Områdereguleringsplan for Vestby sentrum

Områdereguleringsplan for Vestby sentrum Vedlegg 1, notat om medvirkning August 2016 Planavdelingen, Vestby kommune 1

1 INNLEDNING Krav til medvirkning i alle planprosesser er nedfelt i plan- og bygningslovens 5-1: «Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.» Utarbeidelse av områdereguleringsplanen har vært en omfattende prosess som har forløpt over lang tid. Planen berører mange interessenter og aktører, og kommunen har prioritert å gjennomføre en utvidet planprosess hvor innbyggere, barn og unge, grunneiere, næringsdrivende, politikere og regionale instanser løpende er blitt inkludert. Aktiv medvirkning fra berørte parter er arbeids- og resurskrevende, men kommune mener at en bred forankring i befolkningen og på tvers av aktørgrupper er en forutsetning for å lykkes med planen, og at dette arbeidet vil bidra til å spare tid og ressurser i forbindelse med den politiske behandlingen av planen. I tillegg til medvirkningskravene i plan- og bygningsloven er det gjennomført en rekke medvirkningstiltak. Dette vedlegget til områdereguleringsplanen beskriver og oppsummere aktiviteter og tiltak som har vært gjennomført underveis i prosessen. 2

2 MEDVIRKNINGSTILTAK Informasjonsdeling og medvirkning har vært høyt prioritert i alle faser av utredningsarbeidet. Jevnlig kommunikasjon med berørte parter er en forutsetning for å skape aktiv og reell medvirkning fra innbyggere og andre interessenter. I dette avsnittet beskrives de tiltakene som har vært gjennomført. 2.1 Begeistringsseminar For å informere om planarbeidet og legge opp til en bred medvirkning i planarbeidet fra begynnelsen, ble det vedtatt å arrangere et «Begeistringsseminar» i forbindelse med planoppstarten. Seminaret ble gjennomført i samarbeid med Testbedstudio arkitekter og Unsworn Industries fra Malmö og strakte seg fra mars til juni 2013. Prosessen var åpen for alle, men rettet seg primært mot Vestby kommunes egne innbyggere. Kommunen mener at begeistringsseminaret var med til å skape et større engasjement rundt planoppstarten enn det som er vanlig. Kommunen fikk inn i alt 254 dokumenter som er bearbeidet og samlet i rapporten «Visjoner for Vestby, Nachspielrapport fra Begeistringsseminaret» (vedlegg 2). Dialogen viste at det finnes et stort positivt engasjement for Vestby sentrum og et stort behov for at det nå satses aktivt på utvikling her. Samtidig ble det i denne tidlige fasen uttrykt bekymring for Vestbys manglende attraktivitet. Rapporten har vært nyttig for det videre arbeidet, idet den på en fin måte sorterer og setter ord på innbyggernes egne visjoner og ønsker for fremtidens Vestby sentrum. Innspill fra «idestartpakken» Stemningsbilder fra «Begeistringsseminaret» 3

2.2 Arbeidsbok for ungdom Administrasjonen har prioritert å sørge for aktiv medvirkning fra barn og unge i kommunen. Etter vedtak i barn- og unges kommunestyre ble arbeidsboka «Hva slags sted er Vestby sentrum?» delt ut til 233 elever fordelt på utvalgte klasser ved kommunens to ungdomsskoler og Vestby videregående skole, samt til representanter fra barnog unges kommunestyre. Elevene svarte kortfattet på forskjellige spørsmål om bruk og erfaring med sentrum. Resultatene av arbeidsboka finnes i rapporten «Arbeidsbok for ungdommer» (vedlegg 3). Arbeidsboka «Hva slags sted er Vestby sentrum» Ungdommenes engasjement har vært stort, og kommunen har gjennom arbeidsbøkene fått et innblikk i hva ungdommene mener er sentrums positive og negative sider, og hva som bør endres for å skape et bedre sentrum i framtiden. Ungdommene mener at Vestby sentrum er et kjedelig sted som mangler identitet. Mange har vanskeligheter med å beskrive sentrum på en positiv måte og flere mener det er flaut å snakke om og vise fram Vestby sentrum til andre. Fra ungdommenes besvarelser, oppsummert i rapport om arbeidet med arbeidsbøkene (side 8). Det positive som kommer frem i besvarelsene er at sentrum er et ganske lite, lokalt sted med hyggelige mennesker. Noen mener det er lett å finne fram og liker at det ikke er for fullt av folk. Flere nevner også at det er trygt å vokse opp i Vestby sentrum. Ungdommenes ønsker for et mer attraktivt sentrum dreier seg i hovedsak om enkle, selvsagte kvaliteter som bør finnes i ethvert velfungerende sentrumsområde; for eksempel ønsker ungdommene seg nok sitteplasser, at bygninger, gater og uteområder vedlikeholdes og skjøttes ordentlig, samt et bedre kultur- og opplevelsestilbud. 4

2.3 Barnetråkkregistreringer Administrasjonen gjennomførte vinteren 2013/2014 barnetråkkregistreringer med to barnehager i Vestby sentrum. Registreringene har gitt kommunen informasjon om hvilke områder i nærmiljøet som er viktige for disse barna. Arbeidet har vært med på å gi barna en stemme i planprosessen, og kommunen har med dette fått ny kunnskap om hvordan disse barnehagene bruker nærmiljøet sitt - både når det gjelder positive kvaliteter og områder hvor det er mulighet for forbedringer. Administrasjonen har selv stått for digitaliseringen av dataene. Det synlige resultatet av barnetråkkregistreringene er et kart med tilhørende informasjoner om bruk, kvaliteter, farer og forslag til forbedringer for barnas uteområder (vedlegg 4). Barnetråkkregistreringene har særlig henvendt seg til de to barnehager som har deltatt i prosjektet, men resultatene har også overføringsverdi til andre sentrumsnære barnehager. Prosjektet har vært med på å skape oppmerksomhet om barns bruk og behov i sentrum - til nytte for alle barn og unge i Vestby. Artikkel i Moss Avis den 1.2.2014 om barnetråkkregistreringer. 2.3 Studentoppgaver 2.3.1 Byutviklingskurs ved NMBU I forbindelse med et kurs i byutvikling på Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) arbeidet to grupper av studenter høsten 2013 med sentrumsutvikling i Vestby. Administrasjonen deltok på befaring med studentene og bisto med arkivmateriale og bakgrunnsinformasjon. Torsdag den 5.12.2013 deltok administrasjonen i presentasjon og sluttkritikk av de to gruppers arbeid. Studentenes arbeid resulterte i to visuelt flotte mulighetsstudier for den fremtidige utviklingen av Vestby sentrum. Studentenes arbeid ble presentert på kommunestyremøtet 10.3.2014 og ble gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Studentenes arbeid var til god inspirasjon i forbindelse med kommunens utarbeidelse av konkurransegrunnlag og oppdragsbeskrivelse for parallelloppdraget. Studentenes forslag til nytt Vestby sentrum. 5

2.3.2 Samarbeid med masterstudent ved NMBU Kommunen inngikk vinteren 2013 et samarbeid med en masterstudent ved NMBU i Ås. Studenten jobbet i masteroppgaven med stedsutvikling med hovedfokus på Vestby sentrum. I masteroppgaven analyserte studenten 8 scenarioer med ulike muligheter for å styrke stedstilhørigheten til Vestby sentrum. Funnene i masteroppgaven ble innarbeidet i parallelloppdragets konkurransegrunnlag og oppdragsbeskrivelse. Artikkel i Moss Avis den 5.2.2014 om masteroppgaven om Vestby sentrum. 2.3.3 Bachelorkurs landskapsarkitektur NMBU I løpet av høsten 2015 utarbeidet 70 studenter ved landskapsarkitektur og by- og regionplanlegging på NMBU et såkalt «atlas» over Vestby kommune samt et forslag til en ny kommuneplan for Vestby. Administrasjonen bisto med presentasjoner og befaring i kommunen den 4.9.2015. Den 9.10.2015 deltok administrasjonen på midtveispresentasjoner på universitetet. Studentenes endelige arbeid ble presentert for administrasjonen den 7.12.2015. Studentenes samlete oppgave om Vestby kommune. 2.4 Parallelloppdrag om Vestby sentrum Det ble i mars 2014 besluttet at kommunen skulle gjennomføre et parallelloppdrag om Vestby sentrum. På bakgrunn av en åpen anbudskonkurranse ble tre arkitektteam valgt til å utarbeide mulighetsstudier for Vestby sentrum. Parallelloppdraget ble gjennomført i perioden fra september 2014 til januar 2015. Parallelloppdraget ble bl.a. valgt som metode fordi opplegget egner seg godt til løpende dialog. I parallelloppdraget jobbet arkitektene parallelt med det samme område og det var hensikten med prosessen å skape dialog underveis i oppdraget slik at arkitekten kunne søke inspirasjon i hverandres arbeid og sammen diskutere vesentlige problemstillinger for sentrumsområdet. En av særegenhetene ved parallelloppdraget er således at det åpnes opp for at det kan avholdes både oppstartsmøte, midtveisseminar og en avsluttende felles presentasjon av prosjektene. 6

Oppstartsmøtet ble avholdt 8.9.2015. Grunneiere og administrasjonen deltok denne dagen og presenterte ulike vesentlige problemstillinger for arkitektteamene. Dagen ble avsluttet med en felles befaring i Vestby sentrum. Midtveismøte ble avholdt den 21.10.2014. På møtet deltok relevante grunneiere, utbyggere og representanter fra regionale instanser samt ordføreren, politikerne i plan- og miljøutvalget og evalueringsutvalget. Arkitektene presenterte på møtet sine foreløpige skisser og forslag. Forslagene ble etterfølgende diskutert i mindre grupper. Gruppenes innspill ble samlet og oppsummert i et eget dokument som etterfølgende ble oversendt arkitektteamene. Åpen presentasjon av parallelloppdragets besvarelser, Vestby rådhus den 9.1.2015 Parallelloppdragets besvarelser ble presentert på et åpent møte på Vestby rådhus den 9.1.2015. Mange innbyggere, grunneiere og politikere deltok på disse presentasjonene. Presentasjon av parallelloppdragets tre besvarelser i Vestby Nytt januar 2015. 7

2.4.1 Utstilling på Vestby storsenter Resultatene av parallelloppdraget ble etterfølgende stilt ut på Vestby storsenter i perioden fra den 12.1.2015 til den 24.1.2015. Utstillingen var bemannet av medarbeidere fra Planavdelingen i hverdager fra klokken 13.00 til 18.30 og lørdager fra klokken 11.00 til 17.00. Utstillingen var særdeles velbesøkt, og mange innbyggere benyttet seg av tilbudet om å snakke med en medarbeider fra planavdelingen. Det ble generelt uttrykt stor tilfredshet med at kommunen nå satser på sentrumsutvikling, og de fleste innbyggere var svært positive til den åpne prosessen som er igangsatt. Utstilling på Vestby storsenter den 12.1.2015 til den 24.1.2015. Alle som var innom utstillingen ble oppfordret til å komme med skriftlige tilbakemeldinger på arkitektenes besvarelser spesifikt og sentrumsarbeidet generelt. Via «snakk-med-oss-kort» og elektroniske spørreskjemaer fikk administrasjonen totalt inn 90 innspill. Alle innspillene er samlet bakerst i dette dokumentet (side 11-22). «Snakk med oss-kort» og spørsmål fra spørreskjema om parallelloppdraget. 8

2.4.2 Evaluering av parallelloppdrag I forbindelse med parallelloppdraget om Vestby sentrum ble det satt ned et evalueringsutvalg. Utvalget fikk i oppgave å evaluere arkitektenes tre besvarelser, samt å komme med råd og anbefalinger til kommunens videre arbeid. Som en del av prosessen med å evaluere parallelloppdraget ble det den 11.3.2015 arrangert en workshop hvor utvalget presenterte sine anbefalinger for grunneiere og politikere. Evalueringsutvalgets arbeid resulterte i en evalueringsrapport som inneholder 12 råd samt fire anbefalinger for kommunens videre arbeid. Evalueringsrapporten ble politisk behandlet den 1.6.2015 og vedtatt lagt til grunn for det videre arbeidet med sentrumsplanen. Artikkel i Vestby avis den 28.5.2015 om evalueringsrapporten. 2.5 Informasjonsmøter og grunneiermøter Det har underveis i planprosessen vært avholdt flere åpne informasjonsmøter. På åpent informasjonsmøte den 12.6.2014 informerte kommunen om bakgrunn og innhold i parallelloppdraget. I tillegg vil det bli avholdt åpne informasjonsmøter i august 2016 i forbindelse med offentlig ettersyn. Administrasjonen har underveis i prosessen prioritert å holde tett kontakt med sentrumsområdets grunneiere. 29.8.2014, 28.1.2015 og 24.4.2015 ble det avholdt felles grunneiermøter. I tillegg ble det gjennomført individuelle grunneiermøte i løpet av høsten 2015. 2.6 Gateplan I etterkant av parallelloppdraget ble det bestemt at det skulle utarbeides en gateplan for Vestby sentrum. I arbeidet med gateplanen har det vært tett kontakt mellom administrasjonen, kommunens konsulenter, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Ruter. Det ble arrangert oppstartsmøte den 27.8.2015 med deltakelse av kommunens administrasjonen og konsulentene. Den 8.10.2015 ble det arrangert to midtveismøter. Første del av dagen deltok Jernbaneverket, Ruter og Statens vegvesen, mens sentrumsområdets grunneiere var invitert til et særskilt møte samme dag. Gateplanen ble presentert for alle interesserte på et åpent møte den 1.3.2016. 9

Artikkel i Moss avis den 4.3.2016 om presentasjonen av gateplanen. 2.7 Midlertidige tiltak Det vil i løpet av 2016 bli arrangert flere midlertidige tiltak i Vestby sentrum. Det planlegges en sandvolleybane og fotballbane i Rådhusparken i løpet av sommeren. I mars 2016 inviterte kommunen til fuglekassedugnad i Rådhusparken. Formålet var at barnefamilier og andre interesserte skulle være med på å snekre fuglekasser for å pynte opp sentrum med fine farger. Til tross for svært ruskete vær dukket mange ivrige barn opp, og det ble snekret fuglekasser i stor skala. I løpet av mai og juni har det blitt satt opp pallekarmer i Rådhusparken der flere barnehager har fått ansvaret for å plante spiselige og humlevennlige planter. I forbindelse med offentlig ettersyn i august 2016 legger kommunen opp til at flere arrangementer kombineres med utstilling av planforslaget. Fredag den 17. september arrangeres det sykkeldag i Vestby sentrum, med sykkelbane, sykkelverksted, mulighet for bytte av barnesykler med mer. I tillegg vil Vestby sentrum i løpet av sommeren 2016 bli utsmykket med såkalt «street art». Hensikten er at det med kunst i byen kan gjøres mer attraktivt å bevege seg/oppholde seg i områder i sentrum som i dag oppfattes som lite attraktive. 10

Oppsummering av elektronisk spørreskjema i forbindelse med utstilling av parallelloppdrag om Vestby sentrum Spørsmål 1: Hvilke elementer liker du spesielt godt i presentasjonen til Tegnestuen Vandkunsten? * Besvart: 21 * Hoppet over: 15 1) Infrastrukturen, at det skal legges opp for gående og syklende. 2) Husker ikke. 3) Helhetsplanen. 4) Broforbindelse til senteret. 5) Her virker ikke husene så høye. 6) For mye ting. 7) Lave hus. 8) Lav bebyggelse, åpne rom. 9) Helhetsplanen. 10) Realismen, tettstedpreget. 11) Sykkel fra Ikea til stasjonen, broforbindelse til Vestby storsenter, skøytebane. 12) Det beholder mer av det gamle. Lavere hus. 13) Vannfontene. 14) Vannfontene. 15) Moderne, spennende arkitektur. 16) At det er sentrert rundt sentrum. Ikke for høyt. 17) Liker at det er tenkt lav bebyggelse i sentrum. 18) Byromsforbindelser og møteplasser. 19) Helheten. At de klarer å kombinere det pragmatiske med det utopiske. Tankene om urbant liv, samtidig som man spiller på lag med dagens Vestby. 20) Veldig god tilrettelegging for gående og syklister. Liker "småby-følelsen". 21) Fotballbane på taket til Ikea. Har ikke busstilknytning til stasjon, burde vært med som en selvfølgelighet. 11

Spørsmål 2: Hvilke elementer liker du spesielt godt i presentasjonen til PIR II Oslo? * Besvart: 20 * Hoppet over: 16 1) Det er lagt opp til mange grøntområder, og at Vestby skal få en identitet. Noe byen er kjent for. Dette vil kunne gjøre Vestby mer attraktiv også som turistdestinasjon. I tillegg er det lagt opp for mer handel fra lokale produsenter. En ny svømmehall vil også være et godt tilbud i Vestby. 2) Grønne valg, parseller og mykt miljø sånn sett. 3) Parseller og grøntområder. 4) Burde presentert med flere bilder, vanskelig å få tak på hvordan det blir - ellers spennende - kanskje den beste (har kryssa av på denne og C.F. Møller på beste forslag). 5) Grøntelementene. 6) Her var det mye grønt. 7) Ingenting. 8) Knytter sentrum til områdene rundt, bruken av jernbanestasjonen, den blå-grønne strukturen. 9) Jernbane under lokk. 10) Grønn og ledig plan som tar muligheter og kvaliteter ved stedet på alvor. Lysløypa er fin. 11) Hagerommene. 12) Grønt som en hageby. 13) Mye grøntareal. 14) Grøntarealene! Minneparken er ikke nedbygd! 15) Lysløypa, det grønne området for felles dyr. Fint med høyhus og lokk over togområdet. 16) Jeg liker hele konseptet og spesielt ideen om turstiene og lysløypa som forener hele sentrumsområdet. 17) At det er frodig, luftig, mye grønt. Beholdt mye av den bebyggelsen som er der. Liker IKEAsykkelen, god ide. Tur og gangstier. 18) Lysløype og turstier- lokk over jernbanen. 19) Likte godt forslaget om at jernbanen kan bygges over, for å unngå deling av sentrumsområdene. Liker godt tanken om litt mer grønt, men her er det litt mye kanskje? 20) Bevaring av Møllebygget. 12

Spørsmål 3: Hvilke elementer liker du spesielt godt i presentasjonen til C. F: Møller Norge? *Besvart: 18 *Hoppet over: 18 1) Den blågrønne strukturen. 2) Husker ikke. 3) Ser flott ut - litt redd for "høyhusbebyggelse" (kryssa av på denne og PIR II på beste forslag). 4) Stasjonen. 5) Fontenen. 6) Bevarer mølla. 7) Ingen. 8) Jernbanestasjonen, aksen fra rådhuset til Ikea, rådhusplassen. 9) Bro (lokk) over togsporene. Forbindelse mellom Vestby storsenter og Ikea gjennom sentrum. 10) God struktur/bra plan, men ønsker ikke så høye hus. 11) Det virker fint. 12) Bymessigheten nordvest. 13) Moderne og stilig! Fint tenkt med høyhus langs togskinnene. Flere mennesker. 14) For høyt. 15) At den ser naturlig ut, den passer helhetlig inn i byen slik den ser ut i dag. Skulle bare ønske det ikke ble så veldig høye bygninger som åtte etasjer. 16) Stasjonen som knutepunkt - broforbindelsen -Vestbyloopen! 17) Liker tanken om overbygg av stasjon, da jernbanen splitter sentrum i to nå. Men jeg tror det vil være enda bedre med et ordentlig overbygg/nedsenkning av jernbane fremfor en bred bro. Tror ikke gågater er en veldig god idé nå, men tror det kan være lurt å tenke langsiktig og ha muligheten til å gjøre om enkelte strekninger til gågater senere. Synes enkelte elementer gir litt mye storby-assosiasjoner. 18) At de har hensyntatt viktige eksisterende bygg i sentrum og vurdert overlevelsesevnen til næring og kulturtilbud. Virker som den mest komplette og fremtidsrettede planen. 13

Spørsmål 4: Hvilket forslag liker du best? * Besvart: 36 * Hoppet over: 0 Tegnestuen Vandkunsten PIR II Oslo C. F. Møller Norge Vet ikke 0 % 50 % 100 % Spørsmål 5: Hvilket forslag liker du minst? * Besvart: 36 * Hoppet over: 0 Tegnestuen Vandkunsten PIR II Oslo C. F. Møller Norge Vet ikke 0 % 50 % 100 % 14

Spørsmål 6: Hvor mange etasjer bør det hovedsakelig være i Vestby sentrum? * Besvart: 36 * Hoppet over: 0 1 etasje 2 etasjer 3 etasjer 4 etasjer 5 etasjer 6 etasjer Vet ikke 0 % 50 % 100 % Spørsmål 7: Gangtrafikken fra Vestby stasjon til IKEA bør * Besvart: 34 * Hoppet over: 2 Ledes gjennom sentrum Gå langs med jernbanen (den direkte veien) Vet ikke 0 % 50 % 100 % 15

Spørsmål 8: Hvilke elementer MÅ inngå i det nye Vestby sentrum? (sett gjerne flere kryss) * Besvart: 34 * Hoppet over: 2 Spennende arkitektur Trygge gang- og sykkelforbindelser Flere bilparkeringsplasser Flere butikker Flere boliger Flere og mer attraktive møteplasser Flere grøntområder Bro over jernbanen Mer beplantning Annen type gatebeplantning Flere sykkelparkeringsplasser Annet vennligst spesifiser 0 % 50 % 100 % Spesifisering av annet: 1) Bevaring av Vestby som småsted! 2) Lekeplasser for barn, ungdomsklubber. Ikke kald arkitektur med glass og betong. 3) Flere bilparkeringsplasser under bakken. Ikke ødelegg et levende sentrum med boliger (beboere tåler ikke støy). 4) Ikke flere bilparkeringsplasser! 5) Lekeplasser for barn. 6) Lekeplasser. 7) Handikappvennlig m/rullestol. 8) Parkeringshus m/ parkering under bakken. Arkitektur i harmoni m/ gammel bebyggelse. 9) Bevare noe av den gamle bebyggelsen. 16

10) Må for all del legge bebyggelsen over jernbane. 11) Rådhusplass mot NSB. 12) Riv det gamle gartneriet!!! 13) Hva med flere over/underganger for å gi god tilgjengelighet, istedenfor én stor og kostbar? 14) Legge deler av jernbanen, ev. hele stasjonen i tunnel, så sentrum og storsenteret kan sammenføyes bedre. 15) Fokus på offentlig kommunikasjon, men huske at det må tas hensyn til parkering for pendlere. Enten en matebuss fra utenfor sentrums parkeringer eller parkering ved stasjonen. Spørsmål 9: Har du andre kommentarer til sentrumsutviklingen? * Besvart: 24 * Hoppet over: 12 1) I tråd med dagens fokus, bør grøntområder som gjør det lettere for innbyggerne å komme seg ut prioriteres. 2) Ja jeg har. Jeg ble skuffet over forslagene. Hvorfor er det ingen arkitekter på banen som tenker sjarm, vennlige former og materialer? Forslagene så ut som et Ås, et Ski, ikke et sted med egen identitet og varemerke. Det er på høy tid at Vestby tenker på hvordan det skal fremstå. Økt forbruk er det siste vi trenger. Tenk utenfor boksen. Som parseller, miljøvennlig tettsted! Og IKKE ødelegg Vestby for all fremtid med ikea. Det er på tide med mer fremtidsbevisst politikk! Og høye hus har ingenting i sentrum å gjøre, legg de litt i ytterkanten mht. at høyden ødelegger sikt og nytelse. Grønt og lavt innerst og økt høyde i utkanten. MVH Ranja Marianne Bendixen. 3) Ikke Ikea, ta vare på matjorden! Det er mer enn nok butikker. 4) Dette ser supert ut - alt er bedre enn hva vi har 5) Nei til Ikea! 6) Nei til Ikea 7) Gleder meg 8) Det bør ikke bygges for mye i høyden, særlig ved småhusbebyggelse. Tenker særlig på forslaget om "Randembyen til C.F. Møller og Jaja Architects. 9) Ikke for høye hus, god parkering for pendlere, lekeplasser. 10) Kjør på! 11) Rive siloen. 12) Dropp Ikea - sats på det grønne. Bli den grønne byen. Spark Ødbehr! 13) Viktig å tilrettelegge for mer aktivitet i sentrum med gågater, møteplasser, grøntområdet, butikker og tjenester på gateplan! 14) God gangvei Vestby storsenter, rådhus, Ikea og NSB/buss. 15) Gleder meg til å se resultatet! 16) Gjør den så grønn som mulig! 17) Viktigst er at et av forslagene blir vedtatt. 18) Riv det gamle og få opp noe nytt (f.eks. låven til Elin) NÅ! 19) Vi trenger flere møteplasser/kafeer i Vestby. Det sosiale burde vektlegges. 17

20) Kommer man med toget fra Oslo og har med seg vogn eller sittet i rullestol så er det vanskelig å rekke bussen på andre siden fordi det er ingen god mulighet til å komme seg over sporet. Med vogn kan man løpe til holdeplassen ved Rema, men i rullestol har du ingen gode muligheter. 21) Veldig inspirerende og spennende - viktig å tenke at det må bli en god sammenheng og helhet uansett hva som velges. Dette vil bli et flott løft for Vestby! Håper det blir satt ut i live! 22) Spennende! 23) Ser enkelte løsninger i forslagene som er gode, men synes det generelt er litt for mye storbytendenser, samt for moderne og minimalistisk. 24) Må ses i sammenheng med utbygging av Ikea og andre utviklere som driver på i dag. Vestby Kommune burde si nei til alt i sentrum frem til det foreligger en godkjent helhetlig plan, for sentrum, til alle som ønsker å søke/bygge før planen er ferdig. Det er viktig å beholde dyrka mark slik at det blir naturlig del av området rundt. 18

Oppsummering av «snakk-med-oss-kort» i forbindelse med utstilling av parallelloppdrag om Vestby sentrum Navn, alder Innspill 1) Kai Spennende/moderne! 2) Jeg liker Vestby sånn som det er nå 3) Vi elsker de nye forandringene. Vi vil at det skal være sånn 4) Jeg vil at Vestby skal se ut som: Søte franske gater. Jeg vil at Vestby skal være en blomsterby 5) Anette Hove, Lag culvert over togskinner 48 Flytt mølla + landbruksbutikk ut av sentrum Lage gode gangeveier + merkede sykkelveier Ha beplantning langs gangveier + benker til hvile For å få folk til Ikea fra stasjon. Hva med en gondol lik man har på slalombakkene. Tror ikke folk går eller sykler. Alt. vil bli skyttelbuss. På sikt vil kanskje en gondolbane være rimeligere + miljøvennlig Parkering i sentrum må være tilrettelagt og god dimensjonert. Gratis P er viktig da vårt sentrum er ganske spredt. 6) Lisbet Müller, 70 Høyhus mellom Rådhuset og Grøstad gård blir feil. Det vil drepe begge deler. I mellom disse to bygningene må det være den luften det er i dag og området må kombineres med Grøstadparken. 7) Det her virker HELT overdrevet. Hvor lang tid inn i fremtiden snakker vi? 100-200 år eller? P.S. liker togstasjonen. 8) Kreative forslag. Etter mitt syn må det legges lokk på jernbanen for å få et helhetlig Vestby sentrum. Det er en forutsetning. Ellers at det blir en fin blanding bolig/forr./restauranter etc. 19

9) Daniel, 29 Spennende forslag, der alle peker på viktige veivalg og prioriteringer for morgendagens sentrum. Tettere sentrum, med flere møteplasser og grønne lunger ønskes velkommen! 10) Reduser trafikken igjennom sentrum med 80%. Gjelder biler! 11) Mindre trafikk i sentrum 12) Plassen mellom stasjonsbygningen og pakkhuset kan brukes til bondens marked/salg av lokalproduserte varer 13) Vannfontene 14) BlekkUlf Noe annet enn Vestby MC-klubb. Slalom, akebakke i Randembrekka. Idrett som eldre kan se på fra vinduet for eksempel 15) Det var på tide!!! 16) Alt. 3 er best. Ivaretar Vestby som boligby som er første prio. Alt. 2 virker for overdimensjonert 17) Badebasseng 18) Anne-Bergitte Thinn, 38 Jeg liker lokket over jernbanen, den grønne galskapen og lysløypa. Så liker jeg tanken om at stasjonen er knutepunktet og ideen om at parker og plasser skal bygges før sentrum utvikles. 19) Liker best forslag 3 (m/hagebyen). Forslag 2 med å åpne bekkene og bruke dem i gatebildet veldig bra. Mye bra i både 2. og 3. presentasjon. Liker ikke Ikea, blått og gult passer ikke her hos oss. Det er vel ikke helt avgjort at de kommer til Vestby? eller?? Jeg hørte omtrent ikke noe av den 1. presentasjonen. De snakket for lavt, vanskelig å skjønne språket fort. 20) Wenche og Jan Mange spennende løsninger. Stasjons- og plattformsløsningen spesielt interessant. 21) Rune, 63 Lokk er bra! Kanskje enda mer lokk? Bruke bekkene aktivt i byen. Badeland, ja takk. 22) Vestby hageby er den beste løsningen. Livskvaliteten økes ikke med 8-12 etasjes boligblokker. Tradisjonell Ikea arkitekturen vil ødelegge miljøet. 23) Grønt i boligområdene i sentrum. Virker bra og fint at veier og jernbane ikke deler opp, men skjules i kulvert eller binder sammen. 24) Skal det være næringsliv/industri i Vestby eller skal det ble en soveby hvor alle må reise til Oslo? 25) Fine ideer med bilfritt sentrum, men ser en fare for trafikkork da mange er avhengig av bil for å komme til eller forbi sentrum. Tror det er viktig med en godt planlagt ringvei for dem som kommer fra Garderveien og Kroerveien. 26) Emma, 29 Fremføring nr. 1: Liker labyrint-følelsen mellom bygningene i sentrum! Dette forslaget ga størst variasjon i puls, altså det engasjerte mest. Hvor er de lokale lekeplassene/nærlekeplassene? De viste en plansje over grøntarealer, men det var bare små arealer på bakkeplan, og grønne tak. Hvor skal man spille fotball? Hvor kan man slappe av i parken? Alle parker i sentrum var foreslått fjernet.. Selv om gruppen har jobbet med 1000 boliger virket forslaget tett og trangt i forhold til de to andre. 27) Fremføring nr. 3: Lokk over jernbanen mener jeg fjerner toget som element i den historiske forankringen til stedet. Liker variasjonen av bygningstypologier! Men, det virker rotete i plan uten sammenhengende struktur. Kan være vanskelig for gående/syklende å forstå på en enkel måte. 28) Foretrekker det grønneste alternativ 2000 boliger. 29) Gunvor Bergane, 73 Nr. 1: Begynn først med ny bro over jernbanen og stor rundkjøring i dag når vi kommer kjørende må vi vente med å kjøre når busser kommer. Og flere benker og grøntanlegg må det da være litt penger til. Bodd her snart i 50 år snakker med gartner hos kommunen da og han svarte at det ikke ble satt av penger til det. Det kunne vært park nå. 20

Nr. 2: Lysløypa i ett av prosjektene likte jeg. 30) Mølla som kulturhus er topp men mølla er i bruk i dag (som mølle) og vil forhåpentligvis være i bruk også framover. Plassen foran mølla der det er tenkt vei brukes av traktorene med tilhenger i sesongen mulighet for å lage en løsning som inkluderer vanlig drift av mølla? + Kulturhus. 31) Det er en katastrofe hvis siloen blir værende i sentrum! Ellers meget bra. 32) Den gamle mølla bør fjernes fra bybilde!!! 33) Arne Hovland, 46 + liker ideen om gater/byrom + liker mer tetthet/liv rundt stasjonen 34) 33 Fantastisk at byutvikling tas så på alvor for Vestby kommune! Håper inderlig dette blir realitet! Heier på Tegnestuen og PIR II! 35) Belinda, 39 Mer landbruk og grønne lunger. Ikke for mye storby av blokker og grå klosser. 36) Kino, badeland, flere småbutikker 37) Jeg ville hatt en svømmehall og kino 38) Kino, badeland! 39) Badeland, kino 40) Ber om at det blir gjort utredning på å få tungtransporten over fra E6 og opp via Delijordet, IKKE via gamle Mosseveien, i dag er det helt forferdelig med all tungtransporten som tar den veien i stedet for ut på E6. Hvordan vil det bli når IKEA og sentrum blir utbygd? 41) Utflyttet Vestbybeboer, dame, 55 42) Karin Grimsrud, 66 Falt helt for hageby -alternativet. Et spennende forslag hvor det ser ut til at det blir godt å bo. Likte også stien/lysløypa rundt området. Fint med turmuligheter i nærområdet. Se Ås sentrum, se Mjøndalen (utenfor Drammen). Det er + 50 år som flytter inn i sentrumsblokker. Vi ønsker leiligheter m/balkong etg. 2-5. Butikker, kafé osv. i 1. etg. Avstand bolig servicetilbud må være så kort som mulig. De eldre flytter ikke en gang til så det må være korte avstander. Sentrum blir en seniorby fordi vi blir mange en stor utfordring for kommunene! Håper det blir tatt hensyn til! 43) Jente, 16 Vil ikke ha blokker. Vil ha et lite hyggelig, intimt Vestby. 44) Erik Bjerke, 42 Bygging ved småhusbebyggelse bør ikke være mer enn 3 etasjer. 45) Badeland, kino, småbutikker. 46) Fotballbane på Ikea. Skatepark i sentrum. 47) Overgang over toget: Spesielt for eldre og de med barnevogn. Alt for langt å gå rundt så kollektivtransport blir ikke benyttet. Høyder: ikke for høyt. Underganger: vekk med disse. Bilen under, mennesket over. 48) Vann og avløp mye kloakk. + Flytte stasjonen mot broa + Bevar de gamle bygningene + Må ha god kvalitet på de grønne områdene 49) - Park syd for Nordby, snarvei over til skolen. Denne må være tilrettelagt slik at også eldre kommer seg dit. - Lokk over jernbanen. - Ledlys i trærne om vinteren (ikke nødvendigvis bare som julelys) 50) - Ned med siloen. Den hører ikke hjemme i sentrum. - Kan lage overgang over til den andre siden av jernbanen der hvor mølla står i dag - Ha folkeavstemning om siloen! 51) - Bevare Grøstadparken. - Flere lekeplasser i sentrum. - Viser til eksempel fra lekeplass i Mandal sentrum. Grøstadparken passer bra til noe liknende. 21

52) Et lite hus/kuppel eller lignende for stille ettertanke (som man kan bruke for å reflektere i stillhet uansett religion). 53) Må få gode uteområder som også kan brukes utenfor åpningstidene til butikkene lekeplasser og benker. Savner dammen som ble fylt igjen der kunne man gå på skøyter. 54) Mølla må ikke forhindre og bremse utviklingen. Driften må flyttes. Har ikke noe i mot bygget i seg selv. 22