Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger.

Like dokumenter
Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Erfaringer fra Bergen

Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen

Praktisering av kokevarsel i Bergen kommune

Når koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd. VA/Miljø-blad nr. 40

Ligger på Kongsberg. Ca. 90 ansatte. Ca. 200 mill. i omsetning. Eneste norske produsent av ventiler og rørdeler til VA markedet

Når er sikkerheten god nok?

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Databaser for lagring, håndtering og rapportering av vannkvalitetsdata

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Driftsassistansen, Ålesund , Innlegg: Uttak av vannprøver

Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Stopp. vannlekkasjene

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Arbeid på vannledningsnettet og mageog tarmsykdom er nåværende rutiner tilstrekkelig? VAnnforsk Oslo, 28 nov 2017

DRIFTSASSISTANSEN I SOGN OG FJORDANE Førde 5. mars 2008 Odd Atle Tveit. Internkontroll og driftsrutiner/ KS i Trondheim kommune

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Stopp. vannlekkasjene

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

VANNKRISEN PÅ ASKØY

Kvaltetsikring av ledningsanlegg og innstallasjoner Bruk av produkter som sikrer mot tilbakeslag av forurenset vann v/trykkløst nett

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse

Praktisk bruk av vannprøver

Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene

METODER FOR LEKKASJESØKING

Hvor store basseng må vi ha?

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

VANNFORSYNING I RENNESØY

Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen)

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg.

Enhet for kommunalteknikk. Hva skjer i kommunalteknikk

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Drikkevannsforskriften

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Tromsø kommune Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord- Risvik

PLAN FOR LEKKASJEREDUKSJON John Arve Brødreskift

Rengjøring av vannledninger

Lyngdal kommune. Lyngdal/Kvås vannverk Sikkerhet- og beredskapsplan PLAN OG RUTINER FOR ØVELSER O/Lyngdal /

TEKNA VA-dagene for innlandet 2008

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett

Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering?

Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler

Driftsassistansen Møre og Romsdal

Vannforsyning Asker kommune

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

Presentasjon av Nasjonal vannvakt

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling

LEKKASJELYTTING PLANLEGGING, METODER OG UTSTYR GEIR R. HANSEN

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Erfaringer med innføring av NS-EN Tjenestestedets navn

Styret har i sak vedtatt styringsparametere for virksomheten.

Vannforeningen 8.november 2010

VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK

Kapasitetsutredning brannvann

Prosjekt Grensegaten - Sanering VA

Del 2 AKSJONSPLANER VED UFORUTSETTE HENDELSER

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

DIHVA Konferanse 21. november 2018

HOVEDPLAN VANN

Side 1 Konfidensiell informasjon Innledning : :17:04

DIHVA-prosjekt Hordalekk

Rehabilitering av vannledningsnettet fra Minnesund til Odalsveien/ langs Østsidavegen

Sikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø

Kumsikkerhet Før og nå

Legionella sykehjem prosjekt 2013

JULE VANNVERK FORPROSJEKT

Vann og avløpssystemet i Askim kommune

Tønsberg Kommune beredskap i vannforsyningen

Bakteriologisk undersøkelse av vassdrag i Fjell sommeren 2012 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1634

Vann, avløp og nye rettsregler Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Drikkevannsforskriften etter

Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune. v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Bestemmelser om installasjon og bruk av vannmålere, Molde kommune Vedtatt av styret for Molde Vann og Avløp KF

Transkript:

Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Norsk Vannforening, 7.12.2015

Agenda: 1. Risikosituasjoner generelt og utfordringer i Bergen 2. Prøvetaking og kokeanbefalinger i bruddsituasjoner, hva gjør vi og hvorfor 3. Data fra a. Bruddregistrering (Gemini) b. Kokeanbefalinger (Gemini) c. Prøvetakinger/analyseresultater (Wilab)

Generelle risikosituasjoner Situasjoner der vi kan få trykkløst nett og mulig fare for innsug Akutte situasjoner Ledningsbrudd Pumpestans i områder uten høydebasseng Høydebasseng som går tomme Strømutfall Stort vannuttak fra hydranter Trykkstøt og stor økning i vannforbruket (brannslukning, når feil ventil åpnes/stenges) Planlagte situasjoner Planlagt vannavstengning for arbeid på nettet Punkter med fare for innsug Utette ledninger/tæringshull Anboringer/tilkoplinger/reparasjonsmoffer etc. Bruddstedet Brannkuler/lufteventiler under vann Tilkoplinger til andre installasjoner/risikoabonnenter (innsug/overtrykk) Felleskummer/grøfter for vann og avløp

Utfordringer i Bergen: Topografi: 7 fjell og mange topper Gamle rør, tæringshull, lekkasjer i skjøter/koplinger/hydranter Påviste lekkasjer på offentlig ledning i 2014: 150 stk Påviste private lekkasjer i 2014: 170 stk Bassenger: 10 betongtanker, 20 fjellbassenger Ofte og mye nedbør- vann i reparasjonsgrøftene Rør ligger på fjell, vanskelig å grave grøft for å holde bruddstedet tørt mens vi reparerer Lekkasjereduksjon: Mål å komme ned på 20 % i 2022.

Våre prøvetakingsrutiner ved brudd Alle åpne brudd kloreres. Åpne brudd med mistanke om forurensning: alltid doble bakteriologiske prøver. Åpne brudd uten mistanke om forurensning: doble bakteriologiske prøver mandag-torsdag. Disse tas kun fordi vi ønsker dokumentasjon for egen vår del. Amerikanerbrudd (tverrbrudd) der vi alltid har litt trykk: ingen prøvetaking og ingen klorering.

Totalt 1133 brudd i perioden 2008 2015* Snitt 142 brudd/år i perioden Snitt prøvetakingsfrekvens på brudd: ca. 30 %

Har vi kontroll ved brudd? To «steder» vi kan få inn forurensning ved brudd: På selve bruddstedet Innsug på ledningsnettet der det har vært trykkløst, spesielt i høyereliggende områder hastigheten har økt så mye at vi får innsug av den grunn. Vi har kontroll på abonnenter og nett innenfor det avstengte området: vi vet hvem som er koplet til vi kan forsyne dem med vann via provisorisk ledning eller vanntanker vi kan evt. gi kokeanbefaling etc. Utenom bruddstedet: Vi vet ikke om det har vært trykkløst Vi vet ikke hvor stort område som evt. har vært trykkløst Vanskelig å ta representative vannprøver Der må vi stole på at våre daglige driftsrutiner er gode nok til å finne, fange opp og forebygge potensielle problemområder (føre var). Erfarne medarbeidere og kunnskap om eget ledningsnett Gode drifts- og kontrollrutiner ROS analyser Avvikskartlegging etc

Bruddprøvene i Bergen, hva slags vann tar vi prøver av? Normal drift Brudd: avstenging, reparasjon/klorering, utspyling Prøvetaking Vannprøven representerer vann fra ledningen oppstrøms bruddet, som har passert bruddstedet. - Samler evt. forurensning både fra oppstrøms brudd og bruddstedet

Antall Hvor ofte finner vi forurensninger i forbindelse med brudd? 250 Brudd, prøvetaking og bakteriefunn 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt antall brudd Brudd med prøvetaking Koliforme bakt. E. coli

Koliforme bakterier i 3% av de prøvetatte bruddene (1 % av alle brudd) E. coli i 0,3 % av de prøvetatte bruddene (0,1 % av alle brudd)

Bruk av kokeanbefalinger Bruk av kokeanbefaling i Bergen Ved mistanke om forurensning inn på bruddstedet Ved store brudd der store deler av nettet har vært trykkløst Ved funn av bakterier i rutineprøver og evt. hendelser på nettet Ved innsetting av reservevannkilder

Årlig gjennomsnitt 2008 2015*: Brudd: 142 stk Kokeanbefalinger: 13 stk. Årlig gjennomsnitt antall berørte personer 2010 2015*: Berørt av brudd/år: 16.000 (6 %) Berørt av kokeanbefaling/år: 8.200 (3%) * = tom. 2. tertial i 2015

Vann fra springen,- det er tingen! Takk for oppmerksomheten!