Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Øst-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 45/2011
TF-notat Tittel: TF-notat nr: 45/2011 Forfattere: Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall sider: 64 Framsidefoto: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark. Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Åpen ISBN: 978-82-7401-480-0 ISSN: 1891-053X Pris: 160,- Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no Prosjekt: Regionale analyser 2011 Prosjektnr.: 20110140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): VRI/Kongsbergregionen Resymé: Denne rapporten beskriver utviklingen i Øst-Telemark med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kommunene i Øst-Telemark er Tinn, Hjartdal og Notodden. Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr. 948 639 238 MVA 2 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Forord Denne rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser. Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller oppgradert. I tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer. De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden. Attraktivitetspyramiden er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet, Attraktivitetsbarometeret, er endret vesentlig. Attraktivitetsbarometeret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene. I denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i næringslivet. Telemarksforsking har utarbeidet 23 regionale analyser på ulike geografiske nivå i 2011. Oppdragsgiverne har møttes ved fire anledninger underveis for å diskutere innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene. Bø, 11.11.11 Knut Vareide Prosjektleder Telemarksforsking telemarksforsking.no 3
Innhold Sammendrag... 5 1. Befolkning... 6 2. Arbeidsplasser... 10 3. Utdanningsnivå... 16 4. NæringsNM... 19 5. Innovasjon i næringslivet... 32 6. Attraktivitetspyramiden... 44 7. Oppsummerende analyser... 60 4 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Sammendrag Øst-Telemark har hatt vekst i befolkningen de siste tre årene. Denne veksten kommer etter mange år ned befolkningsnedgang. Det er innvandring fra utlandet som skaper befolkningsvekst i regionen. Det er fremdeles netto utflytting til andre regioner og fødselsunderskudd. Veksten i regionen er dermed langt svakere enn i resten av landet. Øst-Telemark har færre arbeidsplasser i enn i 2000. Samtidig har det vært en vekst i antall arbeidsplasser på landsbasis på over 11 prosent. Det er først og fremst næringslivet som har stått for denne nedgangen. I fikk Øst-Telemark imidlertid vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. Øst-Telemark har litt under middels utdanningsnivå i befolkningen. Notodden har imidlertid forholdsvis høyt utdanningsnivå, både i befolkning og i næringslivet. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Øst-Telemark gjør det veldig dårlig i NæringsNM, og er rangert som nummer 76 av 83 regioner i landet. Øst-Telemark er forholdsvis næringsfattig, og har lite nyetableringer og lav andel vekstforetak. Lønnsomheten i næringslivet er imidlertid litt bedre enn middels. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Målingene viser at næringslivet i Øst-Telemark har litt under middels andel innovative bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i regionen, er andelen innovative bedrifter over middels. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Det er bedriftsdimensjonen som har sviktet i Øst-Telemark, når vi ser på utviklingen de siste ti årene. Det har vært en svært stor nedgang i antall industriarbeidsplasser. Øst- Telemark taper også litt terreng når det gjelder antall arbeidsplasser i besøksnæringene. Det skyldes delvis svak befolkningsvekst, som påvirker besøksnæringene negativt. Tinn har imidlertid en positiv utvikling i sine besøksnæringer. Øst-Telemark ser ut til å ha hatt forholdsvis god bostedsattraktivitet de siste ti årene. Dette har gitt seg utslag i at regionen ikke har så stor utflytting, selv om arbeidsplassutviklingen har vært svært dårlig. I stedet har mange flere pendlet til andre regioner, spesielt til Kongsberg. Telemarksforsking telemarksforsking.no 5
1. Befolkning Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I de fleste kommuner, regioner eller fylker er befolkningsutviklingen den dominerende indikatoren, mens andre måleparametre er underordnet. Vi starter derfor rapporten med en kort oversikt over de viktigste trekkene i befolkningsutviklingen. 1.1 Befolkningsutviklingen på lang sikt Befolkningen i Øst-Telemark var på topp i 1962, da det var 25 468 innbyggere i de tre kommunene i Øst-Telemark. Siden 1962 har folketallet i regionen gått jevnt nedover, bare avbrutt av enkelte år med vekst. Nå har det imidlertid vært tre påfølgende år med svak vekst i folketallet. Det er første gang på femti år at det er tre år med sammenhengende vekst. I vokste folketallet med 0,2 prosent. Øst- Telemark fikk da 31 flere innbyggere. Det er litt lavere vekst enn i, da folketallet økte med 63. 1. januar 2011 var det 20 030 personer bosatt i Øst-Telemark. Relativ utvikling Hvis vi måler Øst-Telemarks andel av Norges befolkning og endringer i denne andelen, får vi et helt annet bilde på utviklingen. Vi kan se at Øst-Telemarks andel av Norges befolkning stadig har sunket. Andelen var ganske stabil på 50-tallet, men sank raskt på 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Selv om Øst-Telemark har hatt vekst i de tre siste årene, har Øst-Telemarks andel av befolkningen blitt redusert. Dette er fordi veksten har vært langt lavere enn på landsbasis. Norge har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene, som følge av økt innvandring. Folketall 26 000 25 000 24 000 23 000 22 000 21 000 20 000 19 000 Endring folketall Folketall 2011 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 Årlig vekst i prosent Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolkningen i Øst-Telemark siden 1951. Andel av Norge, promille 8 7 6 5 4 3 Endring andel Andel av Norge 2011 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 0,02 0,00-0,02-0,04-0,06-0,08-0,10-0,12-0,14-0,16-0,18 Figur 2: Utvikling i Øst-Telemarks andel av Norges befolkning og årlige endringer i denne andelen siden 1951. Årlig vekst i prosent 6 Telemarksforsking telemarksforsking.no
1.2 Befolkningsutviklingen dekomponert Befolkningsveksten kan splittes opp i tre komponenter: Fødselsoverskudd, netto innvandring og nettoflytting innenlands. I Øst-Telemark har det både vært fødselsunderskudd og netto utflytting i de fleste årene siden 1997. Både nettoflytting og fødselsbalansen har variert fra år til år, men både fødselsunderskudd og netto utflytting har vært større tidligere. Det er innvandringen fra utlandet som har gjort at folketallet har vokst i Øst-Telemark. Innvandringen har ligget på et ganske stabilt nivå de siste fire årene. Kombinasjonen av netto innvandring og lavere fødselsunderskudd og netto utflytting har resultert i befolkningsvekst de siste tre årene. Relativ utvikling I figur 4 ser vi hvordan de tre komponentene i befolkningsendringen i Øst-Telemark avviker fra landsgjennomsnittet. Telemark har lavest fruktbarhet av alle fylkene. I Øst-Telemark førte fødselsbalansen til en nedgang på 0,2 prosent i, mens fødselsbalansen i Norge bidro til 0,4 prosent. Forskjellen er på 0,6 prosentpoeng. Innvandringen til Øst-Telemark har tidligere vært høyere enn ellers i landet. De siste fem årene har imidlertid innvandringen til Øst-Telemark vært lavere enn landsgjennomsnittet. Innvandringen til Norge har økt sterkt, samtidig som innvandringen til Øst-Telemark har vært rimelig stabil. Nettoflyttingen mellom Øst-Telemark og resten av landet blir den samme som i figur 3, siden den innenlandske nettoflyttingen summeres til null. Øst-Telemark har de siste årene hatt lavere vekst enn gjennomsnittet i alle tre komponenter, og taper derfor i forhold til resten av landet. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 0,9 0,8 0,4 0,5 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,5 0,4 0,4 0,1 0,1-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,5-0,3-0,2-0,2-0,3-0,4-0,1-0,1-0,7-0,4-0,5-0,3-0,5-0,2-0,4-0,6 1997 1998 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 1999 2000 2001 2002-1,0-1,2 Figur 3: Befolkningsveksten i Øst-Telemark fordelt på fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-0,1-0,1 0,1 0,4 0,5 0,4 0,1-0,7-0,6-0,6-0,5-0,5-0,3-0,4-0,5-0,8-0,7-0,7-0,5-0,7-0,6-0,4-0,5-0,3 1997-0,1-0,7-0,4-0,4 0,4 0,2 0,0 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 1998 1999 2000 2001 2002-0,5-0,2-0,4-0,1-0,6-0,2-0,1-1,0-1,2-0,1-0,1 Figur 4: Avviket mellom Øst-Telemark og Norges fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. Telemarksforsking telemarksforsking.no 7
1.3 Øst-Telemark sammenliknet med andre regioner Vi kan sammenlikne befolkningsutviklingen i Øst- Telemark med de andre regionene i fylket, som vist i figur 5. Ingen av regionene i Telemark har hatt befolkningsvekst som er i nærheten av veksten på landsbasis. Grenland har hatt høyest befolkningsvekst med litt over fire prosent siden 2000. Midt- Telemark har hatt litt lavere vekst. Øst- og Vest-Telemark har hatt nedgang i folketallet siden 2000. Øst-Telemark har hatt en liten oppgang de siste to årene. Vest-Telemark har fortsatt nedgangen. Øst-Telemark har til sammen mistet 2,4 prosent av befolkningen siden 2000. 110 108 106 104 102 100 98 96 94 2002 2001 2000 Norge Grenland Midt- Telemark Øst- Telemark Vest- Telemark Figur 5: Befolkningsutvikling i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 102 1.4 Befolkningsutvikling i kommunene Notodden er den kommunen i Øst-Telemark som har hatt vekst. Notodden har økt folketallet med en prosent siden 2000. Notodden hadde netto innflytting i, men i var det igjen netto utflytting. Det er netto innvandring som sørger for at folketallet har økt. Hjartdal har hatt en sterk reduksjon i folketallet siden 2000, men opplevde en liten vekst i. Dette kom av en liten netto innflytting på åtte personer og innvandring på seks personer. Tinn har hatt enda sterkere reduksjon i folketallet, men også her var det en liten vekst i folketallet i. Netto innvandring var årsaken til veksten. Tinn har hatt netto utflytting og fødselsunderskudd i alle årene i perioden. 100 98 96 94 92 90 2011 2002 2001 2000 Notodden Tinn Hjartdal Figur 6: Befolkningsutvikling i kommunene i Øst-Telemark i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 8 Telemarksforsking telemarksforsking.no
1.5 Noen trender Figur 7: Befolkningsendringer i fylkene i siste treårsperiode sammenliknet med treårsperioden 1998-2000, målt som prosent av folketallet. Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolkningsutviklingen. Fødselsoverskudd Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødselsoverskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo. De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over én prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Telemark er ett av tre fylker med fødselsunderskudd. Underskuddet har blitt litt mindre de siste ti årene. Flyttinger mellom fylkene Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finnmark og Nordland, har lavere netto utflytting nå. Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting. Innvandringen Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket. Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsynligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Telemark og Hedmark hadde forholdsvis høy innvandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene. De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distriktene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 9
2. Arbeidsplasser I dette kapitlet skal vi se på utviklingen i arbeidsplassene i Øst-Telemark. Alle data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB. 2.1 Arbeidsplassutvikling i Øst- Telemark Utviklingen i antall arbeidsplasser i Øst-Telemark siden 2000 er vist i figur 8, og sammenliknet med utviklingen i Norge og de andre regionene i Telemark. Antall arbeidsplasser i Norge sank fra til, men i ble det igjen vekst. Øst-Telemark er den regionen i Telemark som har hatt aller dårligst arbeidsplassutvikling. I Øst- Telemark har antall arbeidsplasser sunket med to prosent siden 2000. Øst-Telemark fikk imidlertid en ganske god vekst i. Grenland fikk en nedgang i antall arbeidsplasser i, mens de andre regionene hadde en økning. Grenland, Vest-Telemark og Midt-Telemark har alle hatt en vekst i antall arbeidsplasser på rundt fire prosent fra 2000. Dette er mye lavere enn veksten på landsbasis, som var over 11 prosent i samme periode. Arbeidsplassutvikling i andre regioner I figuren ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i Øst-Telemark sammenliknet med andre regioner i BTV. Kongsberg/Numedal er regionen som har hatt høyest vekst i arbeidsplasser i BTV, og er nummer åtte av de 83 regionene i landet med hensyn til vekst i samlet antall arbeidsplasser etter 2000. Øst-Telemark er nummer 80. Øst-Telemark hadde imidlertid en ganske sterk vekst i, da antall arbeidsplasser økte med 1,3 prosent. Det er best av regionene i BTV. 112 110 108 106 104 102 100 98 96 94 2002 2001 2000 Norge Grenland Vest- Telemark Midt- Telemark Øst- Telemark Figur 8: Utviklingen i antall arbeidsplasser i perioden 2000-. Indeksert slik at nivået i 2000=100. 80 64 57 56 55 41 32 27 26 18 8 Vekst i prosent Årlig vekstrate 2000- Kongsberg/Numedal Drammensregionen Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Midt-Buskerud Ringerike/Hole Hallingdal Grenland Vest-Telemark Midt-Telemark Øst-Telemark -0,3-0,7-0,2 0,4 1,0 0,8 1,0 0,9 1,0 0,3 0,7 0,5 0,5 0,4 0,0 0,4 0,0 0,3 1,2 1,3 1,3 1,8-1 0 1 2 Figur 9: Vekst i antall arbeidsplasser i regionene i BTV i, samt gjennomsnittlig årlig vekstrate i perioden 2000-. Rangering blant landets 83 regioner med hensyn til vekst de ti siste årene er vist til venstre. 10 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Arbeidsplassutvikling i kommunene Av kommunene i Øst-Telemark er det bare Notodden som har hatt en liten vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til. Notodden mistet mange arbeidsplasser i, men hadde tilsvarende vekst i. Det er 16 flere arbeidsplasser i enn det var i 2000, som gir en beskjeden vekst på 0,3 prosent. Hjartdal og Tinn har hatt nedgang i antall arbeidsplasser. De har mistet 5,1 og 6,1 prosent av arbeidsplassene siden 2000. Hjartdal mistet mange arbeidsplasser i, men hadde en liten vekst i. Tinn har hatt nedgang i arbeidsplasser siden. 104 102 100 98 96 94 92 90 88 2002 2001 2000 Notodden Hjartdal Tinn Privat og offentlig sektor De økonomiske konjunkturene kan i stor grad avleses av veksten i antall arbeidsplasser i privat sektor. Fra til var det sterk vekst. I kan vi se effekten av finanskrisen, med en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i privat sektor. Antall offentlige arbeidsplasser økte sterkt i, som følge av at staten økte sine utgifter for å unngå sterk vekst i arbeidsledigheten. I ble det igjen en liten vekst i næringslivet i Norge, da antall arbeidsplasser økte med 0,3 prosentpoeng. Offentlig sektor økte med 1,9. Øst-Telemark har hatt svakere utvikling i både offentlige og private arbeidsplasser sammenliknet med veksten på landsbasis. I Øst-Telemark var det en ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet fram til, men en vekst i. Det har vært en nedgang på over fem prosent i Øst-Telemark siden 2000, mens næringslivet i Norge har vokst med 10,7 prosent. Øst-Telemark har også hatt ganske svak vekst i offentlig sektor. Antall offentlige arbeidsplasser har økt med 3,2 prosent i Øst-Telemark, mot 12,6 prosent på landsbasis. Figur 10: Arbeidsplassutvikling i kommunene i Øst-Telemark i perioden 2000-, indeksert slik at nivået i 2000=100. 115 110 105 100 95 90 2002 2001 2000 Offentlig Norge Private Norge Øst-Telemark offentlig Øst-Telemark privat Figur 11: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Øst-Telemark og Norge i perioden 2000-, indeksert slik at nivået i 2000=100. Telemarksforsking telemarksforsking.no 11
Bransjer Vekst Vekst Veksten i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Øst-Telemark er vist i figur 12. Det har vært størst vekst i bransjen transport og lagring, hvor det ble en vekst på 182 arbeidsplasser i og til sammen. I Øst-Telemark var det en stor nedgang i antall arbeidsplasser i personlig tjenesteyting i, men en tilsvarende oppgang i. Faglig, vitenskapelig og teknologisk tjenesteyting hadde en vekst på 61 arbeidsplasser i. Industrien har fortsatte å synke. Antall industriarbeidsplasser sank med 153 i og. I forretningsmessig tjenesteyting, finans og eiendom har det forsvunnet 84 arbeidsplasser de to siste årene. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske -250-213 -60-93 -150-50 61 209 137 45 50 150 250 Relativ vekst i bransjer For å få fram endringene i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i forhold til resten av landet, har vi beregnet differansen mellom endring i antall arbeidsplasser i de enkelte bransjene i Øst-Telemark i prosent, og tilsvarende endring i bransjene på landsbasis, de siste to årene. Øst-Telemark har hatt en svært sterk prosentvis vekst innenfor transport. Denne bransjen har hatt høy vekst i Øst-Telemark, samtidig som den har gått ned på landsbasis. I tillegg var det også en sterk vekst innenfor bransjen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Bransjer som informasjon og kommunikasjon, og overnatting og servering har også hatt noe bedre vekst enn ellers i landet. Innenfor landbruk, industri, handel og forretningsmessig og personlig tjenesteyting har utviklingen i Øst-Telemark vært noe dårligere enn på landsbasis. Figur 12: Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Øst-Telemark i og. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske -6,2-10,7 5,6 3,2-1,1-6,6-9,9 37,6 69,2 60 50 40 30 20 10 0-10 -20 80 70 Figur 13: Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bransjene i Øst-Telemark og veksten i bransjene på landsbasis de siste to årene ( og ). 12 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Nettopendling i regionene Alle regionene i Telemark har netto utpendling. Det gjelder de fleste regionene på Østlandet, og er et resultat av at Oslo har en netto innpendling på over 100 000 arbeidstakere. I Øst-Telemark har det vært netto utpendling alle årene siden 2000, blant annet til Kongsberg. Utpendlingen økte fra 2000 til, men har deretter blitt litt redusert. Netto utpendling tilsvarer 6,2 prosent av sysselsatte i regionen i. De fleste regionene i landet har netto utpendling, så Øst- Telemark er omtrent som middels av regionene. 0-5 -10-15 -20 Grenland Øst-Telemark Vest-Telemark Midt-Telemark -25 2002 2001 2000 Figur 14: Nettopendling i prosent av sysselsettingen i regionene i Telemark i perioden 2000-. Nettopendling i kommunene Tinn og Notodden har nesten balanse mellom antall sysselsatte og arbeidsplasser. Nettoutpendlingen tilsvarte henholdsvis 3,8 og 4,5 prosent av sysselsettingen i. Hjartdal har svært høy netto utpendling. Nettoutpendlingen var på rundt 23 prosent i 2000, men har økt til nærmere 30 prosent de siste årene. 0-5 -10-15 Tinn Notodden -20-25 Hjartdal -30-35 2002 2000 Figur 15: Nettopendling i prosent av sysselsetting i kommunene i Øst-Telemark i perioden 2000-. Telemarksforsking telemarksforsking.no 13
Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av innpendling som andel av arbeidsplasser og utpendling som andel av sysselsatte. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan også tolkes som pendlingsmuligheter. Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som Telemarksforsking har introdusert, og som har stor strategisk betydning for regional utvikling. Alle regionene i BTV har økt arbeidsmarkedsintegrasjonen fra 2000 til, etter hvert som det har blitt stadig mer pendling. Midt-Telemark har høyest arbeidsmarkedsintegrasjon av regionene i Telemark, og reflekterer at regionen er geografisk liten med muligheter til å pendle sør mot Grenland og østover mot Notodden og Kongsberg. Øst-Telemark har en forholdsvis høy arbeidsmarkedsintegrasjon og er nummer 25 av de 83 regionene i landet. 71 62 32 30 25 21 20 17 16 14 11 Midt-Buskerud Drammensregionen Midt-Telemark Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Øst-Telemark Tønsbergregionen Vest-Telemark Grenland Hallingdal 43,6 53,2 46,2 49,5 43,4 46,4 43,4 46,1 32,9 40,0 32,0 38,2 33,3 35,2 29,2 33,3 27,8 32,6 19,4 20,6 2000 17,9 18,4 0 10 20 30 40 50 60 Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i BTV i 2000 og. Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i. Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene Hjartdal er kommunen med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon av kommunene i Øst-Telemark. Hjartdal er likevel ikke rangert høyere enn som nummer 129 av de 430 kommunene i landet med hensyn til arbeidsmarkedsintegrasjon. Notodden og Tinn har arbeidsmarkedsintegrasjon under middels av norske kommuner. Notodden er rangert bare litt under middels, på en 250. plass. Tinn har lav arbeidsmarkedsintegrasjon, og har heller ikke økt integrasjonen vesentlig i løpet av de siste ti årene. Tinn er nummer 404 i landet, det vil si at bare 26 kommuner i landet har lavere arbeidsmarkedsintegrasjon enn Tinn. For kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr attraktivitet som bosted forholdsvis mye, mens kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon er mer avhengige av næringsutviklingen i egen kommune. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2002 2001 2000 Hjartdal Notodden Tinn Figur 17: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Øst- Telemark i perioden 2000-. 14 Telemarksforsking telemarksforsking.no
2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer Figur 18: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene og. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper. I kartene over har vi sett på vekstbidrag til sysselsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i og. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. I disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sysselsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på 0,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på 0,8 prosent. I kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert. Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner. Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distriktsregioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeidsplasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolkningsutviklingen. Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sektor. Her er det regioner på Østlandet, Trondheimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt 12 672 flere statlige arbeidsplasser de siste to årene. 4078 av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 40 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor. Telemarksforsking telemarksforsking.no 15
3. Utdanningsnivå Utdanningsnivå i befolkning og arbeidsliv er et tema som opptar mange i forbindelse med regional utvikling. Utdanningsnivået i befolkningen varierer mye mellom ulike steder i Norge. I dette kapitlet skal vi først beskrive disse variasjonene. Deretter skal vi se på utdanningsnivået i arbeidsmarkedet, spesielt i privat sektor. En enkel måte å beskrive utdanningsnivået på, er å fordele befolkningen etter tre nivåer av utdanning: Grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet. I figur 19 ser vi hvordan befolkningen i regionene i BTV er fordelt med hensyn til disse tre nivåene av formell utdanning. Da har vi fordelt den sysselsatte delen av befolkningen etter utdanningsnivået. Av regionene i BTV er det Kongsberg/Numedal som har høyest andel med høgskole/universitetsutdanning. I Øst-Telemark hadde 25,6 prosent av den sysselsatt befolkningen høyere utdannelse. Dette er litt under middels blant regionene i landet. Øst- Telemark er på 47. plass av de 83 regionene i Norge for andel høyere utdannede. Det er bare ni regioner i landet som har høyere andel av høgskole/universitetsutdannede enn den nasjonale andelen på 34,1 prosent. De nasjonale tallene blir dratt kraftig oppover av et lite antall regioner. I Oslo og Akershus Vest har over 53 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. Utdanningsnivå i kommunene Det er kun Notodden som har over middels andel høyere utdannede av kommunene i Øst- Telemark. 28,9 prosent av innbyggerne som var i jobb i Notodden i hadde høyere utdanning. Dette er det 85. høyeste nivået i landet, men er likevel under landsgjennomsnittet. I Hjartdal hadde 23,6 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning, mens i Tinn var andelen 21,3 prosent. I alle kommunene har andel høyere utdannede økt fra 2000, men spesielt i Hjartdal og Notodden. 76 63 51 47 34 29 27 25 14 10 8 Grunnskole Videregående Høgskole/universitet 19,0 21,0 24,2 21,5 23,2 23,3 23,3 23,2 22,5 24,7 27,9 45,8 45,3 45,0 49,3 47,9 48,0 48,6 51,2 52,5 51,9 50,9 Figur 19: Andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdannelse i regionene i BTV i. Rangering blant de 83 regionene i landet til venstre. 35 30 25 20 15 Kongsberg/Numedal 2000 Tønsbergregionen Drammensregionen Sandefjord/Larvik 2001 Midt-Telemark Ringerike/Hole Grenland Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal Midt-Buskerud 2002 85 Notodden 224 Hjartdal 321 Tinn 35,2 33,7 30,8 29,3 29,0 28,8 28,1 25,6 25,0 23,4 Figur 20: Andel av sysselsatt befolkning med høyere utdanning i kommunene i Øst-Telemark i perioden 2000-. Rangering blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet. 21,3 0 20 40 60 80 100 28,9 23,6 21,3 16 Telemarksforsking telemarksforsking.no
3.1 Utdanningsnivå i næringslivet Utdanningsnivået i næringslivet er av spesiell interesse, ettersom utdanningsnivået kan ha betydning for innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet. Utdanningsnivået i næringslivet er generelt lavere enn utdanningsnivået i offentlig sektor. I offentlig sektor i Norge hadde 53,4 prosent av de ansatte høyere utdanning i. Det er spesielt i staten at utdanningsnivået er høyt. I privat sektor var andelen med høyere utdanning 25,5 prosent i. Andel høyere utdannede har økt jevnt, både i privat og offentlig sektor, siden 2000. I Telemark er andelen med høyere utdanning lavere enn det nasjonale nivået både i privat og offentlig sektor. Som vi kan se av figur 21, har dette vært situasjonen de siste ti årene. Andel med høyere utdanning i Øst-Telemark ligger igjen under gjennomsnittet i Telemark. I offentlig sektor har denne forskjellen blitt større i løpet av perioden 2000-. 60 50 40 30 20 10 0 2002 2001 2000 Norge andel offentlig Telemark andel offentlig Øst-Telemark andel offentlig Norge andel privat Telemark andel privat Øst-Telemark andel privat Figur 21: Andel ansatte med høyere utdanning i privat og offentlig sektor i Norge, Telemark og Øst-Telemark i perioden 2000-. Kommunene I figur 22 er andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Øst- Telemark vist. Notodden har høyest andel høyere utdannede i næringslivet av kommunene i Øst-Telemark, og er nummer 135 i landet. I hadde 15,9 prosent av de som jobbet i næringslivet i Notodden høyere utdanning. 13,3 prosent av de som jobbet i næringslivet i Hjartdal hadde høyere utdanning, mens 12,7 prosent av de som jobbet i Tinn hadde høyere utdanning. Begge kommunene er rangert litt under middels blant de 430 kommunene i landet. I Hjartdal har det vært en sterk økning i andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i perioden 2000-. 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2000 2001 2002 135 Notodden 220 Hjartdal 251 Tinn 15,9 13,3 12,7 Figur 22: Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Øst-Telemark i perioden 2000-. Rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 17
3.2 Utdanningsnivå og regional utvikling Det er to argumenter for at et høyt utdanningsnivå i næringslivet vil stimulere til regional utvikling gjennom økonomisk vekst. For det første pekes det ofte på at Norge som et høykostland har best vekstbetingelser i kompetanseintensive næringer. Dermed vil regioner med et høyt utdanningsnivå få bedre vekst enn regioner med et lavt utdanningsnivå i næringslivet. Regioner med lavt utdanningsnivå vil stå overfor en stadig sterkere konkurranse fra utlandet. Et annet argument er at næringsliv med et høyt utdanningsnivå er mer innovativt og dermed bedre rustet for vekst. Vi kan se på den direkte sammenhengen mellom utdanningsnivå og vekst i næringsliv i norske regioner. Vekst i næringslivet 2000-60 50 40 30 20 10 0-10 -20 Hitra/ Frøya Hordaland Vest Kristiansan dreg Stavangerregionen Akershus Vest Oslo y = 0,4644x + 2,7376 R² = 0,0643 0 10 20 30 40 Andel med høgskoleutdanning Figur 23: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringslivet i 2000 og vekst i næringslivet fra 2000 til i de 83 politiske regionene i Norge. Som vi kan se av figur 23, er det en positiv, men ganske svak sammenheng mellom utdanningsnivå og vekst i næringslivet. En region som Hitra/Frøya var blant regionene med lavest utdanningsnivå, men har likevel hatt sterk vekst, mens Oslo har hatt svært lav vekst, til tross for nest høyest utdanningsnivå. Høyt utdanningsnivå i en region kan tenkes å gi bedre vekstbetingelser, men sammenhengene synes ikke å være sterke. Rangering samlet nnovasjonsfrekvens 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Oslo Akershus Vest y = -1,7475x + 71,597 R² = 0,2079 0 10 20 30 40 50 Andel med høgskoleutdanning Figur 24: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringslivet i og regionenes rangering mht. samlet innovasjonsfrekvens i de 83 politiske regionene i Norge. I figur 24 ser vi at utdanningsnivået og næringslivets innovasjon har en positiv sammenheng. Denne sammenhengen synes å være tydeligere enn for vekst. Utdanningsnivået har en spesielt sterk sammenheng med regionenes størrelse. Urbane og folkerike regioner har klart høyest utdanningsnivå i næringslivet. Disse regionene har også best betingelser for både vekst og innovasjon. Dermed er det ikke lett å avdekke hvordan utdanningsnivå, vekst og innovasjon egentlig henger sammen med slike enkle analyser. Utdanningsnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidsmarkedet. Dermed kan en bare få økt utdanningsnivå gjennom at næringslivet får flere stillinger hvor det kreves utdanning, eller reduserer antall stillinger hvor utdanning ikke er påkrevet. Behovet for utdanning er svært bransjeavhengig. F. eks. er reiseliv en bransje med lite behov for utdannede, mens det er en høy andel utdannede innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Dersom en region ønsker å oppnå høyere kompetansenivå i næringslivet, kan det oppnås gjennom å vri bransjestrukturen i retning av kompetansekrevende næringer, eller å stimulere alle bedrifter uansett næring til å heve kompetansekravene. 18 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4. NæringsNM NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse i. NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 4. Andel foretak med positivt resultat før skatt 5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 6. Andel foretak med positiv egenkapital 7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 9. Andel foretak med vekst i verdiskaping 10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen Nyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etableringsfrekvens, måler antall nyregistrerte foretak i forhold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner. Denne indikatoren viser om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak. Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bransjestrukturen. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en andre indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping. Indikatoren næringslivets størrelse er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen. For hver indikator rangeres regioner og kommuner. Rangeringsnumrene legges så sammen innenfor hver gruppe. Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Den regionen og kommunen som har lavest sum, kommer ut som vinner av årets NæringsNM. Telemarksforsking telemarksforsking.no 19
4.1 Nyetableringer For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike indikatorer. Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i ett år i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av samme år. Bransjejustert etableringsfrekvens er et mål for hvor mange nyetableringer det er når vi justerer for effekten av bransjestrukturen. Den siste indikatoren for etableringer er vekst i antall foretak, som er etableringsfrekvensen fratrukket andelen som legges ned. Etableringsfrekvens i Øst-Telemark I figur 25 ser vi hvordan etableringsfrekvensen i Øst-Telemark og Norge har beveget seg siden 2001, sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge og for medianen av regionene. De store byene drar opp etableringsfrekvensen for Norge mye, slik at de fleste regionene har lavere etableringsfrekvens enn Norge. Da blir det i mange tilfeller bedre å sammenlikne med medianen av regionene. Etableringsfrekvensen i Norge sank mye fra til. I har etableringsfrekvensen blitt litt høyere, men er fremdeles på et lavt nivå i forhold til tidligere. Etableringsfrekvensen i Øst-Telemark har vekslet på å være over og under middels av regionene i Norge. De siste tre årene har etableringsfrekvensen vært litt under medianen. Etableringsfrekvens i regionene I figur 26 er etableringsfrekvensen for alle regionene på Østlandet i vist. Oslo er som vanlig den regionen i landet med høyest etableringsfrekvens. Øst-Telemark er nummer 53 av 83 regioner i landet når det gjelder etableringsfrekvens i. Øst-Telemark fikk litt bedre etableringsfrekvens enn Kongsbergregionen og Midt-Telemark. De siste fem årene er Øst-Telemark nummer 45, som er litt under middels. 10 9 8 7 6 5 4 2001 2002 Median av regionene Øst-Telemark Norge Figur 25: Etableringsfrekvens i Øst-Telemark, medianen av regionene og Norge i perioden 2001-. 8184838264737060536738453757553447291819162410111217 8 9 7 1 Oslo Akershus Vest Nedre Romerike Drammensregionen Øvre Romerike Follo Nedre Glomma Mosseregionen Halden Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Grenland Hamarregionen Indre Østfold Lillehammerregionen Gjøvikregionen Sør Østerdal Ringerike/Hole Øst-Telemark Kongsbergregionen Midt-Telemark Hadeland Hallingdal Glåmdal Vest-Telemark Midt-Buskerud Valdres Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Midt-Gudbrandsdal 8,8 8,0 7,8 7,7 7,4 7,3 7,1 7,1 6,6 6,6 6,6 6,3 6,3 5,4 5,3 5,1 5,1 5,1 5,1 4,9 4,8 4,8 4,7 4,6 4,3 4,1 4,0 3,8 3,3 3,2 0 5 10 Figur 26: Etableringsfrekvens i regionene på Østlandet i. Tallene til venstre er rangering for etableringsfrekvensen blant landets 83 regioner i perioden -. 20 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Vekst i antall foretak 7 I figur 27 ser vi utviklingen i vekst i antall foretak. Det er det samme som etableringsfrekvensen fratrukket nedleggingsraten. Veksten i antall foretak i Norge var på det høyeste nivået i, og har deretter sunket hvert år. Fra 2001 til var det høyere vekst i antall foretak enn veksten i økonomien skulle tilsi. Kanskje skyldes noe av veksten f. eks. at mange etablerte foretak for å få registrert domene på Internett? Det tilsynelatende lave nivået på veksten i antall foretak i de to siste årene er kanskje en normalisering til et mer naturlig nivå. 6 5 4 3 2 1 0 2001 2002 Median av regionene Øst-Telemark Norge Øst-Telemark har hatt en litt høyere vekst i antall foretak enn middels av regionene de siste fire årene. Øst-Telemark hadde lavere etableringsfrekvens enn middels de siste tre årene. Dermed må det ha vært lagt ned forholdsvis få foretak i regionen. Bransjejustert etableringsfrekvens Det er store variasjoner i etableringsfrekvens mellom ulike bransjer. Områder som har en stor andel av næringslivet i bransjer med høy etableringsfrekvens, vil automatisk få en høyere etableringsfrekvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens. Vi beregner den bransjejusterte etableringsfrekvensen som avstanden mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens, gitt bransjestrukturen. Det gir en indikator som ikke favoriserer steder med gunstig næringsstruktur. Øst-Telemark ble nummer 56 av 83 regioner for bransjejustert etableringsfrekvens i. Vi kan for øvrig se at mange av regionene på Østlandet kommer dårlig ut når det gjelder bransjejustert etableringsfrekvens. Figur 27: Årlig vekst i antall foretak i Øst-Telemark, medianen av regionene og Norge i perioden 2001-. 82 80 78 75 73 72 69 68 62 60 58 56 55 53 51 50 49 40 39 38 33 27 23 21 17 16 9 7 6 3 Øvre Romerike Nedre Romerike Oslo Drammensregionen Nedre Glomma Mosseregionen Hamarregionen Akershus Vest Follo Halden Tønsbergregionen Indre Østfold Sandefjord/Larvik Grenland Glåmdal Sør Østerdal Midt-Telemark Gjøvikregionen Øst-Telemark Nord-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Vest-Telemark Hallingdal Valdres Kongsbergregionen Fjellregionen Hadeland Ringerike/Hole Midt-Buskerud Midt-Gudbrandsdal 0,9 0,6 0,6 0,5 0,1 0,1 0,0 0,0-0,1-0,2-0,4-0,4-0,4-0,6-0,6-0,6-0,6-0,7-0,8-0,8-0,9-1,0-1,1-1,1-1,1-1,2-1,3-1,4-1,5-1,7-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 Figur 28: Bransjejustert etableringsfrekvens for regionene på Østlandet i,, og. Tallene til venstre er rangering blant de 83 regionene i landet for. Telemarksforsking telemarksforsking.no 21
Etableringsindeksen for regionene For å oppsummere resultatene har vi laget en etableringsindeks, der vi har satt de tre delindikatorene sammen til en samlet etableringsindeks. Vi har summert rangeringsnumrene for å komme fram til de regionene som er best samlet sett når det gjelder etableringsfrekvens, vekst i antall foretak og bransjejustert etableringsfrekvens. Drammensregionen kommer best ut på etableringsindeksen av regionene i BTV, og er nummer ni av de 83 regionene i landet i, som er samme plassering som året før. Etter Drammensregionen kommer regionene langs kysten i rekkefølge: Tønsbergregionen, Sandefjord/Larvik og Grenland. Øst-Telemark er rangert som nummer 49 av 83 regioner i landet. Øst-Telemark gjør det relativt best når det gjelder vekst i antall foretak, og dårligst for bransjejustert etableringsfrekvens. 79 72 70 61 58 53 49 33 30 23 9 Frekvens Bransjejustert Vekst Drammensregionen Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Ringerike/Hole Hallingdal Kongsbergregionen Vest-Telemark Midt-Buskerud 7 9 13 19 38 27 20 40 33 22 49 29 52 56 37 57 53 48 51 78 39 60 68 55 54 72 67 71 62 63 74 80 72 0 50 100 150 200 Regionenes utvikling på etableringsindeksen I figur 30 ser vi utvikling på etableringsindeksen ii for regionene i Telemark. Grenland har alltid vært høyest rangert på etableringsindeksen av regionene i Telemark. I var Grenland nummer 15. Etter det har rangeringen til Grenland falt hvert år til siste års 33. plass. Øst- og Midt-Telemark har hatt stor variasjon i plasseringene. Øst-Telemark har gjort det bedre enn Midt-Telemark de siste fem årene. Mens Øst-Telemark over tid har vært litt over middels, har Midt-Telemark vært litt under middels. Øst-Telemark hadde sin beste plassering med 25. plass i. Den svakeste plasseringen var nummer 56 i. Vest-Telemark har hatt svake resultat på etableringsindeksen, og har aldri vært i øvre halvdel av regionene. De tre siste årene har Vest-Telemark vært å finne blant de ti dårligste regionene i landet. Figur 29: Etableringsindeksen for regionene i BTV. Rangeringer blant de 83 regionene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i er vist til venstre. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 2002 2001 2000 Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark Figur 30: Regionene i Telemarks utvikling på etableringsindeksen i perioden 2000-. 22 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Etableringsindeksen for kommunene Porsgrunn er best rangert på etableringsindeksen av kommunene i Telemark. Porsgrunn ble nummer 103 av 430 kommuner i. Dermed er det ingen kommuner i Telemark som er med blant de 100 beste i landet. Notodden, Skien og Seljord kommer på de neste plassene. Det er bare disse fire kommunene som er rangert bedre enn middels av kommunene. Notodden har en del gode resultater på etableringsindeksen, og er rangert som nummer 106 for hele perioden etter 2000. Tinn gjorde det ganske dårlig i med en 331. plass. Det er faktisk nest dårligste resultat siden 2002, da Tinn ble nummer 359. Tinn hadde sitt beste resultat i da kommunen ble nummer 37. Hjartdal kom helt nede på 386. plass. Hjartdal har en del svake plasseringer tidligere år også. 395 386 342 331 302 291 288 276 238 233 231 230 219 218 208 159 116 103 Porsgrunn Notodden Frekvens Bransjejustert Vekst Skien Seljord Nome Bø Vinje Drangedal Bamble Fyresdal Sauherad Kragerø Siljan Tokke Tinn Kviteseid Hjartdal Nissedal 66 195 90 131 174 88 77 180 242 242 271 118 257 273 138 184 214 272 261 233 199 274 251 172 158 308 235 241 131 335 295 213 286 218 387 228 351 407 82 315 285 263 275 352 313 356 359 260 393 339 349 341 388 412 0 200 400 600 800 1000 Figur 31: Etableringsindeksen for kommunene i Telemark. Rangering blant de 430 kommunene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i er vist til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 23
Regionale mønstre Figur 32: Etableringsaktiviteten i regionene i årene -. De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser. Etableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trondheimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regionene. Bransjejustert etableringsfrekvens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristiansandregionen og Hordaland Vest som er de tre beste regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som Hitra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke. Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kristiansandregionen, Akershus Vest og Trondheimsregionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunnhordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste. Alle de tre etableringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regionens befolkningsstørrelse og regionens befolkningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransjestruktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfrekvens enn distriktene. Når vi bransjejusterer etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Befolkningsveksten betyr imidlertid mye for den bransjejusterte etableringsfrekvensen. For veksten i antall foretak er både befolkningsstørrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolkningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen. De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etableringsfrekvens tyder på at høy etableringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mindre grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at steder som har satset mye på nyetablering faktisk påvirker etableringsaktiviteten målbart. 24 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4.2 Lønnsomhet Vi måler lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt. Andel lønnsomme foretak varierer mellom bransjer. Den andre indikatoren er derfor andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransjestrukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endelige lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindikatorene. Andel lønnsomme foretak Andel lønnsomme foretak i Norge falt sterkt fra til. Nivået i ble likt med det forrige bunnåret 2001. Øst-Telemark har hatt lavere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet i alle de seks årene fra til, men fikk så vidt litt over gjennomsnittet i. Lønnsomhet i regionene Øst-Telemark ble rangert som nummer 24 av 83 regioner når det gjelder andel lønnsomme foretak i. De fleste regionene havnet under landsgjennomsnittet i, fordi de største byene trakk landsgjennomsnittet sterkt oppover. For de siste fem årene er Øst-Telemark nummer 46, som er litt under middels. 75 73 71 69 67 65 63 61 59 57 55 1998 1999 2000 2001 2002 Øst-Telemark Norge Figur 33: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Øst- Telemark og Norge i perioden 1998-. 60 67 37 36 20 34 46 33 7 9 13 Midt-Buskerud Drammensregionen Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Øst-Telemark Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Midt-Telemark Grenland Hallingdal Vest-Telemark 63,6 62,3 67,3 67,2 67,2 67,1 66,6 65,6 69,1 69,0 68,5 50 55 60 65 70 Figur 34: Andel foretak med positivt resultat før skatt i regionene i BTV i. Rangering blant de 83 regionene i landet for siste fem år er vist helt til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 25
Lønnsomhetsindeksen for regioner Lønnsomhetsindeksen er satt sammen av tre indikatorer: Andel foretak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak, og andel foretak med positiv egenkapital. Øst-Telemark ble rangert som nummer 33 når det gjelder bransjejustert andel lønnsomme foretak, og på 46. plass når det gjelder andel foretak med positiv egenkapital. Dermed havnet Øst-Telemark som nummer 32 på lønnsomhetsindeksen. 75 68 68 49 46 41 38 32 15 10 8 Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Midt-Buskerud (21) 7 5 33 Ringerike/Hole (6) 12 13 25 Drammensregionen (10) 10 12 39 Øst-Telemark (54) 24 33 46 Kongsberg/Numedal (41) 23 24 72 Sandefjord/Larvik (27) 26 43 53 Midt-Telemark (43) 36 21 79 Tønsbergregionen (52) 25 45 73 Vest-Telemark (50) 73 72 42 Grenland (51) 47 64 76 Hallingdal (69) 66 66 74 Figur 35: Lønnsomhetsindeksen for regionene i BTV. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 83 regionene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen og i parentes rangering for lønnsomhetsindeksen for -. Lønnsomhetsindeksen for kommuner Alle de tre kommunene i Øst-Telemark er bedre enn middels på lønnsomhetsindeksen for. Tinn er nummer 130, Notodden nummer 187 mens Hjartdal er nummer 198. Felles for alle kommunene er at de gjør det ganske bra for andelen lønnsomme foretak, men mye svakere for andelen foretak med positiv egenkapital. Det er forholdsvis høy andel foretak med negativ egenkapital i regionen. * * * * * * 412 400 349 345 289 284 268 246 245 208 198 187 173 130 119 91 90 44 Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Fyresdal 39 32 167 Siljan 208 127 25 Nome 6158 244 Seljord 57 48 323 Tinn 119 134 203 Porsgrunn 113 159 284 Notodden 150 198 228 Hjartdal 11093 395 Kviteseid 238 158 224 Skien 175 243 287 Sauherad 168 157 385 Bamble 214 220 326 Bø 231 210 359 Tokke 357 368 92 Nissedal 367 363 213 Vinje 385 381 186 Kragerø 346 372 401 Drangedal 376 386 411 0 500 1000 Figur 36: Lønnsomhetsindeksen for kommunene i Telemark. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen. * betyr kommune med under 100 regnskap. 26 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4.3 Vekst Vi måler veksten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstingningen. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene. 70 65 60 55 Norge Øst-Telemark 50 50,1 Andel vekstforetak Andel vekstforetak i Norge var historisk høyt i, da 65,2 prosent av foretakene hadde omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Andel vekstforetak sank bratt i, og sank videre i, da det var 47,5 prosent vekstforetak. Andel vekstforetak i er det laveste som er målt siden 1999. I havnet andel vekstforetak på 50,1. Det er en forbedring fra, men fremdeles et ganske lavt nivå. Det er forbausende liten variasjon mellom de ulike regionene i landet når det gjelder andel foretak med omsetningsvekst. De fleste regionene beveger seg svært likt. Utviklingen i var imidlertid negativ for Øst- Telemark. Øst-Telemark fikk en nedgang i andel vekstforetak mens resten av landet hadde en oppgang. Andel vekstforetak i kommunene Det var Notodden som trakk ned andel vekstforetak i Øst-Telemark i. Tinn hadde en liten økning i andelen vekstforetak, og Hjartdal hadde en sterk økning. Notodden har imidlertid flest foretak og betyr dermed mest for utviklingen i regionen. 45 40 1999 2000 2001 2002 Figur 37: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i Øst-Telemark og Norge i perioden 1999-. 70 65 60 55 50 45 40 35 30 1999 2001 387 Hjartdal 383 Tinn 317 Notodden 45,2 Figur 38: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i kommunene i Øst-Telemark i perioden 1999-. Rangering blant landets 430 kommuner for siste fem år er vist til venstre for kommunenavnet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 27
Vekstindeksen for regionene Vekstindeksen har tre indikatorer: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen, bransjejustert andel vekstforetak og andel foretak med vekst i verdiskaping. Øst-Telemark ble nummer 80 på vekstindeksen for. Det var dermed bare tre regioner i landet som er dårligere på vekstindeksen i. Øst-Telemark skårer svært lavt for andel vekstforetak, både før og etter bransjejustering, men noe bedre for andel foretak med vekst i verdiskaping. 81 80 79 74 73 49 36 34 33 25 16 Andel vekst Bransjejustert Verdiskaping Hallingdal (64) 23 25 10 Vest-Telemark (21) 33 37 13 Tønsbergregionen (68) 34 26 42 Midt-Telemark (38) 36 39 30 Midt-Buskerud (50) 53 53 9 Drammensregionen (60) 46 45 50 Sandefjord/Larvik (78) 67 65 69 Ringerike/Hole (47) 68 71 66 Kongsberg/Numedal (65) 75 73 65 Øst-Telemark (80) 81 81 68 Grenland (76) 77 72 83 0 50 100 150 200 Figur 39: Vekstindeksen for regionene i BTV. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant landets 83 regioner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen for og i parentes rangering for vekstindeksen for -. Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping Vekstindeksen for kommunene Hjartdal gjorde det skarpt på vekstindeksen, og ble nummer 27 av 430 kommuner i landet. Hjartdal har svært få regnskapspliktige foretak, og betyr derfor ikke mye for regiontallene. Tinn ble rangert som nummer 375, mens Notodden kom på en svak 392. plass. * * * * * * 426 415 392 384 375 361 326 297 274 271 234 231 198 159 128 117 33 27 Hjartdal Seljord Bø Kviteseid Fyresdal Vinje Nissedal Kragerø Sauherad Bamble Nome Drangedal Skien Tinn Porsgrunn Notodden Tokke Siljan 73 64 6 66 68 34 137 133 158 116117 214 231 268 30 254 238 115 231 288 149 147 127 398 231 255 299 251 221 319 310 315 201 381 378 159 325 305 372 369 354 313 341 310 402 378 373 341 423 422 352 419 417 430 Figur 40: Vekstindeksen for kommunene i Telemark. Tallene i figuren er rangering blant landets 430 kommuner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen. * betyr kommune med under 100 foretak. 28 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4.4 Næringslivets størrelse I NæringsNM er næringslivets relative størrelse den siste indikatoren vi måler. Denne måles med antall arbeidsplasser i privat næringsliv som prosent av antall innbyggere. Dette kalles også næringstetthet. Øst-Telemark er en forholdsvis næringsfattig region, og er nummer 64 av 83 regioner i landet med hensyn til næringstetthet. Øst-Telemark har dessuten fallende næringstetthet, mens de fleste regionene har økende. 81 64 59 51 50 41 38 37 21 9 2 2000 Kongsberg/Numedal Hallingdal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Grenland Tønsbergregionen Drammensregionen Midt-Buskerud Vest-Telemark Øst-Telemark Midt-Telemark 38,7 44,7 35,4 37,5 32,9 34,1 31,3 31,4 31,7 31,3 31,3 30,9 29,6 30,4 28,8 30,3 26,8 29,8 28,8 28,0 24,3 24,1 0 10 20 30 40 Figur 41: Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av antall innbyggere i regionene i BTV i 2000 og. Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i. Næringstetthet i kommunene Tinn og Notodden har begge over middels næringstetthet av kommunene i landet. Hjartdal har forholdsvis lite næringsliv. Når Øst-Telemark som helhet har lav næringstetthet, mens Tinn og Notodden har over middels, kommer det av at de fleste regionene har et senter med høy næringstetthet som trekker regionen opp. 370 357 348 313 299 267 249 210 196 193 180 160 136 132 36 30 Porsgrunn Seljord Bø Kviteseid Tinn Skien Kragerø Vinje Notodden Tokke Nissedal Bamble Fyresdal Hjartdal Nome Sauherad 31,6 31,3 30,2 29,1 28,4 28,2 27,8 26,3 25,4 23,9 22,9 20,7 20,2 19,0 40,8 39,2 427 386 Drangedal Siljan 11,5 17,7 0 10 20 30 40 Figur 42: Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av antall innbyggere i kommunene i Telemark i. Til venstre vises rangering blant landets 430 kommuner. Telemarksforsking telemarksforsking.no 29
4.5 NæringsNM NæringsNM er en rangering av kommuner, regioner og fylker basert på de indikatorene som er presentert i dette kapitlet. Telemarksforsking har utarbeidet NæringsNM for NHO de siste åtte årene. Hensikten er å komme fram til et mål som forteller hvordan næringslivet gjør det samlet sett i en region. Øst-Telemark ble nummer 76 av 83 regioner i NæringsNM for. Det er blant de ti dårligste regionene i landet. Dette til tross for at lønnsomheten var over middels. Det er spesielt andelen vekstforetak som trekker ned. 76 75 71 65 54 44 43 35 34 27 19 Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse Drammensregionen (14) 915 49 50 Tønsbergregionen (31) 24 49 33 41 Hallingdal (50) Sandefjord/Larvik (20) Midt-Buskerud (57) Ringerike/Hole (19) Kongsberg/Numedal (23) Midt-Telemark (76) Grenland (48) Vest-Telemark (67) Øst-Telemark (81) 62 28 41 52 34 80 70 72 68 49 32 75 58 10 74 38 73 46 34 68 80 169 21 836 51 79 81 37 25 81 2 38 59 64 0 50 100 150 200 Øst-Telemarks utvikling i NæringsNM Øst-Telemark har hatt en plassering i øvre halvdel blant regionene. Det var en 34. plass i 2001. Etter det har tendensen vært synkende. De siste tre årene har Øst-Telemark blitt rangert blant de dårligste i landet. Figur 43: NæringsNM for regionene i BTV. Rangering blant landets 83 regioner i til venstre, og rangering siste fem år i parentes. Rangering for de fire indeksene vises i figuren. 0 10 20 30 34 40 50 60 65 54 59 58 56 63 67 70 76 73 76 80 2002 2001 2000 Figur 44: Øst-Telemarks rangering i NæringsNM i perioden 2000-. 30 Telemarksforsking telemarksforsking.no
NæringsNM for kommunene Notodden gjør det best av kommunene i Øst- Telemark i NæringsNM basert på -tall, med en 250. plass. Notodden er nummer 201 for de fem siste årene, som er litt over middels. Tinn ble nummer 299, mens Hjartdal ble nummer 280. Ingen av kommunene i Øst-Telemark kom enkeltvis svært dårlig ut. Men når alle kommer ut under middels, blir resultatet for regionen dårlig, fordi det ikke er noen kommuner som trekker oppover. 359 346 331 299 286 282 280 274 250 191 152 151 122 19 416 391 389 388 Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse Seljord (52) Porsgrunn (37) Bø (160) Fyresdal (182) Kviteseid (208) Notodden (201) Skien (171) Hjartdal (416) Nome (312) Vinje (301) Tinn (268) Bamble (198) Kragerø (282) Sauherad (411) Siljan (245) Nissedal (223) Tokke (322) Drangedal (343) 208 119 33 36 103 173 384 30 219 284 117132 238 44159 313 342 116 187 159 245 386 218 91 208 128136 392 361 19827 297 210 180 348 357 230 349 198 196 331 130 375 160 233 268 274 299 288 400 234 193 276 246 271 370 291 90 426 427 395 345 231 267 302 289 415 249 231 412 326 386 0 500 1000 Figur 45: Kommunene i Telemarks resultat i NæringsNM. Alle tall er rangeringer blant landets 430 kommuner, til venstre rangering for NæringsNM siste år, i parentes siste fem år. I figuren vises rangeringer for hver av de fire indeksene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 31
5. Innovasjon i næringslivet Innovasjon står sentralt for å forklare økonomisk vekst på globalt nivå. Dermed vil innovasjon også kunne være en forklaring på regional utvikling. Kan forskjeller i næringslivets innovasjon kunne forklare hvorfor noen regioner har vekst mens andre har nedgang? Og kan vi måle næringslivets innovasjonsevne? SSB har gjennomført en spørreundersøkelse om innovasjon i næringslivet i mange år. Det var over 6000 foretak som svarte på spørreundersøkelsen i, som omfatter nesten 10 000 bedrifter. Spørreundersøkelsen er ganske omfattende, og bedriftene oppgir blant annet om de har introdusert nye produkter, prosesser og markedsføringsmetoder, og om de nye produktene er nye på markedet eller bare nye for bedriften. Tabell 1: Spørsmål fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt Produktinnovasjoler Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye el- Vare 2 vesentlig forbedrede varer i perioden Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller Tjeneste 2 vesentlig forbedrede tjenester Foretaket har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets Nytt for markedet 4 marked Prosessinnovasjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Produksjonsmetode 2 metoder for produksjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Distribusjon 1 metoder for lagring, levering eller distribusjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Støttefunksjon 1 støttefunksjoner Markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en Design 2 vare eller tjeneste Nye media eller nye måter for promotering av produkt Nye media 1 Nye måter for produktplassering eller salgskanaler Markedskanal 0,5 Nye metoder for prising Prising 0,5 I tabellen over ser vi de ti spørsmålene i innovasjonsundersøkelsen som danner grunnlaget for de ti innovasjonsindikatorene vi bruker i denne analysen. De ti indikatorene kan slås sammen til tre hovedtyper innovasjon: Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. Samtidig har vi gitt de ti indikatorene ulike vekter som brukes når vi skal slå sammen indikatorene. Spørsmålet om bedriftens innovasjoner er nye for markedet eller bare ny for bedriften har fått størst vekt, ettersom det er det eneste spørsmålet hvor det skilles mellom hva som er nytt i markedet og hva som bare er nytt for bedriften. Spørsmålene om nye måter for produktplassering eller nye metoder for prising har fått lavest vekt. Dette er spørsmål som synes en del mindre viktig enn f. eks. spørsmålet om bedriften har introdusert produktinnovasjon. Indikatorene som er valgt forteller om i hvilken grad bedriftene har gjennomført innovasjoner. I andre sammenhenger er innovasjon og forskning og utvikling (FoU) ofte blandet sammen. Vi anser FoU til å være en av mange mulig kilder til innovasjon, og ønsker derfor å måle faktisk innovasjon og ikke FoU-intensitet. Derfor har vi ikke brukt bedriftenes FoU-aktivitet i indikatorsettet. 32 Telemarksforsking telemarksforsking.no
5.1 Indikatorer for innovasjon Innovasjonsundersøkelsen er rettet mot foretak av forskjellige typer. Noen har bare én lokalisering, enbedriftsforetak. Disse er enkle å forholde seg til, ettersom de kan plasseres i en region. Foretak som har produksjon på flere steder, såkalte flerbedriftsforetak, skaper noen problemer. Foretakene svarer på foretaksnivå, dvs. det finnes ett svar på hvorvidt foretaket har hatt innovasjon, men vi vet ikke om dette gjelder alle foretakets bedrifter som er spredt på flere regioner. Dette løser vi gjennom å ta med begge foretakstypene, men vekte enbedriftsforetakene dobbelt så mye som flerbedriftsforetakene. Vi kan måle innovasjon som andel av foretak med innovasjon. Da vil alle foretak telle likt uansett størrelse. Vi kan også måle innovasjon etter andelen av de sysselsatte som er i innovative foretak. Da vil de store bedriftene telle mer enn de små. For regioner med store hjørnesteinsbedrifter vil resultatene fra disse lett bli dominerende. Dette løser vi gjennom å bruke begge målemetoder, men vekte indikatorene for andel bedrifter dobbelt så mye som indikatoren for andel av sysselsetting. Tabell 2: Verdier for de ulike innovasjonsindikatorene for Øst-Telemark. Hver indikator går fra 0=dårligste region til 100=beste region. Totalt Sysselsettingsandel enbedriftsforetak Sysselsettingsandel flerbedriftsforetak Frekvenser flerbedriftsforetak Frekvenser enbedriftsforetak Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare 63,4 60,8 59,3 69,0 64,9 Tjeneste 47,4 50,4 0,0 54,1 45,2 Nytt for markedet 51,1 63,3 51,1 76,3 59,4 Produksjonsmetode 64,9 52,2 54,5 57,1 58,6 Distribusjon 0,0 49,7 0,0 55,9 20,7 Støttefunksjon 36,8 49,7 60,7 54,3 53,7 Design 34,6 54,9 52,5 66,8 51,8 Media 57,6 30,5 50,1 50,9 50,0 Kanal 0,0 50,0 0,0 53,2 19,4 Prising 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ettersom vi har ti innovasjonsindikatorer som er målt på fire ulike måter, får vi til slutt hele 40 indikatorer for innovasjon i en region. I tabellen over har vi vist resultatene for Øst-Telemark. Næringslivet i Øst-Telemark gjør det svakt på flere indikatorer. Ingen andre regioner har lavere skår for nye metoder for prising, samme hvordan indikatoren er målt. Flerbedriftsforetak gjør det bedre enn enbedriftsforetak på en rekke indikatorer, spesielt for produktinnovasjon og for design. Dette viser at Øst- Telemark har noen store foretak som har høy innovasjon. Til høyre i tabellen har vi summert resultatene for de ti innovasjonsindikatorene. Øst-Telemark gjør det bra for produktinnovasjon i form av nye varer og for metoder for produksjon, samt for produktinnovasjoner som er nye for markedet. Øst- Telemark gjør det samtidig svakt for nye metoder for prising, nye måter for produktplassering eller salgskanaler og for metoder for lagring, levering eller distribusjon. Videre skal vi slå sammen indikatorene og gruppere de i de tre typene innovasjon; produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. Telemarksforsking telemarksforsking.no 33
5.2 Innovasjon i Øst-Telemark I figur 46 ser vi hvordan Øst-Telemark kommer ut på de ulike innovasjonsindikatorene sammenliknet med de andre regionene. I tillegg til indikatorene i tabell 2, har vi tatt med en indikator for den relative størrelsen til næringslivet som er omfattet av målingene. Regioner som har relativt mange bedrifter i de bransjene som er undersøkt, blir dermed premiert i forhold til næringssvake regioner. Videre bruker vi rangeringsnumrene for de tre hovedtypene innovasjon og størrelse for å rangere regionene. Plasseringene til Øst-Telemark er varierende. Øst- Telemark gjør det veldig bra for enkelte indikatorer og veldig svakt for andre. Næringslivet i Øst-Telemark er nummer ti av 83 regioner når det gjelder andelen som har introdusert produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer, nummer 15 for produktinnovasjoner som er nye for markedet og nummer 21 for nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon. Øst-Telemark skårer lavt for metoder for lagring, levering eller distribusjon, måter for produktplassering eller salgskanaler samt metoder for prising. Regionene i BTV Prising 65 Markedskanaler 70 Størrelse 76 Nye media 42 1Vare 11 10 21 31 41 51 61 71 81 Design 38 I figur 47 er indikatorene samlet i de tre hovedtypene, som igjen danner grunnlaget for en samlet innovasjonsgrad. Resultatene er vist for regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold. Kongsberg/Numedal er nummer sju av alle regionene i landet, til tross for at regionen skårer langt under middels for markedsinnovasjon. Grenland er rangert som nummer 31 av 83 regioner. Midt-Telemark kommer på en 35. plass, og ser man bort i fra størrelse, gjør Midt-Telemark det bedre enn Grenland. Øst-Telemark gjør det middels, men blir trukket for å ha lite næringsliv i de aktuelle bransjene. Øst- Telemark gjør det spesielt bra på produktinnovasjon. Vest-Telemark gjør det svakt og kommer samlet på en 75. plass. Støttefunk. 35 Tjeneste 46 Distrib. 70 Figur 46: Øst-Telemarks rangering blant 83 regionene med hensyn til ulike innovasjonsindikatorer. 75 63 52 48 43 35 31 26 25 17 7 Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Tønsbergregionen Drammensregionen Grenland Midt-Telemark Øst-Telemark Ringerike/Hole Sandefjord/Larvik Hallingdal Vest-Telemark 2 1561 4 30 7 16 47 17 22 38 34 46 20 40 21 52 47 45 59 66 2032 47 1833 49 40 62 73 27 26 81 39 52 64 76 41 23 32 78 74 55 Nytt for markedet 15 Produkt Prosess Marked Størrelse 66 Metode 21 0 50 100 150 200 250 300 Figur 47: Rangering blant de 83 regionene i landet for hver av de tre hovedtypene innovasjon samt næringslivets størrelse for regionene i BTV. Til venstre vises rangering for samlet innovasjonsgrad. 34 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Innovasjonsfrekvens i regionene Figur 48: Variasjoner i innovasjonsfrekvens for regionene. Kartet over viser variasjonene i innovasjonsfrekvens i regionene i Norge. De ti beste regionene, eller 11 ettersom det er delt tiendeplass, fordeler seg med seks på Østlandet og fem på Vestlandet. Det er tre klynger med innovative regioner. En klynge går fra Halden, via Indre Østfold til Oslo og Akershus Vest. Nedre Romerike på 15. plass er med i denne klyngen. Bergen og naboregionene Bjørnefjorden og Osterfjorden er den andre klyngen, og Søre Sunnmøre og Storfjord er den tredje. Ålesundregionen er rangert på 17. plass og er med i denne klyngen. Kongsbergregionen, Gjøvikregionen, Setesdal, Dalane og Innherred er regioner som er med blant de 17 beste regionene utenfor disse tre områdene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 35
5.3 Innovative bransjer Det er store forskjeller mellom de ulike bransjene med hensyn til andel innovative bedrifter. Bransjene tilknyttet informasjonsteknologi, som produksjon av datamaskiner, tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og informasjonstjenester, har en høy andel innovative foretak, både når det gjelder produkt- og prosessutvikling og markedsinnovasjon. 61,1 prosent av alle foretak som er i bransjen produksjon av datamaskiner har produktutvikling, og 31,6 prosent har introdusert produkter som er nye i markedet. Produktutvikling trenger ikke nødvendigvis å være knyttet til teknologi. Produksjon av klær er en av bransjene med høyeste andel produktutvikling. Dette er sannsynligvis produktutvikling som ikke er teknologisk, men mer knyttet til design. Bransjer med høy andel foretak med prosessutvikling er i stor grad de samme som har høy andel produktutvikling. I bransjene tjenester knyttet til informasjonsteknologi og telekommunikasjoner er det en høy andel av bedriftene som har introdusert nye støttefunksjoner. Det er mest sannsynlig nye støttefunksjoner basert på informasjonsteknologi. For bransjer som produksjon av kjemikalier og metaller er det mer tradisjonell utvikling av produksjonsmetoder som dominerer. Når det gjelder markedsinnovasjoner, er det bransjen produksjon av drikkevarer som har høyest andel innovative foretak. Her er også produksjon av klær og produksjon av lær og lærvarer høyt rangert. Noen bransjer har nesten ikke foretak med innovasjon. Det gjelder for eksempel transport og bygg og anlegg. De store forskjellene i andel innovative foretak mellom bransjene, gjør at ulik bransjestruktur kan få stor betydning for andel innovative foretak i regioner. Regioner med ulik bransjestruktur vil kunne få ulik andel innovative foretak på grunn av bransjestrukturen. 21 74 63 27 58 14 28 20 62 26 Nytt for markedet Nytt produkt eller tjeneste Produksjon av datamaskiner og 31,6 61,1 Tjenester tilknyttet 27,2 57,7 Produksjon av kjemikalier og 26,2 52,5 Maskinindustri 25,9 50,6 Produksjon av klær 15,0 45,0 Forlagsvirksomhet 22,9 44,4 Produksjon av elektrisk utstyr 32,0 44,0 Informasjonstjenester 17,5 43,9 Annen faglig, vitenskapelig og 24,1 41,4 Produksjon av farmasøytiske 10,0 40,0 0 50 100 Figur 49: Bransjene med høyest andel innovative foretak, produktutvikling. Til venstre vises bransjekode. 22 82 26 21 24 61 63 58 20 62 Prosess Distribusjon Støttefunk Tjenester tilknyttet 17,4 27,2 Produksjon av kjemikalier og 29,5 9,8 Forlagsvirksomhet 18,2 19,6 Informasjonstjenester 14,0 15,8 Telekommunikasjon 12,3 24,6 Metallindustri 35,1 8,8 Produksjon av farmasøytiske 20,0 10,0 Produksjon av datamaskiner og 23,2 10,5 Annen forretningsmessig 13,8 17,2 Produksjon av gummi- og 28,1 4,7 0 20 40 60 Figur 50: Bransjene med høyest andel innovative foretak, prosessutvikling. Til venstre vises bransjekode. 74 32 26 62 63 15 14 58 20 11 Design Nye media Markedskanaler Prising Produksjon av drikkevarer 50 30 Produksjon av kjemikalier og 24 31 1618 Forlagsvirksomhet 26 23 2118 Produksjon av klær 32 28 244 Produksjon av lær og lærvarer 25 38 25 Informasjonstjenester 26 17 1724 Tjenester tilknyttet 27 231716 Produksjon av datamaskiner 27 211618 Annen industriproduksjon 27 191411 Annen faglig, vitenskapelig 26 191212 0 100 200 Figur 51: Bransjene med høyest andel innovative foretak, markedsinnovasjon. Til venstre vises bransjekode. 36 Telemarksforsking telemarksforsking.no
5.4 Internasjonalisering Innovasjonsundersøkelsen inneholder også opplysninger om bedriftenes markedsorientering. Det spørres om bedriften har hovedmarkedet lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Dette kan vi bruke til å se hvilke områder som har det mest internasjonale næringslivet. I figur 52 ser vi hvordan fylkene kommer ut når det gjelder internasjonalisering. Her er det brukt to forskjellige indikatorer. Den ene er andelen av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som oppgir at hovedmarkedet er utenfor Norge. Den andre indikatoren er andelen av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarkedet utenfor Norge. Agderfylkene, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark har det mest internasjonale næringslivet av fylkene. I Telemark hadde 20,2 prosent av foretakene som ble spurt i innovasjonsundersøkelsen hovedmarkedet utenfor Norge. De store og små selskapene var like internasjonalt orienterte, andelen av sysselsettingen i internasjonalt orienterte selskap var 20,4 prosent. Dette plasserer Telemark som nummer sju blant de 19 fylkene i Norge. 19181716141413121010 9 7 7 6 5 4 2 2 1 Andel av bedrifter Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Finnmark Hordaland Telemark Troms Buskerud Vestfold Akershus Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Oslo Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark Andel av syss 0 10 20 30 20,2 20,4 0 10 20 30 Figur 52: Rangering av fylkene etter andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Internasjonalisering i regionene Regionene kan også måles med hensyn til internasjonalisering i næringslivet. I figur 53 ser vi hvordan regionene i BTV kommer ut. Øst-Telemark er nummer 13 av de 83 regionene i landet når det gjelder internasjonalisering. 28 prosent av bedriftene er internasjonalt markedsorienterte. Grenland har også et internasjonalt orientert næringsliv, med rangeringsnummer 28 blant de 83 regionene i landet. Vest- og Midt-Telemark har et lite internasjonalt orientert næringsliv. Ingen av bedriftene i Midt- Telemark som har deltatt i undersøkelsen har svart at de har hovedmarkedet utenfor Norge. 78 68 55 41 41 39 37 35 28 13 11 Kongsbergregionen Øst-Telemark Grenland Tønsbergregionen Midt-Buskerud Drammensregionen Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Hallingdal Vest-Telemark Midt-Telemark 26,0 31,2 28,0 24,9 21,7 22,6 20,3 14,5 19,0 14,0 16,2 16,8 15,9 17,2 12,2 23,4 12,1 9,7 Andel av 5,3 bedrifter 6,1 Andel av 0,0 sysselsetting 0,0 0 10 20 30 40 Figur 53: Andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen i regionene i BTV som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Til venstre er regionens rangering blant de 83 regionene i landet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 37
Regionale mønstre for internasjonalisering Figur 54: Variasjoner i internasjonalisering i næringslivet mellom de 83 politiske regionene. Ni av de ti regionene med det mest internasjonale næringslivet finner vi langs kysten, fra Ryfylke til Vesterålen. Bare Halden fra Østlandet sniker seg inn blant de ti mest internasjonale regionene. Kongsberg/Numedal er nesten med blant de ti mest internasjonale regionene som nummer 11, mens Øst-Telemark er nummer 13. Grenland hører til blant de nest mest internasjonale regionene, mens Midt- og Vest-Telemark er blant de minst internasjonale. 38 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Innovasjon og bedriftenes størrelse Er det en sammenheng mellom bedriftenes størrelse og sannsynligheten for at de er innovative? I figur 55 ser vi hvordan andel bedrifter med produktutvikling varierer med størrelsen på bedriftene, målt med antall sysselsatte. Blant bedrifter med over 50 sysselsatte oppga 22,5 prosent at de hadde introdusert nye produkter. Blant bedrifter med mindre enn 10 ansatte oppga 16,3 prosent at de hadde hatt produktutvikling. Det er tilsynelatende en sammenheng mellom bedriftenes størrelse og innovasjon. Store bedrifter har høyere sannsynlighet for å være innovative enn små bedrifter. Store bedrifter har større ressurser og har dermed lettere for å kunne sette av midler til utvikling. Store bedrifter har også ofte et større produktspekter og dermed også flere produkter som vil kunne trenge fornying. 25 20 15 10 5 0 16,3 < 10 18,6 18,0 10-19 20-49 Antall sysselsatte 22,5 > 50 Figur 55: Prosentvis andel bedrifter med produktutvikling, gruppert etter bedriftenes størrelse. Innovasjon, størrelse og internasjonalisering I figur 56 ser vi hvordan andel bedrifter med produktutvikling varierer mellom bedrifter med ulik størrelse og ulik markedsorientering. Vi kan se at det er en sterk sammenheng mellom markedsorientering og innovasjon. Bedrifter med hovedmarkedet utenfor Norge har langt høyere sannsynlighet for produktinnovasjon enn de andre. Bedrifter med et nasjonalt marked har også langt høyere andel innovative bedrifter enn bedrifter med et lokalt marked. Det er imidlertid liten forskjell i andelen innovative bedrifter i ulik størrelse. Markedsorienteringen til bedriften synes dermed å være langt viktigere enn størrelsen for om bedriften er innovativ. De store bedriftene er oftere internasjonalt orientert, mens de minste ofte er lokalt orientert. Det er årsaken til at vi fikk den tilsynelatende positive sammenhengen mellom størrelse og innovasjon i figur 55. 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 10,7 Lokal Nasjonal Internasjonal 38,7 35,5 33,3 27,8 < 10 25,3 11,8 12,2 10-19 28,0 27,6 20-49 Antall sysselsatte 11,1 > 50 Figur 56: Prosentvis andel bedrifter med produktutvikling, gruppert etter størrelse og markedsinnretning. 35,9 Telemarksforsking telemarksforsking.no 39
5.5 Innovasjonsklima Hvis et fylke har høy innovasjonsfrekvens på grunn av at de har et næringsliv med mange bedrifter og foretak i bransjer med høy innovasjon, kan dette gi et litt feilaktig bilde av hvor sterk fylket er på innovasjon. Vi ønsker derfor å se på hvordan fylkene gjør det når vi tar hensyn til bedriftenes bransje og størrelse målt i antall ansatte. Dette har vi gjort gjennom logistiske regresjoner der de enkelte innovasjonsindikatorene er brukt som avhengig variabel. Resultatet kan brukes til å se hvor høy andel innovasjonsforetak de enkelte fylkene har, gitt bransjestruktur og størrelse. Dette kaller vi innovasjonsklima. Hvis et fylke har høy innovasjonsandel gitt bransje og størrelse, betyr det at regionen har et sterkt innovasjonsklima. I figur 57 ser vi rangeringen til Telemark for de ulike indikatorene når vi tar hensyn til bedriftenes bransje og størrelse. Telemark gjør det veldig bra for flere indikatorer, som innovasjoner som er nytt for markedet og innovasjon i varer. Det betyr at Telemark har høy innovasjon gitt bransjestrukturen. Innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima er ikke direkte sammenlignbart, siden datagrunnlaget er litt ulikt iii. Figur 58 viser de standardiserte koeffisientene fra regresjonen for samlegruppene. Verdiene er vektet på samme måte som tidligere, som blant annet betyr at produktinnovasjon får høyest betydning. Oslo er brukt som referansefylke. Verdiene til Oslo er derfor null og betyr at Oslo er utgangspunktet. Fylker som har positive verdier har bedre innovasjonsklima enn Oslo. Verdiene gir en indikasjon på hvor viktig de ulike innovasjonstypene er for den samlede rangeringen. Nord-Trøndelag har sterkest innovasjonsklima, og det er spesielt innenfor produktinnovasjon Nord- Trøndelag gjør det bra. Møre og Romsdal kommer på andreplass. Begge disse fylkene hadde også høy innovasjonsfrekvens. Troms og Telemark på de to neste plassene gjør det derimot bra for innovasjonsklima, men hadde ikke høy innovasjonsfrekvens. Oslo og Akershus var på topp for innovasjonsfrekvens, men har svakt innovasjonsklima. Markeds -kanal 4 Nye media 12 Prising 11 Design 6 Vare 1 4 3 5 7 9 11 13 15 17 19 Støttefunk. 10 Tjeneste 15 Distrib. 16 Nytt for marked 2 Metode 6 Figur 57: Telemarks rangering for innovasjonsklima på de ulike innovasjonsindikatorene. 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Troms Telemark Hordaland Aust-Agder Hedmark Oppland Rogaland Buskerud Østfold Sør-Trøndelag Oslo Akershus Vestfold Nordland Vest-Agder Finnmark Sogn og Fjordane -3,1-0,3-0,3-1,1-1,3-1,6 0,1 1,8 0,4-0,4-0,3 1,7 1,5 0,9 0,9 2,1 2,1 3,3 Produkt Prosess Marked -4-2 0 2 4 6 Figur 58: Innovasjonsklima for fylkene. Vektede standardiserte koeffisienter for de tre hovedgruppene innovasjonsindikatorer. 40 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Innovasjonsklima i Øst-Telemark Figur 59 viser hvordan Øst-Telemark kommer ut på rangeringen for innovasjonsklima for de ulike indikatorene. Rangeringene til Øst-Telemark for innovasjonsklima er ganske likt som for frekvens. Plasseringene for innovasjonsklima er også varierende. Øst-Telemark gjør det sterkt for produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer, for produktinnovasjoner som er nye for markedet samt for vesentlig forbedrede metoder for produksjon. Øst-Telemark skårer over middels for design, men lavt for de tre andre markedsindikatorene. Markeds -kanal 64 Nye media 65 Prising 73 Design 29 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Varer 8 Støttefunk. 32 Tjeneste 44 Distrib. 63 Nytt for marked 7 Metode 13 Rangering av regionene samlet I figur 60 ser vi rangeringen til regionene for de tre hovedtypene innovasjon og samlet. Grenland er regionen med det 14. sterkeste innovasjonsklimaet i Norge. Bare Midt-Buskerud har sterkere innovasjonsklima i BTV. Øst-Telemark er også rangert over middels, som nummer 33 for innovasjonsklima. Øst-Telemark har et spesielt sterkt klima for produktinnovasjon, men et svakt klima for markedsinnovasjon. Vest-Telemark er på 63. plass. Dette er likevel bedre enn for innovasjonsfrekvens. Midt-Telemark hadde en sterk plassering for innovasjonsfrekvens, men havner på plass nummer 70 for innovasjonsklima. Det er spesielt det svake klimaet for produktinnovasjon som trekker ned. Figur 59: Øst-Telemarks rangering for innovasjonsklima med hensyn til de ti indikatorene for innovasjon. 70 64 63 52 41 39 36 33 17 14 10 Midt-Buskerud Grenland 42 9 9 19 3217 Hallingdal 12 8 58 Øst-Telemark 10 23 71 Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Ringerike/Hole Drammensregionen Vest-Telemark Sandefjord/Larvik Midt-Telemark 1628 26 2718 40 23 62 73 66 48 68 64 73 20 65 55 50 80 Produkt Prosess Marked 48 67 0 50 100 150 200 Figur 60: Rangering for innovasjonsklima for de tre hovedtypene innovasjon for regionene i BTV. Samlet rangering blant landets 83 regioner vist til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 41
Innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima 1 Grenland Innovasjonsfrekvens 42 Midt-Telemark Øst-Telemark Vest-Telemark 83 83 42 Innovasjonsklima Figur 61: Regionenes rangering for samlet innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens. 1 I figur 61 har vi vist rangeringen for innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens i samme diagram. Det er interessant å se dette i sammenheng, til tross for at de to ikke er direkte sammenlignbare. Innovasjonsfrekvensen vises på den loddrette aksen. Øverst i diagrammet vises regionene med høyest innovasjonsfrekvens, mens de med lavest innovasjonsfrekvens er vist nederst i diagrammet. Aksen krysser i midten av diagrammet, slik at regionene over aksen har over middels innovasjonsfrekvens. På den vannrette aksen vises innovasjonsklima. Regionene med svakest innovasjonsklima vises til venstre i diagrammet, mens regionene med sterkest innovasjonsklima vises til høyre. Denne aksen krysser også i midten, slik at regionene til høyre for aksen har over middels innovasjonsklima. De mest vellykkede regionene befinner seg i øvre høyre kvadrant. Disse har både over middels innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens. Grenland havner i denne gruppen. I øvre venstre kvadrant er de regionene som har høy innovasjonsfrekvens, men svakt innovasjonsklima. Disse har en bransjestruktur med høy innovasjonsfrekvens, men er ikke sterke innovasjonsregioner når man tar hensyn til bransje og størrelse. Midt-Telemark befinner seg i denne gruppen. I nedre høyre kvadrant er regionene som har under middels innovasjonsfrekvens, men over middels innovasjonsklima. Disse regionene har en mindre gunstig bransjestruktur, men har høy innovasjon. Øst-Telemark er her, men er ikke langt unna å være middels for innovasjonsfrekvens. Med en plass bedre på denne aksen, ville Øst-Telemark vært i den beste kvadranten. I nedre venstre kvadrant er de regionen med både lav innovasjonsfrekvens og svakt innovasjonsklima. Vest-Telemark i denne kategorien. 42 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Regionale trender Figur 62: Innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima for produkt og prosessinnovasjon i regionene. I figur 62 har vi sammenliknet innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima for gruppene produktinnovasjon og prosessinnovasjon i regionene. Flere regioner på Vestlandet har et sterkt innovasjonsklima. De regionene som har sterkest innovasjonsklima for produktinnovasjon er Bjørnefjorden, Søre Sunnmøre og Osterfjorden. Sentrale regioner på Østlandet, som har høy innovasjonsfrekvens, har et langt svakere innovasjonsklima. En gunstig bransjestruktur gir en høy innovasjonsfrekvens. Det er mange distriktsregioner som har et sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Deler av Telemark, Buskerud og Hedmark kommer godt ut for innovasjonsklima. For prosessinnovasjon kommer også mange Vestlandsregioner godt ut for innovasjonsklima. Regionene som har sterkest innovasjonsklima er Søre Sunnmøre og Bjørnefjorden, som også har sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Tredje sterkeste region for prosessinnovasjon gitt bransje og størrelse er Hitra/Frøya. Denne regionen har ikke sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Hitra/Frøya har en vellykket fiskeriindustri, der det først og fremst er på prosessiden man har mulighet til å innovere. En rekke distriktsregioner i Sør-Norge viser seg å ha et betydelig sterkere innovasjonsklima enn innovasjonsfrekvens for prosessinnovasjon. Flere distriktsregioner på Østlandet kommer høyt ut på klima for prosessinnovasjon, som Nord- Gudbrandsdal, Hallingdal og Midt-Buskerud. Finnmark gjør det dårlig både for innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima. Enkelte regioner i Troms og Nordland kommer imidlertid bedre ut for innovasjonsklima. Generelt er det ikke lett å finne mønstre i innovasjonsgraden mellom regionene i Norge. Det betyr at innovasjonen i næringslivet ikke følger landsdelene, men er spredt rundt i landet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 43
6. Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden er en modell for å forstå steders utvikling, vekst eller nedgang. Samtidig er Attraktivitetspyramiden et verktøy for å utvikle strategier for stedsutvikling. Ideen bak Attraktivitetspyramiden er at steder utvikler seg i henhold til deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Besøk, bosted og bedrifter. Den første versjonen av Attraktivitetspyramiden ble utviklet i. I denne rapporten presenterer vi den nye versjonen som beholder de samme prinsippene, men med noen metodiske forbedringer iv. Bosted Utvikling Bedrift Basisnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden forklarer steders vekst som et resultat av tre typer attraktivitet: Bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet. Bedriftsdimensjonen fokuserer på steders attraksjonskraft som produksjonssted for varer og tjenester som kan eksporteres til andre steder. Dette er produksjon knyttet til naturressurser, som landbruk, fiske og utvinning, vareproduserende industri og teknologiske tjenester. Vi kaller dette basisnæringer. Mange steder er basert på denne typen attraktivitet, ved at de har hatt gunstige betingelser for primærnæringer, eller for industriproduksjon gjennom nærhet til råvarer eller kraft. I dag er teknologiske tjenester en type produksjon som kan selges over lange avstander, hvor råstoffet er kompetent arbeidskraft. Teknologiske tjenester er en raskt voksende næring som har helt andre lokaliseringsbetingelser enn naturbasert næring og industri. Mange steder har også vokst fram gjennom å være attraktive for besøk. Ofte har denne attraktiviteten oppstått gjennom at steder har vært knutepunkter for kommunikasjoner. Attraktivitet for besøk skaper mange arbeidsplasser i næringer som er avhengige av direkte salg til kunder. Dette er næringer som tradisjonelt reiseliv, butikkhandel, aktiviteter, underholdning og kultur. Attraktivitet som bosted er historisk sett en ny type attraktivitet, som etter hvert har blitt den tredje viktige drivkraften. Etter hvert som stadig flere pendler mellom bosted og arbeidssted har noen steder kunnet vokse utelukkende gjennom å være attraktive som bosteder. Slike steder har gjerne stor utpendling til naboregioner. For å måle attraktivitet som bosted bruker vi Attraktivitetsbarometeret. Attraktivitetsbarometeret måler steders tiltrekningskraft for innflytting når effekten av arbeidsplassveksten er trukket fra. I dette kapitlet vil vi presentere de tre attraktivitetstypene hver for seg, og til slutt se på noen vekstfaktorer som ikke fanges opp av modellen. 44 Telemarksforsking telemarksforsking.no