Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no
Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement og lidenskap!
Ulike typer oppgaver Langsvarsoppgave (eksamen) Seminaroppgave Bacheloroppgave Hva er ditt utgangspunkt? Svare på en problemstilling Snevre inn/finne problemstilling Finne problemstilling Hvilke utfordringer ligger i å organisere besvarelsen? Grunnleggende komposisjon (innledning, hoveddel, avslutning) Strukturere oppgaven i større grad selv. Velge ut det essensielle. Bygge opp teksten som en helhetlig analyse (presentasjon av pr.stilling, teori, empiri, konklusjon) Hvordan bør du jobbe med språket? Skrive kortfattet og effektivt Ta deg tid til å jobbe med formuleringer, øke presisjon
Vanlige problemer Interessant tema, men ikke noe forskningsspørsmål! Du stiller ett spørsmål og besvarer et annet. Spørsmålet er uklart formulert. Du stiller flere (og delvis overlappende) spørsmål.
Avklar med deg selv: 1. Hva er egentlig problemstillingen (forskningsspørsmålet)? 2. Er det tilstrekkelig avgrenset? 3. Er det flere spørsmål jeg ønsker besvart, og er det i så fall et problem?
STILL SÅ FÅ SPØRSMÅL SOM MULIG I EN OPPGAVE ALLER BEST ER DET OM DET KAN KOKES NED TIL ETT!
To typer forskningsspørsmål 1. Empiriske spørsmål: Deskriptive Forklarende 2. Politisk filosofi: Konseptuelle Normativt evaluerende
Deskriptivt eller forklarende? Deskriptive spørsmål: Hva er den sosiale sammensetningen i Aps stortingsgruppe? Hvilke sider ved den norske valgordningen har blitt endret siden 1952? Hvilke saker dominerte anses som viktigst for partivalg blant norske velgere? Hvordan har dette endret seg over tid? Forklarende spørsmål: Hvilken betydning har nominasjonsprosesser i Ap for sammensetningen av stortingsgruppen? Hva har vært konsekvensene av endringer i den norske valgordningen siden 1952? Hva er årsakene til at bestemte saker får særlig prioritet? Hvorfor har dette endret seg over tid?
FOR Å BESVARE ET FORSKNINGSSPØRSMÅL BEHØVES TEORI.
Teori Enkel definisjon: Teorier er allmenne modeller om hvordan verden fungerer. Teorier gir deg et utgangspunkt for din undersøkelse og et veikart for hvordan du bør gå til verks.
Et viktig skille Å teste teori: Avled empiriske implikasjoner av en teori: hvis teori A er sann, vil vi forvente å finne B og C. Å bruke teori: Spenn opp et rammeverk for hvordan et empirisk fenomen bør undersøkes. Et slikt rammeverk skal ikke testes for sannhet, men er mer eller mindre nyttig for å kaste lys over bestemte sider av ditt forskningsobjekt.
Komposisjon En innledning som viser at du har forstått oppgaven og gir leseren et innblikk i hvordan du skal svare på den (renskrives gjerne til slutt). En hoveddel som faktisk svarer på oppgaven og hvor alle elementene henger logisk sammen med hverandre og med oppgaveteksten. En konklusjon hvor du (veldig) kort oppsummerer drøftingen og viser at du faktisk har svart på oppgaven.
Mer spesifikt Hver bestanddel av besvarelsen har en funksjon i ditt prosjekt: å svare på forskningsspørsmålet ditt. Typiske deler: Innledning Bakgrunn med forankring i relevant litteratur Teoretisk rammeverk Diskusjon / analyse Konklusjon Ikke mist leseren! Vis eksplisit hvordan delene henger sammen og hva slags funksjon de har.
En innledning som veikart Hva er konsekvensene av internasjonalt anarki for mulighetene til internasjonalt samarbeid? Og hva slags rolle har internasjonale organisasjoner og regimer? Etter andre verdenskrig har vi fått et [ ] økt antall internasjonale organisasjoner. Et sentralt og gjennomgående trekk ved [det internasjonale] systemet har likevel vært mangelen på en overordnet myndighet - ofte kalt anarki. I det følgende vil jeg ta for hva et anarki er og dets betydning for [ ] internasjonalt samarbeid. Avslutningsvis vil jeg ta for meg ulike teoretiske retningers syn på betydningen av stater og organisasjoner
Hvordan gå til verks? Hva har vært konsekvensene for demokratiets virkemåte av endringene i den norske valgordningen siden 1952? 1. Innledning 2. Valgordning og demokrati: viktige avveininger 3. Den norske valgordningen i dag og utviklingsløpet fra 1952 4. Hva har vært konsekvensene for demokratiets virkemåte? - er representativitet vs. effektivitet det sentrale her? - hva ville ha vært mulige konsekvenser ved et annet reformløp? - hvilke konkrete interesser har endringene tjent? 5. Konklusjon
Språk Skriv presist og konsist. Unngå (veldig) lange setninger og avsnitt. Vær konsekvent i begrepsbruken. Vær tydelig på nøyaktig hva det er du sier. Ikke vær redd for å avsløre morderen på første side. Bruk et aktivt språk. Unngå passive konstruksjoner uten subjekt ( Det vites ikke Vi vet ikke )
Referanser En akademisk tekst er del av en større samtale. Bruk referanser for å anerkjenne og vise til andre deltagere i den samtalen (og for å gi egne synspunkter ryggdekning). Giving credit: As Waltz (1979: 89) argued Positioning yourself: In contrast to structural realists such as Waltz (1979), who focus on the system, my approach is closer to classical realism and its concern with individual statesmanship (see e.g. Morgenthau 1946) Motivating your question: This is an important and ongoing debate (scholar #1: 2015; scholar #2: 2016) For råd og retningslinjer, se: http://www.ub.uio.no/skrive-referere/
BEGYNN Å SKRIVE TIDLIG! The ideal process: Step 1: Read up on a topic Step 2: Specify a clear research question Step 3: Start writing The actual process: Step 1: Read up on a topic Step 2: Get a general idea for a research question Step 3: Try it out Woops, didn t work! Step 4: Read some more Step 5: Get a new idea Yes, this looks promising Nope, didn t work Step 6: Bang head repeatedly against a wall Step 7: Ask your seminar leader for help That was really helpful! Step 8: Write like mad to make the deadline
LÆR Å BRUKE ET REFERANSE- VERKTØY SOM ENDNOTE.
IKKE VÆR RED FOR Å DELE DET DU HAR SKREVET MED ANDRE. LÆR Å LÆRE AV KONSTRUKTIV KRITIKK!
Å BLI EN DYKTIG AKADEMISK SKRIBENT ER EN PROSESS UTEN ENDE. ØVELSE OG FORTSATT ØVELSE.