for Brannkonsept (Brannsikringsstrategi) Kommunal bolig for bevoktede og risikoutsatte beboere Åslyveien 1, Tønsberg Utarbeidet av v/ og Jarl Tonning Dato:
Jarl Tonning - Åslyveien 1 2 Åslyveien 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 1.2 Avgrensning... 4 1.3 Forutsetninger... 4 1.4 Forskrifter, veiledninger og standarder som er lagt til grunn... 5 1.5 Nasjonale og internasjonale referanser for personsikkerhet og bruk av CO 2 kompensert hypoxi slokkeluft... 5 1.6 Ekstrakt... 6 1.7 2-1 Verifikasjon av funksjonskrav... 6 1.8 Risikoanalyse - Metodikk og definisjoner... 8 2 Akseptkriterier... 10 2.1 Selve analysen... 12 2.2 Oppsummering valg av... 15 2.3 Oppsummering valg av deteksjonssystem... 21
Jarl Tonning - Åslyveien 1 3 Åslyveien 1 Risikovurdering for Brannkonsept / Brannsikringsstrategi Objektadresse, Åslyveien 1, 3179 Sem Prosjekt: Åslyveien 1 Gnr. / Bnr.: 13/9 Tiltaksklasse: Kompleksitet og innovasjonsdelen med risikovurdering tilsier tiltaksklasse 3 Oppdragsgiver: Tønsberg kommune e-post john.egil.gahrsen@tonsberg.kommune.no Kontaktperson: John Egil Gahrsen Nokas BST AS Adresse: RIBr: Tlf.: +47 917 80 012 Kontaktperson: Siv.ing./Branningeniør e-post Knut.olav.helleseng@nokas.no Dato: Saksbehandler Signatur: Dato: Kvalitetskontrollør Jarl Tonning Signatur: Arkivdata: Revisjon: Nr Dato Z:\40. PROSJEKTER\42. FOU\37- BRANNSIKRING UTSATTE GRUPPER INTERNE DOKUMENTER\ÅSLYVEIEN 1\Brannstrategi\15.03.25 Åslyveien1 Risikovurdering for Brannsikringsstrategi.docx Beskrivelse av revisjon
Jarl Tonning - Åslyveien 1 4 Åslyveien 1 1 Innledning Dette dokument med analysen er knyttet til branntekniske prosjekteringen av et nytt boligbygg for risikoutsatte og bevoktede beboere i Åslyveien 1 i Tønsberg. Bygget er et kommunalt bygg, hvor det skal bo personer med ulike typer atferdsproblemer. Bygget vil til enhver tid være betjent med pleiere som assisterer beboerne. På natt kan det være kun 2 personer på vakt, og dette må derfor tas hensyn til mht. beredskap og alarmorganisering. Strategien skal basere seg på et totalkonsept med fokus på trygghet og brannsikkerhet for beboerne i bygget. Det foreslås enkelte r som fraviker fra VTEK. Brannkonseptet består av denne risikovurdering samt plan for alarmorganisering. Den sikkerhetsmessige beskrivelsen henger tett sammen med brannkonseptet. Brannkonseptet må derfor ses i sammenheng med sikkerhetsbeskrivelse i tillegg til dør og vindusskjema som gir informasjon om bestykning og detaljfunksjon. Konseptet er et delt konsept basert på analyse og preaksepterte løsninger. Tiltaket er pga. sin kompleksitet og innovasjon vurdert å være i tiltaksklasse 3 som analyseprosjekt. Grunnlaget for prosjektering, bygging, drift og vedlikehold vurderes på basis av brukers behov, risiko og sårbarhet, jfr. Kap. 2 Akseptkriterier. Drift og vedlikeholdsplan, opplæring og øvelsesplan samt evakuerings- og beredskapsplan vil være beskrevet i eget dokument som samles i den ferdige FDV Dokumentasjon / Branndokumentasjon før bygget tas i bruk. Konseptet vil helhetlig følge forskriften (TEK10), men vil på enkelte områder fravike fra veiledningen (VTEK). Dette er da behandlet med komparative fraviksvurderinger. Bygningsmassen er på ett plan og vil inneholde seks tilrettelagte leiligheter. Det vil være fellesområder hvor beboerne oppholder seg på dagtid sammen med pleierne. To av de seks leilighetene vil være totalt vandalsikre, og har dermed spesielle tekniske løsninger. Øvrige leiligheter og fellesområder er også prosjektert for vandalsikring, men ikke i den grad de to særskilte leiligheter er tenkt. Ved behov skal de øvrige leiligheter enkelt kunne oppgraderes for total vandalsikring. De branntekniske løsninger i leiligheter og fellesområder er prosjektert og skal bygges for å møte krav til total vandalsikring. Prosjektet er del av innovasjonsprosjektene «Brannsikring av bolig for utsatte grupper med Inergen» og «Totalkonsept for brannsikring av utsatte grupper» mellom Tønsberg Kommune, Fire Eater`s selskap i Norge og Danmark samt Nokas Konsern med Nokas BST, Nokas Alarmstasjon og Nokas Mobilvakt, og er støttet av Innovasjon Norge. Vestfold Interkommunale brannvesen og KLP Forsikring er også deltakere i prosjektet. Enkelte av løsningene for brannkonseptet er nye for denne type bygg, mens andre medfører videre utvikling av eksisterende løsninger for å oppnå optimal balanse mellom brannsikkerhet, sikkerhet og miljø. 1.1.1 Areal Bygningen er totalt på 744m 2. Det er 6 leiligheter, 2 på 60 m 2 og 4 på 50m 2. Det er to oppholdsrom / fellesrom på henholdsvis 40 m 2 og 70 m 2. Korridorer utgjør i beboelsesdel ca. 86m 2. Aktivitetsrom med boder, teknisk rom og administrasjonsdel med gang utgjør det resterende med ca. 228 m 2. Lengste rømningsvei til sikkert fellesrom er mindre enn 7,5 meter. Lengste rømningsvei til det fri fra beboelsesrom eller fellesrom er mindre enn 15 meter. Verken areal eller rømningslengder tilsier spesielt utfordrende eller fravikende forhold med hensyn til preaksepterte r. 1.2 Avgrensning Rapporten tar for seg hele bygningsmassen, beskriver sikkerhetsløsninger og velferdsteknologi med avgrensning og integrasjon til de branntekniske r. 1.3 Forutsetninger Analysen skal belyse risikoområder og fravik fra regelverk og standarder og vil være grunnlag for utarbeidelse av r som er like gode eller bedre enn preaksepterte løsninger. Dokumentet vil også være grunnlag for utarbeidelse av Plan for alarmorganisering.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 5 Åslyveien 1 Dokumentet vil ikke på nåværende tidspunkt beskrive opplærings- og øvelsesplan, men vil når kommune har tatt stilling til hvilke r som velges og før bygget tas i bruk, også danne grunnlag for dette. Det er en forutsetning at kravene til vedlikehold, dimensjonering, opplæring av personell og drift av byggverket som er gitt i Forebyggendeforskriften blir ivaretatt. 1.4 Forskrifter, veiledninger og standarder som er lagt til grunn NS 5814-2008 Krav til risikovurdering NS 3901 Risikovurdering av brann i byggverk TEK 10 Tekniske krav til byggverk, 2010 VTEK 10 Veiledning til Tekniske krav til byggverk, 2010 NS 3960:2013 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold NFPA 2001 Standard on Clean Agent Fire Extinguishing System NS-EN15004 - Faste brannslokkesystemer - Gass-slokkesystemer ISO - 14520 Gaseous fire-extinguishing systems. UL2127:2012-07-13 Inert gas clean agent extinguishing system FM 5600 Inert gas clean agent extinguishing system NS-EN 12094 Faste brannslokkesystemer Komponenter for gass-slokkesystemer NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk NS-EN 1838:2013 Anvendt belysning Nødbelysning NEK EN 50171:2001 Sentrale kraftforsyningssystemer for nødlysanlegg og sikkerhetsutstyr NEK EN 50172:2004 Nødlyssystemer for rømningsveier NS-ISO 3864 Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter NBI-blad 520.333 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier NBI-blad 520.342 Gjennomføringer i brannskiller NOU Rapport 2012:4 Trygg Hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper HO-1/2013 Universell utforming 1.5 Nasjonale og internasjonale referanser for personsikkerhet og bruk av CO 2 kompensert hypoxi slokkeluft 1) NFPA2001:2012, P2001-7, section 1.5.1.3 2) LPR 9: 1998, P13, 3.3.2.1, Table 2 3) Arbejdstilsynet, brev til Ginge-Kerr, 11.5.1992, 2. del. 4) Gibbs, Lennox and Nims, Journal of Aviation Medicine 14, P250-261, 1943 5) Research bases for improvement of human tolerance to hypoxic atmospheres in fire prevention and extinguishment 6) Ventilatory response to CO 2 during work at normal and at low Oxygen tensions Asmussen and Nielsen, Acta Physiology Scandinavia 39:1, 27-34, 1957 7) Respiration, Christian James Lambertsen, 14th edition, 1980 8) Carbon Dioxide Interactions in extension of tolerance to acute hypoxia, Gelfand and Hopkin, Bioatronautics Investigation Workshop P186-191, Texas, 2001
Jarl Tonning - Åslyveien 1 6 Åslyveien 1 9) Ca. 12.000 personer registrert som deltakere ved fullskalatesting hos Technor og Fire Eater Norge siden 1993 i Norge. 1.6 Ekstrakt Åslyveien 1 er en boligbygning i risikoklasse 6, som skal bygges og skal driftes av Tønsberg kommune. Bygget vil oppføres i én etasje og vil være beregnet på beboere fra såkalte risikoutsatte grupper som til dels ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Dette vil være beboere som trenger tilsyn 24 timer i døgnet, og det vil til enhver tid være pleiere på jobb i bygget. Beboerne kan ha ulike typer atferdsproblemer, og bygget blir prosjektert med høyde for at beboerne kan rive ned og ødelegge innredning og inventar. Bygget vil bestå av seks leiligheter, fellesrom for beboerne og kontorlokaler for ansatte. Alle leilighetene vil bli vandalsikret, slik at mest mulig av innredning, ledninger, rør, osv. blir innfelt i overflatene på vegg/himling. To av leilighetene blir ytterligere sikret bl.a. med sluse i inngangspartiet. Deler av bygget vil være utilgjengelig for beboerne, og bygget vil bli prosjektert med et fleksibelt låsesystem. Låsesystemet vil bestå av adgangskontroll (i tillegg til manuelle nøkler), som enkelt kan programmeres om for å gi beboere og ansatte ulike individuelle rettigheter for å bevege seg inn og ut av leiligheter, fellesrom og inn og ut av bygningen. Leilighetene vil ha et høyt sikkerhetsnivå, og bygget vil bli prosjektert med fulldekkende brannalarmanlegg, basert på kombinasjon av aspirasjon og punktdeteksjon, integrert med fulldekkende Inergen luftslokkeanlegg. Anlegget er beregnet å skulle kunne slokke en brann fullstendig på et tidlig tidspunkt, ikke bare kontrollere den. (Den endelige løsning for deteksjon vil være valgt etter fullskalatest i forsøksrom hos deteksjonsleverandør og etter samtale med prosjektleder og driftsansvarlig for bruker av bygg, da løsningen tidligere ikke er kjent å ha vært benyttet.) Som del av vandalsikringen vil flest mulig av branntekniske innretninger bli skjult eller innfelt i vegger/himling. Brannkonseptet skal basere seg på tidlig varsling, rask automatisk slokking og assistert rømning til annen slokkesone. Konseptet skal basere seg på at beboerne ikke kan ta vare på seg selv under en evakueringssituasjon, men at de ansatte har en aktiv rolle for å få alle beboerne i sikkerhet. Med kun to personer på vakt på natt skal disse kunne håndtere evakuering fra en slokkesone til en annen sone som da defineres som sikkert sted. Bygget skal deles opp i 14 slokkesoner med branntekniske skiller, og ved behov for evakuering skal evakuering foregå mellom de forskjellige soner og ikke til det fri. Det vil i tillegg være en 15. slokkesone som er aggregatrom i eget bygg hvor kun kommunens driftspersonell har tilgang. Bygningsmassen skal prosjekteres etter TEK 10. På grunn av de særskilte kravene som er beskrevet under Akseptkriterier, må bygget prosjekteres med fravik fra TEK/VTEK og standarder. 1.7 2-1 Verifikasjon av funksjonskrav Generelle krav i TEK 2-1 (3) Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. Utdrag fra VTEK Til annet ledd bokstav b Så langt det finnes relevante preaksepterte r innen et område, vil derfor disse vanligvis være grunnlaget for gjennomføring av en komparativ analyse, dvs. at en alternativ utforming av et byggverk sammenlignes med det som er preakseptert. Kommentar: Enkelte r som beskrives i dette konsept er nye og er ikke kjent benyttet i andre prosjekter tidligere. Andre hvor man ikke kan evakuere ut av bygget, er akseptert benyttet i psykiatriske institusjoner og fengsler. Veiledning til 2-1 (3)
Jarl Tonning - Åslyveien 1 7 Åslyveien 1 Når myndighetskravene verifiseres ved analyse skal det påvises at analysemetode er egnet for formålet og det aktuelle tiltaket. Som grunnlag for analysen må det gjøres et valg av forutsetninger. Disse må bestemmes og valget av dem må begrunnes. Dokumentasjon for dette må finnes i prosjektet, og må være utformet på en slik måte at den kan brukes til å kontrollere riktigheten av valgene. Noen generelle holdepunkter for hva som må identifiseres og avklares kan være: kartlegging av snivåene som følger av veiledningen identifikasjon og begrunnelse for fravik fra snivåer i veiledningen noen skrav står direkte i forskriften og kan bare fravikes gjennom dispensasjon behov for kompenserende tiltak kvalitativ vurdering av kompenserende tiltak om det trengs en beregningsmessig analyse ved store fravik fra snivåene i veiledningen kan det være behov for å dokumentere sikkerheten ved å utføre en risikoanalyse Følgende fravik vurderes komparativt i dette dokument: Fravik Beskrivelse Fravik fra nr 1. Ytelsesreduksjon på rør- og kanalisolasjon (VTEK) VTEK NBI 520.342 2. Brannalarm Ikke manuelle brannmeldere i fellesområder NS 3960 3. Ikke akustisk eller optisk varsling i leiligheter og oppholdsrom for beboere VTEK-NS 3960 4. Rømning Åpningskraft av rømningsdør > 30 N på hovedrømningsdør TEK 5. Rømning Ikke automatisk deaktivering (frigjøring) av låsefunksjon på dører ved brannalarm. 6. Evakuering mellom slokkesoner på samme plan VTEK 7. Rømning - Rømningsdører til det fri og til rømningskorridor mot hovedutgang vil være VTEK låst, og det må benyttes nøkkel/kort for å åpne dem. Ytelsene fra TEK, VTEK og standard som er fraviksbehandlet, er erstattet med kompenserende tiltak, som gir like god eller bedre sikkerhet enn ved minimumsprosjektering etter VTEK. Da enkelte momenter i akseptkriterier vurderes sammen i analysen samsvarer ikke rekkefølgen med punktene over mht. fraviksbehandling.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 8 Åslyveien 1 1.8 Risikoanalyse - Metodikk og definisjoner Informativt og forklarende tekst til denne analysen som vedrører Åslyveien 1. Risiko er et begrep som skal beskrive alvorligheten (konsekvensen) av den faren (uønskede hendelsen) som kan forventes og hvor ofte dette kan forventes å inntreffe (sannsynlighet for at uønsket hendelse inntreffer). Dersom en handling medfører høy risiko (sannsynlighet x konsekvens) kan dette skyldes at konsekvensen av at noe går galt er stor og at sannsynligheten for at dette skal skje også er stor. Dersom konsekvensen ikke er veldig alvorlig, men at det med stor sannsynlighet kan forventes å inntreffe noe galt vil risikoen normalt være middels. Selv om en aktivitet gir en laverer middels risiko er det allikevel viktig ikke å utelukke denne tenkte hendelsen fra det videre arbeidet med sikkerheten. Dersom sannsynligheten for en uønsket hendelse er lav, men konsekvensen allikevel er svært høy vil det være viktig å vurdere om det skal gjøres tiltak for å redusere konsekvensen. Risikoanalysen er basert på retningslinjer gitt i NS 5814 og NS 3901 og annen litteratur som regnes som «best practice». Tallverdier som benyttes for å beskrive sannsynligheten og konsekvensene, er vurdert særskilt for Åslyveien 1 og de spesielle utfordringer det er mht. beboere, pleiere og det antall personer som vil kunne være på jobb på verst tenkelig tidspunkt Prosjekterende har i samtale med Tønsbergs kommunes rådgiver for denne risikoutsatte gruppen fått et innblikk i de særskilte utfordringer det vil være å håndtere 6 personer med helt spesielle behov for tilsyn og håndtering i forhold til hva vi normalt forholder oss til og som preaksepterte r tar utgangspunkt i. Nivå for risiko og sårbarhet er tilpasset analysen og er på bakgrunn av «Brukers behov, risiko og sårbarhet». Den beskriver risikonivået i bygget som grunnlag for utarbeidelse av brannkonsept og utarbeidelse av plan for alarmorganisering som grunnlag for detaljprosjektering av brannalarmanlegg og slokkeanlegg. Med «Brukers behov» menes de særskilte behov beboere har og de utfordringer og hensyn pleiere må ta for å klare å håndtere slike beboere i gitte situasjoner med verst tenkelige bemanning. Akseptabel restrisiko: Kan defineres som den risiko Tønsberg kommune er villig til å akseptere. Dette gjerne under bruk av metoden som kalles ALARP As Low As Reasonable Practicable på godt norsk - kost-nytte. Hva er samfunnet / kommunen villig til å betale for brannsikkerhet? Kost- Hva er akseptabel risiko? Verdiene deles i tre områder: Et område med uakseptabel risiko, der risikoen bare er akseptabel i helt spesielle situasjoner. Risikoreduserende tiltak må iverksettes for at virksomheten i bygget skal kunne starte opp eller fortsette i vanlig drift.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 9 Åslyveien 1 Et midt område med akseptabel risiko, kalt ALARP-området. Risikoen oppfattes som tolererbar hvis nytteverdien av virksomheten er betydelig. Forutsetningen for dette er at det innføres risikoreduserende tiltak såframt kostnadene ved tiltaket ikke er uforholdsmessig store i forhold til risikoreduksjonen som oppnås ved tiltaket. (Eks. flere pleier på jobb medfører høyere driftskostnader. Økt for brannalarmanlegget medfører høyere investeringskostnad. Ofte tas beslutning kun på investeringskostnad da driftskostnad ikke vurderes tilstrekkelig ut i fra den konsekvens valget vil ha på driftskostnad og risikoeksponering) Et område med lav risiko, der risikoen er generelt akseptert. I dette området er risikoen så lav at man ikke trenger å identifisere og analysere risikoreduserende tiltak. Dersom vi er i dette området, er det likevel viktig å ha et opplegg for sikkerhetsstyring som hindrer at vi beveger oss inn i ALARP-området. Skillet mellom det uakseptable området og ALARP-området kalles øvre toleransegrense, mens skillet mellom ALARPområdet og det generelt aksepterte området kalles nedre toleransegrense. For å følge ALARP-prinsippet og for å befinne seg innenfor ALARP-området må virksomheten / byggets bruker gjennomføre følgende: 1. Identifisere og vurdere alle farekilder som er relevante for virksomheten (Se- Akseptkriterier) 2. Dokumentere at den totale individuelle risikoen på grunn av beboernes spesielle behov og pleieres arbeidssituasjon og tredjepart ikke tilhører det ikke-akseptable området. (Tredjepart hvilke konsekvenser for «tredjepart» (familie, samfunn, kommune) vil det kunne ha hvis en beboer eller pleier blir skadet, omkommer, eller beboer rømmer) 3. Identifisere mulige risikoreduserende tiltak knyttet til de farekildene som ble avdekket i trinn 1. Som et minimum skal følgende kategorier av tiltak vurderes: a. Fjerne eller redusere farekilden (Helt spesielle tiltak for vandalsikring og tilgang til vann, mat, ting som kan benyttes som våpen, tennkilder osv.) b. Redusere personellets eksponering overfor farekilden.(beboere kan utsettes for fare hvis beboere reagerer negativt på situasjoner) c. Redusere hvor ofte farekilden utløses og resulterer i farlige hendelser d. Begrense konsekvensene dersom en farlig hendelse skulle inntreffe e. Bedre mulighetene for evakuering dersom farlige hendelser inntreffer 4. Innføre de identifiserte risikoreduserende tiltakene hvis det ikke kan påvises at de medfører en uforholdsmessig stor kostnad i forhold til den risikoreduksjonen som oppnås.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 10 Åslyveien 1 1.8.1 Risiko Den vanlige definisjonen på risiko er sannsynlighet x konsekvens. Sannsynlighet: Uttrykk for hvor ofte en hendelse opptrer. Konsekvens: Er ett uttrykk for hvilke følger de definerte hendelsene kan få. Risiko: Består av både sannsynlighet og konsekvens - hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe- og hva som kan blir følgene. Risikoreduserende tiltak: Tiltak for å gjøre enten sannsynligheten for at en hendelse inntreffer (hyppigheten av en hendelse) eller følgene av en hendelse (konsekvensen) mindre. Dette vil gi lavere risiko. 2 Akseptkriterier I et samfunn vil det alltid kunne skje uforutsette ting, som skader mennesker, miljø og materielle verdier. Noen hendelser oppstår så sjelden, at de ikke er noe folk flest tenker på. Noen hendelser kan, hvis de inntreffer, få store konsekvenser som samfunnet ikke kan akseptere. For at det skal være mulig å sette grenser for hva som er akseptabel risiko og hva som ikke er det, må en både se på sannsynlighet for at en hendelse inntreffer og hvilke følger en slik hendelse kan få (konsekvensen). Dette kvantifiseres og gir oss en tallfestet risiko som det er enklere å forholde seg til. Akseptkriterier i matrise under ligger til grunn for analysen. De punkter som ligger til grunn for valgt er analysert og i tillegg er det gjennomført komparativ analyse for å vurdere opp mot preakseptert løsning for hvert enkelt fravik. Akseptkriterier vil foruten lover og forskrifter være særskilte krav knyttet til bygget og beboerne. Følgende akseptkriterier presiseres og skal ivaretas: Pkt Moment Akseptkriteria Tiltak A B C D E F Brannsikkerhetsnivå Pålitelighet Rømning Vandalsikring slokkeanlegg O 2-nivå ved slokking Holdetid Skal sikre person i startbrannrom (branncelle) og hindre røykskade på person Hindre uønskede alarmer, sikre slokking, redundans sikkerhet mot feil og utløst anlegg. Ved utløst brannalarm og slokkeanlegg skal det være assistert rømning og ikke være nødvendig å evakuere til det fri. Synlige og usynlige komponenter må sikres mot vandalisme og ikke være utformet og plassert slik at de kan skade noen, brukes til våpen, eller ødelegges. O 2-nivå for slokking skal settes til min. 15 % I henhold til NFPA 2001 Standard on Clean Agent Fire Extinguishing System Holdetid for 15 % O 2-nivå settes til 10 minutter. Dvs. at fra den tid det registreres 15 % O 2-nivå skal dette nivå holdes i 10 minutter. I henhold til NFPA 2001 Standard on Clean Agent Fire Extinguishing System Tidlig deteksjon og slokking med Inergen. Inergen vil i tillegg uttynne røykgasser. Beskrives i plan for alarmorganisering Vurdere valg av deteksjonssystem i de respektive rom, beskrives i plan for alarmorganisering. Inkludere overvåking 7/24/365 til alarmstasjon inkl. årlig kontroll og vedlikehold. Risikovurdering på bakgrunn av risikoanalyse vil beskrive hyppighet og omfang på ettersyn, kontroll og vedlikehold av deteksjon og slokkeanlegg. Det legges opp til evakuering mellom slokkesoner som er skilt med EI30 skille og sikret med Inergen. Vurderes i forhold til de respektive rom. Popup dyser og soneventiler vurderes. Rør legges skjult. Plassering av dyser for Inergen i topp av vegg eller i himling. Dyser skjules bak tapet, eller deksel som gir etter ved aktivering av dyse. Tegning angir prinsipp for dyseplassering, men er ikke endelig valgt da dette er en del av innovasjonsprosjektet. Oksygenindex for brennbart materiale angir at det eneste som skal kunne brenne under 15 % er benzene ca. 13,5 % og ren etanol ca. 11,5 %. Ingen av disse produktene vil være lagret i bygget og alle tenkelige branner slokker ved O 2-nivå på 15 %. Tester viser at selv dyptsittende branner i treverk er slokket etter 6 minutter og ikke inneholder glør. Holdetid til 10 minutter samsvarer med krav til holdetid iht. NFPA 2001. De ansatte vil da rekke å få bistand av innsatstyrke og flere pleiere. Dører mellom de forskjellige slokkesoner lukkes, ventilasjon er stoppet, dører og vinduer til det fri er lukket. Den lille luftespalte som utgjør 0,12 m 2 på soverom vil ikke være avgjørende for holdetid. Tester fra OFU prosjektet Brannsikring av Fravik VTEK Nei Nei Ja Nei Nei Nei
Jarl Tonning - Åslyveien 1 11 Åslyveien 1 Pkt Moment Akseptkriteria Tiltak G H I Vandalsikring brannalarm Vandalsikring brannalarm Akustisk og optisk varsling Kan ikke benyttes synlige detektorer i rom hvor beboere har tilgang Kan ikke benyttes synlige manuelle meldere i rom hvor beboere har tilgang Beboere i bygget må ikke utsettes for stress fra brannalarm med optisk og akustisk varsling. verneverdig bolig med Inergen, viste at åpne vinduer med 0,5 m 2 åpning og gjennomtrekk klarte holdetid på mellom 15 og 30 minutter ved 15 % O 2-nivå. Hvor det ikke var gjennomtrekk med vindusåpning 0,25 m 2 var O 2-nivå under 15 % i mer enn 30 minutter. Benytte punktdeteksjon, i kombinasjon med aspirasjon, kun punktdeteksjon eller kun aspirasjon, som skjules bak metallventil innfelt i himling. Endelig løsning avklares etter test i forsøksrom. Løsning vurderes og fraviksbehandles. Se DECT telefonens funksjon hvor man kan aktivere brannalarm med hurtigtast på DECT telefon. Optisk eller akustisk varsling installeres ikke i de enkelte leiligheter, korridorer og fellesrom hvor beboere har tilgang. Det legges opp til stille alarm og varsel til pleieres DECT telefon, lav akustisk og optisk varsel i vaktrom administrasjonsavdeling og møterom. I treningsrom og teknisk rom benyttes optisk varsling. På utside av hver enkelt leilighet monteres opp parallellampe som aktiveres ved aktivert brannalarm i leilighet. Hver enkelt pleier / vakt vil disponere egen DECT telefon. DECT telefonens funksjon er beskrevet særskilt under Plan for alarmorganisering, men med telefon skal man kunne motta alarmmeldinger, kommunisere pr. telefon, avstille alarm («klokker»), aktivere brannalarm og Inergen slokkeanlegg. J Kommunikasjon Toveiskommunikasjon fra ethvert rom mot vaktrom og telefon Bruk av DECT telefon Nei K Overvåking Skal kunne overvåke beboere hvor de er i rommet og om de er ute av rommet. Følere i dører eller tilsvarende løsning. Nei L Lås Låsesystem skal lett kunne programmeres om for Dører åpnes av pleiere/vakter med bruk av annen bruksfunksjon. Skal ikke deaktiveres ved nøkkelkort/brikke. aktivert brannalarm da rømning skal være assistert. Ja M Flaskebank Sikres klimatisk og mot mekanisk påkjenning. Plasseres i sikkert og temperert rom. Nei Strømforsyning skal sikres i tilfelle strømbrudd over Strømforsyning skal sikres med aggregat i tillegg til at de branntekniske og sikkerhetsfunksjoner har N lengre tid. Alle branntekniske og øvrige batteri/ups som virker inntil aggregat har full effekt. Avbruddsfri sikkerhetsfunksjoner skal til enhver tid fungere. Aggregat plasseres i eget bygg, overvåkes og sikres strømforsyning Dieselaggregat skal kunne gå på full effekt uten med Inergen integrert med deteksjon. Dieseltank Nei fylling i 48 timer. plasseres i bygg for aggregat og skal ha drivstoff for 48 timers bruk ved full effekt. O Refylling Ved utløst anlegg skal flasker være byttet eller fylt på nytt innen 48 timer. Plassering og løsning vurderes Nei P Kompetanse Ansatte skal kunne håndtere og betjene teknisk utstyr på en sikker måte og være godt kjent og øvet i gjeldende beredskapsplan Inkludere i totalpakke opplærings- og øvelsesplan. Nei Q P Nattevakt Støy ved Inergenutløsning 2 nattevakter skal kunne håndtere evakuering i bygget ved utløst brannalarm og slokkeanlegg. Støy ved utløsing av Inergen må dempes så langt det er mulig. Bygget deles opp i 14 slokkesoner slik at evakuering kan foregå til sikkert sted med fellesrom. Slokkeanlegg aktiveres kun i den branncelle og slokkesone som er aktivert. Utløsertiden settes til 240 mot normalt 120 sekunder, noe som vil redusere støy ved utløsning av Inergen slokkeluft. Fravik VTEK Nei Ja Ja Ja Nei
Jarl Tonning - Åslyveien 1 12 Åslyveien 1 2.1 Selve analysen Analysen er delt i 2 deler en for selve person og bygnings sikkerhet og en separat for alarmorganiseringen. Den komparative analysen gjennomføres for hvert enkelt fravik. Person og bygnings sikkerhet. Sannsynlighet Tallverdi Begrep Forklaring 1 Lite sannsynlig Hendelse sjeldnere enn hvert 10. år 2 Moderat sannsynlig Hendelse kan skje hvert år 3 Sannsynlig Hendelse kan gjennomsnittlig skje ved hvert ½ år 4 Meget sannsynlig Hendelse kan gjennomsnittlig skje ved hver mnd 5 Svært sannsynlig Hendelse kan skje når som helst, oftere enn hver uke Konsekvens relatert til person og bygningsskade Tallverdi Begrep Mennesker Skader på bygning 1 Svært liten konsekvens. Ingen personskade. Ubetydelige skader, liten risiko. 2 Liten konsekvens. Liten personskade på beboer eller pleier 3 Kritisk, middels konsekvens. Middels personskade på beboer eller pleier. Ingen fare for andre på utside av bygg 4 Farlig, stor konsekvens. Person skades og kan føre til død. Beboer rømmer og kan være farlig for andre. 5 Katastrofalt, svært stor konsekvens. Person omkommer eller beboer rømmer og er svært farlig for andre Noe risiko for skade på bygning Risiko for skade på bygning. Nedstenging av deler av bygg. Merkbar økonomisk konsekvens for eier og beboere. Alvorlige skade på utstyr, bygning og store økonomiske konsekvenser for eier, beboer, ansatte. Bygning må stenges pga. reparasjon i mer enn 6 mndr. Svært alvorlige skader på byggverk, stenges ned for mer enn 12 mndr. Store økonomiske konsekvenser for eier, beboer, ansatte
Jarl Tonning - Åslyveien 1 13 Åslyveien 1 2.1.1 Risikomatrise Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt 1 2 3 4 5 Svært sannsynlig 5 5 10 15 20 25 Meget sannsynlig 4 4 8 12 16 20 Sannsynlig 3 3 6 9 12 15 Mindre sannsynlig 2 2 4 6 8 10 Lite sannsynlig 1 1 2 3 4 5 Risikoreduserende verdier for tiltak Sum Tiltak 1-5 (grønn) Såkalt akseptabel risiko Tiltak har normalt liten hensikt, da de fører til liten reduksjon av risikoen. Disse må allikevel overvåkes slik at risikoen ikke øker. Viktig aktivitet er forebyggende virksomhet, god internkontroll, opplæring og øvelse 6-9 (Gul) Risiko som er «akseptabel» på kort sikt. Denne kan normalt reduseres med relativt enkle tiltak som preakseptert. 10-16 (Oransje) Risiko må reduseres med tiltak som krever alternativ løsning til preakseptert 20-25 (Rød) Dette er uakseptabel risiko. Risiko må reduseres med avansert som innbefatter særskilt teknisk og organisatorisk løsning.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 14 Åslyveien 1 2.1.2 Komparativ analyse Ekvivalens vurdering med komparativ analyse Preakseptert vs. valgt løsning Vurderes med 0 som uendret/ like bra - angir grad av forverring 3 er laveste karakter + angir grad av forbedring + 3 er høyeste karakter Ekvivalensverdier hvor preakseptert er angitt med tallverdi 0 Tallverdi Begrep Mennesker Skader på bygning/utstyr +3 Løsning gir optimal sikkerhet Ingen skader, ingen stressende prosess for beboere, optimal drift +2 Løsning gir nesten optimal sikkerhet Ubetydelige skader, ubetydelig stressende prosess for beboere, ikke helt optimal drift. +1 Løsning gir litt bedre sikkerhet Noe skader, noe stressende prosess for beboere, ikke helt optimal drift. 0 Uendret/like bra Skade på person men ikke død. Vil være stressende for beboere da preakseptert tilsier at hele bygg varsles og evakuerer til sikkert sted. Ingen skader Ubetydelig skade på bygning. Noe mindre skader på bygning og utstyr Noe Brannskade på bygning. Det aksepteres at utstyr skades. -1 Litt dårligere. (25 %) Forventet mer personskade. Større skader på både bygning og utstyr. -2 Betydelig dårligere. (50 %) Forventes at sovende person kan omkomme i rom hvor brann starter -3 Katastrofal dårligere Forventes at også person i tilliggende rom omkommer Betydelig brannskade på både bygning og utstyr. Stor brannskade. Utstyr er ødelagt.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 15 Åslyveien 1 2.2 Oppsummering valg av Tabell Moment Akseptkriterie Valg av R 1. Rømningsstrategi C - Ved utløst brannalarm og slokkeanlegg skal det Det etableres tidlig deteksjon med stille alarm som 25 være assistert rømning og ikke være nødvendig å evakuere til det fri. varsles til pleieres DECT telefon og i administrasjonsdel. Bygget deles opp i 14 slokkesoner slik at evakuering kan foregå til sikkert 2. Vandalsikring av brannalarm 3. Optisk og akustisk varsling 4. Ikke automatisk deaktivering av låsefunksjon på rømningsdører Tabell: 1 Q - 2 nattevakter skal kunne håndtere evakuering i bygget ved utløst brannalarm og slokkeanlegg. Disse to akseptkriteriene er slått sammen da de vil henger sammen med tanke på valg av. H - Kan ikke benyttes synlige manuelle meldere i rom hvor beboere har tilgang I - Beboere i bygget må ikke utsettes for stress fra brannalarm med optisk og akustisk varsling. L Lås - Skal ikke deaktiveres ved aktivert brannalarm da rømning skal være assistert. Rømningsstrategi sted med fellesrom. Slokkeanlegg aktiveres kun i den branncelle og slokkesone som er aktivert. Kun person i beboelsesrom hvor deteksjon aktiveres blir berørt da det kun er stille alarm. Ikke benytte manuelle brannmelder i områder hvor beboere har tilgang. Programmere DECT telefon slik at pleiere kan aktivere alarm og slokkeanlegg med bruk av hurtigtast på telefon. Det etableres tidlig deteksjon med stille alarm som varsles til pleieres DECT telefon og i administrasjonsdel. Pleiere vil kunne rykke ut og tidlig avverge situasjon med røyk og brannutvikling. Det etableres assistert rømning. Dører åpnes av pleiere/vakter med bruk av nøkkelkort/brikke og beboere assisteres ved evakuering. Hendelse Sannsynlighet (S) Konsekvens (K) Risiko (R = S x K) Rømning 5 5 25 Akseptkriterier se matrise C - Ved utløst brannalarm og slokkeanlegg skal det være assistert rømning og ikke være nødvendig å evakuere til det fri. Q - 2 nattevakter skal kunne håndtere evakuering i bygget ved utløst brannalarm og slokkeanlegg. Disse to akseptkriteriene er slått sammen da de vil henger sammen med tanke på valg av. Sannsynlighet (S) for uakseptabel rømningssikkerhet når 2 personer skal kunne håndtere 6 ustabile personer man ikke har anledning til å rømme til det fri eller annen brannseksjon, men må rømme til annen branncelle med EI 30 brannklasse. Sannsynligheten vurderes som: 5 Svært sannsynlig Konsekvens (K) Det må rømmes til 30 minutters brannskille som er dårligere enn til det fri og annen brannseksjon. 2 personer vil ha en umulig oppgave å skulle håndtere 6 ustabile personer med assistert rømning. Konsekvensen vurderes som: 5 - Katastrofalt Risikoreduserende tiltak Det etableres tidlig deteksjon med stille alarm som varsles til pleieres DECT telefon og i administrasjonsdel. Bygget deles opp i 14 slokkesoner slik at evakuering kan foregå til sikkert sted med fellesrom. Slokkeanlegg aktiveres kun i den branncelle og slokkesone som er aktivert. Kun person i beboelsesrom hvor deteksjon aktiveres blir berørt da det kun er stille alarm. 25 20 20
Jarl Tonning - Åslyveien 1 16 Åslyveien 1 Komparativ vurdering rømningsstrategi Komparativ analyse Ekvivalens Preakseptert vs. Foreslått Pkt Moment Beskrivelse 1 Deteksjon Deteksjon med bruk av punktdeteksjon, stille alarm og verifisering av alarmsted Kommentar: Tregere deteksjon 1-3 % Røyksiktsreduksjon pr m. (RSM) 0 2 Deteksjon Tidlig deteksjon med bruk av aspirasjon, stille alarm som kun varsler pleiere for verifisering av utløst alarm Kommentar: Tidlig deteksjon 0,2-0,5 % Røyksiktsreduksjon Preakseptert Foreslått pr. m. (RSM) +1 3 Aktivert alarm Det varsles med lokal alarm i leilighet med akustisk og optisk varsel. Kommentar: Vet ikke hvordan beboer kan oppføre seg under stress 0 4 Aktivert alarm Det varsles med stille alarm til pleieres vaktrom, adm. del og DECT telefon. Pleiere vil ha større sjanse til å hindre røyk og brannutvikling og utløsing av slokkeanlegg og kan lede beboer til fellesrom mens årsak til utløst alarm rettes på og eventuell brannrøyk fjernes. +2 5 Rømning Rømning til sikker sted. Da det ikke er brannseksjon i bygget må det rømmes til det fri. Kommentar: Krever flere pleiere da beboer ikke kan slippes alene ut. Må eventuelt evakuere ut balkongdør til innegjerdet område. 0 6 Rømning Rømning til sikkert sted definert som slokkesone i fellesrom. Kommentar: Ved utløst alarm og luftslokkeanlegg vil bolig i tillegg til rømningsvei sikres med personsikker Inergen slik at ingenting kan brenne. Ikke nødvendig med flere pleiere. +2 Sum 0 +5 Snitt 0 1,66 Konklusjon: Løsning vurderes å gi bedre sikkerhet enn preaksepterte r. Tabell: 2 Vandalsikring av brannalarm Hendelse Sannsynlighet (S) Konsekvens (K) Risiko (R = S x K) Rømning 5 5 25 Akseptkriterier se matrise H - Kan ikke benyttes synlige manuelle meldere i rom hvor beboere har tilgang Sannsynlighet (S) for at manuelle meldere aktiveres av beboere Sannsynligheten vurderes som: 5 Svært sannsynlig Konsekvens (K) Aktivering av brannalarm med akustisk og optisk varsling i hele bygget. Brannvesenet rykker ut. Må ha flere pleiere for å håndtere 6 ustabile beboere. Konsekvensen vurderes som: 3 - Kritisk, middels konsekvens. Risikoreduserende tiltak Ikke benytte manuelle brannmelder i områder hvor beboere har tilgang. Programmere DECT telefon slik at pleiere kan aktivere alarm og slokkeanlegg med bruk av hurtigtast på telefon.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 17 Åslyveien 1 Komparativ vurdering Manuell melder vs. Manuell melder på DECT telefon Komparativ analyse Ekvivalens Preakseptert vs. Foreslått Pkt Moment Beskrivelse 1 Manuell melder Manuell melder plassert i fellesareal ih.t NS 3960 Kommentar: Fare for at beboer aktiverer denne i utide. 0 2 Manuell melder Benytte DECT telefon som manuell melder Kommentar: Pleiere skal ha med seg DECT telefon til enhver tid og vil kunne både aktivere og deaktivere brannalarm Preakseptert med bruk av hurtigtast på telefonen 0 Sum 0 0 Konklusjon: Ytelsen vurderes å være like bra som preakseptert løsning. Tabell: 3 Optisk og akustisk varsling Hendelse Sannsynlighet (S) Konsekvens (K) Risiko (R = S x K) Rømning 5 4 20 Akseptkriterier se matrise I - Beboere i bygget må ikke utsettes for stress fra brannalarm med optisk og akustisk varsling. Foreslått Sannsynlighet (S) for at beboere blir stresset av blinkende lys og høy akustisk varsling anses å være svært sannsynlig Sannsynligheten vurderes som: 5 Svært sannsynlig Konsekvens (K) Reaksjon vil være avhengig fra person til person, men da enkelte av disse beboere i enkelte tilfeller vil kunne ha behov for å bli passet på og håndtert av 3 4 pleiere, kan reaksjon i verste fall kunne bli Farlig, stor konsekvens Konsekvensen vurderes som: 4 - Farlig, stor konsekvens Risikoreduserende tiltak Det etableres tidlig deteksjon med stille alarm som varsles til pleieres DECT telefon og i administrasjonsdel. Pleiere vil kunne rykke ut og tidlig avverge situasjon med røyk og brannutvikling. Komparativ vurdering Ikke benytte optisk og akustisk varsling i bolig og fellesrom. Komparativ analyse Ekvivalens Preakseptert vs. Foreslått Pkt Moment Beskrivelse 1 Akustisk og optisk Akustisk og optisk varsel plassert i bolig og fellesareal ih.t NS varsling 3960 2 Akustisk og optisk varsling Preakseptert Foreslått Kommentar: Skal kunne høres med 75 dba. på hodepute. 0 Stille alarm meldes til pleieres DECT telefon og til vaktrom. I tillegg aktiveres optisk varsel i administrasjonsdel sammen med akustisk dempet alarm. Pleiere rykker ut og verifisere utløst detektor. Kommentar: Pleiere skal ha med seg DECT telefon til enhver tid og vil kunne både aktivere og deaktivere brannalarm med bruk av hurtigtast på telefonen 0 Sum 0 0 Konklusjon: Ytelsen vurderes å være like bra som preakseptert løsning.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 18 Åslyveien 1 Tabell: 4 Ikke automatisk deaktivering av låsefunksjon på rømningsdører Hendelse Sannsynlighet (S) Konsekvens (K) Risiko (R = S x K) Rømning 5 4 20 Akseptkriterier se matrise L Lås - Skal ikke deaktiveres ved aktivert brannalarm da rømning skal være assistert. Kommentar: Beboere kan ikke slippes fritt ut av bygg. Bygg og r må sammenliknes med r benyttet og akseptert for lukket Psykiatrisk klinikk og fengsel. Sannsynlighet (S) for at beboere rømmer hvis lås frigjøres ved brannalarm Sannsynligheten vurderes som: 5 Svært sannsynlig Konsekvens (K) kan skade seg selv eller andre. Vil kunne medføre at farlige situasjoner kan oppstå og både politi og helsepersonell må involveres. Konsekvensen vurderes som: 4 - Farlig, stor konsekvens Risikoreduserende tiltak Det etableres assistert rømning. Dører åpnes av pleiere/vakter med bruk av nøkkelkort/brikke og beboere assisteres ved evakuering. Komparativ vurdering Assistert rømning og deaktivering av låser med nøkkelkort. Komparativ analyse Ekvivalens Preakseptert vs. Foreslått Pkt Moment Beskrivelse 1 Deteksjon Deteksjon med bruk av punktdeteksjon, stille alarm og verifisering av alarmsted Kommentar: Tregere deteksjon 1-3 % Røyksiktsreduksjon pr m. (RSM) 0 2 Deteksjon Tidlig deteksjon med bruk av aspirasjon, stille alarm som kun varsler pleiere for verifisering av utløst alarm Kommentar: Tidlig deteksjon 0,2-0,5 % Røyksiktsreduksjon Preakseptert Foreslått pr. m. (RSM) +1 3 Aktivert alarm Deaktivering av låsefunksjon slik at dør vil være åpen for rømning til det fri Kommentar: Beboer vil kunne rømme 0 4 Aktivert alarm Det varsles med stille alarm til pleieres vaktrom, adm. del og DECT telefon. Pleiere vil tidlig ha kontroll på utløst alarm for å verifisere denne. Rømning foregår til sikkert sted hvor det ikke er nødvendig å benytte nøkkelkort for å åpne. 0 5 Rømning Rømning til sikker sted. Da det ikke er brannseksjon i bygget må det rømmes til det fri. Kommentar: Krever flere pleiere da beboer ikke kan slippes alene ut. Må eventuelt evakuere ut balkongdør til innegjerdet område. 0 6 Rømning Hvis rømning likevel må skje til det fri som fellesareal bak bolig, vil pleiere åpne balkongdør med bruk av nøkkelkort/brikke og assistere ved rømning. Kommentar: Det vil ta noe lengre tid for beboer å rømme til det fri. -1 Sum 0 0 Konklusjon: Løsning vurderes å gi like god sikkerhet som preaksepterte.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 19 Åslyveien 1 Komparativ vurdering Rør og kanaler isoleres ikke ved gjennomføring gjennom brannskille Komparativ analyse Ekvivalens Preakseptert vs. Foreslått Pkt Moment Beskrivelse 1 Isolasjon på Rør og Det kreves isolasjon på Rør og Kanaler ved gjennomføring i Kanaler brannskille. Ref. VTEK og NBI 520.342 Kommentar: Klassisk løsning er å isolere 1 meter på hver 2 Detektorstyrt Inergen slokkeanlegg Preakseptert Foreslått side av skille, eller 2 meter på eksponert side. 0 Tidlig deteksjon og aktivering av Inergen slokkeanlegg vil gi inert atmosfære slik at ingenting kan brenne. I tillegg benyttes ventilasjonskanaler til trykkavlastning ved at kanaler fylles med Inergen. Kommentar: Risikoen for spredning via rør og kanaler er betydelig redusert, da hele sonen og ventilasjonskanal fylles med Inergen slik at ingenting kan brenne og er derfor en bedre enn med å isolere kanaler. +1 Sum 0 +1 Konklusjon: Løsning vurderes å gi bedre sikkerhet enn med preaksepterte. Komparativ vurdering Maksimal åpningskraft for hovedatkomst og hovedrømningsvei overstiger 30 N. Komparativ analyse Ekvivalens Preakseptert vs. Foreslått Pkt Moment Beskrivelse 1 Åpningskraft maks Dører utstyres med dørlukkere, men skal ikke ha dørtrykk 30N på som medfører at det vil kreves åpningskraft på mer enn 30N hovedadkomst og hovedrømningsdør Preakseptert Foreslått 0 2 Assistert rømning Da beboerne ikke er regnet å kunne klare seg selv, vil dører åpnes av pleiere i en rømningssituasjon. Med assistert rømning vil pleiere åpne lukkede og låste dører med nøkkelkort/-brikke og lede beboere til sikkert sted. Selv om dører har mindre åpningskraft enn 30N vil enkelte av beboerne ikke være i stand til å kunne åpne dør. Dette tar ikke preakseptert hensyn til. Kommentar: Hovedrømningsvei defineres i dette prosjekt fra leilighet via rømningskorridor til oppholdsrom som defineres som sikker evakueringssone. Dør fra leilighet til rømningskorridor kommer derfor inn under dette begrep. Det samme gjør dører i rømningskorridor. Dør til leilighet vil ha større motstandskraft enn 30 N. Anslagsvis vil motstandskraften bli rundt 60 N. Rømningsdør fra korridor mot hovedinngang har automatisk døråpner som åpner dør ved bruk av nøkkelkort/-brikke. Dører i korridor som deler slokkesoner har ikke lås eller adgangskontroll. +1 Sum 0 +1 Konklusjon: Løsning vurderes å gi bedre sikkerhet enn med preaksepterte.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 20 Åslyveien 1 Matriser for utarbeidelse av Alarmorganisering. Sannsynlighet for utløst deteksjon Tallverdi Begrep Forklaring 1 Lite sannsynlig Hendelse sjeldnere enn hvert 10. år 2 Moderat sannsynlig Hendelse kan skje hvert år 3 Sannsynlig Hendelse kan gjennomsnittlig skje ved hvert ½ år 4 Meget sannsynlig Hendelse kan gjennomsnittlig skje hver mnd. 5 Svært sannsynlig Hendelse kan skje når som helst, oftere enn hver uke Konsekvens ved utløst deteksjon Tallverdi Begrep Utløst alarm 1 Svært liten konsekvens. Svært tidlig deteksjon og stille alarm. Pleiere kan verifisere utløst alarmområde på et tidlig nivå uten fare for at slokkeanlegg utløses. 2 Liten konsekvens. Tidlig deteksjon med stille alarm, pleiere har kort tid å verifisere alarmområde. Begrenset sjanse for at slokkeanlegg utløses. 3 Middels konsekvens. Deteksjon utløses med stille alarm av punktdetektor, pleiere har kort tid å verifisere alarm. Middels sjanse for at slokkeanlegg utløses. 4 Stor konsekvens. Stor sjanse for at slokkeanlegg utløses, brann vil slokkes. Usikkerhet om pleieres evne til å håndtere beboer / beboere. 5 Svært stor konsekvens. Slokkeanlegg utløses. Brann slokkes, men pleiere er utrente og har ikke kontroll på beboere. Risikoreduserende tiltak knyttet til alarmorganisering Sum Tiltak 1-5 (grønn) Såkalt akseptabel risiko Tiltak ikke nødvendig utover det som er etablert 6-9 (Gul) Risiko som er «akseptabel» og normalt kan rettes på med enkle omprogrammeringstiltak 10-16 (Oransje) Risiko som må reduseres med tekniske og organisatoriske tiltak 20-25 (Rød) Dette er uakseptabel risiko. Det må utføres betydelig teknisk og organisatorisk oppgradering. (Aktiv alarmorganisering for å hindre utløst alarm med påfølgende evakuering.) Det tas utgangspunkt i følgende parametere for deteksjon: Deteksjonstid brann Tid pleiere har til verifisering Deteksjonstype Normal Ulmebrann Røykmengde og til handling Punktdeteksjon 2 min Begrenset Begrenset Punktdeteksjon 5 min Mye lavtliggende Lite Aspirasjon 10-20 sek Svært lite God tid Aspirasjon 20-30 sek Lite God tid
Jarl Tonning - Åslyveien 1 21 Åslyveien 1 2.3 Oppsummering valg av deteksjonssystem Tabell Løsning Beskrivelse Korrigerende tiltak R Beslutning tas av 5. Aspirasjon i beboelsesdel 6. Kombinasjon av aspirasjon og punktdeteksjon Løses ut tidlig på både normal brannutvikling 10-20 sekunder og ved ulmebrann 20-30 sekunder Kan etablere flere deteksjonsnivå, 0,3 % for forvarsel og 5 % som aktiverer 90 sekunders stille alarm og forsinkelse. Aspirasjon løses ut tidlig på både normal Aspirasjon settes til 0,3 % RSM som kun brannutvikling 10-20 sekunder og ved aktiverer forvarsel. Punktdetektor settes ulmebrann 20-30 sekunder men til 5 % og vil være den som aktiverer aktiverer kun forvarsel. Punktdetektor forsinkelse på 90 sekunder før aktiverer 90 sek. Forsinkelse. slokkeanlegg aktiveres. 7. Optisk punktdeteksjon Løses ut av røyk. Treg deteksjon ved ulmebrann Kan justeres ned til 1 % RSM for forvarsel og 5 % for stille alarm. 6 Eier og bruker av bygget 3 Eier og bruker av bygget 12 Eier og bruker av bygget Tabell 5: Analyse Bruk av aspirasjon alene Hendelse Sannsynlighet (S) Konsekvens (K) Risiko (R = S x K) Utløst brannalarm 3 2 6 Sannsynlighet (S) Det er sannsynlighet for at aspirasjonsdetektor utløses, også ved ulmebrann i løpet av ½ minutt. Sannsynligheten vurderes som: 3 Sannsynlig Konsekvens (K) Pleiere har 90 sekunder på seg til å verifisere alarm, og slå av alarm. Normalt ikke problem på dagtid, men kan være utfordrende med kun 2 personer på vakt. Konsekvensen vurderes som: 2 Liten konsekvens Risikoreduserende tiltak Etablere flere alarmnivåer forvarsel 0,3 % RSM, 5 % som aktiverer forsinkelse på 90 sekunder før aktivert slokkeanlegg. Tabell 6: Analyse Bruk av aspirasjon og punktdeteksjon i samme deteksjonskasse Hendelse Sannsynlighet (S) Konsekvens (K) Risiko (R = S x K) Utløst brannalarm 3 1 3 Sannsynlighet (S) Det er sannsynlighet for at aspirasjonsdetektor utløses, også ved ulmebrann i løpet av ½ minutt. Sannsynligheten vurderes som: 3 Sannsynlig Konsekvens (K) Pleiere har god tid til å verifisere. Konsekvensen vurderes som: 1 Svært Liten konsekvens Risikoreduserende tiltak Aspirasjon settes til 0,3 % RSM som kun aktiverer forvarsel. Punktdetektor settes til 5 % RSM og vil være den som aktiverer forsinkelse på 90 sekunder før slokkeanlegg aktiveres.
Jarl Tonning - Åslyveien 1 22 Åslyveien 1 Tabell 7: Analyse Bruk av kun punktdetektorer Hendelse Sannsynlighet (S) Konsekvens (K) Risiko (R = S x K) Utløst brannalarm 3 4 12 Sannsynlighet (S) Det er sannsynlighet for at detektorer utløses, selv om det er multikriteriedetektorer, aktiveres av røyk og CO innen to minutter så lenge det ikke er ulmebrann. Ved ulmebrann vil deteksjon ta lengre tid. Sannsynligheten vurderes som: 3 Sannsynlig Konsekvens (K) Mengde røyk som produseres ved ulmebrann vil kunne kjøles ned før den når tak, og røykmengde bli farlig hvis dette skjer på soverom. Pleiere har kort tid på seg til å verifisere alarm, og kan risikere at Inergenanlegg utløses. Konsekvensen vurderes som: 4 Stor konsekvens Risikoreduserende tiltak Justere ned følsomhet til 1 % vil gi noe raskere deteksjon ved både normal brannutvikling og ulmebrann. Vil redusere konsekvens til 3. (Større sjanse for stress for pleiere.)