Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 03.11.2015 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 03.11.2015 Tid 15:00
Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 56/15 ØP 2016-19-orientering 57/15 Årsmelding for Akershus Reiselivsråd 2014 58/15 Akershus Amatørteaterråd (ATR) -årsmelding 2014 med ATRs "underholdning i sosiale institusjoner" 59/15 Akershus musikkråd - årsmelding 2014 og Ungdommens Kulturmønstring 60/15 Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) - årsmelding 2014 61/15 Folkevalgtopplæring i hovedutvalgene 62/15 Arbeid med ny kulturplan - orientering og status 63/15 Status og utfordringer i tannhelsetjenesten 64/15 Høringsuttalelse vedrørende utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Referatsaker 1/15 Orientering om vedtatt politisk møteplan for 2016
Sakertilbehandling
Sakertilbehandling
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 13.10.2015 2015/14997-1 Saksnr Utvalg Møtedato 56/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 03.11.2015 folkehelse ØP 2016-19 orientering om hovedinnhold Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag I fylkestingssak 51/15 «Inntektsrammer og strategier for ØP 2016-19» ble blant annet følgende vedtak fattet: «Hovedutvalget får en orienteringssak der alle vesentlige endrede eller nye bevilgninger som administrasjonen foreslår i årsbudsjettet innenfor kultur-, frivillighet- og folkehelsesektoren fremkommer» I det følgende vil vi gi en kortversjon av budsjettdokumentet for avdeling Kultur, frivillighet og folkehelse for 2016. Det er små endringer i budsjettet fra 2015 til 2016. Innsparinger i budsjettet på 3 mill. kr på grunn av reduserte inntekter for Akershus fylkeskommune er håndtert gjennom 1 mill. kr lavere ramme for hver av de tre seksjonene. 2016 vil være et år med gradvis omstilling av ressurser på kulturfeltet for å frigi ressurser som kan være med og løfte feltet gjennom en ny kulturplan og en ny plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det vil bli gitt en mer detaljert presentasjon i møtet. Som hovedutvalget er kjent med, pågår det arbeid med Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og ny kulturplan for Akershus fylkeskommune. Disse vil behandles i løpet av 2016, og danne grunnlag for eventuell ny kurs og endringer i budsjettet for 2017.
Driftsbudsjett Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) 2014 2015 2016 2017 2018 2019 5A - Kultur Utg 117 538 105 683 111 390 111 390 111 390 111 390 Innt -58 752-48 598-49 903-49 903-49 903-49 903 Netto 58 786 57 085 61 487 61 487 61 487 61 487 5B - Idrett og friluftsliv Utg 211 243 95 642 98 156 98 156 98 156 98 156 Innt -203 422-87 470-89 755-89 755-89 755-89 755 Netto 7 821 8 172 8 401 8 401 8 401 8 401 5C - Frivillighet Utg 22 472 24 018 24 878 24 878 24 878 24 878 Innt -414 0 0 0 0 0 Netto 22 058 24 018 24 878 24 878 24 878 24 878 5D - Kulturminnevern Utg 53 710 41 514 43 438 42 438 42 438 42 438 Innt -49 720-11 148-11 449-11 449-11 449-11 449 Netto 3 990 30 366 31 989 30 989 30 989 30 989 5E - Folkehelse Utg 17 788 20 258 19 176 19 176 18 176 18 176 Innt -1 046-834 -1 005-1 005-5 -5 Netto 16 741 19 424 18 171 18 171 18 171 18 171 Sum Programområde 5 Utg 422 750 287 115 297 038 296 038 295 038 295 038 Innt -313 355-148 050-152 112-152 112-151 112-151 112 Netto 109 396 139 065 144 926 143 926 143 926 143 926 Prioriteringer Det er avsatt 144,9 mill. kr pr år i perioden 2016-19 til kultur, frivillighet og folkehelse, inkludert en opptrapping som ble vedtatt i ØP 2013-16, og fratrukket 3 mill. som utgjør avdelingens andel av de generelle budsjettinnsparingene. I tillegg er arkeologibudsjettet justert opp noe, samt at det er lagt inn 1 mill. kr til Grinimuseet. Dette gir en realnedgang på ca. 0,7 mill. kr fra 2015 til 2016. Som følge av reduserte inntekter for fylkeskommunen er det foretatt en reduksjon av budsjettrammen fra 2015 til 2016 med 3 mill. kr. Reduksjonen er fordelt på følgende områder: - 1,0 mill. kr 5A - Kultur - 1,0 mill. kr 5B Idrett og friluftsliv, 5 C Frivillighet og 5 E Folkehelse - 1,0 mill. kr 5D Kulturminnevern Ca. 0,3 mill. kr er flyttet til Po1 for å administrere eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dessuten er 2,9 mill. kr i midler fra staten tilført driftsbudsjettet for Den kulturelle spaserstokken. 2016 vil være et år med gradvis omstilling av ressurser på kulturfeltet for å frigi ressurser som kan være med og løfte feltet gjennom en ny kulturplan. Arbeidet med kulturproduksjon og formidling videreføres. Aktivitetene knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) i Akershus var tidligere underbudsjettert. En økning på 1,6 mill. kr for å rette opp dette i 2014 er videreført og budsjettet fra 2015 blir reelt videreført til 2016. Friluftslivstrategi og sykkelstrategi innarbeides som egne kapitler i ny «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-19». Løft for kulturminnevernet videreføres også i perioden 2016-19.
Frivilligheten står sterkt i Akershus, og er en viktig ressurs for utvikling av gode og livskraftige lokalsamfunn. Frivilligheten skjermes derfor for kutt, men det er ikke funnet rom for økning av tilskuddsbeløpene. Folkehelseperspektivet er sentralt for å oppfylle fylkeskommunens hovedmål. Fylkeskommunens folkehelsestrategi har visjonen «helse i alt vi gjør». Det skal være retningsgivende for alle sektorer. Realisering av fylkeskommunens mål om et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse er avgjørende for å skape gode bomiljø, levekår og god folkehelse. Dette er også sentrale elementer i de styringsdokumenter som er vedtatt, og som er under utvikling for politikkområdene kultur, idrett og friluftsliv, frivillighet, kulturminner og folkehelse. Handlingsprogram for kulturminnevern er gjeldende til og med 2018. Kunstpolitisk plan med handlingsprogram er gjeldende til og med 2015. Styringsdokument for folkehelse var gjeldende ut 2014, og styringsdokumentene for idrett og friluftsliv er gjeldende ut 2015. Det er disse dokumentene som i all vesentlig grad styrer prioriteringene som ligger i budsjett for 2016. I 2016 vil arbeidet med ny kulturplan for Akershus sluttføres og Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal vedtas politisk høsten 2016. Planene vil utarbeides med et 8-15 års perspektiv. Planene skal på en tydelig måte ivareta egenverdien for kultur, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samtidig som det er viktig å fange opp ambisjonen om helse i alt vi gjør. Tilgjengelig dokumentasjon og forskning viser at vi aldri har trent så mye som nå. Samtidig er den samlede aktiviteten synkende fordi vi har et så stillesittende hverdagsliv. I arbeidet med den regionale planen tar vi til orde for et tydelig skifte knyttet til hverdagsaktiviteten, og setter særlig fokus på dette med aktiv forflytning. For å understøtte dette er det utarbeidet et egen tverrfaglig sykkelstrategi for Akershus. Iverksetting av tiltak er allerede i gang, og sykkelstrategien vil bli en del av Regional plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv når denne vedtas høsten 2016. Tre perspektiver er fremtredende; transport og aktiv forflytning, trafikksikkerhet og folkehelse. Parallelt med dette jobbes det også med et prosjekt om skolestruktur frem mot 2030. Det er god dialog mellom avdelingene for å se utvikling av skolestrukturen i Akershus og bygging av nye skoler i sammenheng med behov for områder og arenaer for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kultur på en slik måte at man får en best mulig helhetlig ressursutnyttelse og tilgjengelighet i hver region. Opp mot dette må man også tenke tilrettelegging for aktiv forflytning i form av gang- og sykkelveger og grøntstruktur. På kulturfeltet lever Akershus i et spenningsfelt mellom å skape egen identitet og egne tilbud, og tiltrekningen mot det som skjer i hovedstaden, der mange store nasjonale institusjoner og aktører knyttet til de ulike kulturuttrykkene er lokalisert. Hvordan man best kan finne sin plass i dette er et sentralt tema i den pågående kulturplanprosessen. Tilgjengelig dokumentasjon knyttet til kulturbruk og tilrettelegging viser at det er betydelige avvik mellom dagens tilbud og det som etterspørres. Nye formidlingsarenaer og metoder er en del av den nye kulturhverdagen. For alle politikkområdene er inkludering en sentral utfordring. Et godt samspill med kommunen i planprosessene er viktig for at disse planene skal få regional verdi, utover kommunenes egne planer.
Kultur (5A) Det foreslås avsatt 61,5 mill. kr til kulturformål i 2016. Kulturfeltets andel av de generelle innsparingene er 1,0 mill. kr. En økning på samme nivå lå inne som ledd i tidligere nevnte opptrapping. Dette gir reelt sett samme ramme som i 2015. Midlene innenfor kultur (5A) finansierer disse delområdene: - Regional kulturutvikling 27,3 mill. kr - Kulturproduksjon og formidling 34,2 mill. kr Hovedutfordringene for programkategori 5A vil være knyttet til ferdigstillelse og implementering av en ny kulturplan. Planarbeidet har vært et hovedfokus i 2015, og høringsutkastet skal legges fram til politisk behandling i første kvartal 2016, slik at endelig plan kan vedtas før sommeren. Den nye kulturplanen erstatter Kunstpolitisk plan, og legger an til et bredere perspektiv med tanke på kulturutviklingen i Akershus. Dette er i tråd med kulturlovens 4, som slår fast at fylkeskommunene skal sørge for virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. I kulturlovens 5 fremholdes det at fylkeskommunene, i samarbeid med de andre forvaltningsnivåene, skal sørge for forutsigbare utviklingsvilkår for kulturlivet, blant annet gjennom å fremme profesjonalitet, kvalitet og deltakelse. Idrett og friluftsliv (5B) Det foreslås totalt 8,4 mill. kr i fylkeskommunale midler til idrett- og friluftslivsformål i 2016 (idrett 3,4 mill. kr og friluftsliv 5,0 mill. kr). Budsjettet til idrett foreslås videreført på 2015-nivå med følgende hovedposter: 0,4 mill. kr - Sykkelstrategi og aktivitetsrettede tiltak (område 5B) 0,5 mill. kr - Utviklingsoppgaver og prosjekter innen idretten. 2,5 mill. kr - Nes Arena. Midlene avsatt i 2014 17 skal benyttes som bidrag til å realisere Nes Arena, og budsjetteres fra 2015 på 5B Budsjettet til friluftsliv forslås videreført på 2015-nivå med følgende hovedposter: 1,6 mill. kr - Kontingenter til friluftsrådene og driftstilskudd til Skjærgårdstjenesten og Haldenvassdragets kanaltjeneste. 0,8 mill. kr - Driftstilskudd til Nordre Øyeren Våtmarkssenter 0,9 mill. kr - Utviklingsmidler til Nordre Øyeren - «Mulighetenes Arena» 1,4 mill. kr - Utviklingsprosjekter og tilskudd som følger opp styringsdokument for friluftsliv 0,3 mill. kr - Turskiltprosjekt
Frivillighet (5C) Det foreslås avsatt 24,9 mill. kr på programkategori 5C Frivillighet, en realøkning på 0,2 mill. kr fra 2015. Midlene til frivillighet anvendes i all hovedsak til tilskuddsordninger og driftstilskudd til frivillige organisasjoner. Frivilligheten skjermes for kutt, men det er ikke funnet rom for økning av tilskuddsbeløpene. Hovedutfordringene knyttet til programkategori 5C vil være å sikre frivilligheten gode og forutsigbare rammevilkår for sine aktiviteter. Vi ønsker å legge til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet til å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen, med formål om å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid både i og utenfor det etablerte organisasjons-livet. Kulturminner (5D) Det foreslås avsatt 32,0 mill. kr til kulturminner i 2016, fordelt på driftstilskudd til kulturhistorisk formidling/museer og det fylkeskommunale kulturminnevernet. Dette er en realøkning på 0,8 mill. kr fra 2015. Hovedutfordringene knyttet til programkategori 5D vil være å ivareta viktige kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i et fylke som vokser sterkt, i samarbeid med kommune, stat, museer, frivillighet, næringsliv og eiere. Bevaring og bruk må ta utgangspunkt i kulturminnenes verdi for opplevelse, kunnskap, identitet og forståelse, og i deres verdi som ressurs for verdiskaping og utvikling av gode steder. Kulturminnevern Det foreslås 7,1 mill. kr til det fylkeskommunale kulturminnevernet i 2016. Dette representerer en realøkning på 0,4 mill. kr. Dette omfatter et økt tilskudd til arkeologisk feltenhet som følger av Riksantikvarens nye fakturerings- og budsjetteringsregler som innføres fra 1. januar 2016, samt kulturminnevernets del av budsjettøkningen som ble vedtatt i ØP 2013-16 (0,4 mill. kr). Kulturminnevernets andel av det generelle kuttet er også innarbeidet med 0,3 mill. kr. Dette vil bli dekket inn ved prosjekter som kan avsluttes eller videreføres med et lavere aktivitetsnivå. Handlingsprogrammet for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2013-18 styrer prioriteringene i det fylkeskommunale kulturminnevernet. Det vil bli satset videre på det igangsatte Løft for bygningsvernet, bl.a. ved at det vil bli prioritert å øke de samlede tilskuddene til prosjektene Riktig Restaurering Akershus og Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger. Det vil bli lagt frem en egen sak om varig drift. Disse to prosjektene vil der ses i sammenheng, og det vil bli skissert både videreføring med dagens økonomi og muligheter for videre satsing. Videre vil prosjektet Kulturminnekommunen videreføres, nå med hovedvekt på informasjonsopplegg for folkevalgte i kommunene og fortsatt satsing på kompetansebygging i kommunene. Driftstilskudd til kulturhistorisk formidling/museer Museene har foregående år vært skjermet for de generelle innsparingene som har vært lagt til grunn i budsjettene. Ettersom tilskuddene til museene utgjør hoveddelen av fylkeskommunens midler til kulturminner, er det nå lagt opp til at museene tar sin del. Tilskuddet vil derfor bli videreført med samme kronebeløp som i 2015. Ut over dette er det lagt inn 1 mill. kr i 2016 til drift av Grinimuseet. Akershusmuseet er bedt om å overta ansvaret for dette, og har søkt staten, fylkeskommunen og Bærum kommune om til
sammen 3,2 mill. kr til drift. I forslag til statsbudsjett er det lagt inn 2 mill. kr til drift. I tillegg har museet søkt om statlig tilskudd på nesten 10 mill. kr til investeringer i bygningsmasse og utstillinger. Så langt er denne søknaden ikke imøtekommet. Det vil bli lagt frem en egen sak om dette i desember, der det vil bli foreslått å gå i dialog med staten og museet for å se på mulighetene på investeringssiden. Ut fra fylkestingets vedtak i 2012 om at det ikke skal legges opp til realøkninger for museene i perioden, er det ikke lagt inn økninger for øvrig. Eventuell økt innsats må avklares gjennom samarbeidsprosjekter knyttet til museumspolitikken. En evaluering av museumsreformen i Akershus er gjennomført i 2015. Denne vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for den videre dialogen og samhandlingen mellom fylkeskommunen og museet. Alt i alt er det foreslått 25,2 mill. kr i 2016 til kulturhistorisk formidling/museer. Folkehelse (5E) Det foreslås totalt 18,2 mill. kr til folkehelsearbeid 2016, en realnedgang på 0,5 mill. kr fra 2015. Midlene er fordelt på følgende områder: Støtte til skolemiljøarbeid 0,8 mill. kr Helsesøstertjenester i våre videregående skoler 12,2 mill. kr Regionalt utviklingsarbeid 2,4 mill. kr Tilskuddsordninger 2,8 mill. kr Hovedutfordringene for programkategori 5E vil være å oppfylle forventninger i folkehelseloven om at fylkeskommunen skal være en pådriver i folkehelsearbeidet i Akershus, og gjennom de oppgaver og virkemidler vi har bidra til å fremme utjevning av sosiale helseforskjeller i fylket. Vi skal også integrere folkehelsetenkning og helsefremmende perspektiv i fylkeskommunens eget arbeid på alle sektorer og i alle virksomheter. Saksbehandler: Tom Andre Pedersen Oslo, 26.10.2016 Tron Bamrud fylkesrådmann
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 05.10.2015 2013/1660-64 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.11.2015 57/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 03.11.2015 folkehelse Fylkesutvalg 09.11.2015 Årsmelding for Akershus Reiselivsråd 2014 Innstilling Årsrapporten for Akershus Reiselivsråd 2014 tas til orientering. Sammendrag Akershus reiselivsråd (AR) har også i 2014 hatt høy aktivitet og en medlemsvekst. Synligheten og antallet digitale besøkende på AR sitt eget nettsted www.akershus.com har hatt vekst og antallet kommersielle overnattingsgjester i Akershus økte også i 2014. Likviditeten i selskapet er god. Den samlede omsetningen var på kr. 4 317.119 og viser et årsresultat på kr. 360 556. Styret i Akershus Reiselivsråd er godt fornøyd med resultatet og med selskapets utvikling noe som vil gi mulighet for økt aktivitet i 2015. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershus Reiselivsråd ble stiftet i 1987 etter initiativ fra Akershus fylkeskommune. AR er en ikke-kommersiell medlemsorganisasjon for reiselivsrelaterte næringer i Akershus. AR har siden 2013 økt medlemstallet fra 149 til 157 medlemmer. Størstedelen av økningen skyldes etableringen av avdelingen i Asker og Bærum i 2013 med en ny medarbeider. Medlemsbedriftene består av varehandel, kjøpesentre, transport, museum, servering, overnatting, natur-, kultur- og opplevelsesbaserte næringer. Hovedtyngden av medlemsbedriftene er små og mellomstore bedrifter, ofte med behov for produktutviklings-, nettverks- og kompetansestøtte. Akershus hadde også i 2014 en økning i antallet overnattingsturister sammenlignet med tidligere år. Den samlede økningen var på 4,6 % i kommersielle overnattinger sammenlignet med 2013, og fordeler seg på norske turister med 3,7 % økning, og utenlandske turister med 7% økning, noe som er over landsgjennomsnittet i perioden. Akershus er fortsatt landets største kurs- og konferansefylke med en markedsandel på 17,3 % tett fulgt av Oslo med 15,5 %.
Ved utgangen av 2014 var det tre ansatte i Akershus reiselivsråd. Daglig leder for Akershus Reiselivsråd har også ansvaret for Visit Follo. AR arbeider i all hovedsak innen tre fokusområder: Markedsføring, områdemarkedsføring av Akershus som reisemål samt produktmarkedsføring for næringen Kompetanse- og nettverkstiltak, med fokus på små og mellomstore reiselivsbedrifter. Tilretteleggelse for næringsutvikling på tvers av næring og område. Akershus Reiselivsråd skal i henhold til AFK sitt tilsagnsbrev arbeide med følgende oppgaver: Generell turistinformasjon og svartjeneste i all hovedsak via nettbaserte løsninger Deltagelse på relevante reiselivsmesser Regionmarkedsføring/områdemarkedsføring for hele Akershus Fagressurs og dialogpartner i reiselivsrelaterte spørsmål Bindeledd til reiselivsnæringene Kartlegge kompetansebehov i næringen, primært overfor små og mellomstore bedrifter. Tilby relevante kompetansekurs og videreformidle relevante kurs fra etablerertjenesten, Innovasjon Norge, mfl. Stimulere til nettverk og møteplasser som fremmer produktpakker og utvikling av nye opplevelsestilbud i hele fylket. Bidra til reiselivsfaglig samarbeid og utvikling over regiongrensene i Akershus samt over fylkesgrensene med f.eks. Oslo, Østfold, Buskerud, Hedmark. Være fylkeskommunens representant inn i Markedssamarbeidet for Østlandet (MØ) og på best mulig måte å sikre Akershus synlighet. Sikre Akershus rolle og posisjon i Oslofjordprosjektet, slik at næringen på best mulig måte kan benytte de tekniske løsningene som blir utviklet. Videreføre arbeidet med å utvikle nettplattformen, Østnett sammen med Hedmark, Østfold og Oslo. Bidra til å utvikle ny/videreføre reiselivsstrategien til Akershus fylkeskommune Ansvar for gjennomføring av prosjekter eller tiltak med støtte fra Akershus Fylkeskommune enten disse inngår i den generelle grunnfinansieringen eller finansieres særskilt. Rapportere om fremdrift og resultater. Årsberetning 2014 Resultatregnskap Inntekter Akershus Reiselivsrådets (AR) inntekter består av medlemskontingenter og prosjektinntekter, samt tilskudd fra Akershus Fylkeskommune og kommuner i Akershus. Medlemskontingenten inntektsføres i de tre avdelingene Visit Romerike, Visit Follo og Visit Asker og Bærum. Prosjektinntektene inntektsføres der prosjektarbeidet gjennomføres. Reiselivsrådets totale inntekter var i 2014 på kr. 4 317 119. Dette er en økning på ca.kr. 160 000 fra 2013. Fylkeskommunen ga et tilskudd i 2014 på kr. 1 754 000. Tilskuddet fra medlemskommuner var på nærmere kr. 700 000. Økonomiske resultater
Den samlede omsetningen var på 4 317 119 kr, og årsresultatet på 360 556 kr. Likviditeten i selskapet har i 2014 vært god. Styret er fornøyd med resultatet og selskapets utvikling noe som vil gi rom for økt aktivitet i 2015. AR hadde per 31.12.2014 en opptjent egenkapital på kr. 1 830 860. Finansielle risikoforhold AR er avhengig at alle samarbeidspartnere fortsetter sitt engasjement. Dette gjelder både Akershus Fylkeskommune, regionråd, kommunene i regionene samt at medlemmer fortsetter å bidra og engasjere seg. Akershus Reiselivsråd etablerte et nytt regionskontor for Asker og Bærum i 2013. Etableringen skjedde i tett samarbeid og med god finansiell støtte fra begge kommunene og i henhold til deres reiselivsstrategi. Kommunene oppstarts bidrag opphører etter første halvår 2015. Utfordringer Styret har de siste årene hatt fokus på økonomistyring og kostnadskontroll noe som har ført til at Akershus Reiselivsråd nå har en akseptabel økonomi og egenkapital. Med en relativt begrenset økonomi og med en liten organisasjon vil AR også fremover være sårbar for endringer av økonomisk karakter så vel som organisatorisk. Styret har i 2014 diskutert en mulig ny organisering av reisemålsselskapene i hovedstadsregionen og er positive til en reorganisering til beste for reiselivsnæringen i Akershus. AR deltar både i den nasjonale prosjektgruppen som er nedsatt av Nærings og Fiskeridepartementet for å se på ny reiselivsstruktur og i arbeidsgruppen for Østlandet. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den fremtidige organiseringen og samarbeidet mellom VisitOslo og AR. AR har i 2014 gjennomført aktiviteter i henhold til handlingsplanen og har de senere årene hatt en god besøksvekst på egne nettsider som er oppgradert. Nettportalen ble redesignet i 2014 for bedre å passe nye elektroniske flater som mobil og nettbrett. Den nye plattformen er et samarbeidsprosjekt mellom reisemålsselskapene i Oslo, Akershus, Hedmark og Østfold. Responsen på gjennomførte kompetansetiltak og markedsaktiviteter for Akershus har gitt positive tilbakemeldinger fra markedet og næringen. Fylkesrådmannens anbefalinger: Fylkesrådmannen synes det er positivt at det også i 2014 har vært en økning i antallet kommersielle overnattinger i Akershus og at den elektroniske oppgraderingen av Akershus Reiselivsråds hjemmeside har bidratt til en økning i besøkende på siden. Fylkesrådmannen håper at reiselivsnæringen i 2015 vil finne fram til en reiselivsorganisering for Østlandet og at prosessen om et nærmere samarbeid eller sammenslåing av AR og Visit Oslo i 2015 vil bli gjenopptatt. Fylkesrådmannen anbefaler at årsberetningen tas til orientering. Saksbehandler: Janne Svegården Vedlegg 1 Årsmelding Akershus Reiselivsråd 2014 Oslo, 26.10.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 19.08.2015 2015/11039-1 Saksnr Utvalg Møtedato 58/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 03.11.2015 folkehelse Akershus Amatørteaterråd (ATR) - årsmelding 2014 med ATRs "underholdning i sosiale institusjoner" Innstilling Årsmeldingen tas til orientering Sammendrag Akershus Amatørteaterråd (ATR) er en interesseorganisasjon for grupper som arbeider med drama og amatørteater. De er også et fylkesledd i Norsk Teaterråd. Det betyr at de faglig sett har to viktige relasjoner; ett mot det nasjonale miljøet og ett mot nærmiljøet i kommunene. De har et arbeidende styre som har videreutviklet organisasjonen i 2014. De forvalter amatørteaterordningen som ble delegert i sak 56/12 i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse. Interessen for amatørteater har vært stigende, og i 2014 ble ATR tatt opp som medlem i Folkeuniversitetet som igjen gir tilgang til voksenopplæringsmidler/kursmidler. ATR samarbeider med Musikkrådet om TekPool, som er billig leie av lyd og lys mm. De bidrar også årlig til «Ungdommens Kulturleir» som Akershus Barne- og Ungdomsråd arrangerer. Utover årlig driftsstøtte får ATR kr 30 000,- til underholdning i sosiale institusjoner i Akershus. For disse midlene har tre amatørteatergrupper holdt forestillinger for innsatte ved Ullersmo og Bredtvet fengsler og forvaringsanstalter. I tillegg har Lillestrøm Bymisjon, Skedsmo bibliotek, Barne- og ungdomsavdelingen ved A-hus m.fl. mottatt forestillinger. Disse er viktige bidrag for kulturopplevelser og bedret folkehelse for mennesker som ellers ikke kan delta på de ordinære arenaene. Underholdning i sosiale institusjoner ønsker ATR en bredere debatt omkring. Fylkesrådmannens anbefalinger Årsmeldingen tas til orientering Saksbehandler: Janne Lundgren Vedlegg Oslo 14.10.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann
1 Årsmelding 2014 med ATRs "underholdning i sosiale institusjoner"
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 25.09.2015 2015/14089-1 Saksnr Utvalg Møtedato 59/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 03.11.2015 folkehelse Akershus musikkråd - årsmelding 2014 og Ungdommens Kulturmønstring Innstilling Årsmeldingen tas til orientering Sammendrag Akershus musikkråd (AMR) er både et samarbeidsorgan og en interesseorganisasjon for musikklivet i Akershus. De er også et fylkesledd av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. De fordeler tilskudd til musikkorganisasjonene, bidrar til konsertformidling i de sosiale institusjonene og samarbeider med Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus mm. AMR yter også service og bistand til den nettbaserte ordningen for voksenopplæringsstøtte/kurs. Denne støtten er viktig for frivilligheten, som driver disse kursene. Studiestøtten er stadig under press og Akershus musikkråd var en av støttespillerne for å unngå kutt fra statlig hold i 2014. AMR arrangerer Ungdommens kulturmønstring (UKM) på vegne av fylkeskommunen. Fylkesmønstringen i Akershus er den største i landet. Arrangementene legges opp som lokale forestillinger og utstillinger, hvor det er plass til alle. Det har de siste to årene vært lagt opp til at ungdom skal være med på å arrangere mønstringene. «Unge arrangører» bidrar inn i dette arbeidet. Nytt av året var at videobussen ble brukt til å «streame live» fra alle forestillingene. UKM er kjempesuksess hvor over 75 000 ungdommer har stått på scenen gjennom snart 30 år. AMR bidrar til trivsel og aktivitet i nærmiljøene, en forutsetning for levedyktige lokalsamfunn. Fylkesrådmannens anbefalinger Årsmeldingen tas til orientering. Saksbehandler: Janne Lundgren Vedlegg 1 Årsmelding 2013-2014 Oslo 21.10.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann
2 Regnskap 2014
Musikk rådet på Kjeller MELDING OM VIRKSOMHETEN 2013-2014 1
RESYMÉ AKERSHUS MUSIKKRÅD 2013 OG 2014 Perioden 2013-14 har vært en meget aktiv periode for Akershus musikkråd. I tillegg til en omfattende og løpende kontakt med musikklivet og myndigheter lokalt og regionalt har fire arbeidsområder vært særlig viktig: (1) Akustikk og lokaler til musikkformål, (2) innføring av nytt nettbasert søknads- og rapporteringssystem for voksenopplæring samt politisk arbeid for denne tilskuddsordningen, (3) folkemusikk og folkedans, samt (4) rådets store prosjekter som vi driver på vegne av og i samarbeid med fylkeskommunen. For rådet har det også denne perioden vært viktigst å være til stede der musikklivet trenger oss, i små og i store sammenhenger. For det lokale koret er det akkurat der og da vel så viktig å få kvalifisert svar på et spørsmål om forsikringsordning som at rådet arbeider med de store politiske initiativer, MOMS-refusjon, kulturløft og oppfølging av voksenopplæringsloven. Henvendelsene fra det lokale musikklivet kommer alltid først, slik må det være for et velfungerende fylkesmusikkråd. I tillegg til dette har det i perioden vært ekstra fokus på følgende: Akustikk og arbeid med gode øvings- og konsertlokaler Akershus musikkråd har i mange år vært meget aktive år i arbeidet med å sette akustikk og gode øvings- og konsertlokaler skikkelig på dagsorden. Arbeidet startet opp i 1989 gjennom utgivelsen av heftet «Bedre akustikk Gode råd om forbedring av akustikk i lokaler til musikkformål» i samarbeid med SINTEF, og høydepunktet til nå skjedde 9. april 2014 gjennom lanseringen av den unike norske standarden for musikklokaler, «NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse». Arbeidet med denne var intens i hele 2013 og 14. Akershus musikkråd har nå gjennomført målinger i over 160 musikklokaler, de aller fleste av disse i Akershus. 14 av kommunene har igangsatt målinger, og det er i flere kommuner også vedtatt utbedringstiltak. Vi har holdt en rekke foredrag, og gitt mange råd og anbefalinger. Gode lokaler var også ett av hovedtemaene på de to konferansene vi har holdt for lokale musikkråd. Vi har ledet Norsk musikkråds og Musikkens studieforbunds arbeid med akustikk og musikklokaler, og denne saken har nå topp-prioritet i våre nasjonale organer. Arbeidet har i perioden blitt stadig viktigere for oss vi har kompetanse som etterspørres i stor grad og viktigst av alt: Musikklivet TRENGER gode lokaler til øving og konserter. Voksenopplæring, nettbasert søking og kamp for tilskuddene Fra 2013 ble det tatt i bruk et nytt, nettbasert søknads- og rapportsystem for voksenopplæringssøknader. Dette forenkler kommunikasjonen med søkerne, og gir søkerne anledning til selv å registrere kurs, frammøter osv. Samtidig innebærer denne omleggingen mye opplæring og veiledning, systemet hadde en del innkjøringsproblemer og ikke alle søkene er like fortrolige med bruk av nettbaserte systemer. Vi har hatt mye kontakt med søkerne i løpet av de to siste årene for å gi støtte og veiledning, men dette har også gitt oss bedre kontakt med mange av søkerne. Gjennom iherdig innsats har vi klart å øke tilskuddene selv med innføringen av det nye systemet, og i 2014 fordelte vi for første gang over 1,5 millioner kroner til musikkopplæring i Akershus, en økning fra 960.000 i 2009 (året før innføring av ny voksenopplærigslov). 2
HVEM ER AKERSHUS MUSIKKRÅD Høsten 2014 foreslo regjeringen et sterkt kutt i tilskuddene til voksenopplæring. Arbeidet for å reversere dette studieforbundskuttet ble meget viktig, og gjennom stor og samlet innsats klarte studieforbundene å få reversert kuttt, slik at størrelsen på tilskuddene er opprettholdt i 2015. Akershus musikkråd var aktive og sto på i denne kampen, som viste at det er viktig å ha kunnskap, kontaktnett og gode argumenter for ikke å miste tilskudd til opplæring i lokale, frivillige organisasjoner. Folkemusikk og folkedans i Akershus større aktivitet og mer synlig Etter at SAFFA fikk gjennomslag for et stort to-årig prosjekt våren 2011 fikk arbeidet med folkemusikk og folkedans, spesielt blant barn og unge, et godt løft. Selv om vi i perioden ikke har fått gjennomslag for verken en sekretariatsordning, et folkemusikkarkiv eller en permanent veiledningstjeneste for folkedans og folkemusikk, har det vært en god utvikling på området også i 2013-14. Vi har i samarbeid med SAFFA produsert og utgitt 4 nye hefter med folkemusikk fra Akershus. Vi har også deltatt aktivt i prosjektet «Fra kjeller og loft til sang og spell - Folkemusikk i bibliotekene», sammen med Fylkesbiblioteket og SAFFA. Gjennom presentasjoner, konserter, foredrag og kurs i 4 biblioteker i fylket (Asker, Lørenskog, nesodden og Ullensaker) ble folkemusikk og folkedans godt spredt, og evalueringen av prosjektet viste at det var stor interesse i alle deler av fylket. Ungdommens kulturmønstring Akershus er fortsatt størst, nå også med live streaming fra fylkemønstringen At UKM som startet i Akershus gjennom et samarbeid mellom Akershus musikkråd og Akershus fylkeskommune i 1985 fortsetter å utvikle seg snart 30 år etter oppstarten, er noe Akershus virkelig kan være stolte av. Over 75.000 ungdommer har til nå stått på UKM-scenene i Akershus, og hvert år siden starten har Akershus hatt flest deltakere så også i 2013 og 2014. Nytt de siste to årene er en større satsing på at ungdom i sterkere grad skal være med på å arrangere mønstringene, «Unge arrangører» gir plass til de ungdommene som trives med å arrangere, planlegge, være scenearbeidere, jobbe med markedsføring, lys og lyd alt det som skal til for at arrangementet blir vellykket. Flere og flere kommuner blir med på dette, og tiltaket har gitt UKM ute i kommunene en ny dimensjon over 25 år etter starten. I 2014 fikk vi for første gang også benytte videobussen fra UKM. Dette gjorde at vi kunne streame live fra alle forestillingene på fylkesmønstringen, og opptakene ligger fortsatt tilgjengelig på UKMs nettsted. Ullensaker ble i 2014 Norges største lokalmønstring med Skedsmo rett bak på 2. plass. Ekstra gledelig er det også at rådets styreleder, Bjørn Hansen, fikk den nasjonale ildsjelprisen fra UKM i 2014. Konserter i sosiale institusjoner Akershus musikkråd startet konsertformidling til sosiale institusjoner i 1992. Over 20 år seinere kan vi se tilbake på en suksesshistorie ingen andre fylker har: Ove 6.500 konserter, 190 turneer og ikke minst: over 280.000 konsertopplevelser for mennesker som bor på institusjon og ikke selv kan reise ut på ordinære konserter i lokalsamfunnet. Bare i 2013 og 2014 er det gjennomført over 900 konserter, og virksomheten er større enn noen gang. 3
HVEM ER AKERSHUS MUSIKKRÅD Akershus musikkråd er samarbeidsorgan og interesseorganisasjon for musikklivet i Akershus. Akershus musikkråd er fylkesledd av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Våre hovedoppgaver er å: Være service- og kompetansesenter for hele musikklivet i Akershus Arbeide for å bedre betingelsene for musikklivet i fylket Informere musikklivet om aktuelle tilskuddsordninger, og være kontaktledd i Akershus for de statlige støtteordningene FRIFOND og KOMP Være fylkesledd for Musikkens studieforbund, formidle voksenopplæringstilskudd til musikktiltak i fylket og hjelpe musikklivet til god undervisningsplanlegging og god opplæring for sine medlemmer og andre musikkinteresserte Gjennomføre musikk- og kulturtiltak i samarbeid med medlemmene og fylkeskommunen Samarbeide med fylkeskommunen og andre offentlige myndigheter til beste for musikkog kulturlivet Drive musikkpolitisk arbeid i fylket og nasjonalt i samarbeid med Norsk musikkråd, Musikkens studieforbund og medlemsorganisasjonene Forvalte de offentlige økonomiske virkemidlene som organisasjonen til enhver tid disponerer til beste for musikklivet I tillegg til å hjelpe våre 32 medlemsorganisasjoner, lokale musikkråd og det uorganiserte musikklivet, er vi sekretariat for Norsk sangerforum, Akershus sangerforum, bandorg Akershus, SAFFA, Ung i kor Akershus 4
HVEM ER AKERSHUS MUSIKKRÅD MEDLEMSORGANISASJONER Våre landsorganisasjoner Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund representerer 32 musikkorganisasjoner. Våre medlemmer er lokallag og fylkesledd av disse. En del organisasjoner har ikke egne fylkesledd i Akershus. I tillegg har vi lokale ledd, lokale musikkråd, i mange kommuner. Medlemsorganisasjoner på landsplan Regionledd i Akershus AKKS (*) bandorg bandorg Akershus De Unges Orkesterforbund De Unges Orkesterforbund Akershus Dissimilis Norge (*) FolkOrg SAFFA Foreningen musikk fra livets begynnelse (*) Foreningen norske kordirigenter (*) Klassisk (*) Korpsnett Norge (*) Kulturforbundet (*) Musikernes fellesorganisasjon (*) Musikk i skolen (*) Musikkpedagogene Norge (*) Norges Kirkesangerforbund Borg Kirkesangerforbund Norsk bluesunion (*) Norsk Country-musikk forbund (*) Norsk forening for musikkterapi (*) Norsk kammermusikkforbund (*) Norsk Jazzforum (*) Norsk mandolin- og balalaikaorkesterforbund Norsk munnspillforum (*) Norsk musikkbibliotekforening (*) Norsk sangerforbund Romerike Arbeidersangerforbund Norsk sangerforum Akershus sangerforum Norsk Suzukiforbund (*) Norsk Viseforum (*) Norske Konsertarrangører (*) Norske Symfoniorkestres Landsforbund Symfoniorkestrene i Akershus Norske Trekkspilleres Landsforbund Oslo og Akershus krets av NTL Pascal Norge (*) Ung i kor Ung i kor Akershus Ung Kirkesang Ung Kirkesang Borg Norges Musikkorps Forbund Øst (*) har lokale lag og/eller lokale medlemmer i Akershus, men ikke eget fylkesledd. 5
HVEM ER AKERSHUS MUSIKKRÅD LOKALE MUSIKKRÅD Akershus musikkråd har lokale ledd i mange kommuner. Aktiviteten i de lokale musikkrådene varierer, men er hovedsakelig knyttet til følgende 4 arbeidsområder: Innflytelse Representere hele det lokale musikklivet overfor kommunen Lokalt lobbyarbeid Delta i lokale planprosesser Synliggjøring overfor kommunen og medlemmene Lokaler til musikkformål - Et sted å være Øvingslokaler Konsertlokaler Utstyr Rammebetingelser for de lokale musikklagene Økonomiske tilskudd til drift og aktiviteter i lokale musikklag Dirigenter og instruktører Andre lokale rammebetingelser Konkrete tiltak Kurs og seminarer Konserter og festivaler Andre fellesprosjekter Det er lokale samarbeidsorgan for musikk (musikkråd) i følgende kommuner: Asker musikkråd Bærum kulturforum Eidsvoll musikkråd Fet musikkråd Lørenskog musikkråd Nes kulturråd Rælingen kulturråd Skedsmo musikkråd Ski musikkråd Sørum kulturforum Fra konferanse for lokale musikkråd 2013, Akershus musikkråd overleverer akustikkrapporter til Ski musikkråd 6
HVEM ER AKERSHUS MUSIKKRÅD STYRET OG ADMINISTRASJON Styret i Akershus musikkråd velges på årsmøte hvert annet år, og har i 2013 og 2014 bestått av Bjørn Hansen, Ski (leder) Kjell Marstein, Eidsvoll (nestleder) Vidar Wien Andresen, Skedsmo (styremedlem) Håkon Stenberg (styremedlem) Else Aronsen, Bærum (styremedlem) Aksel G. Roksti, Ski (varamedlem) Holger Gulbrandsen, Bærum (varamedlem) Valgkomiteen har bestått av Jorun Fagerhaug (leder) Gunnar Singstad Roy Botten Thor Enghøy (varamedlem) Revisor er Årnes Revisjon AS Den faste bemanningen i sekretariatet har i perioden vært stabil på 5,0 årsverk. En frivillig pensjonist jobber ca 2 dager pr uke med noter og CDer i Dokumentasjonssenteret. En av de ansatte har vært langtidssykemeldt i hele 2014, uten at det i vesentlig grad er kompensert gjennom innleie av ekstern arbeidskraft. Dette har skjedd i forståelse med det øvrige personalet som en midlertidig ordning for 2014. Administrasjonen har i 2013 og 2014 bestått av Jon G. Olsen (daglig leder) Roy Botten, konsulent Marianne Holm, konsulent Leif Lillejordet, konsulent Kjetil Aamann, konsulent Nils Kaltenborn, frivillig, ca 2 arbeidsdager pr uke knyttet til katalogisering av noter ved Dokumentasjonssenteret (hele perioden) 7
ÅRSMELDING 2013-2014 ÅRSMELDING FOR AKERSHUS MUSIKKRÅD 2013-2014 STYREMØTER OG REPRESENTASJON I 2013 er det holdt 6 styremøter. I tillegg ble det holdt følgende større møter og konferanser: Styret og personalet hadde 18.-21. november en meget interessant studietur til Budapest. Hovedkontakten var knyttet til områdene folkemusikk/folkedans og kor, der vi på begge områder fikk god kontakt og nyttig informasjon om situasjonen i Ungarn. Det har vært utstrakt kontakt mellom folkemusikkmiljøene i Norge og Ungarn, bl.a. er mye av den nyere folkemusikkforskningen og dokumentasjonen skjedd etter kontakt med norske folkemusikkinstitusjoner. Denne kontakten var spesielt nyttig sett i lys av i de pågående prosesser for folkemusikk i Akershus. Flere kor fra Akershus har besøkt korsenteret i Pomaz utenfor Budapest, vi besøkte senteret og fikk snakke med de ansvarlige. Gabor Moczar er også president i European Choral Association, som Akershus sangerforum er i kontakt med flere Akershuskor knytter nå internasjonale kontakter gjennom denne organisasjonen. I november samlet Akershus musikkråd en del av musikkrådene på Østlandet til felles konferanse «RegionØst-konferanse». Hovedtemaene var blant annet frivillighet, politisk arbeid i kommunene og akustikk. Sammen med Akershus Idrettskrets, Akershus barne- og ungdomsråd, VOFO i Akershus og Akershus fylkeskommune arrangerte Akershus musikkråd 25. september den første felles konferansen for regionale tillitsvalgte i Akershus. Mer enn 50 personer fant tid til å delta i Konferanse for regionale frivillige organisasjoner «Kultur, frivillighet og folkehelse» som ble arrangert i Fylkestingssalen. Konferansen var ment å være en ettermiddag for inspirasjon og kompetanseheving for frivillige organisasjoners regionale ledd og fylkespolitikere, noe som fungerte meget bra. I 2014 er det holdt 6 styremøter. I tillegg ble det holdt følgende større møter og konferanser: Akershus musikkråd var lokalt vertskap for den nasjonale lanseringen av Norsk standard NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse, i Marikollen kultursal 9. april 2014. Dette var den offisielle lanseringen, bl.a. med ordfører Øivind Sand fra Rælingen som mottok standarden på vegne av kommunenorge. I november samlet Akershus musikkråd igjen over 30 deltakere til årets «Konferanse for lokale musikkråd». Hovedtemaene i 2014 var blant annet bruk av sosiale medier, kommunevalgkamp 2015, presentasjon av diverse maler og verktøy for lokale musikkråd, samt presentasjon av den nye nasjonale standarden for musikklokaler. Sammen med Akershus Idrettskrets, Akershus barne- og ungdomsråd, VOFO i Akershus og Akershus fylkeskommune arrangerte Akershus musikkråd 13. november den andre felles konferansen for regionale tillitsvalgte i Akershus. Årets tema var «Hvor går frivilligheten», med bl.a. styreleder Mari Byrkenes fra Ung i kor som innleder. Konferansen var en oppfølger av fjorårets konferanse, og var godt besøkt også i år. 8
ÅRSMELDING 2013-2014 Akershus musikkråd har vært representert i en rekke utvalg og ved en rekke anledninger. Blant de viktigste har vært NMRs og MSFs landsmøte og ledermøter (2013 og 2014) Bjørn Hansen / Kjell Marstein / Jon G. Olsen NMR og MSFs personalkonferanser (2013 og 2014) Jon G. Olsen / Roy Botten / Marianne Holm / Leif Lillejordet / Kjetil Aamann MSF landsstyre (2013 og 2014) Jon G. Olsen (nestleder) Felles arbeidsgiverforum for NMR, MSF og fylkesmusikkråd (2013 og 2014) Kjell Marstein NMRs utvalg for musikklokaler (2013 og 2014) Jon G. Olsen, leder Norsk standards arbeidsgruppe for utvikling av Nasjonal standard for akustikk i musikklokaler Jon G. Olsen VOFO Akershus representantskap (2013 og 2014) Else Aronsen / Jon G. Olsen VOFO Akershus Aksel Roksti, nestleder 2013 og 2014 VOFO Akershus valgkomite (2013 og 2014) Jon G. Olsen MØST styringsgruppe Roy Botten bandorg landsstyre Roy Botten, styreleder Diverse møter med fylkeskommunen (2013 og 2014) Bjørn Hansen /Jon G. Olsen / Else Aronsen / Roy Botten / Leif Lillejordet Konferanser og møter for og med lokale musikkråd (2013 og 2014) Bjørn Hansen / Kjell Marstein / Håkon Stenberg / Else Aronsen / Aksel Roksti / Jon G. Olsen / Roy Botten Ungdommens Kulturmønstring landsmønstring og konferanser (2013 og 2014) Bjørn Hansen / Roy Botten / Leif Lillejordet Fordelingsutvalget MUO (2014) Roy Botten Fordelingsutvalget for KOMP-ordningen (2013 og 2014) Roy Botten Jon G. Olsen har i tillegg representert Akershus musikkråd bl.a. i følgende sammenhenger Standard Norges arbeidsgruppe SN/AG002 for utvikling av NS 8178 Voksenopplæringsforbundets årsmøte Norsk Akustisk Selskap, herunder foredragsholder på selskapets samling 2012 Styremedlemmene har representert rådet ved Ungdommens kulturmønstrings lokalarrangementer og fylkesmønstringer og ved en rekke konserter i sosiale institusjoner. 9
ÅRSMELDING 2013-2014 ORGANISASJON OG ADMINISTRASJON MEDLEMSORGANISASJONER OG LOKALE MUSIKKRÅD Akershus musikkråd er fylkesavdeling av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund, med i alt 32 landsomfattende medlemsorganisasjoner. 10 av disse har egne regionale organisasjoner som i perioden er direkte tilknyttet rådet som medlemmer. På årsmøtet 2013 ble også NMF Øst (Norges Musikkorps Forbund) tatt opp som medlem, slik at rådet nå har 11 medlemsorganisasjoner og en enda bredere medlemsmasse enn tidligere. Forholdet til medlemsorganisasjonene, både på regionalt plan og nasjonalt plan er godt. Organisasjonene i fylket benytter musikkrådet når de har behov og vi har tett og god kontakt med de fleste. Ikke minst som forelesere og foredragsholdere på kurs og samlinger benyttes rådets ansatte i en rekke sammenhenger. Siden en del organisasjoner ikke har egne fylkesledd i Akershus, er det viktig å ha god kontakt også med organisasjonenes nasjonale nivåer, spesielt for de mindre organisasjonene. Vi har for tiden god og uproblematisk kontakt med alle våre nasjonale organisasjoner. Det er nå, i varierende grad, fungerende lokale musikkråd i 7 av fylkets 22 kommuner (Asker, Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Lørenskog, Skedsmo, Ski). I tillegg har vi utvidede samarbeidsorgan i følgende kommuner: Bærum kulturråd, Nannestad kulturråd, Nes kulturråd, Rælingen kulturråd og Sørum kulturforum. Det er således 10 kommuner uten noe fungerende samarbeidsforum. Vi har i perioden prioritert kontakt med eksisterende råd. Ikke minst gjennom arbeidet med gode lokaler til musikkformål kommer vi tettere på de lokale musikkrådene. Flere av kulturrådene er også aktive når det gjelder øvingslokaler for musikklivet. I 2013/14 er det foretatt akustiske målinger i Asker, Bærum, Eidsvoll, Fet, Lørenskog, Nannestad, Nes, Rælingen, Skedsmo og Ski. AKTIVE PÅ REGIONALT PLAN 2013 og 2014 har vært en aktiv periode for Akershus musikkråd. Hovedfokus har vært å videreutvikle våre tidligere prosjekter (som UKM og institusjonskonserter) samt større fokus på lokaler til musikkformål, folkemusikk og folkedans og voksenopplæring. Det er et økende politisk fokus på frivillig virke og frivillige organisasjoner, og Akershus musikkråd har vært aktive i å markedsføre de frivillige musikklagenes rolle i samfunnet. Rådet har også fortsatt en stor innsats knyttet til fylkeskommunale aktiviteter og områder. Konserter i sosiale institusjoner, Den kulturelle spaserstokken, Ungdommens Kulturmønstring (UKM), Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus, og fordeling av fylkeskommunale tilskudd til musikkorganisasjoner er tiltak og aktiviteter som har utviklet seg godt i perioden. Akershus musikkråd er også aktivt innen det rytmiske musikkområdet, i hovedsak knyttet til bandkontoret som er musikkrådets serviceorgan for bandsektoren. I samarbeid med SAFFA har det vært arbeidet mye for å få etablert en bemannet sekretariats- og servicefunksjon for folkemusikk og folkedans i Akershus, men dette har ikke latt seg realisere i perioden. 10
ÅRSMELDING 2013-2014 AKTIVE PÅ NASJONALT PLAN Akershus musikkråd har i perioden også vært aktiv på nasjonalt nivå. Akershus musikkråd er på flere områder en pådriver og en sentral ressurs for musikklivet, og for frivillige organisasjoner generelt. De siste årene har Akershus musikkråd arbeidet spesielt med lokaler til musikkformål og akustikk og har i realiteten utviklet seg til et nasjonalt kompetansesenter for det frivillige musikklivet på dette feltet. Dette gir musikklivet og kommunene i Akershus tilgang til topp kompetanse, samtidig som det også gir musikkrådet inntekter til å fortsette denne kompetanseutviklingen videre. Akershus musikkråd er også aktiv innen voksenopplæring og på bandsektoren på nasjonalt nivå. Vi er en ressurs for kor-samarbeidet på nasjonalt plan gjennom sekretariatsfunksjonen for Norsk sangerforum og har aktiviteter innen Krafttak for Sang-tiltakene. Akershus musikkråd har bidratt i en nasjonal satsing på lokale musikkråd, gjennom aktiv deltakelse i landskonferansene for lokale musikkråd og i 2014 som arrangør av landskonferansen. Vi har bidratt på arbeidsgiversiden for fylkesmusikkrådene, og er en viktig ressurs på datasiden langt ut over fylkets grenser både når det gjelder nettsidene for lokale musikkråd og fylkesmusikkråd og drift av e- postsystemer for musikkrådene. Disse nasjonale oppgavene tilfører Akershus musikkråd både kompetanse og økonomi, og bidrar til driften av rådet på en meget god måte. De er også viktige for kompetanseoppbyggingen av rådets personale. Dyktige og kompetente medarbeidere er rådets viktigste ressurs og vårt viktigste virkemiddel i hjelp og assistanse for både det lokale musikklivet og fylkeskommunen. Etter framleggingen av statsbudsjettet for 2015 sto Akershus musikkråd på barrikadene for å få reversert studieforbundskuttet: Regjeringen foreslo et kutt på 40 millioner i tilskuddet til de frivillige organisasjonenes opplæringsvirksomhet gjennom studieforbundene. Etter god innsats fra alle parter ble studieforbundskuttet reversert, og tilskuddene for 2015 ble opprettholdt på 2014-nivå. ADMINISTRASJONEN OG PERSONALET Akershus musikkråd ønsker at rådets ansatte skal være ledende innen sine fagfelt, og vi arbeider kontinuerlig med faglig oppdatering og utvikling av personalet. Et velfungerende og kompetent personale er rådets største aktivum, det arbeides kontinuerlig for videreutvikling av personalet både på faglig, strategisk og personlig nivå. Våre ansatte brukes i stor grad som innledere og foredragsholdere på kurs, konferanser og samlinger så vel lokalt, regionalt og nasjonalt. Musikkrådets konsulenter blir til stadighet konsultert fra medlemmer, lokale musikklag, kommuner og andre og er kjent både for høy kompetanse og omfattende nettverk innen de aller fleste musikksjangre. Arbeidspresset i administrasjonen er meget høyt. Rådet tilføres ekstra eksterne ressurser gjennom salg av tjenester både innen og utenfor fylket. En viss grad av salg av tjenester er viktig det gir oss et bedre grunnlag både faglig og økonomisk for å opprettholde og videreutvikle vårt tilbud og vår service til fylkets musikkliv. Rådets faste bemanning har i perioden bestått av daglig leder og fire konsulenter, alle i fulle stillinger. En langtidssykmelding i 2014 medførte en vanskelig arbeidssituasjonen som medførte en økt arbeidsbelastning på det øvrige personalet og en streng prioritering av arbeidsoppgaver. Et tidligere styremedlem i NMF-Akershus arbeider ca 2 dager pr uke som frivillig med ensemblenoter og korpsnoter knyttet til musikkrådets samarbeid med Dokumentasjonssenteret. Bemanningen på kontoret selger 20% stillingsressurs til Akershus sangerforum, 10% stillingsressurs til bandorg Akershus og 105% stillingsressurs til Norsk sangerforum. Det har i perioden ikke vært noen stillingsresurs tilknyttet folkemusikk og folkedans. 11
ÅRSMELDING 2013-2014 FORHOLDET TIL AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Forholdet mellom Akershus musikkråd og fylkeskommunen er fortsatt meget godt. Vi opplever at fylkeskommunen har forståelse for musikkrådet og legger vekt på musikkrådets standpunkter og oppfatninger. Samtidig prøver musikkrådet å følge opp fylkeskommunen og fylkeskommunens initiativer på en grundig og samvittighetsfull måte. Dette vises både i det løpende arbeidet og i tilknytning til spesielle satsinger, som de store prosjektene og tiltakene musikkrådet gjennomfører på oppdrag av og i tett samarbeid med fylkeskommunen. I 2014 gjennomførte fylkesbiblioteket, Akershus musikkråd og SAFFA et felles prosjekt med formidling av folkemusikk gjennom folkebibliotek, der 4 kommuner var med på samarbeidet (Asker, Lørenskog, Nesodden, Ullensaker). Vi oppfatter at det løpende gode samarbeidet verdsettes, og at musikkrådet i Akershus i mange sammenhenger blir trukket fram som en meget god partner for fylkeskommunen. Dette gjelder både i gjennomføringen av konkrete prosjekter og store og mindre tiltak, som bl.a. fordeling av fylkeskommunens tilskudd til musikkorganisasjonene, Ungdommens kulturmønstring, konsertformidling til de sosiale institusjonene og den kulturelle spaserstokken, dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus og Kulturnett Akershus, og også ikke minst i det løpende strategisk/politiske arbeidet. Arbeidet med en formalisert partnerskapsavtale er godt i gang og tilnærmet avsluttet i perioden. KONTAKT MED NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUND Forholdet til Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er tett og aktivt. Akershus musikkråd trekkes fram som et meget velfungerende og kompetent musikkråd, og vi opplever forholdet til våre nasjonale paraplyorganisasjoner som gjensidig fruktbare og preget av godt samarbeid. Daglig leder har i 2013 og 2014 vært valgt leder i Musikkens studieforbund. KONTAKT MED LOKALE MUSIKKRÅD Kontakten med de lokale musikkrådene varierer avhengig av aktivitetsnivået i det enkelte musikkråd. Mens enkelte råd fungerer godt og har god aktivitet og jevn kontakt med Akershus musikkråd, er andre råd forholdsvis passive. Kontakten og arbeidet med lokale musikkråd har vært stabil i perioden, for noen lokale musikkråd er kontakten økende. Akershus musikkråd forsøker å øke kontakten og samarbeidet med de lokale musikkrådene, og rådet har de to siste årene prioritert deltakelse i årsmøter og andre fora arrangert av lokale musikkråd. Vi håper at dette vil medføre ytterligere økt kontakt i tiden framover. Flere av de lokale musikkrådene har egne nettsteder, og arbeidet knyttet til gode lokaler for musikklivet i kommunen er kommet godt i gang i flere lokale musikkråd. Også flere av kulturrådene i kommunen er aktive på dette feltet. Akershus musikkråds kompetanse er etterspurt både av kommunene og av musikkrådene, og er et meget godt eksempel på nytten av samarbeidet mellom kommune, lokalt musikkråd og Akershus musikkråd. 12
ÅRSMELDING 2013-2014 HOVEDARBEIDSOMRÅDER OG SENTRALE PROSJEKTER De mest sentrale arbeidsområdene i perioden har vært: Akershus musikkråd som kompetansesenter egen virksomhet og generell service overfor det regionale og lokale musikkliv og offentlige instanser (www.musikk.no/akershus) Data og informasjonsteknologi Akershus musikkråd som kompetansesenter for musikklagene, musikklivet og kulturlivet for øvrig Ungdommens Kulturmønstring (www.musikk.no/akershus/ukm) herunder det strategiske utviklingsarbeidet og samarbeidet med kulturskolerådet og Den kulturelle skolesekken Bandkontoret et senter for service og nettverk for band i Akershus Teknisk pool (www.musikk.no/akershus/tekpool) Voksenopplæring for band Det plutselige øvingslokale, AMR eier/drifter 4 øvingscontainere Musikkutstyrsordningen (MUO) veiledning Frifond (www.frifond.no) Dokumentasjonssenter for musikk i Akershus, (www.doksenter.no) Innsamling / bearbeidelse av folkemusikkmateriale Utgivelse av notehefter med folkemusikk fra Akershus Formidling av folkemusikk gjennom bibliotekene Konserter i sosiale institusjoner/kulturell spaserstokk Akustikk og lokaler til musikkformål Utvikling av nasjonal standard for akustiske målinger i lokaler til musikkformål samt akustiske målinger av lokaler i Akershus Voksenopplæring, veiledning, utvikling og saksbehandling Voksenopplæringspolitisk arbeid og innsats MIFF, Musikk i fengsel og frihet, ved Ila Fengsel og Ullersmo (Kroksrud) Konferanse for regionale frivillige organisasjoner Egen kursvirksomhet Jeg-kan-ikke-synge-prosjekter Sekretariat for Akershus sangerforum Sekretariat for Ung i Kor Akershus Sekretariat for Norsk sangerforum Sekretariat for bandorg Akershus Fordeling fylkeskommunalt tilskudd til musikkorganisasjonene Veiledningsnettsted for lokale musikkråd (www.musikk.no/lokmr) Konferanser for lokale musikkråd I tillegg til den daglige og helt sentrale virksomhet og service overfor regionale og lokale lag og foreninger i fylket er arbeidet i rådet konsentrert om et antall større prosjekter. Utredningsarbeid og strategisk og musikkpolitisk arbeid både på regionalt og nasjonalt nivå har vært sentralt også i perioden 2013-14, ikke minst arbeid knyttet til lokaler og god akustikk i musikklokaler, voksenopplæring for frivillige lag og foreninger i musikksektoren og rammebetingelsene for frivillige lag og foreninger generelt, på så vel lokalt og regionalt plan. 13
ÅRSMELDING 2013-2014 MUSIKKLOKALER DEN STORE SAKEN FOR AKERSHUS MUSIKKRÅD I 2013 OG 2014 Arbeidet med akustikk og gode lokaler til det lokale musikklivets øvinger og konserter har vært et prioritert arbeidsområde i noen år, og har også vært et av rådets hovedområder i 2013-14. På mange måter ble en svært viktig milepæl nådd i 2014, da Standard Norge vedtok NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Med dette har musikklivet endelig fått en nasjonal standard å forholde seg til, og Akershus musikkråds utrettelige arbeid på området har fått ett av sine aller største gjennomslag. Det er ingen tvil om at uten Akershus musikkråds arbeid de siste 25 år ville vi ikke hatt en slik standard. Dette viser også at langsiktig, møysommelig arbeid er viktig og enkelte ganger nødvendig for å oppnå gode resultater. Akershus musikkråd har en meget stor ære for at standarden nå er etablert, og det er stor interesse både i musikklivet, kommunene og fagmiljøene for standarden. Arbeidet med utviklingen av og oppfølgingen av standarden har vært et sentralt arbeidsområde for musikkrådet i 2013 og 2014. Det er foretatt en rekke akustiske målinger og utgitt fagrapporter for mange lokaler i fylket. Rådets kompetanse har vært etterspurt i stor grad både når det gjelder akustiske målinger, generelle råd om akustikk og musikklokaler, strategisk arbeid, konkete små råd og alle andre sider ved lokaler som brukes av musikklivet. Etter hvert har musikklivet og media fått opp øynene for viktigheten av tilpassede akustiske forhold, samtidig som det er avdekket uegnede akustiske forhold for store deler av det lokale musikklivet. Som en konsekvens av arbeidet som Akershus musikkråd har gjort er arbeid med gode musikklokaler nå en av Norsk musikkråds høyest prioriterte oppgaver i kommende toårs-periode. Hovedarbeidsfeltene innen akustikk og musiklokaler har i 2013 og 2014 vært Gjennomføring av akustiske målinger i Akershus (samt noe salg av tjenester utenom fylket) Arbeidet med ny nasjonal akustisk standard for musikklokaler, knyttet til Standard Norges arbeidsgruppe Veiledning i konkrete saker Kurs, seminarer, foredrag og stands om akustikk og musikklokaler Tilskudd til kulturlokaler, kontakt med kommuner og andre vedr søknader til Akershus fylkeskommune Til nå har Akershus musikkråd målt og ferdigstilt akustikkrapporter for 160 lokaler. Rapportene er viktig underlag for framtidige endringer, flere kommuner er i gang med å planlegge utbedringstiltak. Det er til nå gjort målinger i følgende kommuner: Asker, Bærum, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nannestad, Nes, Oppegård, Rælingen, Skedsmo, Ski, Vestby og Ås. 14
ÅRSMELDING 2013-2014 FOLKEDANS OG FOLKEMUSIKK SAMARBEID MED SAFFA OG FYLKESBIBLIOTEKET Akershus musikkråd har de siste årene arbeidet for å få etablert en service- og sekretariatsløsning for folkemusikk og folkedans, gjerne i kombinasjon med et folkemusikkarkiv i Akershus. Dette har ikke vist seg mulig å få etablert i perioden. Imidlertid skjer det mye positivt på folkemusikksektoren i samarbeid mellom Akershus musikkråd, SAFFA og Fylkesbiblioteket i Akershus / Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus. I 2013 og 2014 er det produsert 4 mye hefter med folkemusikk fra Akershus. Det er gjennomført et formidlingsprosjekt i folkebibliotekene («Fra kjeller og loft til sang og spell»). I forbindelse med dette tiltaket er det utviklet en del nytt materiale, bl.a. en ny brosjyre om «Folkemusikk i Akershus» Sørmarkakursene for musikere og dansere er sentrale kompetansearenaer og møteplasser. Folkedansprosjektet Bygda Dansar er igangsatt i Akershus i 2014 Det er likevel slik at satsingene og tiltakene blir enkeltprosjekter og det er vanskelig å oppnå en fullgod synergieffekt uten et fast holdepunkt. Dokumentasjonssenteret, Akershus musikkråd og SAFFA forsøker å drive arbeidet framover, men det viser seg vanskelig på sikt uten en grunnressurs til dette arbeidet. Vi ser også at en del av resultatene etter satsingen som Fure-stiftelsen la grunn for i 2011-12 henger i luften og blir ikke oppfulgt på en tilfredsstillende måte. VOKSENOPPLÆRING Arbeid med voksenopplæring innebærer så vel det løpende arbeidet med saksbehandling av søknader og rapporter som utviklingsarbeid og nye arbeidsområder. Det løpende arbeidet er tidkrevende, ikke minst på grunn av stadig skifte i lagenes tillitsvalgte. Søknadsmengden de siste årene har vært og er fortsatt økende. Dette medfører også en viss økning i tilskuddene. I 2013 var tilskuddet på 1.461.000,- (herav kr 201.000 i tilskudd til tilretteleggingstiltak for spesielle målgrupper). I 2014 var tilskuddet på kr 1.516.867 (herav kr 210.780 i tilretteleggingstilskudd). Dette er det høyeste tilskuddet på svært mange år, og en liten oppgang fra kr 1.400.000,- i 2012. Til sammenligning var utbetalingene kr 963.000,- i 2009, året før innføring av en revidert lov om voksenopplæring i studieforbund (innført fra 2010). Opplæring i bandsektoren og i kor er de største enkeltemnene i Akershus musikkråd, begge har hatt en god utvikling i perioden. Arbeidet knyttet til nytt nettbasert søknads- og rapportsystem for voksenopplæring har tatt mye tid i 2013 og 2014. Systemet ble innført fra 01.01.2013, og omleggingen er forholdsvis stor, siden hver enkelt søker nå skal søke og rapportere direkte på nettet i et nytt saksbehandlingsverktøy. Dette har medført en sterk økning i veiledning overfor søkerne, men også en god og positiv kontakt med mange tillitsvalgte på lokalplanet. 15
ÅRSMELDING 2013-2014 I både 2013 og 2014 har Akershus musikkråd hatt MIFF-tiltak (Musikk i fengsel og frihet) ved Ila Fengsel i Bærum. Det er tilsatt en musikkterapeut som har hatt undervisning i band og gitarundervisning, vi har også holdt PA-kurs for bedre bruk av det tekniske utstyret som er innkjøpt i fengselet. Fra høsten 2014 er det også igangsatt et samarbeid med Ullersmo fengsel, avd. Kroksrud om et musikkrom og et musikktilbud der. Dessverre er de statlige tilskuddene til MIFF så mye redusert at vi ikke lengre får tilskudd til disse tiltakene, og tiltakene må dermed avvikles når det gjelder Ila Fengsel allerede fra årsskiftet 2014-15. BANDKONTORET - http://musikk.no/akershus/band Rådets satsing på tilbud overfor ungdom er videreført og videreutviklet i perioden, gjennom bandkontoret. Bandkontorets arbeidsfelt er i første rekke Sekretariat for bandorg Akershus og servicekontor for band, bl.a. søknadsveiledning Rimelig utleie av lys og lyd gjennom TEKPOOL (www.musikk.no/akershus/tekpool) Rimelig utleie av øvingslokale (Det plutselige øvingslokale), rådets øvingscontainere har i perioden stått på Kjeller, Skjetten og Jessheim, fra sommeren 2014 er også to containere utleid til Gran videregående skole, Hadeland Egne band-tiltak og kurs i regi av bandkontoret i Akershus musikkråd Et av bandkontorets viktigste roller er å være «et sted å spørre» for alt som har med etablering og drift av band å gjøre, henvendelsene fra band, kommuner, spillesteder og andre er mange. I perioden er antall forespørsler knyttet til øvingslokale og akustikk økt betydelig - fortsatt er det søknadsveiledning og spørsmål knyttet til utstyr, konserter og øvelser som dominerer. Bandkontoret er også sekretariat for bandorg Akershus, som har vokst til en stor organisasjon med over 110 band og bred kontakt med band og musikere på alle nivåer. I perioden er utstyret i Tekpool vedlikeholdt og videreutviklet. Gjennom et ekstratilskudd fra Akershus fylkeskommune er det trådløse utstyret byttet i tråd med krav fra Post- og Teletilsynet. Søkning til voksenopplæringsmidlene fra band er økende, søknader om Frifond-tilskudd er fortsatt meget høyt, og det er stadig mange henvendelser fra denne målgruppen gjennom hele året. Bandkontoret drifter for tiden 4 øvingscontainere. I tillegg til øvingslokalet ved lokalene på Kjeller har musikkrådet en på Sandbekken skole i Rælingen i Skedsmo kommune. I tillegg er to containere midlertidig på utleie til Hadeland videregående skole. Containerne Det plutselige øvelokale - er et fullt utstyrt øverom for band, spesialtilpasset akustisk og lydisolert slik at den ikke forstyrrer omgivelsene. Øvelokalene er svært populært og mye brukt, og gir verdifulle bidrag til bandene i området. 16
ÅRSMELDING 2013-2014 UNGDOMMENS KULTURMØNSTRING Akershus musikkråd er ansvarlig for Ungdommens kulturmønstring i Akershus, og også i 2013 og 2014 har UKM i Akershus vært størst i landet. Det er arbeidet aktivt med de lokale mønstringene, og både deltakelsen og gjennomføringen har vært meget god begge årene. I de 29 årene siden starten i 1985 har over 80.000 stått på UKMscenene i Akershus, og vi er spesielt stolte over at Akershus i ALLE år har hatt størst deltakelse. Nøkkeltall for UKM 2013 2566 registrerte deltakere lokalt 1265 registrerte innslag lokalt Lokale mønstringer i alle kommuner 745 deltakere på fylkesmønstring i Lillestrøm 12 forestillinger på fylkesmønstringen 43 ungdommer til landsmønstring Nøkkeltall for UKM 2014 2807 registrerte deltakere lokalt 1335 registrerte innslag lokalt Lokale mønstringer i alle kommuner, unntatt Ås 795 deltagere på fylkesmønstring i Lillestrøm 12 forestillinger på fylkesmønstringen 28 ungdommer til landsmønstring Nytt i 2014 var at vi fikk besøk av videobussen HD1 fra UKM Norge. Med den på plass utenfor Lillestrøm kultursenter, og med hjelp fra dyktige ungdommer i Akershus, ble alle forestillinger filmet med flere kameraer og ferdig redigerte innslag ble streamet live, og lagt ut på nett. Dette var et kjempetilbud til alle deltakere og deres venner/familie, og vi håper å få muligheten til å gjennomføre dette også i kommende år. Enten ved å få bruke videobussen til UKM Norge når den er ledig, eller å kunne investere i lignende utstyr selv. Det har de to siste årene vært satset betydelig på å involvere flere ungdom også bak scenen og i arrangering av UKM. «Unge arrangører» er gjennomført som prosjekt de siste årene, og vi ser at ungdom deltar i større grad i flere og flere kommuner. Også på fylkesmønstringen er flere ungdom med i arrangørteamet, i 2013 og 2014 var over 40 ungdom med i teknisk stab. Etter noen års arbeid med å la ungdom slippe til på arrangørsiden og i nettredaksjonen, har dette blitt en naturlig del av mønstringen i Akershus. Disse deltagerne er en stor ressurs for å planlegge og gjennomføre fylkesmønstringen i Akershus. Det er mer tydelig at ungdommens eierskap til UKM er positivt for arrangementet. I 2013 fikk Ullensaker prisen for landets beste UKM-kommune. I 2014 ble Akershus musikkråds styreleder Bjørn Hansen utpekt til Årets Ildsjel for utrettelig innsats for UKM gjennom 20 år. 17
ÅRSMELDING 2013-2014 DOKUMENTASJONSSENTERET FOR MUSIKK I AKERSHUS «Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus» er i perioden videreutviklet, hovedsakelig på tre områder. Samlingen med korpsnoter har økt betydelig, og samlingen med ensemblenoter er videreutviklet og er nå trolig Norges største i sin sjanger. Videre har også samlingen med CDer og musikkvideoer økt sterkt i omfang. Vi ser også at utlånet går opp og er høyt, spesielt lånes det nyeste materialet ut raskt og i stort omfang. Samarbeidet med Fylkesbiblioteket i Akershus er utmerket og en nødvendig forutsetning for et så velfungerende senter. Dokumentasjonssenteret er inne i en god periode sett fra musikkrådets side er særlig delprosjektene knyttet til noter viktig akkurat nå. Dette er spesielt verdifullt for den store korps-sektoren i fylket og for de kommunale kulturskolene i fylket. Kombinert med en modernisering av datasystemet, videreføring av fraktordningen mellom bibliotekene i fylket og det felles nasjonale lånekortet for bibliotekene er dokumentasjonssenterets samlinger nå vesentlig mer tilgjengelig for det frivillige musikklivet enn tidligere. Bruken av senteret fra fylkets bibliotek, enkeltlånere og det organiserte musikklivet er fortsatt økende. Samlingene er også tilgjengelig på Internett og kan nås både via Fylkesbibliotekets nettsted, www.akershus.fylkesbibliotek.no, på musikkrådets nettsted www.musikk.no/akershus og via senterets eget nettsted er www.doksenter.no. I tillegg til samlingene er Dokumentasjonssenteret sterkt involvert i formidling av folkemusikk. Gjennom prosjektet «Fra kjeller og loft til sang og spell» bidro Dokumentasjonssenteret i 2014 til spredning av fylkets folkemusikk gjennom et godt samarbeid med 4 lokale bibliotek Asker, Lørenskog, Nesodden og Ullensaker. NETTSIDER WWW.MUSIKK.NO/AKERSHUS Rådets nettsider har mye nyttig informasjon, både om rådet og dets medlemsorganisasjoner og lokale musikkråd og om de tilbud og prosjekter rådet er involvert i. Sidene redigeres i et databasebasert system, som også gir lokale musikkråd og regionale organisasjoner muligheter for å opprette nettsteder i samme system. Foreløpig er det Asker musikkråd, Lørenskog musikkråd, Skedsmo musikkråd, Ski musikkråd, samt Akershus sangerforum og bandorg Akershus som benytter seg av dette. En viktig del av rådets nettsider omfatter aktuelle tilskuddsordninger, både vedrørende voksenopplæring og andre tilskuddsordninger for lokale lag og foreninger. Nettstedet vårt er nå en viktig del av rådets kommunikasjon med musikklivet i fylket. 18
ÅRSMELDING 2013-2014 KONSERTER I SOSIALE INSTITUSJONER DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN Akershus musikkråd startet tiltaket «Konserter i sosiale institusjoner» i 1992, og i 2013 og 2014 mottok henholdsvis 50 og 51 institusjoner konserter og profesjonelt ledede allsangarrangementer gjennom ordningen. Med 9 arrangementer pr år innebærer dette at det er holdt ca 450 arrangementer hvert år de to siste årene. Avtalene med kommunene og institusjonene ble fornyet for en ny 5-årsperiode i 2014. I løpet av årene siden starten er det gjennomført over 6.500 konserter, over 190 turneer og nesten 300.000 konsertopplevelser. Ordningen gjennomføres i samarbeid med Akershus fylkeskommune, som også yter økonomisk tilskudd til konsertene. Egenandelen fra kommunene er økt i perioden, mens fylkeskommunens tilskudd har vært fast (kr 500.000,- pr år) i perioden Tilbakemeldingene fra tiltakene i 2013 og 2014 har vært svært positive, det virker som om både omfang og ikke minst innhold i konsertene er godt tilpasset institusjonenes behov og ønsker. Det er alltid en utfordring å få selve turnelistene til å passe alle institusjonene, men tilbakemeldingene er stort sett meget positive også når det gjelder den konkrete turneleggingen. Kjeller, 31.12.2014 Bjørn Hansen /s Kjell Marstein /s leder nestleder Vidar Wien-Andresen/s Håkon Stenberg /s Else Aronsen/s styremedlem styremedlem styremedlem Holger Gulbrandsen/s Aksel G. Roksti varamedlem varamedlem Jon G. Olsen daglig leder 19
AKERSHUS MUSIKKRÅD TRONDHEIMSVEIEN 50E 2007 KJELLER E-POST: AKERSHUS@MUSIKK.NO TLF 63 81 53 65
Årsregnskap 2014 for Akershus musikkråd Foretaksnr. 971266880
Akershus musikkråd Årsberetning 2014 Akershus musikkråd STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2014 Virksomhetens art og hvor den drives Akershus musikkråd driver innenfor musikk med spesielt fokus på å bistå musikklivet i fylket med service og tjenester til det frivillige musikklivet, med utgangspunkt i foreningens lokaler på Kjeller i Skedsmo kommune. Selskapets utvikling, resultat og fortsatte drift Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en rettvisende oversikt over utvikling og resultat av foreningens virksomhet og dets stilling pr. 31.12.2014. Foreløpig tall for 2015 viser positive resultater og styret bekrefter at forutsetning om fortsatt drift er til stede og lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelse av foreningens stilling. Ytre miljø Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Arbeidsmiljø Det var ca 7 ansatte i foreningen i 2014. Kun 5 av disse var fulltidsstillinger. Styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivsel er god og foreningen har av den grunn ikke ansett det som nødvendig å iverksette spesielle tiltak på dette området i året som gikk. Likestilling Det er ikke vesentlig lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Foreningen kjenner ikke til diskriminerende forhold mellom kjønnene når det gjelder likestilling. Styret består av kvinner og menn. Kjeller, 26. mars 2015 Bjørn Hansen Kjell Marstein Vidar Wien Andresen Håkon Stenberg Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Jon G. Olsen Daglig leder Else Aronsen Styremedlem
Akershus musikkråd Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 252.241 291.942 Annen driftsinntekt 1 6.109.244 6.284.470 Sum driftsinntekter 6.361.484 6.576.412 Driftskostnader Varekostnad 23.115 26.247 Lønnskostnad 5 3.538.813 3.377.021 Avskrivning på varige driftsmidler 0 65.625 Annen driftskostnad 4 2.660.931 3.106.076 Sum driftskostnader 6.222.858 6.574.969 DRIFTSRESULTAT 138.626 1.442 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt 139.828 92.373 Periodiseringer/prosjekt (54.524) 11.839 Sum finansinntekter 85.304 104.212 NETTO FINANSPOSTER 85.304 104.212 ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD 223.930 105.655 Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 ORDINÆRT RESULTAT 223.930 105.655 ÅRSRESULTAT 223.930 105.655 OVERF. OG DISPONERINGER Overføring annen egenkapital 2 223.930 105.655 SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER 223.930 105.655 Årsregnskap for Akershus musikkråd Organisasjonsnr. 971266880
Akershus musikkråd Balanse pr. 31.12.2014 Note 31.12.2014 31.12.2013 EIENDELER OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer 181.277 185.610 Andre fordringer 314.153 2.146 Sum fordringer 495.430 187.756 Bankinnskudd, kontanter o.l. 6 6.370.967 5.853.318 SUM OMLØPSMIDLER 6.866.397 6.041.074 SUM EIENDELER 6.866.397 6.041.074 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital 3 5.175.756 4.951.826 Sum opptjent egenkapital 5.175.756 4.951.826 SUM EGENKAPITAL 5.175.756 4.951.826 GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 0 147.971 Skyldig offentlige avgifter 270.013 195.227 Annen kortsiktig gjeld 1.420.627 746.051 SUM KORTSIKTIG GJELD 1.690.640 1.089.249 SUM GJELD 1.690.640 1.089.249 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 6.866.397 6.041.074 Kjeller, 26. mars 2015 Bjørn Hansen Kjell Marstein Vidar Wien Andresen Håkon Stenberg Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Jon G. Olsen Daglig leder Else Aronsen Styremedlem Årsregnskap for Akershus musikkråd Organisasjonsnr. 971266880
Akershus musikkråd Noter 2014 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. De regnskapsprinsipper som er gjengitt i regnskapslovens kap. 4 om grunnleggende prinsipper og god regnskapsskikk og kap. 5 om vurderingsregler er ikke gjengitt i denne innledende noten om regnskapsprinsipper dersom det ikke foreligger forhold ved regnskapsposten eller prinsippene og vurderingsreglene som fordrer en presisering (valgadgang mv). Unntaksreglene i regnskapsloven for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt spesielt. Presiseringer mht regnskapsprinsipper: Inntektsføring Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Fordringer Kundefordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende vurdering. Skatt Foreningen er ikke i skatteposisjon. Note 1 - Annen driftsinntekt Spesifikasjon av annen driftsinntekt I år I fjor Offentlige tilskudd Vo-tilskudd stat kurs 19 400 24 079 Mva kompensasjon 371 649 322 119 Kulturtilskudd fylke 2 422 000 2 347 000 Spesielle tilskudd fylket 1 300 000 1 500 000 Totalt 4 113 049 4 193 198 Spesifikasjon av annen driftsinntekt I fjor I år Refusjoner Andre refusjoner 55 331 241 883 Refusjon lønnsutgifter 805 165 729 610 Refusjon telefon 21 842 11 136 Refusjon kopiering 76 318 68 135 Refusjon porto 13 853 26 215 Refusjon husleie 123 000 115 500 Totalt 1 095 509 1 192 479 Noter for Akershus musikkråd Organisasjonsnr. 971266880
Akershus musikkråd Noter 2014 Note 2 - Overføringer annen egenkapital Disponeringer Årets resultat før skattekostnad 275.466 Skattekostnad 0 Årets resultat 275.466 Disponeringer Avsatt til annen opptjent egenkapital 275.466 Sum disponert 275.466 Note 3 - Annen egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Pr 1.1. Pr 1.1. 4 951 826 4.951.826 +Fra årets resultat 223.930 223.930 Pr 31.12. 5.175.756 5.175.756 Note 4 - Annen driftskostnad Spesifikasjon av andre driftskostnader I år I fjor Annen driftskostnad 61 Frakt, transport 2 694 0 63 Kostnader lokaler 592 180 564 584 64 Leie utstyr, maskiner, etc 163 456 182 408 65 Mva kompensasjon -371 649-322 119 65 Inventar, utstyr etc 139 516 272 660 66 Reparasjon, vedlikehold 43 200 54 485 67 Honorarer, næringsdrivende 814 528 1 083 949 68 Kontorkostnader, trykking etc 133 658 187 858 69 Telefon, porto etc 63 492 69 370 70 Transport, parkering etc 10 819 17 065 71 Bil-, reise- og diettkostnader 239 895 291 246 73 Reklame 57 683 12 452 74 Kontingenter, tilskudd og gaver 668 049 586 254 75 Forsikring, service 30 470 40 258 77 Møter, gebyrer etc 72 940 60 804 78 Tap på fordringer 0 4 800 Sum annen driftskostnad 2 660 931 3 106 076 Noter for Akershus musikkråd Organisasjonsnr. 971266880
Akershus musikkråd Noter 2014 Note 5 - Lønnskostnad Selskapet har hatt 6 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader I år I fjor Lønn 2 827 484 2 653 947 Arbeidsgiveravgift 399 097 431 316 Pensjonskostnader 303 859 279 205 Andre lønnsrelaterte ytelser 8 373 12 553 Totalt 3 538 813 3 377 021 Lønn og styregodtgjørelse mv til ledende personer og revisor Daglig leder 523 678 Styremedlemmer 0 Revisjonshonorar (inkl. mva), som består av: Revisjon 19 046 Attestasjonsoppgaver 2 844 Andre tjenester 5 688 Samlet honorar til revisor 27 578 Selskapet plikter å ha obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte, foretaket har pensjonsordning som fyller kravene til obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsforpliktelsen blir organisert gjennom Norsk musikkråd og er en ytelsesbasert ordning. Forsikringsselskapet som har ordningen er Kapitol Forsikringsmegling AS. Det er årets premie som belastes regnskapet. Pensjonsforpliktelse og verdien av pensjonsmidlene blir ikke balanseført. Note 6 - Bankinnskudd, kontanter o.l. Skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12. i år kr 135.193 og utgjorde pr 31.12. i fjor kr 167.295. Noter for Akershus musikkråd Organisasjonsnr. 971266880
Regnskap Akershus musikkråd 2014 Prosjektspesifikasjon Prosjektoversikt 2014 Inntekter Utgifter Resultat Overføres til nytt år Tilbakeført fra gammelt år Overføres til/fra andre prosj. Netto resultat Kommentar Konserter sosiale institusj 1 160 613,50 1 165 929,37-5 315,87-5 315,87 Underskudd kr 5.315,87 Dokumentasjonssenteret 0,00 1 326,90-1 326,90-1 326,90 Underskudd kr 1.326,90 Folkemusikk 2 898,00 0,00 2 898,00 2 898,00 Overskudd kr 2.898,00 UKM 13/14 generelt 803 753,00 327 651,02 476 101,98 32 641,45 536 238,28-92 777,75 Underskudd kr 92.777,75 (total hele UKM 2013/14) UKM 13/14 lokalt 0,00 98 205,47 0,00-98 205,47 0,00 UKM 13/14 fylke 83 550,00 336 702,46-253 152,46-253 152,46 0,00 UKM 13/14 lands 0,00 137 968,45-137 968,45-2 188,00-135 780,45 0,00 UKM 13/14 unge arr. 0,00 49 099,90-49 099,90-49 099,90 0,00 UKM 14/15 gen 44 197,00 23 115,00 21 082,00 21 082,00 0,00 Overførs neste år UKM 14/15 lokalt 0,00 0,00 0,00 0,00 Overførs neste år UKM 14/15 fylke 0,00 0,00 0,00 0,00 Overførs neste år UKM 14/15 lands 0,00 0,00 0,00 0,00 Overførs neste år UKM 14/15 Unge Arr 0,00 0,00 0,00 0,00 Overførs neste år TekPool 77 235,00 138 723,16-61 488,16-61 488,16 Underskudd kr 61.488,16 Det plutselige Øvelokale 72 869,90 36 982,97 35 886,93 35 886,93 Overskudd kr 35.886,93 Bandkontor 0,00 58 748,00-58 748,00-58 748,00 Underskudd kr 58.748,00 Tilskudd musikkorg. 557 911,00 557 911,00 0,00 0,00 Musikk i fengsel og frihet 79 500,00 102 303,00-22 803,00-22 803,00 Underskudd kr 22.803,00 Akusikkk 62 500,00 70 314,05-7 814,05-7 814,05 Underskudd 7.814,05 Lokale musikkråd 45 800,00 86 876,00-41 076,00-41 076,00 Underskudd 41.076,00 SUM PROSJEKTER 2 990 827,40 3 191 856,75-102 823,88 21 082,00 30 453,45 0,00-252 564,80
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 19.08.2015 2015/11038-1 Saksnr Utvalg Møtedato 60/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 03.11.2015 folkehelse Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) - årsmelding 2014 Innstilling Årsmeldingen tas til orientering. Sammendrag Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) er paraplyorganisasjonen for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. ABUR har 44 regionale medlemsorganisasjoner og fire observatørorganisasjoner. ABUR samarbeider med andre barne- og ungdomsråd gjennom Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). ABUR arrangerer årlig Ungdommens Kulturleir (UKL), en leir for ungdom mellom 13 og 17 år, som vil perfeksjonere seg innenfor film, teater, musikk mm. UKL ble arrangert for 19. gang på Follo folkehøgskole. Denne gangen var det rekordstor dekning i fylkets lokalaviser. I 2014 var styret i ABUR og Østfold BUR på studietur til Brüssel, en meget lærerik tur med god informasjonsutveksling. Et resultat av denne turen er bl. a. ABURs Facebooksider. Hva gjelder kommentarer til årsmøtet, så ser det ut til at saken om gratis utlån av fylkeskommunale bygg har blitt flittig debattert. Dette er en viktig sak for all frivillighet. Kort oppsummert er ABUR en organisasjon med en klar profil som samsvarer godt med intensjonene i fylkeskommunes generelle politikk i forhold til kultur, frivillighet og folkehelse. Fylkesrådmannens anbefalinger Årsmeldingen tas til orientering. Saksbehandler: Janne Lundgren Vedlegg 1 ABUR - Årsmelding 2014-2015 2 ABUR - Regnskap 2014 Oslo 21.10.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann
Sak 9 Årsmelding 2014-15 24. april 2014 29. april 2015
Innhold 3 ABURs medlemsorganisasjoner 3 ABURs observatørorganisasjoner 4 ABURs tillitsvalgte i perioden 4 Drift 5 Styrearbeid 5 ABURs årsmøte 2014 5 Samarbeidsprosjekter og partnere 5 Akershus fylkeskommune 6 Ungdommens Kulturleir (UKL) 7 De andre paraplyorganisasjonene i Akershus 8 Nettversamarbeidet mellom barne- og ungdomsrådene (BURene) i Norge og LNU 8 Representasjon, deltagelse og organisasjonsutvikling 9 Informasjonsarbeid 9 Oppfølging av arbeidsplan 2
ABURs medlemsorganisasjoner 4H Akershus og Oslo ACTA Barn og Unge i Normisjon - Region Øst Akershus Bygdeungdomslag Akershus Fremskrittspartis Ungdom Akershus Kristelig Folkepartis Ungdom Akershus Natur og Ungdom Akershus Røde Kors Akershus Senterungdom Akershus Sjakkrets Ungdom Akershus Sosialistisk Ungdom Akershus Ungdom mot EU Akershus Unge Høyre Akershus Unge Venstre Asker og Bærum krets av Norges KFUK-KFUM Asker og Bærum krets av Norges KFUK-KFUM-speidere Asker og Bærum krets av Norges Speiderforbund AUF i Akershus Bygdelagssamskipnaden CISV Oslo og Akershus Den Norske Turistforening Oslo og Omegn Det Norske Misjonsselskap barne- og ungdomsorganisasjon NMS U Region Øst Follo krets av Norges Speiderforbund Framfylkingen i Akershus Frelsesarmeens Sentraldivisjon Barn og Unge FRIBU Akershus Frilynt Akershus JUBA Oslo og Akershus krets Kristen Idrettskontakt Akershus Laget - Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag Region Øst Miljøagentene i Akershus Norges Jeger og Fiskeforbund Akershus Norges Livredningsselskap i Akershus: Romerike krets, Sjøstjerna Svømme- og Livredningsklubb og Vestby Svømme- og Livredningsklubb Norges Unge Katolikker - Distrikt Øst Norsk Folkehjelp Region Øst Norsk Luthersk Misjonssamband Region Øst Oslo, Akershus og Østfold krets av Juvente Oslo krets av Norges KFUK-KFUM-speidere Oslo og Akershus krets av Norges KFUK-KFUM Oslo og Akershus Søndagsskolekrets Romerike krets av Norges KFUK-KFUM-speidere Romerike krets av Norges Speiderforbund Youth for Understanding - Follo, Romerike og Østfold Østlandets Baptistungdom ABURs observatørorganisasjoner Det Kurdiske Ungdomsforbundet i Akershus Hyperion Øst Ny Generasjon Akershus Skeiv Ungdom Oslo 3
ABURs tillitsvalgte i perioden 24.4.2014 29-4-2015 Styret Leder Leif Egil Hegdal, Asker og Bærum krets av Norges Speiderforbund Nestleder Kari B. Vangen, 4H Akershus og Oslo Representant Paul Schmidt, Akershus Sjakkrets Ungdom Representant Martin Johnsbråten, Akershus Bygdeungdomslag Representant Maria Barstad Sanner, Akershus Unge Høyre Representant Sandra Kim Eldevik, Norges Unge Katolikker, distrikt Øst Representant Svein-Thomas Isaksen Tvedt, Hyperion region Øst Representant Linn Emilie Hexeberg, Akershus Sosialistisk Ungdom 1. vararepresentant Hung Pham, Akershus Røde Kors 2. vararepresentant Sigurd Vestrheim, 4H Akershus og Oslo 3. vararepresentant Tor Bergersen, Asker og Bærum krets av Norges Speiderforbund 4. vararepresentant Ida Elisabeth Krogstad, Akershus Unge Høyre Arbeidsutvalg Leif Egil Hegdal, Kari B. Vangen og Paul Schmidt. Valgkomitéen i ABUR Leder Trine-Lise Østlund Blime, Akershus Unge Høyre Medlem Mani Hussaini, AUF i Akershus Medlem Jostein Larsen, ACTA Barn og Unge i Normisjon Region Øst Revisor for perioden Harald Karlsen Drift Hans Kristian Solberg er ansatt som daglig leder. Administrasjonens arbeidsoppgaver kan oppsummeres slik: Sekretær for styret Ansvar for administrative oppgaver ved kontoret Kontakt med medlemsorganisasjonene, fylkeskommunen og andre samarbeidspartnere Økonomistyring og budsjettarbeid Saksforberedelser og etterarbeid fra styremøter, konferanser, årsmøter Saksbehandling av organisasjonenes søknader om fylkeskommunale tilskudd Ansvarlig for eventuelle prosjekter ABUR påtar seg Deltakelse i fylkesomfattende råd og eksterne fora der det er naturlig at ABUR er med Hovedansvar for oppfølging av prosjekter i regi av ABUR Utfører andre oppgaver som styret måtte vedta. ABUR holder til i Akershus fylkeskommunes lokaler i Strømsveien 62 på Strømmen i Skedsmo. Her deler vi lokaler mer Akershus Amatørteaterråd (ATR), Frilynt Akershus, Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) og Akershus Fylkeshusflidslag (AF). 4
Styrearbeid Styret har avviklet 5 styremøter hvor en har behandlet 44 saker. Utover dette har noe kontakt via epost mellom møtene. På det første møtet hadde vi en styresamling fra fredag kveld til lunsj lørdag hvor vi gikk igjennom hva ABUR er og hva vi driver med. En slik samling er nyttig både for nye styremedlemmer, og for de som har vært med en stund. Våre naboer i Østfold Barne- og Ungdomsråd har et samarbeidsprosjekt med Østfold fylkeskommune som innebefattet en studietur med introduksjon til EU-systemet i Brüssel i september. De ønsket å invitere styret og daglig leder i ABUR med på denne turen. Opplegget til Østfold bestod i to tettpakkede dager med foredrag fra morgen til kveld om forskjellige sider ved EU og Norges forhold til EU og EØS. Vi fant ut at vi ønsket å få litt mer ut av turen når vi var i Brüssel, så vi la på to dager til slik at vi var i Brüssel fra torsdag til søndag. I tillegg til å være litt turister så fikk vi også litt bedre tid til snakke litt om hvordan ABUR bør arbeide fremover. En av tingene som kom ut av denne samlingen var våre nye Facebooksider. Styret synes denne turen var veldig positiv. Blant annet blir en mye bedre kjent enn det en blir gjennom noen korte styremøter noen ganger i året. Styremedlemmene kommer fra forskjellige organisasjoner, og kjenner som oftest ikke hverandre fra før. Styret ønsker derfor at en prøver å få til en fagtur hvert år på høsten. ABURs årsmøte i 2014 Årsmøtet for 2014 ble avholdt 24. april i fylkestingssalen i Oslo. Leif Egil Hegdal fra Asker og Bærum krets av Norges Speiderforbund ble gjenvalgt som leder. For å få et mer deltagende årsmøte la styret i år opp til at årsmøtet skulle kommer med forslag til konkrete punkter til hva ABUR skal arbeide med i kommende år. Dette ble organisert gjennom gruppearbeid, og styret var veldig godt fornøyd med dette. Sak om gratis lån av fylkeskommunale bygge var et av disse punktene som det var stor interesse rundt. Samarbeidsprosjekter og partnere Akershus fylkeskommune Administrativ kontaktpunkt Janne Lundgren er ABURs kontaktperson og saksbehandler i Akershus fylkeskommune. Vi er veldig fornøyd med å kunne samarbeide med en person som har så stor kompetanse på det frivillige organisasjonsliv. Videre har hun et stort nettverk som det er viktig for oss i ABUR å kunne dra veksler på. 5
18. mars inviterte fylkeskommunen paraplyorganisasjonene, og noen andre organisasjoner de samarbeider spesielt med, i Akershus til et dialogmøte. Det var andre året som dette ble arrangert, og ABUR synes det er veldig positivt at en har skapt denne møteplassen en gang i året. I år var det spesielt fokus på omorganisering i administrasjonen i fylkeskommunen. Her kan en få luftet hva som var viktig for å få til et godt samspill mellom organisasjoner og regionale myndigheter. Daglig leder møtte på vegne av ABUR. Politisk organisering Politisk sorterer barne- og ungdomsorganisasjonenes område inn under hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse. Denne perioden sitter det blant annet flere aktive ungdomspolitikere i utvalget, og disse er gode ambassadører for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Akershus. Planstrategi Daglig leder prøver og arbeide aktivt opp mot forskjellige planprosesser som foregår i fylkeskommunen, og som vil påvirke arbeidet i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i fylket. ABUR har vært representert på to møter i denne forbindelse i året som har gått. I forhold til mange andre samfunnsaktører har vi ikke så store økonomiske ressurser, og det er derfor viktig at være kommer tidlig inn i nye ressurser slik at de kan ble tatt hensyn til. Kontakt med hovedutvalget I år valgte hovedutvalget at årsmeldingene til blant annet ABUR ble lagt frem for utvalget som et notat, og så kunne medlemmene stille spørsmål. I begynnelsen av en ny periode pleier gjerne de forskjellige paraplyorganisasjonene ha en presentasjon på dette temaet. Uansett hvordan ordning en velger synes vi det er fint at politikerne i hovedutvalget får litt innsyn i hva som blant annet skjer i ABUR. ABUR forvalter fylkeskommunens tilskudd til de regionale barne- og ungdomsorganisasjonene i Akershus. Det er hyggelig å se at politikerne er fornøyd med den jobben vi gjør på dette området. Tilskuddene er viktig for driften av de regionale barne- og ungdomsorganisasjonene i Akershus. I forbindelse med en sak om fylkeskommunens forhold til fordelingsprinsipper har ABUR bistått med innspill. Ungdommens Kulturleir (UKL) ABUR arrangerte 3/8-8/8 Ungdommens Kulturleir (UKL) for ungdom mellom 13 og 17 år på Follo folkehøgskole i Vestby. UKL ble arrangert for 19. gang, og det var den 18. gangen dette ble holdt på Follo folkehøgskole. UKL er en kurssamling av forskjellige kulturkurs. Også i år hadde vi med flere deltagere enn fjoråret. Vi endte til slutt på 59 deltagere fordelt på filmkurs, tegneserietegnerkurs, hiphopkurs, teaterkurs og musikalkurs. Det var med deltagere fra hele 17 av kommunene i Akershus, og det tyder i hvert fall på at informasjonen har nådd ut i fylket. Musikalkurset ble holdt av Tom Nilssen. Her fikk deltagerne prøvd seg både på sang og dans samtidig. Gjennom hele uka kunne en høre fremføring av kjente sanger fra musikalhistorien. Tom Nilssen er utdannet danser og koreograf fra London og Statens Balletthøgskole. Tom konsentrerte seg mest om dans denne uka. 6
På filmkurset kjørte også i år Morgan Davidsen med hjelp av Sindre Rindå, gjennom det å lage film fra idé til ferdig produkt på fem dager! Teaterkurs hadde fokus på improvisasjon og teatersport. Instruktør var Tone Runsjø, som har vært instruktør på sommerleiren i flere år. Tone er teaterinstruktør, og på kurset lagde deltagerne egen tekster, og fremførte dialoger og monologer fra kjente bøker, filmer og teaterstykker. Norges eneste Donald-tegner, Arild Midthun fra Son, holdt også i år kurs i tegneserietegning. I tillegg til å gi opplæring i tegning legger Arild alltid vekt på hvordan en skal kunne formidle en historie gjennom få ruter på en god måte. Det er en utfordring! Nytt av året var hip hop-kurs. Da den bookede instruktøren ble forhindret fikk vi inn Hulda Kristine Løseth Vestvik i fra Trøndelag på kort varsel. Hun tok utfordringen på strak arm, og lagde et supert kurs for deltagerne. Arrangementet ble støttet av Akershus fylkeskommune. Vi hadde i år rekordstor dekning i fylkets lokalaviser. Ellers så må vi få rette en stor takk til Follo folkehøgskole og det fantastiske personalet der. De er med på å legge en perfekt ramme for kurset. Glemmes må heller ikke leirsjef og husledere som stiller opp år etter år, og passer på at alle står opp og legger seg til rett tid, og ellers har det bra gjennom denne uka. Nå er vi i gang igjen med planleggingen av årets UKL, og vi tror og håper det skal bli minst like bra som i 2014. De andre paraplyorganisasjonene i Akershus De senere årene har vi fått til et noe tettere samarbeid med de andre paraplyorganisasjonene Akershus Musikkråd, Akershus Idrettskrets og Voksenopplæringsforbundet i Akershus. «Kultur, frivillighet, folkehelse» For andre år på rad arrangerte paraplyorganisasjonene ABUR, Akershus Musikkråd, Voksenopplæringsforbundet i Akershus og Akershus Idrettskrets konferansen «Kultur, frivillighet, folkehelse» i samarbeid med Akershus fylkeskommune. Årets konferanse ble holdt i fylkestingsalen den 13. november. Tittel for årets konferanse var «Hvilken vei går frivilligheten?». Gjennom programmet ønsket vi å sette fokus på den utviklingen som både skjer i frivillige organisasjoner, men også samfunnet rundt, som frivillige organisasjoner må ta hensyn til i sitt arbeid. Konferansen ble åpnet av Sebastian Næss Langaas (H) som sitter i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse som delte betraktninger rundt frivillige organisasjoner både gjennom egne opplevelser i forskjellige frivillige organisasjoner, og som politiker. Så gikk vi videre på et inspirasjonsforedrag med filosof og samfunnsviter Henrik Preben Syse. Han er tilknyttet PRIO (institutt for fredsforskning i Oslo), og ikke lenge etter at han holdt foredrag hos oss ble han utnevnt til nytt medlem i Nobelkomitéen. Med sitt lune vesen var han innom både alvor og skjemt i forskjellige sider ved det å være aktiv og drive forskjellig frivillig arbeid. 7
Så måtte vi ha litt «hard-facts». Til å presentere det hadde vi hentet inn Karl Henrik Sivesind som er forsker på Institutt for Samfunnsforskning. Der forsker han på frivillighet. Han gikk igjennom forskjellige sider ved deltagelse i frivillige organisasjoner, og kunne konstatere at frivilligheten i Norge er i endring, og vi er til dels på vei bort fra den tradisjonelle nordiske modellen, og mer over mot anglo-amerikanske former for frivillig deltagelse. Til slutt hadde vi to eksempler på lederutdanning i to forskjellige frivillige organisasjoner. Den første var Guro Røen fra Unge Ledere i Akershusidretten som fortalte om hvordan Akershus Idrettskrets tenker rundt det å rekruttere og beholde unge ledere. Den andre var Mari Byrknes som var styreleder for Ung i Kor som fortalte hvordan de jobbet. Nå som dette ble arrangert for andre år på rad så har det jo allerede blitt en tradisjon. Ny konferanse kommer til høsten, men tid og tema er ennå ikke fastlagt. Nettverkssamarbeid mellom Barne- og Ungdomsrådene (BURene) i Norge og LNU ABUR har samarbeidet med barne- og ungdomsråd i de andre fylkene gjennom et samarbeid som blir koordinert av Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU). Dette skjer mest gjennom felles kurs og konferanser. Fokus skal være på erfaringsutveksling og kompetansebygging. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er en rådgiver og informasjonsspreder for barne- og ungdomsorganisasjonenes sentralledd. Ved å gå inn på LNUs hjemmeside kan alle interesserte motta LNUnytt på e-post. Her er det et mangfold av tilbud om forskjellige kurs og seminarer for organisasjonene som ofte er gratis eller veldig rimelig å være med på. I år har daglig leder vært på ansattesamling i Oslo før jul, og så skal Paul Schmidt fra styret og daglig leder på Storsamling i Stjørdal i april. Representasjon, deltagelse og organisasjonsutvikling I tillegg til styremøter, besøk i medlemsorganisasjonene og annen møtevirksomhet som følger av daglig drift har styremedlemmer og daglig leder arrangert og vært med på en rekke møter og seminarer. Blant annet har daglig leder vært på flere konferanser og samlinger i regi av nasjonale myndigheter og organisasjoner. Andre kurs I forkant av årets søknadsfrist for fylkeskommunale midler tilbyr vi alltid medlemmene et kurs i utfylling av søknaden. Mange av våre medlemsorganisasjoner har et minimum av ansatt administrasjon, og særlig i ungdomsorganisasjonene er det stor rotasjon på de som får jobben med å sende inn den årlige søknaden til ABUR om fylkeskommunale tilskudd. I år var det en organisasjon som benyttet dette tilbudet. Andre får hjelp over telefon. I tillegg til dette har vi på planleggingsstadiet et kurs i sosiale medier for regionale organisasjoner, og et kurs i konflikthåndtering som vi håper å få arrangert før sommeren. 8
Informasjonsarbeid Styret ønsker at ABUR kan brukes til å spre informasjon om organisasjonenes egne arrangementer, som kan være aktuelle for andre, slik at vi kan ta med korte meldinger om dette i Nytt fra ABUR. Da er vi imidlertid avhengige av å få denne informasjonen i god tid på forhånd. Nytt fra ABUR er sendt med ujevne mellomrom etter behov til organisasjonene, hvor aktuelle saker blir bekjentgjort. Vi ønsker fortsatt å motta medlemsorganisasjonenes blader, infoskriv og lignende. Kunnskapen om hva som skjer i organisasjonene vil være til stor hjelp for oss i vårt arbeid for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Akershus. Vi har fått nye Facebooksider. Arbeidet med ABURs nettsider har ligget litt på is på grunn av andre oppgaver, men vi håper at de nye nettsidene skal være klare til årets årsmøte. Send gjerne en mail på om tips på innhold til abur@online.no. Oppfølging av arbeidsplanen Under følger det en oversikt over oppfølging av de punktene som det ble vedtatt på årsmøtet i 2014 at ABUR burde arbeide med i det året som nå har gått og et forsøk på en oppsummering er gjort, og som er under arbeid. Punkt vedtatt på årsmøtet Jobbes for å kunne benytte skoler til frivillig virksomhet Styret må jobbe for fylke/kommuner låner ut eiendommer, skoler og flerbrukshaller At ABUR oppsøker organisasjoner for å få større innsikt for behovene til organisasjonene Behovskartlegging hva er utfordring for de ulike organisasjonene Årshjul på når og hvordan papirer/søknader skal levers Aktivitetsplan for medlemsorganisasjonene Oppfølging ABUR har bidratt til innspill ovenfor fylkeskommunen da de vedtok nye retningslinjer for utlån og utleie av fylkeskommunale anlegg i juni 2014. Her er det viktig å følge opp hvordan dette fungerer i praksis. Her er det viktig at ABURs medlemsorganisasjoner kommer med tilbakemeldinger på hvordan dette fungerer både det som er bra, og det som bør rettes på. ABUR skal innhente informasjon om hva slags praksis det er på dette området i de forskjellige kommunene. Dette er ikke gjort i skrivende stund, men vil bli fulgt opp. Styret ser for seg å foreta en undersøkelse i våre medlemsorganisasjoner. Vi vil gjerne ha innspill på hva dere ønsker at vi skal kartlegge i denne undersøkelsen. Send gjerne spørsmål til abur@online.no Vil bli laget og sendt ut sammen med «Nytt fra ABUR». Her vil det bli vurdert hva vi kan få til i de nye nettsidene. I tillegg kan en legge ut meldinger på våre Facebooksider. 9
Informasjon om hva de ulike organisasjonene driver med og hvilken aldersgruppe de operer for Søknad på midler via web/ Digitale søknader Digitale referater Felles informasjon fra alle kommuner Opprette samarbeid mellom organisasjoner for utlån av møtelokaler Utvide Ungdommens Kulturleir sitt tilbyd på aktiviteter Gjøre det enklere å være en frivillig organisasjon Flere møteplasser for organisasjonene, med ulike temaer, f.eks Sosiale medier for målgruppen 13-21 år På de nye sidene vil alle medlemsorganisasjonene få presentere seg og hva de driver med. Blir mulig gjennom de nye nettsidene. Vil bli vurdert i på de nye nettsidene. Vi vil se om vi kan få til en oversikt over reglement over støtte i alle våre kommuner gjennom de nye hjemmesidene våre. På de nye nettsidene vil vi kunne lage en oversikt med lokaler som en kan leie, sammen med en kort beskrivelse, og kontaktinfo til disse Alle medlemsorganisasjoner fikk forespørsel om å de hadde forslag/ønsker om å delta med kurs. I skrivende stund ser det ut som vi skal få til et kurs i regi av en organisasjon. Det prøver vi å få til gjennom alt vi driver med. Vi jobber nå konkret med et kurs i sosiale medier for regionale barne- og ungdomsorganisasjoner, og så skal vi prøve å få til et kurs i konflikthåndtering i organisasjoner. 10
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 13.10.2015 2015/13868-2 Saksnr Utvalg Møtedato 61/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 03.11.2015 folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.11.2015 49/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.11.2015 49/15 Hovedutvalg for samferdsel 04.11.2015 Folkevalgtopplæring i hovedutvalgene Innstilling Hovedutvalgets leder, nestleder og èn representant fra opposisjonen gis myndighet til å sette sammen program for folkevalgtopplæring i hovedutvalget til møtet i desember. Eventuelle utgifter i tilknytning til dette dekkes innenfor budsjettrammen. Saksutredning Det skal avholdes folkevalgtopplæring for fylkestinget 11.-12. november. De aller fleste av medlemmene i fylkestinget sitter i et av hovedutvalgene, men det er medlemmer i hovedutvalgene som ikke er representert i fylkestinget. Folkevalgtopplæringen for fylkestinget vil ikke kunne dekke alle fylkeskommunens ansvarsområder på en tilstrekkelig grundig måte. Det har ligget som en forutsetning for planleggingen at hovedutvalgene burde ha et eget tilbud om opplæring. Med bakgrunn i dette tilrår fylkesrådmannen at hovedutvalgets leder, nestleder og en representant fra opposisjonen utarbeider et opplegg der utvalgenes ansvarsområder belyses. Det er viktig at medlemmene får innblikk i hvilke fagområder utvalget har og i hvilket omfang dette dreier seg om. Fylkesrådmannen stiller nødvendig bistand til disposisjon. I tillegg til ansvarsområdene kan en slik opplæring også ta for seg eksempelvis reglementer for utvalgene, hvordan utvalgsmøtene skal disponeres, eventuelt behov for studiereise(r) og annet. Fylkesrådmannens anbefalinger En videre opplæring for hovedutvalgene anbefales. Hovedutvalgene velger selv om dette tas i forbindelse med hovedutvalgsmøtene eller som eget arrangement. Oslo, 15.10.15 Tron Bamrud fylkesrådmann
Saksbehandler: Ole Kjendlie
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 24.03.2015 2015/4308-1 Saksnr Utvalg Møtedato 62/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 03.11.2015 folkehelse Arbeid med ny kulturplan orientering og status Innstilling Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse tar saken til orientering. Sammendrag - I arbeidet med en ny, helhetlig kulturplan for Akershus er mandatet å gi svar på hvordan Akershus fylkeskommune skal forvalte sine ressurser på kulturområdet de neste åtte årene. - Begrepet ytringskultur er lagt til grunn for kulturplanarbeidet. Dette innebærer blant annet at kultur behandles som et eget praksisfelt i samfunnet, og at Akershus fylkeskommune ser profesjonelle, amatører, frivillige og publikum som likeverdige aktører innenfor dette feltet. - Kulturplanen er vedtatt å skulle ha en tredelt oppbygging, med henholdsvis et strategidokument, et hoveddokument med bredere omtale av kulturlivets utfordringer og muligheter, samt fireårige handlingsplaner. - Kunnskapsgrunnlaget for innholdet i planen er basert på innhenting av statistiske data, kulturdebatt på sosiale medier og en rekke dialogmøter med aktører innenfor kunst- og kulturfeltet, herunder kommuner og frivillige organisasjoner. Til dialogmøtene er både profesjonelle, amatører og frivillige invitert. - Første utkast av kulturplanen skal være ferdig og kunne legges frem til politisk behandling i løpet av første kvartal 2016. Deretter sendes planutkastet på høring, før endelig vedtak kan fattes av hovedutvalg og Fylkesting våren/forsommeren 2016. Bakgrunn og saksopplysninger Da sak om ny kulturplan for Akershus ble behandlet av Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse 07.10.2014 (sak 58/14) ble følgende vedtak gjort: - Det utarbeides en helhetlig plan for kultursektoren i Akershus i henhold til vedtak FTsak 48/14. Planen bør omhandle og inkludere kulturelle utrykk og sjangere som musikk, visuell kunst, scenekunst, litteratur, film, og arenaer inkludert biblioteksektoren, der
disse utrykkene blir produsert og formildet. Arbeidet forankres i avdeling kultur, frivillighet og folkehelse. - Planen skal ha en helhetlig tilnærming der utfordringer både i det profesjonelle og det frivillige kulturliv beskrives. - Planen skal utarbeides i samspill og dialog med kulturlivets aktører og alle kommunene i Akershus. - Den helhetlige planen for kultursektoren ferdigstilles i løpet av 2015 og skal gjelde for perioden 2016-2024. Det utarbeides et 4-årig handlingsprogram som vedtas samtidig med planen, og som skal rulleres årlig. - Den helhetlige planen for kultursektoren skal også omhandle organiseringen av fylkeskommunens tiltak og engasjement rettet mot sektoren. - Representanter fra hovedutvalgets posisjon og opposisjon involveres underveis i utarbeidelsen av planen. Representantene inviteres til orienterings-/drøftingsmøter i denne prosessen, slik at den politiske påvirkningen kommer til uttrykk. På bakgrunn av dette vedtaket er arbeidet med ny kulturplan forankret i avdelingen for kultur, frivillighet og folkehelse, seksjon kultur. Den nye kulturplanen skal omfatte mangfoldet av profesjonell kunst og kultur, amatørvirksomhet og det frivillige kulturliv og gi tydelig uttrykk for hvordan Akershus fylkeskommune skal forvalte sine ressurser på kulturområdet. Dette inkluderer synliggjøring av prioriteringer og satsinger innenfor kunst- og kulturfeltet i fylket. Arbeidet med Kunstpolitisk plan i perioden 2008-2016 har bidratt til en betydelig utvikling av kunstfeltet i Akershus: Oscarsborg og Eidsvoll Verk er etablert som kulturelle fyrtårn, regionalt kompetansesenter for dans er etablert ved Bærum kulturhus, Trafo i Asker har blitt en kunsthall, Nesoddparken kunst- og kulturnæringssenter huser nå over 50 virksomheter, og arbeidet knyttet til et nytt Akershus Kunstsenter er kommet et langt stykke videre. I saken 58/14 heter det at den nye kulturplanen bør ha med seg det beste fra Kunstpolitisk plan. Planens oppbygging For at planen skal ha en helhetlig tilnærming og profil skal den deles inn i tre dokumenter. Begrunnelsen for dette ligger i å gjøre planen tydelig med tanke på satsningsområder, prioriteringer og utviklingstrekk. Intensjonen er også at planen på denne måten også skal være enklere å bruke. De som vil vite noe om Akershus fylkeskommunes overordnede strategier på kunst- og kulturfeltet får det gjennom strategidokumentet, de som vil vite mer om nåsituasjonen, utfordringene og mulighetene på feltet leser hoveddokumentet, og de som vil gå rett til kjernen av hvordan prioriteringer og satsinger skal komme til uttrykk i tiltak leser handlingsplanen. 1. Strategidokument beskriver Akershus fylkeskommunes ambisjoner, visjoner og mål på kunst- og kulturfeltet, og har et overordnet blikk på utvikling av kulturlivet i vår region. 2. Hoveddokument inneholder det tekstlige grunnlaget og gir en bredere omtale av kulturlivets utfordringer og muligheter. Til grunn for dette ligger statistisk materiale, innspill fra kulturdebatt på sosiale medier og en rekke dialogmøter. 3. Handlingsplan beskriver hvordan overordnede strategier og målsettinger skal implementeres i form av tydelige satsinger og tiltak. Ytringskultur som kulturbegrep Begrepet ytringskultur er vedtatt lagt til grunn for kulturplanarbeidet. Dette begrepet ble lansert i Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) og er et mer konkret og presist kulturbegrep enn det utvidede kulturbegrepet som har preget kulturpolitikken siden 1970-tallet. Ytringskultur er uløselig knyttet til kulturelt medlemskap og handler blant annet om å ha mulighet til å ytre seg gjennom kunst og kultur uavhengig av sosial bakgrunn, etnisitet eller geografisk tilhørighet. 2
Begrepet innebærer også at kultur behandles som et eget praksisfelt i samfunnet, på tvers av skiller mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Ytringskultur omfatter både kunstnerisk virksomhet og produksjon og den kommunikasjon som oppstår i formidling av kunst og kultur. Dette betyr at profesjonelle, amatører, frivillige og publikum behandles som likeverdige aktører. På Kulturrådets årskonferanse i 2014 utdypet rådets leder, Yngve Slettholm, begrepet slik: Kulturaktivitetene gir arenaer for tilhørighet og sosialt fellesskap, og de gir oss opplevelser og muligheter til utvikling som menneske og samfunnsdeltaker. Og ikke minst gir kulturaktiviteter skolering til deltakelse i det uenighetsfellesskapet som er en forutsetning for et fungerende demokrati. Det at ytringskultur er lagt til grunn for kulturplanarbeidet har blant annet gitt seg utslag i hvordan dialogmøtene er organisert. Her er profesjonelle, amatører og frivillige aktører invitert inn på felles møter, for eksempel på scenekunstfeltet og musikkfeltet, for sammen å diskutere utfordringer og muligheter. Et hovedtrekk i dialogen så langt er et uttalt behov for mer systematisk samarbeid mellom disse ulike aktørene. Saksutredning Kultursektoren i Akershus har mange fortrinn. Fylket er preget av et aktivt kulturliv der mange profesjonelle, amatører og frivillige aktører deltar. Det er utviklet en rekke gode kulturarenaer der kulturlivets aktører har mulighet til å drive produksjon og formidling. Videre er Akershus preget av en stor befolkning, mange barnefamilier og et mangfold av kulturelle identiteter. I tillegg er infrastrukturen svært god i store deler av fylket. Sentrale begreper I tillegg til å legge ytringskultur som kulturbegrep til grunn for kulturplanarbeidet, er det også jobbet med en dialog knyttet til betydningen av og innholdet i sentrale begreper som kvalitet, profesjonalitet, mangfold, relevans og bærekraft. Disse og andre begreper vil bli diskutert i planens hoveddokument. I de gjennomførte dialogmøtene har det vært mye fokus på regionalitet og hva det innebærer, blant annet gjennom diskusjoner knyttet til Akershus som ett fylke med fire forskjellige regioner. Identitet har også vært gjenstand for mange diskusjoner gjennom at mange hevder at befolkningen i Akershus ikke har én identitet, men mange identiteter. Regionen er preget av kulturelt mangfold og fordeler og utfordringer knyttet til det å ligge i randsonen til hovedstaden. Kunnskapsgrunnlag I kulturplanarbeidet blir det lagt vekt på å fremskaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne fatte beslutninger om prioriteringer og satsinger i planperioden. Sagt på en annen måte: Målet med kulturplanen er å legge grunnlag for en mest mulig kunnskapsbasert kulturpolitikk. Det er derfor fremskaffet statistiske data og lagt til rette for en åpen og transparent kulturdebatt på sosiale medier, i tillegg til at det gjennomføres en rekke dialogmøter med aktører på feltet. Kulturseksjonen har samarbeidet tett med analysestaben. Analysestaben har tolket statistisk data fra SSBs kulturbarometer, KOSTRA, Norsk kulturindeks (Telemarksforskning) og Norsk publikumsutviklings Atlasundersøkelse for Oslo og Akershus. Målet har vært å kunne si noe om hvem den typiske innbyggeren i Akershus er, hvordan den demografiske utviklingen i fylket har vært, hvordan innbyggerne bruker kultur og hvordan kommunenes prioriteringer slår ut. Det er også opprettet en egen hjemmeside for kulturplanprosessen: www.kulturplanakershus.no. Målet har vært å legge til rette for en åpen og transparent dialog også utenom de tradisjonelle 3
møteplassene som dialogmøtene representerer. En lang rekke aktører har allerede bidratt, - både kunstnere, kulturhusledere, ledere av regionale kunstinstitusjoner, politikere og representanter for det frivillige kulturliv med innspill om hva de mener kulturplanen bør inneholde, og hva Akershus fylkeskommune bør prioritere å satse på. De gjennomførte og planlagte dialogmøtene er både sektorovergripende og sektorspesifikke i sin organisering. Det er avholdt seks møter til nå i høst, det skal avholdes ytterligere tre i november. Det er avholdt møter for biblioteksektoren, musikk, scenekunst, visuell kunst og film, samt et eget møte for unge opp til 26 år. Det skal avholdes et dialogmøte om Den kulturelle skolesekken og kommunenes kulturansvarlige er invitert til et eget møte. Essensen av alle disse møtene vil så bli diskutert i et dialogmøte med Akershus kulturforum i siste halvdel av november. Her møtes alle kommunene, alle kulturhusene og alle kunstproduserende virksomheter i Akershus. Som det ble nevnt under avsnittet om ytringskultur er det ikke skilt mellom profesjonelle, amatører og frivillige, alle relevante aktører er invitert til felles møter for å diskutere de ulike kunstfeltene på tvers. I sum er involvering og medvirkning fra kunst- og kulturaktørene selv avgjørende for at Akershus fylkeskommunes prioriteringer og satsinger skal være aktuelle, fokuserte og i overenstemmelse med kulturlivets behov. Involvering bidrar til eierskap og legitimitet. Samspillet mellom aktører Den nye kulturplanen må gi svar på noen sentrale kulturpolitiske utfordringer og legge grunnlag for en hensiktsmessig implementering av kulturpolitikken i planperioden. Sentralt her står vurdering av vilkårene for både den profesjonelle kunsten, amatørvirksomheten og det frivillige kulturarbeidet i Akershus. Mulighetene for den profesjonelle kunsten i Akershus er under stadig utvikling og forandring. Det bor mange kunstnere i Akershus, samtidig som vi har relativt få institusjoner og festivaler som bidrar til at kunstnerne kan jobbe der de bor. Randsoneproblematikken knyttet til hvordan Akershus omkranser Oslo er et vesentlig moment her. Videre representerer forholdet mellom institusjonene og det frie feltet en viktig avveining innenfor den profesjonelle delen av feltet. Innen de fleste kunstuttrykk finnes det såkalte frie grupper som er sine egne arbeidsgivere og produsenter, og som driver formidling uavhengig av de offentlig finansierte institusjonene. De frie gruppene sysselsetter mange frilanskunstnere i Akershus. Det frivillige kulturlivet i Akershus er rikt og sammensatt. Akershus Musikkråd er en viktig aktør for fritidsmusikklivet i fylket, på samme måte som Akershus Amatørteaterråd er det for scenekunst og AKFO innen kunstformidling. Disse aktørene, som representerer både amatører og frivillige, er sentrale i planprosessen. For Akershus fylkeskommune sin del vil det være en sentral utfordring å bidra til å koble de ulike aktørene og miljøene i hensiktsmessige nettverk og stimulere til samarbeid på tvers av kunst- og kulturuttrykk, forvaltnings- og funksjonsnivå, samt kommune- og regionsgrenser. Denne utfordringen har da også blitt adressert på alle dialogmøtene til nå, og bedre samhandling mellom profesjonelle, amatører og frivillige blir særlig trukket frem. Videre arbeid og milepeler Alle dialogmøtene som blir avholdt høsten 2015 vil gi et solid grunnlag for hva den nye kulturplanen bør skissere av fokusområder og prioriteringer. Parallelt med dette pågår det også en betydelig intern gjennomgang av virkemidler i avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Oppsummering av dialogmøtene vil bli fremlagt hovedutvalgets møte i desember. 4
Første utkast av kulturplanen vil legges frem til politisk behandling i første kvartal 2016. Deretter sendes planutkastet på høring, før endelig vedtak kan fattes av hovedutvalg og Fylkesting våren/forsommeren 2016. Mulighetene for implementering av den nye kulturplanen må ses opp mot budsjettprosessen for 2017. Fylkesrådmannens anbefalinger For å utvikle en kulturpolitikk som både er aktuell og sørger for prioriteringer som er i overenstemmelse med kulturfeltets behov, er det viktig å involvere kommunene og et bredt spekter av kunst- og kulturaktører. Fylkesrådmannen ser frem til å få etablert et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag i den pågående kulturplanprosessen, og på den måten legges grunnlag for en mest mulig kunnskapsbasert kulturpolitikk. Det er av avgjørende betydning at både profesjonelle, amatører og frivillige involveres på likt grunnlag, slik ytringskulturbegrepet inviterer til. Saksbehandler: Øivind Nordal Oslo, 21.10.15 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Notat - kulturell identitet og bruk av kultur i Akershus 2 Ny kulturplan for Akershus 5
2015 Saksnr. 2014/25399-3 NOTAT- 2 Kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunalog fylkeskommunal kulturproduksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer Det vises til møte den 26.02.2015 og møte den 17.11.14, med ønske om å få data for arbeidet med en ny kulturplan. Etter siste møte er notatet blitt oppdatert. Forskning om regional identitet viser at Akershus har en lav regional identitet, og at både den regionale og den kulturelle identiteten er sterkt knyttet til Oslo. Akershus har imidlertid noen særpreg som gir en egenidentitet. Fylket har særpreg som et familie og barne- og ungdomsfylke, med delt identitet knyttet til arbeidssted og bosted, og et høyt utdannings- og inntektsnivå. Det er store forskjeller mellom både kommuner og fylkeskommuner i netto driftsutgifter til kultursektoren. Akershus fylkeskommune bruker minst blant fylkene av egne midler til kulturformål, men får en stor andel statlige midler til spillemidler og Den kulturelle skolesekken. Akershuskommunene ligger litt over landsgjennomsnittet i andel av kommunens totale netto driftsutgifter til kultur, men det er store forskjeller mellom kommunene. Store investeringer i idrettsanlegg forklarer de meste av forskjellene, men også graden av bundne kostnader og frie disponible inntekter forklarer mye. I Telemarksforskings kulturindeks for 2014 kommer Akershus best ut når det gjelder kunstnertettet og kinotilbud. Nesodden og Ski kommune er her med på å trekke fylket opp, for henholdsvis en høy kunstnertetthet og et godt kinotilbud. Analysestaben Akershus fylkeskommune 26.02.2015
Innholdsfortegnelse: 1. Regional identitet og regional kultur... 2 2. Akershusidentiteten... 3 Et barne- og familiefylke... 3 Et pendler- eller omegnsfylke med forstadskommuner... 6 Et velstandsfylke - som splitter akershusidentiteten i delregionale identiteter... 6 3. Bruken av kulturtilbud... 9 Folk går mest på kino og konserter og mange kan spille et instrument... 9 4. Fylkeskommunale prioriteringer...11 Lav andel nettodriftsutgifter til kultursektoren men stor andel spillemidler...11 Høy aktivitet innen Den kulturelle skolesekken...13 5. Kulturelle forskjeller og profiler mellom kommunene...14 Store forskjeller i netto driftsutgifter investeringer i idrettsanlegg forklarer mest...14 6. Sammenligninger av kulturaktiviteten i kommunene etter fylke...18 Akershuskommunene kommer både godt og dårlig ut i sammenligninger...18 Norsk kulturindeks 2014 ikke bare et spørsmål om resultat, men også om hvordan sette mål på noe...21 Kilder:...24 1
1. Regional identitet og regional kultur Forskning om regional identitet og regional kultur har som regel tatt utgangspunkt i felles historiske-, språklige-, etniske- og kulturelle/sosiale fellestrekk, eller forskning knyttet til felles tilhørighet til sted, mennesker og miljø. I denne sammenheng blir spørsmålet om Akershus alene eller sammen med Oslo har en egen regional identitet og et særpreget kulturelt uttrykk forskjellig fra landet ellers? I en landsomfattende spørreundersøkelse 1 fra 1993 er andelen som oppgir å ha stor tilknytning til Akershus lavest av alle fylker (31 prosent mot 61 prosent i Finnmark og Vestfold). Generelt sett er fylkestilknytningen lavest på Østlandet. En forklaring kan være at Akershus kommer i «skyggen» fra storbyen Oslo, men også delingen av fylket med Oslo som geografisk midtpunkt kan forklare den lave regionale identiteten og tilhørigheten (Baldersheim, 2003). I samme undersøkelse fra 1993 ble utvalget også spurt om tilknytning til ulike områder. De samme spørsmål ble også gjentatt i en annen undersøkelse i år 2000 (Din Mening, 2000) 2. Det er stor overenstemmelse mellom svarene i undersøkelsene. Begge undersøkelser viser at det er nasjonen og lokalmiljøet som folk i sterkest grad identifiserer seg med. Identiteten til fylket viser seg å være lav, og lavere enn landsdelen. Andel med størst tilknytning til ulike områder, to uavhengige undersøkelser med samme spørsmål, år 1993 og 2000 1993* 2000** Norge 81 82 Bygda/bydelen 65 66 Landsdelen 59 60 Kommunen 62 58 Fylket 49 46 Norden 39 50 Europa 33 42 Tettstedet i kommunen : 42 Kilde: Baldersheim 2003, og oppdrag år 2000, se fotnote. * 1993-undersøkelsen var landsomfattende ** 2000-undersøkelsen omfattet kun befolkningen i Hedmark og Møre og Romsdal Om det kan være vanskelig på peke på en særegen regional kulturidentitet for fylket, vil det urbane, profesjonelle og institusjonelle preget som Oslo har ved å være landets kulturhovedstad, også være med på å prege Akershus. De største og tyngste kulturinstitusjonene ligger her, og de fleste kunstnere i Norge bor og arbeider enten i Oslo eller i Akershus. Med fokus på regionalisering og utvikling av sterke og funksjonelle regioner er utgangspunktet for forskningen om «regional identitet» blitt dreid mot hva som er felles bolig-, 1 Et utvalg på 3820 personer. Gjennomført av Universitetet i Oslo ved Institutt for statsvitenskap ved Lawrence Rose. 2 Spørsmålet som ble stilt var: «Jeg føler stor grad av tilhørighet til». Undersøkelse utført i et representativt utvalg av befolkningen i Hedmark og Møre og Romsdal på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunene i Hedmark og Kommunaldepartementet i år 2000. Utført av meningsmålingsinstituttet Din Mening. 2
arbeidsmarkeds- og serviceregioner. Med en slik tilnærming vil regional identitet kunne måles objektivt gjennom blant annet pendlings- og handelsanalyser. Slike analyser viser at Oslo og sentrale deler av Akershus har en felles regional identitet gjennom å være en felles bolig-, arbeidsmarkeds- og serviceregion. Georg Arnestad (2005) hevder at Norge mangler en regional kulturidentitet, og at årsaken til dette er at den regionale kulturen er for avhengig av statlig finansiering og de statlige kulturinstitusjoner i regionene: «Det norske institusjonaliserte kulturlivet, og særlig kunstlivet, har en grunnleggende tro på staten og en tilsvarende mistro til det regionale og det lokale nivået». Han mente unntak kan være regionale satsinger der kommuner og fylkeskommuner har vært viktige økonomiske støttespillere og fått med staten som medfinansiør. Etter 2005 med det statlige «kulturløftet» som doblet de statlige bevilgningene fra 5 milliarder til om lag 10 milliarder i 2013, skjedde nettopp dette. Det regjeringsoppnevnte «Kulturutvalget» skriver at fylkeskommunens kulturpolitiske rolle etter 2005 endret seg fra å være en iverksettingsagent for statlig kulturpolitikk til å bli en selvstendig aktør for en regionalisert nasjonal kulturpolitikk (NOU 2013:4). Både det lokale og det regionale kulturlivet har blomstret med kulturløftet, med økte bevilgninger til festivaler, idrettsanlegg og kulturhus. Men samtidig har bevilgningene til «den kulturelle grunnmuren» stagnert (folkebiblioteker, kulturskoler, fritidsklubber og det frivillige kulturlivet). For fylkeskommunen som regional kulturaktør er det likevel en problemstilling at mye av de statlige kulturmidlene som går til fylkeskommunene, forutsetter delt finansiering fra fylkeskommunen og kommunene. Dette kan noen ganger gå på tvers av fylkeskommunes prioriteringer og redusere fylkeskommunens handlingsfrihet. Utvalget konkluderte derfor med at det er behov for dialog mellom Kulturdepartementet, fylkeskommunene og kommunene om den statlige ressursinnsatsen. 2. Akershusidentiteten Det kan være vanskelig å peke på en egen regional identitet, men enklere å peke på forskjeller mellom Akershus, Oslo og andre fylker som likevel preger og gir Akershus en identitet. Det kan være befolkningsstruktur, bosetting og arbeidsmarked, og sosioøkonomiske kjennetegn ved befolkningen. Et barne- og familiefylke Akershus og Oslo har en svært forskjellig alderssammensetning. Største gruppe i Akershus er aldersgruppen fra 40 44 år. I Oslo er største aldersgruppe 10 år yngre fra 30 34 år. Befolkningspyramidene under illustrerer forskjellene, og hvis de hadde blitt lagt oppå hverandre hadde befolkningspyramiden for fylkene passet perfekt sammen og gitt en normal og riktig form. 3
Befolkningspyramide for Akershus, folkemengde per 1.1.2014 Kilde: SSB Befolkningspyramide for Oslo, folkemengde per 1.1.2014 Kilde: SSB Ulikhetene i alderssammensetningen kan forklares slik. I tidlig voksen alder fra 20 år og oppover flytter akershusungdommen til Oslo for å ta høyere utdanning eller finne arbeid. I denne tidsperioden finner de en partner de får barn med. Før barna starter på skolen flytter de tilbake til Akershus. Det fødes derfor flere barn i Oslo enn i Akershus, og Akershus har flere skolestartere og barn og ungdom i grunnskole og videregående enn Oslo. I aldersgruppen fra 45 år og eldre er det derfor flere innbyggere i Akershus enn i Oslo. I gruppen 80 89 år er det også flere innbyggere i Akershus, men over 90 år er det en liten 4
overvekt for Oslo. Folkemengde per 1.1.2014 etter aldersgrupper, for Akershus med regioner og Oslo Alle aldersgrupper 80 år og 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år eldre Asker og Bærum 176 926 13 959 17 212 7 203 9 683 54 849 50 295 15 610 8 115 Follo 134 304 10 409 12 848 5 516 7 410 42 128 38 781 12 598 4 614 Nedre Romerike 168 542 12 794 15 543 6 722 8 779 56 609 47 206 15 318 5 571 Øvre Romerike 95 985 7 496 8 966 3 865 4 844 32 687 26 681 8 317 3 129 Akershus totalt 575 757 44 658 54 569 23 306 30 716 186 273 162 963 51 843 21 429 Oslo 634 463 51 877 45 071 17 062 23 587 280 954 149 853 44 142 21 917 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank Når vi ser på den relative aldersfordelingen på regionnivå skiller den seg heller ikke ut fra hovedmønsteret mellom fylkene. Kun for andel 80 år og eldre er det regionale forskjeller. En stor andel eldre over 80 år i Bærum viser her en regional forskjell for Asker og Bærum sammenlignet med andre regioner i fylket og Oslo. Andeler i de enkelte aldersgrupper av befolkningen i Akershus med regioner og Oslo, per 1.1.2014 80 år og Sum 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år eldre andeler Asker og Bærum 7,9 9,7 4,1 5,5 31,0 28,4 8,8 4,6 100 Follo 7,8 9,6 4,1 5,5 31,4 28,9 9,4 3,4 100 Nedre Romerike 7,6 9,2 4,0 5,2 33,6 28,0 9,1 3,3 100 Øvre Romerike 7,8 9,3 4,0 5,0 34,1 27,8 8,7 3,3 100 Akershus totalt 7,8 9,5 4,0 5,3 32,4 28,3 9,0 3,7 100 Oslo 8,2 7,1 2,7 3,7 44,3 23,6 7,0 3,5 100 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank Forskjeller i husholdningstyper mellom fylkene illustrerer tydelig at Akershus er et familiefylke. Forskjellene utfyller også bildet av flyttemønsteret mellom Akershus og Oslo i et livsløp. Tabellen viser at Oslo har mange aleneboende, og Akershus færre enn gjennomsnittet for landet. Akershus har flere husholdninger med barn i alt enn gjennomsnittet for landet. 5
Personer i privathusholdninger i prosent etter husholdningstype, per 1.1.2013 Kilde: SSB 06081 Akershus Oslo Hele landet Aleneboende 14,3 27,6 18,0 Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) i alt 53,0 43,4 48,5 Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 1 barn 18,9 16,9 17,6 Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 2 barn 24,1 17,5 20,1 Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 3 barn eller flere 10,0 8,9 10,8 Andre husholdninger i alt 32,7 29,0 33,6 Andre husholdninger 2 personer 21,4 21,7 22,7 Andre husholdninger 3 personer eller flere 11,2 7,3 10,9 Et pendler- eller omegnsfylke med forstadskommuner Akershus har i praksis en rolle eller identitet som er sterkt knyttet til Oslo. Dette kan måles bl.a. med at Oslo har et arbeidsmarkedsoverskudd og Akershus har et arbeidsmarkedsunderskudd. Akershus er det fylket i landet med størst andel sysselsatte med arbeidssted i annet fylke enn bostedsfylke. Antall pendlere fra Akershus til andre fylker har også økt mye over tid, men omfanget er totalt sett ikke så omfattende som pendlingen til Oslo. Det er også motstrøms pendling fra Oslo til Akershus. Men denne pendlingen er sterkt konsentrert til noen få kommuner. Disse kommunene er Bærum, Lørenskog, Asker og Skedsmo. Disse kommunene med Oslo utgjør nå selve kjerneområdet i en sterkt integrert funksjonell bo-, arbeids-, service- og tjenesteregion. Sysselsatte etter dekningsgrad i eget fylke, arbeidssted og utpendling per 2011 Dekningsgrad eget Arbeider i Pendler ut fylke Akershus 87,7 59,9 40,1 Buskerud 90,3 77,0 23,0 Aust-Agder 88,5 82,2 17,8 Oslo 132,1 82,7 17,3 Vestfold 89,8 83,3 16,7 Østfold 88,8 83,5 16,5 : : : Nordland 97,3 93,9 6,1 Finnmark 98,5 94,2 5,8 Kilde: SSB/Panda Et velstandsfylke - som splitter akershusidentiteten i delregionale identiteter Akershus er samlet sett et velstandsfylke, som på sosiale og økonomiske indikatorer kommer bedre ut enn de fleste fylker i landet. I Sentios borgerundersøkelse fra 2012 ble spørsmålet «hvor tilfreds totalt sett er du med din kommune som en plass å bo og leve i» stilt. Fire av akershuskommunene var blant de fem med de mest tilfredse innbyggerne. Det viser at det er en god overenstemmelse mellom objektive fakta og egen opplevelse av å bo og leve i Akershus. 6
Hvor tilfreds totalt sett er du med din kommune som en plass å bo og leve i? Rangert etter grad av positiv tilbakemelding for perioden feb aug 2012 Rang Kommune Score maks 100 Fylke Kilde: Sentio Reserch, *Signifikant høyere eller lavere Snitt for kommunene (maks 100) 1. Bærum 87 Akershus 79 (* 2. Asker 86 Nord-Trøndelag 79 3. Ullensaker 83 Rogaland 78 (* 4. Kristiansand 82 Vest-Agder 78 5. Lørenskog 81 Sør-Trøndelag 76 6. Drammen 80 Sogn og Fjordane 76 7. Stavanger 79 Buskerud 76 8. Sandnes 78 Oslo 76 9. Gjøvik 77 Vestfold 75 10. Lillehammer 76 Troms 75 Utdanningsnivået er høyt og medianinntekten for husholdninger i Akershus er høyest av alle fylker i landet. Det er lite barnefattigdom, og færre registrerte arbeidsledige, uføre og sosialt hjelpetrengende enn gjennomsnittet for landet. Akershusbeboeren lever også i snitt et år lengre (for begge kjønn) enn gjennomsnittet for landet. Det er imidlertid på dette området at akershusidentiteten må nyanseres, og at det blir mer riktig å snakke om regionale identiteter, som historisk er knyttet til den sosiale lagdelingen i Oslo, og dagens nærings- og infrastruktur. I denne analogien er Bærums identitet knyttet til Oslo vest, gjennom boligstrøkene som sømløst knytter seg til den delen av Oslo. Flyttestrømmene går samme vei, fra indre Oslo vest via ytre Oslo vest eller direkte til Bærum eller Asker. Tilsvarende går flyttestrømmen fra ytre Oslo Øst i hovedsak til Nedre Romerike, og fra ytre Oslo sør i stor grad til Follo (men ikke så entydig som for ytre Oslo vest og ytre Oslo øst) (Oslo kommune 2014). Regionen Asker og Bærum består av to kommuner som har svært mye til felles, og som sammen har det høyeste utdannings- og inntektsnivået i fylket og landet, men også de størst forskjellene mellom husholdningene i inntektsnivå. Regionen har flere kunnskapsintensive arbeidsplasser enn andre regioner i fylket, og har over tid fått en enda klarere profil i denne retningen. Næringsstrukturen i Asker og Bærum er en svært viktig bakgrunnsfaktor for den sosioøkonomiske profilen og identitet for regionen. Regionen Follo, er mer heterogen enn Asker og Bærum. Både utdannings- og inntektsnivået varierer mye mellom kommunene. Kommunene i Follo bærer i stor grad preg av å være forstadskommuner til Oslo, og jernbanen har i stor grad vært en felles nerve som har bidratt til tett bosetting langs linjen og en tilrettelegging for å bo i Follo og arbeide i Oslo. På Nesodden har båtforbindelsen til Oslo kanskje knyttet kommunen kommunikasjonsmessig tettere til Oslo, enn til resten av Follo. Nedre Romerike er den regionen i Akershus som har forandret seg mest - gjennom en sterk befolkningsvekst de siste år, og som også forventes å få en sterk befolkningsvekst framover. Allerede i år 2020 forventes det å bo flere personer i denne regionen enn i Asker og Bærum. 7
Nedre Romerike skiller seg fra de andre delregionene med å ha en meget høy andel av sin innenlandske nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent), se figur. Øvre Romerike (med unntak for Gjerdrum) framstår som en mer homogen region, og som et motstykke til Asker og Bærum. Regionen har hatt en identitet knyttet til landbruk. Med etablering av hovedflyplass på Gardemoen har næringsstrukturen endret seg med en stor andel sysselsatte innen transport og logistikk og mange innen overnattings- og servicevirksomhet (Oslo Economics, 2014). Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn. Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner 2011-2013 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand 8
Tabellen over sysselsatte etter næring og arbeidssted viser at Asker og Bærum har en sterk næringsprofil innen teknisk tjenesteyting, mens Follo har dette innen varehandel og motorvognreparasjoner, Nedre Romerike innen helse- og sosialtjenester og varehandel, mens Øvre Romerike har en sterk næringsprofil innen transport og lagring, jordbruk, og overnatting. Oslo har på sin side som hovedstad en sterk næringsprofil innen offentlig administrasjon og tjenesteyting. Andel sysselsatte etter næring (SN2007) og arbeidssted, 2013 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Oslo Jordbruk, skogbruk og fiske 0,4 1,1 0,9 2,3 1,0 0,1 Bergverksdrift og utvinning 3,6 0,0 0,2 0,0 1,4 0,2 Industri 5,6 3,6 6,3 4,6 5,2 3,5 Elektrisitet, vann og renovasjon 0,4 0,6 1,0 0,5 0,6 1,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 5,8 7,6 8,0 7,4 7,0 6,2 Varehandel, motorvognreparasjoner 16,4 26,2 21,4 16,5 19,7 13,4 Transport og lagring 3,5 5,2 7,6 20,0 7,5 5,0 Overnattings- og serveringsvirksomhet 2,6 2,3 2,6 5,6 3,0 3,8 Informasjon og kommunikasjon 11,4 2,4 1,5 0,7 5,2 8,5 Finansiering og forsikring 2,8 0,5 0,6 0,5 1,4 4,4 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 12,5 6,1 5,0 2,9 7,7 10,1 Forretningsmessig tjenesteyting 5,2 4,2 5,8 5,5 5,2 7,4 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 3,5 5,1 5,7 6,9 4,9 8,7 Undervisning 5,7 10,5 7,0 6,8 7,2 6,4 Helse- og sosialtjenester 17,1 20,1 23,3 16,9 19,3 14,6 Personlig tjenesteyting 3,0 3,7 3,0 2,4 3,0 6,2 Uoppgitt 0,6 0,7 0,5 0,6 0,6 0,6 Alle næringer 100 100 100 100 100 100 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank 3. Bruken av kulturtilbud Folk går mest på kino og konserter og mange kan spille et instrument Tallene i tabellen nedenfor er data fra en nasjonal undersøkelse som SSB gjennomfører hvert fjerde år. Tabellen viser at kino og konserter er de kulturtilbud flest har benyttet. I tidsperioden 1991 2012 har også andelen som i løpet av et år har vært på kino og/eller konserter økt. Det har også blitt flere som har vært på ballett- eller danseforestillinger, selv om dette sammen med opera eller operette er kulturtilbud som få benytter seg av. Andelen som har vært på teater, musikal eller revy har gått litt ned fra 2008 2012. Generelt er det kvinner og personer med høy utdanning og inntekt som er de hyppigste brukerne av ulike kulturtilbud, særlig av teater, ballett- og danseforestillinger, kunstutstillinger, bibliotek og tros- og livssynsmøter. Menn er i større grad enn kvinner tilskuer på idrettsarrangement. Begge kjønn går i like stor grad på kino, kulturfestivaler, museer, konserter og opera eller operette (SSB, Kulturbarometeret 2012). Ut i fra Akershus sin sosiale profil kan det antas at kommuner med høyest inntekts- og utdanningsnivå også har flere brukere av ulike kulturtilbud som teater, ballett- og 9
danseforestillinger og kunstutstillinger. Andel personer i alderen 9 79 år som har brukt forskjellige kulturtilbud siste 12 måneder 1991 1994 1997 2000 2004 2008 2012 Kinobesøk 58 61 60 65 68 70 67 Vært på konsert 1 48 55 57 58 61 62 61 Vært tilskuer på idrettsarrangement 57 59 54 57 55 56 55 Vært på folkebibliotek 49 51 52 52 54 51 49 Vært på teater, musikal eller revy 44 45 44 50 49 53 45 Vært på museum 41 45 44 45 42 43 41 Vært på billedkunstutstilling eller utstilling av kunsthåndverk 41 44 43 44 42 42 38 Tros- eller livssynsmøte 2.. 39 39 41 40 39 34 Vært på kulturfestival........ 28 32 31 Vært på ballett- eller danseforestilling 8 9 8 11 12 13 14 Vært på opera eller operette 5 5 6 6 5 7 8 Kilde: SSB, Kultur- og mediebruksundersøkelsene. 1) Spørsmål om konserter er slått sammen til ett tema i 2008. Tidligere tall er justert i forhold til det. 2) Omfatter ikke besøk i forbindelse med dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse. Barn og ungdom er hyppigere brukere, og av flere kulturtilbud enn andre aldersgrupper. Men de største endringene de siste 20 år har skjedd i den eldre aldersgruppen fra 67 79 år. Mens 10 prosent i denne aldersgruppen var på kino i 1991, var andelen 32 prosent i 2012. For teater/musikal/ revy var endringen i samme tidsperiode fra 23 til 39 prosent, og for konserter fra 31 til 48 prosent. Aldersgruppen fra 67 79 år er for øvrig de som i størst grad går på kunstutstillinger og opera/operetteforestillinger (SSB, Kulturbarometeret 2012). For kommunene er det en like viktig oppgave å legge til rette for egendeltakelse i ulike kulturaktiviteter som å vise kunst og kultur (jf kulturlova). SSBs kulturbarometer viser at over en tredel (37 prosent) kan spille et instrument, men kun en tredel av dem som kan spille spiller regelmessig. Likevel har dobbelt så mange (14 prosent) i forhold til de som er med i kor eller orkester (7 prosent), i løpet av siste to år opptrådt offentlig med sang eller musikk. Det er få (kun 2 3 prosent) som er medlem av amatørteatervirksomhet, filmklubber, eller kunstforeninger. 10
Deltakelse i ulike kulturaktiviteter i prosent etter aktivitet, 1991-2012 1991 1994 1997 2000 2004 2008 2012 Kan spille instrument 37 39 35 36 36 35 37 Medlem av idrettslag 36 35 35 33 31 32 30 Deltatt på idrettsarrangement siste 2 år 27 28 30 32 29 30 29 Opptrådt offentlig med sang/musikk siste 2 år 15 16 13 15 13 15 14 Spiller instrument regelmessig 13 13 11 11 13 12 11 Driver med billedkunst/kunsthåndtverk 15 14 12 12 12 11 11 Medlem av bokklubb 20 22.. 21 21 17 10 Med i kor/orkester el. lign. 9 9 8 8 8 9 7 Driver med organisert dans........ 4 4 4 Medlem av kunstforening 5 5 4 5 4 5 3 Medlem av filmklubb 1 2 2 2 2 3 2 Medlem av amatørteater/revygruppe 2 2 2 2 3 2 2 Stilt ut billedkunst/kunsthåndtverk siste 2 år 2 2 2 2 2 2 2 Abonnerer på teater 1 1 1 1 1 1 1 Abonnerer på konsert 1 1 0 1 1 1 1 Opptrådt offentlig med teater/revygruppe siste 2 år 1 1 1 1 1 1 1 Abonnerer på opera 1 0 0 0 0 0 0 Kilde: SSB, tabell 05301 4. Fylkeskommunale prioriteringer Lav andel nettodriftsutgifter til kultursektoren men stor andel spillemidler I regnskapsrapporteringen til Statistisk sentralbyrå SSB om fylkeskommunenes driftsutgifter til kultursektoren inngår bibliotek, museer, kunstformidling, kunstproduksjon, idrett og andre kulturaktiviteter. Fylkeskommunenes driftsutgifter til kulturminnevern og folkehelse kommer i tillegg til denne oversikten. Akershus brukte 68 kr pr innbygger til kulturminnevern, mot 42 kr pr innbygger i landet samlet i 2013. I tilskudd til frivillige kulturorganisasjoner bevilget Akershus fylkeskommune i 2013 20,5 mill. kr. Det er store forskjeller mellom hva fylkeskommunene rapporter for de fleste delområdene, men særlig for idrett og andre kulturaktiviteter. I rapportering skal ikke statlige midler inngå. I SSBs veiledning til regnskapsrapporteringen skal det under kategorien idrett (funksjon 775) inngå administrative utgifter til saksbehandling og forvaltning av spillemidler, drift og vedlikehold av idretts- og friluftsanlegg, og drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. Under andre kulturaktiviteter (funksjon 790) skal det inngå administrative utgifter til utadrettet arbeid mot kommunene, utgifter til samfunnshus og lokaler for kunst og kulturformidling, støtte til lokal mediavirksomhet, tilskudd til voksenopplæring i regi av studieforbund og tilskudd til frivillige organisasjoner som ikke hører inn under andre funksjoner. Utgifter til regionalt folkehelsearbeid inngår i funksjon 480 Diverse fellesutgifter, men det er ikke mulig å skille ut eksakt hva fylkeskommunene bruker på folkehelseområdet. Tabellen viser at Akershus bruker minst til kulturformål i prosent av samlede netto driftsutgifter og i kroner per innbygger av fylkeskommunene. Når det sammenlignes «i kroner per innbygger» vil fylker med færre innbyggere som regel komme bedre ut enn fylker med 11
mange innbyggere som Akershus. Men sammenligninger mellom fylkene «i prosent av samlede netto driftsutgifter» vil mer korrekt uttrykke fylkets utgiftsbehov og de gjeldende politiske prioriteringer. Siden Akershus har flest elever i videregående opplæring av alle fylker (også Oslo kommune), og svært store investeringsbehov og utgifter innen samferdsel, blir andelen av budsjettet fylket bruker til disse formålene større enn gjennomsnittet for landet 3. Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samlede nettodriftsutgifter (konsern), og netto driftsutgifter for de enkelte ansvarsområder i kroner pr innbygger (konsern), rangert etter nettodriftsutgifter i kr per innbygger, 2013 Kilde: SSB, tabell 07795 I prosent av samlede netto driftsutgift I kroner per innbygger Bibliotek per innbygger i kroner Oslo kommune 3,9 : : : Museer per innbygger i kroner Kunstformidling per innbygger i kroner Kunstproduksjon per innbygger i kroner Idrett per innbygger i kroner Andre kulturaktiviteter per innbygger i kroner Sør-Trøndelag fk 4,6 523 32 90 130 1 218 51 Troms fk 3 492 61 79 68 204 57 23 Sogn og Fjordane fk 2,5 474 63 132 87 95-55 153 Aust-Agder fk 4,2 441 49 117 82 35 103 55 Nordland fk 2,7 434 60 91 93 36-4 157 Finnmark fk 2,5 422 117 61 0 161 32 50 Hedmark fk 3,8 404 24 90 154 2 85 49 Nord-Trøndelag fk 2,4 352 54 141 180 2-84 59 Landet uten Oslo 2,6 296 33 84 81 23 23 52 Hordaland fk 2,7 285 16 95 77 0 33 65 Oppland fk 2,5 279 36 67 37 65 8 66 Vestfold fk 3,1 265 33 126 36 7-7 69 Landet 1,6 260 29 73 71 20 20 46 Møre og Romsdal fk 1,9 255 38 97 135-1 -23 10 Rogaland fk 2,7 253 6 81 71 9 0 86 Østfold fk 2,7 250 21 82 56 39 31 22 Buskerud fk 2,5 231 39 79 55 1 23 35 Telemark fk 2 205 37 56 48 12 23 29 Vest-Agder fk 1,8 192 21 75 159 0-60 -3 Akershus fk 1,4 128 27 39 45 8-5 16 Regnskapstallene for Akershus fylkeskommune 2013 viser at det totalt ble brukt 146,9 mill. kr til kultur, frivillighet og folkehelse. Det var økning på 8,2 prosent fra året før. 55,2 mill. kr av det totale kulturbudsjettet gikk til ulike kulturformål, og 47,5 mill. kr til kulturminneformål. 3 Andel netto driftsutgifter til videregående opplæring og samferdsel av samlede netto driftsutgifter, er til videregående 33,7 % for landet men 61,4 % for Akershus, og til samferdsel 20,8 % for landet, men 25,3 % for Akershus for år 2013. (Kilde: SSB, KOSTRA, tab 06942, og tab 07792 Konsern). 12
Andel av midler til kultur, frivillighet og folkehelse, regnskapstall, Akershus fylkeskommune 2013 Kilde: Akershus fylkeskommunes årsrapport 2013 Når statlige midler tas med endres profilen over midler og ressurser til ulike kulturformål som fylkeskommunen forvalter innen dette området. Fordelingen på de ulike formål blir her endret på grunn av at spillemidler til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og statlige midler til den kulturelle skolesekken er tatt med. Andel av midler til ulike formål, inkludert både egne og statlige midler til kultursektoren, 2013 Kilde: Akershus fylkeskommune, årsrapport for 2013 Høy aktivitet innen «Den kulturelle skolesekken» Innen kulturproduksjon og formidling er det en stor og bred kunstnerisk aktivitet i Akershus. Tabellen nedenfor viser aktivitet innen Den kulturelle skolesekken, med en svært høy produksjon og antall forestillinger på mange kunst- og kulturområder. 13
Forestillinger og tiltak innen Den kulturelle skolesekken i Akershus, 2013 År 2011 2012 2013 Grunn- Videre- Grunnskolgåendskolgående Videre- Grunn- Videre- skole gående Musikk Antall produksjoner 24 5 30 8 37 4 Antall arrangement 950 33 999 54 1110 32 Visuell kunst Scenekunst Film Kulturarv Litteratur Antall produksjoner 25 4 20 5 20 7 Antall arrangement 525 29 1559 96 405 47 Antall produksjoner 13 5 15 5 18 5 Antall arrangement 282 19 438 51 578 28 Antall produksjoner 20 6 22 5 22 8 Antall arrangement 333 32 362 51 428 62 Antall produksjoner 10 4 14 4 14 6 Antall arrangement 298 93 288 78 253 122 Antall produksjoner 32 4 26 7 19 8 Antall arrangement 654 33 403 60 298 95 Kilde: Akershus fylkeskommune, tabellbank Den kulturelle skolesekken er først og fremst rettet mot elever i grunnskolen. Antall arrangement over tid har økt for musikk, scenekunst og film. Samtidig ser vi at antall produksjoner har økt mest innen musikk. For visuell kunst var det et toppår i 2012 med rundt tre ganger så mange arrangement, som året før og året etter. Litteratur har hatt en nedgang i antall arrangementer de siste tre år, men kulturarv har en jevn produksjon og omtrent like mange arrangementer hvert år. 5. Kulturelle forskjeller og profiler mellom kommunene Store forskjeller i netto driftsutgifter investeringer i idrettsanlegg forklarer mest Tabellen nedenfor er rangert etter netto driftsutgifter til kultursektoren av kommunens totale netto driftsutgifter. I tabellen vises også andel netto driftsutgifter av kommunens totale nettodriftsutgifter til kultursektoren fordelt etter de ulike aktivitetsområdene innen sektoren. Lørenskog er den kommunen i Akershus som bruker mest til kultur av kommunens totale netto driftsutgifter, mens Asker er den som bruker mest i kroner per innbygger. De tre kommunene som bruker mest i kroner per innbygger, bruker over dobbelt så mye som de tre kommunene som bruker minst i kroner per innbygger. Forskjellen mellom de kommunene i Akershus som har høye nettodriftsutgifter og de med lave nettodriftsutgifter kan i hovedtrekk forklares med høyere utgifter til kommunale idrettsbygg og anlegg. I snitt bruker kommunene i Akershus mye mer til idrettsbygg og anlegg enn gjennomsnittet for kommunene i landet. 14
Andel netto driftsutgifter til kultursektoren (konsern) av kommunenes totale netto driftsutgifter, og andel netto driftsutgifter for de enkelte aktivitetsområdene i kultursektoren (konsern) i prosent, rangert 2013 Av kommunens totale netto driftsutgifter Per innbygger i kroner Aktivitets-tilbud barn og unge (F 231) Folkebibliotek (F370) Kino (F 373) Kilde: SSB, tabell 06936 Merknad: Aktivitetstilbud til barn og unge (F231) gjelder tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, drift av fritidsklubber og andre typer aktivitetshus for barn og unge i kommunal regi. Idrett (F380) gjelder støtte til lag og organisasjoner som er medlem av Norges idrettsforbund. Andre kulturaktiviteter (F385) gjelder støtte til andre lag eller organisasjoner. Museer (F 375) Kunst-formidling (F 377) Idrett (F 380) Kultur- og musikkskoler (F 383) Andre kulturaktiviteter (F 385) Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Kommunale kulturbygg (F386) Lørenskog 4,7 2094 10,6 11,4 0,7 1,3 0,1 12,3 10,6 7,7 31,4 14,0 Asker 4,6 2359 5,9 14,0 0,0 2,7 0,3 8,3 10,5 11,5 31,5 15,2 Bærum 4,5 2249 8,3 13,8 0,0 0,2 5,9 6,3 11,1 8,1 39,1 7,2 Oppegård 4,3 1957 15,6 15,5-0,1 0,4 0,1 17,6 14,5 8,3 18,2 9,9 Nesodden 4,1 1793 14,7 14,3 0,0 0,2 0,1 1,0 21,9 11,2 26,9 9,8 Skedsmo 4,1 1796 13,4 11,1 0,0 0,7 3,1 1,4 10,8 7,5 31,7 20,3 Frogn 4,0 1730 12,9 13,2-0,2 1,0 4,8 6,3 17,8 12,4 26,7 5,0 Oslo kommune 3,9 2169 19,9 13,9 0,0 7,2-0,6 1,5 3,4 16,9 35,1 2,7 Vestby 3,8 1554 10,1 14,9 0,0 1,1 0,4 6,2 19,0 9,2 31,5 7,5 Ullensaker 3,7 1547 20,5 13,3-4,6 3,5 5,2 5,6 15,6 4,0 30,1 6,8 Ås 3,6 1613 10,2 18,4 0,1 0,1 0,5-0,7 24,4 5,3 20,2 21,5 Ski 3,5 1563 10,0 21,7 0,0 0,0 0,0 2,4 11,7 7,4 41,0 5,9 Eidsvoll 3,5 1590 5,9 14,5 0,0 3,6 0,0 5,5 15,5 13,1 30,0 11,9 Nes 3,2 1377 18,6 14,7-0,6 2,9 0,4 19,3 15,8 18,9 0,2 9,8 Rælingen 2,9 1192 10,4 12,3 0,0 0,3 0,5 3,5 15,1 12,2 36,9 8,7 Sørum 2,8 1297 19,2 18,6 0,0 7,7 0,0 9,9 20,2 19,7 2,3 2,4 Enebakk 2,8 1228 14,8 18,8 0,0 0,9 0,1 24,0 26,6 8,3 6,2 0,3 Nannestad 2,8 1187 20,6 24,7-0,1 2,2 2,8 1,9 21,6 5,6 18,3 2,3 Gjerdrum 2,6 1315 17,6 19,9-0,1 0,0 0,0 1,6 26,1 21,8 4,6 8,3 Nittedal 2,5 1138 9,0 11,2 0,0 0,6 0,8 24,8 15,4 7,2 27,6 3,4 Aurskog-Høland 2,3 996 14,7 23,2 0,3 5,5 3,2 22,2 23,6 7,2 0,0 0,0 Fet 2,2 923 4,0 14,9 0,0-0,1 0,0 3,0 35,1 17,0 12,8 13,4 Hurdal 1,6 824 9,7 16,3 2,4 1,8 0,0 12,0 31,6 19,1 0,6 6,5 Akershus 3,9 1780 10,9 14,5-0,2 1,3 2,4 7,7 14,1 9,4 29,6 10,3 Landet 3,7 1921 10,3 14,2 0,4 4,0 4,8 9,6 13,6 12,5 21,8 8,9 Landet uten Oslo 3,7 1886 8,7 14,2 0,5 3,5 5,7 11,0 15,3 11,8 19,6 9,9 Utgifter til drift av kommunale idrettsbygg og anlegg tar i gjennomsnitt 30 prosent av budsjettet for kommunene. I gjennomsnitt for landet (utenom Oslo) brukes 20 prosent av budsjettet til dette formålet. Nest største kostnad er bibliotekene, og deretter de kommunale kultur- og musikkskolene. Innen kulturbudsjettet utgjør kino, museer og kunstformidling en svært liten del andel av kommunens netto driftsutgifter. Det kan antas at de fleste av kommunene i Akershus har privatisert denne oppgaven, siden driftsutgiftene er lik null 4. 4 Hvis kinodriften hadde vært organisert i et kommunalt foretak, ville det ha kommet med i konsernregnskapet. Det kan derfor antas at kinodriften i de fleste akershus kommunene er privatisert. 15
Fordeling av netto driftsutgifter til kulturformål, akershuskommunene samlet per 2013 Kilde: SSB tabell 06936 Folkebibliotekene er en relativ stor post på kommunenes kulturbudsjett. Det er samsvar mellom de kommuner som har høye netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger og høye utlånstall per innbygger fra folkebibliotekene. Dette gjelder f eks Nesodden, Asker, Bærum, Oppegård og Ski. 16
Antall utlån fra folkebibliotek per innbygger etter kommune, 2013 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt Barnelitteratur, antall bokutlån per innbygger 0-13 år Kilde: SSB, tabell 06936, og Akershus fylkeskommune tabellbank Voksenlitteratur, bokutlån per innbygger 14 år og over Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger Vestby 3,5 2,4 6,3 1,5 1,1 Ski 5,4 3,7 11,7 1,8 1,6 Ås 4 2,5 9,2 1 1,5 Frogn 4 2,8 7,9 1,7 1,2 Nesodden 7,9 4,2 12,7 2,3 3,7 Oppegård 5,7 4 10,9 2,5 1,6 Bærum 5,8 3,9 9,2 2,7 1,8 Asker 6,8 4,3 9,2 3,2 2,5 Aurskog-Høland 3,2 2,3 6,1 1,6 0,9 Sørum 3,8 2,9 8,6 1,5 0,9 Fet 2,4 1,7 4,4 1,2 0,7 Rælingen 2,1 1,6 3,7 1,1 0,5 Enebakk 3,2 2,1 5,5 1,2 1,2 Lørenskog 4,5 3,3 9,4 2 1,2 Skedsmo 4,8 3,3 10,1 1,8 1,5 Nittedal 3,7 2,6 7,7 1,3 1,2 Gjerdrum 2,6 2 6,6 0,9 0,6 Ullensaker 3,6 2,7 7,8 1,4 0,8 Nes (Ak.) 3,5 2,5 7,7 1,5 1 Eidsvoll 3,5 2,3 5,8 1,5 1,2 Nannestad 3,3 2,4 5,7 1,7 0,9 Hurdal 2,1 1,5 2,6 1,3 0,5 Akershus 4,8 3,2 8,6 2 1,5 Oslo kommune 4,4 3,1 9,2 1,9 1,3 Landet 4,7 3,3 9,6 2 1,4 Musikk- og kulturskoler utgjør også en stor andel av kommunenes driftsutgifter til kulturformål. I Ås, Gjerdrum, Fet og Rælingen er det over 20 prosent av barna i grunnskolealder som undervises i kommunale musikk- og kulturskoler. De samme kommunene har i tillegg mange barn og unge på venteliste. For Akershus totalt undervises en litt mindre andel barn og unge enn i landet totalt. 17
Andel barn i grunnskolealder (6 15 år) på kommunale musikk- og kulturskoler rangert etter andel som undervises, 2013 Andel som Andel på undervises venteliste Ås 28,5 14,2 Gjerdrum 24,3 9,6 Fet 22,4 8,0 Rælingen 20,1 10,0 Enebakk 18,7 1,1 Oppegård 17,8 1,5 Frogn 15,3 3,7 Nannestad 15,0 8,6 Nesodden 14,8 7,6 Vestby 14,7 10,7 Asker 13,7 4,3 Hurdal 13,6 0,0 Skedsmo 12,2 4,0 Eidsvoll 12,1 0,8 Aurskog-Høland 10,8 0,6 Ullensaker 10,7 0,9 Sørum 10,6 4,7 Nittedal 10,5 0,5 Nes (Ak.) 10,5 4,1 Lørenskog 10,0 0,9 Ski 9,2 5,4 Bærum 8,5 4,3 Akershus 12,7 Oslo 9,1 2,4 Landet 14,8 Landet uten Oslo 15,5 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank 6. Sammenligninger av kulturaktiviteten i kommunene etter fylke Akershuskommunene kommer både godt og dårlig ut i sammenligninger I motsetning til de fleste av kommunenes oppgaver som er detaljstyrt både med krav til oppgaveinnhold og oppgavegjennomføring, er kultursektoren i liten grad statlig styrt gjennom lov og forskrifter. I kommuner med stor grad av bundne inntekter og lave frie disponible midler, må lovpålagte oppgaver prioriteres før kulturoppgaver. Å måle eller sammenligne kommuner på kulturområdet, og i hvilken grad de er effektive tjenesteprodusenter av kulturtilbud blir dermed vanskeligere å få et helhetsgrep på enn for andre kommunale oppgaver. En vanlig måte å sammenligne kommuner og fylker er å se på andel av nettodriftsutgifter til kulturformål av de totale nettodriftsutgifter. I en slik sammenligning kommer akershus kommunene samlet godt ut, med den 6-7 høyeste andelen nettodriftsutgifter til kulturformål av de totale nettodriftsutgiftene. Men hvis kommunene rangeres samlet per fylke etter netto driftsutgifter per innbygger i kroner, faller Akershus til en 14. plass. 18
Andel netto driftsutgifter til kultursektoren (konsern) av kommunenes totale netto driftsutgifter, og andel netto driftsutgifter for de enkelte aktivitetsområdene (konsern) i prosent, rangert etter fylke 2013 Av kommunens totale netto driftsutgifter Per innbygger i kroner Aktivitets-tilbud barn og unge (F 231) Folkebibliotek (F370) Kilde: SSB, tabell 06936 Merknad: Aktivitetstilbud til barn og unge (F231) gjelder tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, drift av fritidsklubber og andre typer aktivitetshus for barn og unge i kommunal regi. Idrett (F380) gjelder støtte til lag og organisasjoner som er medlem av Norges idrettsforbund. Andre kulturaktiviteter (F385) gjelder støtte til andre lag eller organisasjoner. Kino (F 373) Museer (F 375) Kunst-formidling (F 377) Idrett (F 380) Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Kultur- og musikkskoler (F 383) Andre kulturaktiviteter (F 385) Kommunale kulturbygg (F386) 1. Rogaland 4,6 2327 9,1 11,0 0,3 3,9 7,5 11,4 21,8 13,6 12,7 8,7 2. Finnmark 4,5 2802 8,2 15,4 2,1 5,0 1,3 11,4 20,2 13,4 8,7 14,3 3. Vest-Agder 4,2 2147 8,9 13,6 0,9 5,9 14,1 7,6 13,4 11,3 11,9 12,5 4. Telemark 4,1 2230 7,3 14,4 1,0 2,7 3,3 12,8 16,5 16,3 19,0 6,9 5. Sør-Trøndelag 4,0 1957 10,5 11,5 0,1 3,1 9,1 13,7 19,4 17,6 8,9 6,1 6. Akershus 3,9 1780 10,9 14,5-0,2 1,3 2,4 7,7 29,6 14,1 9,4 10,3 7. Oslo 3,9 2169 19,9 13,9 0,0 7,2-0,6 1,5 35,1 3,4 16,9 2,7 8. Hordaland 3,8 1875 9,1 13,3 0,2 4,9 10,7 11,7 18,9 14,5 7,9 8,6 9. Oppland 3,7 1977 7,4 16,5-0,2 3,0 1,8 19,9 12,1 17,1 12,6 9,7 10. Troms 3,7 2010 9,8 14,0-3,7 3,8 8,5 12,0 19,4 16,7 7,7 11,7 11. Aust-Agder 3,6 1856 6,0 14,3 0,9 5,5 2,3 9,2 16,2 12,1 17,9 15,5 12. Nord-Trøndelag 3,5 1855 8,0 14,9 6,4 1,6 3,0 10,3 16,9 19,4 13,7 5,9 13. Buskerud 3,4 1644 8,3 16,5 1,2 3,2 2,0 10,4 16,1 13,9 16,3 12,1 14. Nordland 3,4 1951 8,5 13,9 0,8 4,8 3,8 9,8 17,9 17,6 15,3 7,7 15. Sogn og Fjordane 3,3 1912 5,2 17,9 1,3 1,6 3,2 11,5 15,2 20,9 12,6 10,8 16. Hedmark 3,2 1658 10,1 17,3 0,7 1,6 4,1 14,0 14,0 18,0 8,9 11,3 17. Vestfold 3,2 1467 7,1 18,2-0,1 4,3 6,5 11,0 18,3 11,9 9,6 13,1 18. Møre og Romsdal 3,2 1672 5,1 14,8 1,0 2,8 3,8 8,5 19,2 22,4 11,1 11,4 19. Østfold 3,1 1485 8,9 14,9 0,3 3,9 3,3 7,6 23,3 10,0 16,6 11,1 På kommunalt nivå kan det på mange måter bli feil å sammenligne alle kommuner med hverandre, siden det er store forskjeller i befolkningsstørrelse og inntektsnivå mellom kommunene. SSB har derfor delt kommunene inn i KOSTRA-grupper etter forskjeller i folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Ved å sammenligne kommuner innen samme KOSTRA-gruppe, blir sammenligningen mindre påvirket av ytre rammebetingelser (Langøren og Aaberge, 2011). I tabellen nedenfor er akershuskommunene inndelt i KOSTRA-grupper og sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i den respektive gruppen. Hurdal er i KOSTRA-gruppe 1, som er kommuner med få innbyggere og med lave frie disponible inntekter. Sammenlignet med andre kommuner i tilsvarende situasjon er andelen til kultur av kommunens totale nettodriftsutgifter om lag det halve av snittet i denne gruppen. Mye kan kanskje forklares ved at kommunen har lave kostnader knyttet til investeringer i idrettsanlegg. I KOSTRA-gruppe 7, som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter, kommer to kommuner i Akershus bedre ut enn snittet for denne gruppen. Det er Nesodden og Eidsvoll. I KOSTRA-gruppe 8, som er 19
mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter, er det kun Gjerdrum som ligger vesentlig lavere enn snittet. Andel netto driftsutgifter til kultursektoren (konsern) av kommunenes totale netto driftsutgifter, og andel netto driftsutgifter for de enkelte aktivitetsområdene i kultursektoren (konsern) i prosent for 2013, etter KOSTRA-grupper Kostragruppe 1: Av kommunens totale netto driftsutgifter Per innbygger i kroner Aktivitets-tilbud barn og unge (F 231) Folkebibliotek (F370) Kino (F 373) Museer (F 375) Kunst-formidling (F 377) Idrett (F 380) Kultur- og musikkskoler (F 383) Andre kulturaktiviteter (F 385) Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Kommunale kulturbygg (F386) Gjennomnsitt 3,1 1677 6,8 16 0,8 2,4 1,2 12 16,1 18,8 17,3 8,6 Hurdal 1,6 824 9,7 16,3 2,4 1,8 0,0 12,0 31,6 19,1 0,6 6,5 Kostragruppe 7: Gjennomsnitt 3,2 1482 11,2 15,2 0,7 2,4 1,9 9,2 19,1 17,6 12,6 9,9 Nesodden 4,1 1793 14,7 14,3 0,0 0,2 0,1 1,0 21,9 11,2 26,9 9,8 Aurskog-Høland 2,3 996 14,7 23,2 0,3 5,5 3,2 22,2 23,6 7,2 0,0 0,0 Fet 2,2 923 4,0 14,9 0,0-0,1 0,0 3,0 35,1 17,0 12,8 13,4 Eidsvoll 3,5 1590 5,9 14,5 0,0 3,6 0,0 5,5 15,5 13,1 30,0 11,9 Nes 3,2 1377 18,6 14,7-0,6 2,9 0,4 19,3 15,8 18,9 0,2 9,8 Rælingen 2,9 1192 10,4 12,3 0,0 0,3 0,5 3,5 15,1 12,2 36,9 8,7 Sørum 2,8 1297 19,2 18,6 0,0 7,7 0,0 9,9 20,2 19,7 2,3 2,4 Enebakk 2,8 1228 14,8 18,8 0,0 0,9 0,1 24,0 26,6 8,3 6,2 0,3 Nannestad 2,8 1187 20,6 24,7-0,1 2,2 2,8 1,9 21,6 5,6 18,3 2,3 Kostragruppe 8: Gjennomsnitt 3,3 1591 8,9 16,3 1,7 2,2 3,2 8,9 18,8 17,7 10,4 12,0 Vestby 3,8 1554 10,1 14,9 0,0 1,1 0,4 6,2 19,0 9,2 31,5 7,5 Ås 3,6 1613 10,2 18,4 0,1 0,1 0,5-0,7 24,4 5,3 20,2 21,5 Frogn 4,0 1730 12,9 13,2-0,2 1,0 4,8 6,3 17,8 12,4 26,7 5,0 Gjerdrum 2,6 1315 17,6 19,9-0,1 0,0 0,0 1,6 26,1 21,8 4,6 8,3 Kostragruppe 13: Gjennomsnitt 3,8 1819 9,2 13,9-0,4 3,2 6,2 11 22,1 12,6 11 11 Ski 3,5 1563 10,0 21,7 0,0 0,0 0,0 2,4 11,7 7,4 41,0 5,9 Oppegård 4,3 1957 15,6 15,5-0,1 0,4 0,1 17,6 14,5 8,3 18,2 9,9 Asker 4,6 2359 5,9 14,0 0,0 2,7 0,3 8,3 10,5 11,5 31,5 15,2 Bærum 4,5 2249 8,3 13,8 0,0 0,2 5,9 6,3 11,1 8,1 39,1 7,2 Lørenskog 4,7 2094 10,6 11,4 0,7 1,3 0,1 12,3 10,6 7,7 31,4 14,0 Nittedal 2,5 1138 9,0 11,2 0,0 0,6 0,8 24,8 15,4 7,2 27,6 3,4 Skedsmo 4,1 1796 13,4 11,1 0,0 0,7 3,1 1,4 10,8 7,5 31,7 20,3 Ullensaker 3,7 1547 20,5 13,3-4,6 3,5 5,2 5,6 15,6 4,0 30,1 6,8 Kilde: SSB, tabell 06936 KOSTRA-gruppe 1: Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. KOSTRA-gruppe 7: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og lave frie disponible inntekter. KOSTRA-gruppe 8: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og middels frie disponible inntekter. KOSTRA-gruppe 13: Store kommuner utenom de fire største byene. 20
I KOSTRA-gruppe 13, som er store kommuner utenom de fire største byene, er det kun Nittedal som ligger vesentlig lavere enn snittet. De kommunene i Akershus som har høyest andel netto driftsutgifter både i forhold til kommunens totale nettodriftsutgifter og i kroner per innbygger ligger i denne KOSTRA-gruppen. En slik sammenligning av kommuner innen samme KOSTRA-gruppe gir dermed mer mening enn en sammenligning som ikke tar hensyn til demografiske og økonomiske rammebetingelser. Norsk kulturindeks 2014 ikke bare et spørsmål om resultat, men også om hvordan sette mål på noe Norsk kulturindeks utarbeides av Telemarksforsking. Kulturindeksen har totalt 10 kategorier og 32 indikatorer. Indikatorene er vektet. Indeksen gir bl.a. informasjon om andelen av befolkningen som er profesjonelle kunstnere (her medlem av en kunstnerorganisasjon), og kunstnermangfold (definert som hvor mange medlemmer fra ulike kunstnerorganisasjoner som er bosatt i kommunen). Akershus var i 2014 nest beste fylke i landet på dette området. Blant de 20 beste kommunene er Nesodden (1), Asker (5) og Bærum (20). Akershus kommer også godt ut i forhold til antall kinoforestillinger og kinobesøk totalt per innbygger. Ski kommune er her beste kommune i landet, med Skedsmo som femte beste. For bibliotekbesøk og utlån per innbygger kommer Nesodden ut som 13 beste kommune. Akershus kommer dårlig ut i forhold til museumsbesøk, konserter og scenekunst. Telemarksforsking tar utgangpunkt i tall per innbygger i kommunen. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger i kommunen. Småkommuner vil ha smådriftsfordeler og smådriftsulemper, ved å ha mindre ressurser til et mangfold av tilbud, men sannsynligvis god oppslutning om de tilbud de har. Store kommuner med romsligere økonomi vil ha stordriftsfordeler ved å kunne tilby et større mangfold av kulturtilbud, men befolkningen vil dermed også spre seg på flere aktiviteter. Når kulturtilbud måles i antall besøk per innbygger i kommunen, vil småkommuner komme veldig godt ut, hvis de har klart å etablere et kulturprodukt i kommunen som trekker til seg tilreisende fra andre kommuner. Eksempler på dette er småkommunene Træna kommune og Vang kommune som topper målingen for konsertbesøk pr innbygger i landet med henholdsvis Trænafestivalen og Vinjerock. Begge arrangementer trekker folk fra hele landet til to kommuner med få innbyggere. Noen av indikatorene vil være mer verdinøytrale for kommunestørrelse når de går på individuelle handlinger, slik som f eks totalt utlån fra bibliotek delt på antall innbyggere. På dette området kommer Akershus på en ellevte plass. Samlet kommer kommunene i Sør-Trøndelag best ut i Telemarkforskings kulturindeks. Oslo er nest best, og akershuskommunene kommer samlet på en femtende plass. Rangeringen i Norsk kulturindeks er som vi ser ikke i overenstemmelse med andel nettodriftsutgifter til kultursektoren av kommunens samlede nettodriftsutgifter eller nettodriftsutgifter i kroner pr innbygger. I denne oversikten kom rogalandkommunene best ut - med Sør-Trøndelag på en femte plass. 21
Kommunenes samlede score totalt per fylke i Norsk kulturindeks 2014, rangert med 2013 tall i kursiv med parantes. FYLKE KUNST- NERE KULTUR- ARB MUSEUM Sør-Trøndelag 4 (4 4 (4 4 (2 3 (2 1 (1 2 (2 5 (4 10 (12 2 (6 6 (4 1 (1 Oslo 1 (1 1 (1 1 (1 1 (1 3 (4 15 (17 1 (1 9 (19 5 (4 10 (9 2 (3 Troms 6 (6 3 (5 8 (7 3 (2 3 (3 7 (6 2 (2 12 (9 3 (3 18 (11 3 (2 Hordaland 3 (3 5 (3 3 (5 2 (6 8 (7 13 (11 4 (3 19 (18 1 (4 8 (6 4 (4 Telemark 5 (5 7 (8 12 (10 5 (5 7 (8 9 (12 3 (9 2 (3 14 (9 9 (12 5 (6 Vest-Agder 9 (8 6 (6 8 (11 7 (2 6 (5 1 (1 6 (5 8 (10 12 (1 16 (17 6 (4 Finnmark 14 (13 2 (2 2 (3 15 (12 11 (9 16 (15 7 (6 5 (6 4 (15 15 (18 7 (10 Oppland 7 (9 8 (7 5 (6 12 (10 18 (18 4 (10 15 (13 12 (4 8 (8 3 (5 8 (8 Nord-Trøndelag 17 (15 12 (13 8 (8 8 (12 13 (13 6 (5 14 (8 3 (5 10 (1 2 (3 9 (7 Sogn og Fjordane 18 (18 11 (12 14 (17 11 (7 15 (17 10 (8 9 (12 1 (1 5 (11 4 (7 10 (12 Nordland 15 (17 9 (9 6 (3 9 (9 16 (15 19 (18 10 (10 4 (2 11 (11 1 (1 11 (9 Hedmark 11 (11 12 (10 13 (12 12 (11 19 (19 7 (6 12 (11 7 (13 5 (7 7 (8 12 (11 Vestfold 8 (7 16 (15 14 (15 10 (17 2 (2 4 (4 13 (15 17 (15 17 (17 12 (10 13 (14 Rogaland 12 (12 10 (11 7 (9 15 (15 9 (12 2 (3 8 (7 18 (17 15 (14 17 (15 13 (13 Akershus 2 (2 14 (18 19 (18 19 (19 5 (6 11 (13 17 (18 11 (7 16 (13 14 (14 15 (16 Aust-Agder 16 (16 15 (14 17 (16 6 (8 14 (11 11 (9 18 (16 16 (11 12 (10 11 (13 16 (15 Møre og Romsdal 19 (19 16 (19 11 (14 17 (16 17 (16 18 (18 11 (14 6 (8 18 (19 5 (2 17 (17 Buskerud 10 (10 19 (17 16 (12 14 (14 12 (14 14 (14 16 (17 15 (14 19 (17 13 (16 18 (17 Østfold 13 (14 16 (16 18 (18 18 (18 10 (10 16 (16 19 (19 14 (15 9 (16 19 (19 19 (19 Kilde: Telemarksforsking, Norsk kulturindeks 2014 KON- SERTER KINO BIBLIO- TEK SCENE- KUNST KULTUR- SK. + DKS SENTR. TILD. FRI- VILLIG- HET TOTAL Et av de områdene Akershus skåret høyt på var kunstnertetthet. Figuren og tabellen under viser andel av befolkningen (20-66 år) i kommunen, som er ansatt i kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet. Dette er ikke den samme indikatoren som Telemarkforskning har brukt for kunstnertetthet og kulturarbeidere, men tabellen utfyller og forsterker det bildet som Telemarkforskning gir. Tabellen nedenfor viser at Nesodden også for ansatte i kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet har en svært stor andel innbyggere, større enn Oslo som har nest flest kulturarbeidere i landet jf. Norsk kulturindeks. I både figuren og tabellen under og i Telemarkforskning sin delindikator for kulturarbeidere, er kulturarbeidere registret etter arbeidssted. Siden de fleste kulturarbeidere på Nesodden kan antas å ha sitt arbeidssted i Oslo, slik arbeidstakere flest i Akershus, er det Oslo som med dette kommer ekstra heldig ut. Med en registrering av kulturarbeidere etter bosted ville akershuskommunene samlet ha kommet mye bedre ut en den 14 plassen fylket fikk i 2014, men ikke bedre enn Oslo. 22
Andel av befolkningen (20-66 år) i kommunen, som er sysselsatt i kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet (SN2007), per 1.1.2013 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbanken Per 1.1.2013 var det 1 785 ansatte i Akershus som i næringsstatistikken er registrert innen kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet. I Oslo var antallet 6 505. I perioden 2008 2013 har det vært en sterk vekst i antall ansatte innen denne næringen. Veksten har vært like sterk i både Akershus og Oslo. Innen Akershus sterkest på Nedre Romerike. Antall ansatte innen kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet (SN2007) i Oslo og Akershus fra 2008 2013, og vekst i antall ansatte i perioden 2008-2013 Asker og Nedre Øvre År Akerhus Bærum Follo Romerike Romerike Oslo 2008 740 307 211 142 80 2694 2009 889 345 252 202 90 3168 2010 1039 397 299 229 114 3563 2011 1091 444 295 234 118 3728 2012 1677 634 503 383 157 6129 2013 1785 694 544 386 161 6505 Vekst 2008-2013 i prosent 141,2 126,1 157,8 171,8 101,3 141,5 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbanken På mange måter illustrerer dette at den kulturelle identiteten til Akershus er knyttet til Oslo, og at hovedstadsområdet Oslo og Akershus er en felles kulturregion. 23
Kilder: Audun Langørgen, Rolf Aaberge (2008): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008, Rapport 2011/8, SSB (http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201108/rapp_201108.pdf) og http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/3.gruppering-av-kommuner-ogfylkeskommuner Baldersheim, Harald (2003): Det regionpolitiske regimet i omforming i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 2003 Vol.19 (03), side.276-307. Bård Kleppe og Gunn Kristin Aasen Leikvoll: Norsk kulturindeks 2014, TF-notat nr 43/2014. Georg Arnestad (2005): «Sterke regioner sett ut i frå et identitets- og kulturperspektiv», i Jon P Knutsen (red): Sterke regioner forskning og reform, Fagbokforlaget 2005. NOU 2013:4: Kulturutredningen 2014. Oslo Economics (2004): Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling, En vurdering av lokale og regionale virkninger av landets hovedflyplass, OE-rapport 2014-19. Oslo kommune 2014: Barneflyttinger fra vugge til ransel, i oslospeilet, nr 2 desember 2014. Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. 24
6.10.15 Ny Kulturplan for Akershus 1. Kulturplanens oppbygning HU vedtok 27.01.15 at planen skal ha en tredelt oppbygning: - Strategidokument skal beskrive kulturplanens ambisjoner, visjoner og mål. - Hoveddokument skal inneholde det tekstlige grunnlaget og gi bredere omtale av kulturlivets utfordringer. Vi vil arbeide med Hoveddokumentet først. Dette vil gi grunnlag for innholdet i strategidokumentet og handlingsplan. - Handlingsplan fra 2016 til 2020 skal beskrive planens prioriteringer og satsningsområder. Styringsgruppe Styringsgruppen består av Kristin Felde, Tone Østerdal, Christian Hintze Holm og Rune Winum. Øivind Nordal er sekretær og referent. Det skal avholdes møter: - Tirsdag 1. september 13.00. til 14.00. Hovedtema dialogmøtene høsten 2015 og kulturdebatt på sosiale medier. - Tirsdag 20. oktober 13.00. til 14.00. Hovedtema nye politikere og utfordringer i forhold til kulturfeltet - Tirsdag 17. november 13.00. til 14.00. Hovedtema tekstutvikling og planens innhold og oppbygging - Tirsdag 15. desember 13.00. til 14.00. Hovedtema Implementering av nye tiltak Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen består av Tone Østerdal, Marte Malme, Silje Sande og prosjektleder Øivind Nordal. Gruppen møtes hver mandag mellom 12.00. og 13.30., prosjektleder har ansvar for å sette dagsorden og innkalle til møter. Referansegruppe Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse er en av flere referansegrupper. Det skal fremmes sak kulturplan til HU 3.11. og 1.12. 2. Fremdrift Statistisk grunnlag Analysestaben har levert et notat om regional identitet og kultur, bruken av kulturtilbud, fylkeskommunale prioriteringer og sammenlikning av kulturaktiviteten i Akershus. Arbeidet med å framstille mer statistisk materiale vil fortsette ut høsten 2015, bl.a. i samarbeid med Norsk publikumsutvikling og Atlasundersøkelsen for Oslo og Akershus. 1
Kulturdebatt på sosiale medier Det er opprettet en egen hjemmeside for arbeidet med kulturplan, http://kulturplanakershus.no/. Både aktører i kulturlivet og politikere i Akershus deltar i debatten på hjemmesiden. Denne er koblet både til Facebook, twitter og e-post. Her er det foreløpig fremmet mange ideer og forslag som den nye kulturplan kan dra veksel på. Dialogmøter Første dialogmøte var med Akershus Kulturforum 5. februar 2015. Det var 42 deltagere som fordelte seg mellom kultursjefer, kulturhuskledere, ledere av kunstproduserende virksomheter og ansatte i Akershus fylkeskommune. Det skal i løpet av høsten 2015 arrangeres dialogmøter med temaer fra de ulike sektorene i kulturlivet. Felles for alle er at de inkluderer institusjoner, de frivillige organisasjonene, kunstnerorganisasjonene og det frie kunst- og kulturfeltet i Akershus. Møtene skal inneholde informasjon om Akershus fylkeskommunes rolle som utviklingsaktør på kulturområdet og hvilke virkemiddel fylkeskommunen rår over. Gjennomføringsplan dialogmøtene: 1. Bibliotek 3. september Oppegård bibliotek kl. 10.00 15.15. Møtet retter seg mot ansatte på fylkesbiblioteket og bibliotekarene i Akershus. Bibliotekene har en viktig oppgave i forhold til formidling og debatt, de moderne litteraturhus, representanter fra disse brukergruppene inviteres også med. Ansvarlig Heidi Hovemoen 2. Scenekunst 16. september Bærum kulturhus kl. 10.00. 16.00. Akershus Teater, Regionalt kompetansesenter for dans i Bærum, Akershus Amatørteateråd, de frie sceniske gruppene, Oscarsborgoperaen, kulturhusene, Norsk Scenekunstbruk, Tabanka Crew, Musikk Dans Drama linjene, Follo og Romerike folkehøyskole. Ansvarlig Marte Malme. 3. Musikk 17. september Lillestrøm kultursenter kl. 14.00. 18.00. Musikkfestivalene Oscarsborg akustiske, Hvalstrandsfestivalen, Oscarsborgoperaen, Sommerkonsertene i Drøbak, Jazz i Ski, Vintermyggen, kulturtanken i Sandvika, Romerike storbandfestival, Akershus Musikkråd, Bandkontoret, Dokumentasjonssenteret for musikk, UKM, TrAP, Musikernes fellesorganisasjon og musikklinjene ved Rud, Ski, Lillestrøm og Jessheim. Ansvarlig Øivind Nordal. 4. Visuell kunst 14. oktober Fabrikken i Oslo kl. 10.00. 15.00. Akershus kunstsenter, Trafo, Henie Onstad kunstsenter, Nesoddparken, Avistegnerens Hus, Design HUB Drøbak, AKFO, Kunstskansen, Mago, TrAP, BOA, NKOA. Ansvarlig Tone Østerdal 2
5. De unge stemmene 21. oktober Tanken Bærum kl. 17.00. 20.00. UKM, ungdommens elevråd, Vintermyggen, kulturtanken i Sandvika. Ansvarlig Silje Eikemo Sande. 6. Film 22. oktober Mediefabrikken kl. 12.00. 16.30. Mediefabrikken, Viken filmsenter og inviterte fra filmbransjen. Ansvarlig Anders Fristad Rudolph. 7. DKS 12. november Frogn videregående skole kl. 09.00. 12.00. Alle kommunekontaktene i Akershus pluss alle som arbeider med Dks som produsenter og turnekonsulenter. Et utvalg av lærere og elever inviteres med til dette dialogmøte. Ansvarlig Knut Sether 8. Møte med kommunene 19. november Asker kulturhus kl. 9.00. 12.00. Tema er hvordan kommunene ser på seg selv som vertskommune for regionale kunst- og kulturinstitusjoner, er de innstilt til å bidra i finansiering av fellestiltak for hele fylket og vil de bidra til samarbeid på tvers av kommunale og regionale grenser? Ansvarlig Tone Østerdal 9. Akershus kulturforum 19 og 20. november lunch til lunch seminar med Asker kulturhus kl. 13.00. 17.00. torsdag 19. og kl. 9.00. til 12.00. fredag 20. november. Med politikere fra både lokalt og regionalt nivå, kultursjefer, kulturhusledere og ledere av kunstproduserende steder pluss kulturseksjonen Akershus fylkeskommune. Ansvarlig Øivind Nordal. 3. Videre arbeid og milepeler Etter valget er det kommet nye politikere til HU KFF, de trenger informasjon og kunnskap om arbeidet med Kulturplan, sak om dette til HU- møtet 3. november. Dialogmøtene vil gi en indikasjon på innholdet i den nye kulturplan. Oppsummering av dialogmøtene vil foreligge til HU møte 1. desember 2015. Første planutkast vil være ferdig til HU-møtet januar/februar 2016. - Høring februar til og med april 2016 - Kulturplan fremmes for HU og FT våren 2016. Øivind Nordal 06.10.2015 prosjektleder 3
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 13.08.2015 2015/10703-1 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 03.11.2015 folkehelse Fylkesting 16.11.2015 Status og utfordringer i tannhelsetjenesten Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Tannhelsen hos barn og unge i Akershus er generelt sett god, men det er kommunevise forskjeller. I alle kommuner er tannhelsen i bedring og det er en økende andel barn og unge som er uten hull i tennene. Saksutredning Bakgrunn for saken I behandlingen av økonomiplanen 2016-2019 ble følgende verbalvedtak vedrørende økonomiplanen 13-16 vedtatt: «Det bes om at i løpet av perioden behandles en tannhelsemelding som redegjør for status og utfordringer.» En tannhelsemelding var planlagt å framlegges mot slutten av perioden da nye lovendringer innenfor tannhelseområdet skulle ha vært presentert. Det er nå gjort kjent at den nye tannhelseloven ikke blir framlagt før i 2017 og at denne vil samordnes med øvrig helselovgivning, slik at den blir tilpasset et eventuelt kommunalt forvaltningsnivå fra 2020. Da det er ønskelig å belyse status og utfordringer i tannhelsetjenesten før 2017 gjøres dette, nå basert på tannhelseresultatene fra 2014. Saksopplysninger Tannhelsetjenesten ivaretar Akershus fylkeskommunes ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten, og skal i henhold til Tannhelsetjenestelovens 1-3 gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til prioriterte grupper. Tannhelsetjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper.
Fylkeskommunen har ansvar for koordinering av all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket og skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten i Akershus er organisert i fire tannhelsedistrikter med 26 ordinære klinikker. I tillegg disponeres klinikk på Akershus universitetssykehus, Ullersmo og Ila fengsler samt fire sykehjem. De prioriterte gruppene utgjør, sammen med fengselstannhelsetjeneste, grupper av ruspasienter og noe voksenbehandling, nesten en fjerdedel av alle innbyggere i Akershus. Det ble i 2014 behandlet i alt 96 068 pasienter i de prioriterte gruppene. Samlet for alle pasientgrupper ble det ferdigbehandlet 5 974 flere personer i 2014 enn i 2013. Tabellen nedenfor forklarer i hvor stor grad vi når frem med behandlingstilbudet og viser en gjennomgående god dekningsgrad for alle de prioriterte grupper. Prosentandel av personer i prioritert gruppe A-D under tilsyn Distrikt Gruppe A-D Sum prioriterte grupper under tilsyn Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Nordøstre Romerike Hele fylket Hele fylket 2013 95,4 94,7 92 93,8 94,1 92,4 Regionale forskjeller i tannhelsen Tannhelsen for 5-, 12-, og 18-åringer var i 2014 blant landets beste og på nivå med sammenlignbare fylker i landet. Tannhelseresultatene for de tre aldersgruppene var bedre enn året før og tannhelsesituasjonen anses som stabil i alle aldersgrupper. Prosentandel 5-, 12- og 18-åringer uten hull i tennene Akershus Øst-Norge Norge 5-åringer 2014 82,1 82,8 82 12-åringer 2014 63 63,8 59,8 18-åringer 2014 24,2 25 20,9 Andelen 5-åringer uten hull i tennene utgjør 82,1 prosent hvilket er på nivå med året før. Resultatene varierer mellom de fire tannhelsedistriktene og er best i Asker-Bærum (85,3 prosent) mens Nedre Romerike har de største tannhelsemessige utfordringene i denne aldersgruppen (77,8 prosent). For 12-åringer benyttes antall tenner med hull som indikator på tannhelsestatus. I denne aldersgruppen var det gjennomsnittlig 0,8 tenner med hull i 2014 og små forskjeller mellom distriktene. SIC-indeksen beskriver gjennomsnittlig antall tenner med hull i den tredjedelen av aldersgruppen som har dårligst tannhelse. Det er store regionale forskjeller blant 12-åringer i Akershus. De største problemene finnes i kommunene Ullensaker, Nes, Eidsvoll og Hurdal. Kommunene Frogn, Fet og Gjerdrum har de beste tannhelseresultatene i denne aldersgruppen.
Tannhelsedata 2014 for 5-, 12-, og 18-åringer 5-åringer 12-åringer 18-åringer Ingen karies Ingen karies Ingen karies Distrikt DMFT = 0 DMFT = 0 DMFT = 0 Antall % Antall % Antall % Asker og Bærum 1599 85,3 1 064 63,3 432 26,2 Follo 1 013 84,6 734 63,4 370 26,0 Nedre Romerike 1 000 77,8 848 62,9 321 24,1 Nordøstre Romerike 928 79,0 786 62,3 268 20,0 Hele fylket 4 540 82,1 3 432 63,0 1 391 24,2 Som tabellen over viser var over 60 prosent av alle 12-åringer, og om lag en fjerdedel av alle 18- åringer, hullfrie i samtlige distrikt. Gjennomsnitt DMFT og SIC 12-åringer 18-åringer i Akershus hadde gjennomsnittlig 3,3 tenner med hull i 2014 hvilket er en forbedret situasjon fra 2010 (3,9 hull). Andelen 18-åringer med størst problemer; dvs. med ni eller flere tenner med hull, utgjorde 6,4 prosent og var et bedre resultat enn året før. Også i denne aldersgruppen er det store regionale forskjeller og de beste resultatene finnes i kommunene Gjerdrum, Nesodden, Bærum, Oppegård, Nittedal og Frogn. Aurskog-Høland, Hurdal, Ullensaker og Nannestad har de største tannhelsemessige utfordringene i dette årskullet.
Andel 18-åringer med størst problemer Distrikt 18-åringer DMFT >9 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Nordøstre Romerike Hele fylket Hele fylket fjoråret Antall 71 93 86 119 369 414 % 4,3 6,5 6,5 8,9 6,4 7,4 Gjennomsnitt DMFT og SIC 18-åringer Som tidligere beskrevet er tannhelsen i befolkningen jevnt over svært god, men det er fortsatt noen tannhelseutfordringer hos noen mindre grupper av barn og ungdom. De samme sosiale ulikhetene vi generelt finner i helse, finner vi også i tannhelse, og bedringen i tannhelse ser ut til å gå raskest i den delen av befolkningen som har høyest utdanning. Tannhelsetjenesten har et mål om å sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom hele livet. For å oppnå dette samarbeider tannhelsetjenesten med en rekke ulike aktører i kommunene. Tannhelsetjenesten har et forpliktende samarbeid med pleie- og omsorgstjenestene og helsestasjonstjenestene i alle kommuner, og i tillegg samarbeid med barnehager, skoler, asylmottak, institusjoner, barnevernstjeneste, kommunal rusomsorg og folkehelsekoordinatorene i kommunene. Kosthold, ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid samt rusforebyggende tiltak er sentrale områder. Tannhelse og barnevern Den offentlige tannhelsetjenesten er den eneste helseinstansen som regelmessig følger opp barn og unge gjennom oppveksten. Det setter offentlig ansatt tannhelsepersonell i en unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt, og de har plikt til å melde fra til barnevernet ved mistanke. Det er et tett samarbeid mellom tannhelsetjenesten og barnevernet i kommunene.
I 2014 ble det sendt 44 varsler fra tannhelsetjenesten til foresatte om at det ble vurdert å kontakte barnevernet og 60 bekymringsmeldinger ble sendt til barnevernet. Det ble sendt flere bekymringsmeldinger på Romerike enn i Follo og Asker-Bærum. Kommunereformen Stortinget vedtok med et knapt flertall oppgavemeldingen «Kommunereform - nye oppgaver til større kommuner» i juni 2015. I Stortingsvedtaket står det at «ansvaret for tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene». Ved en kommunal forankring vil de eksisterende fagmiljøer splittes opp og ressursene spres på mange administrative enheter. Det videre utfallet er pr. i dag usikkert, men det er grunn til å være bekymret for konsekvensene av en eventuell overføring av den offentlige tannhelsetjenesten til kommunene. Bekymringen gjelder i første rekke kvaliteten på tilbudet til pasientene og behovet for å gi et likeverdig tilbud til alle prioriterte grupper, noe som bare sikres der overordnet styring fordeler ressurser målrettet og på best mulig vis. Tilbudet er i dag basert på stor grad av samarbeid mellom klinikkene og fleksibilitet på tvers av kommunegrensene. En konsekvens av en overføring til kommunene, vil bli splitting av fagmiljøene, og av en organisasjon med mye kompetanse. Det kan føre til et kvalitetsmessig dårligere tilbud til befolkningen. Tannhelsetjenesten er en velfungerende helsetjeneste som kan forringes betydelig dersom den overføres til et ukjent antall kommuner av ulik størrelse. I tillegg vil det kunne medføre økte kostnader og utstrakt bruk av interkommunalt samarbeid, noe som er i strid med intensjonene i oppgavemeldingen. En eventuell overføring til et kommunalt nivå vil skje etter utløp av nåværende planperiode, og det er antydet at overføringen vil kunne finne sted i 2020. Oppsummering Tannhelsetjenestens hovedoppgave og målsetting er å gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom hele livet. Det er en grunnleggende oppgave å forebygge og behandle alle typer tannsykdommer samt yte kostnadseffektive tjenester. Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen. I underkant av 155.000 innbyggere i Akershus mottar tjenester fra tannhelsetjenesten. Folkehelsearbeidet knyttet til tannhelse, legger vekt på å utjevne sosiale forskjeller i helseatferd i Akershus gjennom målrettede forebyggende tiltak i tannhelsedistriktene, rettet mot grupper med størst behov. Tannhelsetilbudet til de prioriterte gruppene er individrettet, og tilpasset den enkeltes behov for undersøkelse og behandling. Befolkningsveksten i Akershus gir utfordringer når det gjelder klinikkapasitet, og det er behov for å tilpasse kapasiteten til veksten i befolkningen for å sikre at alle personer med rettigheter får det tilbudet de har rett til etter tannhelseloven. Tannhelsepersonellets unike posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt er en god grunn til tett samarbeid mellom tannhelsetjenesten og barnevernet i kommunene.
Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen opplever at tannhelsetjenesten i Akershus fylkeskommune er en velfungerende tjeneste. Det anbefales at saken tas til orientering. Oslo, 21. oktober 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Maria Rønn Vedlegg: Utrykte vedlegg:
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 14.10.2015 2015/9779-2 Saksnr Utvalg Møtedato 64/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 03.11.2015 folkehelse Konsekvenser av en mulig lisensordning for pengespill - høringsuttalelse Innstilling 1. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse gir sin tilslutning til fylkesrådmannens kommentarer under punkt 10, inklusive underpunkter. 2. Innholdet i punkt 10 er således å anse som høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune. Sammendrag Kulturdepartementet har sendt ut på høring to utredninger som handler om konsekvensene av en eventuell lisensordning for pengespill her i landet. Fylkeskommunene er blant høringsinstansene. Det faktiske utgangspunktet er utfordringene som følger med de utenlandske, uregulerte operatørenes ekspansjon i det norske markedet for internettbaserte spill og lotterier. Ett spørsmål er om man i stedet for dagens spillmonopol - skal gi en legal åpning for andre aktører i det norske markedet, eventuelt på hvilke premisser, gjennom en lisensordning. Da bør man stille krav om gjennomgripende ansvarlighetstiltak. Det økonomiske overskuddet fra spillmonopolet utgjør et viktig inntektsgrunnlag for norske frivillige organisasjoner og bidrar dessuten til å finansiere offentlige og private tiltak innen idrett, friluftsliv og kultur. Det kan være en utfordring å beskytte denne inntektskilden under et lisensregime, selv om overføringene av «spillemidler» til slike formål ikke er i strid med EØS-avtalen. Under avsnitt 10 drøfter fylkesrådmannen enkelte av de problemstillinger som reises i utredningene, herunder konkrete spørsmål som departementet ønsker svar på. Fylkesrådmannen mener at gode grunner taler for å beholde hovedtrekkene i ordningen med spillmonopol i norsk lovgivning, slik det fremgår av underpunkt 10.1. Den videre fremstillingen under punkt 10 gjelder departementets konkret formulerte spørsmål og er således «frikoblet» fra konklusjonen under punkt 10.1. Her drøftes begge hovedalternativene, en spillmonopol-ordning og en lisensordning, så langt det følger av spørsmålene. Hovedutvalget inviteres til å slutte seg til fylkesrådmannens konklusjoner.
Saksutredning 1. Innledning Kulturdepartementet har sendt ut på høring to utredninger som handler om konsekvensene av en eventuell lisensordning for pengespill her i landet. Høringsfristen er 1. desember 2015. Bakgrunnen ligger i «Sundvolden-erklæringen», hvor det heter at: Regjeringen vil utrede spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for å se om det er mulig å kombinere sosialpolitiske hensyn og økte totale inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer". Det faktiske utgangspunktet for de to utredningene er utfordringene som følger med de utenlandske operatørenes ekspansjon i det norske markedet for internettbaserte spill og lotterier. Disse selskapene opererer på utsiden av det norske lovverket for spill og lotteri og dessuten for markedsføring. Internett har således endret premissene for det norske spill- og lotterimonopolet, slik det har fungert i flere ti-år. Ett spørsmål er om man skal gi en legal åpning for andre aktører i det norske markedet, eventuelt på hvilke premisser, gjennom en lisensordning. Norge må videre vurdere sitt regime for å fange opp problem-spillere og dessuten for markedsføringen av spill, som i høy grad skjer utenfor det praktiske handlingsrommet til norske myndigheter, gjennom bl.a. norsk-språklige TV-sendinger fra utlandet. Nok en problemstilling gjelder finansieringsordningen for det frivillige organisasjonslivet samt kultur og idrett for øvrig; sektorer som er tungt basert på inntekter fra spillmonopolet. Fylkeskommunen har en viktig rolle ved forvaltningen av «spillemidler» til bestemte formål og har dermed sin særlige innfallsvinkel til dette temaet. De fleste europeiske land har regimer for å motvirke uheldige utslag av spill og lotterier, og dels også for bruk av overskuddet fra slik virksomhet. De siste årene er regimene blitt utfordret over alt. Noen land har allerede endret sin lovgivning nokså grunnleggende. Blant disse er vårt naboland Danmark, som i 2012 avskaffet spillmonopolet til fordel for et lisens-system, som er tuftet på konkrete vilkår om ansvarlighet for operatørene sammen med lisensavgifter til det offentlige. Den ene utredningen som er gjenstand for høring omhandler «økonomiske konsekvenser av en mulig lisensordning for pengespill». Den består av to rapporter og er utarbeidet av Rambøll Management Consulting (kalt «Rambøll» heretter). Den andre utredningen, som også består av to rapporter, er utarbeidet av Lotteritilsynet. Den har som tema «sosialpolitiske og kriminalpolitiske konsekvenser av lisensiering i det norske pengespillmarkedet». Departementet ønsker tilbakemeldinger på utredningenes innhold, herunder svar på noen konkrete spørsmål. 2. Lovgivningens utgangspunkt Å delta i pengespill og lotteri ligger innenfor enkeltmenneskers alminnelige handlefrihet etter lovgivningen i Norge, som i andre europeiske land. Ethvert pengespill og lotteri har til formål å skape et økonomisk overskudd for arrangøren og vil derfor normalt gi et økonomisk tap for spillerne, sett under ett og over en viss tid. Deltakelse i spill og lotteri kan imidlertid ha en underholdningsverdi for mange, som er mer eller mindre uavhengig av det økonomiske utbyttet. I Norge har det like fullt vært ansett som en samfunnsoppgave å beskytte den enkelte spiller og hans/ hennes innerste krets for de mest dramatiske utslag av den økonomiske risiko som ligger i pengespill og lotteri. Denne betraktningen ligger til grunn for lovgivningen, som således legger tunge begrensninger på slik virksomhet.
Økonomiske og sosiale problemer knyttet til pengespill og lotteri har fortsatt et betydelig omfang i Norge, selv om tendensen har vært nedadgående de siste 10 årene. I 2013 fantes det således 22.000 «problemspillere» her til lands, ifølge en undersøkelse utført av en gruppe forskere ved Universitetet i Bergen (jfr. side 24 i hovedrapporten fra Lotteritilsynet). 3. Den norske reguleringsmodellen Den reguleringsmodell som er praktisert i Norge, og som har hjemmel i pengespilloven (LOV-1992-08- 28-103) og lotteriloven (LOV-1995-02-24-11), legger plikter på operatørene av pengespill og lotteri i markedet; plikter som er sanksjonert gjennom straff og på annen måte. Det finnes imidlertid ingen regler som begrenser hva man kan gjøre i egenskap av spiller. De sistnevnte er kun gjenstand for «myke» påvirkningstiltak av typen informasjon og veiledning, som dels er effektuert av offentlige myndigheter, dels av operatørene selv. Videre er det etablert behandlingstilbud rettet mot spill-avhengige. Pengespilloven gir grunnlaget for det såkalte «spillmonopolet». I dag har Norsk Tippings produkter den største andelen av det norske, regulerte markedet. Norsk Tipping har enerett på å tilby de største pengespillene, samt de spill som har høyest risiko for at spillere kan utvikle uheldig atferd. Norsk Rikstoto har enerett på å tilby hestespill. Lotteriloven gir videre hjemmel for Norsk Tippings monopol på lotteri i større målestokk. Politikken for å fremme ansvarlig markedsatferd er i stor utstrekning blitt gjennomført i kraft av statens posisjon som eier av spillmonopol-bedriftene. Rambøll refererer i sin utredning fra statens «eierberetning» om Norsk Tipping for 2013, som inneholder denne oppregningen av «pillarene i rammeverket» for selskapet: - Obligatorisk grensesetting - Individuell analyse av spillemønster - God og relevant informasjon - Bevisst varsom bruk av salgsutløsende virkemidler I forbindelse med det siste punktet bør videre, som i Rambølls utredning, nevnes Norsk Tippings «Neitakk»-liste. Av denne fremgår at Norsk Tipping ikke bruker velkomstbonuser, VIP-programmer, såkalte «free-spins» eller «autoplay» eller oppsøkende virksomhet mot sårbare grupper. 4. Spillmonopolets forhold til EØS-retten Regelverket for pengespill er ikke harmonisert i EØS eller i EU. Det er dermed opp til den enkelte stat å bestemme hvordan markedet skal reguleres. Pengespill faller imidlertid inn under EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av tjenester og om fri etableringsrett. Begrensninger i mulighetene for å tilby slike produkter må følgelig begrunnes i allmenne hensyn. De må dessuten være nødvendige for og egnet til å oppnå formålet, slik det følger av EØS-avtalens artikkel 31 og artikkel 36. Norsk Tippings enerett på å tilby pengespill er en restriksjon på bevegeligheten av tjenester og på etableringsretten. EFTA-domstolen har imidlertid vurdert den norske modellen som i tråd med EØSavtalen. De viktigste begrunnelsene for modellen er at - den kan forebygge problematisk spilleadferd, - den kan forebygge økonomiske misligheter, og - den kan begrense private aktørers fortjenestemuligheter på spill Det økonomiske overskuddet fra spillmonopolet utgjør, som nevnt, et viktig inntektsgrunnlag for norske frivillige organisasjoner og bidrar dessuten til å finansiere offentlige og private tiltak innenfor idrett, friluftsliv og kultur. I den norske, politiske diskursen er dette gangbare argumenter for ordningen. Slike virkninger kan imidlertid ikke i seg selv begrunne restriksjoner i den frie bevegeligheten av tjenester
eller etableringsretten etter EØS-retten. At ordningen fungerer slik, utgjør imidlertid heller ikke noe rettslig hinder. 5. Spillmonopolets betydning for det frivillige organisasjonslivet, kultur og idrett Det totale overskuddet fra Norsk Tipping var 3.946 millioner kroner i 2013, inkludert den såkalte «grasrotandelen», som går direkte til lokale tiltak innenfor idrett og kultur. I tillegg kom overskuddet fra Norsk Rikstoto, bingovirksomhet, foreningsbingo og foreningslotterier. I 2014 var den samlede utdelingen av «spillemidler» - fra overskuddet som ble opptjent i 2013 - på 3.321 millioner kroner. 494 millioner gikk til kulturformål, 1.860 millioner til idrett/friluftsliv og 598 millioner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene blir fordelt etter den såkalte «tippenøkkelen». Endringen som ble vedtatt av Stortinget i fjor innebærer en betydelig forskyvning til gunst for idrett/ friluftsliv. Fra og med 2015 blir denne sektoren tilgodesett med 64 %, mens 18 % tilfaller kultur og 18 % humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Skulle spillemidlene falle bort, vil konsekvensene bli dramatiske for alle sektorene. Spillemidlene utgjør størstedelen av de statlige tilskudd og ca. 10 prosent av den samlede pengestrømmen inn i norsk idrett. For Norges idrettsforbund sentralt, er andelen oppe i hele 25 prosent. Fra kultursektoren bør nevnes at «Den kulturelle skolesekken» langt på vei blir finansiert gjennom «spillemidler». Dessuten kommer vesentlige bidrag til bygging av kulturarenaer fra denne kilden, selv om bidragene er blitt vesentlig redusert de siste årene. Endelig kan nevnes at alle de ti største humanitære organisasjonene i Norge får sine vesentligste inntekter herfra. 6. Fylkeskommunens rolle i forvaltningen av «spillemidler» Fylkeskommunene forvalter en tilskuddsordning for bygging og rehabilitering av anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet samt anlegg for egenorganisert aktivitet (nærmiljøanlegg). Så vel fylkeskommune, kommuner som frivillige organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv, samt velforeninger kan søke om bidrag. Denne ordningen er i sin helhet finansiert gjennom midler fra overskuddet til Norsk Tipping. Pengene fordeles av Kulturdepartementet på grunnlag av faste kriterier. 101 millioner kroner går i 2015 til Akershus, et beløp som for øvrig er blitt større de siste årene. Det kan antas at «spillemidlene» som går til idrettsanlegg i Akershus i gjennomsnitt dekker omtrent en firedel av byggekostnadene. «Spillemidlene» utløser således midler også fra andre kilder. Den negative effekten, hvis tilskuddet fra «spillemidlene» skulle falle bort, vil således være mer dramatisk enn det tilskuddets størrelse alene skulle tilsi. De største og mest kostbare anleggene i Akershus er for øvrig bygget av kommunene, som stiller dem til rådighet for lokale lag og foreninger. Dermed er aktiviteten til lag og foreninger i vårt fylke svært avhengig av at kommunene får finansiert sine byggeprosjekter. Fylkeskommunene forvalter også spillemidler til kulturformål. Fra denne kilden kommer det betydelige beløp til Den kulturelle skolesekken i Akershus, i et «spleiselag» hvor fylkeskommunen bidrar med andre budsjettmidler. Dessuten fordeler fylkeskommunene spillemidler til oppføring og renovering av bygg til kulturformål. 7. Det norske pengespill-markedet Lotteritilsynet anslår det norske pengespill-markedet i 2014 til 10,5 milliarder kroner. Tallet er imidlertid usikkert. Vanskelighetene knytter seg til beregningen av den uregulerte delen av markedet. Her finner vi utenlandske operatører som ikke har tillatelse fra norske myndigheter til å tilby spillene sine i Norge.
Lotteritilsynet har imidlertid tatt utgangspunkt i Danmark, hvor det i 2012 ble innført en lisensordning som etter hvert har absorbert store deler av det uregulerte markedet. De danske erfaringene gir grunnlag for å beregne den uregulerte spill-omsetningen i Norge til omtrent 1,2 milliarder kroner i 2014. Departementet har, ifølge høringsnotatet, størst tiltro til dette anslaget. Det finnes imidlertid også andre estimater, slik utredningene fra Rambøll og Lotteritilsynet viser. Alle er uansett enige om at den uregulerte delen av markedet er i vekst. 8. Markedsføringen fra utenlandske aktører Alle lotterier og pengespill som er tillatt i Norge, kan også markedsføres her i landet, gitt at man holder seg innenfor markedsføringsloven. Det er imidlertid forbudt for andre aktører å markedsføre seg. I 2014 fastsatte Kulturdepartementet nye retningslinjer for markedsføringen fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Retningslinjene skal motvirke uheldig spilleradferd. De bestemmer at ingen kan markedsføre seg mot personer som er ekskludert fra å spille. Videre må operatøren informere om sannsynligheten for å vinne i de enkelte spill. Markedsføringen må ikke gi inntrykk av at pengespill kan løse finansielle problemer for enkeltmennesker. Det føres offentlig tilsyn med de lovlige operatørenes markedsføring. Lotteritilsynet følger opp pengespillreguleringen, mens Forbrukerombudet tar seg av markedsføringsloven. Til tross for markedsføringsforbudet ser vi daglig reklame for utenlandske pengespillselskaper på norske TV-skjermer. Norske myndigheter har problemer med å stoppe slikt, da TV-reklame er regulert av EUs såkalte «AMT-direktiv». Her er det bestemt at regelverket i avsenderlandet avgjør hva slags reklame som kan kringkastes. Dette betyr at kanaler som er etablert i utlandet og sender derfra, er underlagt reklamereglene i avsenderlandet. De fleste tv-kanaler som sender på norsk fra utlandet befinner seg i Storbritannia. Da gjelder altså britiske markedsføringsregler. Norske myndigheter har til nå ikke lyktes med å tette dette «hullet» i regelverket. I AMT-direktivet er det imidlertid lagt opp til at en stat kan nedlegge forbud mot tv-sendinger fra en annen stat etter å ha fulgt visse prosedyrer. Medietilsynet har nylig fått i oppdrag fra Kulturdepartementet å ta de nødvendige, forberedende skritt overfor Storbritannia. 9. Konklusjonene fra Rambøll og Lotteritilsynet 9.1. Rambølls utredning Utredningen fra Rambøll drøfter flere mulige varianter av en lisensordning. Norsk pengespillregulering er basert på et «ansvarlighetsprinsipp», noe som innebærer at operatørene gjennomfører ulike former for regulering av spillernes atferd. Slikt vil gjerne gå utover spillenes attraktivitet og dermed påvirke operatørens inntjening, særlig i et landskap hvor konkurrentene de facto kan velge å bli stående utenfor hele regimet. Rambøll ser det som mulig å innføre «ansvarlighetstiltak» under en eventuell lisensordning, men mener at norske myndigheter kan gi opp å etablere et regime som ligner det vi i dag har for Norsk Tipping. Rambølls begrunnelse er at de store utenlandske spilloperatørene i så fall ikke vil finne det attraktivt nok å søke lisens i Norge. Danmark har imidlertid utformet et knippe ansvarlighetstiltak som har vist seg å bli akseptert. Rambøll antar videre at en lisensordning som begrenset til sportsspill og «online»-kasinospill vil gi en uforandret inntektsstrøm til det norske samfunnet gjennom skatter og overskudd. Rambøll viser her til erfaringene med den danske ordningen, som er begrenset på samme måte. Hvis Norge imidlertid også inkluderer lotterier i lisensordningen - altså går lenger enn danskene - vil resultatet måtte bli en betydelig inntektssvikt. Inntektene til det norske samfunn og til de frivillige organisasjonene henger sammen i Rambølls scenarioer. Rambøll ser for seg at organisasjonenes tilgang til «spillemidler» fra utenlandske
spillselskaper under et lisensregime avhenger av at de får tilgang til skatteinntektene via bevilgninger over statsbudsjettet. Fylkesrådmannen vil understreke at Rambølls prognoser fremtrer som usikre. Internett-teknologien, herunder produktene som tilbys i spill-markedet, utvikler seg raskt og i baner som kan være vanskelig å forutse. Størrelsen på det uregulerte markedet i Norge er dessuten, som nevnt, umulig å angi særlig eksakt. 9.2 Lotteritilsynets utredning Utredningen fra Lotteritilsynet sammenligner konsekvensene av flere måter å regulere det norske pengespillmarkedet på: 1. Dagens modell, der Norsk Tipping har eneretten til å tilby pengespill i Norge. 2. Et marked som tilsvarer det danske lisensbaserte pengespillmarkedet. 3. Den danske lisensmodellen, men med strengere krav til ansvarlighet rundt spillene. Lotteritilsynet trekker disse hovedkonklusjonene på den sosialpolitiske siden: - Dagens enerettsmodell vil være det beste alternativet dersom norske myndigheter lykkes i å stenge uregulerte operatører ute fra det norske pengespillmarkedet. - Dersom myndighetene ikke lykkes med å stenge uregulerte operatører ute, vil en lisensmodell gi myndighetene kontroll med pengespilltilbudet til et betydelig flertall av spillerne, og flere enn i dag. - Forutsatt at det lisensierte markedet inneholder gjennomgripende ansvarlighetstiltak på tvers av operatører og disse ansvarliggjør både spillselskap og spillere, kan et lisenssystem gi færre negative konsekvenser enn enerettsmodellen. Lotteritilsynet ser få kriminalpolitiske betenkeligheter ved en lisensordning. Man påpeker, som hovedkonklusjoner, at: - Et lisens-styrt pengespillmarked i Norge vil ha minimal effekt på omfanget av økonomisk kriminalitet. Utfordringene ved at mange lisensierte selskaper opererer fra utlandet kan løses med et sterkt tilsyn og god regulering tilpasset et nytt marked. 10. Fylkesrådmannens anbefalinger 10.1 Hovedspørsmålet: Dagens spillmonopol eller en lisensordning? Fylkesrådmannen mener at forekomsten av problematisk spilleratferd bør være et viktig parameter ved vurderingen av det grunnleggende spørsmål: Skal Norge fortsette med en spillmonopol-ordning eller gå over til et lisens-system i en eller annen utforming? I den forbindelse er utviklingslinjen gjennom de senere år av interesse. Hovedrapporten fra Lotteritilsynet indikerer at forekomsten av problemspilling har vært uforandret i perioden 2008 2014, sett under ett, og tilsynelatende nedadgående fra 2011. Holdepunktet er innsamlede data fra Hjelpelinjen for spillavhengige, som har kartlagt antallet henvendelser om pengespillproblemer. I disse årene er markedsføringen fra spill-operatører på internett blitt mer omfattende og produktene mer mangfoldige. Dette fører antakelig til at det spilles mer, og at flere deltar. De data om problematisk spill-atferd som fremgår av Lotteritilsynets rapport tilsier altså likevel ikke at Norge har et påtrengende behov for å endre system. Forekomsten av problemspill i absolutte tall er ikke bare en funksjon av typen ansvarlighetsregime, men også av det totale omfanget av spill-aktivitet. Det er nærliggende å gå ut fra at når antallet legale aktører
tiltar, slik forutsetningen må være i et lisens-system, vil også operatørenes samlede markedsføringsinnsats øke. Markedsføring vil således fremtre som mer nødvendig i et marked med mange konkurrerende aktører enn i et marked med mindre eller uten konkurranse. Gitt dette, må vi også anta at det totale markedet vil vokse hvis det åpnes for mer konkurranse, siden folks tilbøyelighet til å spille er påvirket av hvor mye markedsføring de utsettes for. Dermed vil omfanget av problemspill øke, under ellers konstante forutsetninger. Her har man således nok et argument for å beholde spillmonopolordningen. Studien fra Universitet i Bergen (se punkt 2) forteller også at omfanget av problemer knyttet til pengespill i Norge er lavere enn gjennomsnittet fra internasjonale befolkningsundersøkelser. Dette kan tyde på at den norske monopol-modellen fungerer gunstig i så måte. Man kan også vurdere valg av modell utfra en kombinasjon av et ønske om færrest mulige problemspillere og et ønske om størst mulige inntekter til de «gode formål» som i dag er tilgodesett gjennom fordelingen av overskuddet. En monopolsituasjon vil typisk kjennetegnes ved at en markedsaktør kan beregne seg større overskudd i andel av omsetningen, enn det en markedsaktør i en situasjon med konkurranse har mulighet for. Dette tilsier at man må ha større totalomsetning i markedet i en situasjon med konkurranse enn i en situasjon med en monopolist for å ha samme kronebeløp i totalt overskudd hos markedsaktøren(e). Siden antallet problemspillere må antas å ha en direkte sammenheng med totalomsetningen i markedet, kan det være sannsynlig at en monopolsituasjon gir færrest problemspillere, gitt at overskuddet er likt. Dermed er en ordning med spillmonopol den som best sikrer kombinasjonen av de to ønskene. Man vil antakelig aldri oppnå en markedssituasjon helt uten ulovlige aktører, altså et «fullkomment» monopol. Hvor langt man klarer å demme opp for «lekkasjen» i markedet, har således betydning for hvor godt resonnementet treffer i praksis. Til dette kommer imidlertid at en lisensordning forutsettes å omfatte kommersielle aktører med et krav til avkastning som skal gå til eierne. Dermed vil en opprettholdelse av nivået på det overskudd som er til fordeling på dagens «gode formål» i praksis måtte forutsette enda større totalomsetning enn i en situasjon uten krav om avkastning til eierne. Man kan videre ta med at konkurranse i seg selv fører til kostnader som må dekkes før det er tale om noe overskudd i det hele tatt. Markedsføring, som det blir mer av med mer konkurranse (jfr. ovenfor), koster selvsagt penger. Til dette kommer det offentliges utgifter til tilsyn, som vil øke i en slik situasjon, slik Rambøll påpeker. Også disse utgiftene må finansieres gjennom statens inntekter fra spill. Fylkesrådmannen vil for øvrig vise til de analyser som er foretatt av Norges idrettsforbund («Rapport om pengespill og lotterier i Norge» fra februar 2015). Her finnes det ytterligere argumenter for at en overgang til et lisenssystem vil generere mer problemspill og mindre overskudd til gode formål, både i absolutte tall og per omsatt krone i markedet. I høringsnotatet har departementet formulert en del konkrete spørsmål til høringsinstansene. I fremstillingen nedenfor vil fylkesrådmannen besvare enkelte spørsmål og noen under ett. 10.2 Departementets spørsmål 1, 2 og 4 om ansvarlighet og reguleringsmodell - Hvilket nivå av ansvarlighet vurderer høringsinstansene at man bør ta sikte mot i en framtidig norsk pengespillmodell? - Hvilket beskyttelsesnivå anser høringsinstansene at vil være mulig å etablere under en lisensmodell? - Ved en videreføring av enerettsmodellen som reguleringsmodell, hvilke tiltak mener høringsinstansene bør gjennomføres for å sikre at nivået på spilleproblemer fortsatt holdes lavt, og at Norsk Tipping lykkes i å kanalisere spillere til regulerte spill?
Fylkesrådmannen mener at det i utgangspunktet er ønskelig å beholde det ansvarlighetsregime som i dag praktiseres av Norsk Tipping og andre legale aktører i markedet, uansett om spillmonopol-ordningen beholdes eller om det innføres et lisens-system i en eller annen form. Drøftelsen nedenfor tar utgangspunkt i hvert av de to hovedalternativene. a) Forutsetning: Spillmonopolet fortsetter Hvilken effekt vil et ansvarlighetsregime kunne ha på spillernes atferd i markedet, sett under ett, hvis spillmonopolet fortsetter? Dette leder oss videre til et spørsmål om hvor langt myndighetene er villige til - og i stand til - å bekjempe de illegale markedsaktørene og begrense deres posisjon i markedet. Man må da vurdere hvilke muligheter som finnes for å overvåke og blokkere aktørenes nettsider og innsnevre deres markedsførings- og betalingskanaler, teknologisk og rettslig. Dette mulighetsrommet kan selvsagt tenkes å bli større så langt det utvikles adekvat teknologi. Man må også vurdere hvilke sanksjoner myndighetene skal ta i bruk mot ulovlig atferd, dessuten om man vil kriminalisere også den som spiller hos en ulovlig operatør, slik det er gjort i enkelte europeiske land. Jo mer man sanksjonerer negativt, gjennom straff og på annen måte, og jo strengere sanksjonene er, jo mer vil sanksjonene styre atferden hos operatørene og spillerne. Den selvsagte forutsetning er imidlertid at sanksjonene håndheves, slik at de fremtrer som reelle for den som omfattes av forbudet. Operatørene befinner seg gjerne i utlandet, og man må følgelig satse på et samarbeid mellom norske og utenlandske myndigheter for å kunne bruke tvang mot dem. Spillerne, som befinner seg i Norge, er imidlertid mer tilgjengelige for håndheving og sanksjoner fra norske myndigheter. Nevnes bør for øvrig: At det blir ulovlig å spille hos ulisensierte operatører, kan i seg selv ha en signaleffekt overfor spillerne. Mange mennesker vil ønske å holde seg unna straffbare forhold, uansett. Bruk av straff og annen tvang har selvsagt også andre - og prinsipielle - sider. Man må vurdere hvor langt samfunnet skal gå i å kriminalisere og i å utmåle straff. Dette gjelder - på den ene siden - reaksjonens forholdsmessighet og rimelighet for øvrig overfor den enkelte, og - på den annen - de økonomiske kostnadene for samfunnet ved å bruke straff. b) Forutsetning: Et lisens-system blir innført Det er ikke grunn til å tro at Norsk tipping og andre statseide bedrifter skal være i stand til å praktisere strengere ansvarlighetstiltak enn sine konkurrenter hvis det innføres et lisens-system. I så fall vil de neppe unngå å tape markedsandeler. Dermed vil det være vanskelig å basere ansvarlighetstiltak på «eierstyring», slik som under dagens monopol-ordning. Ansvarsregimet må således baseres helt ut på lovhjemlede regler som gjelder alle aktører, herunder vilkår for å oppnå lisens. Rambøll ser det imidlertid ikke som realistisk å fortsette med dagens ansvarlighetsregime under et lisenssystem forutsatt at man ønsker å få inn de store internett-aktørene som lisenshavere. Rambøll synes å bygge sin konklusjon på intervjuer som er foretatt med talspersoner for bransjen og for enkelte store operatører. Fylkesrådmannen er ikke overbevist av Rambølls argumentasjon. Ett forhold er at de nevnte talspersoner selv må oppfattes som aktører i det politiske spillet om rammebetingelsene for bransjen og kan la sine uttalelser farges av interessene til sine arbeids- og oppdragsgivere. Det begrenser deres faktiske troverdighet som kilder. Rambøll synes dessuten ikke å ha vurdert den samlede effekten av et mer omfattende sanksjonssystem herunder straffesanksjonering av spillere hos ulisensierte operatører i kombinasjon med en lisensordning. Hvis det innføres effektive tiltak rettet mot spillere hos ulisensierte operatører generelt, vil attraktiviteten til en lisensordning antakelig bli større, uavhengig av hvilket ansvarlighetsregime som er inkludert i ordningen.
I alminnelighet er det grunn til å tro at operatørene vil være villige til å ofre mer for å få legal tilgang til markedet jo bedre «råd» den jevne konsument har. Norge kommer antakelig «bedre» ut enn Danmark på skalaen for attraktivitet. Man kan altså ikke sammenligne Norge og Danmark helt ut. Dette betyr at Norge antakelig kan oppstille strengere vilkår for lisens, herunder om både ansvarlighetstiltak og bidrag til «gode formål», enn Danmark. 10.3 Departementets spørsmål 3 om frivillighetens inntekter - Hvordan vurderer høringsinstansene at frivilligheten kan sikres inntekter fra pengespill under en lisensordning, sammenlignet med dagens enerettsmodell hvor Norsk Tippings overskudd går direkte til formålene? En lisensordning vil, ifølge Rambøll, kunne gi et økt skatteproveny til den norske staten fra spill og lotteri-virksomhet, men mindre inntekter til Norsk Tipping. Summen fra de to kildene vil, totalt sett, likevel kunne bli noe større enn i dag, mener Rambøll. Dette premisset kan fremtre som noe tvilsomt, slik Norges idrettsforbund påpeker i sin rapport (se punkt 10.1) Departementet skriver i høringsnotatet at «dette forutsetter at alle skatteinntekter viderefordeles til formålene, da disse inntektene ikke vil være øremerket formålene på samme måte som Norsk Tippings overskudd er». Man kan følgelig se for seg at den samlede «potten» ikke vil ha den samme beskyttelse mot politiske «konjunkturbevegelser» som i dag, og at midlene til idrett, friluftsliv, kultur og frivillighet dermed kan reduseres på lengre sikt. Om dette skal karakteriseres som en fordel eller en ulempe, er muligens en smakssak. På den annen side er Stortinget suveren også med hensyn til dagens spillemiddel-ordning, all den tid ordningen ikke er forankret i Grunnloven. At Stortinget også er villig til å benytte denne friheten, fremgår av de gjentatte endringene i «tippenøkkelen», senest i 2014. Man kan tenke seg at en lisensordning kombineres med et «fond» som får sine inntekter beregnet som en andel av et grunnlag som er relatert til statens samlede inntekter, direkte og indirekte, fra spill- og lotteri. Fondet vil kunne ledes av et styre oppnevnt av Stortinget og med fullmakt til å avgjøre fordelingen av de årlige inntektene. Styret vil kunne bestå av «nøytrale» personer uten politiske verv og posisjoner. Antakelig kan en slik ordning, som det vil være omstendelig å endre på, fungere som en faktisk beskyttelse for den samlede «potten» - hvis dette er ønskelig. 10.4 Departementets spørsmål 5, 6, 7 og 8 om ansvarlighetstiltak - Hvordan vurderer høringsinstansene gjennomgripende ansvarlighetsverktøy? - Er det praktisk mulig å innføre slike verktøy i en lisensordning? - Vil en lisensordning med gjennomgripende ansvarlighetsverktøy slik Lotteritilsynet beskriver være attraktiv for mulige søkere av lisens? - Hvilke konkrete tiltak mener høringsinstansene det eventuelt ikke vil være mulig eller ønskelig å gjennomføre under en lisensmodell? Alle disse spørsmålene forutsetter at det innføres en lisensordning i en eller annen form, slik det fremgår. Lotteritilsynet tar til orde for at alle spill-operatører skal forpliktes til å bruke «ansvarlighetsverktøy». Man ser for seg at spillerne må fastsette egne tapsgrenser som gjelder på tvers av alle operatører, og at myndighetene også kan fastsette tapsgrenser. Dermed skal ingen kunne fortsette å spille hos en annen operatør når grensen er nådd. I tillegg må det finnes verktøy med mulighet for tilbakemelding til enkeltspillere, mener Lotteritilsynet. Disse tiltakene skal komme i tillegg til de individuelle ansvarlighetsverktøyene som er skissert i Rambølls rapport, under modell 2B.
Fylkesrådmannen vil støtte Lotteritilsynets betraktninger og forslag. Fylkesrådmannen tror at slike ansvarlighetstiltak vil bli akseptert av spill-operatørene og viser til argumentasjonen i avsnittene ovenfor. Myndighetene kan i prinsippet velge en «prøve og feile»-strategi, i den forstand at man går ut med strenge ansvarlighetstiltak når lisensordningen blir innført, for eventuelt å «fire på» dem i etterkant hvis oppslutningen fra spill-operatørene viser seg å svikte. Det er imidlertid viktig at ikke bransjen gis inntrykk av at det lønner seg å innta en «vente og se-holdning», altså å boikotte ordningen i påvente av at vilkårene mykes opp. Signalet fra norske myndigheter må derfor fra første stund være at ordningen, innbefattet et strengt ansvarlighetsregime, er kommet for å bli. 10.5 Departementets spørsmål 10 om personvernet Lotteritilsynet påpeker at gjennomgripende ansvarlighetsverktøy reiser problemstillinger rundt retten til personvern, da operatørene dermed vil foreta innsamling og oppbevaring av sensitive personopplysninger. Departementet ønsker kommentarer til dette. Fylkesrådmannen vil påpeke at spill-aktivitet har preg av underholdning og er noe den enkelte ikke trenger å delta i. Den innsamling og oppbevaring av personopplysninger som spillere utsetter seg for er derfor en konsekvens av deres eget valg og er begrunnet i deres egen interesse. Noe tungt, prinsipielt argument mot å bruke gjennomgripende ansvarlighetsverktøy ligger ikke i hensynet til personvern for spillerne. Det ligger likevel noen utfordringer i at mange spill-operatører vil ha sin base i utlandet, noe som kan begrense de faktiske og rettslige muligheter som norske myndigheter har til å kontrollere og påvirke deres håndtering av personopplysninger. Det mest effektive virkemidlet er antakelig å oppstille lisensvilkår som ivaretar personvernet, herunder gjøre det klart at brudd på slike vilkår kan medføre at lisensen tilbakekalles. Fylkesrådmannen vil for øvrig anta at dette temaet kan trenge en særlig utredning. 10.6 Departementets spørsmål 11 om virkemidler mot ulisensierte aktører Lotteritilsynet skisserer ulike tiltak som kan stenge ulovlige aktører ute fra det norske markedet. I rapporten nevnes blokkering av slike aktørers nettsider, kriminalisering av spillere, styrking av betalingsformidlingsforbudet, ekskludering av spillere via tredjeperson og stansing av markedsføringen til ulovlige aktører. Departementet vil gjerne ha synspunkter på den praktiske gjennomførbarheten og ønskeligheten av slike tiltak. Fylkesrådmannen anser virkemidler som blokkering av nettsider, styrking av forbudet mot betalingsformidling og stansing av markedsføringen fra ulovlige aktører som ønskelige, rent prinsipielt. Spørsmålet om hvordan slike tiltak kan gjennomføres i praksis, har fylkesrådmannen ikke tilstrekkelige forutsetninger for å kunne vurdere. Å gi tredjepersoner faktiske og rettslige muligheter for å ekskludere noen fra å spille, fremstår på den annen side som betenkelig. I realiteten taler man her om «delvis» umyndiggjøring på tvers av vilkårene i vergemålsloven 20. Dette vil fylkesrådmannen ikke anbefale. Kriminalisering av spillere hos ulovlige aktører, er - som nevnt - et tiltak som kan vurderes, gitt at det skal innføres en lisensordning. Et slikt skritt vil muligens være hensiktsmessig i en helhetlig strategi for å få flest mulig operatører til å søke lisens, slik det er anført ovenfor. Oslo, 18.10.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann
Saksbehandler: Geir Atle Mjeldheim Vedlegg: 1 Utrykte vedlegg: 0 1 Høringsnotat - utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill 1 Høringsnotat - utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill
Jf. høringsliste Deres ref Vår ref Dato 15/2254 08.07.2015 Høringsbrev - utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Kulturdepartementet sender med dette på høring to rapporter som utreder mulige konsekvenser ved en eventuell lisensordning for pengespill. For å lese rapportene og avgi høringsuttalelse gå til http://www.regjeringen.no/2425976. Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på "Send inn høringssvar". Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Høringen er åpen også for andre enn de som står på høringslisten. Høringsfristen er 1. desember 2015. 1. BAKGRUNN FOR HØRINGEN Det fremgår av Sundvolden-erklæringen at: Regjeringen vil utrede spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for å se om det er mulig å kombinere sosialpolitiske hensyn og økte totale inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer". Kulturdepartementet har bestilt to utredninger for å belyse de punktene i Sundvoldenerklæringen: 1. Utredning av økonomiske konsekvenser av en mulig lisensordning for pengespill, Rambøll Management Consulting, 15. januar 2015 (inkludert tilleggsrapport av 23. juni 2015) 2. Sosialpolitiske og kriminalpolitiske konsekvenser av lisensiering i det norske pengespillmarkedet, Lotteritilsynet, 15. mai 2015 (inkludert tilleggsrapport av 5. juni Postadresse Kontoradresse Telefon* Medieavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Astrid Zachariassen NO-0030 Oslo Org. nr. 22 24 80 87 postmottak@kud.dep.no http://www.kud.dep.no/ 972 417 866