JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM

JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM

ADRESSE COWI AS Kobberslagerveien 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør OPPDRAGSNR. A044573 DOKUMENTNR. 3 VERSJON 3 UTGIVELSESDATO 20.6.2013 UTARBEIDET Anders Gaustad KONTROLLERT Jan Raymond Sundell GODKJENT

BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 5 INNHOLD 1 Sammendrag 7 2 Bakgrunn 8 2.1 Forutsetninger 8 2.2 Metode 9 2.3 Beregningspunkter 10 3 Resultater og vurdering 12 3.1 Resultater fra Vluftberegninger 12 3.2 Måleresultater 13 4 Avbøtende tiltak 17 5 Oppsummering 18 6 Referanser 19 Vedlegg Vedlegg A - Regelverk Vedlegg B - Helseeffekter Vedlegg C - Måleresultater

BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 7 1 Sammendrag COWI har på oppdrag fra FAVEO prosjekter, gjennomført beregninger av luftkvalitet i Mellomila 57 i Trondheim. Det er tidligere gjennomført beregninger for området, men endrede forutsetninger har medført behov for ny utredning av luftkvaliteten. Beregningene er gjennomført utenfor nærmeste fasade ved Rv 706 og i uteområde som er omkranset av boligkomplekset. Beregningene viser at konsentrasjonene i planområdet vil ligg over nedre grense for gul sone i retningslinjer for behandling av luftkvalitet i plansaker, T-1520/2012. Det er også gjort en vurdering av bidraget fra tunnelmunningene. Erfaringer fra målinger og beregninger som er gjort i andre områder tilsier at det kan forventes overskridelser av grenseverdiene i en avstand av minimum 50 meter fra tunnelåpningen. Begge tunnelene er derimot ventilert bort fra planområdet, så bidraget fra tunnelene er antatt å være liten. Planforslaget legger derimot opp til en bebyggelses-struktur hvor ute- og oppholdsarealene skjermes av fasaderekken mot Rv 706. Fasadene vil fungere som en deponiflate for veistøv og derved bidra til å redusere konsentrasjonen av svevestøv i ute- og oppholdsarealene. Utbyggingen vil derved bidra til bedre luftkvalitet i deler av planområdet sammenlignet med alternativet uten utbygging.

8 BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 2 Bakgrunn COWI har på oppdrag fra FAVEO prosjektledelse, gjennomført beregninger av luftkvalitet i Mellomila 57 i Trondheim. Det er tenkt oppført bygg på 5 etasjer med blant annet boliger. Planområdet grenser til Rv 706 og ligger tett ved rundkjøring og tunnelmunning. I forbindelse med oppføring av boliger er det ønske om å beregne luftkvaliteten. Luftkvaliteten skal utredes henhold til «retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging» (T-1520/2012). 2.1 Forutsetninger Trafikkgrunnlaget er det samme som er benyttet i støyberegninger utført av COWI AS. Trafikktallene er hentet fra Nasjonal vegdatabank 27.5.2014 og er fremskrevet til 2024 med 2 % trafikkøkning pr år. Piggdekk har stor betydning for produksjon av svevestøv og økende piggdekkandel vil ha vesentlig påvirkning på svevestøvkonsentrasjonen. Tall fra Statens vegvesen viser at piggfriandelen i Trondheim var 65 % i 2013. I tillegg til veitrafikk er det også tatt hensyn til utslipp fra andre kilder, såkalt bakgrunnsforurensning. Norsk institutt for luftforurensning (NILU) har utarbeidet et bakgrunnsatlas for de ulike fylkene hvor det er benyttet tall for Sør Trøndelag. Det er ikke registrert utslipp fra industri som vil påvirke luftkvaliteten i planområdet. Området er definert med tett bebyggelse. Det er utført beregninger for år 2024 med gjennomføring av tiltaket. Det er ikke foretatt egne beregninger på utslipp fra tunnelmunningene. I vurderingene er det derimot sammenlignet med målinger og beregninger som er gjort i andre områder. Det er beregnet utslipp fra til sammen 2 veilenker (se piler i tabell 1).

BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 9 Tabell 1. Trafikkgrunnlag for støyberegninger utført av COWI 2.2 Metode Beregningene er utført med Vluft, versjon 6.1. Vluft er utviklet av Statens vegvesen og NILU og er først og fremst beregnet for veitrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimale konsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår når rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Det beregnes også forventet 8. høyeste verdi av NO 2 og 7. og 25. høyeste verdi av PM 10. Dette samsvarer med nasjonale mål og nye retningslinjer for luftkvalitet i arealplanleggingen, se vedlegg B. Vluft tar i liten grad hensyn til variasjoner i meteorologi, topografi og bygningsutforming. Det vil også være variasjoner i kjøremønster, kjøretøysammensetning og utslippsmengder som har betydning for luftkvaliteten lokalt. Det vil derfor alltid være usikkerhet knyttet til slike beregninger. Kjøretøyparken fornyes stadig, bla med motorteknologi som gir lavere utslipp. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved beregninger som fremskrives i tid. I Vluft ligger det inne forhåndsdefinerte utslippsfaktorer som tar hensyn til denne utviklingen. Det er samtidig viktig å merke seg en stadig økende andel dieselbiler som bidrar til økt konsentrasjon av nitrogendioksid i utelufta. Dieselbiler slipper ut nærmere 30 ganger mer NO X enn bensinkjøretøy. Man regner med at NO 2 nivåene fram mot 2020 vil øke fordi det er blitt stadig flere dieseldrevne kjøretøy på veiene (Rapport NILU og Astma- og allergiforbundet 2011). Myndighetenes avgiftsbelegging kan påvirke denne utviklingen. Vluft har ikke tatt høyde for evt økning i andel dieselkjøretøy og NO 2 verdiene som er beregnet kan derfor være underestimert. Utover dette er beregningene i VLUFT såkalt konservative, dvs at de beregner med relativt god sikkerhetsmargin og de beregnede resultater gjerne blir noe høyere enn det en vil måle over tid. I beregningene som er gjennomført er det tatt hensyn til bidrag fra andre kilder enn veitrafikk gjennom bruk av det faktorsettet i Vluft som gir størst bidrag fra bakgrunnsforurensning.

10 BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM I beregningene for 2024 er det tatt høyde for reduksjon i utslipp av svevestøv fra biltrafikken. Utviklingen tilsier lavere utslipp av partikler, bla som følge av bedre motorteknologi. Trondheim kommune har i flere år gjennomført målinger av lokal luftkvalitet. De fleste stasjonene er veinære, men det måles også bybakgrunnsverdier. Resultatet fra målingene av luftkvalitet ved Bakke kirke er lagt til grunn i vurderingene av luftkvaliteten i det aktuelle planområdet. Planområdet Målestasjon Bakke kirke Figur 1. Figuren viser planområdet i forhold til plasseringen av målestasjonen ved Bakke kirke. 2.3 Beregningspunkter Konsentrasjonene av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO ) er beregnet for uteområde på baksiden av fasade (P2) og foran fasade (P1) ut mot veg (Rv 706), som vist i figur 2 under.

BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 11 P2 P1 Figur 2. Oversikt over planområdet med tilhørende veier, bygningspunkt og punkter som inngår i luftberegningene.

12 BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 3 Resultater og vurdering 3.1 Resultater fra Vluftberegninger Resultatene viser at luftkvaliteten i deler av planområdet (ved fasade, P1 og ved uteoppholdsareal, P2) ligger over nedre grense for gul sone i retningslinje for behandling av luftkvalitet i planprosesser (se tabell 4). Dette gjelder for svevestøv, beregnet som PM 10. Erfaringer fra målinger og beregninger utenfor tunneler i andre områder, viser forhøyede konsentrasjoner av svevestøv i en avstand av minimum 50 meter fra tunnelmunningen. Konsentrasjonene varierer med trafikkmengde, tunneldiameter, lengde på tunnelen, ventilering og avstand fra munning til beregningspunkt. Informasjon fra Statens vegvesen bekrefter at ventileringsretninger for Marienborgtunnelen og Ilsvikatunnelen er henholdsvis mot sør og mot øst, altså i retning fra planområdet for begge tunneler. For en nærmere avklaring av hvilken betydning tunnelene vil ha her, er det imidlertid nødvendig med stedsspesifikke beregninger. Resultatene av beregningene viser at beregningspunktet som er valgt nærmest veikildene (P1 i figur 2) ikke overraskende viser de høyeste konsentrasjonene av både svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO ). Punktet som er valgt i uteområdet, P2, har lavere beregnede verdier for begge parametere. Vluft tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til lokalklimatiske forhold, så i virkeligheten vil verdiene i dette punktet sannsynligvis være lavere på grunn av hvordan bygningen rundt uteområdet er tenkt utformet. En slik løsning som er planlagt gjør at mye av luftforurensningen vil holdes igjen av fasaden mot syd, som vil fungere som en deponiflate for veistøvet. Det antas dermed at luftkvaliteten i uteoppholdsarealene vil tilfredsstille grenseverdier for luftforurensning (T-1520/2012). Det må presiseres at ved en slik utforming av bygg, så bør luftinntak plasseres lengst mulig vekk fra veg. Resultatene fra målingene av NO ved Bakke kirke viser en årsmiddelkonsentrasjon i underkant av 30 µg/m³ i 2013. Dette er lavere enn nedre grense for gul sone. Målestasjonen ved Bakke kirke antas derimot å være mer eksponert for luftforurensning, da den ligger kun få meter fra E6, samt det faktum at den har en

BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 13 større trafikkbelastning. Sammenlignet med NO resultatene fra Bakke kirke antas det derfor at NO konsentrasjonen i planområdet vil ligge under nedre grense for gul sone. Tabell 3. Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Alle tall i µg/m³ (Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2012). Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM 10 35 µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år NO 2 40 µg/m³ vintermiddel 2 40 µg/m³ årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2 Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov til 30. april. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Tabell 4. Høyeste konsentrasjoner beregnet i uteområdet og ved fasade. Sted Konsentrasjoner PM 10 µg/m 3 NO 2 µg/m 3 Høyeste konsentrasjon beregnet i uteområdet (P2) Høyeste konsentrasjon beregnet utenfor bygning (P1) Maks døgnverdi 7.høyeste verdi 25. høyeste døgnverdi Maks timeverdi 8. høyeste timeverdi 65 44 33 95 94 71 41 36 100 97 3.2 Måleresultater Luftkvaliteten i Trondheim blir overvåket på fire faste målestasjoner; Elgeseter, Heimdalsmyra, Torvet og Bakke Kirke. Bybakgrunnstasjonen er plassert på taket av bygning på torvet. De andre stasjonene er veinære og måler bidraget fra veitrafikken. Stasjonene måler blant annet svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogendioksid (NO. Resultatene viser generelt høy konsentrasjon av svevestøv langs de mest trafikkerte veiene. Oppvirvling av veistøv er den dominerende

14 BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM årsaken til de høye nivåene /8/. Det registreres hvert år overskridelser av forskriftskravene langs de mest trafikkerte veiene. Samtidig viser resultatene en stadig reduksjon i årsmiddelkonsentrasjonen av svevestøv de siste årene, jf. figur 3. Det registreres også en reduksjon i årsmiddelnivåene av nitrogendioksid (NO ). Årsakene til dette skyldes trolig overgang til gassbusser, samt bedre tilrettelegging for syklister og bedre kollektivtilbud /8/. De høyeste konsentrasjonene av NO registreres ved de mest trafikkerte hovedveiene. For situasjonen i planområdet vil det være mest relevant å sammenligne luftkvaliteten med resultatene fra målestasjonen ved Bakke kirke. Målestasjonen står nordøst for Bakke kirke ved Innherredsveien (E6) og måler bidraget fra veitrafikken. Målestasjonen er plasser ca. 2,5 km fra planområdet. Resultatene herfra vil trolig være noe høyere enn det som forventes i planområdet, da Innherredsveien har en høyere trafikkandel, samt at området rundt målestasjonen preges av til dels tette fasaderekker som medvirker til dårligere luftutveksling. I tillegg er målestasjonen plassert kun 5 meter fra veikanten og er således ikke direkte representativ for ute- og oppholdsarealet i planområdet som vil ligge skjermet bak fasaden som er planlagt. Innherredsveien er derimot en strekning som har høyere frekvens av renhold og støvdemping gjennom vinterhalvåret, slik at det teoretisk vil bli generert noe mer veistøv fra Rv 706 ved planområdet sammenliknet med Innherredsveien /11/. Figur 3. Viser årsmiddelkonsentrasjonen NO på de ulike målestasjonene i Trondheim i perioden 2007 2013. Rød linje viser grenseverdien. Kilde: Årsrapport 2013, Luftkvaliteten i Trondheim. Trondheim kommune.

BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 15 Figur 4. Viser overskridelse av årsgjennomsnitt av grenseverdi for NO ved Bakke kirke i perioden 2007 2013. Kilde: www.luftkvalitet.info Figur 5. Viser årsmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 10 ) på de ulike målestasjonene i Trondheim i perioden 2000 2013. Rød linje viser grenseverdien. Kilde: Årsrapport 2013, Luftkvaliteten i Trondheim, Trondheim kommune.

16 BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM Figur 6. Viser antall døgn med overskridelser av grenseverdien for svevestøv i perioden 2000 2012. Grenseverdien som markerer nasjonalt mål tilsvarer rød sone i retningslinjer for luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520. Kilde: Årsrapport 2012, Luftkvaliteten i Trondheim, Trondheim kommune.

BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 17 4 Avbøtende tiltak Som avbøtende tiltak legges det opp til å lokalisere bebyggelsen slik at ute- og oppholdsarealene vender vekk fra Rv 706. Bygningsfasaden vil fungere som en deponiflate for veistøv og derved redusere svevestøvkonsentrasjonen i uteområdet, jf. figur 2. Støyberegninger for samme område viser at det kan bli aktuelt med støyskjerming ut mot Rv 706, fra tunnelmunningen og vestover. En støyskjerm vil også stoppe en del av veistøvet fra trafikken. Samtidig bør luftinntak lokaliseres slik at dette vender lengst mulig vekk fra Rv 706. Beplanting mot Rv 706 kan også gi en positiv effekt på luftkvaliteten i planområdet. Vegetasjonen har en viss evne til å absorbere gasser og vil også kunne fungere som en deponiflate for veistøv. I enkelte sammenhenger kan også vegetasjon påvirke luftstrømmene og sørge for bedre fortynning av forurensningene. Tette vegetasjonsskjermer kan også danne en effektiv barriere mot sprut- og grove støvpartikler fra veien. Statens vegvesen har i en rapport vist til at en 3 meter høy og 2 meter bred hekk kan forventes inntil 30 % reduksjon i konsentrasjonen av nedfallstøv i et 25 meter bredt belte bak hekken /10/. Effekten er størst i området nærmest hekken. Utover dette foreligger det lite dokumentasjon på den faktiske effekten av slik beplanting.

18 BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 5 Oppsummering Utredningen viser at deler av planområdet slik det er utformet i dag vil ligge over grenseverdiene sammenlignet med sonegrensene i T-1520. Dette vil gjelde både for svevestøv og nitrogendioksid (NO ). Konsentrasjonen av svevestøv vil i området nærmest Rv 706 trolig ligge i gul sone. Målinger fra Bakke kirke (som vil være en sammenlignbar målestasjon) viser lave årsmiddelkonsentrasjoner, godt under grenseverdien siden 2005. Etter utbygging vil bygningsfasadene mot Rv 706 medvirke til å redusere luftforurensningen i ute- og oppholdsarealene. Dette gjelder spesielt for svevestøv hvor bygningsfasaden vil fungere som en deponiflate for veistøv. Det er samtidig viktig at luftinntak lokaliseres slik at disse vender lengst mulig vekk fra Rv 706. Målingene som gjøres i Bakke kirke viser en trend med stadig mindre luftforurensning. Dette gjelder spesielt for NO hvor det siden 2008 er registrert årsmiddelkonsentrasjoner godt under grenseverdien. Konsentrasjonen av svevestøv er og synkende, og i følge luftkvalitet.info ble det i 2013 ikke registrert overskridelser av tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Resultatene fra flere år med måling av luftkvalitet i Trondheim, kan derfor tyde på en trend hvor luftforurensningen fra veitrafikken er på vei ned. Luftforurensningssituasjonen i planområdet antas derfor på sikt å ligge under dagens forskriftskrav.

BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM 19 6 Referanser 1. Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase, mars 2009 Folkehelsa, Artikkelnr 50070129. 2. Veiledning til forurensningsforskriften kap 7 - luftkvalitet, TA-1940 Klif 2003. 3. Anbefalte luftkvalitetskriterier, Folkehelsa og Klif 1992 (SFT-rapport 92:16) 4. Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet, Miljøverndepartementet 2004 (FOR 2004-06-01 nr 931). 5. Miljøstatus i Norge, www.miljøstatus.no. 6. Nettside om luftkvalitet i norske byer, www.luftkvalitet.info. Statens Vegvesen, NILU og Klif. 7. T-1520/2012, Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, Miljøverndepartementet 8 Årsrapport luftkvalitet i Trondheim, 2013. Rapport TM 2014/2 Trondheim kommune 9. VSTØY/VLUFT 6.0 brukerveileder 2009/02, Vegdirektoratet. 10. Vegetasjon ved trafikkårer, nr. 169 i Vegvesenets håndbokserie, Statens Vegvesen 1994. 11. Tilbakemelding fra Trondheim kommune med krav om oppdatering av tidligere innsendte utredning.

Utredning av luftkvalitet Vedlegg A - Regelverk

Utredning av luftkvalitet Regelverk Det foreligger flere sett med grenseverdier med ulik ambisjonsnivå. Forurensningsforskriften kap. 7 setter juridisk bindende krav til utendørs luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minimumskrav til luftkvaliteten på all utendørs luft. Flere stoffer er regulert av forskriften, bla svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ). Det er gitt en grenseverdi for hver av stoffene som kan overskrides et visst antall ganger i løpet av et kalenderår. I tillegg har Fokehelsa og Klif gitt anbefalte normer for luftkvalitet, kalt «luftkvalitetskriterier». Kriteriene er satt så lavt at de fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Disse er noe mer ambisiøse enn det som er fastsatt i forurensningsforskriften. Kriteriene er ikke juridisk bindende, men kan evt. tas inn som forpliktende grenseverdier i ulike planbestemmelser. En sammenstilling av grenseverdiene er vist i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over ulike grenseverdier for luftkvalitet fastsatt som juridisk bindende krav (forskrift) og luftkvalitetskriterier (anbefalte verdier). Komponent Enhet Midlingstid Forurensningsforskriften kap 7 Luftkvalitetskriteriet til Klif Grensever di Antall tillatte overskridelser Grenseverdi Svoveldioksid (SO ) ug/m 3 1 time 350 25 døgn pr år 400 (midlingstid: 15 min) 1 døgn 125 3 døgn pr år 90 (midlingstid: døgn) 40 (midlingstid: halvår) Svevestøv PM10 (grovfraksjon) Nitrogendioksid NO2 ug/m 3 Kalenderår 40 1 døgn 50 7 35 ug/m 3 1 time 200 18 pr år 100 Kalenderår 40 Miljøverndepartementet har nylig vedtatt en retningslinje som gir statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres av kommunene i arealplanleggingen. Retningslinjen inneholder grenseverdier som i stor grad samsvarer med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av bebyggelse

Utredning av luftkvalitet med bruksformål som er følsom for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder. Svoveldioksid er ikke nevnt spesielt i retningslinjen, men skal allikevel hensyntas i alle planprosesser der SO kan være et problem. Luftkvalitetskriteriene som er utarbeidet av Folkehelse-instituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet skal danne grunnlag for å angi gul sone, mens forurensningsforskriftens grenseverdier vil danne grunnlag for å angi rød sone, jf. tabell 1. Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. I gul sone bør det vises varsomhet med å etablere bebyggelse som for eksempel sykehjem, barnehager o.l. I rød sone bør det ikke tillates etablering av slik bebyggelse. Komponent Luftforurensningssone Svevestøv (PM10) Gul sone 35 ug/m 3 som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Rød sone 50 ug/m 3 som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Nitrogendioksid (NO 2 ) 40 ug/m 3 årsmiddel 40 ug/m 3 vintermiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko forforverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare.

Utredning av luftkvalitet Vedlegg B - Helseeffekter

Utredning av luftkvalitet Helseeffekter Et voksent menneske puster inn ca 10.000 liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. I Sarpsborg kan også utslipp fra industri bidra til dårlig luftkvalitet. De viktigste forurensningene i Sarpsborg er er svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO ). Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for, og eksponeringstiden. Svoveldioksid: Den viktigste kilden til forurensning i form av svoveldioksid er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til denne forurensningen i Norge er utslipp fra industri. Gassen har en lukteterskel på omkring 3000 µg/m 3 luft. Dette betyr at det skal svært høye konsentrasjoner til før vi kan lukte gassen. Det er derimot påvist negative helseeffekter langt under denne konsentrasjonen. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet på grunn av luftveisproblemer, spesielt hos astmatikere. Helseeffektene av SO 2 er spesielt fremtredende i områder med mye svevestøv, ettersom SO 2 da kan nå ned i de nedre luftveien bundet til støvpartiklene. I tillegg utgjør SO 2 en viktig faktor i forbindelse med påvirkning på vegetasjon. Svevestøv: Svevestøv (PM10) er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (10/1000 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Svevestøv kan også måles som PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter og som kan trenge dypere ned i lungene og derved gjøre større skade. Nitrogendioksid: Den viktigste kilden til forurensning i form av nitrogendioksid (NO 2 ) er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til disse utslippene er veitrafikken, men også industrien kan lokalt bidra med høye konsentrasjoner. I enkelte områder med mye trafikk kan konsentrasjonene komme opp i over 200 µg/m 3 pr. time. Helseeffekter er først og fremst relatert til langvarig eksponering, men også kortvarige, høye konsentrasjoner kan gi negative effekter. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet, spesielt hos astmatikere.

Utredning av luftkvalitet Vedlegg C - Beregninger