann, bekker og biota. Det er også analysert prøver av olje- og vannfraksjoner fra oljeutskillere som tar imot drensvann fra aktive brannøvingsfelt. Vann fra oljeutskillerne ved de ulike flyplassene ledes enten direkte ut i nærmeste fjord eller til kommunalt nett. Forsvarsbygg har ikke redegjort for om kommunale renseanlegg som mottar vann fra disse oljeutskillerne har kapasitet til å hindre utslipp av PFOS og andre PFASer. I det følgende er hovedfunnene ved de åtte flyplassene oppsummert: Rygge flystasjon Brannøvingsfeltet ved Rygge flystasjon ble etablert i 2000/2001, og er fortsatt i aktiv drift. Feltet er av Forsvarsbygg regnet for å være det mest forurensede av alle Forsvarets brannøvingsfelt med hensyn på PFOS. Viktigste spredningsvei fra brannøvingsfeltet er antatt å være avrenning fra grunnvann via Svartbekken til Vansjø, og dernest vann fra oljeutskilleren som sendes til kommunalt nett. Det er målt opptil 50 ganger normverdien av PFOS i overflatejord nær øvingsplattformen. Videre er det påvist høye konsentrasjoner av PFOS både i grunnvann, Svartbekken og Vansjø. Det ble også funnet høye konsentrasjoner av PFOS i fisk fra fem ulike lokaliteter i Vansjø, inkludert to referansestasjoner langt unna flyplassen. 6:2 FTS forekommer i høyere konsentrasjoner enn PFOS i grunnvann og Svartbekken, men er ikke funnet over deteksjonsgrensen i fisk, hvor PFOS utgjorde % av total mengde PFAS detektert. Konsentrasjon av PFOS i vann fra Vansjø er målt til å overstige AA-EQS med en faktor på seks. I fisk fra Vansjø oversteg 33 av 41 samleprøver EQS biota med hensyn på PFOS snittkonsentrasjonen av samtlige blandprøver oversteg EQS-verdien med en faktor på to. Klart høyeste konsentrasjoner av PFOS ble funnet i fisk fra Fredskjærkilen (44 µg/kg i gjennomsnitt), omtrent 1,5 km nordvest for Svartbekkens utløp. Det ble også funnet høye nivå av både PFOS og 6:2 FTS i rødkløver som vokste nær brannøvingsfeltet (Tabell 1). Anlegg for å rense grunnvann fra området under og rundt øvingsfeltet ble bygget høsten 2012 og satt i gang i januar Opprinnelig målsetning (ifølge rapporten fra fase I-undersøkelsene) var å redusere konsentrasjonen av PFOS i Svartbekken ved utløpet til Vansjø til 50 ng/l samt å redusere utlekkingen av PFOS fra grunnvannet i området med mer enn 95 %. Imidlertid medførte et høyt innhold av jern, mangan og organisk materiale i grunnvannet samt bakterievekst til tetting av filtrene i renseanlegget. Bytte av filtertype, samt installasjon av lufteanlegg for økt utfelling av jern- og manganforbindelsene før vannet når filtrene, har bedret effekten ved renseanlegget noe. Forsvarsbygg har imidlertid ikke klart å øke renseeffekten til mer enn 70 %, og gjennomsnittlig 3

4 Tabell 1: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Rygge flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Jord: µg/kg (n=4, nær øvingsplattforme n), <2,2 30 µg/kg (n=4, m unna plattformen). Sedimenter: Svartbekken: 60,9 µg/kg. Dam i Svartbekken: 205 µg/kg. Storefjorden og Vanemfjorden (Vestre Vansjø): 1-3,6 µg/kg Andre PFAS-forbindelser Jord: 6:2 FTS: < µg/kg Sedimenter: 6:2 FTS: 6,5-74,2 µg/kg Vann Oljeutskiller Grunn- og sigevann Overflatevann ng/l (n=3). 6:2 FTS: ng/l (n=3) Grunn-/sigevann: ng/l (n=6) i tre grunnvannsbrønner på området ng/l (n=2) i drenskum ved Svartbekken. Grunn- og overflatevann inn i renseanlegg: ng/l (gjennomsnitt, n=11) Vann ut av renseanlegg (til Svartbekken): ng/l (gjennomsnitt, n=13) Grunnvannsbrønner: PFOA: ng/l (n=3). (6:2 FTS ikke analysert) Drenskum ved Svartbekken): 6:2 FTS: ng/l (n=2), PFOA: ng/l (n=2). Renseanlegg (2013): 6:2 FTS: ng/l (inn), ng/l (ut). PFOA: 766 ng/l (inn), 330 ng/l (ut). Svartbekken (2012): ng/l (n=3) Svartbekken (juni desember ): 485 ng/l (gjennomsnitt, n=15) Vansjø (20 m dybde, Grimstadbukta): 3,8-4,0 ng/l (analyser fra Movar) Svartbekken (2012): 6:2 FTS: ng/l (n=4). PFOA: ng/l (n=4). Biota Fisk i Vansjø: Gjedde, gjørs og abbor: 18,4 (5,2-73) µg/kg (totalt 112 individ, fordelt på 41 samleprøver, fra 5 lokaliteter). Abbor og gjedde (2006): µg/kg (n=3). Mort (2006): 7,5 µg/kg (n=1). Planter: Rødkløver: 211 µg/kg. Fisk i Vansjø: 8:2 FTS: 0,74 (0,1-4,8) µg/kg (funnet i 27 av 41 prøver). PFDA: 0,25 (0,10-0,49) µg/kg. Planter: Rødkløver: 394 µg 6:2 FTS /kg. 1 I denne måleperioden ble renseanlegget tatt i bruk. Gjennomsnittet er beregnet på vannprøver fra Svartbekken både før og etter renseanlegget ble satt i drift. 4

5 renseeffekt ved anlegget var i %. Forsvarsbygg anslår at det årlig slippes ut 177 g PFOS via Svartbekken eller oljeutskilleren, fordelt på 122 g fra grunnvann via Svartbekken til Vansjø, 54 g via vann fra oljeutskiller som går til kommunalt nett samt 1,4 g via olje fra oljeutskilleren. 950 g 6:2 FTS er antatt å lekke ut årlig fra samme kilder. Andre utslippskilder for PFAS ved Rygge er ikke tatt med i disse beregningene. I sine kommentarer til varselet har Forsvarsbygg oppgitt flere mulige PFAS-kilder ved Rygge, utover det aktive brannøvingsfeltet. De vil i løpet av 2015 undersøke forekomst og spredning av PFASer fra disse mulige kildeområdene. Dette inkluderer et eldre og nedlagt brannøvingsfelt, som tidligere ble ryddet uten å sanere for PFOS i dypere jordlag, samt jord og vann i tilknytning til flystripe og taksebaner som kan ha blitt forurenset fra brannøvinger utenfor brannøvingsfeltene. Videre skal grunnen ved eventuelle hangarer som tidligere har hatt skumbaserte slukkeanlegg, samt dreneringssystemet fra området ved brannstasjonen hvor slukkeutstyr rengjøres, undersøkes nærmere. I tillegg skal området mellom brannøvingsfeltet og Fredskjærkilen, herunder eventuelle overvanns- eller drenssystemer som kan ha tilknytning til Fredskjærbekken, undersøkes. Dette for å se om de særlig høye nivåene av PFOS i fisk fra Fredskjærkilen kan skyldes direkte tilførsel fra flyplassområdet til denne delen av Vansjø. Forsvarsbygg oppgir at prøvetaking av råvann fra Vansjø til vannverket, gjennomført i samarbeid med MOVAR, viser PFAS-nivåer <3 ng/l. Forsvarsbygg viser videre til deres overvåkingsprogram for avrenning fra flyplassområdet, som omfatter de tre store bekkene i området med utløp i Vansjø. Frem til nå har det bare blitt analysert for PFAS i vannprøver fra Svartbekken, men Forsvarsbygg opplyser om at PFAS-analyser fra sommeren 2015 også vil inkluderes i overvåkningen av Fredskjærbekken og Grimstadbekken. Ørland Hovedflystasjon Brannøvingsfeltet på Ørland ble etablert i 1992, og er fremdeles i aktiv bruk (2-3 øvelser per uke). Viktigste spredningsveier for PFOS fra BØF er antatt å være vann fra oljeutskiller, som ledes til kommunalt nett (via renseanlegg og videre ut i Størnfjorden), samt avrenning med grunnvannssig, grøfter og bekker ned mot fjorden. Det er målt forholdsvis høye konsentrasjoner av PFOS i Leirbekken, Djupdalsbekken og Meldalsbekken, som alle har utløp i Grandefjæra.I Leirbekken er det målt enda høyere konsentrasjoner av 6:2 FTS (6:2 FTS er ikke målt i de andre to bekkene). Både PFOS og 6:2 FTS er påvist i albuesnegl, blåskjell og fåbørstemark i Grandefjæra, hvorav fåbørstemark hadde høyest konsentrasjon av begge forbindelser. PFOS var dominerende PFASforbindelse i albuesnegl og blåskjell, mens 6:2 FTS dominerte i fåbørstemark. PFOS og 6:2 FTS ble også påvist i bygg fra en åker tett opptil brannøvingsfeltet (Tabell 2). Forsvarsbygg oppgir i kommentarene til varselet at nye undersøkelser for å finne kildeområdene til PFAS-forurensningen som lekker ut i Grandefjæra ble startet opp i april Deler av det forurensede området på Ørland berøres av ombygningen for kampflybasen. Disse områdene vil bli sanert for PFAS-forurensning i forbindelse med ombyggingsarbeidene og behandles av Miljødirektoratet som en separat sak. 5

6 Tabell 2: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Ørland Hovedflystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. Jord PFOS Overflatevann 2, µg/kg (n=20) 180 ng/l (n=1). ( ng/l i oljefasen) Vann Andre PFAS-forbindelser 6:2 FTS: <2,7-12,3 µg/kg (n=10) 6:2 FTS: ng/l Oljeutskiller Leirbekken: <10,0 660 ng/l (n=8). Djupdalsbekken: ng/l (n=2). Meldalsbekken: 61,1-607 ng/l (n=4). Leirbekken (n=6) og Meldalsbekken (n=2): 6:2 FTS: < ng/l. Sum PFAS: ng/l. Biota Albuesnegl, Grandefjæra: 1,15 µg/kg (blandprøve av individer) 1,03-3,5 µg/kg (seks blandprøver, hver av individer) Blåskjell, Grandefjæra: 1,14-2,67 µg/kg (to blandprøver, hver av individer) Fåbørstemark, Grandefjæra: 4,3 µg/kg (blandprøve av 3 individer) Planter: Bygg (nær BØF): 0,1-1,07 µg/kg (n=7). Albuesnegl, Grandefjæra: Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 FTS>8:2 FTS): 1,62-4,94 µg/kg. Blåskjell, Grandefjæra: 0,48-1,05 µg PFBA/kg. Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 og 8:2 FTS): 2,03-4,73 µg/kg. Fåbørstemark, Grandefjæra: 9,95 µg 6:2 FTS/kg. Sum PFAS (PFOS>6:2 FTS>PFPeA>8:2 FTS>PFHxS>PFOA>PFBA>PFHpA>PFDA): 16,7 µg/kg. Planter (bygg): 6:2 FTS: <0, µg/kg. Bodø flystasjon Brannøvingsfeltet ved Bodø flystasjon ble etablert i 1997, og er i aktiv bruk (1-2 ganger per uke). Det er laget en voll rundt øvingsplattformen som fanger opp en del av brannskummet. Området mellom øvingsplattformen og vollen ble asfaltert i Vann fra oljeutskiller antas å være den viktigste spredningsveien for PFAS-forbindelsene, og slippes ut i Saltfjorden (ved 10 m dybde). All avrenning og vannsig som ikke fanges opp av membran under øvingsplattformen, siger mot sjøen og renner ut i strandsonen (Tabell 3). I overflatejord innenfor vollen er 6:2 FTS dominerende PFAS-forbindelse, utenfor dominerer PFOS. Totalt overskred fire av ti jordprøver normverdien med hensyn på PFOS. Oljeutskilleren på brannøvingsfeltet gikk lekk og ble fjernet i mai/juni 2012, og de høyeste konsentrasjonene av PFOS i jord og vannsig er funnet i grøfta der denne var plassert. Ny oljeutskiller ble installert i desember Det er funnet høye konsentrasjoner av 6:2 FTS og flere andre PFAS-forbindelser i vannsig ned 6

7 mot fjorden. Sum PFAS var mellom 8 og 24 ganger høyere enn PFOS-konsentrasjonen alene i disse vannprøvene. I fjæra nedenfor BØF er det målt PFOS i albuesnegl langs en 1,5 km lang strekning, og det er påvist konsentrasjoner opp til tre ganger EQS biota nærmest brannøvingsfeltet. Det er også påvist høye konsentrasjoner av andre PFAS-forbindelser, særlig 6:2 og 8:2 FTS, i albuesnegl. PFOS er den dominerende PFAS-forbindelsen i albuesnegl i de fleste blandprøvene, utenom prøvene nærmest brannøvingsfeltet, hvor 6:2 FTS er kvantitativt viktigst. Forsvarsbygg anbefaler selv å legge et drensrør utenfor asfaltdekket for å lede PFAS-holdig vann til vanntanken ved oljeutskilleren, hvor vannet videre pumpes til Saltfjorden ved 10 meters dybde for slik å redusere eksponeringen for organismer i strandsonen. Eventuelt foreslår Forsvarsbygg at et slikt drensrør kan dekkes av granulert aktivt kull for å redusere spredningen til Saltfjorden. Avinor skal, ifølge Forsvarsbygg, ta over ansvaret for brann og redningstjenesten ved Bodø i Tabell 3: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Bodø flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Jord: 14, µg/kg (n=10). Sediment (bukt som mottar avrenning): 39,5 µg/kg (n=1). Andre PFAS-forbindelser Jord: 6:2 FTS: <3, µg/kg. Sediment: 6:2 FTS: 53,4 µg/kg. Oljeutskiller ng/l (n=1), utslipp til Saltfjorden (10 m dybde). 6:2 FTS: ng/l Vann Grunnvann og sigevann Sig sørover mot Saltfjorden: 2000 ng/l (n=1). Sig vestover (fra tidligere lekk oljeutskiller): ng/l (n=3). Sig sør- og vestover: 6:2 FTS: ng/l PFHxA: ng/l PFHpA: ng/l PFHxS: ng/l PFOA: ng/l PF-3,7-DMOA: < ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Biota Albuesnegl: 0,2 24,7 µg/kg (8 samleprøver, hver med individ, samlet langs 1,5 km av strandkanten nedenfor BØF). Albuesnegl: 6:2 FTS: <0,08-88,8 µg/kg (sju blandprøver) 8:2 FTS. <0,06-6,7 µg/kg (sju blandprøver). Sum PFAS (inkl. PFOS): 0,3-123,0 µg/kg Andøya flystasjon, Andenes Brannøvingsfeltet ved Andenes ble åpnet i 1996, og er fortsatt i aktiv drift. Overskuddsvann fra oljeutskilleren på stedet pumpes direkte til sjøen, og dette er antatt å være den viktigste spredningsveien for PFAS-forbindelser fra brannøvingsfeltet. Dernest kommer grunnvannsig mot sjøen. Området består av sandige masser slik at PFAS spres lett i grunnen. I tillegg til BØF har Forsvaret to flyhangarer med skumanlegg på Andenes som testes årlig. Dette medfører utslipp av brannskum utenfor hangarene som er ventet å renne ned mot sjøen, noe nord for BØF. Målte konsentrasjoner av PFAS-forbindelser er gjengitt i Tabell 4. 7

8 Tabell 4: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Andøya flystasjon, Andenes. Særlig høye verdier er uthevet. Vann Jord Fra oljeutskiller Grunn- og sigevann Overflatevann Biota PFOS Ved BØF: 5, µg/kg (n=10). Ved hangar med skumanlegg: <2,4 µg/kg (n=2) ng/l (n=1). To grunnvannsbrønner nedstrøms BØF: ng/l. Bekkeutløp nord for BØF: <5,0 ng/l (n=1). Bekk nedenfor BØF: 16,8-32,9 ng/l (n=2). Kulvert sør for BØF: <10,0 ng/l (n=1). Bekk ved hangar med skumanlegg: 38,4 ng/l (n=1). Albuesnegl (ved alle tre bekke- /kulvertutløp): 1,22-1,53 µg/kg (tre blandprøver, antall individ ikke oppgitt). Blåskjell (ved utløp av kulvert sør for BØF):0,098 µg/kg (blandprøve, antall individ ikke oppgitt). Andre PFAS-forbindelser Ved BØF: 6:2 FTS: <2,7-421 µg/kg Ved hangar med skumanlegg: 6:2 FTS: 13,2-48,3 µg/kg 6:2 FTS: ng/l Grunnvannsbrønner: PFHxS: ng/l. 6:2 FTS: ng/l. PFHxA: ng/l. PFOA: ng/l. PFBS: ng/l. PFHpA: ng/l. Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l. Bekk nedenfor BØF: Sum PFAS (inkl. PFOS): 16,8-43,1 ng/l Bekk ved hangar med skumanlegg: Sum PFAS (inkl. PFOS): 91,5 ng/l Albuesnegl: PFBA: 0,17-0,32 µg/kg (to blandprøver). 6:2 FTS: <0,068-0,096 ng/kg (to blandprøver). Blåskjell: PFBA: 0,39 µg/kg. 6:2 FTS: <0,039 µg/kg. De høyeste konsentrasjonene av PFAS-forbindelser er så langt funnet rundt BØF. Det er påvist opp mot 30 ganger normverdi av PFOS i overflatejord inntil 200 m unna øvingsplattformen, hvor fem av ti prøver var over normverdi. Videre er det målt høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFASforbindelser i vann fra oljeutskilleren samt i grunnvann nedstrøms BØF. PFOS dominerte så vidt over 6:2 FTS i vann fra oljeutskilleren ved prøvetakingstidspunktet. PFOS er også dominerende PFASforbindelse i grunnvann. Sum PFAS i grunnvann er imidlertid 2-4 ganger høyere enn konsentrasjonen av PFOS alene, som følge av høye konsentrasjoner av både 6:2 FTS, PFHxS og andre PFASforbindelser. I fjæra nedenfor BØF er det funnet forhøyede konsentrasjoner av PFOS i albuesnegl langs en strekning på hele 1,5 km. Videre utstrekning er ikke avgrenset. Blåskjellene som ble prøvetatt her var små av størrelse (2-3 cm), og hadde betydelig lavere konsentrasjon av PFOS enn albuesnegl. PFAS-forbindelsen PFBA ble imidlertid funnet i fire ganger så høy konsentrasjon som PFOS i disse blåskjellene. 8

9 Bardufoss flystasjon To brannøvingsfelt Bardufoss flystasjon er prøvetatt i fase I og II-undersøkelsene (Tabell 5). Det eldste øvingsfeltet på Svarthaugen er nedlagt og ble miljøsanert og dekket til i perioden Det nye brannøvingsfeltet er fremdeles i aktiv drift. Tabell 5: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Bardufoss flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Vann Oljeutskiller Grunn- og sigevann Overflatevann Gammelt BØF (Svarthaugen): Overflatejord nedenfor BØF: µg/kg (n=4). Referanseprøve øst for BØF: 3,4 µg/kg. Prøve av rene fyllmasser: 42,6 µg/kg. Grunnvannsbrønn: ng/l (n=1) Kulvert/bekkesig: ng/l (n=1) Nytt BØF: <2,1-765 µg/kg (n=7) ng/l (n=1) Sig mot Barduelva: ng/l (n=1) Barduelva (opp- og nedstrøms BØF): <10,0 ng/l Andre PFAS-forbindelser Gammelt BØF (Svarthaugen, ikke referanseprøve eller prøve av rene fyllmasser): 6:2 FTS: <3,4-15,7 µg/kg (n=2). Sum PFAS (inkl. PFOS): µg/kg (n=4) Grunnvannsbrønn: PFHxS: ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Kulvert/bekkesig: Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Nytt BØF: 6:2 FTS: <3, µg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): 73, µg/kg (n=3). 6:2 FTS: ng/l Sig mot Barduelva: 6:2 FTS: ng/l PFHxS: ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Til tross for at det gamle, nedlagte brannøvingsfeltet på Svarthaugener tidligere er miljøsanert, måles det fortsatt høye konsentrasjoner av PFOS. I overflatejord er det målt opptil 247 ganger normverdi. Det er også påvist høy konsentrasjon av PFOS i grunnvann og i et bekkesig ned fra brannøvingsfeltet. Det er foreløpig uavklart hvor grunnvann- og bekkesig havner, men det er antatt å renne ut i et myrområde nord for flystripa og muligens videre østover til Svarthaugmyra. Forsvarsbygg oppgir at tilsig i grunnvannsbrønnen var dårlig og at dette tyder på at massene i området er relativt tette. Ved det nye brannøvingsfeltet antas de viktigste spredningsveiene fra BØF å være vann fra oljeavskilleren samt via ei drensgrøft og grunnvannssig mot Barduelva. Vann fra oljeavskilleren ledes i hovedsak til kommunalt nett, og videre til Anslimoen renseanlegg, mens nødoverløpet går ned mot Barduelva. Forsvarsbygg angir at årlig spredning via den nevnte drensgrøfta er beregnet å være omtrent 100 g PFOS. 9

10 Forsvarsbygg lister også opp et tredje brannøvingsfelt ved Bardufoss, en lokalitet kalt «Bardufoss Holding Area», i oversikten over alle Forsvarets aktive og nedlagte brannøvingsfelt. Feltet ble nedlagt tidlig på 1980-tallet og opplyses å være miljøsanert. Det er imidlertid usikkert hva saneringen har omfattet, og det er ikke hentet eller vist til prøver herfra. Forsvarsbygg anbefaler selv at det tas flere vannprøver for å undersøke spredning fra det det nedlagte brannøvingsfeltet på Svarthaugen, samt fra grunnvannsbrønner og en bekk nedstrøms det nye brannøvingsfeltet. Evenes flystasjon Grunn og vann rundt Evenes er vist å være forurenset av PFAS-forbindelser som følge av aktivitet ved Avinors to brannøvingsfelt, lokalisert ved midtre og nordlige ende av flystripa. Forsvarsbygg nevner ingen etablerte brannøvingsfelt på den militære delen av flyplassen, som ligger i sørlig ende av flystripa. Tidligere prøvetaking i bekker og sig har imidlertid vist at det lekker PFAS også fra dette området. Det antas at dette kommer fra skumanlegg i hangarer og øving med brannskum på åpne flater på flere ulike deler av det militære området. Forsvarsbygg har kun hentet inn vannprøver fra Evenes, jord- og biotaprøver mangler. Det militære området av flyplassen har avrenning til Kjerkvatnet, Svanevatnet og Langvatnet. Både Kjerkvatnet, Svanevatnet samt sørlig del av Langvatnet inngår i spesielt sårbare naturvernområder, henholdsvis Kjerkvatnet og Nautåa naturreservat. Begge disse verneområdene er såkalte Ramsar-områder, ansett for å være av spesielt viktige våtmarksområder i internasjonal sammenheng. I vann fra 18 prøvepunkter i bekker, grøfter og sig er det påvist <5 284 ng PFOS/L (samt PFHxS (<7,5-73,2 ng/l), PFHxA (<5-65,8 ng/l), PFHpA (<5-23,2 ng/l) og 6:2 FTS (<7,5-15,8 ng/l)). Dette er videre brukt til å estimere årlig spredning av PFOS fra det militære området. Basert på analysene fra de 18 prøvepunktene og en årlig middelvannføring som er tre ganger større enn det som ble målt i mai måned, antar Forsvarsbygg at omtrent g PFOS/år renner ut fra det militære området via de undersøkte bekkene, grøftene og sigene. Størsteparten (>80 %) synes å spres via en kulvert sørvest for flystripa, som renner ut i Kjerkvatnet, og det antas derfor at de viktigste kildene til PFOS befinner seg på den sørlige delen av området. Det er imidlertid ikke kjent hvor avløp fra verkstedbygninger og hangarer føres samt hvor overvanns- og drenssystemet på området går. I bekk ut fra Svanevatnet, øst for militært område, er det målt 13,5 ng PFOS/L. Det er ventet at fisk i Svanevatnet kan inneholde høye konsentrasjoner av PFOS, men dette synes ikke å ha blitt undersøkt. Det er ikke påvist 6:2 FTS i konsentrasjoner av betydning i avrenningen fra det militære området ved Evenes. Forsvarsbygg antyder derfor at kildene til PFAS-forbindelsene som er rapportert, stammer fra aktiviteter før forbudet mot PFOS-holdig brannskum inntraff i I tillegg til avrenning fra Forsvarets anlegg, kan også Avinors aktiviteter på Evenes ha bidratt til PFAS-forurensningen av Kjerkvatnet. Miljødirektoratet fikk tidligere i år tilsendt en foreløpig rapport av Avinors undersøkelser av PFAS i jord, vann og biota på Evenes, datert 30. januar Her vises det til undersøkelser i fisk ved både Kjerkvatnet, Langvatn, Lavangsvatn og Tårstadelva i tillegg til to referansestasjoner (Skoddebergvatnet og Strandvatnet). Marin fisk og strandbiota der vann fra Kjerkvatnet og Lavangsvatnet renner ut i Ofotfjorden (Tårstad- og Stunesosen) er også prøvetatt. I Kjerkvatnet ble det av PFOS i snitt påvist 42 µg/kg (12-81 µg/kg, n=11) i ørret og 34 10

11 µg/kg (30-43 µg/kg, n= 4) i skrubbe begge deler målt i filet av fiskene. Resultatene fra Avinors rapport kan også tyde på at spredningen av PFAS-forbindelser fra blant annet Kjerkvatnet også er detekterbar i marin biota i Stunesosen. I kommentarene til varselet oppgir Forsvarsbygg at de over en periode har samarbeidet med Avinor for å undersøke spredningsveier, og at de har kartlagt overvannsledninger som drenerer til Avinors område eller direkte til omkringliggende resipienter. Nye målinger ble gjennomført høsten Forsvarsbygg oppgir at disse undersøkelsene viste lave konsentrasjoner i drensvann fra deres arealer, men viser ikke til konkrete måleverdier. Forsvarsbygg har tidligere anbefalt en kartlegging eventuelle skumanlegg i hangarer og verkstedbygninger. Lakselv lufthavn, Banak Det er registrert tre brannøvingsfelt i tilknytning til Lakselv lufthavn. To av feltene er nedlagt og har vært drevet av Forsvaret (BØF 1 og 2) mens det tredje fremdeles er aktivt og driftes av Avinor. BØF 1 var et forholdsvis lite felt brukt i perioden , BØF 2 noe større og brukt fra 1978 til Det er kun hentet jordprøver fra området ved Lakselv lufthavn, vann- og biotaprøver mangler. I overflatejord (0-10 cm) er det så langt påvist relativt lave konsentrasjoner av PFOS (9 prøver fra området rundt BØF 1 og 7 prøver ved BØF 2 var alle under normverdi). Det er ikke påvist andre PFAS-forbindelser enn PFOS i jordprøvene. Det rapporteres imidlertid om sandige masser med lavt innhold av finstoff, og det forventes derfor at det har foregått en forholdsvis hurtig transport til dypere jordlag. Den mest naturlige spredningsveien for PFAS-forbindelser er antatt å være via grunnvann, da nærmeste registrerte åpne vannveier er et våtmarksområde 300 m vest for BØF 1 samt Lakselva som renner 500 m vest for BØF 2. Verken grunnvann eller dypere jordlag er imidlertid prøvetatt. Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen Det er registrert tre brannøvingsfelter ved Kirkenes lufthavn på Høybuktmoen. Ett av feltene er fremdeles aktivt. Dette ligger sør for flystripa og driftes av Avinor. På nordsiden av flystripa, i retning Korsfjorden, ligger to nedlagte brannøvingsfelt (BØF 1 og 2) som tidligere var drevet av Forsvaret. Aktiviteten ved BØF 2 ble avsluttet på 90-tallet. Masser på dette feltet er antatt å være skiftet ut, men dette er ikke verifisert i rapporten (fase II-undersøkelsene). BØF 1 ligger like ved og var i drift fra 90-tallet og fram til Viktigste spredningsvei fra BØF 1 og 2 er antatt å være grunnvannsig. Det er kun tatt vannprøver herfra, jord- og biotaprøver mangler. Grunnvann fra BØF 1 og 2 drenerer gjennom et gammelt, nedlagt avfallsdeponi og muligens videre ut i Korsfjorden (600 m nordvest for BØF 1 og 2). Vannprøver viser at grunnvann, sigevann og en bekk nedstrøms brannøvingsfeltene er moderat forurenset av PFOS og andre PFAS-forbindelser. I grunnvann fra miljøbrønner nedstrøms deponiet er det målt ng PFAS/L (konsentrasjon av PFOS alene er ikke oppgitt). I en drikkevannsbrønn på stedet er det påvist 50,9 ng PFOS/L. Drikkevannsproblematikken oppgis nå å være løst. Vannprøver fra prøvegroper gravd under feltarbeider, samt fra et myrsig nedstrøms brannøvingsfeltene og deponiet, viste konsentrasjoner av PFOS fra 69 til ng/l (samt PFNA (19, ng/l) og sum PFAS inkl. PFOS ( ng/l)). I en bekk som renner nedenfor disse prøvepunktene, 200 m fra Korsfjorden, ble det påvist 347 ng PFOS/L (samt PFHxS (869 ng/l) og sum 11

12 PFAS inkl. PFOS (1 880 ng/l)). PFOS og andre PFAS-forbindelser fra grunnvannsig, myrsig og bekken antas å spres videre ned til Korsfjorden. I rapporten av 2014 anbefaler Forsvarsbygg å prøveta biota i Korsfjorden for å avklare situasjonen. Dersom spredningen vurderes som uakseptabel «i forhold til historiske utslipp», anbefaler Forsvarsbygg ytterligere avklaringer for å kartlegge kilder og tiltak. Herunder tilråder Forsvarsbygg nærmere undersøkelser av Forsvarets deponi som mulig kilde til PFAS-forbindelser. Generelt for Forsvarets brannøvingsfelt Forsvarsbygg har tidligere anslått at det finnes mellom 2 og 7 kg PFOS igjen i grunnen ved hvert av øvingsfeltene i dag, basert på målte konsentrasjoner i jordprøver samt antatt mektighet og tetthet av massene. Det antas videre at mengden gjenværende PFOS er størst ved Rygge, og minst ved Ørland og Bardufoss. I tillegg til PFOS er det funnet stedvis svært høye konsentrasjoner av andre PFASer, hovedsakelig fluortelomeren 6:2 FTS, i prøver av vann og biota. I oljeutskillere ved aktive brannøvingsfelt er det i gjennomsnitt funnet ng/l ( ng/l) PFOS i vann og ng/l ( ng/l) i oljefraksjonen. Forsvarsbygg oppgir at noe av den store variasjonen kan skyldes blant annet at vann og olje er prøvetatt ved ulik tid etter siste gjennomførte brannøving, variasjon i nedbør, at oljeutskillerne har ulik evne til å skille vann og olje og at varierende forhold mellom olje og vann i prøvene kan påvirke analysebetingelsene. Vann fra oljeutskillerne pumpes i hovedsak enten ut i nærmeste fjord eller går til kommunalt nett. I de analyserte prøvene utgjorde PFOS % av totale PFAS-forbindelser detektert. 6:2 FTS utgjorde den største andelen av PFAS-forbindelsene som ble detektert, med i gjennomsnitt ng/l ( ng/l) i vann og ng/l ( ng/l) i olje. 12

13 Miljødirektoratets vurdering Undersøkelsene som Forsvarsbygg har gjennomført til nå gir et godt grunnlag for videre arbeid, og Miljødirektoratet mener det er positivt at det er samlet og analysert mange biotaprøver. Det har vist seg vanskelig å karakterisere utbredelse av PFOS og andre PFAS-forbindelser i grunnen, og biotamålinger er per i dag vårt beste redskap for å vurdere spredning og miljøpåvirkning fra PFASforurenset grunn og vann ved brannøvingsfeltene. Undersøkelsene gir imidlertid ingen tilstrekkelig oversikt over gjenværende forurensning, spredningssituasjonen og miljørisiko. Vi vil i det følgende gå nærmere inn på prøvetakingen som er gjort til nå og hva resultatene antyder. Generell tilbakemelding på prøvetakingen som er gjort Jord Forsvarsbygg sitt estimat over gjenværende mengde PFOS i grunnen ved hvert brannøvingsfelt er svært grovt. Estimatene er basert på antakelser med stor grad av usikkerhet og Forsvarsbygg har ikke oppgitt hvordan mengden PFOS er beregnet. Det er ikke tatt et tilstrekkelig antall prøver til å begrense forurensningens utbredelse i grunnen, verken horisontalt eller vertikalt. Jordprøvene det refereres til i fase I-rapporten er kun hentet fra overflatejord, og med enkelte unntak hovedsakelig fra de øvre 20 cm av løsmassene. Da det nå er mange år siden PFOS ble brukt på områdene, og både PFOS og andre PFASer har vist seg å spres raskt med vann gjennom løsmasser, mener vi at forurensningens utbredelse ikke kan avgrenses på bakgrunn av målinger i overflatejord alene. Konsentrasjonene av både PFOS og andre PFAS-forbindelser Forsvarsbygg har påvist i jord synes lave sett i forhold til de høye konsentrasjonene som er målt i grunnvann, overflatevann og biota. Vi tror derfor at Forsvarsbygg ikke har lyktes i å avdekke alle kildene til PFOS i grunnen ved brannøvingsfeltene. Med få unntak er PFOS dominerende PFAS-forbindelse i jordprøvene, og 6:2 FTS er til sammenlikning påvist i betydelig lavere konsentrasjoner ved de fleste lokalitetene. Grunnvann, sigevann og annet overflatevann PFOS har vist å kunne forekomme i høye konsentrasjoner i grunnvann til tross for at det måles relativt lave konsentrasjoner i jord både i undersøkelsene Forsvarsbygg har gjort, men også ved undersøkelser av andre PFOS-forurensede lokaliteter. Spredningsfare kan derfor ikke avskrives basert på lave konsentrasjoner målt i grunnen alene. Prøvetaking av grunnvann, sigevann, og annet overflatevann er av særlig interesse ved brannøvingsfeltene, og gir nyttig informasjon om forurensingsnivået samt potensiale for og grad av spredning. Slike målinger er fåtallige eller mangler helt ved enkelte av brannøvingsfeltene som til nå er undersøkt. Grunnvannsig vil i mange tilfeller også kunne utgjøre en viktig spredningsvei, i tillegg til bekkesig og kulverter der disse finnes. Dette synes ikke å være tatt med i beregningene Forsvarsbygg har gjort over årlige totalutslipp av PFOS fra flyplassene. Vi tror derfor at Forsvarsbygg har underestimert total årlig utlekking, der dette har blitt beregnet. Det er ved flere av Forsvarets brannøvingsfelt også målt høye konsentrasjoner av andre PFASforbindelser enn PFOS i grunnvann, sigevann og overflateavrenning. I særlig grad gjelder dette 6:2 FTS, som var tilsatt i brannskum brukt i perioden

14 Oljeutskillere Vi har observert at PFOS fortsatt utgjør en stor andel av total mengde PFAS i vann fra oljeutskillerne ved Forsvarets aktive brannøvingsfelter også ved Bodø flystasjon, der nåværende oljeutskiller kun har vært i drift i ett år. Dette til tross for at alle brannøvelser her er blitt gjennomført med brannskum uten innhold av PFOS de siste 7 årene. Målingene fra disse oljeutskillerne kan tyde på at PFOS adsorbert til for eksempel løsmassepartikler, membraner og/eller rørsystemer fortsatt utgjør en viktig og kontinuerlig kilde til utslipp fra øvingsfeltene. Ikke uventet er også andre PFASer påvist i vann fra oljeutskillerne. 6:2 FTS er den kvantitativt viktigste PFAS-forbindelsen og overstiger konsentrasjonen av PFOS i nesten alle målinger. Biota Biotaprøvene Forsvarsbygg har hentet inn til nå, gir et godt innblikk i spredningen av PFOS samt hvilken risiko dette utgjør for levende organismer i nærheten av brannøvingsfeltene både i terrestrisk og akvatisk miljø. Det er funnet høye konsentrasjoner av PFOS i ferskvannsfisk ved Rygge, og overskridelsen av EQS biota i fisk her viser tydelig at Vansjø har fått forringet miljøtilstand som følge av spredning fra Forsvarets brannøvingsfelt. Analysene Avinor har gjort av PFOS i fisk fra Kjerkvatnet på Evenes, som er en betydelig mindre resipient enn Vansjø, viser enda høyere konsentrasjoner av PFOS. Disse funnene viser tydelig at også Kjerkvatnet har fått forringet miljøtilstand som følge av PFOS-forurensning. Foreløpig mangler fiskeundersøkelser fra Svanevatnet, som er det andre av to ferskvannsresipienter som mottar avrenning fra den militære delen av flyplassen på Evenes. Albuesnegl er prøvetatt i fjæresonen ved tre av flyplassene. Resultatene herfra gir et godt sammenlikningsgrunnlag, hva gjelder utlekking og spredning, for brannøvingsfeltene som drenerer ut i sjø. Forhøyede nivå av PFAS-forbindelser i albuesnegl samlet langs opptil 1,5 km av strandsonen viser at PFASer kan spres langt og påvirke biota over store områder. Flere PFAS-forbindelser er også detektert i planter (rødkløver og bygg), hvorav PFOS i stor grad kan antas å være tatt opp i plantene fra jorda. Særlig oppsiktsvekkende er funnet av hele 211 µg PFOS/kg i rødkløver ved Rygge. Nivåene som er målt i albuesnegl overstiger ikke EQS biota, med unntak av en prøve hentet ved Bodø hovedflystasjon. Denne grenseverdien er imidlertid fastsatt for fisk, og målte konsentrasjoner i snegl kan ikke direkte sammenlignes med EQS biota -verdier. Som følge av egenskapene PFOS har til å oppkonsentreres i næringskjeden, kan konsentrasjoner lavere enn EQS biota være problematisk når dette måles i arter lengre nede i næringskjeden. EQS biota kan som følge av dette heller ikke direkte sammenliknes med konsentrasjonene som er påvist i plantemateriale samt vurderingen av risiko for planteetende dyr og arter lengre opp i den terrestriske næringskjeden. Ved bruk av biotamålinger til overvåkning av spredning kan gode referanseprøver for å etablere bakgrunnsnivå i de ulike artene og regionene være nyttig for videre tolkning av måledataene. Vi noterer oss at Forsvarsbygg anser analyseresultater fra albuesnegl hentet 900 m øst for brannøvingsfeltet ved Bodø flystasjon som «antatt bakgrunnsnivå for PFAS» i disse organismene. Vi vil her kommentere at det er viktig å velge referansestasjoner som ikke kan ventes å være påvirket av utslipp og spredning fra brannøvingsfeltene dersom en skal finne naturlig bakgrunn for PFAS-forbindelser. Det må tas hensyn til at PFASer spres raskt og langt, samt at Forsvaret enda ikke har fullstendig oversikt over kilder og spredningsveier for PFASer fra sine felt. Foreløpig har Forsvarsbygg kun samlet inn biotaprøver fra fire av åtte flyplasser. Der ulike klasser av organismer slik som albuesnegl, blåskjell og fåbørstemark er prøvetatt ved samme lokalitet, viser resultatene forskjeller både med hensyn på totalt opptak og kvantitativ fordeling av ulike PFASforbindelser. Påvist forekomst og kvantitativ fordeling av de ulike PFAS-forbindelsene i biota er heller ikke lik det som måles i grunnvann og avrenning fra samme lokalitet. Konsentrasjonen av PFOS i biota har i de fleste tilfeller så langt vist å være den mest sensitive måleparameteren. Vi 14

15 mener derfor at biotamålinger, gjerne sammen med målinger i vann og grunnvann, bør ligge til grunn for å vurdere miljørisiko og spredning av PFOS, og at Forsvaret som et minimum burde kunne vise til biotaprøver fra samtlige av sine brannøvingsfelt. Der det er mulig å prøveta ferskvannsfisk, bør dette prioriteres, da disse målingene enklest lar seg sammenlikne med EQSverdiene i vannforskriften. Ved undersøkelser av terrestrisk biota bør flere typer organismer prøvetas ved hver enkelt lokalitet. Ved enkelte andre lokaliteter med kjent PFOS-forurensning har undersøkelser av meitemark og blader fra bjørk og svartor påvist opptak av PFAS-forbindelser. Det er også ved ett annet tilfelle påvist høye konsentrasjoner av PFOS i lever hos skogmus fanget i områder med PFOS-forurenset grunn. For at miljøet skal ivaretas i sin helhet, må risikovurdering gjøres med utgangspunkt i det mest sårbare leddet. Dette kan være de organismene som akkumulerer høyest nivå av PFASer eller synes mest sensitive overfor disse, men også organismer og systemer som allerede er sårbare som følge av andre påvirkninger eller på annen måte krever spesielt vern. Flere ulike PFASer er funnet i biotaprøvene, hvorav særlig 6:2 FTS er påvist i til dels høye konsentrasjoner i enkelte av prøvene. Konsentrasjonen av 6:2 FTS dominerte over PFOS i fåbørstemark ved Ørland og i små blåskjell ved Andenes, mens PFOS var den dominerende PFASforbindelsen i albuesnegl. De toksikologiske effektene av 6:2 FTS er per i dag mindre kjent enn for PFOS, og det er foreløpig ikke utarbeidet normverdier, grenseverdier eller vannkvalitetsstandarder for denne forbindelsen. Det har tidligere vært antatt at 6:2 FTS ikke bioakkumulerer på samme måte som PFOS, og det er derfor svært interessant at Forsvarsbygg har påvist høy akkumulering av 6:2 FTS i fåbørstemark. Flere av de mange PFAS-forbindelsene er imidlertid ventet å kunne gi liknende effekter som til nå er vist for PFOS, selv om giftighet og potensial for opptak og oppkonsentrering i biota og i næringskjeden kan variere. Ved såpass høye nivåer av 6:2 FTS og andre PFAS-forbindelser som er funnet ved Forsvarets anlegg, i tillegg til PFOS, bør også den samlede belastningen som total mengde PFAS-forbindelser utgjør for miljøet og organismene her tas med i en risikovurdering. Generell oppsummering av vår vurdering av Forsvarets flyplasser Det er påvist til dels høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Forsvarets brannøvingsfelt også i jord, men særlig i vann og biota. Vi mener resultatene antyder at det ligger mer PFOS igjen i grunnen ved brannøvingsfeltene, og at det lekker ut større mengder PFOS og andre PFAS-forbindelser herfra, enn det Forsvarsbygg estimerer. Nedlagte og tidligere miljøsanerte øvingsfelt kan fortsatt utgjøre viktige kilder til utslipp av PFOS og andre PFASer. De viktigste spredningsveiene for PFOS, 6:2 FTS og andre PFAS-forbindelser synes å være utslipp via vann fra oljeutskillere tilknyttet øvingsplattformene samt via grunnvann og sigevann. I tillegg er PFAS-forbindelser også funnet å spres fra grunnen via drensledninger, bekker og annet overflatevann. Undersøkelsene viser at PFAS-forbindelser som spres fra brannøvingsfeltene tas opp og akkumulerer i levende organismer i resipienten, i målbare og til dels høye konsentrasjoner. Dette til tross for at konsentrasjonen av PFOS og andre PFASer ikke nødvendigvis er detekterbar i selve vannresipienten med analysemetodene som er brukt. Utenom PFOS er særlig 6:2 FTS påvist i til dels høye konsentrasjoner. Dette gjelder spesielt i vannprøver fra de aktive brannøvingsfeltene (Rygge, Ørland, Bodø, Andenes og Bardufoss), hvor 6:2 FTS utgjør en stor andel av de totale PFAS-konsentrasjonene som måles, men også i enkelte biota-grupper. Både 6:2 FTS og enkelte andre PFAS-forbindelser synes å kunne oppkonsentreres i biota nær brannøvingsfeltene i tillegg til PFOS. 15

16 Høye konsentrasjoner av PFOS funnet i rødkløver og bygg ved brannøvingsfeltene tyder på at PFOS og andre PFAS-forbindelser har potensiale til å tas opp i planter fra jord. Dette antyder videre at også den terrestriske næringskjeden kan eksponeres for PFASer fra forurenset grunn, og dermed at brannøvingsfeltene kan utgjøre en trussel for spredning av PFASer i miljøet og til biota også i fravær av nærliggende vannresipienter. Det er ikke gjort tilstrekkelig undersøkelser til å kunne si noe om spredning eller miljørisiko ved alle brannøvingsfeltene. Undersøkelsene som er gjort ved Forsvarets lokaliteter til nå antyder at spredningen av PFAS-forbindelser som i dag forekommer ved brannøvingsfeltene er eller kan være uakseptabel. Funnene viser dessuten at det er nødvendig å rette undersøkelser og tiltak ikke bare mot PFOS, men også andre PFASer. Rygge flystasjon Forsvarsbygg anslår at øvingsfeltet på Rygge flystasjon er den av Forsvarets lokaliteter hvor det ligger mest PFOS igjen i grunnen. Som følge av at de mest utfyllende undersøkelsene er gjennomført her, samt at Forsvarsbygg er i gang med tiltak for å rense grunnvannet, ser vi behov for å kommentere resultatene herfra spesielt. Vann fra brannøvingsfeltet på Rygge drenerer ut til en stor ferskvannsresipient Vansjø. Konsentrasjonene av PFOS som er målt i gjedde, gjørs og abbor her, viser tydelig at spredningen av PFOS fra Rygge er høy. Disse biotaprøvene viser også at utslippene fra Rygge har ført til en forringelse av vannkvaliteten i Vansjø, samt at Vansjø ikke oppnår god miljøtilstand i henhold til vannforskriften. Dette er i konflikt med viktige brukerinteresser som yrkes- og fritidsfiske, i tillegg til at den delen av Vansjø som mottar avrenning fra brannøvingsfeltet ved Rygge ligger nært opptil et våtmarksområde vernet som naturreservat (Moskjæra naturreservat) og som blant annet er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Vansjø er også drikkevannskilde for Moss. Anlegget som renser råvannet herfra, før det sendes videre ut som drikkevann, synes imidlertid å fungere godt med hensyn på å fjerne PFOS og andre PFASer. De klart høyeste konsentrasjonene av PFOS er ikke funnet i fisk fra bukta der brannøvingsfeltet er ventet å drenere ut (Svartbekkens utløp og Grimstadbukta innenfor), men i fisk fanget i Fredskjærkilen nordvest for det antatte avrenningsområdet. Dette tyder på at det finnes flere spredningsveier og kilder enn det som er redegjort for til nå, i rapportene som er sendt inn til oss. Vi ser behov for flere undersøkelser, og stiller oss positive til undersøkelsene av de nye områdene som Forsvarsbygg har lagt opp til både ned mot Fredskjærkilen, men også langs flystripa og taksebaner, ved det tidligere sanerte brannøvingsfeltet, ved brannstasjonen samt ved eventuelle hangarer med tidligere skumanlegg. Vi mener det er positivt at Forsvaret har kommet i gang med tiltak på den antatt mest forurensede lokaliteten, Rygge. Drift og utvikling av vannrenseanlegget på Rygge har gitt viktige erfaringer i arbeidet med å finne metoder for å begrense spredning av PFOS og andre PFAS-forbindelser fra forurenset grunn. Grunnforholdene på Rygge har ikke vært et enkelt utgangspunkt, med høyt innhold av organisk stoff, jern og mangan som tetter filtrene. Samtidig kan erfaringene gjort ved Rygge også være spesielt nyttig med tanke på at grunnvann fra brannøvingsfelt generelt sett kan ventes å ha høye THC-verdier fra oljerester og liknende. Renseanlegget ved Rygge har imidlertid ikke oppnådd ønsket renseeffekt, og fortsatt slippes høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS- 16

17 forbindelser ut i Svartbekken og Vansjø herfra. En stor andel av grunn- og drensvannet fra det PFASforurensede området samles i anlegget, og vann herfra utgjør dermed en betydelig enkeltkilde til utslipp til Vansjø. Et godt fungerende renseanlegg vil være et viktig tiltak for å bedre vannkvaliteten i Vansjø, og vi mener derfor at det bør arbeides videre med å forbedre renseeffekten ved anlegget. Planlagt fremdrift ved Forsvarets øvrige lokaliteter Hva gjelder de øvrige flyplassene og brannøvingsfeltene, synes Forsvarsbygg å se liten grunn til å sette i gang ytterligere kostnadskrevende tiltak så lenge tilstanden i resipientene er akseptable, samt at resipientene ikke er viktige i en helse- og miljøsammenheng. Forsvarsbygg har imidlertid ikke spesifisert hvordan de definerer «akseptabel tilstand» i en resipient. Forsvarsbygg viser, i rapporten fra 2014, til at det i dag ikke finnes godt utviklede tiltaksmetoder for PFAS-forbindelser. I stedet foreslås det, i rapporten, å heller overvåke utlekkingen fra lokalitetene. Videre argumenterer Forsvarsbygg med at det kun er en liten del av det totale forbruket av PFOS i brannskum som i dag ligger igjen ved øvingsfeltene. Vi mener imidlertid at det per i dag er for lite grunnlag til å anslå hvor mye PFOS og andre PFASforbindelser som er igjen ved de ulike brannøvingsfeltene. Ofte har situasjonen ved PFASforurensede lokaliteter vist seg å være verre enn først antatt idet nye og grundigere undersøkelser gjøres. Dette har vi også sett for Ørland, der grundigere undersøkelser av jord og vann i forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for området viste langt høyere konsentrasjoner enn det som kom frem i Forsvarsbygg sine innledende undersøkelser. Videre tilsier målingene Forsvarsbygg har gjort ved de ulike lokalitetene at det i dag foregår en betydelig spredning av PFOS og andre PFASforbindelser fra flere av Forsvarets brannøvingsfelt. Prøver av grunnvann, sigevann, overflatevannforekomster og biota har ved flere lokaliteter vist høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser. Det er nødvendig å gjennomføre tilstrekkelig grundige miljøundersøkelser til å kunne vurdere utlekkingen fra samtlige av Forsvarets brannøvingsfelt og skumanlegg. Overvåkning av utlekking alene gir imidlertid ingen miljøgevinst. PFOS og i varierende grad også andre PFAS-forbindelser brytes ikke ned i naturen, og dagens utslipp vil slik kunne medføre miljørisiko i lang tid framover. Det lange tidsperspektivet for konsekvensene av dagens PFAS-utslipp bør vektes tungt ved en vurdering av mulige tiltak. Vi har fortsatt begrenset forståelse for hvordan PFOS og andre PFAS-forbindelser spres i miljøet, samt hvilke konsekvenser dette vil føre til i det lange løp. Jf. naturmangfoldloven 9 skal imidlertid ikke mangel på kunnskap «brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak» når det foreligger en risiko for at utslippene kan medføre alvorlig eller irreversibel skade på miljøet. Den raske spredningen som er observert for PFAS-forbindelser tilsier dessuten at Forsvaret ikke bør vente for lenge med å sette i gang tiltak. Vi mener det er viktig å utvikle egnede tiltaksmetoder for å håndtere forurensning av PFOS og andre PFAS-forbindelser. Mangel på eksisterende metoder kan ikke brukes som argument for å unnlate å utrede og sette i gang tiltak, som fra et miljømessig perspektiv er nødvendig. Forsvarsbygg har allerede opparbeidet seg mye nyttig erfaring fra renseanlegget på Rygge. Videre vil vi påpeke at det ikke bare er tilstanden i mottagende resipient, målt i vann og biota, som alene vil være avgjørende for om det må gjennomføres tiltak ved lokalitetene. Også totalutslipp av PFOS og andre PFAS- 17