Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2012-2016 Fra stab samhandling og internasjonalt samarbeid 13.12.2011 1
1. Visjon, idé og mål Visjon Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling, til å ta egne valg og til å mestre sykdom og helse. Idégrunnlag Pasientens forståelse og mestring av egen sykdom og helse er en kunnskapskilde som benyttes for å forbedre pasientbehandlingen Kommunikasjon skjer i en likeverdig dialog mellom pasient og fagperson Pasienter og pårørende gis mulighet til å delta aktivt i behandlingsopplegget Pasientens ansvar for egen helse vektlegges, med fokus på forebygging og mestring Overordnet mål Pasient- og pårørendeopplæring skal gis til rett tid, på rett sted, med riktig innhold og formidlet på rett måte. Pasient- og pårørendeopplæring skal inngå som en integrert del av pasientforløpet og nødvendig informasjon gis og tilrettelegges i forhold til den enkeltes behov. Informasjon og opplæring skal bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for pasienter og pårørende, og har som mål og fremme uavhengighet og mestringsevne. Pasientopplæring skal understøtte og bedre kvaliteten på behandling, hindre reinnleggelser og forebygge sykdom 1. 1 Pasient-og pårørendeopplæring omfatter informasjon, veiledning og undervisning. Omfatter både de individuelle møtene og gruppebasert læring. Læring kan være en individuell, personlig prosess, og en sosial, kollektiv prosess der deltagerne lærer av og med hverandre som en del av et større sosialt og kulturelt fellesskap (Bråten 2002). Mestring handler om kompetanse og tro på egen evne til å iverksette de aktiviteter som er nødvendig for å nå målsatte resultater (Bygd på Bandura, 1986). 2
2. Bakgrunn og utfordringer 2.1 Noen kjennetegn ved Oslo universitetssykehus og pasientgruppene Pasient- og pårørendeopplæring er en av sykehusets fire hovedoppgaver og er en lovforankret oppgave på linje med diagnostisering/behandling, utdanning av helsepersonell og forskning 2, Valg av pasient- og pårørendeopplæring som strategisk utviklingsområde innebærer at sykehuset setter fokus på et område som kan og må forbedres. Spesialisthelsetjenesten kjennetegnes av kort liggetid og høyspesialisert behandling. Stadig mer av pasientbehandlingen foregår poliklinisk og ved dagbehandling. Tilrettelagte pasientforløp med stort innslag av forberedende informasjon og opplæring før og etter behandling i sykehuset, kan gi effektiviseringsgevinst, bedre samhandling med kommunehelsetjenesten og kan bidra til at pasientens behov for koordinerte tjenester imøtekommes på en bedre måte enn i dag. Utvikling av gode pasientforløp er et viktig mål i Samhandlingsreformen, hvor spesialist- og kommunehelsetjenesten må samarbeide for å ivareta mennesker som har kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne. For å bidra til god kvalitet og en bærekraftig utvikling er en funksjonsfordeling og kompetanseoverføring viktig 3. Befolkningens behov for helsetjenester endres ved at antallet mennesker som lever med kroniske sykdommer, nedsatt funksjonsevne og helsesvikt øker. I et samfunn med stadig høyere levealder, vil sykdomsbildet blant annet preges av at mange mennesker lever med sammensatte helseutfordringer, i tillegg til at enkelte sykdommer er mer fremtredende hos noen etniske grupper, og derfor trenger særlig fokus. Medisinsk behandling kan ikke løse utfordringene alene. Arbeidet for å bedre folkehelsen krever et bredt nivåovergripende arbeid med økt fokus på forebyggende og helsefremmende innsats. Samhandlingsreformen peker på innsatser mot livsstilsområdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og psykisk helse/rus, men snakker også om å styrke tilbudene omkring læring og mestring av de utfordringer som sykdom gir. Pasienttilfredshetsundersøkelser og klagesaker viser at pasientene har dårligst erfaring med delaktighet, innflytelse og det å bli tatt med på råd. Informasjon ved utskrivelse fra sykehuset er det området pasienter har gitt lavest score i pasientundersøkelser ved flere anledninger. For mange pasienter og pårørende er tilbudet og muligheten for opplæring bedret. Pasient- og pårørendes rett til informasjon, opplæring og medvirkning er lovfestet 4. For de som av ulike grunner ikke opplever å ha den samme muligheten, ligger det en utfordring i å gjøre tjenesten tilgjengelig for alle. Tilgang 2 Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001 3-8). 3 Lov om Sosiale tjenester, Helse- og omsorgstjenesteloven, Folkehelseloven. 4 Lov om Pasientrettigheter (1999). 3
til helsetjenesten skal ikke være avhengig av den enkeltes kunnskap og ressurser 5. 2.2 Pasientopplæring som strategisk utviklingsområde I 2010 ble Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring opprettet i stab for Samhandling og internasjonalt samarbeid. Seksjonen er tillagt hovedansvaret for den strategiske utviklingen av pasient- og pårørendeopplæring, og for å sikre at tilbudet utvikles i tråd med internasjonale, nasjonale og regionale føringer. Pasientopplæring setter fokus på pasienten som aktør og ikke som passiv mottaker av informasjon eller undervisning. Pasienten er medvirkende med sin erfaring og forståelse for egen situasjon og det skal brukes arbeidsformer som stimulerer til økt selvstendighet og fokus på ressursene hos pasienten/brukeren. Pårørende inkluderes som en naturlig del av dette. Seksjonen skal bidra til at det arbeides spesielt med utvikling av arbeidsformer som sikrer reell brukermedvirkning 6. Det å involvere pasienter/brukerne og å gi dem innflytelse er en viktig forutsetning for å lykkes med behandling og med pasient- og pårørendeopplæring 7. Brukermedvirkning er godt forankret ved klinikkenes Lærings- og mestringssentra hvor fagkunnskap og brukerkunnskap sidestilles i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringstilbud. Den gruppebaserte læringen har en egenverdi ved at brukerne møter hverandre og deler erfaringer, får tilgang til etablerte møteplasser og informasjonssentra. Seksjonen skal bidra til at helsepersonells pedagogiske kompetanse videreutvikles slik at pasienter og pårørende får best mulig informasjon, undervisning og veiledning (helsepedagogisk kompetanse) 8. Løpende kompetanseutvikling hos alle ved sykehuset som arbeider med pasientinformasjon, mestring og læring vil være en prioritert oppgave. Seksjonen har et særlig ansvar for videre utvikling av arbeids- og samarbeidsformer innen dette feltet internt på sykehuset, mellom klinikk og stab og mellom klinikker, men også i forhold til brukerorganisasjoner, bydeler, andre sykehus og nasjonale kompetansemiljøer. Strategiplanen omfatter all pasient- og pårørendeopplæring i foretaket. Tjenesten kan omfatte informasjon, undervisning, veiledning og opplæring og kan være 5 St.meld. nr 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). 6 Brukermedvirkning kan defineres som: De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet (St.meld. nr.34-1996-97). 7 Plan for strategisk utvikling i Helse Sør- Øst 2009-2020. 8 Helsepedagogikk omhandler måten helsepersonell bør samspille med pasienter og pårørende, med vekt på helsepersonell som veiledere for egenmestring.. Helsepedagogikk fokuserer på helsefremmende mestringsstøtte (NKLMS 2010). 4
rettet mot både pasienter og pårørende/familier. 9 Pasientopplæringen kan være både individuell- og gruppebasert opplæring og den kan være diagnosespesifikk eller ha et generelt fokus på læring og mestring. 3. Strategi De strategiske valgene for pasient- og pårørendeopplæringen er knyttet til fire hovedområder: 1) pasienters og pårørendes kompetanse, 2) helsepersonells kompetanse, 3) kliniske standarder og retningslinjer for praksis og 4) forskning og utvikling av praksis på feltet. En grunnleggende premiss for dette er samhandling på individ, gruppe og organisatorisk nivå. Strategien må realiseres gjennom konkrete handlingsplaner og målrettet aktivitet, både i staber og klinikker, i samarbeid med brukere og deres organisasjoner, samarbeidende sykehus og kommunehelsetjenesten. 3.1 Samhandling Mål Pasient- og pårørendeopplæring skal fremme og styrke helheten og sammenhengen i behandlingskjeden. Pasient- og pårørendeopplæring skal være en planlagt og systematisk virksomhet som preges av god organisering og likeverdig samarbeid med pasient/brukere, deres organisasjoner og andre relevante samarbeidspartnere. Strategiske valg Styrke arbeidet med pasientforløp, og bidra til at pasient- og pårørendeopplæring inngår i prioriterte forløp. Tydelige forventninger til pasient- og pårørendeopplæring gjennom formaliserte avtaler. Bidra til at pasient- og pårørendeopplæring er synlig og integrert i Oslo universitetssykehus sin virksomhet. Videreutvikle samarbeid med primærhelsetjenesten og brukerorganisasjonene. Bidra til en klarere rollefordeling/differensiering mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Lede og utvikle et faglig nettverk på tvers av klinikker og behandlingsnivå. Bidra til å styrke LMS-virksomheten i alle klinikker. Læresenteret på Ullevål videreutvikles som en arena for samhandling og brukermedvirkning. Arbeide for likhet i tilgang og kvalitet på opplæringen til de som har behov for det. Læringstilbudene gjøres tilgjengelig med universell utforming og med geografisk, språklig og kulturell tilpasning. 9 Pårørende defineres i henhold til lovverket (Pasientrettighetsloven). Familie: den som den enkelte definerer som familie (Wright, Leaheys, 1994). 5
3.2 Kompetanse Mål Pasient- og pårørendeopplæring i Oslo universitetssykehus skal preges av høy kvalitet. Strategiske valg Utvikle Oslo universitetssykehus som et kompetansesenter innen pasient- og pårørendeopplæring. Identifisere behov for kompetanseheving sammen med klinikkene, primærhelsetjenesten og brukere. Utvikle, tilby og drifte et helsepedagogisk kompetansehevingsprogram Bidra til at pasientopplæring inngår i lederutdanning, kurs for ansatte, kurs for pasienter/brukere, program i høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner og for klinisk stige. Utvikle og ta i bruk kvalitetsindikatorer knyttet til pasientopplæring. Brukermedvirkning inngår i alle prosesser i et likeverdig samarbeid. Evaluere med bruk av egnede evalueringsverktøy, systematisering av kunnskap, dokumentasjon og gjennom eksisterende kunnskap 3.3 Kunnskapsutvikling Mål Sykehuset skal bidra til forskning og utvikling av praksis på feltet Strategiske valg Videreutvikle samarbeid med forskningsmiljøene i sykehuset, høgskoler, universitet, brukerorganisasjoner og Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Bidra til økt pasient/brukerdeltakelse i utviklings- og forskningsprosjekt, der det er relevant. Bistå i utviklingen av kvalitetsindikatorer om hva som fremmer mestringsforventning og mestring hos pasienter/brukere. Sykehuset stimulerer til og initierer forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til pasient- og pårørendeopplæring. 10 Bidra til å etablere kunnskap i utviklingen av interaktive tjenester, for å skape gode arenaer for læring. Bidra i å identifisere faktorer som hemmer tilgang og kvalitet i undervisnings- og opplæringstilbudet. 10 Eksempler: Å leve et friskere liv - et mestringstilbud til mennesker med kroniske ryggsmerter og som venter på behandling på sykehuset, Bedside-information og ventesoner, E-læring, E-læring i Helsepedagogikk-programmet, Etablere base-line data, Barn som pårørende i minoritetskulturer, Rask i vendinga- forebygging av KOLS. 6