Dette er en serie konferanser som vi håper skal gi faglig påfyll, inspirere og bygge relasjoner. Vi starter i dag i Bergen og fortsetter til Tromsø og Kongsvinger i løpet av den neste måneden. Over nyttår følger vi opp med to tilsvarende konferanser i andre deler av landet, men nå er vi i Bergen og dere får æren av å åpne denne konferanseserien! En stor takk til Hordaland fylkeskommune som har stelt i stand dette flotte arrangementet. Bakgrunnen for disse regionale konferansene er at Barne- og likestillingsdepartementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag å arrangere konferanser om ungdomsinformasjon i 2009 og 2010. Formålet er at Bufdir skal bidra til å videreutvikle det kommunale informasjonsarbeidet rettet mot ungdom. Konferansenes tema er derfor hvordan ungdomsinformasjonsarbeidet i kommunene kan etableres, gjennomføres og styrkes. På sikt ønsker vi å kunne jobbe enda mer langsiktig og ha et tettere samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, for å legge informasjonen bedre til rette etter ungdoms preferanser og behov. Det offentliges ansvar FNs barnekonvensjon fyller 20 år i år. Rettighetene ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989. Konvensjonen gir barn og unge under 18 år et særlig menneskerettighetsvern og kan inndeles i fire hovedområder. Alle barn har rett til: liv og helse; skolegang og utvikling; deltakelse og innflytelse, samt omsorg og beskyttelse. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Alle offentlige organer og ansatte er pålagt å oppfylle og respektere barnets rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen. Barnekonvensjonen er nedfelt i norsk lov. Artikkel 12 og 13 slår fast at barn og unge har rett til å bli hørt og at de har krav på informasjon om sine rettigheter og muligheter, for å sikre at de kan ta informerte valg. Informasjon er dessuten en forutsetning for å sikre retten til medvirkning i saker som angår dem. I henhold til Kommuneloven skal kommuner og fylkeskommuner drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Denne informasjonsplikten gjelder også overfor barn og unge, som trenger god og tilrettelagt informasjon på en rekke områder. Side 1 av 9
Prinsipper for det offentlige informasjonsansvaret finner vi også i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for statlig kommunikasjonspolitikk. Det er nettopp kommet en ny og oppdatert versjon av denne, som fastslår blant annet at staten skal være åpen og ta med innbyggerne på råd. For at brukerne skal oppfatte at den offentlige sektoren er helhetlig, er dette prinsipper som også er retningsgivende for offentlige aktører på lokal og regional nivå. Den nye statlige kommunikasjonspolitikken er å finne på regjeringen.no. Det overordnete felles målet for informasjon til barn og unge er at barn og unge skal bli kompetente aktører, med styring over sine egne liv. Jeg er glad for å kunne bidra i så måte med disse konferansene. Det trengs en felles satsing på dette området. Hvor finner jeg det? Konferansene tar også opp tråden fra Hvor finner jeg det -konferansen i 2007. Da arrangerte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet et todagersseminar i Oslo for kommunesektoren om ungdomsinformasjon. Temaet var kommunenes informasjonsansvar overfor barn og unge. Ved hjelp av lokale og utenlandske eksempler på informasjonstiltak ble det drøftet forpliktelser, muligheter og utfordringer, når det gjelder kommunikasjon med denne målgruppen. Seminaret resulterte i en eksempelsamling på barne- og ungdomsinformasjon. Brosjyren finnes i konferansemappen dere har fått utdelt. Side 2 av 9
Trender i mediebildet Mediebildet har endret seg noe siden den gang, for bare to år siden. Sosiale medier har blomstret opp og blitt allemannseie. Voksne er mer fortrolige med kanaler som til en viss grad var forbeholdt ungdom før. Papiravisene taper stadig terreng for nettavisene. Dette tyder på betydelige demografiske endringer i brukermønstre, relatert til teknologi og kultur. Den tradisjonelle IT-kløften mellom datakyndig ungdom og voksne er i ferd med å reduseres. Det er noe som bidrar til en interessant utvikling for oss som jobber med ungdomsinformasjon. ITkløften minsker, voksne og ungdom er på nettet som aldri før, men dialogen dem imellom er temmelig fraværende. Kan vi gjøre noe med det? Nysgjerrige og søkende Ungdomstida er spesiell. Den er preget av undring, endring, frigjøring og utvikling, og det skal tas mange små og store valg; beslutninger med betydning for egen framtid, enten det gjelder kjærester, venner, fritidsaktiviteter, utdanning eller jobb. Ungdomstiden medfører også møter med nye roller, som å være forbruker, arbeidstaker, politisk velger eller selvvalgt medlem av trossamfunn. Informasjon i denne fasen er nødvendig for å kunne ta bevisste og kloke valg. Ungdom har derfor et annet og større informasjonsbehov enn mange andre aldersgrupper. I denne fasen har unge behov for informasjon tilpasset dem som målgruppe. For å nå frem er det viktig å respektere ungdom som selvstendige individer med ulike interesser og informasjonsbehov. Et bredt informasjonstilbud er en viktig forutsetning for ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnet. Erfaringer fra ungdomsarbeidere og ansatte på ungdomsinformasjonskontorer viser at informasjonssøkende unge kan deles inn i tre grupper: De som vet hva de lurer på De som lurer på noe, men trenger hjelp til å finne ut nøyaktige problemstillinger De som har mer alvorlige problemer Side 3 av 9
De to siste gruppene krever mer dialog for å komme fram til en løsning, og ofte også hjelp fra forskjellige etater. For disse gruppene er direkte førstehåndskommunikasjon av stor betydning. Internett er ikke nødvendigvis den rette kanalen for dem. De trenger noen å snakke med. Noen de har tillit til og kan utveksle erfaringer med. Men for eksempel Ung.no har vist at det offentlige kan engasjere og bygge tillitsforhold til alle slags ungdom når vi legger vekt på kommunikasjon fremfor informasjon, og åpner for mange ulike måter å ta til seg informasjon på og flere muligheter til å gi tilbakemelding og stille spørsmål. Det er to hovedgrunner til å tilpasse informasjonen: Informasjon er nødvendig for å sikre at unge får muligheten til å ta selvstendige, informerte valg knyttet til egen livssituasjon. Som enkeltpersoner blir ungdom målgruppe for slik informasjon. Informasjon er en forutsetning for å sikre politisk medbestemmelse. Unge bør medvirke i beslutninger som tas lokalt, regionalt og nasjonalt. I denne sammenhengen er ungdom som gruppe, ikke individer, målgruppen for informasjonen. For noen kan dette framstå som en kunstig inndeling, men det er viktig for alle offentlige aktører å være seg bevisst hvem man er, hva man har og hva man vil formidle, idet man iverksetter kommunikasjonstiltak rettet mot unge. Ønsker man å sikre kompetente, individuelle valg eller ønsker man å sikre politisk medvirkning fra ungdom som gruppe? Barne- og ungdomsråd er for eksempel egnet for å oppnå bedre politisk medvirkning for unge lokalt. Granvin ungdomsråd viser at politiske tiltak også kan generere informasjonstiltak. Når kommunen som avsender er seg bevisst formålet med budskapet blir det lettere å treffe blink, og nå de menneskene man ønsker med treffsikre tiltak. Side 4 av 9
Bufdirs satsinger på ungdomsinformasjon Bufdir er det øverste organet i etaten med det lange navnet Barne-, ungdoms- og familieetaten - Bufetat. Vi har som hovedoppgave å se til at barn, ungdom og familier får likeverdige tilbud. Vi skal dessuten ivareta de overordnete målsetningene på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet. Bufetat ble etablert 2004 og er organisert i fem regioner: Øst-, Sør-, Vest-, Nord- og Midt-Norge. Etaten har oppgaver innen barnevern, familievern, adopsjon og ungdomsarbeid. Vi ønsker at barn og unge blir møtt på en måte som gjør at deres stemme blir hørt og at det legges til rette for vekst og utvikling. Blant annet driver vi nettstedet Ung.no. Ung.no er hele det offentliges informasjonskanal FOR ungdom, og brukes AV ungdom. Hver måned er 250.000 brukere på Ung.no for å finne svar på det de lurer på. Vi er alltid tilgjengelige. Det viktige for oss er å ta ungdommene på alvor. Det er så mye de skal kunne, vite og ikke minst forholde seg til, i en periode fylt av endringer. Vi skal være det stedet de besøker for å få svar på spørsmålene sine. Og det får de, enten via artikler, quiz, vote (de kan stemme på det meste), eller spørsmål og svar. Svarene besvares av voksne fagpersoner i egen etat og i mange andre fagetater på statlig nivå. På denne måten opparbeider vi også kunnskap om hva de trenger å vite, slik at vi kan bli enda bedre. Den kunnskapen vil vi dele med andre - vi kan derfor være en god støttespiller for dere som ønsker å gi informasjon til ungdom der dere bor. Redaksjonens erfaringer med hva som virker og ikke virker er stor. Redaktøren for Ung.no, Beate Aas, er her i dag, for å knytte kontakter, lytte til dere og gi gode råd. [stand?] Bufdir har også ansvaret for EU-programmet Aktiv Ungdom, som gir økonomisk støtte til prosjekter for ungdom. Aktiv Ungdom-prosjekter oppmuntrer unge til å være deltakere og pådrivere i det de selv mener er viktig arbeid. Erfaring viser at internasjonale prosjekter kan skape svært gode arenaer for kommunikasjon og samhandling både innad blant deltakerne og mellom ungdom og ledere. Side 5 av 9
Gjennom internasjonale ungdomsutvekslinger, lokale ungdomsinitiativ, demokratiprosjekter og andre aktivitetstyper kan unge sette sine saker på dagsordenen. Aktiv Ungdom er et utdanningsprogram og fokuserer på det ungdommene lærer ved å være engasjerte i og ansvarlige for planlegging, gjennomføring og rapportering på prosjekter. Prosjekter med ungdom som har spesielle utfordringer blir prioritert. Dette kan for eksempel være unge funksjonshemmede, unge i kontakt med barnevern eller utekontakt eller unge med en vanskelig livssituasjon. Hvert år disponerer Aktiv Ungdom om lag 13 millioner kroner til fordeling og offentlige instanser, som fritidsetaten i kommunene, frivillige organisasjoner og uformelle ungdomsgrupper kan søke. Bare litt over 75 % av midlene øremerket norske søkere ble utdelt i 2008. Vi har vanskelig for å tro at gründerånden plutselig har dabbet av blant unge med ambisjoner og erkjenner at vi sannsynligvis har noen informasjonsutfordringer her. Her i region vest, sto dere i 2008 for 29 % av de gjennomførte prosjektene. Sett i forhold til innbyggertallet er dette nest best i landet, bare slått av Oslo. Det er verdt å merke seg at Sogn og Fjordane stiller i en særklasse, med langt flere prosjekter i forhold til antall innbyggere enn i andre fylker. Men det er altså flere midler å hente, så det er bare å stå på i kommunene og søke om støtte. I konferansemappen ligger Aktiv Ungdom-brosjyre, for dere som ønsker mer informasjon om mulighetene. Vi har også Eurodesk som er et internasjonalt nettverk som tilbyr informasjon om studier, stipend og jobb i Europa. Denne informasjonen finnes på nettsiden eurodesk.no, som også inneholder en spørsmål og svar-tjeneste, hvor ungdom kan stille spørsmål om sine muligheter i Europa. Eurodesk er et nettverk av 900 kontorer i 30 europeiske land. Eurodesk jobber sammen for å gi ungdom den informasjonen de trenger før de reiser ut i Europa, som studenter eller arbeidstakere. For eksempel kan Eurodesk få et spørsmål fra en norsk gutt eller jente som vil jobbe som sykepleier i Spania. Da kontaktes kolleger i Spania, som gir praktisk informasjon om alt fra jobbmuligheter og boforhold til prisen på togbilletter. Side 6 av 9
Eurodesk vil fra 2010 jobbe for å bli enda bedre kjent blant ungdommen, og ønsker å styrke samarbeidet med aktører som jobber med ungdomsinformasjon. Vi har derfor som mål å være en naturlig støttespiller til kontorer med informasjonstiltak på det internasjonale området. I mappen finner dere også en Eurodesk-brosjyre. Side 7 av 9
Om konferansene og programmet Tilbake til dagen i dag. Vi håper at denne konferansen skal være en møteplass der du kan knytte kontakter og dele erfaringer på tvers av arbeidsplasser og fagområder, og at du som deltaker drar herfra med noen tanker som kan bety noe for ditt videre arbeid, og dermed også for ungdom omkring deg. Det finnes flere sterke krefter her i Region vest. Granvin ungdomsråd og Ungdommens fylkesting er gode eksempler dette. Emil Matthiessen har vist oss gode eksempler på ungdomsinformasjon fra Bergen kommune. Dette lover godt for fremtiden og ikke minst for ungdom i regionen. Etter lunsj skal vi på workshoper med ulike spennende tema. Dessverre kan jeg ikke være på to steder på én gang, for jeg kunne tenke meg å være tilstede på alle fire. Vi har kunnet velge mellom interessante temaer som ungdomsportalen UNGweb i Møre og Romsdal, opprettelsen av en fysisk infostasjon der ungdom ferdes, midt i det tetteste trafikknutepunktet i Tønsberg, Kongsvinger kommunes strategiske arbeid med kommuneweben og om ikke det var nok kommer PR-byrået Colt kommunikasjon for å holde en workshop i sosiale medier. Programmet er fremtidsrettet og fremhever innovative tiltak for å nå ungdom. Til slutt i dag kommer Petter Bae Brandtzæg, en anerkjent forsker på fagfeltet. Han vil presentere trender og status innen sosiale medier: Hvordan fungerer dagens medielandskap, og i hvilken retning går morgendagens? Hvordan kan vi nå ut til ungdom? Og hva er de store utfordringene ved de sosiale mediene? Det er noen av spørsmålene Brandtzæg vil ta opp i sin presentasjon. Side 8 av 9
Programmet i dag er et resultat av et fruktbart samarbeid mellom Bufdir og arrangøren, i dette tilfellet Hordaland fylkeskommune. Barbara Harterink ved Europakontoret har vært vår nærmeste samarbeidspartner i fylkeskommunen og hun og hennes medarbeidere har gjort en kjempejobb! Tusen takk for det! Side 9 av 9