SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

Like dokumenter
Helse- velferdsplan Dato

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Årsaker til pustebesvær

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Helsestatus hos oppdrettstorsk

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Vintersår hos Atlantisk laks

Screening, rett for noen hvem har rett?

VETERINÆR HELSEPLAN (VHP) for 2016 Hardingsmolt AS Lokalitet Tørvikvatnet (GGN: ) Konsesjonsnummer: H KM0023 Lokalitetsnummer: 13156

Nord Norsk Fiskehelsesamling

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Vannbehandling - for akvakultur

Rådgivende Biologer AS

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Marine Harvest, Storstrompan

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Patogener hos ville laksefisker

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Fiskehelserapporten 2009

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2008

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV.

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Fiskehelserapporten 2011

Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014

Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Status rensefiskbruk

Forebygging av sykdommer

Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

1.2 Helsesituasjonen hos laksefisk i 2002

Høringsuttalelse søknad om lokalitet Skjellvika for lakseoppdrett Lebesby kommune

Biologi virus, bakterier og sånn

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Helsesituasjonen hos laksefisk 2013

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Er dette også et godt

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

Fiskehelserapporten 2012

Fiskehelsemessige aspekter i forhold til oppdrett av røye (Salvelinus alpinus) i merder

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN

FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap

Fiskehelserapporten 2010

Skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7).

Fiskehelserapporten 2014

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Fiskehelserapporten 2013

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

NRS Triploid-Prosjekt

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

NRS Triploid-Prosjekt

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Geir Bornø Veterinærinstituttet Harstad.

NRS Triploid-Prosjekt

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2007

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Hege Hellberg Veterinærinstituttet Bergen

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Meløy og Rødøy kommuner, Nordland.

Følgeskjema PCR analyser

Deres ref: 2016/19391 Vår ref: 16/ april 2016 SVAR PÅ BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE BRAKKLEGGING OG DESINFEKSJON AV OPPDRETTSANLEGG

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

NRS Triploid-Prosjekt

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Overvåking av helsetilstanden og helserelatert kunnskapsutveksling i oppdrett av flekksteinbit

Transkript:

Virale sykdommer Sannsynlighet Konsekvens Risiko Opphav Sykdom/ velferdsfaktor Noen sykdomstegn (veiledende, ikke absolutte) Introduksjon til anlegget Forebyggende tiltak Risikoreduserende tiltak Infeksiøs lakseanemi (ILA) Liste 2 Infeksiøs Pankreas Nekrose (IPN) Hjerte og skjelettmuskulatur betennelse (HSMB) Kardiomyopatisyndrom (CMS) Salmon gill poxvirus Disease (SGPVD) -Sløvhet -Letargisk svømming -Sirkulasjonssvikt, anemi -Misfarget lever avhengig av sykdomsforløpet - Endret atferd, som for eksempel dreining rundt lengdeaksen -Mørkfarget -Utstående øyner -Utspilt buk -Sårbar mot -Anemisk og slapt hjerte -Misfarget lever(brungulbrun) -Tegn til sirkulasjonssvikt som ascites, fibrinslør på lever, punktblødninger på fettvev og/eller lever, svullen milt -Utvendige punktblødninger på buken -Tegn til sirkulasjonssvikt -Blodkoagel i hjertesekken ILAV settefiskanlegg IPNV PRV PMCV infisert fisk fra SGPVD infisert fisk fra 1 4 4 1 3 3 -Vaksinasjon (effekt usikker) 1 3 3 -Destruksjon av partiet med påvist ILAV -Desinfisering av utstyr og kar/anlegg -Ingen medisinsk -Gode driftsrutiner/- forhold ende ende ende

Bakterielle sykdommer Pancreas disease (PD) Liste 3 -Sløvhet, letargisk svømming -Sirkulasjonsforstyrrelse SAV -Vaksinering av fisk i settefiskfasen Bakteriell nyresyke (BKD) Liste 3 Yersiniose -Granulomer i nyre -Forøket dødelighet -Blødninger i indre organer, øyne, gatt og finnebasis Renibacterium salmoninarum Yersinia ruckeri av bakterien i 1 4 4 -Destruering av infiserte partier 1 3 3 -Etablere gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon av anlegget -Forebygge introduksjon av bakterien i anlegget/bakterien etablerer seg på anlegget -Minimaliser partikler i vann (partikkelfjerning+ ozonering+ UV) -Screening -Destruere infiserte bestander -Bruk av bakteriofager som vann for å fjerne bakterien fra vannet og hindre at bakterien etablerer seg i anlegget -Antibiotika (følsomhetstest kreves) Vaksinasjon/alternativ autogene vaksiner rengjøring og desinfisering av enkelt kar/anlegget Bakterien Candidatus Branchiomonas cysticola (en av årsakene til Epiteliocystis) -Letargisk svømming -Respirasjonssvikt -Makroskopiske forandringer på gjellevev av bakterien i -Vannprøver -Screening infisert/svak fisk Bacterial Cold Water Disease (BCWD) -Unormal adferd med spriralsvømming og sviming i overflaten -Nedsatt/fraværende appetitt -Stor buk -Mørkpigmenter og slim på bakre kroppshalvdel -Utstående øyner Flavobacterium psychrophilum infisert fisk av bakterien i -God hygiene -Gode desinfeksjonsrutiner

Parasitter Sopp Klassisk vibriose Kaldtvannsvibriose Furunkulose Tenacibaculose Vintersår (Moritella viscosa) systemisk mykose, Exophiala sp. Ichthyobodose (Costia) -Økt dødelighet -Byller og sår -Økt dødelighet -Blødninger på indre organer og blek lever -Furunkler -Blødninger og sår -Dype sår rundt kjeven(munnråte), hode, hale og finne -Redusert osmoregulatorisk kapasitet -Sår på huden -Grå/hvite knuter i nyre -Ujevn svømming -Snurrende og svullene øyner -Svullen nyre - Flashing -Infisert fisk klør seg mot karvegg -Overflødig slimproduksjon -Punktblødninger i huden -Opptrer ved kalde temperaturer -Opptrer ved dårlig vannmiljø og/eller som sekundær infeksjon -Kan komme med fôr av Ichthyobodo artene i 1 2 2 2 1 2 -Ta fôr prøver 1 2 2 -Vannprøver -Mikroskopering /histologiprøver -Vaksinering av fisken -UV av -Vaksinering av fisken -UV av -Vaksinering av fisken -UV av -UV av -UV av infisert/svak fisk -Formalin kan være effektiv

Velferdsindikator/produksjons lidelser Idiopathic Terichodinose Proliferative Kidney Disease (PKD) Eubothrium crassum (bendelorm) -Respirasjonsvansker -Økt slim produksjon -Mørkere farge i huden og/eller grå-hvitt slimlag på hudoverflate -Mørk kropp -Utstående øyner -Anemiske gjeller -Respirasjonsvansker -Likevekt problemer -Svullen granulomatøs nyre av Trichodina i av T. bryosalmonae i av Eubothrium i høy tetthet feilernæring høye vanntemperaturer (>15 C) 1 3 3 -Formalin kan være effektiv -Fisk utvikler immunitet infisert/svak fisk -Prazikvantel kur -Fenbendazol Hemoragic Smolt Syndrom(HSS) Ulcerative Dermal Necrosis, puffy skin, Polycystic syndrome, white eye syndrom og swim bladder syndrome Sår og skader som følge av og/eller høy tetthet -Varierende dødelighet -Fisken svimer og virker apatisk -Blødninger i de fleste indre organ, samt muskulatur Gulbrun ascites og for øvrig bleke organer - Håndtering, ugunstig vannmiljø og høy tetthet -God planlegging/ lysstyring -Stabil vannkvalitet -Minimere Ikke relevant for dette anlegget 2 3 6 -Jevnlig biomasse kontroll høy tetthet i kar Unngå unødvendig -God planlegging av eventuelle er (e.g. vaksinering) - Sedasjon av fisk i forkant av -Grundig opplæring av røktere om vannkvalitet -Redusere tetthet svak fisk (sår, sopp, pinner)

Sår som følge av sekundærinfeksjon med bakterier og sopp hos immune svekket fisk -Infeksjon med både sopp, og opportunistiske miljøbakterier som invaderer en allerede svekket fisk 2 3 6 -Grundig opplæring av røktere om og smittehygiene -Redusere tetthet svak fisk (sår, sopp, pinner) -Antibiotika ved forutsetning at en resistens test blir utført på forhånd Deformiteter -Miljøbetingete deformiteter 2 1 2 -God kontroll av vannmiljø under inkubering av rogn av fisk unødvendig som fører til varige skader -Valg av rett fôr

Matriser for kartlegging av risiko Tallene som fremkommer i tabellen over er lagt inn i matrise 1 for miljø og dyrevelferdsrisiko og matrise 2 for rømningsrisiko Tabell 1, Risikomatrise for å klassifisere hendelser som kan gi uheldige miljømessige eller dyrevelferdsmessige hendelser Konsekvens Sannsynlighet 1Lav dødelighet 2 Forøket 3 Høy dødelighet 4 Massedød 4 3 2 1 dødelighet Stor risiko (uakseptabelt) Middels risiko (vurdere tiltak) Liten risiko (ingen tiltak nødvendig) Definisjon av sannsynlighet: 1: Lite sannsynlig, hvert 10 år 2: Sannsynlig, hvert 3-5 år 3: Stor sannsynlighet, hvert år 4: Svært sannsynlig, hvert innlegg Tabell 2, Risikomatrise for å klassifisere hendelser som kan føre til rømming Konsekvens Sannsynlighet 1 2 3 4 4 3 2 1 Stor risiko (uakseptabelt) Middels risiko (vurdere tiltak) Liten risiko (ingen tiltak nødvendig)