Informasjon om atferdskonsultasjon



Like dokumenter
Atferdssenter for smådyr tilbyr. Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger

Kan Du Hundespråk? En Quiz

En guide for samtaler med pårørende

Leve med kroniske smerter

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Nøtterøy Dyreklinikk. Kastrering katt

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Pasientveiledning Lemtrada

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Når du belønner for øyekontakt, skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden. Når du bruker beløn

Referat fra oppdretterseminar

Avspenning. Å leve med tungpust 5

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Naturfag for ungdomstrinnet

Tre trinn til mental styrke

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Stoppe uønsket atferd

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

Til deg som er barn. Navn:...

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Barn som pårørende fra lov til praksis

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Kommandoord for klikker-trening

Aggresjon mellom hunder

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Underernæring og sykdom hos eldre

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Lisa besøker pappa i fengsel

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Tipsene som stanser sutringa

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund

Innholdsfortegnelse. Introduksjon. Ta ansvar for egne reaksjoner. Hva er en stressrespons? Hvordan stoppe aktivering av en stressrespons?

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Hvem er dette heftet beregnet på?

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

Velkommen hjem, valp!

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Ungdommers opplevelser

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Hvorfor kontakt trening?

La din stemme høres!

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

Mot til å møte Det gode møtet

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Transkript:

Informasjon om atferdskonsultasjon Gry Løberg MSc CABC

Informasjon om atferdskonsultasjon hos Manimal Manimal er en atferdsklinikk for selskapsdyr som ble etablert i 1999. Vi jobber for det meste med hund, men ser også katt, minigris og papegøyer. En atferdsonsultasjonen varer i ca. 1 ½ time. Under atferdskonsultasjonen vil vi gå gjennom hundens atferdshistorie, hvordan rutiner og vaner er hjemme hos dere og selve atferdproblemet eller atferdsproblemene. Gjennom informasjonen som samles inn vil vi forsøke å finne fram til bakenforliggende årsak til problemet og sette inn tiltak rettet mot årsak, vedlikeholdsfaktorer og hindre utvikling av atferdsproblemet.vi vil samtidig informere deg om selve atferdsproblemet. Det er viktig at hundeeier får en forståelse av selve problemet i tillegg til de tiltak som skal til for å endre atferden til hunden. Det vil bli gitt mye informasjon så det kan være lurt å ta med noe å notere på. Etter at atferdskonsultasjonen har funnet sted vil det skrives en rapport som inneholder en kort oppsummering av hundens atferdsproblem samt relevante hendelser. Du vil få noen aktuelle artikler samt en beskrivelse av de tiltakene vi har valgt å sette opp. En slik rapport kan være alt fra 10 til 50 sider. Målet med rapporten er at det skal være lettere å huske det vi har snakket om. Du vil lettere huske ting omkring din hunds atferdsproblem, samt de tiltakene vi har satt opp. En kopi av rapporten vil sendes til din veterinær. Pris: Atferdskonsultasjon inkludert rapport og videre veiledning pr telefon/mail kr 1650,- Oppfølginstime kr 650,- Atferdskonsultasjon, rapport og oppfølginstime kr 2100,- Kort evaluering av atferdsproblem 650,- Rehabiliteringstrening kr 650,- Veterinærunderøkelse kr 550,- ev blodprøver kommer i tillegg (for de som har time hos Hanna Klinkenberg). Solvikveien 12, 1363 Høvik Telefon 91 75 73 73 epost: post@manimal.no Det er viktig at så mange som mulig i familien har anledning til å komme. Alle har noe informasjon å bidra med til å finne ut av problemet og det vil bli gitt en del informasjon som alle har nytte av å høre ev også kommentere og stille spørsmål til. Har du venner eller andre som har nyttig erfaring eller kjenner hunden godt kan den/de også være med på konsultasjonen. Hunden skal selvfølgelig være med. Har du flere hunder og en eller flere av de andre hundene er involvert i atferdsproblemet må den/de også være med og du må fylle ut et skjema for hver hund. Du trenger ikke fylle ut hele skjemaet for hver nye hund, kun det som gjelder den enkelte hund. Alle dyr som kommer på atferdskonsultasjon må ha ha med sykeshistoien fra sin veterinær. Hunden må ha gjennomført en veterinærundersøkelse i løpet av det siste året ev siden atferdsproblemet startet. En veterinærundersøkelse kan du også få hos oss om du bar bestilt time til Hanna Klinkenberg. Du finner mer informasjon om dette på de neste sidene. Vi vil gjerne at du fyller ut vedlagte intervjuskjema og tar det med til konsultasjonen sammen med sykehistorien til din hund og veterinærens vurdering av hundens helse.

Atferdskonsulentene Gry Løberg Gry er eier av Manimal og utdannet Høgskolekandidat i Husdyrfag og er Master of Science i Companion Animal Behaviour Counselling fra Universitetet i Southampton. Gry er oppvokst med hund i huset og har selv hatt 4 Border Collie og en Grosser Münsterländer. Hun har erfaring med gjeterhund og fuglehundtrening. Har ellers vært den glade eier av katt, sau, kanin, gjess, akvariefisk og hamster, og har drevet med ryttersport. Årsaken til at Gry fikk interesse for atferdsproblemer hos hunder var at hennes første hund utviklet flere atefrdsproblemer. Gjennom søken etter råd og veiledning snublet Gry over et seminar på Veterinrhøgskolen i 1998 med Dr Karen Overall. Her ble interessen for atferdsproblemer som fag vekket, og etter det bar det avgårde til England for mer skolering. Hanna Klinkenberg Hanna Klinkenberg ble ferdig utdannet veterinær fra Uppsala i 2004. Hun har siden dette jobbet i 3 år som veterinær ved en smådyrklinikk i Torsby, Sverige. Hanna har alltid hatt en stor interesse for atferd og atferdsproblemer hos dyr. Hun har jobbet deltid med atferdsproblemer hos selskapsdyr siden 2006 på Hønefoss dyrehospital. Hanna fullførte to ukeslange etterutdanningskurs i atferdsmedisin for veterinærer i 2004 og 2005 på European School for Veterinary Advanced Studies. Hun fullfører sin 3 årige videreutdanning på atferdproblem hos selskapsdyr på universitetet i Southamptom i februar 2009. Hun er styremedlem i Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr og hun har også deltatt på en rekke helgekurs om atferdsproblemer hos selskapsdyr de siste årene. Hanna har selv en gordonsetter og en norsk skogskatt.

Veibeskrivelse Manimal holder til i Solvikveien 12 på Høvik i et grått hus inntil E18. Fra Oslo Om du kommer kjørende E18 fra Oslo tar du av ved Ramstadsletta hvor det er en Esso Stasjon (avkjøringen etter Høvik). Her holder du til høre og så til venstre slik at du kjører paralellt med E18 sørover på en vei som heter Ramstadsletta. Etter noen få hundre meter ender veien i Solvikveien. Ta til venstre og vi holder til i et grått bygg på venstre hånd før motorveien. Fra Drammen Om du kommer på E18 sørfra tar du av første avkjøring etter Sandvika. Det står Blommenholm på skiltet. Ta til høyre i første rundkjøring og kryss neste rundkjøring. Følg veien paralellt med E18 ca 200 meter til du ser et skilt "Dyreklinikk" som peker til venstre. Følg pilens retning under motorveien og du finner oss i et grått hus til høyre, på nord-siden av motorveien. I krysset kvor dyreklinikk -skiltet står finner du også et bilfirma som heter Motorpool. Følg denne linken til kart hos gulesider

Hva er en atferdskonsultasjon? Mange hundeeiere lurer på hva en atferdkonsultasjon er. En atferdskonsultasjon er en samtale mellom hundens familie og atferdskonsulent. Gjennom konsultasjonen vil vi vurdere fortløpende om vi velgr å teste hundens atferd på noe vis. En enkel test kan f.eks være å se hvordan hunden reagerer på at en av familiemedlemmene forlater rommet, noen banker på døren, ulike former for håndtering eller vi kan gå ut å se hvordan hunden reagerer på ulike ting i utemiljø. I mange tilfeller ønsker vi ikke å teste atferden til hunden da det innbærer stor risiko for biting eller hundens velferd vil bli redusert. Vi trenger vanligvis ikke se atferdsproblemet for å forstå det og kunne stille riktig diagnose. Ved å kartlegge hundens atferdshistorie, miljøet den bor i og den bakgrunnen hunden har forsøker vi i størst mulig grad å finne frem til bakgrunnen for atferdsproblemet og vi setter opp et forslag med tiltak rettet mot dette. Etter atferdskonsultasjonen vil du få oversendt en rapport som er en oppsummering av det vi har snakket om samt treningsopplegget vi har satt opp. Det kan også være lurt at du tar med noe å notere på fordi det er masse informasjon som vil bli gitt. Veterinærsjekk Alle hunder må i forkant av atferdskonsultasjonen ha vært hos veterinær for sjekk slik at helseproblemer kan utelukkes som årsak før atferdsendrende tiltak settes inn. For deg som har bestil atferdskonsultasjon hos Hanna Klinkenberg kan du få veterinærunderøkelsen sammen med atferdskonsultasjonen. Veterinæren din må skrive en kort oppsummering om hva som er undersøkt og hva som ev. er funnet. Du må også huske å ta med sykehistorien til hunden, den får du også hos din veterinær. Hvorfor skal jeg til veterinæren først? Mange atferdsproblemer er relatert til helse, det er derfor i dyrets beste interesse at vi ev. utelukker sykdom eller smerte som årsak før vi setter i gang med atferdsendrende tiltak. Om vi setter inn atferdsmodifiserende tiltak på en syk hund, da vil tiltakene ha mindre effekt og vi har ikke gjort noe med bakenforliggende eller medvirkende årsak til problemet. Samtidig vil kontakt med veterinæren være viktig i noen tilfeller. Hvilke problemer kan vi hjelpe til med? Atferdsproblemer kan være så mangt. Manimal kan hjelpe til med problemer som frykt, angst, aggresjoner, separasjonsproblemer, mangel på kontroll m.m. Vil hunden min bli bra? En kan aldri garantere at en hund vil bli helt bra etter en atferdskonsultasjon. De ulike problemene vil ha ulike prognoser, noe som vil opplyses om. Samtidig kan arbeidet med behandlingen av enkelte individer være så omfattende at hundeeier kanskje velger å sette inn tiltak som vil unngå problemet i stedet for å behandle. I noen tilfeller vil hundeeier si at hunden er bra nok, selv om den ikke er helt kurert. Hvor mye arbeid er det å jobbe med atferden til min hund? Arbeidsmengden varierer fra tilfelle til tilfelle, men gjennomsnittlig vil det ta 1-2 mnd før en ser store resultater. Samtidig er dine mål også viktig, hvor bra skal hunden bli? Av og til vil det være med en en student eller en annen atferdskonsulent med som observatør. Dette fordi sertifiseringsordningen for atferdskonsulenter i Norge krever bl.a. praksis i observasjon hos andre. Alle konsultasjoner er konfidensielle og vi jobber etter APBC's Code of Practice og NAS's etiske retningslinjer.

Diagnostisering av problemer Hva forårsaker atferdsproblemer hos en hund? Atferdsproblemer kan skyldes enten medisinske eller psykiske problemer, eller begge deler. En kombinasjon av en grundig klinisk historie, en komplett fysisk undersøkelse og en rekke hensiktsmessige diagnostiske tester vil fastslå om det er underliggende medisinske forhold som er årsak til problemet. Selv om det kan være en enkel årsak til atferdsproblemet, er det ofte en kombinasjon av omgivelser og trening som påvirker hundens mentale og fysiske helse som igjen påvirker atferden. For eksempel, hunder som er redd for barn, kan bli mer tilbaketrukne, irriterende og aggressive når sykdommer som tannproblemer eller gikt gjør tilværelsen mer ukomfortabel, vond eller hindrer aktivitet. Hvis hunden får barnet til å trekke seg tilbake ved å være aggressiv, vil hundens erfaring gjøre at den mest sannsynlig vil vise truende atferd ved neste møte med et barn. Hvilke psykologiske årsaker kan føre til atferdsproblemer? Endringer i omgivelsene kan føre til atferdsproblemer. For eksempel, bytte hus, endring av rutiner, nye medlemmer i familien (baby, ny hund eller nytt kjæledyr). Det å miste et familiemedlem pga. dødsfall eller at noen flytter kan også få følger på atferden. Selvfølgelig vil påvirkningen fra slike endringer være forskjellig fra individ til individ og forholdet mellom omgivelsene og medisinske faktorer vil spille en rolle. For eksempel kan degenerative endringer sammen med alderdom føre til at hunden er mer sensitiv for slike endringer i omgivelsene og derfor være mer mottakelig for atferdsproblem. Erfaring har også betydning når det gjelder atferdsproblemer. Når et hunds atferd resulterer i ubehagelige konsekvenser som (for eksempel mangel på oppmerksomhet), vil sjansene for at dyret gjentar atferden minke. Dette er prosessen med straff. Hvis atferden medfører hyggelige konsekvenser som for eksempel tilgang på mat, oppmerksomhet eller klapp og kos, vil atferden øke. Dette er prosessen med forsterking. Begge disse prosessene kan oppstå uten viten og vilje. For eksempel når en hund raider bordet og finner noen fristende rester vil denne atferden bli oppfattet som en belønning og vil derfor mest sannsynelig gjentas. På samme måte er det når en valp møter en fremmed på gaten med å hoppe opp på han og den fremmede tråkke på foten til valpen. Da vil atferden med å hilse på en fremmed bli oppfattet som straff og avta, hvis ikke hensiktsmessig tiltak blir foretatt. Forsterking kan bli et problem siden forsterking opprettholder atferdsproblemer og det kan i mange tilfeller være vanskelig å avgjøre hvilken form for belønnende stimuli som gjelder for den spesifikke atferden. Hvilke tester kan bli gjort for å stadfeste en psykologisk årsak? God kjenneskap til dyret historie er et av de viktigste midlene for å fastslå årsaken til et atferdsproblem. Dette omfatter en grundig analyse av dyrets medisinske historie, tidligere atferd, inkludert alle former for trening, så vel som forholdene rundt selve problemet. Daglig samhandling med dyret og enhver form for endring i rutinene må utforskes. Ofte skjedde hendelsen som forårsaket atferdsendringene for lenge siden, det er derfor viktigere å se på årsaken til at hunden opprettholder atferden. Basert på atferden, dyrets alder, kjønn og helsestatus og resultatet av fysiske undersøkelser, vil veterinæren stadfeste om det er noen medisinske årsaker eller medvirkende faktorer som fører til atferdsproblemene. Diagnose basert kun på bakgrunn av psykososiale årsaker kan bare brukes når andre årsaker er blitt utelukket. Hvilke medisinske forhold kan bidra eller forsterke atferdsproblemer? Eksempel på medisinske forhold som kan bidra eller forsterke atferdsproblemer er bl.a. nedsatt hørsel, syn eller andre sansetap. Problem med andre organer som for eksempel lever og nyresykdommer, hormonelle sykdommer, sykdommer som påvirker nervesystemet, sykdommer som

påvirker urinveiene (infeksjon, svulster eller steiner). En hvilken som helst sykdom eller forhold som vil medføre smerter eller ubehag og forhold som påvirker dyrets mobilitet. a) Alle forhold som fører til en økning i smerter og ubehag kan bidra til økende irritabilitet, økende angst samt økende redsel for behandling eller å møte folk, som igjen kan resultere til mer aggressiv atferd. Hvis man lykkes med å fjerne det som skaper en trussel vil den aggressive atferden opphøre. Medisinske forhold som påvirker hørsel, anal sekkene, tenner og gommer, bein, hofter eller rygg er noen av de mest vanlige årsaker til smerter og ubehag. Hvis dyrets mobilitet er rammet, kan det bli så sint at det prøver å true og bite isteden for å flykte. Nedsatt mobilitet kan også påvirke avføring og urinering. b) Sansetap: Kjæledyr med nedsatt syn eller hørsel kan ha nedsatt mulighet til å utforske eller identifisere stimuli. De kan derfor begynne å respondere annerledes på kommandoer, lyder og signaler. Sansetap er mest vanlig blant eldre dyr. c) Sykdom i indre organer, som lever og nyrer, kan føre til mange atferdsendringer, primært skyldes dette giftstoff som samler seg i blodet. Organ problemer er mest vanlig hos eldre dyr. Alle former for medisinske problem som fører til økende urinering eller vansker med å urinere, som nyresykdommer, blærekatarr, blæresteiner eller nevrologiske skader kan føre til at hunden tisser inne. d) Sykdommer i hjernen og ryggmargen kan føre til en antall endringer i atferd og personlighet. Tilstander slik som for eksempel epilepsi, hjernesvulster, infeksjoner og endringer i immunforsvar kan direkte påvirke hundens eller kattens nervesystem og derfor også dyrets atferd. Det er også observert tilstander hos eldre dyr som minner om senilitet som følge av endringer i hjernen. e) Det endokrine system spiller også en viktig rolle mht atferd. Over eller underaktivitet i noen av organene som styrer hormonproduksjon kan føre til en rekke atferdsproblemer. Skjoldbruskkjertelen, binyrene, hypofysen, testikler og eggstokker kan alle få sykdommer eller svulstdannelse som øker eller svekker hormonproduksjonen. Problemer med hormonproduksjonen ser ut til å være mer vanlig med dyrets alder. f) Aldringsprosesser ser en i sammenheng med progressive og irreversible endringer i kroppens systemer. Selv om disse endringene ofte kan ses individuelt, er det sjeldent at et gammelt dyr bare er påvirket av en enkelt sykdom, men heller en varierende de mengde og grad av ulike lidelser og dysfunksjoner. Klinisk historie og fysisk undersøkelse Evalueringen starter med en klinisk gjennomgang av dyret gjennom en fysisk undersøkelse. Det kan i noen tilfeller være nødvendig med laboratorieundersøkelse. For en mer nøye gjennomgang kan f.eks. en nevrologisk undersøkelse eller test av sanseapparatet være greit. Medisinsk, kirurgisk, farmakologisk behandling eller at dyret settes på diett. Før en begynner med atferdstrening må alle medisinske problem ha blitt diagnostisert og behandlet. En endring i diett eller en prøveperiode med medisiner kan være en viktig del av kartleggingen av medisinske årsaker. Kirurgiske inngrep kan være nødvendig om det er snakk om svulster eller en har behov for kastrering.

Informasjon om hva veterinæren bør undersøke Det er viktig med en veterinærundersøkelse før atferdskonsultasjon, og spesielt viktig er det når dyret har: Atferdsendringer som påvirker personligheten, aggresjoner eller økende grad av irritabilitet. Atferdsproblemer relatert til urinering, spising, drikking eller avføring. Dermatologiske symptomer Alle dyr som skal til atferdskonsultasjon bør ha gjennomført disse testene: Grunnlegende nevrologisk undersøkelse Stor blodprøve som inkluderer: urea, kreatinin, total protein, albumin, gallesyrer, kolesterol, glukose, ammoniak, ALT, ALK, kalsium, natrium, kalium, T4 og TSH, og hematologi. Undersøkelse av urin som inkluderer: blod, protein, SG, ph, bilirubin, bakteriekultur (om hunden drikker mye ev tisser inne) og krystaller. Samarbeid med veterinær er veldig viktig for en helhetlig behandling av hunden. Samtidig har jeg som medlem i Association of Pet Behaviour Counsellors har jeg plikt til å kun ta imot hunder som har vært undersøkt før atferdskonsultasjon Før en atferdskonsultasjon bør hunden undersøkes av veterinær og ev. funn samt sykehistorien må tas med til atferdskonsultasjonen. Dette fordi en ser at sammenfall mellom en del sykdomer og smertetilstander, og atferdsproblemer. Det er også tilfeller hvor kronisk stress kan føre til svikt i immunforsvaret eller fordøyelsesproblemer. Derfor vil behandling av både medisinske problemer/smerte sammen med behandling av atferd være viktig å gjennomføre sammen for å få best mulig resultat. I andre tilfeller hender det også at atferdskonsulenten vil anbefale bruk av psykofarmakologiske medikamenter, dette må også skje i samarbeid med hundens veterinær. Veterinæren må skrive hva som er undersøkt og resultatet av prøvene som du må ha med til atferdskonsultasjonen.

Kontakt Manimal Solvikveien 12 1363 Høvik Tlf: 91757373 Fax: 67120961 www.manimal.no post@manimal.no