Forelesning nr.2 INF 1410

Like dokumenter
Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 IN 1080 Mekatronikk. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1410

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

FYS3220 Filteroppgave Løsningsforslag. 04_FYS3220 Oppgave Sallen and Key LP til Båndpass filter

FYS3220 Filteroppgave Løsningsforslag. 04_FYS3220 Oppgave Sallen and Key LP til Båndpass filter

Operasjonsforsterkere (Paynter kap.22)

Operasjonsforsterkere (Paynter kap.22)

Operasjonsforsterkere

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Bevegelse i én dimensjon

= A. Tilbakekopling - Feedback Kap. 23 Paynter. Feedback brukes til : 1. Linearisering 2. Stabilisering 3. Regulering og kontroll


Forelesning nr.5 INF 1410

x x A f < A Tilbakekopling - Feedback Kap. 23 Paynter Feedback brukes til : 1. Linearisering 2. Stabilisering 3. Regulering og kontroll

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

x x A f < A Tilbakekopling - Feedback Kap. 23 Paynter Feedback brukes til : 1. Linearisering 2. Stabilisering 3. Regulering og kontroll

Bevegelse i én dimensjon

Integrated circuit (IC)

UNIVERSITETET I OSLO

Bevegelse i én dimensjon

6,((OHNWULVNH0RWRUGULIWHU

Oppgaven dekker ideell opamp, bodeplot og resonans.

Potensiell energi Bevegelsesmengde

Krefter og betinget bevegelser

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), Løsningsforslag til øvingssett 2, høst 2005

LØSNINGSFORSLAG Eksamen i emne SIE4006, Digitalteknikk med kretsteknikk, fredag 16. mai 2003

Bevegelse i én dimensjon (2)

TMA4265 Stokastiske prosesser

Høst 95 Test-eksamen. 1. Et legeme A med masse m = kg påvirkes av en kraft F gitt ved: F x = - t F y = k t 2 = 5.00N = 4.00 N/s k = 1.

Spenningsforsterkningen til JFET kretsen er gitt ved A = g

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

MEMO 702a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Beregning av dekke og balkongarmering

FYS3220 Forelesningsnotat H.Balk

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2

Betinget bevegelse og friksjon

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

EKSAMEN I FAG SIF8052 VISUALISERING ONSDAG 11. DESEMBER 2002 KL LØSNINGSFORSLAG

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng)

Tidspunkt for 10eksamen: 15. mai ,5 timer

For å finne amplituden kan vi f.eks. ta utgangspunkt i AB=-30 og siden vi nå kjenner B finner vi A :

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Bevegelse i én dimensjon (2)

UNIVERSITETET I OSLO.

Betinget bevegelse og friksjon

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 10 2

løsningsforslag - skrueforbindelser

FYS3220 Filteroppave Oppgave og løsningsforslag v. H.Balk

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgave 1 (30%) SVAR: R_ekv = 14*R/15 0,93 R L_ekv = 28*L/15 1,87 L

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgaver til Dynamiske systemer 1

Løsningsforslag for regneøving 1

4 Energibalanse. TKT4124 Mekanikk 3, høst Energibalanse

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Théveninmotstanden finnes ved å måle kortslutningsstrømmen (se figuren under).

5. Bevegelsesmengde. Fysikk for ingeniører. 5. Bevegelsesmengde og massesenter. Side 5-1

Kurs: FYS3220 Lineær kretselektronikk. Oppgave: LABORATORIEØVELSE B

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Løsningsforslag til EKSAMEN

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

Betinget bevegelse og friksjon

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Grunnbegrep. Grunnbegrep, sannsynligheten for et utfall

BEDRIFTSØKONOMISK ANALYSE MAN 8898 / 8998

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Fasit til Eksamen FY-IN 204 våren (avholdt høsten) 1998.

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen

Forelesning nr.14 INF 1410

Svar: Vi bruker Ampères lov for å finne magnetfeltet en avstand r fra lynet.

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Eksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

STK desember 2007

Løsningsforslag til hjemmeøving nr.6 Fag SO122E Kraftelektronikk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Arbeid og potensiell energi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Inst. for Energi og Prosessteknikk. Om energiligningene. P.-Å. Krogstad

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober

Arbeid og potensiell energi

Analyse av passive elektriske filtrer

Transkript:

009 Forelenng nr. INF 40 Strøm og pennngloer 3.0.009 INF 40

009 Oerkt dagen temaer Defnjon a løkker, ter, noder og grener Krchhoff trøm og pennngloer (KCV og KCL) Serelle Serelle og parallelle kreter Forenklng a kreter med erelle og parallelle klder Forenklng a parallell og erekoblede retorer Strøm og pennngdjon 3.0.009 INF 40

009 Defnjoner Netterk: Samlng a elementer koblet ammen Dtrbuertparameter netterk: Betår a uendelg mange må elementer Gruppertparameter netterk: Betår en endelg antall elementer koblet ammen. Node: Punkt hor to eller flere elementer er koblet ammen med null mottand 3 St: Ve mellom to noder gjennom et netterk hor en node beøke kun én gang Løkke: Samme om lukket t: St hor tart og luttnode er dentk Gren: St om betår a ett enkelt element og nodene her ende 3.0.009 INF 40

009 Krchhoff trømlo (KCL) Den algebrake ummen a alle trømmene om går nn mot (eent. alle om går ut a) en node, er 0 Bakgrunn: Strøm kan erken opptå, lagre eller fornne en node. 3.0.009 INF 40 4 ( ) 0 3 4 3 4 ( ) ) ( ) 3 ( 4 0

009 Krchhoff trømlo (KCL) fort. Det generelle tlfellet er gtt a N n n 0 5 Forutetnngen H er at alle trømplene ENTEN peker nn mot noden, ELLE ut a node. noen peker nn og andre ut, elger man konenjon, og multplerer de trømmene om aker med 3.0.009 INF 40

009 Ekempler på bruk a KCL Fnn trømmen 4 gjennom 4 når trømmen gjennom pennngklden er 4A 3 5 A 4 4 V 6A 3.0.009 INF 40 6

009 Steg : Sett på retnng og erd for alle kjente trømmer 3 N N 4A 3 6A 5 5 A 4 4 V 4A 6A Steg : Velg retnng for eentuelle ukjente trømmer (d ) Steg 3: Sett opp trømlgnnger for releante noder (N og N) ha KCL: ( 3.0.009 INF 40 7 3 ) ( ( 4 ) 5 ) 0 (noden) 0 (node N)

009 3 N N 4A 3 6A 5 A 4 4 V 4A 6A Steg 4: Lø lgnngettet mhp 4 4 ( 5 3.0.009 INF 40 8 4A ) ( 3 ( A 5 4 ) ) 6A 0 0 9A 4 5 5 3

009 Spørmål del 3 N N V 4A 4A 3 6A 5 A 4 4 6A Hordan l utregnngen og reultatet bl h man elger motatt retnng for? 3.0.009 INF 40 9

009 Krchhoff pennnglo (KVL) Den algebrake ummen a pennngene rundt enher lukket t er lk 0 A B K K 3.0.009 INF 40 0 K K K3 K4 D C K4 K3 Energen om kree for å flytte en ladnng mellom to noder er uahengg a hlken e om elge gjennom kreten

009 Krchhoff pennnglo (KVL) fort. A B K K K K K K3 K3 3.0.009 INF 40 K4 D C K4 Starter node A og går med klokken: K ( K 3 ) K 4 K 0 K 3 K K K 4

009 Krchhoff pennnglo (KVL) fort Samme energ kree for å flytte en ladnng fra A B C, om fra A D C A B K K ABC ABC K K K3 K 3 K K K 4 3.0.009 INF 40 K4 D C K ADC K 3 K K4 K 3 ADC 0 K K K 4 K3 K 4

009 Bruk a Ohm lo, KVL og KCL Ved analye og degn er det ofte ktg å fnne trømmer og pennnger noder og grener a en kret Ukjente trømmer og pennnger er om regel ahengge a andre (kjente) tømmer og pennnger kreten 3 Ved å bruke KVL, KCL og Ohm lo kan man mange tlfeller fnne de ukjente trømmene og pennngene 3.0.009 INF 40

009 Ekempel Fnn pennngen x kreten under A 0Ω Ω 30V 0Ω Ω x x 3.0.009 INF 40 4 Steg : Sett nan releante noder, løkker, trømmer, pennnger og elementer (terat proe)

009 Ekempel fort A 0Ω A Ω L L 30V A 0Ω Ω x x 3.0.009 INF 40 5 Steg : Fnn A ed å bruke KVL på løkke L: A 30 30 0 0 Ω A 0 A A 0

009 Ekempel fort 6 A 0Ω A Ω L L 30V A 0Ω Ω x x Steg 3.0.009 INF 40 3: Fnn ed å bruke Ohm lo: 0 0 Ω A

009 Ekempel fort 3 A 0Ω A Ω L L 30V A 0Ω Ω x x 3 3.0.009 INF 40 7 Steg 4: Bruk KCL mot node A A 3 3 A A A

009 Ekempel fort 3 A 0Ω A Ω L 30V A L 0Ω Ω x x 3 Steg 3.0.009 INF 40 8 Bruker 5: Bruk KVL på løkke L 3 x A Ohm lo for å fnne V 3 om da gr 0 0 Ω A 0 x x 8

009 Kreter med én løkke Kret Elementene Ønker Strømmen: hor trømmen gjennom alle elementene er lk en lk kret er koblet ere 9 Spennngen: Fnner å fnne trømmen gjennom, pennngen oer, og effekten aborbert a hert enkelt element. Holder å fnne trømmen gjennom ett enkelt element. Kan utlede med KVL og Ohm lo Ved Ohm lo og/eller KVL ofte ammenhengene ført, og etter nn faktke erder tl lutt 3.0.009 INF 40

009 Ekempel enkeltløkke Fnn trømmen x uttrykt ed pennngene oer pennngkldene og mottandene kreten: 3.0.009 INF 40 0 x 0 x x x (KVL)

009 Kreter med ett nodepar Kret Elementene Ønker Strømmen: hor pennngen oer alle elementene er lk en lk kret er koblet parallell Spennngen: å fnne trømmen gjennom og effekten aborbert a hert enkelt element. Kan utlede med KCL og/eller Ohm lo Holder å fnne pennngen oer ett enkelt element. 3.0.009 INF 40

009 Ekempel ett nodepar Fnn pennngen x uttrykt ed trømmene og mottandene kreten 5A A 6A x Lønng: Summerer trømmene om går ut fra toppnoden 5A x x A 6A 0 0A 0 0A x x (KCL)3.0.009 INF 40

009 Sere og parallellkoblng a uahengge 3 klder Kreter Forutetter om betår a flere uahengge trøm og/eller pennngklder kan forenkle ed å kombnere kldene a amme type. at man kke er ntereert de ndduelle trømmene og pennngene 3 3 3.0.009 INF 40 3 3

009 Mottander ere og parallell Sere eq_ Parallell 3.0.009 INF 40 4 eq_p

009 Ekalent eremottand Ønker H å fnne eq_ uttrykt og eq_ kal ære ekalent med kombnajonen og, må trømmen gjennom eq_ ære lk trømmen gjennom og eq_ 3.0.009 INF 40 5 0 ( ) (KVL) eq_ ( ) eq_eq_eq_eq_ eq_

009 Ekalent parallellmottand Ønker H å fnne eq_p uttrykt ed og eq_p kal ære ekalent med kombnajonen og, må pennngen oer eq_p ære lk pennngen oer og eq_ eq_p 3.0.009 INF 40 6 ( ) p eq_eq_eq_eq_ eq_p ( )

00 Spennngdjon Ofte ønker man å kunne kalere (ddere) en pennng med en kontant faktor 09 3.0.009 INF 40 7 ) (

009 Strømdjon Ofte ønker man å kunne kalere (ddere) en trøm med en kontant faktor ( 3.0.009 INF 40 8 ( ) ) ( ( ) )