Inhalasjonstoksikologi

Like dokumenter
Inhalasjonstoksikologi

Inhalasjonstoksikologi

Eksponering og toksikologi. Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

NOEN FAKTA OM RØYKING

Hvorfor er vi så redde for kvartsen i steinstøvet? Bente Ulvestad Overlege, dr. med., spes. Arbeidsmedisin

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

KOLS. Overlege Øystein Almås

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss?

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Helseeffekter av nanopartikler. Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

Røyking - en oversikt

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Samling 4b Respirasjon

Samling 4b Respirasjon

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

Løsninger for ren luft

CPAP ved respirasjonssvikt

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

KOLS definisjon ATS/ERS

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU,

Yrkesastma. Nidaroskongressen Emnekurs i allergologi okt Siri Slåstad Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

Økt komfort gir økt effektivitet

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Helseeffekter av nanopartikler

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Dette bør du vite om. KOLS vi gir deg bedre helse

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

Innånding, avsetning og fjerning av svevestøv i luftveier og lunger

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Steen & Strøm Eiendomsutvikling AS VURDERING AV LUFTFORURENSNING FOR BUSKERUD HANDELSPARK

Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:

Hva er det å være eksponert?

Varslingsklasser for luftkvalitet

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Grunnleggende cellebiologi

Arbeidsrelatert astma i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert , oppdatert

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

Støv, asbest, heksesot vurderinger og konsekvenser

Tilstrekkelig eksponering.

Hva er- og hvor finnes nanopartikler, og hvilke forhåndsregler bør man ta?

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Norsk Industri Oscars gate Oslo - Tlf Faks

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Innlegg i Sikkerhetsforum , Halvor Erikstein

Luftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT)

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Kornstøveksponering og helseeffekter

Sammendrag Innledning Forekomst og kilder. Kritiske effekter

Informasjonsskriv om luftkvalitet

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

Introduksjon til toksikologi

Helseeffekter av luftforurensning fra trafikk. Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Reviderte anbefalte normer for inneklima

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

Atopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter

godt inneklima i boligen

Utfordringar i reinhaldsyrket

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune

Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt

Transkript:

1 Inhalasjonstoksikologi Medisinstudiets semester 1B Asbjørn Nilsen IKM NTNU Inhalasjonstoksikoogi A. Nilsen

2

3

4 A. Nilsen. Inhalation toxicology

5

6 Eksempel: Røyking av tobakk A. Nilsen. Inhalasjonstoksikologi

7 Disposisjon Del 1; Røyking og sykdommer Lungenes oppbygning Deponering og opptak av partikler og gasser Forsvarssystemer og selvrensing Del 2: Helseeffekter relatert til påvirkning Påvirkninger relatert til helseffekter

8 Eksempel: Røyking av tobakk Kreft: luftveger/lunger, spiserør, magesekk, pancreas, nyre, urinblære, blod, livmorhals, tykk-/endetarm Lunger: Kronisk bronkitt Emfysem Hjerte- og karsykdommer Hypertensjon Osteoporose Hvorfor?

9 Eksempel: Røyking av tobakk FIG. 7-2 Annual consumption of cigarettes and smoking-tobacco for women and men 15 years or older in the period 1930-2002 Source: SIRUS. NOU 2003:17 Ministry of Finance A. Nilsen. Inhalation toxicology

10 Tobakk: Nicotiana tabacum, Nicotiana rustica Tobakksrøyk: Ufullstendig forbrenning Aerosol: 40 50 mg/sigarett Partikkelfase: 8 % Gassfase: 19 % Nitrogen: 15 % Luft: 58 % Ca. 4000 kjemiske forbindelser

11 Partikler i tobakksrøyk (Hovedstrøm~Sidestrøm) Mengde 50 mg/sigarett (10 100) Partikkelstørrelse: 0,1-0,25 µm 95 % < 0,7 µm 100 % < 1,0 µm

12 Mutagene forbindelser i tobakksrøyk Gassfase: n-nitrosaminer, aldehyder, umettede alifatiske hydrokarboner Partikkelfase: Heterosykliske nitrogenbaser, PAH, nitropah Gassfase mer mutagen enn partikkelfase

13 Lungenes oppbygning 3 deler Naso-pharyngeal Tracheo-broncheal Pulmonal

14 Forgreining av luftrør og alveoler

15 Celletyper i luftvegene Totalt mer enn 40 forskjellige typer Epitel 17 Uspes. bindevev 9 Ben/brusk 2 Blodkar 7 Muskel 2 Pleura/nervevev 5 Spesielt for luftvegene Ciliert bronkealt epitel Clara Type I pneumocytt Type II pneumocytt Alveolære makrofager Spesiell interesse Fibroblaster Neuroendokrine celler

16 Trakea og store bronkier

17 Bronkioler

18 Alveoler

19 Definisjoner Aerosol: Finfordelte partikler av fast stoff, væske eller en blanding av fast stoff og væske i luft Støv: Aerosol av faste stoffer Tåke: Aerosol av dråper Røyk: Aerosol av små partikler (< 1 µm) dannet i kjemiske eller termiske prosesser Damp: Gassfase av en forbindelse som er fast stoff eller væske ved 20 C Fiber: Partikkel med lengde > 5 µm, diameter 3 µm, lengde/diameter 3/1 Dir. for arbeidstilsynet

20 Størrelse av luftbårete forurensninger Aerosol Synlig Menneskehår Tåke Yr Regn Støv og røyk i metallurgisk industri Støv og røyk i smelteverk Støperistøv Tobakksrøyk Cement Dieseleksospartikler Gassmolekyler Virus Bakterier µm 0,0005-0,001 0,005-0,01 0,05-0,1 0,5-1 5-10 50-100 500-1000 5000-10000 µm

21 Partikler har forskjellig form og størrelse Eksos fra dieseltruck Mean AD 1,6 µm (antall) A. Nilsen, ikm, NTNU

22 DEP, NIST SRM 2975 Diesel truck A. Nilsen, ikm, NTNU

23

24 Avsetning/deponering av partikler i luftvegene Aerodynamiske egenskaper ved partikkelen Luftvegenes oppbygning Pustemønster

25 Aerodynamisk diameter Diameteren til en rund partikkel med tetthet 1 g/cm 3 som har samme fallhastighet i luft som den aktuelle partikkelen Rund partikkel: AD = Geometrisk diameter x Tetthet

26 Deponering av partikler i luftvegene Mekanismer: Treghet Treghetsavsetning Sedimentasjon Diffusjon Oppsnapping Fiber Sedimentasjon Diffusjon

27 Betydning av pustemønster

28 Fordeling av partikler i luftvegene Respirable: AD < 3-5µm Når de respiratoriske delene av lungene Små partikler ser ut til å være helsemessig mest potente

29 Absorpsjon av gasser bestemmes av Partialtrykk (Henrys lov) Løselighet i mucus og surfactant (Fordelingskoeffisient) Varighet av kontakt Tykkelse av mucus (5 10 µm) og surfactant (0,5 1 µm) Morfologi (overflate, diameter) Pustemønster

30 Gassers vannløselighet Gass Løselighet (g/1oo ml) SO 2 1,09 x 10-2 Acetaldehyd 2,04 x 10-2 Ammoniakk 5,56 x 10-2 Formaldehyd 5,57 x 10-2 CO 2 1,73 x 10-4 O 3 4,93 x 10-5 CO 3,29 x 10-6 O 2 4,93 x 10-6

31 Fordelingskoeffisient og avsetning av gasser

32 Hastighetsbegrensende faktor for opptak av gass

33 Clearance fra nesen og tracheo-bronchealområdet Cilier: Terminale bronkioler nesen Mucociliær transport mucociliary clearance Hastighet Bronkioler: 0,6 3 mm/min Bronkier: 1 10 mm/min Trakea/nesen 7 40 mm/min Halveringstid ca. 1 dag 30 dager: ca 1 % tilbake A. Nilsen. Inhalation toxicology

34 Pulmonær clearance av partikler Langsom To faser Rel. rask: t 1/2 10 50 døgn Langsom: t 1/2 1 flere år Mekanismer Makrofager: Fagocytose, oppløsning Lymfe Blod (?) Slimheis (?)

35 Pulmonær clearance av partikler

36 Selvrensing av lungene Selvrensing av lungene etter eksponering for Fe 3 O 4 -støv Cohen et al., 1979 Science

37 Opptaksveger for inhalert støv LØSELIG STØV L:D>3:1 FIBER ULØSELIG L:D<3:1 VANLIG STØV Støvet vi utsettes for kan tas opp i kroppen på mange måter. D>3,5 µm TIL MAGEN D<3,5 µm D<5 µm D>5 µm ALVEOLER HOSTET OPP LYMFE TIL MAGEN UT ORGANER AVFØRING

38 Effekter på lungene Akutt: Ødem: NO 2, HCl, NH 3, fosgen (CCl 2 O) Irritabilitet/Sammentrekninger av de store luftvegene. Refleks SO 2, O 3, NO x, kald luft, irriterende partikler og gasser Inflammasjon Allergisk overfølsomhet og astma

39 Effekter på lungene Kronisk: Fibrose. Eks. Kvarts KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom. Røyk, støv, tobakk Emfysem Kronisk bronkitt Pneumoconiose Allergisk overfølsomhet og astma Inflammasjon Kreft

40 KOLS: Kronisk Obstruktiv Lungesykdom Kronisk betennelsestilstand som består av både Kronisk bronkitt Emfysem Forekomst (P.S. Bakke, 2003) Hordaland 9,5 % Voksne 13 % Menn 6,5 % Kvinner 15 % > 70 år Norge 9,5 %

41 KOLS: Kronisk Obstruktiv Lungesykdom 200.000 personer i Norge har KOLS 30.000 nye tilfeller hvert år Nær 1.400 dør hvert år pga KOLS 15 % skyldes arbeidsmiljøet Dvs 30.000 personer i Norge har yrkesrelatert KOLS Årsak: Støv, røyk og gass, som oftest i blanding Yrker: Sveisere, bønder, bygg og anlegg, gruver, smelteverk, dykkere, sprøytemalere (HL Leira, Dagens Medisin 15.03.2007)

42 KOLS: Kronisk Obstruktiv Lungesykdom Risikofaktorer: Røyking: 50-70 % av all KOLS Yrkeseksponering: 15-20 %. Krever sterk eksponering Luftforurensninger: Forverrer eksisterende, men gir ikke nye tilfeller Allergi: Sammenheng antistoffer mot midd og redusert lungefunksjon Sosioøkonomisk status: Mer KOLS med lite utdanning Arv: 1. α 1 - antitrypsin 2. Opphopning i familier Forventer økning i antall tilfeller fram mot 2020.

43 KOLS: Kronisk Obstruktiv Lungesykdom

44

45 Påvirkninger/Agens Støv, røyk, gass Industrien: Rel. høy eksponering, få personer Kvarts, asbest, metaller, sveiserøyk, organiske løsemidler, organisk støv, stekeos, etc. Allmennbefolkningen: Rel. lav eksponering, mange personer Trafikkforurensning, inneklima, røyking, industriutslipp, pollen, muggsopp, etc 98 % av all luftforurensning (tonn/år) CO/CO 2 52 % SO 2(x) 18 % HC 12 % Partikler 10 % NO x 6 %

46 CO Forgiftning Symptomer: Hodepine, kvalme, svimmelhet, tåkesyn Økt respirasjon, økt hjerteaktivitet og blodtransport Påvirkning av respirasjonssenteret Perifer vasodilatasjon A. Nilsen. Inhalasjonstoksikologi

47 CO Haldane-likningen [Hb(CO) 4 ] [Hb(O 2 ) 4 ] = M P CO P O2 M = 245 ved ph 7,4 Dvs 50% COHb metning når P CO = 1/245 P O2 A. Nilsen. Inhalasjonstoksikologi

48 CO Ventilasjonsbegrenset opptak 4 8 timer til likevekt i blod ved lave konsentrasjoner (når <0,1 % i luft) Normalt ca 0,5 % COHb Røykere ca 5 % COHb 30 ppm i luft => ca 4 % COHb ved likevekt 50 ppm i 90 min => ca 2,5% COHb Ingen effekter under 2 % COHb Høye [CO] i lufta kan føre til død i løpet av minutter. (50-80 % COHb-metning) A. Nilsen. Inhalasjonstoksikologi

49 Eks: Trafikk og lungeutvikling hos barn Effect of exposure to traffic on lung development from 10 to 18 years of age: a cohort study W James Gauderman et al. The Lancet 2007 Barn fulgt fra 10 18 års alder Målt lungefunksjon: FVC, FEV 1, MMEF Endring relatert til: Avstand fra hovedveg (< 500, 500-1000, 1000-1500, >1500 m, 1500 er normen) Sosioøkonomisk status, gassovn hjemme, kjæledyr, røyking (in utero, passiv etter fødsel) Spesifikk forurensning

50 Eks: Trafikk og lungeutvikling hos barn

51 Eks: Trafikk og lungeutvikling hos barn Redusert utvikling av lungefunksjon: FEV 1 og MMEF Endring relatert til: Avstand fra hovedveg: Størst forskjell < 500 rel. 1500 m Sosioøkonomisk status, gass-ovn hjemme, kjæledyr, røyking: Forsterket resultatene fra avstand fra vegen, men ikke effekt alene Stor forskjell for ikke-astmatikere og ikke-røykere. Spesifikk forurensning: NO 2, sur tåke, elementært carbon, PM 10, PM 2,5. Ikke O 3

52 Eks: Trafikk og lungeutvikling hos barn Avstand fra hovedveg: Størst forskjell < 500 rel. 1500 m

53 Eks: Trafikk og lungeutvikling hos barn Konklusjon: Trafikkrelatert luftforurensning reduserer utvikling av lungefunksjon hos barn. Effektene var særlig linket til avgasser fra dieselmotorer.

54 Trafikale forurensninger

55 Røyking av tobakk A. Nilsen. Inhalasjonstoksikologi

56 Oppsummering Røyking og sykdommer Kreft,kronisk bronkitt, emfysem, hjerte- og karsykdommer, Hypertensjon, osteoporose Hvorfor? Funksjonell oppbygging av luftvegene Egenskaper ved det vi puster inn og hvordan det oppfører seg i luftvegene. Lungene som opptaksorgan. Deponering og opptak av partikler og gasser Forsvar og selvrensing Effekter på lungene relatert til påvirkning Påvirkninger Eks. KOLS, CO, biltrafikk