JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR107, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR107 del I, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR107 del I, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 JUR107 del I, spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 5 JUR107 del II, spørsmål 4 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Starttidspunkt: 07.03.2016 08:45 Sluttidspunkt: 07.03.2016 12:45 PDF opprettet 09.03.2017 10:18 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 6 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE JUR107, forside Emnekode: JUR107 Emnenavn: Norske og internasjonale rettslige institusjoner Dato: 7. mars 2016 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges Lover (utgitt av Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo) Rettskrivingsordliste: nynorsk eller bokmål (ikke synonymordbok) Ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter (utskrift fra lovdata er ikke lovlig hjelpemiddel til eksamen) dokumentsamling JUR-107 NIRI EU- og EØS-relevante tekster (Hamre og Sejersted) Merknader: Både Del I og Del II skal besvares. Tidsbruk på delene bør fordeles ca. 50/50, slik at like mye tid settes av til å besvare begge delene. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 2 av 6
2 OPPGAVE JUR107 del I, spørsmål 1 Legg følgende faktum til grunn: I november 2013 skulle Ukraina etter planen ha undertegnet to omfattende handels- og samarbeidsavtaler med EU som hadde tatt flere år å fremforhandle. Få dager før avtalene skulle undertegnes meddelte Ukrainas daværende president, Viktor Yanukovych, at Ukraina hadde trukket seg fra samtalene med EU til fordel for en ny økonomisk pakt med Russland. Det ukrainske folket hadde imidlertid sett seg lei etter mange år med grov korrupsjon, sviktende myndighetsutøvelse og fengsling av politiske motspillere, og tok til gatene for å protestere. Demonstrasjonene var lenge fredelige, men utviklet seg i løpet av de neste månedene til voldelige opptøyer. Flere hundre mennesker ble drept og skadet i sammenstøtene med ukrainsk politi. Demonstrantene krevde at Yanukovych og den sittende regjeringen måtte trekke seg og utlyse nyvalg. Yanukovych avviste blankt kravene. EUs daværende utenriksminister, Catherine Ashton, ga uttrykk for sin bekymring for tilstandene i Ukraina i en tale for FNs Generalforsamling i New York. Hun oppfordret FN til å ta stilling til situasjonen og legge press på partene for å komme frem til en fredelig løsning. EU vurderte for eksempel sterkt å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina. FNs Generalsekretær, Ban Ki Moon, tok også til ordet i debatten, og støttet opp om Ashtons vurdering av situasjonen: "Å forhindre ytterligere ustabilitet og blodsutgytelse er en viktig prioritet for FN, og alle parter må ta sikte på å få Ukraina tilbake på sporet mot velstand og demokrati så raskt som mulig. Sikkerhetsrådet er oppdatert om utviklingen.» Debatten avdekket stor grad av enighet blant FN-medlemslandene i forhold til Generalsekretærens og Catherine Ashtons uttalelser. Mot slutten av debatten reiste derfor en representant for en av EU-medlemsstatene spørsmålet om Generalforsamlingen skulle vurdere å vedta en resolusjon som blant annet anmodet Sikkerhetsrådet til å treffe tiltak etter FN-paktens kapittel VII, slik at økonomiske sanksjoner kunne tas i bruk mot Ukraina. Spørsmål 1: Hadde FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 3 av 6
Skriv ditt svar her... 3 OPPGAVE JUR107 del I, spørsmål 2 Noen måneder senere møttes EUs utenriksministre til et ekstraordinært møte i Ministerrådets utenriksråd for å diskutere situasjonen i Ukraina. Samtlige medlemsland var enige om behovet for å innføre økonomiske sanksjoner for å få en slutt på volden. Ministerrådet varslet derfor om at et forslag til et Felles Utenriks- og Sikkerhetspolitikk-vedtak («FUSP-vedtak») ville komme om kort tid, jfr. art. 25 og 31 TEU. Det nærmere innholdet i FUSP-vedtaket var ennå ikke helt avklart. Men medlemsstatene hadde gitt uttrykk for at de ønsket å unngå at sanksjonene rammet sivilbefolkningen i landet, og heller bruke såkalte «smart-sanctions» (sanksjoner rettet mot navngitte enkeltindivider). Sentrale støttespillere i Yanukovych-regimet skulle få sine økonomiske midler i utlandet «fryst», og et innreise- og visumforbud til EU skulle opprettes for disse personene. Alle eksportlisenser fra EU for utstyr som kunne bli brukt til å undertrykke demonstrantene ville også bli suspendert med umiddelbar virkning. EU-parlamentet og EU-kommisjonen ville bli holdt underrettet om den politiske- og rettslige utviklingen i saken. Da nyheten om det forestående FUSP-vedtaket kom ut, var flere EU-parlamentarikere raskt ute med å utrykke sin misnøye. EU-parlamentet var i hovedsak enig om behovet for økonomiske sanksjoner. Men etter parlamentets mening måtte spørsmål knyttet til eksportlisenser klart falle inn under saksområdet for EUs Felles kommersielle politikk, som blant annet omhandler EUs eksternhandel med tredjeland. Etter parlamentets syn måtte en suspensjon av eksportlisenser for EU-eksportører følgelig vedtas i en forordning etter den ordinære lovgivningsprosedyren, jfr. art. 207 (2) TFEU. For å sikre parlamentets delaktighet i EU-lovgivningsprosessene ønsket derfor flere fremstående EU-parlamentsmedlemmer å anmode EU-kommisjonen om å fremme et konkret forslag til en forordning som kunne sørge for at eksportlisensene ble suspendert. Spørsmål 2: Har EU-parlamentet kompetanse til å pålegge EU-kommisjonen å fremme forordningsforslaget? JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 4 av 6
Skriv ditt svar her... 4 OPPGAVE JUR107 del I, spørsmål 3 Hjemme i Norge var det flere stemmer på Stortinget som ønsket å støtte opp om de varslede EUsanksjonene mot Ukraina. I en spørretime blir statsministeren bedt om å svare på hva Regjeringen har tenkt å gjøre. Stortinget har gått med på å slutte seg til ca. 90 prosent av tiltakene på FUSPområdet hvor Norge ble spurt om tilslutning de siste 2-3 årene. At Norge er tjent med et EU som kan være tydelig i utenrikspolitikken på områder der Norge og EU har felles interesser, var også noe som Regjeringen tidligere hadde understreket i en Stortingsmelding. En representant for Venstre spurte om det da ikke ville være naturlig for Norge å innføre de samme sanksjonene som EU hadde tenkt til å gjøre. Som et eksempel viste hun til en avtale som Norge hadde inngått med Ukraina i 2011 om lettelser i utstedelse av visum, som gjorde det veldig lett for ukrainske borgere å sikre opphold i Norge. Denne avtalen ville neppe ha stått i stil til innreise- og visumforbudet som EU vurderte å innføre. Statsministeren tok deretter til ordet: «Det er Regjeringen som staker ut kurset i utenrikspolitikken, ikke EU eller noen andre. Men situasjonen i Ukraina er kritisk. Spørsmålet er ikke om noe bør gjøres, men om hva som skal gjøres - altså hvilke type sanksjoner vi mener best vil kunne bidra til å løse denne krisen. Detaljene rundt EU-sanksjonene er ikke avgjort ennå. Vi må ikke foregripe her før alt er avklart. Regjeringen kommer derfor til å følge situasjonen tett i samråd med EU og nabolandene våre i dagene som kommer, før vi tar noen avgjørelse på dette spørsmålet.» Situasjonen i Ukraina forverret seg ytterligere i dagene som fulgte, men demonstrantene begynte etterhvert å få overtaket. En rekke profilerte støttespillere til Yanukovych-regimet la seg på flukt, angivelig med visse EØS-stater som mål. Flere representanter fra Venstre, SV og KrF gikk derfor sammen for å fremme et representantforslag (et såkalt «Dokument 8-forslag») for Stortinget med følgende innhold: «Stortinget ber Regjeringen om å si opp avtalen mellom Norge og Ukraina om lettelser i utstedelse av visum.» JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 5 av 6
Spørsmål 3: Har Stortinget kompetanse til å gi Regjeringen et pålegg slik som foreslått i anmodningsforslaget? Skriv ditt svar her... 5 OPPGAVE JUR107 del II, spørsmål 4 Spørsmål 4: Forklar og sammenlign norske domstolers prøvingsrett overfor norske lover med ENTEN EU-domstolens prøvingsrett overfor EU-rettsakter ELLER EFTA-domstolens prøvingsrett overfor EØS-relevante rettsakter. Skriv ditt svar her... JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 6 av 6