Bygget opp nøkternt gjennom 50 år

Fritidsbåten Harstad Båtforening har i alt 410 medlemmer og vi disponerer 250 båtplasser. Båtene som ligger i havn er i størrelse fra 15 fot til seilbåter på 44 fot. BÅTFORENINGEN: HARSTAD BÅTFORENING Bygget opp nøkternt gjennom 50 år I 1964 var det noen framsynte karer i Harstad som så behovet for å etablere en båtforening med eget kaianlegg og Harstad Båtforening ble dermed stiftet. Man startet med å legge ut en flytende kai med uteriggere i et begrenset antall. Båtforeningen har så jamt og trutt blitt utvidet og utviklet til den marina som nu er. Marinaen er etablert på Hagan ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Harstad Båtforening har i alt 410 medlemmer og vi disponerer 250 båtplasser. Båtene som ligger i havn er i størrelse fra 15 fot til seilbåter på 44 fot. Anlegget fremstår som veldrevet med eget klubbhus, Karlottbrygga, et sjøhus som stod nær Harstad sentrum ble revet og bygget opp på nytt i Hagan. Gunstig drivstoff Huset inneholder eget festlokale, styrerom og eget «Underhus» hvor medlemmer treffes hver dag for kaffe og sosial prat. Det finnes også gjesteplasser i havna. Harstad Båtforening har også eget slippanlegg med traktor og slippvogn som tar båtene opp på land. Foreningen har også eget bunkersanlegg og det omsettes ca. 100 000 liter drivstoff i året til en meget gunstig pris, vi ligger i snitt 1 krone under ordinær pumpepris. Fiske Harstad har en flott skjærgård som medlemmene av Harstad Båtforening ivrig benytter seg av. Det er også et meget fiskerikt 70 Båtens Verden nr. 7-2016

LEDER Styret i Harstad båtforening fra venstre: Styremedlem Ivar M. Nilsen, styremedlem Knut Isaksen, formann Rolf M. Mobakk, havnesjef Svein Ole Karlsen, kasserer Arnulf Hansen og sekretær Oddvar Teigland. Hva bør skje når båten ikke lenger er til glede og nytte på sjøen og må kasseres? Traktor og oppsettvogn. Egen pram med egenprodusert utstyr for utsetting av fortøyningslodd. område i vår nærhet. Om vinteren er mange av båtfolka på fiske etter skreien og da går turen til Lofoten, Vesterålen eller Sveinsgrunnen utenfor Senja. Det finnes egen kaikran i marinaen og den løfter på land mange tonn fisk i året. I og med at Harstad Båtforening har vært bygget opp nøkternt til det anlegget som er i dag og i løpet av over 50 år, så har båtforeningen solid økonomi. Det ble nødvendig å skifte ut en av kaiene i år og dette ble finansiert med en moderat økning av innskuddene og ved lån. Det ble investert i ny stålkai fra Marina Solutions til 1,7 millioner. Det ble vurdert flere alternative kailøsninger bl.a. betongkai, men p.g.a. problemer med isdannelse i havna ble det vurdert at en betongkai ville forstyrre vannsirkulasjon i havna og man valgte en stålkai, som foreløpig har vist seg som et valg vi er særdeles fornøyd med. Det har vært en del oppslag i media om utrangerte fritidsbåter i den senere tid. I Norge er det ikke bygd opp et hensiktsmessig retursystem for fritidsbåter, og det finnes ikke noe offentlig register over hvem som eier båtene. Man regner at en båts levetid er 40 år. Dette betyr ifølge Sjøfartsdirektoratet at det for tiden er omtrent fire prosent av fritidsflåten som er mer enn 44 år gammel, mens rundt 19% er mer enn 34 år gamle. Det vil si at det i de neste årene vil være ganske mange båter som kan komme i kategori som skal kasseres / distribueres. I 2017 kan det være omtrent 15.000 båter som er klare for å kasseres. Miljødirektoratet foreslår at det opprettes en mottaksordning for kasserte fritidsbåter. Direktoratet har vurdert ulike løsninger og foreslår at ordningen finansieres ved at båteierne betaler et årlig gebyr på båter, og at det opprettes et obligatorisk småbåtregister. KNBF mener At det fra myndighetenes side vil være en ansvarsfraskrivelse å pålegge dagens og morgendagens eiere et ansvar for inndekning av kostnader på gårsdagenes utrangerte båter. Norsk lovgiving på miljø har en grunnleggende forankring i at forurenser skal dekke kostnadene. Da vil det ut fra foreliggende forslag bety at dagens og morgendagens fritidsbåteier skal være kostnadsbærere for håndtering av ikke identifiserbart historisk avfall. KNBF synes dette er betenkelig ut fra at det er gitt tydelige og klare signaler til tidligere myndigheter om å få på plass en ordning for å møte disse utfordringene. Her har myndighetene utvist sendrektighet. Veien videre KNBF støtter forslaget om et obligatorisk båtregister i offentlig regi. En utvidelse av NOR registeret kan være en god løsning. Morgendagens båter Når det gjelder morgendagens båter foreslår KNBF at det tillegges en miljøavgift på produksjonsleddet som finansierer skrotingskostnader for dette objektet der det tas høyde for vrakpant utbetales til siste eier. Det vil stimulere til at båten går til rett avhendingsplass som blir det beste for miljøet. Det haster med å få på plass en slik ordning, slik at etterslepet blir minst mulig. Det vi videre mener er at det er viktig og raskt sette i gang forskning på hva vi kan bruke restavfallet til. Thomas Mørck, sjef for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning uttaler til Adresseavisen 28. september at økt gjenvinning av materialene i båtene er nøkkelen til at returordningen skal fungere. Det er særlig glassfiberen som må utnyttes bedre for at mottaket skal bli lønnsomt. I dag er muligheten for gjenbruk og materialgjenvinning begrenset, men han har tro på at økt gjenvinning er mulig i et voksende marked. Hvis mottakene samles til noen få store industrianlegg langs kysten, så mener han at det skal gå an å få god økonomi og god ressursutnyttelse i returordningen. KNBF synes det er på tide å få i gang en effektiv returordning for fritidsbåter. Og mener at Klima- og miljøministeren bør raskt sette av midler til forskning på området i nær dialog med næringen. I tillegg må departementet stå for en betydelig grunnfinansiering av mottaksanlegg. Geir Giæver Kommunikasjonssjef i KNBF Båtens Verden nr. 7-2016 71

Fritidsbåten FOTO: REDNINGSSELSKAPET JURIDISK HJØRNE Om bergelønn Bergelønn er et stadig tilbakevendende tema i henvendelser vi får. Det hører til dagens orden at båtfolk hjelper hverandre, og det oppstår tid om annen spørsmål om bergelønn er berettiget. AV NILS E. TANGEDAL Ifølge Båtlivsundersøkelsen 2012 hadde 4,1 % av alle som var på båttur i 2011 opplevd noe de oppfattet som farlig. Av disse var det ca. 22 % som hadde opplevd kollisjon med annen båt eller gjenstand, 9 % som hadde opplevd grunnstøting, 5 % som hadde opplevd brann og 15 % som hadde opplevd kantring eller mann over bord. Motorhavari utgjorde 11 %. Undersøkelsen sier ikke noe om i hvor mange av tilfellene det var behov for bistand fra andre. Men at et hjelpebehov eksisterer, er det ikke tvil om. Sjøloven har omfattende regler om bergelønn, og det er en rekke forhold som skal vurderes. Blant annet må bergingen ha ført til et nyttig resultat. Det er verdt å merke seg at berging av menneskeliv ikke i seg selv gir rett på bergelønn. Bergelønn kan bare kreves når man har ytet hjelp til en båt som var «forulykket» eller «i fare». En båt er forulykket når uhellet allerede har skjedd, f.eks. hvis båten har gått på land/skjær el.l. Båten er i fare hvis situasjonen er slik at den utsettes for en markert større skade/ulykkesrisiko enn det man «normalt» er utsatt for på sjøen. Som f.eks. hvor motoren er havarert og båten driver mot land. Faren behøver ikke å være akutt eller overhengende. I loven heter det at bergelønnen skal fastsettes med sikte på å oppmuntre til berging. Det skal legges vekt på det bergedes verdi, bergerens dyktighet og i hvilken grad bergingen lykkes. Videre skal arten og graden av fare vurderes, i tillegg til den tid bergeren har brukt og hvilke utgifter/tap som er påført. Det er også flere andre forhold som nevnes i loven. «Samvirket» mellom berger og berget skal også tas i betraktning. Med andre ord er vurderingen skjønnsmessig, den er svært omfattende og sammensatt, og utfallet vil bero på en helhetsvurdering. For en skapelig båtmann vil det alltid være en æressak å hjelpe. Man har en moralsk plikt til det og skal aldri miste av syne at rollene fort kan bli reversert. Det er derfor god grunn til å legge bergelønnskravet på et slikt nivå at det ikke mister preget av å være en anerkjennelse av innsatsen i motsetning til en lottopremie. Får man i tillegg dekket skader på egen båt, bør man klare å være fornøyd. Denne artikkel er kortversjon av en artikkel publisert på bloggen Båtjuss og båtliv. Følg denne linken for å lese fullversjonen: http://bit.ly/bv7-16 BÅTADVOKATEN NILS E. TANGEDAL er partner og advokat i advokatfirmaet JUDICIUM DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2005 av forumet «Båtplassen» og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og særlig båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no 72 Båtens Verden nr. 7-2016

På www.norskesjo.no finner du en premiekalkulator der du får opp prisen på din båtforsikring på under 2 minutter. FORSIKRING Hva betaler du for din båtforsikring? Norske Sjø er en forsikringsordning for alle som er medlem av Kongelig norsk båtforbund. Norske Sjø har som mål om å ha de beste vilkårene men likevel være gunstig på pris. VED CHRISTIAN J. LIEN, HAVARISJEF Vi jobber for at du skal få et tryggere og rimeligere båtliv, med å presse markedet til å holde prisene nede. Norske Sjø har i dag en premiekalkulator som ligger åpen på www.norskesjo.no der du får opp prisen på din båtforsikring på under 2 minutter. Så nå når du leser dette, ta opp din telefon eller datamaskin og sjekk hva det koster å forsikre båten din i Norske Sjø. Du har da muligheten til å sammenligne med det selskap du har i dag, både på vilkår og pris. I tillegg til vår svært gunstige pris kan du også oppnå ulike rabatter: - Securmark - Registret i småbåt/skips registeret. - VHF - Sporingsystem - Redningstjenesten - Sikkerhetsbesiktigelse (gir 15 % rabatt) - Bevoktet havn - Båtførerbevis eller bedre Havarisjef i KNBFs egen forsikringsordning Norske Sjø, Christian Lien, gir informasjon om fordelene du har med Norske Sjø båtforsikring. Båtens Verden nr. 7-2016 73

Fritidsbåten BESIKTIGELSESMANNSORDNINGEN Sikkerhetsbesiktigelse av båt er ferskvare Vi har nå i fire utgaver beskrevet hvordan besiktigelsesmannsordningen fungerer. Vi har beskrevet litt forhistorie og tatt for oss en sikkerhetsbesiktigelse av båt. Steinar Løvmyr, besiktigelsesmann En sikkerhetsbesiktigelse av båt er nesten som ferskvare å regne, da den har en varighet på 5 år før den må fornyes. Kanskje bør det vurderes hyppigere aktivitet av besiktigelsen, noe eier av båten kan velge å gjøre uavhengig av pålegg fra forsikringen. Nå som det er inngått avtale mellom Kongelig Norsk Båtforbund og båtmeglerforbundet om bruk av besiktigelsesmenn ved kjøp og salg av båter, vil en sikkerhetsbesiktigelse av MILJØHJØRNET Kobber i bunnstoff godkjent for ti nye år EU har, etter en omfattende vurdering, vedtatt å godkjenne bruk av kobber i bunnstoff til 2026. De har videre gjort det klart at ytterligere tiltak er nødvendig for å godkjenne bruk av kobber i enkelte belegg, men denne godkjenningen er et kritisk første skritt fremover for både skipsfart og fritidsbåtsektoren. Dette ble kjent i en pressemelding fra Jotun AS den 19. september. «Det vil sikre fortsatt effektivitet, kostnadsbesparelser og miljøinnsats», sier Jotun AS, som er en av de store leverandørene av bunnstoff i Norge. Konsernet, som er en global aktør innen marin begroing, mener EUs vedtak om å godkjenne bruk av kobber i 74 Båtens Verden nr. 7-2016 marine bunnstoff vil sikre fortsatt betydelige fordeler for både skipsfarten/fritidsbåtflåten og miljø. Kobber er en viktig ingrediens i de fleste begroingshindrende belegg, verdsatt for sin evne til å gi den beste samlede balansen mellom miljøvern og kostnadsbesparelser. Ved å hindre sedimentering, vekst og spredning av et bredt spekter av begroingsarter, spiller kobber en sentral rolle i å sikre rene skipsskrog. Dette reduserer friksjonsmotstand, hastighetstap, drivstofforbruk, utslipp og spredning av potensielt invaderende marine arter. Kobberets effekt er uten sidestykke når det gjelder å levere rent skrog, sier Alfie Ong, VP Jotun Marine Coatings. «Rent skrog vil øke bærekraften i skipsfarten, både kommersielt og miljømessig.» Kobber er en viktig ingrediens i de fleste begroingshindrende belegg, verdsatt for sin evne til å gi den beste samlede balansen mellom miljøvern og kostnadsbesparelser.

SISTE NYTT FRA SEKRETÆRIATET båten forhåpentligvis få en ny og mer utvidet dimensjon. Ordningen vil nå være aktuell både ved forsikring av båten og ved kjøp og salg av båten. Jeg mener denne avtalen er veldig positiv og nyttig for fritidsbåtflåten og dens sikkerhetskvaliteter. Samtidig vil det kunne gi nye båtkjøpere en viss veiledning på hvordan båtens sikkerhet er ivaretatt. Ordningen er nå i fred med å bli digitalisert av Jan Siiger Larsen i KNBF avd. øst som har gjort en fantastisk innsats og fått laget et program som alle besiktigelsesmenn, Norske Sjø, båtmeglere og KNBF får tilgang til. Det vil foreligge en database over utførte besiktigelser, besiktigelsesmenn og teknisk informasjon om type båt. Fortsatt og etter alle disse årene, er sikkerhetsbesiktigelse av båt noe ukjent for de fleste fritidsbåtbrukere. Vi håper at ved hjelp av denne spalten i de 5 utgavene av Båtens Verden, at ordningen er blitt noe mer opplyst og at flere vil benytte seg av en sikkerhetsbesiktigelse utført av en godkjent besiktigelsesmann som er å finne i vårt ganske land. Høsten 2015 ble siste kurs for besiktigelsesmenn holdt i Oslo hvor det var ca. 20 deltakere. Ingen av disse var kvinner. Det er fortsatt et sterkt ønske av kvinner også melder sin interesse for å bli godkjent til å utføre sikkerhetsbesiktigelse av båter. I 2016 har det ikke blitt holdt kurs for nye besiktigelsesmenn, da sekretariatet har satt fokus på digitalisering og publisering av ordningen i håp om økt aktivitet rundt sikkerheten av båter. Jeg har i skrivende stund to bestillinger på sikkerhetsbesiktigelse av båter, men skulle veldig gjerne hatt mange flere og håper flere nå er kjent med hva det hele innebærer. Med dette går jeg i vinterdvale som skribent om sikkerhetsbesiktigelse av båter, og hvem vet. Kanskje blir det flere artikler om temaet neste år. KNBF styrker IT-kompetansen NORGES STØRSTE BÅTFELLESSKAP Kongelig Norsk Båtforbund er Norges største og eneste landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere. KNBF har doblet antall medlemmer de siste 8 år og vi er nå 41 000 medlemmer fordelt på 310 medlemsforeninger samt personlige medlemmer. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser. KNBF er en sammenslutning av båtforeninger, båtklubber, lag og personlige tilsluttede medlemmer. KNBF er en ikke-fortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon. NOEN AV FORDELENE: KNBF har investert i flere nye og moderne dataløsninger, blant annet ny web og medlemssystem. Styrking av IT-kompetanse i KNBF Sekretariat har vært en viktig oppgave denne høsten. Det har innkommet 50 søknader på ny stilling som IT- og systemansvarlig og Arnfinn Horne er nå ansatt i stillingen. Han er 57 år, bosatt i Asker og har allsidig IT-bakgrunn fra blant annet dataleverandøren Cisco hvor han var teknisk sjef. Han er både padler og båtmann og har tidligere hatt familiebåten i medlemsforeningen Gyssestad i Bærum. Horne tiltrådte stillingen 1. november og vil være den i sekretariatet som først og fremst skal bistå medlemmer og medlemsforeninger med brukerstøtte på forbundets nye MinSideløsning. Der kan medlemmer oppdatere sin profil og blant annet legge inn bilde av sin båt. Vi ønsker Arnfinn Horne velkommen som ny IT-styrmann på skuta! Arnfinn Horne er ansatt sin ny IT- og systemansvarlig i Kongelig Norsk Båtforbund. Juridisk førstehjelp Gunstig avtale med Bunker Oil 20% rabatt på WiMEA trådløs dødmannsknapp Gunstig forsikring i Norske Sjø Sikkerhetsbesiktigelse av båt 2 utgaver av Båtens Verden pr. år Øvrige landsdekkende og lokale rabattavtaler Det lønner seg å ta del i Norges eneste og største interesseorganisasjon for båtfolk! Her er noen av fordelene for deg som privatperson. Flere, samt fordeler for båtforeninger, finner du på knbf.no. Båtens Verden nr. 7-2016 75