Storsalamander i Orkdal kommune

2013 Storsalamander i Orkdal kommune tiltak i Storlomtjønnåsenområdet, Svorkmo Eva Tilseth Bjørn Sæther

2 Foto forside/layout: Eva Tilseth. Tritjønnmyran fra vest mot øst.

3 Forord Det ble på bakgrunn av kartleggingsarbeid i Orkdal kommune i 2012 registrert to nye storsalamanderlokaliteter i Storlomtjønnåsenområdet øst for Svorkmo. Den foreliggende rapporten beskriver oppfølging og faglige anbefalinger på grunnlag av dette, blant annet tiltak for å bedre de økologiske funksjonsområdene for storsalamanderbestandene her. I tillegg beskrives kort øvrige planer for området, som salamanderlokalitetene inngår som del av. Finansiering er gitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN, nå Miljødirektoratet) via Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Orkla landbruk/orkdal kommune, med bakgrunn i prioriterte arter/handlingsplanen for storsalamander. Deltakere i prosjektet er Orkla landbruk/orkdal kommune ved Odd Lykkja og Christian Bonvik, og grunneierne Carl Erik Skjølberg Østlund og Elin Kristina Østlund. Eva Tilseth, HabitatDesign, er fagansvarlig for salamandertiltakene. Bjørn Sæther, Det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap (DKNVS), ble engasjert i prosjektet i 2013, da det var behov for kompetanse innen botanikk på grunn av en natursti/undervisningskonsept som grunneier planlegger i området. Takk til alle og dessuten Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet, for nyttige innspill i forbindelse med rapporten. Trondheim, 12. desember 2013

4 Innhold Forord 3 5 Innledning... 6 1. Tiltak storsalamander oppfølging og anbefalinger 1.1. Beskrivelse av området 6 1.2. Tritjønnmyran. 7 1.2. Storlomtjønna. 9 1.2 Litllomtjønna.. 10 2. Biologisk mangfold - området som informasjons-, undervisnings- og turområde. 12 3. Oppsummering... Referanser... 14 15

5 Innledning I 2008 ble det på bakgrunn av eldre og nyere kartleggingsarbeid i Midt-Norge definert et kjerneområde hvor storsalamander Triturus cristatus har sin hovedutbredelse (Dolmen 1983; Tilseth 2008; Skei 2009). Området strekker seg fra sør- og østsiden av Jonsvatnet i Trondheim og over i Malvik og Stjørdal kommuner. Storsalamanderen er klassifisert som sårbar (VU) på den norske rødlista (Dolmen 2010) og har fått sin egen handlingsplan (DN 2008). Arten er aktuell for vurdering som prioritert art i henhold til Naturmangfoldloven (2009), og utkast til ny handlingsplan og forskrifter er utarbeidet og ligger til vurdering hos DN (nå Miljødirektoratet). Kartlegging og tiltak for å ivareta storsalamanderen på lang sikt foregår med bakgrunn i handlingsplanen. Midt-Norge representerer nordgrensen for artens utbredelse globalt sett, og det er ennå store geografiske områder utenfor kjerneområdet som ikke er systematisk kartlagt med tanke på storsalamanderforekomster. Kartlegging vil pågå fremover parallelt med at det blir igangsatt tiltak for å bedre storsalamanderens overlevelse i områder der bestander blir registrert. I Sør- Trøndelag er det på bakgrunn av kartleggingsarbeidet kommet i gang restaurerings- og forbedringstiltak i forbindelse med funn av lokaliteter i flere kommuner: Trondheim, Malvik og Orkdal. Tiltak kom først i gang i Trondheim, i form av graving av fem nye salamanderdammer ved Øvre Jervan i 2009/2010 (Tilseth 2009, Skei et. al 2011, 2013). Andre tiltak for å forbedre ynglelokalitetene for storsalamander er fjerning av skog for å bedre solinnstråling, oppgraving/rensing av dammer som er gjengrodd, tetting av grøfter til drenerte dammer ol. I Orkdal kommune startet kartleggingsarbeidet i 2011, ved at det ble undersøkt et tips om storsalamander på Kambmyra vest for Svorkmo (Skei & Tilseth 2011). Det ble funnet storsalamander, og Eva Tilseth videreførte kartleggingen i 2012 og 2013 (Tilseth & Skei 2012 a, 2013). Etter funnet på Kambmyra kom det i gang et samarbeid mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statens Naturoppsyn, Orkla landbruk/orkdal kommune, grunneiere, Eva Tilseth, HabitatDesign, og Jon Kristian Skei, Skei Biomangfold Konsult (Tilseth & Skei 2012 b). Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet har vært faglig rådgiver underveis i prosessen. Tiltak på Kambmyra, blant annet i form av graving av to nye dammer, og oppfølging av disse pågår i 2013 og vil bli videreført i 2014. Det ble i 2012 ble funnet to nye storsalamanderlokaliteter på østsiden av Svorkmo, i Storlomtjønnåsenområdet sør for fylkesvei 475. Det ble etablert et samarbeid mellom Odd Lykkja og Christian Bonvik, Orkla landbruk/orkdal kommune, grunneier Carl Erik Skjølberg Østlund og Elin Kristina Østlund, og Eva Tilseth, HabitatDesign. Dette for å følge opp lokalitetene med nødvendige tiltak i området. Bjørn Sæther DKNVS er i 2013 blitt trukket med i prosjektet, da det var behov for kompetanse innen botanikk i forbindelse med de øvrige planer i området, blant annet etablering av en tursti (se pkt. 2). Den foreliggende rapporten presenterer faglige anbefalinger og tiltaksplaner i forbindelse med habitatforbedrende tiltak for storsalamander i Storlomtjønnåsenområdet. Den beskriver også kort øvrige planer i området. Den danner bakgrunnsstoff for godkjenning og videre finansiering av tiltakene, og grunnlag for det videre praktiske arbeid. Finansieringsspørsmål blir løst i samarbeid med Fylkesmannen og kommunen, evt. andre kilder, og vil blant annet være forankret i sentral handlingsplan for storsalamander.

6 1. Tiltak storsalamander oppfølging og anbefalinger 1. 1 Beskrivelse av området Området med de to storsalamanderlokalitetene øst for Svorkmo i Orkdal er i sin helhet på eiendommen tilhørende gården Skjølberg Søndre (gnr./bnr. 78/1, fig. 1). Det ligger sør for fylkesvei 475 (Hølondaveien) og strekker seg fra Skardet med Lomtjønnbekken i vest og østover til østsiden av Tritjønnmyran. Det inkluderer storsalamanderlokalitetene på Tritjønnmyran, samt Storlomtjønna og Litllomtjønna. Det er på ca. 435 daa og ligger på ca. 300 moh. Området har en bratt adkomst opp fra fylkesveien, og er preget av plantet/drevet granskog på høyder rundt relativt små myrer med tjønnene. Det ble i ca. 2000 utført flatehogst over store arealer i området bortsett fra rundt Litllomtjønna og sør for Storlomtjønna. Sommeren 2013 ble mye av granskogen rundt Litllomtjønna tatt ut. Det var for øvrig behov for å fjerne noe skog på høydene rundt denne tjønna som var utskygget på grunn av den storvokste skogen. God solinnstråling til yngledammen er viktig for storsalamander. Det går en driftsvei i området med en del gjengrodde strekninger (markert som vei/sti på kartet, fig. 1), som det er naturlig å følge for å komme til tjønnene. Tjønnene ligger på myrområder med blandingsmyr, men har store partier med fin grasmyr (bl.a. rikmyr ved Litllomtjønna) og god vannkvalitet for salamander (Tabell 1). Storsalamanderen foretrekker tilnærmet nøytralt eller svakt surt vann, og de fleste yngledammene hvor den er registrert i Trøndelag har ph-verdier i området 6,1 7.0 (Dolmen 1983, Skei 2002). Avstanden mellom tjønnene på Tritjønnmyra er ca. 85 m, avstanden fra Tritjønnmyran til Litllomtjønna er ca. 450 m (luftlinje), mellom Litllomtjønna og Storlomtjønna ca. 180 m (luftlinje) og mellom Storlomtjønna og Tritjønnmyran ca. 630 m. Den sistnevnte avstanden er anslått via en naturlig vandringskorridor langs myrdraget i sør mellom disse lokalitetene. Dette er akseptable vandringsavstander for storsalamander. Voksne storsalamandere er blitt funnet opptil en kilometer fra nærmeste lekedam (Dolmen 1983, jf. Sandaas 2004). Ettersom lokalitetene på Figur 1. Storlomtjønnaområdet med to storsalamanderlokaliteter på Tritjønnmyran (røde sirkler). Flere nærliggende lokaliteter på ei myr: det regnes som flere lokaliteter dersom larvene ikke kan bevege seg mellom dem. E. Tilseth/www.gardskart.skogoglandskap.no.

7 Tabell 1. Resultater av vannanalyser; vannets surhet (ph), elektrisk ledningsevne (konduktivitet) og fargetall (Pt-verdi). Vannprøver/analyser: E. Tilseth. Lokalitet (UTM 32V) ph K25 (μs/cm) Pt (mg/l) Tritjønnmyran, tjønn NV (N7003547 Ø541068) 6,5 50 137 Tritjønnmyran, tjønn SØ (N7003618 Ø540970) 6,5 60 150 Storlomtjønna 7,1 Litllomtjønna 6,9 150 30 Tritjønnmyran er isolert og de eneste i området, er det viktig å forbedre nettverket av yngledammer her. Storlomtjønna og Litllomtjønna egner seg for tilrettelegging/restaurering, og de kan tidligere ha vært salamanderlokaliteter, før henholdsvis fiskeutsetting og drenering. Det har vært fire befaringer i området i 2013: den 01.07.2013, 12.07.2013, 08.07.2013 og 12.09.2013. 1. 2 Tritjønnmyran Tjønn sørøst på Tritjønnmyran er den ene av de to storsalamanderlokalitetene i området (fig. 3). Her ble det registrert 4 storsalamanderlarver den 20.08.2012. Tjønna ligger på ca. 299 moh. og ligger på den østlige delen av Tritjønnmyran. Det er bra solinnstråling og ca. 15 m til skog i sør. Tjønna er ca. 0,2 daa, men vannspeilet er nå omtrent det halve, på grunn av at den er tilgrodd av blant annet flaskestarr, elvesnelle og bukkeblad. Dybden anslås til ca. 1,5 m på det dypeste. Gamle flyfoto viser at den tidligere vært omtrent dobbelt så stor, men er drenert på grunn av ei grøft som er anlagt ut i nordvest (fig. 2). Myra er ei blandingsmyr, og har partier med grasmyr med bl.a. den kalkkrevende arten breiull. Den heller oppover i øst/nordøst, og det er plantet skog på høyder i øst, sør og nord, og myr videre i sørøst og i nordvest mot den andre tjønna. Vann drenerer ned myra i øst, og her er det gravd ei lita grøft inn mot tjønna (fig. 3). Det går også ei grøft ut i nordvest som nå er relativt tilgrodd, men det er viktig å tette denne for å heve vannspeilet og utvide tjønna. Dette ble utført av grunneier sommeren 2013, i form av en tredemning med torvmasse foran og bak. Tiltaket må vurderes fremover, om det fører til at tjønna fyller seg opp til tidligere vannstand. Dersom det ikke skjer i tilstrekkelig grad, kan utgraving i sør vurderes. Det anbefales at tjønna blir vurdert våren/sommeren 2014. 1964 2009 Figur 2. Flyfoto av Tritjønnmyran fra 1964 og 2009, som viser at tjønna i sørøst er blitt drenert. E. Tilseth/www.kart.finn.no.

8 Figur 3. Tjønna sørøst på Tritjønnmyran. Bilde tatt fra øst mot vest/nordvest. Grøfta inn i forgrunnen, Carl Erik Skjølberg Østlund og Odd Lykkja tetter grøft ut i bakgrunnen. Foto: E. Tilseth. Tjønn nordvest på Tritjønnmyran er hovedlokaliteten for storsalamander i området, og kan virke som en A-lokalitet (fig. 4). Det vil si at lokaliteten er selvstendig, stor og dyp med et godt miljø i vann og på land som kan opprettholde og utvikle en salamanderbestand på lang sikt, og kan tilføre salamandere til andre dammer i området. Dette i motsetning til B- lokaliteter, som er mer suboptimale, de kan være mindre, grunnere etc., og de trenger mer eller mindre regelmessig tilførsel av salamandere utenfra for å opprettholde en levedyktig bestand. Det ble registrert 6 storsalamanderlarver her den 20.08.2012, og 2 larver den 12.09.2013. Tjønna ligger på ca. 300 moh., på den vestlige delen av Tritjønnmyran. Det er også blandingsmyr her, med partier med grasmyr og lyngmyr. Det er bra solinnstråling og ca. 5 m til skog i sør. Tjønna er relativt lang og smal (ca. 115 m), ca. 1,7 daa, og med ca. 10 % dekning av vannplanter som elvesnelle, flaskestarr og hvit nøkkerose. Dybden anslås til å være ca. 2 m på det dypeste. Den har grunner, viker og øyer. Gamle flyfoto viser at den er preget av relativt lite gjengroing, jf. figur 2. Det er imidlertid ei grøft ut i sørvest, og den bør tettes. Naturlig overløp er i nordvest. Innløp kommer via grøfta i sørøst, fra den andre tjønna. Det er ikke behov for å utføre andre habitatforbedrende tiltak her enn å tette den relativt lille grøfta ut i sørvest. Det kan i tillegg være interessant å minimumsestimere storsalamanderbestandene her og øst på myra nærmere i 2014, ved hjelp av fiskeruser. Det kan danne grunnlag for å vurdere sannsynligheten for naturlig utvandring til de andre tjønnene eller muligheten for senere flytting av salamandere. Dette bør også gjennomføres på Kambmyra, for i samme hensikt å vurdere bestanden der nærmere. Et senere alternativ kan kanskje også være å vurdere å flytte salamandere mellom Kambmyra og Storlomtjønnåsenområdet.

9 Figur 4. Tjønna nordvest på Tritjønnmyran. Bilde tatt fra vest mot øst, i retning av tjønna i øst. Foto: E. Tilseth. 1. 3 Storlomtjønna Storlomtjønna ligger på ei lita blandingsmyr vest for Tritjønnmyran (fig. 5). Det er drevet skog på høyder rundt tjønna, med tettest og størst granskog i sør. Det er en bestand av småørret her, den ble opprinnelig satt ut fra bekkesystemet i vest/nord (Lomtjønnbekken/ Sprangbekken). Tjønna ligger på ca. 279 moh., er ca. 6 daa og det anslås en dybde på ca. 1,5-2 m. Det er ca. 10 % dekning av vannplanter; blant annet flaskestarr og nøkkeroser. Det er viker og grunner og god solinnstråling. Vannkvaliteten er god for salamander, den har en ph på 7,1 (tabell 1). Avstand til skog er ca. 10 m i sør. Det er ikke innløpsbekk, men innsig i nordvest. Det var tidligere sig ut fra et «våtmarksområde» i sør, som gikk vestover og ned i Lomtjønnbekken og nordover til Sprangbekken. Her var det ikke mulig for ørreten å gå opp. På flyfoto fremgår det at det mellom 1958 og 1965 ble gravd tre utløpsgrøfter i sør/sørøst, to av dem munnet ut i bekken (www.kart.finn.no). Dette har ikke drenert ut tjønna i særlig grad, den er for dyp til det. Disse grøftene er en del tilgrodd nå, og bør tettes igjen, så kanskje myra i sør kan få tilbake noe av sitt våtmarkspreg. Det anbefales at Storlomtjønna tilrettelegges for storsalamander, ved å fjerne fisken. Det bør utføres prøvefiske med mange garn med ulik maskevidde for å vurdere bestanden. Eventuelle gytemuligheter må ødelegges, og det kan vurderes utfisking eller bruk av rotenon for å fjerne fisken. Rotenon er en raskere metode, utfisking vil ta lenger tid, kanskje mange år. Det anbefales at de videre tiltak vurderes på bakgrunn av prøvefisket. Med sin størrelse og beliggenhet har Storlomtjønna potensiale til å bli en A-lokalitet og den viktigste for storsalamanderbestandene i området.

10 Figur 5. Storlomtjønna. Bildet tatt fra nord mot sør. Foto: E. Tilseth. 1. 4 Litllomtjønna Litllomtjønna ligger på ei lita blandingsmyr med store partier av grasmyr, og rikmyr med orkideen lappmarihand i nordvest (fig. 6, 7, 8). Tjønna ligger på ca. 252 moh. er på ca.1,2 daa, og dybden anslås til ca. 0,5 m. Den er 100 % tilgrodd av blant annet starr og bukkeblad, og det var svært vanskelig å håve. Det ble ikke registrert salamander her. Det er høyder med granskog rundt Litllomtjønna og det var relativt skyggefullt, men litt mer åpent i nord/nordvest. Denne skogen var hogstmoden, og i nord/øst/sør ble den tatt ut sommeren 2013. Det står igjen en del skog rundt tjønna, særlig i vest og noe i sør. Avstand til skogen i sør er ca. 10 m. Det er gunstig for solinnstrålingen til tjønna at skogen er fjernet, og det ville vært nødvendig også for å tilrettelegge tjønna for salamander. Vannkvaliteten er god for salamander, med en ph på 6,9 (tabell 1). Det er ei grøft inn i tjønna i sørøst og ei grøft ut i vest. Utløpsgrøfta ble i sin tid anlagt av grunneier for å drenere tjønna og plante skog på myra. Det ble ikke vellykket, og den har ligget slik «halvdrenert» i mange år. Etter kartleggingen i 2012 ble Litllomtjønna anbefalt restaurert og tilrettelagt for storsalamander, og arbeidet ble påbegynt sommeren 2013. Planen var å tette utløpsgrøfta med håndmakt i første omgang, og vurdere om det ville bli tilstrekkelig for å heve vannspeilet. Tiltaket ble imidlertid utført maskinelt sommeren 2013, da det likevel var maskiner i området i forbindelse med skogavvirkningen. Tjønna ble samtidig gravd opp noe i sørøst. Det var såpass grunt og gjengrodd her at det var nødvendig. Dette har hevet vannspeilet noe, men kanskje ikke nok (fig. 7). For at Litllomtjønna skal bli en gunstig yngledam for storsalamander bør den være minst 1-1,5 m på det dypeste og helst ha et areal på 0,5-1daa (eller mer) med åpent vannspeil. Det anbefales at det vurderes våren 2014 om tjønna bør graves opp ytterligere. Det må samtidig vurderes om det er salamander her, fortrinnsvis med ruser dersom det er dypt nok. Graving kan evt. skje på sommerføre, da det går en driftsvei dit, anlagt i forbindelse med hogsten i 2013.

11 Figur 6. Litllomtjønna. Bildet tatt fra øst mot vest (20.08.2012). Foto: E. Tilseth. Figur 7. Litllomtjønna. Bildet tatt fra sørøst mot nordvest (12.09.2013). Foto: E. Tilseth

12 2. Biologisk mangfold området som informasjons-, undervisnings- og turområde. Underveis i prosessen, etter at det i 2012 ble funnet storsalamander i Storlomtjønnåsenområdet, presenterte grunneier idéer om å utvikle et informasjons- /undervisnings -/turistkonsept her. Dette som en forlengelse av deres overtakelse av gårdsbruket og omlegging til biodynamisk drift, og en sterk interesse for å fremme natur og miljø som en viktig positiv opplevelsesressurs i lokalsamfunnet. Det har vokst frem ønsker om å gjenskape de naturlige og opprinnelige naturkvaliteter i området, og prosjektet starter blant annet med habitatrestaurering for å ta vare på den rødlistede storsalamanderen. Det er ikke nødvendigvis rødlistearter konseptet baserer seg på, men også å restaurere vanlige naturtyper og løfte frem alminnelige arter, som for eksempel å gjenskape variert skog, med de opprinnelige treartene. Dette i motsetning til den «monoskogen» som dominerer området etter mange års aktiv skogsdrift. En tursti er under utvikling, den går innom salamanderlokalitetene, og det planlegges plakater med informasjon om salamander og det biologiske mangfoldet for øvrig (fig. 9). Det er også planer om «stasjoner» langs stien, med plakater som løfter frem planteliv, dyreliv, geologi etc., og utarbeidelse av informasjonsmateriell som brosjyrer ol. Det kan også bli realisert overnattingsmuligheter oppe ved Storlomtjønna for å gi interesserte unike norske naturopplevelser (fig. 10). Området har kvaliteter som gjør det godt egnet for tilrettelegging for pedagogiske formål og naturopplevelser for øvrig. Innenfor et areal som er godt overkommelig for en dagstur er det stor variasjon i terreng og naturtyper. Småkupert terreng gir variasjon i innstråling, fuktighet og jordsmonn. Geologisk ligger området innenfor Trøndelags grønnsteinområde, med botanisk gunstige bergarter som grønnstein og glimmerskifer. Berggrunnen har sin egen spesielle historie. Bergartene her oppsto som en del av havbunnen på den amerikanske kontinentalplaten. Da den kolliderte med det som i dag er Europa for 400-500 millioner år siden ble den for det meste presset ned, men noen biter av den amerikanske skallet av og ble skjøvet opp på den norske berggrunnen, og grønnsteinområdet her er en slik bit. Dette er trolig også årsaken til at tjønnene har så høy ph, eks. Storlomtjønna med en ph på 7,1 (tabell 1). Tidligere tiders bruk av området har gitt kvaliteter i form av innslag av plantearter fra kulturmark langs gamle veifar og på det som trolig er gammel slåttemark. Alt i alt har variasjonen i naturtyper gitt en artsrik flora, f. eks. er representanter for alle våre tre kjøttetende planteslekter (tettegras, soldogg og blærerot) lett tilgjengelige. Regionalt sjeldne plantearter som grov nattfiol og lappmarihand er orkideer som er registrert i området (fig. 8). En lang rekke arter har en historie fra norsk folkemedisin, barnelek eller overtro og kan bidra til kunnskap om vår gamle kultur. Også i vår tid er ville urter mye brukt til medisinske formål. Standardverket «Medisinplanter i Norge» gir en oversikt over de vanligst brukte viltvoksende plantene til medisin. Langs turstien i Storlomtjønnåsenområdet kan man finne flere titalls plantearter som brukes medisinsk, slik som linnea mot helvetesild, groblad mot sår og fordøyelsesplager, tepperot mot diare og tranebær mot blærekatarr

13 Figur 8. Grov nattfiol Platanthera montana (20.08.2012) og lappmarihand Dactyloriza lapponica (08.07.2013). Foto: E. Tilseth. Figur 9. Foreløpig antydning til trasé for natursti med stasjoner. E. Tilseth/www.gardskart.skogoglandskap.no.

14 Figur 10. Storlomtjønna fra sørøst mot sørvest. Planer om overnattingsmuligheter i bakgrunnen. Foto: E. Tilseth 3. Oppsummering Storlomtjønnåsenområdet er et område som relativt lett kan tilrettelegges for storsalamander. De eksisterende bestandene her er isolert, og det er viktig å (re)etablere et nettverk av yngledammer som sikrer og utvikler arten for fremtiden. Tritjønnmyran, Storlomtjønna og Litllomtjønna ligger i egnet avstand fra hverandre når det gjelder vandringsveier for storsalamander, og de med deres omgivelser vil med enkle tiltak oppfylle de viktigste av artens habitatkrav. Grunneier har planer om å tilrettelegge området som et opplevelsesområde for opprinnelig norsk natur, og å fremme storsalamander og øvrig biologisk mangfold i pedagogisk sammenheng. I dette ligger også at naturtypene her ønskes tilbakeført til sin opprinnelige, mest mulig naturlige tilstand, og en god bevissthet om å ta vare på dette mangfoldet av naturverdier. Prosjektet som utvikles i Storlomtjønnåsenområdet vil ikke bare bety at storsalamanderforekomstene her blir sikret på lang sikt, men også at det naturlige biologiske mangfoldet for øvrig blir ivaretatt for fremtiden.

15 Referanser Direktoratet for naturforvaltning. 2008. Handlingsplan for stor salamander. DN rapport 2008-1: 1-34. Dolmen, D. 1983. A survey of the Norwegian newts (Triturus, Amphibia); their distribution and habitats. Medd. norsk viltforsk. 3 (12): 1-72. Dolmen, D. 2008. Storsalamanderen Triturus cristatus i Norge faglig bakgrunnsstoff og forslag til en forvaltningsplan. NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2008-3. 42 s. Dolmen, D. 2010. Amfibier og reptiler. Amphibia and Reptilia. S. 413-417 i: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S., Skjelseth, S. (red): Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Sandaas, K. 2004. Amfibier i Nesodden kommune 2004. Utbredelse og bestandsstatus, faglige prioriteringer og forslag til tiltak. Notat til Fylkesmannen i Oslo/Akershus og Nesodden kommune. Skei, J.K. 2002. Utbredelse og status for stor salamander Triturus cristatus og liten salamander T. vulgaris i Trondheim kommune 2001 2002. Rapport til Trondheim kommune 11.11.2002. (TM 02/06, ISBN 82-7727-080-1) 41 s. Skei, J.K. 2009. Kunnskapsstatus for storsalamander Triturus cristatus i Sør-Trøndelag 2008. Rapport til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 41 s. Skei, J.K. og Tilseth, E. 2011. Kartlegging av storsalamanderlokaliteter i Orkdal, Sør- Trøndelag 2011 rapport til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 7 s. Skei, J.K., Tilseth, E., Dolmen, D. & Kjærstad, G. 2011. Damprosjekt Øvre Jervan, Trondheim kommune. Oppfølging av fem nye og to gamle salamanderdammer. Rapport til Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 23 s. Skei, J.K., Tilseth, E., Dolmen, D. & Kjærstad, G. 2013. Damprosjekt Øvre Jervan, Trondheim kommune. Oppfølging av fem nye og to gamle salamanderdammer. Rapport til Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 29 s. Tilseth, E. 2009. Tiltaksplan vedrørende restaurering og graving av nye dammer for storsalamander i området øst og vest for Dragstenveien ved Øvre Jervan, Jonsvatnet. Rapport til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune. 8 s. Tilseth, E. 2008. Kartlegging av salamanderlokaliteter i Trondheim kommune 2007-2008. Trondheim kommune, Miljøenheten. Rapport TM 2008/06. (ISBN 978-82-7727-115-6) 237 s. Tilseth, E. Skei, J. K. 2012 a. Kartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag 2012 - rapport til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 2 s + vedlegg. Tilseth, E., Skei, J.K. 2012 b. Storsalamander i Orkdal kommune. Restaureringstiltak og nye dammer i Kambmyraområdet vest for Svorkmo. 22 s. Tilseth, E. Skei, J. K. 2013. Kartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag - rapport for 2013. Rapport til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 13 s + vedlegg.