Norges vassdragsog energidirektorat

Like dokumenter
Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften)

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. EKSBO konferanse William Rode

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg William Rode

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier

Drift novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Erfaringer og videreutvikling energimerke-ordningen. Isolasjonsprodusentenes landsmøte William Rode, NVE

Forskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010

Mai Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking 13. April 2011

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen VKE v/ Mats Eriksson

Energimerking av bygninger

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Energimerking av bygninger energivurdering av tekniske anlegg. FBA Faggruppe Bygg og Anlegg Energimerking og Energiledelse - Yrkesbygg Oslo

Prisstigningsrapport nr

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften).

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger. Trondheim

Status Energimerkeordningen. Energimerking og fjernvarme

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Energimerkeordningen Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Driftskonferansen 2010 Color Fantasy Oslo

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF

Status Energimerkeordningen forslag til endringer

Drift novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Medlemsmøte 23. mars 2006

Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Energimerking for fremtiden

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energivurdering av tekniske anlegg Drift Grønn Byggallianse Oslo

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

28 medlemmer 23 mill m²

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar

Grønn Byggallianse Energivurdering tekniske anlegg Erfaringer og veien videre

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Veileder til forskrift om energivurdering av tekniske anlegg og energimerking av bygninger

Tiltak for bedre energieffektivitet

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

Bærekraftig bygging Strategisk analyse

Kjøpsveileder Energirådgivning. Hjelp til deg som trenger energirådgivning.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Forslag til endringer i forskrift av nr.1665

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT. Høringsuttalelse vedrørende endring i energiloven - energitilstand i bygninger

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006

Passivhusstandarden NS 3701

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

TEK 15 - innspill fra Norconsult

energimerking av boliger - slik gjør du det

Ny NS Standard for beregning av bygningers energiytelse

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

fiw i.._ i å består av en energikarakter Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, solene,-g _ bjgbrensef og fiemvarme_

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerkeordningen i dag og i morgen

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring VKE v/ Mats Eriksson

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

B O L I G P R O D U S E N T E N E

Kap 14 Energi 14-1 Generelle krav om energi

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energikrav til bygninger -

Kontorbygg i energiklasse A

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Fremtidens Byer, Energi i bygg.

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Rogaland fylkeskommunes byggeprosjekter - Hvordan implementere Regionalplan for energi og klima

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

14-2. Krav til energieffektivitet

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger. energieffektivitetsforskriften

DEMO. Energimerkerapport

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

Transkript:

Norges vassdragsog energidirektorat

Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk

Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger Plikten til å ha energiattest Kompetansekrav for energimerking Plikt til energivurdering av tekniske anlegg Kompetansekrav for energivurdering Kommunal sektor hvor er vi? Mer informasjon

Energimerkeordningen bygg EU-direktiv - vedtatt innenfor EØS-avtalen Obligatorisk merking fra 1. juli 2010 Nybygg Alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut Yrkesbygg > 1000 m2 skal ha synlig energimerke Energivurdering av tekniske anlegg Kompetansekrav for yrkesbygg og nybygg Det er bygningen/boligen som merkes, ikke brukerne (Beregnet levert energi ved normert bruk)

Målene Sette fokus på energibruk i bolig- og eiendomsmarkedet Stimulere til gjennomføring av energitiltak Bedre informasjon om og grunnlag for verdisetting av boliger og bygninger Verktøy for å rangere og kommunisere energitilstanden

Energimerkeordningen: Energiattesten Innhold Energimerke 2D Beregnet levert energi / m2 Andel el / fossilt Målt energibruk Obligatorisk for yrkesbygg Inputdata Transparent motvirker svindel Anbefalte energitiltak 100 % 0 % 6

Preprosessering Intern beregningskjerne Attest generator Ekspert: Energivurdering Energimerkesystemet web basert Ekspert: Eksternt beregningsprogram (XML) Ekspert: Bruker EMS direkte Avansert bruker, f.eks eier Detaljert registrering Vegg/vindu/tak/gulv-arealer og konstruksjon Oppvarming og ventilasjonssystem - detaljer Vanlig bruker, f.eks eier Enkel registrering Type bygning / bolig Byggeår Gulvareal og antall etasjer Hovedkonstruksjon materialer Oppvarming og ventilasjonssystem Database Typiske verdier: Byggeår / konstruksjon, bygn.type Bygningsmodell U-verdier Skjerming Oppv. andeler Geometriske data Lekkasje Gjenvinner Virkningsgrader 7

Plikten til å ha energiattest Boliger hver boenhet energimerkes individuelt Nybygg Ved salg og utleie av eksisterende bolig Unntak: Boligenhet < 50 m2 bygget kan merkes samlet Eksempel: Hybelhus, omsorgsbolig Yrkesbygg Nybygg Ved salg eller utleie av eksisterende bygning BRA > 1000 m2 Oppslått / synlig attest eller sammendrag med energimerke

Plikten til å ha energiattest Unntak Frittstående bygg med BRA < 50 m2 Selvstendig enhet i yrkesbygg tilknyttet felles varmeanlegg, Eldre bygninger for gudstjenester eller andre religiøse formål Boliger og bygninger som er vedtatt vernet Driftsbygninger i landbruket med lavt energibehov Industrianlegg og verksteder med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg Bolig eller bygning som etter avtale selges for nedrivning.

Kompetansekrav for energimerking Yrkesbygg Ingeniørkompetanse på bachelornivå (Ingeniørhøgskole) Hovedvekt på bygningsteknikk- og energifag Minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg Nye boliger og bygninger Opplæring og praksis som tilsvarer de til en hver tid gjeldende krav for ansvarlig prosjekterende innen relevant tiltaksklasse og godkjenningsområde se DIBK Kompetansen skal kunne dokumenteres på forespørsel fra NVE, kjøper eller leietaker.

Plikt til energivurderinger av tekniske anlegg Kjel for fossilt > 20 kw Hvert 4. år: P 100 kw Hvert 2. år: P > 100 kw Klimaanlegg P > 12 kw eller BRA > 500 m2 Ventilasjonsanlegg Kjøleanlegg (også VP tilknyttet kjøleanlegg) Engangsvurdering eldre varmeanlegg Anlegg eldre enn 15 år Kjel fossilt > 20 kw

Energivurderinger av tekniske anlegg «Fritak» Varmepumpe Solvarmeanlegg Biokjeler Elkjeler Men: Evt. tilknyttet anlegg eldre enn 15 år har krav om engangsvurdering

Kompetansekrav for energivurdering Kjel som dekker BRA > 400 m2 Fyringsteknisk kompetanse Minst to års yrkeserfaring fra ettersyn- eller drift av kjelanlegg. Kjel som kan dekke BRA > 2000 m2: Fyringsteknisk kompetanse Minst fem års yrkeserfaring fra ettersyn- og eller drift av store kjelanlegg.

Kompetansekrav for energivurdering Varmeanlegg Bygningsteknisk og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå (Ingeniørhøgskole) Minimum to års yrkeserfaring fra energiberegninger for bygninger eller To års godkjent yrkesfaglig utdanning i relevant fagretning Minimum to års yrkeserfaring fra energiberegning for bygninger

Kompetansekrav for energivurdering Klimaanlegg Bygningsteknisk og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års yrkeserfaring fra installasjon eller vurdering av slike anlegg i bygninger, eller to års godkjent yrkesfaglig utdanning i relevant fagretning med to års yrkeserfaring fra energiberegning i bygninger. Alle fagretninger: Kompetansen skal kunne dokumenteres på forespørsel fra NVE.

«Pliktløp» eller en mulighet Energivurdering Informasjon om de tekniske anleggene og tilstand Grunnlag for tiltak og bedre drift Bedre data til energimerkingen Energimerking ta «tre fluer i ett smekk» Lovpålagt energiattest Enøkanalyse Enøkplan Mulighet for støtte

Kommunal statistikk - energiattester

Kommunal statistikk (BRA i m2)

Kommuner hvor er dere? BARNEHAGER IDRETTSBYGG KULTURBYGG SKOLEBYGG SYKEHJEM 160 kommuner Ingen energiattester

Kommunal sektor - konklusjoner Noen er snart i mål Noen er godt i gang Noen har en forsiktig start Noen er i startgropa Noen har ikke fått det med seg? Behov for mer målrettet direkte informasjon Sanksjoner i bakhånd

www.energimerking.no Veiledere og skjema til nedlasting DIBK: Veiledning om byggesak

Vedlegg: Systemgrenser beregning Energikarakter - beregningspunkt 1 Passiv solvarme, kjøling og dagslys 3 4 Varmetap Transmisjon Infiltrasjon Ventilasjon Kjøling Belysning Byggets energiposter Netto energibehov 2 Bygning Varmesystemets energiomdanning Levert energi Utvinning Omdanning Tap Omdanning primærenergi Ikke fornybar Fornybar (Bio, FV) Primærenergi VV, utstyr Internt varmetilskudd (personer) Systemtap VP el. Sol