VIBOS INNHOLD 1 GENERELT 3

MALVIK KOMMUNE VIBOS FORPROSJEKTRAPPORT - LYDTEKNISKE FORHOLD ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 GENERELT 3 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 2.1 Luftlydisolasjon 3 2.2 Trinnlydnivå 4 2.3 Etterklangstid 5 2.4 Eksternstøy 5 2.5 Tekniske installasjoner 6 3 LUFTLYDISOLASJON 7 3.1 Veggkonstruksjoner 7 4 DEKKEKONSTRUKSJON 9 4.1 Teknisk rom 10 5 TRINNLYDNIVÅ/STRUKTURLYD 10 5.1 Dekke 10 5.2 Trapper 10 5.3 Teknisk rom 10 5.4 Garasjeport / dreneringsrister 10 6 ROMAKUSTIKK 11 6.1 Senge-/beboerrom 11 6.2 Møterom og personalrom 11 6.3 Kontorer og arbeidsstasjon 11 6.4 Aktivitetsrom 12 6.5 Kjøkken/opphold 12 6.6 Garderober 12 OPPDRAGSNR. 139559 DOKUMENTNR. RAP001 VERSJON 0 UTGIVELSESDATO 28.02.2013 UTARBEIDET Kjell Nordmark KONTROLLERT Audun Bekkos GODKJENT Kjell Nordmark

2/20 VIBOS 6.7 Korridorer og trapperom 13 7 STØY 13 8 EKSEMPLER PÅ VEGGKONSTRUKSJONER 14 Vedlegg 1 Størrelser og forkortelser 17 Vedlegg 2 Støy ifbm tekniske installasjoner 19

VIBOS 3/20 1 GENERELT Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med forprosjekt for VIBOS. Prosjektet omfatter nybygg nært Vikhammer stasjon i Malvik. Bygget går over 3 plan; kjeller med parkering, lagerarealer og tekniske arealer, plan 1 og 2 med beboerrom, kontorer, møterom og fellesarealer. Det er laget en egen rapport for ytre støy fra jernbane. FASADER KRAV???????????????? 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER I "Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010" (TEK 10) er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK 10) viser til Norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for tallfestede grenseverdier. I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK 10 anses grenseverdier for klasse C i NS8175:2008 som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Det tas dermed utgangspunkt i grenseverdier i klasse C for vurdering av løsninger. Grenseverdier i henhold til NS 8175:2012, for helsebygninger og kontorer er gitt i de etterfølgende kapitelene. Det er i tillegg gitt prinsippløsninger for å ivareta kravene. 2.1 Luftlydisolasjon TEK 10 gir følgende funksjonskrav for luftlyd: Skille mellom brukerområder skal ha lydisolerende egenskaper som sikrer tilfredsstillende lydforhold med hensyn på luftlyd i brukerområder og på omliggende arealer. Aktuelle krav til luftlydisolasjon i henhold til NS 8175:2012 er gjengitt i tabell 1 nedenfor. Tabell 1 Utdrag fra NS 8175. Lydklasser for pleieinstitusjoner og kontorlokaler. Laveste grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall, R' w. Bruksareal Mellom senge- eller beboerrom. Mellom senge- eller beboerrom og fellesarealer (felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapper o.l). uten dørforbindelse. Mellom senge- eller beboerrom, felles oppholdsrom o.l. og nærings- og servicevirksomhet Klasse C R w 52 db 60 db

4/20 VIBOS Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter, o.l. med dørforbindelse med terskel Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter, o.l. med dørforbindelse uten terskel Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse 39 db 34 db 37 db 24 db 44 db 34 db 48 db 34 db 2.2 Trinnlydnivå TEK 10 gir følgende funksjonskrav for trinnlyd: Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og strukturlyd fra et brukerområde dempes slik at andre brukerområder sikres tilfredsstillende lydforhold. Aktuelle krav til trinnlydnivå i henhold til NS 8175 er gjengitt i tabell 2 nedenfor. Tabell 2 Utdrag fra NS 8175. Lydklasser for pleieinstitusjoner og kontorlokaler. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w. Bruksareal og lydkilde Mellom senge- eller beboerrom. I senge- og beboerrom fra fellesarealer (felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapper o.l.) I senge- eller beboerrom fra nærings- og servicevirksomhet, takterrasser, felles svalgang og utvendige trapper, garasjeanlegg, o.l. I senge- eller beboerrom fra bad, toaletter, balkonger, o.l. Klasse C L n,w 58 db 53 db 63 db Trinnlydnivå mellom kontorer. Mellom kontorer og møterom 63 db I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor Trinnlydnivå i møterom fra fellesgang/korridor 58 db Tiltak/løsninger for å oppnå tilfredsstillende høy trinnlydisolering vil her være bruk av trinnlydisolerende gulvbelegg eller flytende gulv på trinnlydplate/parkettunderlag.

VIBOS 5/20 2.3 Etterklangstid TEK 10 gir følgende funksjonskrav for etterklangstid: Rom skal ha slike lydabsorpsjonsegenskaper at etterklang ikke vanskeliggjør oppfattelse av tale. Det må legges særlig vekt på dette i rom som nyttes i undervisning. Aktuelle krav til etterklangstid og andre romakustiske parametre i henhold til NS 8175 er gjengitt i tabell 3 nedenfor. Tabell 3 Utdrag fra NS 8175. Lydklasser for pleieinstitusjoner og kontorlokaler. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T. Bruksareal og lydkilde Klasse C T Fellesareal, TV stue Etterklangstid i trapperom og korridor i pleieinstitusjoner Etterklangstid i kontorer, møtelokaler Etterklangstid i fellesarealer/fellesgang i kontorlokaler 0,6 s 1,0 s 0,8 s 1,0 s For 1/1-oktavbånd 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdiene i tabellen med inntil 40 %. For trapperom gjelder grenseverdiene til etterklangstid fra 500 Hz. 2.4 Eksternstøy TEK 10 gir følgende funksjonskrav for utendørs støy: Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder. Standardens anbefalte grenseverdi for utendørs støy henviser til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442. Nedre grenseverdi for gul sone er L den 55 db. L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. Tabell 4 Høyeste grenseverdier på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå, L den Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer i sykehus og pleieanstalter, fra utendørs lydkilder L den (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone -5 db Nedre grenseverdi for gul sone for veitrafikkstøy angitt i T-1442 er L den 55 db.

6/20 VIBOS Dette innebærer at lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra veitrafikk må tilfredsstille L den 50 db. Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over et år, som angitt i definisjonen av L den og L night. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. Definisjon i kap. 6. Tallkrav beskrevet som klasse C i Norsk Standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger" tilsvarer intensjoner om minstekrav i byggeforskriftene. Tabell 5 Utdrag fra NS 8175. Lydklasser for pleieinstitusjoner og kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,eq,24 h og maksimalt lydtrykknivå L pa,max fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder I fellesareal TV stue fra utendørs lydkilder L pa,eq,24h (db) L paf,max (db) natt, kl. 23-07 L paf,24h (db) 30 db 45 db 35 db Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå gjelder steder med stor trafikk utendørs om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. I byggeperioden er det viktig å ha fokus på bruk av støysvake prosesser for å unngå unødig støybelastning for området. Miljøverndepartementet har i rundskriv T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, kapittel 4, gitt anbefalinger til støygrenser for utendørs og innendørs støynivå fra bygg- og anleggsvirksomhet. 2.5 Tekniske installasjoner TEK 10 gir følgende funksjonskrav for støy fra tekniske installasjoner: Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og brukerområde, i rom for varig opphold i annen bygning og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Gjeldende grenseverdier for innendørs og utendørs støynivå fra tekniske installasjoner er gjengitt i tabell 6. Tabell 6 Utdrag fra NS 8175. Lydklasser for pleieinstitusjoner og kontorlokaler. Høyeste grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå, L pa,max.

VIBOS 7/20 Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I senge- eller beboerrom og fellesrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I fellesareal TV stue LpA,T LpAF,max LpA,T LpAF,max 28 db 30 db 33 db 35 db Lydnivå i kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning LpAF,max 35 db Lydnivå på utearealer og utenfor vinduer i pleieinstitusjoner fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygninger LpAF,max 40 db Lydnivå utenfor vinduer i kontorer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning LpAF,max 45 db Kravene gjelder for sum av alle tekniske installasjoner, slik at når en regner på enkeltanlegg må det taes i betraktning at andre anlegg også kan bidra, og dermed øke det totale støynivået. I vedlegg 2 er det gitt noen generelle anbefalinger ifbm støy og vibrasjoner fra tekniske installasjoner i bygget. 3 LUFTLYDISOLASJON For å opprettholde god lydisolasjon mellom rom er det viktig at evt. gjennomføringer for ventilasjonskanaler o.l. utføres slik at man ikke svekker lydisolasjonen. Ventilasjonskanaler må utføres med tilfredsstillende lyddempere både med tanke på luftlydisolasjon og støy. 3.1 Veggkonstruksjoner Veggkonstruksjoner må tilfredsstille krav gitt i tabell 1. I de neste avsnittene er det gitt noen kommentarer vedrørende veggkonstruksjoner i ulike typer arealer. Eksempler på veggkonstruksjoner som tilfredsstiller ulike krav til luftlydisolasjon er gitt i vedlegg 3. Angitte krav for vegger gjelder total veggkonstruksjon med dør/vindu. I tilknytning til vegger med lydkrav på R' w > 37 db må indre plate i flankerende konstruksjon (fasade, korridorvegg, himling, osv.) brytes. Alternativt må det benyttes 2 lag gips på indre side i flankerende konstruksjon. 2 lag gips på indre side vil være tilfredsstillende i tilknytning til vegger med lydkrav opp til R' w = 44 db. For vegger med lydkrav over dette må indre plater utføres med splitt. Tilslutning mellom skillevegger med høye krav og flankerende konstruksjoner i dette rommet må utføres på en slik måte at man hindrer overføring av flankelyd. Tilslutningdetaljer må vurderes i detaljprosjekt.

8/20 VIBOS 3.1.1 Senge-/beboerrom Denne type rom har krav om R' w 52 db for vegger uten dørforbindelse, mens vegger med dørforbindelse har krav om R' w 34 db og dør med R' w 33 db dersom det benyttes dør uten terskel. Dersom det kan benyttes dører med terskel er kravet R' w 39 db for vegg og R' w 38 db for dør. Vegger mellom senge-/beboerrom er planlagt utført med 200 mm plasstøpt betong?????, noe som vil gi tilfredsstillende luftlydisolasjon. 3.1.2 Rom med krav til konfidensialitet For denne type rom må vegger uten dørforbindelse utføres med R' w 48 db og vegger med dørforbindelse mot korridor med R' w 34 db for totalkonstruksjon med dør med R w 33 db. Dette antas å gjelde Hvil / spis ansatte og arbeidsstasjoner. 3.1.3 Møterom og personalrom For møterom er grenseverdien R' w 44 db på vegger uten dørforbindelse, mens for vegger med dørforbindelse mot korridor/fellesareal skal R' w 34 db på vegger benyttes og bruk av dør med R w 33 db. Personalrom benyttes ofte som møterom og det anbefales derfor at det stilles samme krav til personalrom som for normale møterom. Dersom disse rommene også skal kunne benyttes for konfidensielle samtaler må kravet skjerpet fra R' w 44 db til R' w 48 db. 3.1.4 Kontorer uten krav til konfidensialitet For normale kontorer er grenseverdien på R' w 37 db for vegger uten dørforbindelse og vegger med dørforbindelse på R' w 24 db for totalkonstruksjon med dør. Kravet på R' w 24 db i NS 8175 for lydisolasjon mellom kontorer og korridor forutsetter bruk av dør med terskel. For å tilfredsstille dette kravet må det benyttes dør med R w 25 db. Det er imidlertid vanlig praksis å benytte dører uten terskler i kontorer med hensyn til bl.a. ventilasjon og renhold. Denne løsningen gir en lydisolasjon i størrelsesorden R' w = 20 db hvilket erfaringsmessig anses som tilfredsstillende av brukerne. Det blir i så fall et fravik fra standarden, som krever bruk av dør med R w 25 db i kontorer, som må behandles videre i prosjekteringen. Arbeidsstasjoner antas å komme i denne kategorien rom uten krav til konfidensialitet. Der Arbeidsstasjon ligger inn mot Kjøkken/opphold anbefales en oppgradering av veggkonstruksjon til R' w 48 db for å hindre støybelastning i Arbeidsstasjon pga aktivitet i Kjøkken/opphold.

VIBOS 9/20 3.1.5 Aktivitetsrom Med bakgrunn i antakelse om en viss grad av støy i disse arealene anbefales at vegger uten dørforbindelse utføres med R' w 48 db og vegger med dørforbindelse mot korridor med R' w 34 db og dør med R' w 33 db. Det forutsettes at rommene ikke benyttes til høy musikk, men evt. kun bakgrunnsmusikk. 3.1.6 Tekniske rom Krav til veggkonstruksjoner i tekniske rom må vurderes når støydata for utstyr i teknisk rom er kjent. Det må sikres at omkringliggende rom oppnår tilfredsstillende støynivå fra installasjoner i teknisk rom. Mot anaborom bør benyttes vegg med R' w 52 db. 3.1.7 Sjaktvegger Der det er planlagt sjakter må sjaktveggene dimensjoneres slik at luftlydisolasjonen vertikalt mellom rom oppfyller krav til luftlydisolasjon, samt hindrer utbredelse av støy generert fra f.eks. avløpsrør. Aktuell konstruksjon kan f.eks. være to lag gipsplater med 50 mm mineralullmatte inn mot sjakt. 3.1.8 Garderober og toaletter. Det er ikke gitt krav til veggenes lydisolasjon rundt garderober og toaletter dersom de ikke ligger mot støykritiske områder. For å ha en viss grad av lydisolasjon bør hulrom i veggene fylles med mineralull. 4 DEKKEKONSTRUKSJON Etasjeskiller er planlagt med 220 mm plasstøpt betong??????og 15 mm tynnavretting, på oversiden er det planlagt et lett flytende gulv med plate på trinnlyddempende sjikt og gulvbelegg. Enkelte områder vil kunne ha hulldekker med tykkelse 265 mm. Det flytende gulvet kan f.eks. bygges opp med 25 mm mineralull/steinull trinnlydplate eller 24-36 mm Silencio, 22 mm sponplate og gulvbelegg. Overgulvet må legges separat i hver enkelt rom for å unngå flanketransmisjon via overgulv. Flytende gulv av denne typen, eller et trinnlyddempende belegg, vil være nødvendig i alle bruksrom og korridorer. På plan 1 har man noen områder med gulv på grunn med betongplate med tykkelse 100 120 mm. Her må samme løsning med lett flytende gulv benyttes, evt. må betongplate på grunn utføres med lydfuge rundt alle rom med lydkrav R' w 40 db. Takkonstruksjon over plan 2 er planlagt med 220 mm plasstøpt betong?????, noe som vil gi tilfredsstillende flankeforhold for alle rom.

10/20 VIBOS 4.1 Teknisk rom Eventuelle krav til tilleggsisolering av dekker i teknisk rom må vurderes når støydata for utstyr i teknisk rom er kjent. Betongplate på grunn i teknisk rom i kjeller anbefales utført med lydfuge rundt rommet for å hindre overføring av strukturlyd. 5 TRINNLYDNIVÅ/STRUKTURLYD 5.1 Dekke Planlagt løsning som beskrevet i avsnitt 4, med bruk av lett flytende gulv i alle bruksrom og korridorer vil være tilfredsstillende med hensyn på trinnlydnivå. 5.2 Trapper For å unngå at trinnlyd fra trappene forplanter seg inn i vegger, bære- eller dekkekonstruksjonene må de behandles spesielt. Vanlig trinnlyddempende belegg på trappetrinn er vanligvis ikke godt nok siden det ikke demper lavfrekvent støy særlig godt. Trappene må ikke ha stiv kontakt med veggene i trapperommet, og må kobles elastisk mot de bærende konstruksjonene. Vanlig løsning er å lagre opp trappereposene elastisk på sideveggene eller kortveggene, mens trappeløpet er stivt festet i reposene. Alternativt kan trappeløpene lagres opp elastisk i repos som er stivt festet i bærekonstruksjonene, da må det evt. legges trinnlyddempende belegg på repos. Viser videre til Byggforsks byggdetaljblad A 532.241"Trinnlyd fra betongtrapper". 5.3 Teknisk rom Betongplate på grunn i tekniske rom anbefales utført med splitt/lydfuge rundt rom for å hindre overføring av vibrasjoner. Det er også viktig å fokusere på at man må unngå overføring av strukturlyd/vibrasjoner via innfesting av rør m.m. i vegger og dekker. Det er viktig at eventuelt støyende utstyr, som f.eks. ventilasjonsaggregat, pumper, o.l. utføres med tilfredsstillende vibrasjonsisolering for å unngå forplantning av vibrasjoner. Ansvaret for at strukturlyd/vibrasjoner fra denne type utstyr tilfredsstiller kravene påhviler leverandøren. I vedlegg 2 er det gitt noen generelle anbefalinger ifbm støy og vibrasjoner fra tekniske installasjoner i bygget. 5.4 Garasjeport / dreneringsrister Porter er et kjent problem med tanke på strukturlyd. Port/motor må derfor vibrasjonsisoleres tilstrekkelig. Ansvaret for at strukturlyd fra garasjeporten tilfredsstiller grenseverdiene påhviler leverandøren.

VIBOS 11/20 Av hensyn til strukturlyd opp til overliggende rom bør eventuelle dreneringsrister i p-kjeller utformes slik at det ikke gir slag ved bilpassering. 6 ROMAKUSTIKK Krav til etterklangstid i ulike arealer er gitt i tabell 3 i vedlegg. Tiltak vil i all hovedsak omfatte lydabsorberende himlinger, men i noen arealer vil det også være nødvendig med noe absorbenter på vegg. Nødvendig areal lydabsorberende materialer avhenger av romvolum (takhøyde) og av ønsket etterklangstid. Skråstilling av vegger er en fordel da dette er gunstig med tanke på romakustiske forhold. Det er også en fordel med skap, hyller og annet inventar montert på vegger da disse lydmessig bryter opp store harde flater. I tillegg til krav hentet fra NS8175 er det angitt anbefalte etterklangstider for en del rom basert på COWIs erfaringer med tilsvarende arealer. Anbefalingene er satt med utgangspunkt i et mål om å oppnå bruksmessig gode romakustiske forhold og for å unngå klager og påfølgende ettermontering av absorbenter etter at bygget er tatt i bruk. 6.1 Senge-/beboerrom Det er ikke gitt krav til etterklangstid i beboerrom. I beboerrommene har man seng med tekstiler, samt polstrede møbler som vil redusere etterklangstiden i rommet. Absorbenter ut over normal møblering i denne type rom ansees ikke som nødvendig. 6.2 Møterom og personalrom I møterom og andre mindre rom som skal benyttes til møter og samtaler er grenseverdien for etterklangstid mindre eller lik 0,8 sekunder. For møterom med fast plassering av møtebord er det en fordel om himling utførtes med et reflekterende felt over møtebord. Absorbenter må da monteres i ytterkant av himling, samt eventuelt på øvre del av vegger. Personalrom benyttes normalt både som spiserom for ansatte og som et møterom ifbm uformelle møter. Personalrom må minimum tilfredsstille kravet om etterklangstid for møterom, men det anbefales at hele himling i personalrom utføres med gode absorbenter for å oppnå gode forhold også som spiserom. Da dette er et rom hvor det ofte kan bli mye støy er det en fordel om harde parallelle flater brytes opp med bruk av gardiner, inventar og hyller for å unngå sjenerende flutterekko. 6.3 Kontorer og arbeidsstasjon Alle kontorer og arbeidsrom må ha en viss grad av lydabsorpsjon for å tilfredsstille kravet på T 0,8 s.

12/20 VIBOS I kontorer for flere personer/arbeidsstasjoner er det viktig med en sterkt lydabsorberende himling (klasse A absorbent). Her ønsker man å dempe utbredelsen av lyd mellom de ulike arbeidsplasser. Vanligvis er det to spesifikke tiltak som benyttes: Sterkt lydabsorberende himling Skjermer mellom arbeidsplassene for å stoppe direktelyden. Det første tiltaket er det viktigste, og også det letteste å gjennomføre. Hele himlingen må utføres i en sterkt lydabsorberende plate, dvs. en klasse A absorbent. Skjermer mellom arbeidsplassene er ofte ikke ønskelig fordi det bryter med den visuelle kommunikasjonen en kan ønske seg. Men skjermer sammen med himlingen vil effektivt dempe lydutbredelsen i lokalet, slik at færre blir forstyrret av telefonsamtaler, diskusjoner etc. En god skjerm består av en kjerne av tett og hardt materialer og en lydabsorberende overflate, og er minimum så høy at den bryter siktlinjen mellom arbeidsplassene. Den bør avsluttes tett mot gulvet. 6.4 Aktivitetsrom Dette er rom hvor det kan foregå en del støyende aktiviteter. Det anbefales en etterklangstid på T 0,6 sekunder i disse rommene. Dette innebærer at det er normalt nødvendig at hele himling utføres med klasse A absorbent 6.5 Kjøkken/opphold Det er krav til etterklangstid i denne type arealer i pleieanstalter, minimumskravet for fellesarealer på T 0,6 sekunder gjelder også her. Det anbefales at det benyttes heldekkende himlinger med klasse A absorbenter i denne type arealer. Kjøkkenmiljø kan være støyende på grunn av stor aktivitet og mange maskiner. Situasjonen blir ikke bedre av at hensyn til hygiene gjør at harde overflater (betong, fliser, stål) ofte benyttes. Det er derfor viktig med en godt lydabsorberende himling slik at lydmiljøet i kjøkkenet ikke blir ubehagelig å jobbe i. Systemhimling og mineralullplater spesielt beregnet på kjøkkenmiljø vil være en god løsning, for eksempel Glava Hygieneabsorbent eller Rockwool Rockfon Hygiene. I kjøkken/opphold anbefales bruk av heldekkene klasse A absorbenter for å redusere etterklangstiden og dermed senke støynivået. 6.6 Garderober Garderober betraktes som fellesarealer, og kravet til etterklangstid vil dermed ligge på 1,0 sekunder. I garderober må valg av absorpsjonsmateriale vurderes opp mot eventuelle fuktproblemer.

VIBOS 13/20 6.7 Korridorer og trapperom Alle korridorer må ha en form for lydabsorpsjon for å tilfredsstille kravet om 1,0 sekunder. Normalt vil det være nødvendig å dekke i overkant av 1/3 av himling med absorbent i dette type areal (areal noe avhengig av type absorbent som velges, og himlingshøyde). Av hensyn til tilgjengelighet og robusthet kan dette godt være perforerte plater med en akustikkduk på baksiden, men også i dette tilfellet vil mineralullplater være det beste, akustisk sett. Trapperom er også et volum som ofte er dominert av harde overflater, og på grunn av utstrekningen kan etterklangen bli relativt lang dersom det ikke gjøres tiltak. Som et minimum må det være lydabsorberende himling under alle reposene. I tillegg vil det være en fordel med absorbenter, i form av 40-50 mm tykke upressede mineralullplater, festet til undersiden av trappeløpene. 7 STØY Krav til støy fra utendørs lydkilder og tekniske installasjoner i ulike arealer er gitt i tabell 4, 5 og 6. Bygget ligger skjermet for støy fra veitrafikk, i blindvei. Jernbanestøy er behandlet i egen rapport. Krav til fasade mot jernbanen er: Veggdel: R`w > 43 db Vindu: R`w > 34 db. 6 mm glass ene side holder dette kravet. Plassering av utendørs tekniske enheter må vurderes i forhold til støy mot nabobebyggelse og støyfølsomme rom. Støy mot naboer og støyfølsomme rom bør beregnes når støydata er kjent. Ansvaret for at støy og strukturlyd/vibrasjoner fra denne type utstyr tilfredsstiller kravene påhviler leverandøren. I vedlegg 2 er det gitt noen generelle anbefalinger ifbm støy og vibrasjoner fra tekniske installasjoner i bygget. Det er en fordel om stoler og bord kantine utføres med filt-/gummiknotter for å i størst mulig grad unngå støy fra skyving av interiør.

14/20 VIBOS 8 EKSEMPLER PÅ VEGGKONSTRUKSJONER I tabellen under er det vist noen eksempler på veggkonstruksjoner. Det er gitt sannsynlig feltmålt veid reduksjonstall, R' w, der det ikke er spesielle konstruksjoner i flankene. Med lydstender menes Gyproc XR eller tilsvarende. Beskrivelse Forventet R' w 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 30-32 db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 30-32 db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 70mm mineralull 13mm gipsplate 37-39 db 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 70mm mineralull 13mm gipsplate 40-43 db 2x13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 70mm mineralull 2x13mm gipsplate 48-50 db 2x13mm gipsplate Stålstender (120 mm) 120mm mineralull 2x13mm gipsplate 46-48 db

VIBOS 15/20 Beskrivelse Forventet R' w 2x13mm gipsplate Lydstender (120 mm) 120mm mineralull 2x13mm gipsplate 52-54 db 13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 13mm gipsplate 49-52 db Stålstender (70 mm) 150mm 2x13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 2x13mm gipsplate 55-60 db Stålstender (70 mm) 150mm 180mm betong 54-56 db Eksempler på oppbygging av glassfelt i veggkonstruksjoner er gitt under: Lydreduksjonstall R' w = 26 db R' w = 28 db R' w = 31 db R' w = 33 db R' w = 35 db R' w = 48 db Eksempel på glasskonstruksjon som kan benyttes Enkeltglass med tykkelse 4 mm Enkeltglass med tykkelse 6 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass 15 mm luft 4 mm glass. Enkeltglass med tykkelse 10 mm Enkeltglass med tykkelse 12 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass 12 mm luft 8 mm glass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass Tolags isolerglass: 4 mm glass 16 mm luft 8 mm glass, eller 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass. Tolags isolerglass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass, i stor avstand (minimum 90 mm) fra et enkeltglass med

16/20 VIBOS tykkelse 8 mm. Tolags isolerglass med laminat f.eks. 9,1Lp- 20-13,1Lp. R' w = 52 db R' w = 55 db Tolags isolerglass, 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass, i stor avstand (minimum 100 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. Laminert glass, 8 mm glass 1 mm støpelaminat 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt laminert glass, 8 mm glass 1mm støpelaminat 6 mm glass. Tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass. Det finnes også enkelt laminert glass med lydreduksjonstall opp mot R' w = 40 db. Samt tolags isolerglass med laminat med lydreduksjonstall opp mot R' w = 50 db.

VIBOS 17/20 Vedlegg 1 Størrelser og forkortelser Under er noen akustiske størrelser og forkortelser forklart. R w Laboratoriemålt veid reduksjonstall er en størrelse som beskriver lydisoleringsevnen til en skillekonstruksjon (vegg eller etasjeskiller), målt i et laboratorium der flankekonstruksjonene er kontrollerte. Høyere tall gir bedre lydisolerende evne. Størrelsen knyttes til elementer, som en veggkonstruksjon, vindu eller dør. R' w Feltmålt veid reduksjonstall er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg. Størrelsen knyttes til en skilleflate, inkludert alle de konstruksjonene knyttet til skilleflaten. L n,w Laboratoriemålt veid normalisert trinnlydnivå er en størrelse som beskriver en skillekonstruksjons evne til å isolere for trinnlyd, målt i et laboratorium. Lavere tall gir bedre trinnlydsisolering. L' n,w Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg. L A,eq A-veid ekvivalent lydnivå, gjennomsnittlig lydnivå over tid veid med et A-filter som omtrentlig tilsvarer følsomheten til menneskets øre. Vanligvis knyttes størrelsen opp mot et tidsrom, for eksempel L A,eq,8h for A-veid ekvivalent lydnivå over åtte timer. L A,max A-veid maksimalt lydnivå er det maksimale lydnivå som (kan) registreres for eksempel i forbindelse med en maskin eller et anlegg. Størrelsen er en øyeblikksverdi. For anlegg som avgir jevn kontinuerlig støy (for eksempel ventilasjonsanlegg) er det ikke uvanlig at ekvivalentnivå og maksimalnivå er tilnærmet likt. V1.1 Andre begreper Lydklasse for dører I forbindelse med dører er det ikke vanlig å oppgi et veid lydreduksjonstall, men døren klassifiseres med en lydklasse i henhold til Norsk Standard NS 3150. Veldig grovt kan en si at en dør med lydklasse vanligvis har et laboratoriemålt veid reduksjonstall som er minst 3 db høyere. Feltmålte kontra laboratoriemålte størrelser Laboratoriemålte størrelser er målt under kontrollerte forhold, og vil derfor kunne knyttes til den spesifikke konstruksjonen. Kvaliteten til en veggkonstruksjon vil forringes av alle omkringliggende konstruksjoner og tilslutningsdetaljer slik at en ikke kan forvente å oppnå samme tall når konstruksjonen måles etter at den er ferdig bygget, såkalt feltmålt verdi. I tillegg kan feltmålt verdi være en "sum" for en flate der forskjellige elementer inngår. Kravene settes til feltmålt verdi, slik at de laboratoriemålte verdiene må brukes med forsiktighet i prosjekteringen. Reflektorer og absorbenter Vanligvis er ikke dette spesielle konstruksjoner, men mer en omtale av flater med lydreflekterende eller - absorberende egenskaper. En reflektor kan være en systemhimling som bare består av tette gipsplater, mens en absorbent kan være en systemhimling med mineralullplater. Lydisolerende og lydabsorberende himling Det er viktig å skille mellom lydisolerende og lydabsorberende himlinger; En lydisolerende himling vil si en tilleggsisolering av dekkekonstruksjonen for å øke luftlydisolasjonen i skilledekket, for eksempel i form av 2 lag gipsplater opphengt elastisk i lydbøyler, nedforet minimum 100 mm fra dekket, elastisk fuget mot omkringliggende vegger og hulrom fylt med mineralull. En lydabsorberende himling vil si en himling bestående av absorbenter (for eksempel mineralullplater eller perforerte gipsplater med akustikkduk eller mineralull bak). Hensikten med en lydabsorberende himling er i hovedsak å redusere etterklangstiden i rommet.

18/20 VIBOS V1.2 Subjektiv opplevelse av lydisolasjon I oversikten under er det vist eksempel på hvordan man normalt subjektivt opplever lydisolasjon mellom to rom. Lydisolasjon Forventet overhøring R w > 24 db Samtaler mellom to personer kan overhøres, men en viss grad av intimitet oppnås R w > 34 db Samtaler mellom to personer kan overhøres hvis man lytter R w > 37 db Sikrer at normal tale mellom to personer ikke kan overhøres R w > 45 db Sikrer at samtaler mellom flere personer ikke kan overhøres R w > 48 db Tale og høy tale kan ikke overhøres R w > 52 db Bass kan overhøres fra musikk i naborommet

VIBOS 19/20 Vedlegg 2 Støy ifbm tekniske installasjoner Elektro Elektroinstallasjoner er vanligvis ikke problematisk for de akustiske forholdene i bygget. Noen momenter er likevel viktige å poengtere. Skjult installasjon i vegger med høye krav til lydisolasjon (R' w > 45 db) må gjøres med omhu. Koblings- og kontaktbokser må ikke plasseres direkte ovenfor hverandre på hver side av veggen, men plasseres forskjøvet og trekkrør må tettes med fugemasse etter at ledningene er lagt. Viser også til kapittel 4 i Byggforsks byggdetaljblad 421.431 Lydisolering av gjennomføringer. Der himlingen er en del av den lydisolerende konstruksjonen mot overliggende rom, må det ikke taes hull for innfelt montering av lysarmaturer. Alternativt må det bygges en ny kasse på oversiden rundt armaturet. VVS VVS, da spesielt ventilasjonsinstallasjoner, er vanligvis de mest problematiske i bygg. Aggregatene må utstyres med tilstrekkelig dimensjonert lyddempere slik at støyen ikke forplantes fra disse ut til bruksrommene. I tillegg må det påsees at lufthastigheten i ventiler er lav nok til at ventilenes egenstøy ikke blir for høy. I teknisk rom anbefales det en minimumsavstand fra aggregater til vegger for å unngå lavfrekvent akustisk kobling. For lette platevegger bør minimumsavstanden være så høy som 500 mm, for tunge konstruksjoner er 200 mm tilstrekkelig. I tillegg må alt vibrerende utstyr monteres elastisk mot bærende konstruksjoner, for å hindre utbredelse av vibrasjoner mot omliggende rom. Vibrerende/roterende utstyr må monteres med vibrasjonsisolatorer, med krav om minimum 95 % isolasjonsgrad ved rotasjonsfrekvens. Tekniske rom med støyende utstyr er det en fordel med noe absorbenter. Dette for å dempe støynivået i det tekniske rommet og dermed også bidra til å senke støyen som forplantes til tilliggende rom. Leverandør av støyende og vibrerende utstyr må dokumentere lyd-/vibrasjonsegenskapene til utstyret. Ventilasjonsrør må ikke perforere vegger med krav til lydisolasjon uten at det monteres tilstrekkelig med lyddempere. Gjennom vegger med høye krav til lydisolasjon (R' w > 50 db) bør det ikke plasseres rør, for å sikre at veggens lydisolasjonsevne opprettholdes. Kanaler/rør som føres gjennom lydvegger må vibrasjonsisoleres med fleksible mansjetter/gummikompensatorer. For å unngå støy fra aggregatene til uteområder/utenfor byggets egne vinduer eller nabobyggs vinduer, må luftinntak og -avkast utstyres med lyddempere som demper aggregatstøyen. Kjølemaskiner eller andre støyende enheter som evt. plasseres frittstående på tak må enten skjermes inn eller en må spesifisere lave nok støykrav til maskinen i anbudsbeskrivelsen. Det kan være en fordel å sette et prosjektkrav, eller en målsetning, om maksimalt ekvivalent A-veid lydtrykknivå i teknisk rom for ventilasjonsinstallasjoner på L pa,eq 70 dba. Dette for å redusere behovet for lydisolasjon rundt tekniske rom og dermed unngå eventuelle nedforede himlinger og påstøp på dekker.

20/20 VIBOS Viser også til Byggforsks byggdetaljblad 552.306 Støy i rom fra ventilasjonsanlegg, 553.181 Støy fra vanntilførselsnett og 553.182 Støy fra avløpsinstallasjoner, samt 421.431 Lydisolering av gjennomføringer. Kravene gjelder for sum av alle tekniske installasjoner, slik at når en regner på enkeltanlegg må det taes i betraktning at andre anlegg også kan bidra, og dermed øke det totale støynivået.