1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet
2 Boka er tilegnet Nils Stenvold for hans innsats for Sølendet naturreservat 1976-2012
3 Den gamle og den nye tid. Dalbua 2010
4 Sølendet naturreservat ligger like nord for Aursunden, 700-800 moh. Fra Dagvola Bildet mot VNV
5 Garden før og nå Det tradisjonelle jordbruket utnyttet utmarka til slått og beite. Vinterforet ble hentet i utmarka, og det ble transportert næringsstoffer fra utmark til innmark. Gjødsel fra husdyra var nødvendig for produksjonen av matvekster på innmark. Kunstgjødsel og maskiner førte til at utmarka ikke ble høstet som tidligere, og det førte til store endringer i naturen.
6 Slått og raking på Sølendet Signe Hjort 1960 Nils og Jorun Stenvold 1976
7 Stakksetting ved Sølendet i gamle dager Foto: Fam Hjort og Rørosmuseet
8 Tidligere 9 høyløer i reservatet, tre er restaurert Midtilauva 1976 Øverlauva 2011
9 Sølendet med løer, buer og skjøtselsområder
10 Sølendet naturreservat dekker litt over 3 km2 og ligger 700-800 moh. Vegetasjonskartet viser at myrene dekker 45 %; mens engsamfunn dekker 25 %. Resten er heivegetasjon som ikke er slåttemark.
11 Hydrologisk system: Mer enn 50 kilder tømmes ut over bakkemyrene som ligger på kalkrik morene.på flatene nedenfor samler vannet seg i vassdaler ned mot Glåma og Aursunden
12 Mer enn 50 sterke kilder innen reservatet, med kalkrikt vann (ph >7) som strømmer fram hele året
13 Kildevannet strømmer ut over bakkemyra
14 Vassdal med bekk i våte perioder Tørrere vassdal med artsrik lågurteng
15 Grøft med vannledning 1972 Verneprosessen 1970-74: Landbruk og verneinteresser arbeidet uten kontakt Grøfting startet på Sølendet 1972 Midlertidig fredning 1972 Endelig fredning 1974
16 Snauhogst på fastmark kan føre til tett oppslag av bjørk etter noen tiår. Til høgre et område som har vært uslått like lenge, men der gamle trær har vært beholdt.
17 Rydding av kratt etter mer enn 30 år med gjengroing. Bildet fra 1980 Brenning av kvist ved Midtilauva 1977
18 Slåtteutstyr: tohjulstraktor, skiveslåmaskin, raking med venderive og rundballmaskin
19 Skjøtselsområder og rydding Slått 1-13 ganger fra 1976
20 Årlig skjøtsel 1976-2011
21 Forskning, overvåking - Fra 1974 har Vitenskapsmuseet årlig utført forskning og overvåking - Norges forskningsråd har støttet forskningen i 21 år - Naturforvaltningen har støttet arbeidet med faglig tilsyn og overvåking - Det er gjennomført 4 doktorgrader og 7 hovedfag i botanikk
22 Floraen på Sølendet: 296 karplantearter (inkludert krysninger og underarter). Derav 12 orkidearter og 13 krysninger/underarter 275 mosearter Breiull er en av de vanligste artene
23
24 Høgstauder som går sterkt tilbake ved slått turt kvann tyrihjelm
25
26 Låge urter som fremmes av slått: bakkesøte og snøsøte (øverst). Gulsildre og høstmarinøkkel (nederst)
27 Gullmyrklegg preger myrene på forsommeren. Mindre blomstring med hyppig slått
28 Orkideene har insektbestøvning, og store og iøynefallende blomster tiltrekker seg insektene best. Insektene fanger opp pollen fra en blomst og plasserer det i annen blomst. Brudespore har lang spore, og insektene må streve for å få tak i nektar i enden av sporen.
29 Brudespore
30 Slåttepåvirkning på lappmarihand og brudespore Brudespore
31 1 Engmarihand, blodmarihand og lappmarihand 2 (midten): blodmarihand, krysning mellom blodmarihand og brudespore og brudespore 3 Krysningen mellom flekkmarihand og grønnkurle
32 Skogmarihand
33 Flekkmarihand
34 Stortveblad Korallrot
35 Tal 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Svartkurle Nigritella nigra Både innom og utom 400 350 300 250 Skjøtselsplan startet 200 150 100 50 0 Sum beita Sum gjengroende Sum slått År
36 Slått fører til endringer i artenes forekomst og blomstring Framgang: -Andel av grasvekster -Konkurransesvake arter, f.eks. fjellarter -Arter med lågt vekstpunkt -Nedliggende moser Tilbakegang: -Busker og lyng -Andel urter -Høge urter -Oppreiste moser
37 Naturstiene Rast ved Dalbua
38 Nerlauva med gjengroende enger i 1990, før rydding. Til høgre vises dagens situasjon etter rydding i 1991 og slått fem ganger
39 Vel møtt til åpen dag på Sølendet hvert år den første mandag i juli. I 2014: 7. juli kl. 12 Takk for oppmerksomheten