Notat nr. IAS 2167-1 Dato: 20. desember 2016 Prosjekt Johan Berentsens veg Prosjektnr. 2167 Utarbeidet av Johanna L. Rongved og Geir Bertelsen Antall sider 7 Til Kopi til ÅF Reinertsen AS v/helge Berset Innledning Instanes AS er engasjert av ÅF Reinertsen AS for å vurdere potensiell risiko for rasfare/steinsprang i forbindelse med reguleringsplan for nytt fortau langs Johan Berentsens vei i Laksevåg, Bergen. Johan Berentsens veg er planlagt utvidet sørover, for nytt fortau. Utvidelsen er i stor grad tenkt opparbeidet ved hjelp av ny støttemur. Vurderingene presentert i dette notatet er basert på plantegning og tverrprofiler mottatt fra oppdragsgiver, samt på observasjoner fra befaring på stedet. Beskrivelse av området Johan Berentsens vei ligger i Laksevåg i Bergen, og den aktuelle strekningen går fra krysset Nygårdsvikveien/Johan Berentsens vei i vest til krysset Keiserstien/Johan Berentsens vei i øst. Det er sørsiden av veien, mot idrettsbanen, som vil bli berørt. Det aktuelle området er i NGUs løsmassekart antydet å bestå i hovedsak av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke (Figur 1). Kart fra skrednett.no viser at det ikke er registrert noen aktsomhetssoner for skred fra bratt terreng innenfor det aktuelle området. INSTANES AS Rådgivende Ingeniører Postboks 3811 Nøstet, 5802 Bergen - Besøksadresse: Storetveitveien 96, 5072 Bergen Telefon: 4800 3443 Epost arne@instanes.no Fax 9477 2007 Organisasjonsnummer 934 485 378MVA Foretaksregisteret Bankkontonummer 9235 38 64388
2 Figur 1: Oversiktskart løsmasser (ngu.no) Sørsiden av vegen er, for størstedelen av strekningen, etablert med støttemur ned mot idrettsbane i sør. Området ellers er i hovedsak preget av boligbebyggelse, med stor bruk av støttemurer. Observasjoner fra befaring Det ble utført en befaring på stedet, tirsdag 7. Desember. Tilstede på befaringen var Dr. Ing. Arne Instanes, ingeniørgeolog Geir Bertelsen og siv.ing. Johanna L. Rongved. De videre avsnitt vil oppsummere observasjoner fra befaringen. Geotekniske observasjoner Johan Berentsens vei er etablert over støttemur med økende høyde ca. fra innkjørsel til eiendom 149/1175 og vestover til ca. eiendom 149/23. Muren er en tørrmur av naturstein, og det er ikke observert skader eller deformasjoner av betydning på denne. Under befaringen ble det observert berg i dagen flere steder i det aktuelle området, og det forventes at muren i hovedsak er fundamentert direkte på berg. Det ble observert berg i dagen som markert med svart i Figur 2. Det ble også observert en løsmasseskråning mellom Johan Berentsens vei og løpebanen. Skråningen er markert med rød farge i Figur 2 og vises også på foto i Figur 3. Løsmassene ble under befaringen vurdert å i hovedsak bestå av lett eroderbare masser av sand og grus. Skråningshelningen er målt til ca. 34⁰ lengst vest i skråningen, og lokalt opp mot 40⁰ ved overgang til berg i øst. Målt skråningshelning, sammen med de observerte løsmassetypene, gjør skråningen svært utsatt for erosjon og overflateglidning. Det ble under befaringen
3 observert tegn til erosjon i skråningen. Løsmassemektigheten er usikker, og det bør vurderes å utføre et par enkle boringer for å undersøke mektigheten av løsmasser over berg i dette området. Under befaringen ble det observert en støttemur øst for eiendom 149/23 (se foto i Figur 4). Nordre ende av denne muren vil komme svært nær planlagt utvidelse av Johan Berentsens vei. Denne muren fremstod under befaringen som i dårlig stand, med store deformasjoner. Det synes som muren har vært forsøkt sikret med steinsprangnett. Det er imidlertid usikkert hvordan nettet er festet, og under befaringen fremstod det som om nettet i stor grad er festet i selve muren. 70-80 70-85 10-30 Figur 2: Oversikt observert berg i dagen
4 Figur 3: Observert bratt løsmasseskråning Figur 4: Støttemur med steinsprangnett
5 Ingeniørgeologiske observasjoner Figur 5: Bergskrent og eksisterende mur syd for Johan Berentsens vei Berggrunnen i området består av granittisk gneis. I de bergskrentene som er merket med svart i Figur 2 er det registrert følgende hovedsprekkeretninger: 1. Det mest markerte sprekkesystemet har strøk nær N-S, og steilt vestlig fall 70-85 o. 2. Et annet sprekkesystem har strøk Ø-V og nordlig fall ca. 70-80 o 3. Det finnes dessuten noen sprekker med strøk SSV-NNØ og østlig fall 10-30 o Disse sprekkesystemene er også vist med strøk/fall-symbol i Figur 2. Foldestrukturer i berget gjør at strøk-/fallretninger kan variere en del innenfor disse sprekkesystemene. Det finnes dessuten noe tilfeldig oppsprekking. Det vil si sprekker som ikke klart kan defineres til noe sprekkesystem.
6 Granittisk gneis er en kompetent bergart. Intakt / uforvitret bergartsmateriale har enaksiell trykkfasthet større enn 100 MPa. Bergmassen her karakteriseres som grovblokkig oppsprukket og lite forvitret. Det er utført noe boltesikring i skjæringene for å hindre nedfall av lokale blokker (se foto i Figur 5). Det ser ut til å være benyttet ø20 mm varmforsinkede og endeforankrede bolter (ikke fullt innstøpte). Detaljer når det gjelder forankring / boltelengder er ellers ikke kjent. Geotekniske vurderinger Utvidelsen av Johan Berentsens vei er planlagt ved å etablere en ny støttemur på utsiden av den eksisterende muren. Basert på topografien i området antas det generelt mulig å fundamentere ny mur direkte på berg. Det anbefales imidlertid å undersøke løsmassemektigheten i den observerte løsmasseskråningen da skråningen er for bratt til at ny mur kan fundamenteres på løsmassene, og murfoten må føres til berg. Det anbefales videre at skråningen reetableres med en slakere helning, ikke brattere enn 1:2, etter ferdigstillelse av ny mur. Det må også sikres at overvann fra Johan Berentsens vei ikke slippes ut i skråningen, da de observerte massene i skråningen vil være svært utsatt for erosjon, selv med slakere helning. Eksisterende mur er vurdert å være av normal god stand. Forutsatt at foten av eksisterende mur bevares, og ikke undergraves i forbindelse med etablering av fundament for ny mur, forventes ikke stabilitetsproblemer for eksisterende mur og vei i løpet av anleggsarbeidene. Støttemur øst for eiendom 149/23 synes å være i svært dårlig stand, og pigging eller sprengning nær denne kan medføre en potensiell risiko for utrasing. Under befaringen ble det imidlertid observert noe sikring av muren, i form av et steinsprangnett. Det anbefales å gjøre en vurdering av steinsprangnettets innfesting, og om dette er tilstrekkelig til å stoppe nedfall av masser på løpebanen ved en eventuell utrasing av muren. Ingeniørgeologiske vurderinger Utfra observasjoner av oppsprekking, bergmasseegenskaper og utført boltesikring vurderes det i dagens situasjon å ikke være fare for steinsprang fra de bergskrentene som blir berørt av dette tiltaket. Det kan bli nødvendig å meisle ut-, eller sprenge ut en hylle for fundamentering av den planlagte muren. Dette kan påvirke stabilitetsforholdene lokalt. I den forbindelse må supplerende sikring vurderes. Det forutsettes at fundamentbolter for muren prosjekteres, og at det her tas hensyn til bergets egenskaper og oppsprekking. Oppsummering og konklusjon I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Johan Berentsens vei i Laksevåg ble det 7. Desember utført en befaring på stedet. Mottatt grunnlag,
7 sammen med observasjoner på stedet, tyder på at det for dagens situasjon er svært liten risiko for skred eller steinsprang i det aktuelle området. Stabilitetsforholdene lokalt kan imidlertid bli påvirket av grunnarbeidene som kreves for etablering av ny støttemur, og dette må vurderes og eventuelt tas hensyn til under prosjekteringen. Det må sikres at eksisterende støttemur langs Johan Berentsens vei ikke undergraves før ny støttemur er etablert. Videre må det sikres at ny støttemur etablereres til berg, og at overvann ikke slippes ut i observert løsmasseskråning nedenfor veien. Det bør vurderes å utføre en nærmere vurdering av eksisterende støttemur ved eiendom 149/23, dersom denne blir berørt av arbeidene, eller dersom det blir behov for sprengning nær denne muren.