GROVPLAN TEAM 4 ÅR. Barnehageåret 2015/2016



Like dokumenter
GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

GROVPLAN TEAM 3 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

GROVPLAN TEAM 3 ÅR. Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

GROVPLAN TEAM 1 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

GROVPLAN TEAM 3 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Fladbyseter barnehage 2015

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

GROVPLAN TEAM 1 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Kropp, bevegelse og helse

Årsplan Gimsøy barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Barnehagens progresjonsplan

ÅRSPLAN del II

Årsplan Ballestad barnehage

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Vetlandsveien barnehage

Årsplan for Trollebo

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

GROVPLAN TEAM 5 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

ÅRSPLAN FOR KREKLING

GROVPLAN TEAM 5 ÅR. Barnehageåret 2014/2015

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Årsplan Venåsløkka barnehage

Våren. Elvland naturbarnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

E-post til barnehagen:

Blåbærskogen barnehage

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

- et godt sted å være - et godt sted å lære

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

GROVPLAN TEAM 1 ÅR. Barnehageåret 2014/2015

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Halvårsplan for Vår 2017

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

De yngste barna i barnehagen

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Årsplan for Trollebo 2016/2017

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Virksomhetsplan

Progresjonsplan fagområder

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Alna Åpen barnehage - Tveita

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Kommunikasjon Språk Tekst

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Kvalitet i barnehagen

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Årsplan for 2013/2014

Årsplan Venåsløkka barnehage

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Årsplan Lundedalen barnehage

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Transkript:

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2015/2016 1

SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt kompetansenivå. Vi har assistenter og pedagoger som er aktive og engasjerte, og som tar i bruk sin erfaring og kompetanse for å skape et godt oppvekstmiljø for barn. Vi jobber daglig for å opprettholde og videreutvikle en god faglig barnehage som er orientert mot det samfunnet vi er del av. Vi skaper læringsarenaer der barn får opplevelse og erfaringer i relasjon til andre barn og voksne. Arbeidet som utøves i barnehagen skal bygge på barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. For å klare dette vil personalet arbeide med et utgangspunkt i å se, høre og forstå barn, både når vi vurderer, planlegger og tilrettelegger for lek, aktivitet og prosjekter i det daglige. Gjennom dokumentasjoner som f.eks barns tegninger og konstruksjoner, bilder og tekst vil den kontinuerlige prosessen av det barn og voksne arbeider med synliggjøres. Personalet i Sole barnehage skal gi barn troen på seg selv og andre, i relasjon til enkeltbarn og barn i gruppe. Barna skal støttes og anerkjennes og inspireres og oppmuntres i sin lek. De vil møte utfordringer gjennom samhandling med andre barn og vil gjennom dette få erfaring med å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. For å klare dette må personalet være til stede sammen med enkelt barnet og barna som gruppe. Personaletvil veilede, oppmuntre og hjelpe barn til å se den andre i læren om seg selv, og de rundt seg. Barnet skal få oppleve, og erfare gleden og avhengigheten av det å være del av noe sammen med andre. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, de skal søke opplevelser og gjøre egne erfaringer ut ifra eget ståsted. Godt samhold, positiv tenkning, toleranse og respekt er viktige elementer i arbeid med barn, i samarbeidet med foreldre og også når det gjelder personalsamarbeidet. Utvikling, endring og service er nøkkelbegreper for arbeidet, og skal sikre kvalitet i alle ledd i vår barnehage. Det jeg hører, GLEMMER jeg. Det jeg ser, HUSKER jeg. Det jeg gjør, FORSTÅR jeg. 2

Innledning Grovplaner for 4-åringen bygger på rammeplan for barnehagen. Dette er et dokument vi er lovpålagt å følge gjennom barnehageåret. Ved å utarbeide vår egen grovplan som vi følger gjennom hele året, mener vi at vi på en bedre måte vil kunne ivareta barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. Vi vil skape rom for gode planleggings- og vurderingsrutiner, noe som vil føre til at vi bedre vil kunne tilrettelegge for optimale forhold for lek, aktivitet og læring i den enkelte barnegruppa. Denne grovplanen blir også et opplysningsdokument ut til dere foreldre, som viser dere hva vi velger å vektlegge og arbeide med i de ulike team gjennom barnehageåret. I løpet av et barnehageår skal vi gjennom alle fagområdene. Fagområdene: - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form - Natur, miljø og teknikk Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i for eksempel prosjekter, temaarbeid, hverdagsaktiviteter og turer. For personalet i barnehagen vil det være viktig å ha et bevisst forhold til fagområdene i arbeidet inn mot enkeltbarn og barn i gruppe. Dette for å kunne ha fokus på å bygge en god språkforståelse hos hvert enkeltbarn barn, gi de gode motoriske utfordringer, og ikke minst støtte enkeltbarn i sin utvikling av sosial kompetanse. 3

Omsorg I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det; «Barn har rett til omsorg, og skal møtes med omsorg». Rammeplanen påpeker videre at det å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Hos oss handler omsorg om relasjonen mellom barn og personal, og om hvordan barn og voksne gir og mottar omsorg. Forholdet mellom barn, og mellom voksne og barn skal være preget av tillitt, trygghet, åpenhet, interesse og gjensidighet. Hos oss skal barn føle seg betydningsfulle. Det skal prege måten barn tas imot på når de kommer på morgenen og hvordan barn møtes gjennom hele dagen med blikk, stemme og kropp. Dette gjør vi gjennom å sette oss ned på barnets nivå, lytter inn, tar oss tid og prøver å forstå barnets uttrykk i alle situasjoner og bekrefter deres følelser. Omsorgen skal gis på en slik måte at barnet får styrket sin selvfølelse og sin selvstendighet gjennom å møte voksne som tar seg tid til å la dem få prøve mye selv, både i måltider og påkledningssituasjoner, på tur og ved ulike aktiviteter gjennom dagen i barnehagen. I samspill med barnet skal personalet være støttende og gjennom å utfordre, ved å vise og gi dem tid og oppmuntre barnet til å finne ut av og mestre selv. Barn lærer og handler ut ifra miljøet de er en del av, og personalet må være bevisst sin holdning og væremåte i arbeid med barn og i samarbeid med sine kollegaer. Det er derfor av betydning at personalet jobber kontinuerlig med å reflektere over sine handlinger og væremåte inn mot både barn og andre voksne i det daglige. Barns medvirkning I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det; «Prinsippet om barns medvirkning er slått fast i barnehagens formålsbestemmelse og utdypet i barnehageloven 3. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå.» Hos oss har vi fokus på barns medvirkning, gjennom å la barn få mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Dette innebærer at alle barn må bli møtt med en anerkjennende holdning og at barns egne opplevelser og meninger respekteres. Barn skal få anledning til å ytre seg, og å få svar. Dette betyr ikke at barn skal få bestemme alt, men få mulighet til å oppleve seg selv 4

som en betydningsfull aktør i fellesskapet. Medansvar, det å erfare å ta ansvar for andre, handler også om å medvirke. Det kan for eksempel være å lære og gjøre opp for seg, og å kunne inkludere og glede andre. Barnas lek er å betrakte som en viktig ytringsform. Det er derfor av betydning at personalet verner om leken, er tilstedeværende, oppmuntrer, setter grenser, veileder og er nysgjerrig på hva barnet forteller oss, og gjør gjennom leken sin. Personalet skal la barn få delta aktivt i alle varierte situasjoner en barnehagedag gir og selv også være bidragsytere. Slik kan personalet aktivt bygge oppunder barns interesser, behov og utviklingsmuligheter. På den måten kan deres uttrykk, tanker og ideer bli ivaretatt. For å klare å anerkjenne barns ulike perspektiver som gyldige, må personalet være åpne for å anerkjenne hvert enkelt barn som seg selv, med egen identitet og egne intensjoner. Vi vil daglig arbeide aktivt med å fange opp barns ytringer, og etterstrebe et arbeid med refleksjon og ettertanke, slik at personalets pedagogiske praksis utvikles. Danning Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier; Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Danning kan for oss forstås som kontinuerlige samhandlingsprosesser innenfor et sosialt og kulturelt fellesskap. Når vi arbeider med danning i barnehagen, handler dette om å lære barn å utvikle seg til å bli modige, reflekterte og ansvarlige deltakere i de små og store fellesskap barnet inngår i. For å klare dette må personalet i barnehagen, arbeide aktivt med å gi barn opplevelsen av at de er av betydning for fellesskapet. Dette gjør vi ved å støtte, bekrefte og oppmuntre deres positive handlinger, oppmuntre til meningsytringer og selvstendighet. Det handler også om at vi i vårt møte med barn har åpenhet for flere mulige svar og for forskjellige måter å løse en oppgave på innenfor rammen av etisk refleksjon og faglige overveielser. Vi må ta oss tid og være nysgjerrige på og lyttende til deres handlinger og fortellinger. Barn skal få rom for deltakelse ved å få undersøke ulike perspektiver, formulere egne synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. 5

Litt om det å være 4 år For 4 åringer er det karakteristiske å være i leken. Fantasien er endeløs, og leken forandrer seg i takt med fantasiens impulsive ideer. Vennskap, og det å skape relasjoner til hverandre står sentralt i denne alderen. De blir mer opptatt av det å ha en venn, og gjøre ting sammen. Samtidig blir de også mer og mer opptatt av språket, dette ser vi ofte blant annet i barnas lek med ord og uttrykk. 4 åringen prater ofte mye, og kommenterer det barnet selv holder på med. I rolleleken kan vi se at barnet kan veksle mellom å snakke med andre barn, og snakke for seg selv. Barnet har stor glede av språklig aktivitet, og leker ofte intenst med ord og rytme. Barn i 4 års alderen er veldig kroppslige av seg i fysisk lek og aktivitet. De er på ulike nivåer i forhold til hva de mestrer og har lyst til å gjøre. Barnet beveger seg så godt at de ofte liker å utfordre seg selv, og gjøre ting litt vanskeligere. Det kan være at barnet velger å gå på steiner, eller følge streker på fortauet, klatrer og klyver høyt og fort. Barnet liker og kommenterer sine motoriske prestasjoner, og er ofte fornøyd med ferdighetene sine. Samtidig som 4 åringene mestrer intense bevegelse, utvikles evnen til å sitte i ro over lengre tid. De kan sitte lenger i ro ved for eksempel aktiviteter som tegning, perling, maling, klipping, liming. De får også større ferdigheter ved å bruke hendene sine, og dermed større interesse for å ta i bruk nye materiale som igjen innbyr til stillesittende lek. Nysgjerrighet og utforskning er også sentralt for denne aldersgruppen. For å imøtekomme deres nysgjerrighet på en utfordrende og utforskende måte, vil vi voksne tilrettelegge for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Det kan være å studere småkryp i forstørrelsesglass, og finne fakta om dem på nettet eller i bøker. Eller det kan være og utforske og leke med tall, former og mengder. Det å eksperimentere sammen med barna og ta utgangspunkt i deres nysgjerrighet, interesse og forutsetninger, er med på å gi barna ulike muligheter for god læring og opplevelse av glede og mestring. 6

Tilvenning Når sommerferien er over og barna begynner i barnehagen igjen, er det flere nye ting å forholde seg til. Nye gruppesammensetninger i forhold til at barn og voksne har sluttet, og gruppene blir forandret på grunn av alder. Nye kontakter og nytt vennskap skal knyttes på tvers av alder. Barn er ulike i forhold til hvilke behov og ønsker de har. Derfor vil vi legge til rette for ulike aktiviteter tilpasset det enkelte barnet. En 4-åring er gjerne godt kjent med barnehagen, og dens innhold. Det er derfor enkelt å komme fort i gang med turer og innhold for dagen. I tilvenningsperioden blir det derfor naturlig å oppsøke kjente turområder som lavvoen, toppen av Pindsleåsen, tur til Hystadstranda og til de andre basene. Det er viktig i tilvenningsperioden å holde på faste rutinesituasjoner i hverdagen som; samling, rydding, aktiviteter, måltider, hvile, utetid m.m. Dette er med på å skape forutsigbare dager i barnehagen, som vil oppleves kjent og trygt for barna. Vi legger derfor vekt på å ha en morgensamling hvor både barn og flest mulige voksne er tilstede. Vi synger en god morgen sang og navnesang, og forteller om planene for dagen. På den måten bidrar vi til at alle barn får muligheten til å se hverandre, lære navn og bli kjent. Gjennom å fortelle om planene for dagen, ved f.eks la barna får høre om hvilke barn som skal på tur, hva de skal gjøre og hvor de skal gå på tur. Og om hvilke aktiviteter som vil bli lagt til rette gjennom dagen, mener vi er med på å bidra til å gi barn god oversikt og en forutsigbar dag i barnehagen. Innsatsområder hos 4 åringen Lek og vennskap I leken utforsker barnet nye måter å handle på, samt lærer seg hvordan man er i et samspill med omgivelsene sine. I leken utvikler barna vennskap og forståelse for andre barn. Dette gir økt sosial kompetanse hos det enkelte barnet, slik at de lettere vil skaffe seg venner i andre situasjoner også utenfor barnehagen. Å ha noen å leke med i barnehagen er grunnleggende for barns trivsel og meningsskaping. For at barna skal få ideer til ulike aktiviteter og lek, trenger de først og fremst erfaringer. Uten erfaringer blir det vanskelig for barnet å gjenskape noe nytt i leken. Derfor blir det 7

blant annet viktig med tilrettelegging, hvor vi voksne vil tilby barna ulike aktiviteter og rekvisitter som de kan bruke i leken sin. Når vi voksne er tilstede og tilgjengelige for barna, kan vi gi de støtte i lek og aktiviteter. Ved å være tilstede i barns lek, vil vi være med på å skape trygghet. Vi vil hjelpe og veilede dem, og oppmuntre barna til og prøve å løse konflikter selv. Observasjon og samtale med barn vil være en del av det daglige arbeidet i barnehagen, for at vi kan klare å fange opp barnas interesser og det de er opptatt av. Det å spille videre på barnas interesser og fokus, dra det inn i aktiviteter/temaer, legge til rette for ulik lek osv, vil være med på å gi mer næring til leken. Samtidig vil barna også på denne måten være med på å medvirke sin egen hverdag. For oss er medvirkning en «liten stemme» som kan påvirke fellesskapet og oppleve og bli hørt. På den måten blir barna tatt på alvor for deres ønsker og behov. Rolleleken er noe som er helt sentralt for barn i aldersgruppen 4 år. Rolleleken er viktig fordi den er med på å forme mye av det barn får bruk for senere i livet. Med dette mener vi at barnet leker ut det de opplever gjennom hverdagen sin, de tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser som de opplever underveis. De bygger nye erfaringer gjennom leken og deler den med andre barn. Dette gjøres f.eks gjennom at vi voksne legger til rette for rollelek, dukketeater, utkledningstøy m.m. Vi vil legge til rette for rom i barnehagen, der barna kan utfolde seg med utstyr som hører hverdagen til, som f.eks kjøkken med gryter, dukker og senger, biler, tog, brannhjelmer osv. Kropp og bevegelse Barn i denne alderen har en naturlig nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst etter å mestre nye måter å bruke kroppen på. Vi voksne vil være tilstede for å stimulere og oppmuntre barna til å utfordre seg selv i forhold til alder og utvikling. Eksempler på aktiviteter vil være å tilrettelegge for turer i skog og mark hvor de kan øve på å klatre i trær og på store steiner, hoppe ned fra ulike høyder, huske i slenghuske, ferdes i ullent terreng, hinderløype både inne og ute i barnehagen, konstruksjon med små klosser, klipping med saks og lignende. Det å gå på tur er en fin måte for barna å få brukt noe av sin kroppslige aktivitet på. I barnehagens nærmiljø har vi mange ulike muligheter, kort vei til skog og strand, og gode bussforbindelser inn til byen. Vi har mange fine områder i skogen som barna er godt kjent med, og som de gjerne setter navn på selv. Disse plassene er blant annet: Lavvoen, Pindsleåsen og Gapahuken, som nylig er laget. Vi har positive erfaringer med å gå til et fast 8

tursted. Barna blir trygge i området og leken kan ofte fortsette fra sist tur og utvikles videre. Her møter barna mange utfordringer, og spennende områder og utforske. Pindsleåsen er full av spennende kriker og kroker med busker og trær, noe små knauser og åser som byr på ulike utfordringer for barna. Lavvoen er også et fint sted hvor det kan klatres i både trær og skråninger, studere krypdyr og insekter under steiner, greiner og løv. Stranda er et område som ligger i god nærhet til barnehagen, og som vi kan legge opp tur dager til. Her vil barna kunne studere alt som finnes i fjæra, plukke skjell, steiner, tang og tare. Vi vil også besøke hverandre på de ulike hus og baser, hvor det er mange andre leker og andre utfordringer. Samtidig vil barna får mulighet til å bli kjent med, og treffe andre barn som de ikke omgås daglig med på sin base. Språk og fortelling I denne alderen bruker barna språket sitt mye, og det er blant annet gjennom det sosiale samspillet med andre barn og voksne mye av språket utvikler seg. Barnehagen skal bidra til at barna får en god språkstimulering gjennom barnehagens daglige innhold. Dette vil vi gjøre gjennom å ha høytlesning, lek med ord og utrykk i form av lyd, rim, rytme og regler, sang og samtale. En samtale kan være om temaer og prosjekter vi arbeider med, og eller aktuelle temaer barna er opptatt av. Dette kan være alt fra temaer som brannvern, til edderkoppen, til tall, former og mengder, bokstaver, vennskap, familien, landet vårt m.m. Den gode samtalen vil også komme frem når vi spiller spill som for eksempel lotto, ludo osv. Den gode samtalen innebærer at voksne lytter til barnet, tar seg tid, er anerkjennende, interessert i hva barnet forteller. Dette er viktige elementer for å utvikle et godt ordforråd hos det enkelte barn. Gjennom høytlesning og bruk av bøker tilegner barn seg kunnskaper og erfaringer. Men dette gjør de ikke alene, de voksne blir viktige rollemodeller for barna. En bok må ikke leses fra perm til perm. Verdien kan være like stor hvis man stopper opp og samtaler om temaene underveis. Barna lærer engasjement og refleksjon gjennom at voksne leser for dem, og viser interesse for det boka handler om. Når vi voksne stiller åpne spørsmål, får barna komme med egne tanker som gjør at de øver seg på å reflektere. 9

Høytider og tradisjoner for 4 åringen I gjennom året er det mange høytider og tradisjoner som barna vil kunne oppleve. En 4-åring har sannsynligvis vært med på de fleste tradisjonene vi har, og mye vil være gjenkjennende. Det kan være godt for barn i denne alderen å høre historien og/eller gjøre en aktivitet som er tilknyttet den enkelte tradisjonen flere ganger og år etter år. Dette fordi gjentagelse er viktig for at barna skal få erfaring, og huske ting fra tidligere år, og de får anledning til å bidra i stor grad, samt også høste nye og egne erfaringer. Når vi f.eks forbereder til høstsuppe, skal barna få være med å lage suppe til alle sammen. Vi vil forberede barna gjennom å arbeide med å bli kjent med de ulike grønnsakene, gjennom å finne ut av hvor de kommer fra? Hvordan de smaker? Hvordan de lukter? Smaker grønnsakene for eksempel forskjellig når de er kokt eller rå? Ved høytider som jul og påske blir fokuset på samtale og undring med barn om høytidenes historie være sentralt. Det vil være nødvendig at personalet er lyttende og åpne for barnas interesser, undring og nysgjerrighet. Det litt spesielle for 4 åringen Felles opplevelser Vi vil legge til rette for at barna skal kunne knytte kontakter med jevnaldrende på de andre basene, ved blant annet å legge til rette for felles aktiviteter og opplevelser. Eksempler på dette kan være felles ski/ake-dag på vinteren, tur til Pindsleåsen, lavvoen og eventyrstunder på biblioteket. Vi kan også besøke hverandres hus/baser og bli enda bedre kjent på den måten. Bokprosjekt I arbeidet med 4 åringene ønsker vi å rette et ekstra fokus på stimulering av barnets språk. I alt vi gjør, vil arbeidet med barnets språk og lesekompetanse være sentralt. Som et ledd i dette arbeidet, vil barna få være med å produsere sin egen barnebok. Boken skal lages i et samarbeid med alle basene, der vi møtes jevnlig for å gjennomføre ulike aktiviteter som f.eks høytlesing, drama eller fortellinger. 10

Det er viktig at barna skal få noen egne opplevelser som stimulerer til fortellinger, samtaler, fantasi og samarbeid. Barna skal selv ha regien på fortellingen og de skal også tegne illustrasjonene til boken. Dette skal være en innbundet bok, hvor alle barna får sitt eget eksemplar. Arbeid i Team Barnehagen har valgt å dele barna inn aldersbestemte team, for å bedre kunne ivareta og sette fokus på det som er karakteristisk for den enkelte alderen. Samtidig for lettere å kunne ivareta enkelt barn og barnegruppa sin interesse, behov og utviklingsmuligheter. Viktig blir det også å ta vare på barnas språklige utvikling som grunnlag for læring. Vi skal være åpne for spontanitet i forhold til barnas interesser og det de er opptatt av, samtidig som vi skal ta vare på tryggheten og ha kontinuitet i det vi gjør. Dokumentasjon og vurdering Som vi viser til i Sole barnehages visjon og verdigrunnlag, vil arbeidet som utøves gjennom dagen i barnehagen bygge på barns interesse, behov og utviklingsmuligheter. Nytt av året er at vi skal jobbe mer prosjektrettet i den øvrige barnehagetiden (ut over teamtid og tur). Vi ønsker å blir bedre på å ta tak i områder og temaer barna viser interesse for og lage små prosjekter. Vi ønsker å jobbe mer med å dokumentere arbeidene, og bruke dokumentasjonen aktivt i samtale med barn og når personal skal planlegge for videre arbeid på base. I stedet for ukeplan og oppsummering vil det komme ut informasjon om vårt pedagogiske arbeid, på en annen måte. Hvilken form denne informasjonen vil ha, er noe uklart. Ut fra årets vurderinger så har barnehagen behov for å utvikle seg på dette området, og vi ønsker derfor jobbe frem nye former for informasjon og dokumentasjon av vårt pedagogiske arbeid i barnehagen. I året som kommer legger vi også om vår møtevirksomhet på dagtid. Vi vil bruke mer tid til refleksjon rundt arbeidet med barna, og bruke veiledning systematisk for stadig å forbedre vår praksis alt til barnas beste. På Soles egen hjemmeside; www.sole-barnehagen.no kan dere som foreldre av barnehagen logge dere inn i en egen foreldreportal. Her vil det bli lagt ut bilder, invitasjoner og diverse informasjon til dere foreldre. På nettsiden velger dere foreldreportal, og skriver inn brukernavn og passord som kun gjelder deres base. 11

12