Digitale speilrefleks kameraers mobilde muligheter

Digitale speilrefleks kameraers mobilde muligheter Inf5261 2009 Farah Veena Ingrid Elise 1

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innleding... 3 Eksisterende teknologi og Bakgrunn... 3 Det digitale speilreflekskameraet... 3 Overføringsteknologi... 4 Brukere... 5 Metodeteori... 6 Personas... 6 Kvalitative intervju... 6 Analyse av intervju... 7 Veien videre... 10 Personlige inventory... 10 Prototyping... 10 Prototypetesting... 11 Analysering av prototypetesting... 11 Referanser... 12 Vedlegg... 12 Personas... 12 Persona 1:... 12 Persona2:... 13 Intervjuer... 13 Intervjuguide:... 13 Intervju 1:... 14 Intervju 2:... 15 Intervju 3:... 16 Intervju 4:... 16 Intervju 5:... 17 Intervju 6:... 18 Intervju 7:... 19 Intervju 8:... 20 Intervju 9:... 20 Intervju 10:... 21 Intervju 11:... 22 Intervju 12:... 23 Intervju 13:... 23 2

Innleding Fotografering og bildedeling har blitt en stor del av manges hverdag. Sosiale nettsteder og fotodelingssider som facebook og flickr har henholdsvis omlag 140 millioner(1) og 10 millioner(2) brukere hver. De absolutt fleste av disse bruker sidene til blant annet å deler fotografier med andre brukere. Noen benytter mobiltelefoner til å laste opp bilder. Det finnes også mange bloggere som stadig vekk oppdaterer bloggen sin med både bilder og tekst direkte fra mobiltelefon. Det er ikke bare privat, men også i mange yrker man har behov for fotografering og rask overføring til nettsider, redaksoner o.l. Nyhetsfotografer/journalister er et eksempel på arbeidsgrupper som kan ha et stort behov for å ta gode bilder og få publisert dem raskest mulig.vi vil derfor se på muligheten til å overføre bilder direkte fra et digitalt speilreflekskamera til web. Da stadig flere ønsker og har behov for å ta gode bilder og publisere dem, tar vi her utgangspunkt i digitale speilreflekskameraer. Både kameraets brukergrensesnitt og overføringsteknologi skal taes hensyn til og jobbes med i prosessen. Eksisterende teknologi og Bakgrunn Før vi kan begynne å jobbe direkte mot å gjøre endringer og forbedringer i fotoapparatet, er det viktig å kartlegge eksisterende teknologi. Vi vil derfor beskrive kort det digitale speilreflekskameraet, samt oppsumere en del av den dataoverføringsteknologien som allerede eksisterer på markedet. Det digitale speilreflekskameraet Et speilreflekskamera,også kalt digitalt SLR eller systemkamera, er et fotoapparat som bruker et flyttbart speil mellom lukkeren og linsen. Speilet overfører bildet til en mattskive. Et digitalt speilreflekskamera kombinerer denne teknikken med avansert elektronikk. Kamerane har avtakbart objektiv, så dette kan man skifte ut selv om man vil. Man kan også koble til ekstra blits om ønsket. Når det kommer til digitale SLR finnes det flere ulike typer, beregnet på ulike brukergrupper med ulik grad av kunnskap innen fotografering med SLR. Vi tar utgangspunkt i Nikon D40, som er et kamera mange kjøper uten a ha veldig god kunnskap innenfor foto fra før. Som man kan se fra bilde 1, har kameraet en søker man kan se gjennom under fotograferingen, samt en skjerm hvor bildet vises etter at det er tatt. Denne skjermen kan når som helst aktiveres, og viser enten bildene man har tatt, en meny for innstillinger eller de gjeldende innstillingene for det bildet du tar. Oppå kameraet finner man et hjul hvor man kan velge fotograferingsmodus. Valgene er delt inn i to, disse er hva vi velger å kalle automatiske og manuelle innstillinger. De automatiske kjenner man igjen fra digitale kompaktkameraer, med f.eks. ikon av en blomst, et portrett eller en person som løper. Benytter man disse vil kameraet selv bestemme hvilke innstillinger som passer i forhold til ikonvalget som ble gjort. Den andre delen består av 4 ulike valg. Disse er 1)fullmanuell, hvor man selv stiller inn ISO, blenderåpning og lukkertid, 2)blenderåpning, hvor man selv stiller blenderåpningen og ISO, mens kameraet setter lukkertiden, 3)lukkertid, hvor 3

man selv bestemmer lukkertiden og ISO, mens kameraet setter blenderåpninger, og 4)ISO, hvor man kun setter ISO og kameraet bestemmer blenderåpning og lukkertid. Med disse fire ulike alternativene er det mange innstillinger man selv kan sette. Disse finner man enten inne i menyen som vises på den lille skjermen, eller som knapper bak på kameraet. For å komme til menyen klikker man en knapp bak på kameraet som er markert med i. Bilde 1: Nikon D40. Et digitalt speilreflekskamera av en relativt lav prisklasse, og som mange nokså uerfarne fotografer skaffer seg. Overføringsteknologi Det finnes flere metoder for å overføre bilder fra speilreflekskamera til nett, og nedenfor vil gi kort beskrivelse av de forskjellige teknologiene. Overføring via kabel: Med speilreflekskamera følger det med en kabel for overføring av bilder. Den må kobles til pc-en i den ene enden og speilreflekskameraet i den andre for at bildene skal bli overført. Når kameraet skrus på og kabelen er koblet til, vil pc-en oppdage kameraet og et program starter opp som gjør det mulig å begynne bildeoverføringen, eller så dukker det opp andre valgmuligheter som også lar deg gjøre det samme. Overføring via kortleser: Det er enkelte maskiner som har innebygde kortlesere, men de fleste kortlesere må kobles til pc-en via en kabel for å kunne overføre bilder. Fordelen her er at det ikke er nødvendig å koble selve kameraet til pc-en for at bildene skal bli 4

overført. I stedet kan man putte minnekortet fra kameraet inn i kortleseren, og overføre på samme måe som med kabel. Kortlesere kan ofte også lese flere type minnebrikker, derfor er det greit dersom man etter hvert får flere kameraet, eller en venn kommer over og skal overføre og ikke har med seg usb-kabelen. Trådløs overføring: Enkelte speilreflekskameraer har også muligheter for trådløs bildeoverføring. De tre formene er: infrarød overføring, Bluetooth overføring og wlan-overføring. Nikon har kommet med et nytt kompakt kamera med mulighet til bildeoverføring til internett. Den har et innebygd trådløst nettverk og det er mulig å koble kamerat til internett via Wi-Fi og trådløst LAN-nettverk. Dette er en løsning for å sende bilder som e-post eller til nikons nettjeneste My Picturetown, hvor man kan lagre og publisere bildene som har blitt tatt av kamerat uten å måtte gå via datamaskinen. Hastigheten for bildeoverføring er ganske treg og det er begrenset redigeringsmuligheter på dette kompakt kameraet. Denne løsningen, samt andre kameraer som har funksjonalitet for å overføre bilder direkte fra kamera og til nett, fungerer foreløpig ikke så bra.(8) Vi har derfor sett på andre muligheter for dette som vi kan bruke i prosjektet vårt. Trådløs overføring via det mobile nettverket: For å kunne overføre bilder fra kameaet til f. eks en epostadresse, en nettside eller en mobiltelefon fra et hvilket som helst sted i verden (nesten), kan man benytte det mobile nettverket. Her er det flere muligheter, noen raskere og bedre enn andre. Vi vil vurdere EVDO (Evolution-Data Optimized or Evolution-Data only) som et mulig alternativ til overføring av store bildefiler. Denne standaren er en av to hovedstandarer for 3G trådløs standard (9). EVDO vil i teorien sende 2,4 megabits per sekund. Det vil si at dersom denne hastigheten gjelder, vil det ta omlag 14 minutter å sende et 2GB stort bilde over dette mobilnettet. EVDO har adoptert den samme tilnærming som brukt for internett, de benytter packets, noe som sparer båndbredde som andre devicer da kan benytte. Teknologien er til dagsdato mer utbredt i USA enn i Europa. En slik løsning kan være svært positivt for pressefotografer som trenger rask overføring av bilder til redaksjonen, eller for flittige brukere av f.eks facebook som er på ferie og vil dele sine bilder med venner og bekjente. Brukere I dette prosjektet velger vi å innskrenke brukerene vi designer for inn til to grupper. Den ene er de som kjøper digitale speilreflekskameraer uten å kunne noe særlig om fotograferingsteori på forhånd. Denne gruppen er interesserte i å lære seg hvordan å bruke kameraet, men har ofte vansker med å forstå teori om f. eks. blenderåpning, lukkertid og ISO. De har verken tid eller lyst til å sette seg ned og lese en bruksanvisning, men vil heller finne ut av tingene ved å prøve og feile på egenhånd. Mange av disse ender fort opp med å kun benytte automatiske innstilinger. Denne gruppen er også hyppige brukere av teknologi og legger relativt ofte ut bilder på nett, som for eksempel på facebook. 5

Den andre brukergruppen vi tar hensyn til er fotojournalister. Mange i denne gruppen kan som regel mer om fototeori. Samtidig jobber en del journaliseter med både tekst og bilde i lokalaviser. Disse har ofte ikke hatt noe særlig opplæring av kamerabruk i forkant, men er ineresserte i å ta gode bilder, noe som også til en viss grad kreves av dem. Journalistbrukergruppen laster ofte opp bilder til sin avis internettmappe ol. Vi forsker og designer med utgangspunkt i at brukeren ikke kan veldig mye fototeori, men heller mer om teknologi og har erfaring med tidligere kompaktkameraer. Vi designer også med tanke på de som ønsker å dele bildene de tar med andre så fort som mulig. Metodeteori Hittil i prosjektet har vi valgt å bruke kvalitativ forsking med Personas og intervju som metoder. Målet har vært å samle inn data for å få bedre forståelse av brukergruppen vår. Ved kvalitativ metode henvender man seg ikke til et stort utvalg, derfor har vi valgt å begrense intervjuene til 13 personer. Dette har hjulpet oss i å motta informasjon om brukerne samt å skape et fokus vi kan opprettholde gjennom hele prosessen. Personas Personas er en enkel metode for å presentere data om målgrupper, dette gir utviklerne muligheten til å fokusere på brukerenes ønsker og behov. Personas er ikke virkelige brukere, men fiktive karakterer skapt for å representere ulike brukergrupper. Personas inneholder som regel et bilde, navn, alder, personlige detaljer, interesser, mål og behov for den hypotetiske personen. Målet eller behovet kan være, som i vår tilfelle, et ønske om å sende bilder direkte til nettsider. Gruppen vår har laget to personas, det var til en stor hjelp for behovsanalysen og for å definere målgruppen vår. Kvalitative intervju Hovedsakelig finnes det tre typer intervju: Ustrukturert Semistrukturert Strukturert I følge Sharp, Rogers og Preece(7) finnes det lukkede og åpne intervjuer, med henholdsvis forhåndsbestemte og ikke forhåndsbestemte svaralternativer. Vi har valgt å bruke semistrukturert intervju med åpne spørsmål slik at brukerne helt fritt kan svare det de vil. Siden vi har innskrenket brukerne til to grupper, har vi derfor valgt å intervjue personer nettopp innenfor disse gruppene. Vi har hovedsakelig tatt kontakt med venner og bekjente som vi vet har 6

speilreflekskamera, er hyppige brukere av teknologi og aktive på nett. I tillegg har vi også tatt kontakt med journalister som publiserer bilder på nett. I første del av intervjuet stilles spørsmål om alder, kjønn og arbeidstittel. Deretter prøver vi å kartlegge dagens situasjon for de som bruker speilreflekskamera og om deres kunnskaper om fotograferingsteori og speilreflekskameraets muligheter. Til slutt prøver vi å finne ut om brukere kan tenke seg å laste opp bilder direkte fra speilreflekskamera til nett dersom denne teknologien finnes. Vi har intervjuet brukere ansikt til ansikt, over telefon og via epost. Hovedsakelig har vi prøvd å følge stegene som er beskrevet av Sharp, Rogers og Preece til intervjuene våre[7]. Vi startet med å gi en introduksjon av oss selv og prosjektet, og spurte om de kunne ta seg litt tid til å svare på noen få spørsmål. Intervjuene starter med enkle spørsmål i første del og deretter blir det litt mer spesifikke spørsmål om teknologien mot slutten. For å få brukere til å svare, har vi prøvd å lage et kort intervju for å ikke bruke så mye av deres tid. Vi avsluttet intervjuene ved å takke for deres tid. Analyse av intervju Bakgrunnsinformasjon om intervjuobjektene Vi har totalt intervjuet 5 menn og 8 kvinner i alderen 23 til 56. 11 av de 13 spurte er i 20-åreene og medianalderen på intervjuobjektene ligger på 25 år. Mange av intervjuobjektene våre er studenter, og en del av disse jobber i tillegg som journalist og da også fotografer i ulike aviser. Intervjuobjektene studerer ulike fagfelt, deriblandt medievitenskap, biologi og medisin, reklame og estetikk. 5 av våre 13 intervjuobjekter jobber med foto i forbindelse med journalistjobber. 3 av disse er også studenter. Vi plukket ut intervjuobjekt som enten legger ut mye bilder på nett eller er aktive brukere av digitale speilreflekskameraer. Av de 13 vi inetervjuet var det kun 2 som sa at de i hovedsak ikke benyttet speilreflekskameraer, men da heller digitale kompaktkameraer. Begge disse har prøvd seg på SLR. De resterende 11 brukte kun eller i hovedsak speilreflekskameraer. Bruker de manuelle eller automatiske innstillinger? Alle, uten om en, vi snakket med hadde prøvd seg på de manuelle innstillingene ved kameraet. De allerfleset mente de ikke kunne nok om bruken av kameraet til å være komfortable og ta gode nok bilder manuelt, men ønsket å bli bedre på det. Noen av de vi snakket med var veldig komfortable med kameraet og benyttet 7

nesten alltid manuelle innstillinger. Dette gjaldt bland annet de to heltidsjournalisetne vi snakket med. Hvordan er det å bruke kameraet? De fleste intervjuobjektene syntes de automatiske innstillingene ikke var noe problem, mens de hadde litt mer problemer med de manuelle. De to heltidsjournalistene vi snakket med, samt en student, hadde ikke noe problemer med kameraet og syntes det meste var lett, greit og brukervennlig. Alle som nevnte noe om fremgangsmåten av læreprosessen sin, sa at de likte å prøve seg frem, isteden for å lese om kamerabruken i manualer ol. Flere nevner at de liker kameraet sitt svært godt, dette gjelder både de som kan bruke de manuelle innstillingene og de som ikke er så gode på det. Det nevnes av flere at det er veldig mange funksjoner i det digitale speilreflekskameraet og at dette kan være litt uoversiktlig og vanskelig å sette seg inn i. De aller fleset nevner at de synes noe er litt vanskelig og at de ønsker å lære seg mer. Noe de gjerne skulle brukt kameraet til, som er vanskelig eller umulig? Dette spørsmålet ble stilt for å finne ut om brukerne syns det er vanskelig å bruke kameraet, og om de savner noe eller gjerne skulle ha brukt det til noe annet. Hovedsakelig svarte de mest erfarne brukerne av kamera at de ikke savner noe, og ønsker heller ikke å bruke det til noe annet. Det var 6 av de 13 spurte som svarte nei her. Webkonsulenten nevner at han syns ISO er vanskelig å bruke. Mens kvinnen som studerer master i medievitenskap og er journalist, er svært ufornøyd og sier at hun syns det er utorlig vanskelig å bruke sitt kamera. Det er ikke så logisk som hun skulle ønske, og som journalist havner hun ofte i pressede situasjoner som gjør henne stresset siden hun har dårlig tid. Men hun prøver seg likevel frem helt til hun får et ok bilde. Det samme er også tilfelle for en av nybegynnerne, som syns det er vanskelig å fokusere på en ting å ta bilde. En av de andre studentene ønsker seg visuell presentasjon ved kjøp av kamera, og syns det er vanskelig å eksperimentere/lese brukgsanvisningen for å finne svar på enkelte spørsmål. Bedre forståelse/øye for hvitbalanse på et bilde er også noe en av intervjuobjektene gjerne vil ha, for det syns hun er vanskelig med kamera hun har nå. Bachelorstudenten i medievitenskap kunne gjerne tenkt seg å ta opp film med kameraet, men det er likevel ikke så stort savn. Til slutt poengterer han selv at kameraet er formet som et fotoapparat, og appelerer derfor til fotografering. 8

Laster de opp bilder til nettet og hvor ofte? Av de vi har intervjuet var det ca.11 som lastet opp bilder til facebook, det er de som bruker sosiale nettsteder mye for å publisere bildet og gjøre det tilgjengelig for venner og familie. Det ble også nevnt andre sosiale nettsteder som flickr, myspace og eurofoto som er litt mindre populær enn facebook. Fotojournalistene sender bildene direkte til avisens database, eller produksjonssystemet. Noen av journalistene har behov for å sende bildene flere ganger om dagen, det er stress for dem å sende dette via datamaskinen. Det var en journalist som laster opp bildet 3 ganger om dagen, det var stort behov for rask bildeoverføring for han. De av deltagerne som sendte til andre nettsteder, lastet opp bildene som regel ikke så mange ganger. Det skjedde spesiellt når de ville publisere et nytt bilde av seg selv, fra fester, eller når de hadde tatt noen fine naturbilder. Det var litt variert svar fra deltagerne om hvor mange ganger de lastet opp bilder, noen lastet opp ukentlig, andre et par ganger i måneden. En av deltagerne lastet opp bilder 1-3 ganger i halvåret, det var ikke like stort behov for alle. Tas mobilen i bruk for å sende bilder til nettet? Metoden som er å for sende bilde direkte fra mobilen til nettet var ikke så mye brukt av våre sosiale nettstedsbrukere. Mange av dem har ikke prøvd dette, andre mente at bildene som ble tatt fra mobilen var av dårlig kvalitet, og de vil helst se på bildene etter å ha overført til datamaskinen før de publiserer det. Bare en av de spurte fotojournalistene bruker denne metoden ganske ofte, spesielt siden han har mobiltelefon som tar fine bilder. Men denne metoden blir som regel brukt når det er hastesaker. Var de positive til ideen om speilrefleks bildeoverføring og ville de ha tatt den i bruk? Mange av deltagerne var åpne for ideen om å sende bilder til nett fra speilrefleks kameraet. Det var en som svarte: Har bruk for denne ideen, grunnen til at jeg ikke sender bildene rett fra mobilen er pga kvaliteten. Men, fra speilrefleksen hadde vært noe helt annet. Men, det kan ta tid før dette tas i bruk av sosiale nettstedsbrukere, siden noen av dem ikke har vært bort i mobiloverføring til nett. Noen ville gjerne se bildet først på datamaskinen før de lastet det opp, pga de mente at bildene opptrer ganske forskjellig fra kameraskjerm og dataskjerm. Det var noen andre som ville ha redigeringsmuligheter på speilrefleksen før man laster den opp, andre ville ha med en kort tekst. De intervjuobjektene som sa at de ikke ville benyttet seg av muligheten til å sende bilder direkte fra speilreflekskameraet til nett, nevnte alle at de ønsket å redigere bildene først 9

som årsak. Vi spurte en av disse om han ville benyttet overføringsteknologien om han også kunne gjøre noe enkel redigering på selve kameraet. Til dette svarte han "Ja, det er det en mulighet for", og virket med en gang mer positiv til ideen. Av fotojournalistene mente fleste at det hadde fint med speilrefleksbildeoverføringer, spesiellt når det gjelder hastesaker, kvaliteten på bildet er også mye bedre. En av dem sa Jo enklere det blir, jo bedre er det, mens en annen fotojournalist virket mer skeptisk. Veien videre Personlige inventory Jung, Stolterman, Ryan, Thompson og Siegel introduserer begrepet ecology of artefacts, og nevner personlig ecology of artefacts, som er et sett av fysiske, interaktive artefakter med digital teknologi, som en person eier, har tilgang til og bruker (6). På bakgrunn av dette begrepet nevner forfatterene to ulike metoder for studie av personlige digitale artefakter. Vi vil benytte oss av en av disse to metodene i vårt prosjekt. Denne metoden er kaldt Personlig inventoy, og er en metode for å sette søkelys på hva brukerene synes og føler om deres digitale artefakter. Vi vil i vår forskning kun ta for oss folks forhold til sine digitale speilreflekskameraer. Vi vil sette opp en liste med ulike adjektiv, for så å be berukerene om å velge de adjektivene de synes passer best, eventuelt legge til egne adjektiver, for å beskrive deres forhold til ulike funksjoner eller deler av kameraet. Eventuelt kan vi be dem gjøre det samme for andre fotografiteknologier, som kompaktkamera eller mobiltelefonkamera, for å hente inspirasjon og ideer. Prototyping Prototype er førsteutgave av et produkt. Formålet med å lage en protype er for å demonstrere og teste funksjoner og design. Gruppen vår vil teste ut ideen vår om speilreflekskamera med bildeoverføring til nett. Det er ikke lett for en bruker å fortelle hva de ønsker seg i et produkt, men når brukeren er med på å teste den ut, vil de fort legge merke til hva produktet har å tilby og om noe er ønskelig eller ikke. Det eksisterer ulike prototyper som "low-fidelity" som er lavnivå som tas i bruk fordi de er enkle, billige og rask å utvikle, og gir god støtte for utforskning av alternativ design og ideer (10). Den andre valget er "High-fidelity"(høynivå) som er tidskrevende og bruker materiale som forventes i det endelige produktet. "High-fidelity" kan være horisontalt eller vertikalt prototyper, den første har mindre detaljer med flere funksjoner, mens vertikalt prototype har flere funksjoner og mindre detaljer. Gruppen vår har ikke materiale eller kunnskap for å lage en "high-fidelity" prototype, så valget ble "low-fidelity". Low-fideliti er også optimalt i startfasen av en produktutvikling, da man ønsker kritiske tilbakemeldinger på produktet. 10

En prototype som tydelig ikke er ferdigdesignet vil ofte føre til at testpersonene føler seg mer trygge på å både kritisere produktet og å komme med innspill og forslag til design. Vi har diskutert en del om hvordan vi skal gå fram for å lage dette. Vi har tenkt å ta i bruk penn og papir for å lage prototypen, og senere designe noe i flash dersom noen i gruppa har muligheten til å lære seg dette. Prototypetesting For oss er det viktig at sluttproduktet oppfyller brukernes krav. Derfor vil vi teste prototypen når første utkast er ferdig. Det kan gjøres på flere måter, men vi vil i første omgang benytte observasjon ved at vi lar brukerne utføre noen bestemte oppgaver mens vi observerer og noterer. På den måten vil vi se hva brukerne har vanskeligheter med, hvor lang tid han/hun bruker og hva som er intuitivt. Dette vil bidra til at vi får mer informasjon om hvordan brukernes interaksjon med vår prototype er. Fra denne informasjonen kan vi gjøre endringer i prototypen om nødvendig. Deretter vil vi igjen observere brukeren i interaksjon med den forbedrete versonen av prototypen, men med påfølgende spørsmål om hvorfor vedkommende handler som han/hun gjør ved interaksjon med prototypen. Dette vil gi oss mer data som vi kan bruke til å eventuelt lage en siste versjon av prototypen. Under observasjonen er det viktig at vi observerer testpersonen kritisk, og merker oss både hva personen sier og hva han eller hun gjør. Denzin og Lincoln (3) nevner Carspecken, som jobber fra et intersubjektivt ståsted og mener at som en kritisk etnograf må man dokumentare kroppsspråk nøye, da betydningen av en handlig ikke ligger i språket, men i handlingen og personens kroppsspråk. Vi vil derfor analysere både det som sies og det som gjøres under testingen, samt ta i betraktning reaksjonene til testpersonene. Denzin og Lincoln (4) foreslår tre hovedretinger innenfor observasjon. Disse er 1)deltagende fra obervers side, 2)i kontrollerte omgivelser og 3)i forhold hvor den observerte ikke er klar over at han eller hun blir observert. I prototypetestingen benytter vi til dels nr 2. Testpersonen vil vite at det foregår en prototypetesting. At personen er bevisst på dette er viktig å tenke over i analysedelen. Analysering av prototypetesting For å få noe ut av prototypetestingen, må testresultatene analyseres. Prosessen med prototyping og påfølgende testing er itterativ, og analysering skal også skje etter hver runde med prototyping og testing. I analysen er det viktig å ta hensyn til og tenke over hvordan både prototypen og prototypetestingen påvirker testpersonen. Om prototypen er av high-fidelity eller low-fidelity, hvilket materiale den er laget av, dens tyngde og størrelse er noen av variablene som spiller inn på hvordan brukeren vil oppfatte produktet. En ting vi ser etter i analysen er hver enkelt prototypes affordance. Dette er et begrep som er redefinert av D. Norman til å bety de egenskapene hos et artefakt, spesielt de som avgjør hvordan artefaktet fysisk kan brukes, og som vi mennesker oppfatter (5). Det vil si at vi skal vurdere hvilke aspekter ved 11

kameraets brukergrensesntitt som er intuative og gjør brukeren bevisst på hva de er til og hvordan de kan eller skal brukes. Referanser (1) http://e24.no/it/article2883691.ece (2) http://no.wikipedia.org/wiki/flickr (3) Denzin & Lincon. The Saga Handbook of Qualitative Research. 2005. p. 328. (4) Denzin & Lincon. The Saga Handbook of Qualitative Research. 2005. p. 732. (5) Norman, D. The Design of Everyday Things. 1988. (6) Jung, Stolterman, Ryan, Thompson og Siegel. Toward a Framework for Ecologies of Artifacts: How Are Digital Artifacts Interconnected within a Personal Life?. 2008. NordiCHI. (7) Yvonne Rogers, Helen Sharp and Jeniffer Preece: Interaction Design: beyond human-computer interaction (8)http://www.idg.no/kunnskapssenter/programvare/bildebehandling/article 69182.ece (9) http://www.wisegeek.com/what-is-evdo.htm (10) Preece, Jennifer m.f. (2002): Interaction Design-beyond human-computer interaction. Vedlegg Personas Persona 1: Navn: Aleksander Kjelland Alder: 26 år Familie: samboer 12

Alex studerer medievitenskap ved UiO, og er hyppig bruker av facebook og egen blogg. Han er også ofte ute og reiser, både innlands og utlands, og liker å oppdatere venner og bekjente med bilder og tekst fra reisene sine. Alex er utålmodig og ønsker å få gjort oppdateringene så fort som mulig. Persona2: Navn: Amalie Olsen Alder: 35 år Familie: Gift og har en sønn på 2 år. Amalie er fotojournalist for nettavisen.no. Hun er ofte ute på oppdrag hvor det haster å få saken på trykk. Hun har et behov for å få sendt bildene hun tar direkte til nettsiden eller til den personen med publiseringsansvar. Intervjuer (13 stk): Intervjuguide: 1. Kjønn 2. Alder 3. Utdannelse/Arbeidstittel 4. Hvordan kamera bruker du (ofte, på fest, i jobb, på tur)? 5. Bruker du manuelle eller automatiske innstillinger når du benytter speilreflekskamera? 13

6. Hvordan synes du det er å bruke ditt digitale speilreflekskamera? 7. - Er det noe som er spesielt vanskelig/spesielt lett? 8. Er det noe du gjerne skulle brukt kameraet til, som du synes er litt vanskelig å forså eller få til, eller som er umulig med ditt kamera? 9. Laster du opp bilder til et nettsted/nettavis? 10. Hvor ofte laster du opp bilder til et nettsted/avis? 11. Bruker du mobilen til å ta bilder og sende dem direkte til nett? 12. Hvis det hadde vært mulig å laste opp bilder til et nettsted direkte fra speilreflekskameraet, ville du da ha benyttet deg av denne muligheten? 13. - Hva synes du om ideen? Noen kommentarer? Intervju 1: 1. M 2. 24 3. Bachelor i Digitale Medier. Jobber som webkonsulent. 4. Bruker oftest (nesten bare) kompaktkamera. 5. Han har brukt SLR kamera litt, men kan ikke så mye. Han har prøvd seg på de manuelle innstillingene, men ikke nok til å være komfortabel med dem. Han vil gjerne bli flinkere og mer komfortabel med de manuelle innstillingene. 6-7. Det manuelle innstillingene er vanskelige. Det å stille inn blender og sånn, for da må man kunne teori. Det er så mange funksjoner i kameraet, noe som på en side er bra, men samtidig blir litt uoversiktlig og komplisert. 8. Han sier at han ikke skjønner ISO med en gang. Det er ikke selvforklarende. 9. J a, masse. Til sosiale nettsteder som facebook og myspace. Han bruker også bilder i websider han utvikler, enten som de er eller som en del av designet (i logoer, bakgrunn ol). 10. En samling i måneden. Kanskje et album til facebook i måneden, samt bilder til webside annenhver måned. 14

11. Nei. Han vet ikke hvordan det gjøres for han har ikke vært så interessert i det. Mobilen synes han tar "rævva" bilder. 12. Det hadde vært veldig kult! (han virker oppglødd over ideen). Han er litt i mot å sende med en tekstreng med bildet, da det kan bli for mye "drit" på kameraet (for mange funksjoner og uoversiktlig). Han synes derimot at mapper som bildene ligger i kan gies navn til, og at dette navnet kan sendes med bildene som sendes til nett. Intervju 2: 1. K 2. 23 år 3. studerer til å bli lærer på høyskolen. Jobber deltid som journalist (tekst og foto) i lokalavisa. 4. bruker oftest mobilkamera eller speilrefleks. Mobilen bruker hun på fester, mens hun ellers bruker speilrefleksen. Hun har et Canon kamera privat, og benytter Nikon på jobben. 5. Det kommer an på, hun prøver seg på manuelle. 7. Hun bruker speilreflekskameraet mye. Hun synes det er vanskelig å få blitsen til å virke sammen med kameraet. Det er også vanskelig med fokus og å vite hvilke innstillinger man skal eller burde bruke. Man må bare trene seg på det. Hun synes det er lettere å prøve seg frem enn å lese bruksanvisning. Hun prøvde å lese den litt, men ga opp. 8. Nei, hun har ikke savna noe. 9. Privat laster hun opp bilder til facebook. I jobben laster hun opp bilder til avisens fotodatabase som ligger på nett. 10. Hun laster opp bilder til facebook et par ganger i måneden, og til jobbens database ca en gang i måneden. 11. Hun tar noen bilder med mobilen, men har ikke sendt noen bilder direkte fra mobilen til facebook. 12. Ja, dette ville han benyttet seg av. Hun sier det er mye enklere enn å legge inn bilder på dataen først. Hun sider deretter at det er en veldig god ide, og virket ivrig og interessert. Hun sier hun ikke har tenk på det en gang, og at hun hadde helt sikker brukt det. 13. Når det skjer ulykker i lokalmiljøet skal disse sakene på nett så fort som mulig. Da hadde det vært kjempebra å kunne sendt bilder direkte fra kameraet 15

til nettavisens database. "Det er hendig da". Det er også fint hvis man er på konsert sier hun. På spørsmål om hun ønsker å sende takst med bildene eller kun bilder, svarer hun at tekst ville vært bra, spesielt til avisen, da det er viktig med bildetekst. Dette er kun 2-3 setninger. Intervju 3: 1. M 2. 24 3. Studerer bachelor i medievitenskap. 4. Speilreflekskamera. 5. Manuelle innstillinger. 6-7. Autofokus er veldig intuitivt. Det var lett å forstå at det var to hakk, ett som fokuserte og ett som tok bildet. 8. Skulle gjerne også kunne tatt opp film med det, men det er ikke noe stort savn, da kameraet er formet som et fotoapparat, og derfor appelerer til fotografering. 9. Laster opp til facebook. 10. ca 3-4 ganger i halvåret. 11. Nei. Hans gamle mobil tok ikke gode nok bilder, men nå har han en ny mobil som tar bedre bilder og da kan det hende det endrer seg. 12. Nei. Han vil ikke legge noe up på facebook før han har redigert bildene. Hvis det var mulig å redigere på kameraet ville han kanskje ha benyttet seg av det. Han sier at han ser på bildene han tar med speilrefleks kamera som mer profesjonelle, og derfor behandler han dem mer "profesjonelt" (redigerer og går nøye gjennom dem). Han tar alle typer bilder med speilreflekskameraet sitt; festbilder, sportsbilder, nettbilder og portrett. De to sistnevnte føler han seg ikke helt sikker på ennå. Dersom han tok noen bilder av nyhetsverdi ville han benyttet seg av muligheten til å sende dem direkte til nett via fotokameraet. Intervju 4: 1. K 2. 23 16

3. Studerer reklame, har tidligere grafisk design. Hun jobber også som servitør og har jobb i et reklamefirma. 4. Hun benytter kompaktkamera oftest. Bruker speilrefleks i forbindelse med skolen nokså ofte. 5. Hun bruker kun automatiske innstillinger. 6. Det er ikke så vanskelig. 7. 8. Nei 9. Hun laster opp bilder til facebook, ikke noe annet. 10. Hun laster opp bilder til facebook ca annenhver måned. 11. Nei, det gjør hun ikke. Hun lagrer bildene på mobilen. Det har hendt at hun har lagt ut mobilbilder, men hun synes ikke de har bra nok kvalitet. 12. Nei, hun liker å sjekke bildene litt først, så hun ville ikke lagt ut bilder direkte fra kameraet. Hun ønsker også å kunne redigere bilder før hun legger dem ut på nett. 13. - Intervju 5: 1. Kvinne 2. 23 3. Masterstudent i medievitenskap. Journalist (foto og tekst for lokalavis) 4. Hun benyttet et digitalt kompaktkamera før, men etter at hun begynte å jobbe som journalist har hun tatt i bruk speilrefleks. Dette kreves i jobben fordi speilreflekskameraer gir mye bedre bilder enn hennes tidligere kompaktkamera. Speilrefleksen fra jobben benytter hun også privat. Hun kommer til å bruke kameraet til å ta bilder av venner eller feriereiser privat, men ville ikke tatt det med på fest eller på stranda, da hun er redd for å ødelegge det. 5. Begge deler. Innendørs, spesielt når det er mørkt, benytter hun automatiske innstillinger. Utendørs i godt lys prøver hun seg på de manuelle innstillingene. Hun har ikke lest noe særlig om kameraet, og kan derfor kun det hun har testet seg frem til. Hun kan ikke noe særlig om fotografiske termer. 17

6-7. Hun vet ikke hvordan kameraet fungerer, men i jobben kreves det alikevel at hun tar gode bilder. Hun synes det er vanskelig å forstå hvordan de ulike funksjonene virker inn på bildet og hverandre. Hun prøver seg bare litt frem og blir vandt til det kameraet hun bruker. Når hun skal ta bilder av folk som beveger seg, får hun ofte bare en sjanse til å ta et bilde (før objektet er i en annen positur), da er det vanskelig å prøve seg frem. 8. Synes det er vanskelig å forstå hvordan kameraet fungerer. Det er ikke så logisk som hun skulle ønske at det var. Hun blir veldig forrvirra, spesielt i pressa situasjoner hvor hun har dårlig tid. Hun synes det er vanskelig med fototeori, og prøver seg frem til hun får et OK bilde. 9. Hun laster opp bilder til et online arkiv for avisen hun jobber i (avisens hjemmeside). Privat kobler hun kameraet opp til maskinen med kabel. Dette synes hun er litt komplisert, og skulle gjerne gjort det trådløst. Hun laster opp private bilder til facebook og et par andre sosiale nettsteder. 10. Laster opp bilder til jobbens internettmappe etter hver gang hun er på oppdrag (ca 2 ganger i uken). Til facebook laster hun opp bilder noen ganger, ikke like ofte som før. Dersom det skjer noe vil hun laste opp bilder. Dette kan være b.l.a. vennesammenkomster eller turer. 11. Nei, kvaliteten er for dårlig, spesielt når det er mørkt. Hun har en relativt gammel mobiltelefon. 12. Hun ville benyttet seg av det til å laste opp bilder til facebook, da hun mener det ville vært mindre slitsomt og mer tilgjengelig. Synes det ville vært bra å brukt på ferietur. Men ville antagelig ikke brukt det veldig ofte, da hun ikke laster opp bilder så ofte. 13. - Intervju 6: 1. Mann 2. 51 3. 3 års utdanning juss, universitet Har jobbet som jounalist i 24 år på aftenposten. 4. Can eos 5D, bruker det overalt. Både privat og på jobben. Hadde canon eos 1D før. 5. manuelle 18

6. Elsker speilrefleksen min, digitale verden er helt fantastisk 7. Nei, jeg syns den er ganske brukervennlig. Men, vekten kunne ha vært litt mindre. 8. Nei, veldig godt kamera. 9. Ja, til Aftenposten.no 10. 3 ganger om dagen. 11. Ja, når det haster å få det på nettet pleier jeg å gjøre det. 12. Ja. 13. Jo enklere jo bedre. Har nå en mobil telefon som tar 8 megapixler. Bruker den noen ganger. Hastesaker hadde vært fint å sende med speilrefleks. Er ikke så så avhengig av å sende med tekst. Intervju 7: 1. Kvinne 2. 24 3. Student estetiske fag 4. Flere dager i uken, skole, jobb, fritid og fester spesielt 5. Prøver meg på manuelle, men holder meg til automatiske instillinger, spesielt når det er vanskelig lys 6. Bra, jeg liker den! 7. Ja, fortsatt mye jeg ikke har lært meg enda 8. Skulle gjerne brukt det mer på kveldstid for å fange solnedgang/mørke tider, Skjønner ikke helt blenderåpning og lukkertid, veldig vanskelig å finne ut av det av å kun eksperimentere/lese bruksanvisning. savner visuell presentasjon ved kjøp 9. Flickr, Facebook og Eurofoto 10. Ukentlig 11. Nei, fra mobil sender jeg kun MMS 19

12. Ja, helt sikkert 13. Ikke så veldig god ide, jeg liker å se bildene i fullformat på dataskjermen, før jeg laster dem opp. Bildere opptrer ganske forskjell fra kameraskjerm og pc Intervju 8: 1. Jente 2. 25 3. Tannlegestudent 4. For det meste på fester og arrangementer 5. Automatiske 6. Bra, men jeg tror jeg trenger litt mer opplæring. 7. Jeg har nylig fått det, har derfor ikke satt meg så veldig inn i bruken av de forskjellige funksjonalitetene 8. Som sagt, jeg må nok utforske det litt mer først 9. Ja, nettsted. Facebook for det meste. 10. Som regel etter hver gang jeg har tatt bilder 11. Nei 12. Ja, heller det enn å måtte bruke pcen som mellomledd 13. Er bra hvis det blir mulig Intervju 9: 1. Kvinne 2. 26 3. Dataingeniør 4. Bruker det ofte. (Fest, jobb og tur) 5. Bruker ofte automatiske innstillinger, men iblant manuelle. 20

6. Mye bedre enn å bruke vanlig kompakt digitalkamera. Det er bedre bildekvalitet og bedre oppløsning med digitalt speilreflekskamera. 7. Det er flere innstillinger på et digitalt speilreflekskamera sammenlignet med kompakt digitalkamera. 8. Jeg skulle gjerne ha bedre forståelse/øye for hvitbalanse på et bilde. Det er litt vanskelig med det kameraet jeg har. 9. Facebook. 10. 1-2 ganger i måneden. 11. Sjeldent. 12. Iblant. 13. Ville benyttet det i visse tilfeller, men jeg foretrekker å redigere bildene før jeg laster dem opp på et nettsted. Det er greit å se resultatet på et bilde før det blir publisert. Intervju 10: 1. mann 2. 56 3. Journalist/redigerer 4. Bruker kamera svært mye privat, mer tilfeldig i jobbsammenheng. 5. En kombinasjon, velger som regel lukkerhastighet selv, og lar automatikken styre blender. Kommer an på hva slags bilder som skal tas. Det er sjeldent kameraet står på automatikk. 6. Meget enkelt 7. Nei, behersker kameraets muligheter fullt ut, alt fra styring av eksponeringen til hvitbalanse. 8. nei 9. Sender over bilder til produksjonssystemet når det er behov for det. 10. Varierer, umulig å si noe bestemt om det 21

11. Sender bilder/film til nettredaksjonen 12. Skjønner ikke spørsmålet. Men om du mener å sende rett fra kameraet og publisere direkte, ville jeg ikke gjort det. Allerede i dag har vi testet ut kommunikasjon mellom speilreflekskameraer og PC-er med overføring av bilder fortløpende til bildedesken, og har brukt dette på idrettsarrangement der begivenhetene skjer tett opp mot deadline. 13. Kan ikke se at det noen god ide hvis det er publisering du tenker på, bilder skal underlegges redaksjonell kontroll på lik linje med tekst som publiseres. Selv om det skulle være teknisk mulig å publisere direkte fra kameraet til nett, er jeg betenkt. Det ville resultere i mange etiske overgrep at alle publiserer uten nødvendig tenkepause mellom når bildet er tatt og når det publiseres Intervju 11: 1. Kvinne 2. 25 3. bioingeniør 4. Canon 450D 5. Begge deler 6. Jeg har blitt veldig glad i den, tar den med til bursdager, brullyp, og alle mulige steder der man kan ta bilder verdifulle minner. 7. Det er mye jeg ikke vet, vil gjerne lære mer. 8. Føler at det meste er mulig med speilrefleksen min. Ikke noe å klage over. 9. Facebook er den eneste nettstedet jeg laster opp bilder til. 10. 2 ganger i måneden. 11. Har aldri prøvd, men har planer om å gjøre det en dag. 12. Sikkert, men kanskje etter en stund. Har ikke prøvd med mobilen enda.. 13. Syns det er en bra ide, får sikkert bruk for det en dag. 22

Intervju 12: 1. Mann 2. 26 3. bioteknologi, fotojounalist for 2 nettsider. 4. Nikon D90 5. Manuelle 6. Fikk nikon for noen måneder tilbake, er ganske fornøyd. 7. Har nettopp startet med å ta bilder med nikon. Det er mange funksjoner som jeg ikke har sett på i mitt kamera. 8. Er litt usikker på hvordan man skal fokusere på en ting og ta bilde. Nybegynner fasen akkurat nå. 9. Nettaviser og facebook. 10. Til facebook er det ganske sjelden, en gang i to måned. Men, til nettaviser så kan det være litt oftere som 3-5 ganger i måneden. 11. Har kun gjort det en gang. Det har ikke vært så mange bilder som hasta med å sende til nettet. 12. Ja, Det hadde vært suverent. Speilrefleksbildene er mye bedre en vanlig mobil eller digital kamera bilder 13. Ville ha satt pris på denne metoden. Har bruk får denne ideen, grunnen til at jeg ikke sender bildene rett fra mobilen er pga kvaliteten. Men, fra speilrefleksen hadde vært noe helt annet. Intervju 13: 1. Kvinne 2. 25 3. Medisin student. 4. Canon 50D 5. Begge deler 23

6. Er glad i å ta naturbilder, syns speilrefleks er helt fantastisk å bruke får å ta slike bilder. 7. Ikke egentlig. 8. Har ikke kommet bort til noe vanskeligheter ennå. 9. Facebook. 10. 2 ganger i uken sånn ca, spørs om jeg får tid til å ta noen fine naturbilder. Nå som det er snø, har jeg har jeg tatt utrolig fine bilder. 11. Ja, de gangene jeg ikke har med kameraet mitt benytter jeg mobilen til å ta bilder og hvis bildene ble fine sender jeg som oftest til facebooken min. 12. Ja. 13. Høres bra ut. 24