KVALITETSSTANDARDER FOR HALDEN KOMMUNE

HALDEN KOMMUNE KVALITETSSTANDARDER FOR Matombringing Trygghetsalarm Helsehjelp i hjemmet Praktisk bistand i hjemmet Praktisk bistand og opplæring i hjemmet Individuell plan Brukerstyrt personlig assistanse Støttekontakt Avlastning i eller utenfor institusjon Kommunalt dagtilbud for demente Omsorgslønn Tidsbegrenset opphold i institusjon Langtidsopphold i institusjon Boliger: - Kriterier for Omsorgsbolig - Kriterier for Utleiebolig Vedtatt av Hovedutvalg for helse og omsorg, 4.juni 2013 2013

INNHOLD: Kapittel Tittel Side 1 BEGREPSAVKLARINGER 2 2 FORVENTNINGER TIL TJENESTEUTØVER OG TJENESTEMOTTAKER 3 3 MATOMBRINGING 5 4 TRYGGHETSALARM 7 5 HELSEHJELP I HJEMMET 9 6 PRAKTISK BISTAND I HJEMMET 13 7 PARKTISK BISTAND OG OPPLÆRING I HJEMMET 16 8 INDIVIDUELL PLAN 20 9 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE 21 10 STØTTEKONTAKT 24 11 AVLASTNING - i eller utenfor institusjon 25 12 KOMMUNALT DAGTILBUD FOR DEMENTE 27 13 OMSORGSLØNN 30 14 TIDSBEGRENSET OPPHOLD I INSTITUSJON (korttidsplass) 33 15 LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON 37 16 BOLIGER 40 Vedlegg 44 1

1 BEGREPSAVKLARINGER I beskrivelsen av Halden kommunes kvalitetsstandarder benyttes mange begrep og beskrivelser. Vi finner det hensiktsmessig å tydeliggjøre enkelte av disse. 1.1 HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN Fellesbeskrivelse for alle tjenester i kommunalavdeling Helse og omsorg. 1.2 HJEMMETJENESTEN Dette er en fellesbeskrivelse av helsehjelp i hjemmet (tradisjonelt kalt hjemmesykepleien) og praktisk bistand (tradisjonelt kalt hjemmehjelp). I prinsippet defineres alle tjenester i brukerens hjem som en hjemmetjeneste. Det kalles ofte «hjemmebaserte tjenester», «helsehjelp i hjemmet» eller «tjenester i hjemmet», enten tjenesten ytes av hjemmesykepleien eller for eksempel av personell i en omsorgsbolig. Begrepet «Hjemmetjenesten» i Halden er samsvarende med hjemmesykepleien og praktisk bistand (hjemmehjelp). 1.3 INSTITUSJON I denne sammenheng benyttes institusjonsbegrepet primært om Sykehjem beskrevet som punkt d i 1, «Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon». Begrepet omfavner også avlastningsinstitusjoner for barn under 18 år, institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, aldershjem og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. 1.4 BRUKER, TJENESTEMOTTAKER Èn definisjon av begrepet «bruker» er : «En som er mottaker av profesjonelle tjenester, i eller utenfor institusjon, uavhengig av behandlende profesjon. Et menneske som selv har definert at det har et behov for å motta profesjonelle tjenester, eller som mottar disse under tvang.» (Selvhjelp Norge, selvhjelp.no). Vi benytter begrepet «Tjenestemottaker» som ensbetydende med «bruker». Andre alternative begrep er for eksempel «klient», «pasient» eller «kunde». 1.5 SØKER Før man har fått vedtak på tjenester bruker vi fellesbegrepet «søker», dersom man ønsker/har søkt en kommunal tjeneste. 2

2 FORVENTNINGER TIL TJENESTEUTØVER OG TJENESTEMOTTAKER I dette kapittelet er det samlet hvilke forventninger som er gjeldene til tjenesteutøver/- mottaker. Enkelte punkter kan være uaktuelle i forhold til enkelte tjenester. 2.1 DETTE KAN FORVENTES AV TJENESTEUTØVER Tjenesten ytes og dokumenteres i henhold til vedtak Tjenesteutøver skal samhandle med tjenestemottaker om utførelse av tjenesten Tjenesteutøver skal opptre høflig og ha respekt for tjenestemottaker som person Tjenesten ytes med basis i forebyggende og rehabiliterende fokus, med stor vekt på egenmestring Tjenesteutøver plikter å informere om relevante tjenester 2.2 DETTE FORVENTES AV TJENESTEMOTTAKER Det må leveres søknad på tjenestene (unntatt Individuell plan), underskrevet av søker selv, foresatte, fullmektig eller hjelpeverge/verge. Som hovedregel skal søker/pårørende fylle ut søknad selv. Dersom man trenger hjelp til å fylle ut søknad om tjenester, få enkeltvedtaket revurdert eller fremme en klage på tjenesten/vedtak, kan tjenesteutøver bistå med dette Tjenestemottaker må gjøre seg godt kjent med vedtaket Tjenestemottaker må være til stede i hjemmet og det forutsettes at det gis beskjed dersom man ikke er hjemme til avtalt tid Tjenestemottaker opptrer høflig og har respekt for tjenesteutøver Når tjenestemottaker mottar tjenester i hjemmet blir hjemmet automatisk tjenesteutøvers arbeidsplass. Det forventes at tjenestemottager bidrar til å skape en god arbeidsplass for den ansatte jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven Dersom det etter vurdering konkluderes med at det er behov for hjelpemidler for at man skal kunne være selvhjulpen eller behov for hjelpemidler for og fullt ut kunne gi forsvarlig tjeneste, skal dette oppbevares i hjemmet, jfr Arbeidsmiljøloven 3

Pleie og omsorg i hjemmet kan ikke tilbys i situasjoner der tjenestemottaker eller andre i husholdningen viser truende eller voldelig adferd (med mindre tjenestebehovet er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven 4A-1). Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eks. lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det Det kreves at hjemmet er utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr husholdningen til utførelse av arbeidsoppgaven. Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å søke om nødvendige hjelpemidler Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn, og det må være lys utendørs slik at det er lett å finne frem. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør. Det kreves at hjemmet er i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet. Det må være flytende såpe og tørkepapir tilgjengelig, nødvendig utstyr til personlig hygiene. Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteutøver er på besøk, og at det eventuelt luftes godt før de kommer Tjenestemottakere som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inne eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede. 4

KVALITETSSTANDARDER FOR HALDEN KOMMUNE 3 MATOMBRINGING 3.1 HJEMMEL Matombringing av ferdig middagsmat er ikke lovpålagt og er å betrakte som et servicetilbud. Levering av ferdig middagsmat skal bidra til å dekke ernæringsbehovet til innbyggere som av helsemessige grunner ikke selv er i stand til å ivareta dette på en tilstrekkelig måte. 3.2 KRITERIER FOR MATOMBRINING Det må søkes på denne tjenesten Man må ha et helseproblem som gjør det vanskelig å tilberede måltider. Har man mulighet for det, anmodes man om å selv ta kontakt med Halden Kommunes sentralkjøkken på telefon 69 17 25 04 for egen avtale Middag leveres tilkjørt av Halden ASVO Informasjon om pris og bestilling får man ved å ringe telefonnummer 69 17 25 04 3.3 BETINGELSER FOR MATOMBRINGNING Dersom bruker har behov for hjelp til å varme maten, fattes det enkeltvedtak på Helsehjelp i hjemmet og tjenesten utføres av hjemmetjenesten. Dersom tjenestemottaker har behov for hjelp til å varme maten, er det en forutsetning at bruker har mikrobølgeovn. Dersom tjenestemottaker eller pårørende ikke kan åpne døren for sjåføren ved levering leveres maten til hjemmetjenestens base for videre utlevering. 3.4 SERVICEGRAD Maten kjøres ut til tjenestemottakers hjem mandag torsdag, middag for helg leveres torsdag. Tjenestemottaker kan selv velge retter ut fra oppsatt meny som distribueres av sjåføren. Det leveres kun normal porsjon. Hver porsjon er merket med holdbarhetsdato. Spesialkost kan leveres etter egen avtale. 5

3.5 BETALING Det sendes ut egen regning fra sentralkjøkkenet 1 gang / måned. Prisen på middagsmat fastsettes hvert år av kommunestyret. Det kreves betaling for retter som ikke er avbestilt innen fristen; det vil si innen kl. 12.00 siste virkedag før levering. Pr mai 2013 er prisen kr 72,- pr tilkjørt porsjon. 6

4 TRYGGHETSALARM 4.1 HJEMMEL Trygghetsalarm er ikke lovpålagt og er å betrakte som et servicetilbud. 4.2 FORMÅL Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Trygghetsalarm kan være et verktøy som bidrar til dette. Ved hjelp av trygghetsalarm skal tjenestemottaker ha mulighet til å tilkalle hjelp i en akuttsituasjon når han/hun føler seg utrygg eller for eksempel har falt. Alarmens virkeområde er innendørs Definisjon av: Hjelp i en akuttsituasjon : En akuttsituasjon er å forstå som en tilstand som tjenestemottakeren kommer i øyeblikkelig (ikke akuttberedskap- 113) eller i løpet av noen timer, der han/hun må ha hjelp av omsorgspersonell for å komme seg ut av denne situasjonen. KRITERIER FOR TILDELING Det må søkes på denne tjenesten. Tjenestemottaker må være tilknyttet telefon linje/nett Tjenestemottaker må være i stand til å forstå trygghetsalarmens funksjon og vurdere definisjonen på Hjelp i en akutt situasjon. Typiske faktorer som legges til grunn : o Redusert bevegelighet med fare for fallulykker o Stor grad av utrygghet o Kronisk sykdom som hindrer bruk av vanlig telefon 7

4.3 BETINGELSER FOR TRYGGHETSALARM I OMSORGSBOLIGER Omsorgsboligene har samme betingelser for trygghetsalarm som for øvrig, med noen justeringer. Det benyttes et skjema der man inngår en avtale når man får tildelt trygghetsalarm. Denne avtalen beskriver hva som er aktuelt for det enkelte stedet - eksempel på dette finnes som vedlegg til kvalitetsstandardene (vedlegg 1). 4.4 BETINGELSER FOR TILKNYTTING AV PRIVAT ALARM Når det foreligger vedtak om tjenesten trygghetsalarm, kan tjenestemottaker anskaffe egen/privat alarm som tilknyttes Halden Legevakt Det er hjemmetjenesten i Halden kommune som deretter får beskjed og rykker ut Tjenestemottaker betaler en månedlig egenandel for oppkobling Vedlikehold, reparasjoner, skader eller tap av utstyr (f.eks mistet smykke) dekkes av eieren selv Kommunen forbeholder seg rett til å oppheve vedtaket vedrørende trygghetsalarm dersom den ikke brukes i henhold til hensikten Privateide alarmer innløses IKKE når tjenesten avsluttes Tjenestemottaker eller pårørende skal si opp avtalen når behovet for trygghetsalarm er opphørt 4.5 KVALITETSKRAV TIL TJENESTEN TRYGGHETSALARM Tjenestemottaker får opplæring i bruk av trygghetsalarmen Tjenestemottaker skal motta svar fra Halden Legevakt innen 5 minutter etter utløst alarm Har tjenestemottakeren behov for hjelp, skal tjenesten være på plass så raskt som mulig Alarmene gjennomfører automatisk daglig sjekk av overføring av signaler, dette fanges opp med melding fra Halden Legevakt Daglig sjekk av overføring av signaler koster 1 tellerskritt 4.6 EGENBETALING Egenandel for oppkobling mot Halden Legevakt er pr mai 2013 kr 165,- pr måned. Egenandelen fastsettes årlig av kommunestyret. 8

5 HELSEHJELP I HJEMMET 5.1 HJEMMEL Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a) og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt 6 a) 5.2 FORMÅL Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Helsehjelp i hjemmet innvilges til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen og fyller vilkårene for å motta helsehjelp. 5.3 VILKÅR FOR TILDELING AV HELSEHJELP I HJEMMET Det må leveres søknad på denne tjenesten, underskrevet av søker selv, foresatte, fullmektig eller hjelpeverge/verge. Unntak : Ved akutt behov for hjelp kan man etter nøye helsefaglig vurdering iverksette hjelpetiltak i påvente av behandling av søknaden. Den som skal motta hjelp må være hjemmeboende Hjelpebehovet må være av helsemessig art og bygge på en helsefaglig vurdering Søker må ha en kortvarig eller kronisk sykdom/funksjonshemming som medfører behov for helsehjelp i eget hjem, dersom man ikke kan få/nyttiggjøre seg denne hjelpen annet sted 9

5.4 TJENESTEN YTES I HENHOLD TIL FØLGENDE STANDARD ETTER INDIVIDUELL VURDERT BEHOV OG INNVILGET ENKELTVEDTAK 5.4.1 Rehabilitering Hjemmebaserte tjenester yter nødvendig bistand for å fremme en rehabiliteringsprosess i hjemmet. Tjenesten ytes i en tidsbegrenset periode etter kartlegging og vedtak 5.4.2 Ernæring Tilrettelegging av måltider blir individuelt vurdert Bistand til oppvarming av ferdig tilberedt middag (se kapittel 3 om matombringing). Det stilles vilkår om mikrobølgeovn ved behov for hjelp til å varme middag. Nødvendig bistand til inntak av mat og drikke Nødvendig bistand til å administrere sonde ernæring 5.4.3 Personlig stell og omsorg Bistand til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, samt på- og avkledning Bistand til tannpuss/ munnstell Bistand til dusj/bad, samt hårvask etter individuelt vurdert behov Hårstell forøvrig og ordinær fotpleie må man selv sørge for gjøres av frisør og fotpleier Nødvendig bistand til barbering. Nødvendig bistand til bruk av tannproteser, briller og høreapparat. Nødvendig bistand ved naturlige funksjoner som toalettbesøk, bruk av inkontinensutstyr, stell av stomi, kateterisering og stell av ulike typer katetre. Tilpasset bistand med tanke på forebygging av trykksår og kontrakturer. 5.4.4 Tilsyn Tilsyn i form av besøk eller telefonoppfølging fra tjenesteyter ytes ikke. 5.4.5 Sårbehandling Sårbehandling der hjemmesykepleien anmodes om å bistå skal være vurdert av lege 10

Hjelp til sårskift skal som hovedregel utføres hos fastlegen. Hjelp til sårskift, ytes kun til de som ikke er fysisk i stand til og nytte egen lege eller poliklinikk, sårskift ytes kun unntaksvis i helgene og røde dager Der hjemmetjenesten bistår med sårskift må det foreligge faglig begrunnelse for at sårstell må utføres av fagperson Det kan gis opplæring til tjenestemottaker eller pårørende slik at man selv kan utføre sårskiftet 5.4.6 Bistand til å administrere medisiner kan innvilges : når det etter individuell vurdering ikke er mulig å administrere medisiner i privat multidoseordning ved kortvarige kurer eks mot infeksjoner medisinering med hyppige endringer når tjenestemottaker må ha hjelp til å ta medisiner 5.4.7 Prøver, undersøkelser, injeksjoner o.l. Dette skal som hovedregel foretas hos egen fastlege Sårbehandling, prøver, injeksjoner, infusjoner (i venekateter/infusjonspumpe), innhalasjoner (forstøver), blodtrykk, puls og blodsukker gis etter kartlegging, faglig vurdering og tildeles i form av enkeltvedtak. Det er den helsefaglige vurderingen som skal ligge til grunn når det innvilges vedtak på disse tjenestene. 5.4.8 Mestringssamtaler/støttesamtaler Innvilges fortrinnsvis til personer som på grunn av helsesvikt har behov for veiledning til å mestre sin hverdag/ situasjon. Tjenesten kan ytes individuelt eller i grupper. Det gjøres avtale i hvert enkelt tilfelle hvorvidt tjenesten skal ytes i tjenestemottakerens hjem eller på annen avtalt arena. Fokusområder kan være å kartlegge ressurser, mestringsstrategier, hjelp til å sortere/strukturere tanker/tankekaos, «ventilering» av følelser. 11

5.4.9 Omsorg ved livets slutt Helse- og omsorgstjenesten kan tilrettelegge for omsorg ved livets slutt i hjemmet. Tjenesten kan sørge for at: tjenestemottaker mottar best mulig pleie og stell det blir avklart samhandling mellom hjemmetjenesten, pårørende, behandlende sykehus og/eller fastlege det tilstrebes god smerte- og symptomlindrende behandling i samarbeid med behandlende lege 5.5 OPPGAVER SOM IKKE INNGÅR I TJENESTEN Følge til lege, sykehus eller korttidsopphold, med mindre det er nødvendig for å sikre medisinsk oppfølging De tjenester brukeren kan benytte seg av andre steder utføres ikke Hente medisiner på apotek der andre kan utføre dette Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil eller egen personbil 5.6 EGENBETALING Det er ingen egenandel for helsehjelp i hjemmet 12

6 PRAKTISK BISTAND I HJEMMET 6.1 HJEMMEL Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a) og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt 6, bokstav b. 6.2 FORMÅL Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Praktisk bistand i hjemmet tildeles til innbyggere i kommunen som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie nødvendige gjøremål. Ved tildeling tas hensyn til husstandens samlede ressurser for å ivareta nødvendige gjøremål. Tjenesten vektlegger verdien av egenmestring. Utgangspunktet er at tjenestemottaker bidrar så langt mulig med det man kan, eller kan trenes opp til. 6.3 TJENESTEN PRAKTISK BISTAND YTES I HENHOLD TIL FØLGENDE STANDARD ETTER INDIVIDUELT VURDERT BEHOV OG INNVILGET ENKELTVEDTAK 6.3.1 Nødvendig renhold Rengjøring i form av gulvvask, støvsuging, støvtørring og vask av bad utføres normalt 1,5 time hver 4. uke og begrenses inntil 60 kvm og av rom som er i daglig bruk (stue, kjøkken, soverom, bad samt evt gang). Støvsuging og gulvvask utføres der vi kommer til, møbler og store tepper flyttes ikke. Bistand til oppvask av kjøkkenutstyr gis inntil 3 ganger pr. uke. I jul- og påskeukene samt andre helligdager bortfaller renhold. I sommerferien reduseres renholds bistanden etter individuell vurdering. 13

6.3.2 Annet husarbeid Sengetøy skiftes 1 gang pr. 3. uke, eller etter en individuell vurdering Tømming av søppel inntil 3 ganger i uken Henting av post utføres unntaksvis og maks 3 ganger i uken. 6.4 OPPGAVER SOM IKKE INNGÅR I TJENESTEN Storrengjøring av tak og vegger, støvsuging av møbler, vindusvask, boning av gulv, dra ut store og tunge tepper, puss av sølvtøy og kobber, innvendig vask av skap o.l. Støv tørking der det er mye pyntegjenstander Innglassede uterom, balkong anses ikke som stue Huslige oppgaver i forbindelse med gjester og voksne, hjemmeboende barn. Hagearbeid; stell av blomsterbed, klippe gress o.l. Hjelp til snømåking gis som hovedregel ikke Hjelp til husdyrhold Hjelp til flytting Hjelp til utvendig trappevask og vask i felles arealer, der det ikke inngår i tjenestemottakers leieforpliktelser Følge til lege, sykehus, korttidsopphold Tjenesten yter ikke bistand som følge til handling eller andre sosiale aktiviteter Hente medisiner på apotek der andre kan utføre dette Tjenesteutøver har ikke adgang til å benytte tjenestemottakers bankkort for å hente kontanter. Håndtering av kontanter kan kun gjøres ved gyldig fullmakt eller etter egen disponeringsavtale med hjelpeverge. Stryke tøy, reparasjon av tøy utføres ikke Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil eller egen personbil 6.5 EGENBETALING Det betales egenandel for praktisk bistand på grunnlag av pasientens/husstandens samlede inntekt, jf Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av 16.12.2011, kap 2. 14

Minstesats av egenbetaling er statlig fastsatt, de øvrige satsene fastsettes av kommunestyret årlig. 15

7 PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING I HJEMMET ETTER INDIVIDUELT VURDERT BEHOV OG INNVILGET ENKELTVEDTAK 7.1 HJEMMEL Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a) og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt 6, bokstav b. 7.2 FORMÅL Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Praktisk bistand og opplæring i hjemmet tildeles til innbyggere i kommunen som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie nødvendige gjøremål. Tjenesten kan ytes i form av veiledning, opplæring, tilrettelegging eller praktisk utførelse av oppgaver tjenestemottaker ikke kan klare selv. Tjenesten vektlegger verdien av egenmestring. 7.3 FØLGENDE TJENESTER KAN INNGÅ I VEDTAK OM PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING Utgangspunktet for tjenesten er veiledning og opplæring, og at tjenestemottaker deltar og bidrar så langt mulig med det man kan. 7.3.1 Planlegging og strukturering av egen hverdag Opplæring i ADL ferdigheter. Lage struktur over daglige gjøremål ved bruk av dag- og ukeplan og ved bruk av hensiktsmessig og tilgjengelig velferdsteknologi. Bistand til å ivareta økonomi i samarbeid med hjelpeverge eller nærmeste pårørende. 16

Bistand til å opprette kontakt/følge opp avtaler med NAV og andre instanser. 7.3.2 Sosiale aktiviteter/ ferdigheter Opplæring i selvbestemmelse /selvhevdelse, myndiggjøring og brukermedvirkning. Opplæring i sosiale ferdigheter og/eller adferdsregulerende tiltak. Veiledning og realitetsorientering. Bistand til nettverksbygging. Bistand til å komme i gang/motivering til dagtilbud og fritidsaktiviteter. 7.3.3 Nødvendige ærender Bistand til å bestille nødvendige hygieneprodukter. Bistand til å betale regninger via brevgiro, hente post i umiddelbar nærhet til bolig. Brukere bør i størst mulig grad opprette avtalegiro. Bistand til å bestille brensel og nødvendig hjelp til å hente inn ved og parafin dersom det ikke er mulighet for å installere andre oppvarmingskilder. For at denne tjenesten skal ytes, stilles det vilkår om at ved o.l er lagret i umiddelbar nærhet til boligen, og på en måte som sikrer lett tilgjengelighet for jenesten. Bistand til å bestille matvarer fra butikk som fortrinnsvis utfører varetransport, eller handle i nærmeste butikk der varetransport ikke er tilgjengelig 1 gang i uka. Nødvendig bistand til mottak av dagligvarer. 7.3.4 Nødvendig renhold Rengjøring i form av gulvvask, støvsuging, støvtørring og vask av bad utføres normalt 1,5 timer hver 4. uke og begrenses inntil 60 kvm og av rom som er i daglig bruk (stue, kjøkken, soverom, bad samt evt gang). Støvsuging og gulvvask utføres der vi kommer til, møbler flyttes ikke I jul- og påskeukene samt andre helligdager bortfaller renhold. I sommerferien reduseres renholds bistanden, ut i fra en individuell vurdering. 7.3.5 Annet husarbeid (praktisk bistand) som kan inngå i tjenesten Sengetøy skiftes 1 gang pr. 3. uke eller etter en individuell vurdering Nødvendig bistand til maskinvask av klær, samt rydding av tøy, ytes normalt 1 gang pr. uke. Tømming av søppel, henting av post 17

7.3.6 Koordinering av tjenester Individuell plan omhandles i kapittel 7 7.3.7 Kommunal handleordning Man kan søke om bistand til handling gjennom kommunal handleordning. Bestilling av matvarer fra COOP til hjemmeboende kan benyttes dersom man ikke kan handle selv eller har noen andre som kan bistå med dette. Avtale kan opprettes om bestilling/levering av matvarer hjem en gang i uken. Kostnad for utkjøring debiteres fra ASVO. 7.4 OPPGAVER SOM IKKE INNGÅR I TJENESTEN Storrengjøring av tak og vegger, Støvsuging av møbler, vindusvask, boning av gulv, dra ut store og tunge tepper, puss av sølvtøy og kobber, innvendig vask av skap o.l. Støv tørking der det er mye pyntegjenstander Innglassede uterom, balkong anses ikke som stue Huslige oppgaver i forbindelse med gjester og voksne, hjemmeboende barn Hagearbeid; stell av blomsterbed, klippe gress o.l. Hjelp til snømåking gis som hovedregel ikke. Hjelp til husdyrhold. Hjelp til flytting. Hjelp til utvendig trappevask og vask i felles arealer i f.eks blokk Følge til lege, sykehus, korttidsopphold med mindre det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig medisinsk oppfølging med tanke på tjenesteutøvelsen. Hjemmetjenesten yter ikke bistand som følge til handling eller andre sosiale aktiviteter. Henting av medisiner på apotek dersom man har andre som kan utføre dette. Tjenesteutøver har ikke adgang til å benytte tjenestemottakers bankkort for å hente kontanter. Håndtering av kontanter kan kun gjøres ved gyldig fullmakt eller etter egen disponeringsavtale med hjelpeverge. Stryking av tøy, samt reparasjon og sømarbeid utføres ikke. Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil eller egen personbil. 18

7.5 EGENBETALING Det betales egenandel for den delen av tjenesten som betraktes som praktisk bistand, på grunnlag av pasientens/husstandens samlede inntekt, jf Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av 16.12.2011, kap 2. Minstesats av egenbetaling er statlig fastsatt, de øvrige satsene fastsettes av kommunestyret årlig. 19

8 INDIVIDUELL PLAN 8.1 HJEMMEL Individuell plan er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 7-1. Kommunen skal tilby koordinator etter 7-2 og kommunen skal ha en koordinerende enhet etter 7-3. 8.2 FORMÅL Individuell plan skal bidra til en helhetlig og koordinert tjeneste for tjenestemottakere/pasienter som har behov for to eller flere helse- og omsorgstjenester. Det må være behov for langvarige og koordinerte tjenester. 8.3 TILDELINGSKRITERIER/MÅL Tjenestemottaker kan be om å få utarbeidet en individuell plan. Kommunen har plikt til å på eget initiativ vurdere om en person bør få tilbud om individuell plan, men man skal ikke utarbeide individuell plan mot tjenestemottakerens vilje (jfr merknader til 7-1) Det skal foretas en konkret vurdering av tjenestemottakerens behov for individuell plan Kommunen tilbyr etter 7-2 bistand til koordinering av Individuell plan: o Koordinator setter opp plan sammen med tjenestemottaker o Koordinator leder ansvarsgruppemøter og koordinerer øvrige deltagere/gjøremål 20

9 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE 9.1 HJEMMEL Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-8. Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter 3-2, pkt 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Prinsipper for administrering av BPA er beskrevet i: Rundskriv I-20/2000 og Rundskriv I-15/2005. 9.2 FORMÅL Brukerstyrt personlig assistanse er en måte å organisere praktisk bistand på. Intensjonen med ordningen er at bruker skal få et mest mulig selvstendig liv. Forutsetningen er at bruker eller dens representant skal være arbeidsledere for sine hjelpere. 9.3 TILDELINGSKRITERIER / VILKÅR Det må søkes på tjenesten Søker eller representant for denne må være myndig og kunne inneha arbeidslederrollen Søker må være bosatt i kommunen Tjenestemottaker/arbeidsleder må forplikte seg til å delta på opplæringsprogram, inngå samarbeidsavtale og forhold seg til gjeldende arbeidsbestemmelser Tjenester som kan falle inn under ordningen er praktisk bistand og opplæring i hjemmet og støttekontakt. Tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2, pkt 6 bokstav a, helsetjenester i hjemmet av medisinskfaglig bistand, skal i prinsippet ikke inngå i ordningen. Brukerstyrt personlig assistanse kan i slike tilfeller kombineres med ordinære hjemmetjenester. Omfanget av tjenesten skal tilsvare hva kommunen ville ytt av tjenester gjennom de ordinære omsorgstjenestene. Det skal være vurdert at BPA er det mest hensiktmessige tilbudet til tjenestemottaker. Hensynet til om BPA er den beste utnyttelsen av kommunens ressurser skal være ivaretatt. 21

Ved førstegangs vedtak om BPA vil vedtaket ha en begrenset tidsramme på inntil et år. Det vil bli foretatt en evaluering av ordningen, tjenestemottakers behov og de krav som kommunen setter til arbeidsleder. Det er tre ulike måter å praktisere BPA på : Kommunal drift kommunen har arbeidsgiveransvar og tjenestemottaker er arbeidsleder Andelslag arbeidsgiveransvaret er plassert i et andelslag og tjenestemottaker er arbeidsleder Tjenestemottaker er både arbeidsleder og arbeidsgiver i ordningen 9.4 KRAV TIL ARBEIDSLEDELSE Arbeidsleder (tjenestemottaker) må lage en stillingsinstruks og sette opp arbeidsplaner/ turnus ut fra sine behov og arbeidstidsbestemmelser hjemlet i arbeidsmiljøloven. Tjenestemottaker deltar i ansettelsesprosessen. Tjenestemottaker må vurdere ut fra vedtaket, egne behov og arbeidstidsreglement hvor mange assistenter som skal ansettes. 9.5 TYPER FUNKSJONSSVIKT HVOR BPA KAN VURDERES Personer som har et omfattende og sammensatt tjenestebehov i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Søker må ha egeninnsikt og ressurser til et aktivt og sosialt liv i og utenfor hjemmet. Bistandsbehov av praktisk bistand og opplæring i hjemmet bør i hovedsak være vurdert til mer enn 20 timer / uke, før BPA tildeles. I særlige tilfeller der tjenestemottaker er mindreårig eller psykisk utviklingshemmet, bor utenfor institusjon og ikke selv kan være arbeidsleder, kan ordningen gis ved at det oppnevnes en arbeidsleder. 22

9.6 TYPER FUNKSJONSSVIKT HVOR BPA IKKE TILDELES Tjenesteytelser som krever medisinsk og faglig kompetanse som hjemles i lov om helse- og omsorgstjenester 3.2, pkt 6, bokstav a, skal normalt ikke organiseres gjennom BPA. 9.7 EGENBETALING For den delen av vedtaket som anses som praktisk bistand i hjemmet betales egenandel pr. måned, avhengig av husstandens samlede inntekt. Minstesats fastsettes statlig, de øvrige satsene fastsettes hvert år av kommunestyret. 23

10 STØTTEKONTAKT 10.1 HJEMMEL Lov om helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd, pkt 6, bokstav b). 10.2 FORMÅL Formålet med støttekontakt er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. 10.3 KRITERIER Søkeren må bo eller oppholde seg i kommunen Søkeren må ha et særlig hjelpebehov på grunn av funksjonshemming, psykisk lidelse og eller behov for praktisk og sosial tilrettelegging. Personen må være avhengig av ledsager eller ha behov for hjelp til daglige funksjoner for å få innvilget støttekontakt. Hjelpebehovet kan være av varig eller forbigående karakter. 10.4 ORGANISERING / OMFANG Støttekontakter som engasjeres er i hovedsak personer uten spesifikk helsefagbakgrunn. Det inngås avtale med den enkelte støttekontakt om engasjement til enkeltpersoner og/eller til grupper tjenestemottakere. 24

11 AVLASTNING I ELLER UTENFOR INSTITUSJON 11.1 HJEMMEL Lov om helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd, pkt 6, bokstav d). 11.2 FORMÅL Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Avlastning kan gis i form av døgnopphold i institusjon eller avlastningsbolig, ulike tilbud på dagtid eller som avlastning i privat hjem. Avlastning kan altså ha ulike former og gjennomføring av avlastningstiltak vil vurderes i hver enkeltsak ut fra hva som er mest hensiktsmessig. 11.3 HVEM KAN FÅ TJENESTEN Avlastning er en tjeneste som tildeles til den som yter særlig tyngende omsorgsarbeid til en som er omsorgstrengende, ikke mot den som skal ivaretas i avlastningstiltaket. Avlastningstiltak har til hensikt å sørge for nødvendig ferie og fritid for personer som utfører et særlig tyngende omsorgsarbeid for en annen. 11.4 TILDELINGSKRITERIER Omsorgsarbeidet må være vurdert som særlig tyngende Den omsorgstrengende må være helt avhengig av hjelp fra omsorgsyter for å kunne bo i eget hjem Avlastning innvilges kun når søknaden er begrunnet i omsorgsyters behov for fritid og omhandler særlig tyngende omsorgsoppgaver Avlastning innvilges ikke ved direkte utskriving fra sykehus 25

11.5 BETINGELSER SOM GJELDER FOR AVLASTNINGSOPPHOLD Avlastning er et tiltak etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd, pkt 6,bokstav d) og er jf forarbeider til loven videreført som avlastning for pårørende. Det er således ikke en helsetjeneste Avlastning tildeles til pårørende som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Avlastningsopphold i institusjon innebærer kost og losji og nødvendig stell og pleie. Tjenestemottaker må fortrinnsvis medbringe spesialutstyr Tjenestemottakere som tildeles avlastning kan ikke forvente å få enerom under oppholdet 11.6 EGENBETALING Det er ingen egenbetaling for avlastningstiltak. 26

12 KOMMUNALT DAGTILBUD FOR DEMENTE 12.1 HJEMMEL Dagsenter for demente er ikke hjemlet i lov. Vedtak om tildeling av omsorgsbolig er å betrakte som enkeltvedtak og kan påklages, jfr. Forvaltningsloven 28. Klageinstansen er kommunal klagenemd. 12.2 FORMÅL Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Tilbudet skal bidra til å styrke tjenestemottakerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne. Dagtilbud benyttes aktivt som et ledd i å tildele tjenester på beste effektive omsorgsnivå og skal bidra til å kunne bo lengst mulig i eget hjem Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter med formål om å opprettholde/ bedre funksjonsnivå Sosial stimulering for hjemmeboende som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få sitt sosiale behov dekket i andre sammenhenger Avlastning for pårørende hvor bruker er avhengig av kontinuerlig tilsyn fra ektefelle eller annen omsorgsperson Vurdering av tilstand og funksjonsnivå fysisk og mentalt med tanke på å kartlegge framtidige omsorgsbehov. 12.3 KRITERIER FOR INNTAK TIL DAGTILBUD FOR DEMENTE Dagtilbudet skal bidra til å utsette behov for heldøgns omsorgstilbud Søker har behov for bistand til å få dekket sitt behov for sosial stimulering. Faktorer som tillegges vekt: o Demensdiagnose o Symptomer på angst, tiltaksløshet eller depresjon o Ernæringstilstand o Pårørendes behov for avlastning 27

Personer som får innvilget dagtilbud, men ikke benytter det regelmessig, mister tilbudet. 12.4 KVALITETSSTANDARD FOR DAGTILBUD FOR DEMENTE Dagtilbud tildeles for en tidsbegrenset periode. Søkeren skal sammen med vedtak om dagtilbud få nødvendig informasjon om tilbudet. Dagtilbudet har et system av prosedyrer som sikrer kvaliteten på de tjenester som gis. 12.4.1 Dagtilbudet Tjenestetilbudet skal i størst mulig grad gi personen trygghet og forutsigbarhet. Målsetningen med dagtilbudet står presisert i enkeltvedtaket. Individuelle ønsker og behov kartlegges og tas hensyn til i tilrettelegging av aktiviteter og tiltak, men legges i hovedsak opp til gruppeaktiviteter. All aktivitet og omsorg tar utgangspunkt i respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel. Dette innebærer blant annet å vise respekt for personens verdier og vaner uansett livssyn og personlige oppfatninger. Individuell tilrettelegging gjøres i den grad det er forenlig med den enkeltes forutsetninger, drift av dagtilbudet og av hensyn til andre deltakere. Dagtilbudet legger vekt på måltidene som en arena for sosialt fellesskap hvor matlysten stimuleres og bidrar på en positiv måte til å dekke den enkeltes ernæringsbehov. For å kunne opprettholde egenomsorgsevnen, skal tjenesteyteren i minst mulig grad ta over funksjoner brukeren selv kan utføre. Tjenesteyter skal legge vekt på å stimulere personens egenmestring gjennom praktisk veiledning og støtte Ansatte ved dagtilbudet har ansvar for å dokumentere og videreformidle informasjon om tjenestemottakeren som er relevant for den øvrige omsorgstjenesten. 28

12.5 TILSTANDER SOM IKKE BERETTIGER TIL DAGTILBUD FOR PERSONER MED DEMENS Personer som har mulighet til å benytte seg av andre typer tilbud om sosial deltakelse eller aktivitet, blir ikke prioritert til dagtilbudet. Tjenestemottakere som har vedtak om dagtilbud, men har tilbud om korttidsplass i perioder, benytter vanligvis ikke dagtilbudet i perioder hvor de er inne på korttidsplass. Tjenestemottakere som har heldøgns omsorgstilbud prioriteres ikke til dagtilbudet 12.6 EGENBETALING Det betales egenandel for skyss til dagtilbudet. Sats fastsettes av kommunestyret. Tjenestemottaker betaler egenandel for måltider/deltakelse. 29

13 OMSORGSLØNN 13.1 HJEMMEL Omsorgslønn er hjemlet i Lov om helse- og omsorgstjenester 3-6 kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Bestemmelsen pålegger kommunen å ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, men ingen har rettskrav på omsorgslønn. Det er kommunen som etter en helhetlig vurdering avgjør om omsorgslønn skal gis og i tilfelle hvor mange timer som blir innvilget. Rundskriv I-42/98 gir kriterier for utmåling og omfang av tjenesten. 13.2 FORMÅL/KRITERIER Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Omsorgslønn er en tjeneste som tildeles etter helhetlig vurdering, og tar utgangspunkt i Rundskriv I-42/98 og Tilleggsrundskriv I-1/93 til Lov om sosiale tjenester. Av særlige relevante momenter nevnes: Om omsorgsarbeidet er særlig tyngende Om omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver Om omsorg fra søkeren er det beste for den som trenger hjelp Kommunenes ressurser Om søkeren utfører omsorgsarbeid som ellers ville ha hørt inn under helse og omsorgstjenesten sin oppgave 13.3 GRUNNPRINSIPP OM OMSORGSLØNN Ordningen omfatter både gifte og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt, og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. 30

For å sikre at den som trenger omsorg får dekket sine behov, må kommunen i hvert enkelt tilfelle vurdere om omsorgsyteren er i stand til å gi forsvarlig omsorg. Inntektstap er ikke noe vilkår for å få omsorgslønn. Det vil si at kommunen ikke skal ta hensyn til søkers økonomi i vurderingen av omsorgslønn. Omsorgslønn ytes ikke som en direkte kompensasjon time for time for det omsorgsarbeidet som utføres. Mottaker av omsorgslønn regnes ikke som ansatt i Halden kommune, men som oppdragstaker. 13.4 FORHOLDET TIL HJELPESTØNAD Hjelpestønad er hjemlet i folketrygdloven 6-4. Rundskriv utarbeidet av Rikstrygdeverkets Uførhetskontor 01.05.97, Sist endret nov. 2001, beskriver forholdet mellom hjelpestønad og omsorgslønn. Det vises til Ot.prp nr. 29 (1995-96) Det klargjøres at kommunal omsorgslønn er subsidiær i forhold til hjelpestønad, og at kommune kan ta hensyn til dette. Det beskrives videre under 6-4 Sjette ledd annet punktum Kommunens adgang til å ta hensyn til hjelpestønad: I praksis innebærer bestemmelsen at kommunen kan tilskynde at medlemmet fremsetter krav om hjelpestønad før man tar stilling til om og med hvilket beløp omsorgslønn skal ytes i tillegg til en eventuell hjelpestønad. Halden kommune krever at alle søkere til omsorgslønn fremmer søknad om hjelpestønad i forbindelse med innsending av søknad om omsorgslønn. Saksbehandler bistår søker i å fremme en slik søknad dersom søker trenger hjelp til det. For omsorgstrengende personer under 18 år, kreves at det søkes om forhøyet hjelpestønad. Kommunen tar hensyn til innvilget beløp for hjelpestønad ved utmåling av omsorgslønn. 31

13.5 UTMÅLING AV OMSORGSLØNN For å sikre en mest mulig enhetlig praksis har Halden kommune ved Koordinerende fellestjeneste utarbeidet en utregningsmodell for beregning av omfanget av særlig tyngende omsorgsarbeid. 32

14 TIDSBEGRENSET OPPHOLD I INSTITUSJON (KORTTIDSPLASS) 14.1 HJEMMEL Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt 6, bokstav c). og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1a). Tjenesten ytes etter Forskrift for sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie, Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting og Forskrift om en verdig eldreomsorg. 14.2 FORMÅL Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Korttidsopphold er tidsbegrenset opphold i institusjon som tilbys når det i en kortere periode er behov for heldøgns omsorg i institusjon. Korttidsopphold kan tildeles ut fra forskjellige kriterier og har forskjellige målsettinger. Målsettingen med oppholdet beskrives i enkeltvedtaket. Det er en målsetting at pasienter i korttidsopphold skal rehabiliteres så langt det er mulig. Korttidsoppholdet benyttes aktivt som ledd i å tildele tjenester på beste effektive omsorgsnivå. 14.3 KORTTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM 14.3.1 Somatiske korttidsplasser Rehabilitering, mobilisering, medisinsk behandling og korttidsopphold for kronisk syke og personer med komplekse og sammensatte behov. Etterbehandlingstilbud/videreføring av behandling og mobilisering etter sykehusopphold for pasienter som fremdeles trenger tett medisinsk oppfølging/behandling før utskrivelse til hjemmet. Dette kan innebære medisinsk behandling med samtidig kontinuerlig sykepleiefaglig observasjon. Korttidsopphold for pasienter overført fra sykehus til kommune: 33

o Pasientkoordinator vurderer pasientens aktuelle tilstand, funksjonsnivå, fysisk og mentalt basert på informasjon fra sykehus. Koordinerer pasientene til riktig omsorgsnivå internt i kommunen. Hovedfokus er mobilisering og rehabilitering. Ansvarlig sykepleier og lege vurderer fortløpende pasientens tilstand og funksjonsnivå med tanke på tiltak, behandling og framtidig omsorgsnivå. Korttidsopphold intermediæravdeling: o Innleggelse vurderes av fastleger og legevaktsleger i forhold til innleggelseskriterier som fremgår av samarbeidsavtalen og prosedyrer i Enhet sykehjem. Dette er et tilbud istedenfor sykehusopphold for pasienter med akutte tilstander eller forverring av kroniske tilstander, som f.eks. infeksjoner, hjertesvikt, alvorlig dehydrering, KOLS og smerter etter fall eller brudd som ikke skal opereres. 14.3.2 Rehabiliteringsopphold ved Rehabiliteringsavdelingen Tidsbegrenset rehabiliteringsopphold der det er et forventet rehabiliteringspotensiale etter medisinsk vurdering, og det kreves en bred tverrfaglig oppfølging. Pasienter med funksjonsproblem og som har behov for assistanse til å nå eller holde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og sosiale funksjonsnivå. Tilbudet blir kun gitt til de som kan nyttiggjøre seg tilbudet og som er motivert/kan motiveres til å selv aktivt delta i rehabiliteringsprosessen. 14.3.3 Palliasjon ved Lindrende enhet Uhelbredelig kreftsykdom eller andre kompliserte lidelser med behov for lindrende behandling og omsorg med kort forventet levetid. Justering av symptomlindrende behandling. Rehabilitering tilbake til hjemmet der det er ønskelig og mulig God symptomlindrende behandling, pleie og omsorg inntil døden. 34

14.4 TILSTANDER SOM IKKE BERETTIGER TIL TIDSBEGRENSETOPPHOLD I INSTITUSJON I tilfeller der nødvendig helsehjelp kan gis på forsvarlig vis i eget hjem, har ikke søkeren krav på korttidsplass. 14.5 STANDARD FOR TIDSBEGRENSETOPPHOLD Alle avdelinger i kommunalavdeling Helse- og omsorg har et system av prosedyrer som sikrer kvaliteten på de tjenester som gis. Tjenestetilbudet skal i størst mulig grad gi pasienten trygghet og forutsigbarhet. Tilbudet gis etter en faglig vurdering og der det er ledig plass. Pasienter på korttidsplass kan ikke forvente enerom. Samarbeidsmøter med pasient og/eller pårørende, og andre aktuelle samarbeidspartnere arrangeres etter vurdert behov. Her blir nødvendig informasjon gitt, og det klargjøres hvilke muligheter og begrensninger som finnes. Under oppholdet skal hver tjenestemottaker ha en definert ansvarlig sykepleier og lege. Målsetningen med korttidsoppholdet står presisert i vedtaket, og oppdateres fortløpende ut fra behov i samråd med pasienten. De individuelle ønsker/ behov kartlegges og dokumenteres i kommunens journalsystem i henhold til målsettingen. Dokumentasjonen sikrer kontinuitet og forutsigbarhet i utøvelsen. Individuell tilrettelegging ivaretas i den grad det er forenlig med den medisinske behandling, drift av institusjonen og hensyn til andre beboere. Rehabiliteringsopphold tilpasses den enkeltes potensial. Behovet for rehabilitering bygger på en tverrfaglig vurdering. Pasientens behov og ressurser danner utgangspunkt for utforming av individuell mål- og tiltaksplan. Alle som får innvilget institusjonsopphold etter sykehusopphold skal i prinsippet få enkeltvedtak, som danner grunnlag for egenbetaling Kommunen vurderer selv pasientens behov for videre omsorgsnivå. Forberedelse av utskrivning og tilrettelegging i hjemmet igangsettes så raskt som mulig. Ansvar for å ta initiativ til dette ligger hos avdelingen tjenestemottaker er. 35

14.6 INN - OG UTSKRIVNING AV TIDSBEGRENSETOPPHOLD I INSTITUSJON Tjenestemottaker får nødvendig informasjon om oppholdet. Den enkelte avdeling har ansvar for at dette gis fortrinnsvis gjennom egen brosjyre. Nødvendige epikriser og pasientopplysninger skal jf retningslinje 5 med SØ medfølge overførte tjenestemottakere/pasienter både fra og til sykehuset. Nødvendige legeopplysninger til og fra fastlege skal innhentes via E-link. 14.7 EGENBETALING Egenandel betales i henhold til Forskrifter om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, 4, av 16.12.11. Øyeblikkelig hjelp på Intermediæravdelingen (inntil 72 timer) er uten egenandel. Etter 60 døgn beregner kommunen vederlag som ved langtidsopphold, jfr. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 6. 36

15 LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON 15.1 HJEMMEL Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd, pkt 6 bokstav c. og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1a). Tjenesten ytes etter Forskrift for sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie, Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting og Forskrift om en verdig eldreomsorg. 15.2 FORMÅL Langtidsopphold i institusjon er et tilbud om helhetlige helse- og omsorgstjenester og bolig til pasienter med omfattende funksjonssvikt. Det gjøres fortløpende individuell vurdering og en tilstreber så langt mulig at pasienten er på rett tjenestenivå/-sted, ut i fra pasientens funksjonsnivå. 15.3 TYPER FUNKSJONSSVIKT SOM KAN BERETTIGE TIL LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON Innvilges kun der det er konstatert at hjelpebehovet ikke kan ivaretas på annet omsorgsnivå. Gjelder personer som etter faglig vurdering ikke lenger er i stand til å bo i eget hjem pga. sykdom og funksjonssvikt, og som har et omfattende behov for døgnkontinuerlig hjelp og tilsyn. Det tas hensyn til søkerens: o Behov for medisinskfaglig oppfølging o Evne til egenomsorg o Mentale tilstand 15.4 TILSTANDER SOM IKKE BERETTIGER TIL LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON Søkere som kan tilbys et faglig forsvarlig tjenestetilbud på et lavere omsorgsnivå, gis avslag på søknad om langtidsopphold. 37

15.5 STANDARD FOR LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON Alle institusjoner (sykehjem) i Halden kommune har et system av prosedyrer som sikrer kvaliteten på de tjenester som gis. Pasienter med langtidsopphold tilbys fortrinnsvis enerom. Institusjonen er pålagt å føre pasientregnskap, jf. Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Det er et mål å organisere avdelingene i sykehjemmene slik at pasienter med mest mulig sammenfallende behov og interesser bor samlet. Pasient og eventuelt pårørende tas med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Pasientens behov og ressurser danner utgangspunkt for utforming av en individuell mål- og tiltaksplan, som ivaretar fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Det skal gis nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand. For informasjon om mulighet til å medbringe egne møbler og andre private gjenstander, vises det til informasjonshefte for pasient og pårørende. Pasientene skal ha adgang til å dyrke sine interesser og forme sin tilværelse som hun/han ønsker i den utstrekning det er forenlig med den medisinske behandling, drift av institusjonen og hensynet til andre pasienter. Pasientene skal fritt kunne motta besøk, men det skal tas hensyn til både pasienten selv og andre pasienter. Pasienten skal ha frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn. Tvangstiltak kan kun benyttes ut i Pasient- og brukerrettighetsloven kap.4, for å beskytte pasientene mot å skade seg selv eller for å beskytte andre pasienter Det tas forbehold om flytting til annet tjenestenivå/enhet dersom pasientens behov for døgnkontinuerlig hjelp og tilsyn endres (se tekst under «Formål»). 38

15.6 EGENBETALING Det betales vederlag for langtidsopphold på grunnlag av pasientens inntekt, jf Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv. av 16.12.12. 39

16 BOLIGER 16.1 OMSORGSBOLIG 16.1.1 Hjemmel Omsorgsboliger er ikke hjemlet i lov. Vedtak om tildeling av omsorgsbolig er å betrakte som enkeltvedtak og kan påklages, jfr. Forvaltningsloven 28. Klageinstansen er kommunal klagenemd. 16.1.2 Generelt Omsorgsbolig er bolig som er tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål og som har fast tilknyttet bemanning hele eller deler av døgnet. Omsorgsboliger kan organiseres som: selvstendige omsorgsboliger omsorgsboliger i bofellesskap trygdehybler Fast tilknyttet bemanning defineres slik, ifølge IPLOS-forskriften: Fast tilknyttet personell hele døgnet : Bygning (bokomplekset/bofellesskapet) må ha minst en ansatt tilstede hele døgnet. Det godtas at personell i boligen tar kortvarige tilsynsrunder i nærliggende bygning/bokompleks/bofellesskap. Fast tilknyttet personell deler av døgnet : Brukes når personell er fast tilknyttet boligen, for eksempel dag og kveld, men ikke om natten. Alternativt kan boligenfor eksempel ha fast tilknyttet nattevakt, men ikke personell på dagtid. 16.1.3 Betingelser for boliger til pleie- og omsorgsformål Beboere betraktes som hjemmeboende. Beboer har råderett over boligen jfr.husleieloven 40

Tildeling skjer av Halden kommune, Koordinerende fellestjeneste. Utleier er Halden kommune, HABO eller SOBBL Beboer kan være berettiget til bostøtte fra Husbanken 16.1.4 Typer omsorgsboliger Selvstendige omsorgsboliger : Gir plass til alle sentrale boligfunksjoner. Inneholder kjøkken, soverom, bad med plass til vask og tørk av tøy, samt bod. Boligen kan ha tilknytning til fellesareal eller areal til tjenesteapparatet. Med bofellesskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten har de nødvendigste boligfunksjoner for egen husholdning, men som i tillegg har fellesareal. Med trygdehybler forstås omsorgsbolig med et mindre boligareal i hver leilighet. Inneholder bad, liten kjøkkenkrok og soveareal i samme rom og er i tillegg tilknyttet et fellesareal. Omsorgsboliger tildeles av Koordinerende fellestjenester Helse- og omsorg etter søknad, kartlegging og behovsvurdering. Tjenester til beboere blir tildelt etter søknad og individuell vurdering. Det blir fattet enkeltvedtak på lik linje med andre som mottar tjenester i eget hjem. 16.1.5 Tildelingskriterier Søkere må ha hatt fast bostedsadresse i Halden (Folkeregisteret) i minimum ett år. Tildeling av omsorgsbolig skal være et ledd i å tildele tjenester på beste, effektive omsorgsnivå. Tildelingen av bolig skal sette søkeren i bedre stand til å ivareta sin egenomsorg. Funksjonsvurdering i IPLOS legges til grunn for behovsprøvingen, og søker må ha behov for bistand eller assistanse på flere områder. Søkere som har behov for tjenester hele døgnet prioriteres til omsorgsboliger. Grad av behov for tilpassede tjenester avgjør om søker kan bo i selvstendig omsorgsbolig eller bofellesskap. 41