Partiene og konkurranseutsetting

LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Blikk på partiene 5/13 Partiene og konkurranseutsetting 1. VIKTIGE ERFARINGER 2. SKILLET I POLITIKKEN FRAM TIL NÅ 3. STOPP FOR PRIVATISERINGEN ETTER 2005 4. DE BORGERLIGES PLANER FRA 2013 5. VIKTIGE KONSEKVENSER Juni 2013 1

************* Bruken av konkurranseutsetting privatisering og bruk av andre markedsmekanismer er ett av temaene med tydelige forskjeller mellom de politiske partiene. Derfor kan valgresultatet få stor betydning for utviklingen i årene framover. Mest direkte dreier det seg om mer marked og mer av privat drift av skole, helse og omsorg ved et endret flertall. Det vil også få mer indirekte betydning for arbeidslivet og langsiktige trekk ved samfunnstype og graden av ulikhet og sosiale skiller i befolkningen. Konkurranseutsettingen skjøt fart både i stat og kommuner under Bondevik IIregjeringen. Det var mye oppmerksomhet rundt temaet. Oppmerksomheten har vært mindre etter 2005. Det skyldes at omfanget i Norge er begrenset i nordisk og internasjonal sammenheng og at de rød-grønne stanset Bondevikregjeringens videre planer på området. Nå varsler opposisjonen på Stortinget omfattende konkurranseutsetting og privatisering om de kommer til makten. Notatet gir en kort oversikt over viktige erfaringer med konkurranseutsetting, skillet mellom de rød- grønne og borgerlige fram til nå og de borgerliges planer, med de konsekvenser de kan få. Mer utfyllende dokumentasjon om temaene som behandles er å finne i LOs Samfunnsdokumentasjon nr. 1 2013 Konkurranseutsetting Norge i nordisk sammenheng. 2

1. VIKTIGE ERFARINGER En studie av foreliggende rapporter og dokumentasjon gir grunnlag for å oppsummere noen hovedtrekk, se Samfunnsdokumentasjon nr 1. 2013 Hovedargumentet for at det offentlige setter produksjon av offentlige tjenester ut på anbud i stedet for å produsere det selv, er at konkurranse mellom ulike tilbydere, og profittmotivet gjør at tjenesten blir produsert mer effektivt. Mange tidlige studier av konkurranseutsetting fant også positive resultater. Det er særlig tjenester som er relativt lett å måle kvaliteten på som tidlig ble konkurranseutsatt, bl.a. tekniske tjenester og transporttjenester. Noe av dette hadde nok også karakter av endret produksjonsorganisering som foregår over tid også i privat sektor. Det var i så fall mer tale om utsetting av visse oppgaver som ledd i spesialisering enn utsetting for å oppnå konkurranse. Argumentene mot ytterligere konkurranseutsetting har vunnet i styrke over tid. Områdene med størst mulig gevinst er allerede privatisert eller konkurranseutsatt. Mange av de tidlige analysene gjaldt tekniske tjenester, ofte førstegangsutsetting, som ofte ga lavere priser enn kostnadsdekning. Senere er prisene skrudd opp. En sammenliknet ofte bare lønns- eller driftskostnader. Mange kostnader ble ofte ikke tatt hensyn til i analysene. Det gjelder bl.a. kostnader knyttet til anbudsprosessen, omstillinger og oppfølging samt mulige skattetap. Dette ville en spart seg uten konkurranseutsetting. En har ofte sett bort fra at ansatte taper. Tapt inntekt og pensjon for ansatte har ingen ting med effektivisering å gjøre, men er en ren inntektsoverføring. Konkurranseutsetting kan også gi "fløteskumming" ved at det offentlige blir sittende med de vanskeligste og dyreste brukerne i helsetjenester og skole, mens kostnadsberegningene og overføringene til private drivere tar utgangspunkt i gjennomsnittsbrukeren. Det er også rimelig å anta at kommunene er mer villige enn private aktører til å ansette personer med funksjonsnedsettelse. I tilfelle kan konkurranseutsetting svekke arbeidet med inkluderende arbeidsliv. Den private leverandøren skal ha overskudd på virksomheten og har høyere finansieringskostnader enn offentlig sektor. Dette må tas ut innenfor den samlete rammen i anbudet. Kommersielle aktører driver skatteplanlegging, som reduserer offentlige skatteinntekter. Tjenestene som hittil ikke er privatisert eller konkurranseutsatt er ofte arbeidsintensive og vanskelig å mekanisere. Mange offentlige ansatte, bl.a. i helsevesenet og omsorg velger også jobb der de er motivert av innholdet. Det er dermed lite effektivitet å hente ved konkurranseutsetting. Brede analyser fra Sverige og Danmark i 2011 viser at det offentlige trolig ikke har noe å vinne på 3

å konkurranseutsette helse- og omsorg, og at de kommersielles gevinst går på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsforhold. Dette synes også å være tilfelle i Norge. Multinasjonale konsern erobrer det nordiske markedet Når partiet Høyre og andre ønsker "alle gode krefter" inn i helse- og omsorg, er realiteten at i Norden og i andre land at det er multinasjonale konsern som vinner fram på bekostning av ideelle aktører. Det kan skyldes en kombinasjon av lavere lønn og pensjon til ansatte, lavere bemanning og krav til kvalifikasjoner, stordriftsfordeler og omfattende skatteplanlegging på tvers av landegrenser. Kommunenes og fylkenes betaling innenfor helse, omsorg og skole til kommersielle i Sverige økte fra 22,5 mrd. kroner i 2000 til 65,2 mrd. kroner i 2010. Beløpet til ideelle økte bare fra 6,2 mrd. kroner til 13,5 mrd. kroner. Det nordiske markedet for velferdstjenester er dominert av få store private aktører som opererer i flere land og innenfor beslektede områder som sykehus, sykehjem, hjemmepleie, barnevern, barnehager, rusomsorg osv. Blant store aktører er Attendo, Carema, Aleris og Norlandia. Attendo og Carema har halvparten av privat eldreomsorg i Sverige. De 4 selskapene har over 30 000 ansatte. Attendo og Carema er eid av investeringsselskaper i skatteparadis. Aleris er eid av Wallenbergfamiliens Investor AB og Norlandia av norske investeringsselskap. Det er i følge det svenske Skatteverket større innslag av investeringsselskaper i velferdssektoren enn i øvrig svensk næringsliv. En gjennomgang foretatt av Skatteverket i 2012 viser at av 23 store konsern i velferdssektoren var 21 eid av investeringsselskaper, hvorav 18 av investeringsselskaper registrert i skatteparadis. Investeringsselskaper kjøper opp foretak og driftsoverskuddet i de oppkjøpte foretakene brukes til å betale dyre lån fra eierne av investeringsselskapene. Dette fjerner de skattbare overskuddene i de svenske selskapene i velferdssektoren. De fleste av de 23 selskapene hadde lån til eierne, med opp til 15 prosent rente, og samlet fradrag på disse lånene var på 1,9 mrd. kroner i 2011. I tillegg hadde de høye rentene gitt et akkumulert underskudd på 2,7 mrd. kroner som kan trekkes fra framtidige overskudd. De samme selskapene er på plass i Norge, men i lite omfang, fordi konkurranseutsettingen er holdt nede. Hvis slusene åpnes, slik som i Danmark og Sverige vil det endre seg. Fra 2005 til i dag har sysselsettingen i private som produserer tjenester, finansiert av det offentlige, økt fra rundt 100 000 til 150 000 i Sverige. Virksomheten er mye mer lønnsom enn annen næringsvirksomhet i følge Sveriges statistiske sentralbyrå. Avkastningen på samlet kapital i virksomheten var 15 prosent mot 8 prosent i næringslivet som helhet i 2010. 4

Det å legge til rette for mer konkurranseutsetting vil ikke gjøre at "alle gode krefter" bidrar, men tvert om gjøre at en får et større innslag av de samme lånefinansierte selskapene som er dominerende ellers i Norden. Av anbudsrundene for sykehjem i Norge i perioden 1997-2012 vant de kommersielle 38, kommunene 5. I 33 av de 38 tilfellene er sykehjemmene senere solgt eller omstrukturert. Kun en ideell aktør vant anbud. Det er ikke dokumentert at konkurranseutsetting i helse og omsorg bedrer effektivitet. Det er heller ingen klare forskjeller i kvalitet mellom private og offentlige tilbud. I Oslo er ideelle sykehjem dyrere, men har noe høyere kvalitet enn kommunale og kommersielle. Det er heller ingen grunn til å tro at det offentlige samlet sparer penger ved konkurranseutsetting. Økt innslag av privatskoler øker forskjeller og kan redusere kvalitet I Sverige kom privatskolereformen tidlig på 1990-tallet. Nå er 25 prosent av elevene i privatskoler. Studier viser at dette bidrar til sosioøkonomisk og etnisk segregering. Det forsterkes av at lærere søker seg til gode skoler. I Stockholm er halvparten av elevene i videregående i privatskoler. Sverige har falt klart på PISA-undersøkelsene, og PISA viser også at forskjeller i nivå mellom skoler er kraftig økt. Konkurransen og profittmotivet i Sverige gjør at karakterer blir et instrument for å tiltrekke seg elever. Det er en kraftig karakterinflasjon, som undergraver karakterenes funksjon og betydning. I Norge gir private videregående skoler godkjent av Bondevik II karakterinflasjon. De private videregående gir langt bedre standpunktkarakterer relativt til eksamen enn de offentlige. Det tiltrekker elever, er urettferdig for opptak til studier og undergraver karakterens rolle. De ansatte taper Ansatte taper lønn og pensjon ved skifte av arbeidsgiver fra offentlig til privat. På helse-, pleie- og omsorgsområdet dreier det seg mye om lavlønte kvinner. Verdien av opptjent pensjon reduseres typisk med 25 prosent, videre opptjening skjer i mindre gunstig system. Privat AFP krever 7 år opptjening. De som blir konkurranseutsatt når de er over 55 år mister slik retten til AFP ved 62 år. Også arbeidssituasjonen påvirkes negativt. Det var ikke entydig for en del år siden, men utvidelse av EØS kombinert med finans- og eurokrise har endret bildet. Adecco-skandalen er et symptom. Sosial dumping presser ned prisen på anbud og gjør konkurranseutsetting tilsynelatende mer lønnsomt for kommunene. Regjeringen har vært en pådriver for å hindre sosial dumping, opposisjonen har akseptert mange tiltak, men avist viktige. 5

2. SKILLET I POLITIKKEN FRAM TIL NÅ Bondevik II-regjeringen hadde en generell politikk som gikk i retning av at offentlig sektor og privat sektor skulle konkurrere på like fot om å utføre tjenesteproduksjon for det offentlige, og at tekniske tjenester burde utskilles og konkurranseutsettes. Da de rød-grønne overtok ble Bondevik-II regjeringens konkurransepolitiske handlingsplan ble lagt på is. Regjeringen Bondevik II foreslo å innføre refusjon av moms for tjenesteleveranser til staten i statsbudsjettet for 2006. Dette ble reversert av de rød-grønne. Da de rød-grønne kom til makten strammet de inn på bruken av kommersielle sykehus. Bondevik II-regjeringen besluttet i 2004 å konkurranseutsette Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet innen 2009, utenom signal og tele. Nedbemanning startet, med tilbud om sluttvederlag, etablerings- og studiestøtte. 1000 ansatte fikk oppsigelsesvarsel. De rød-grønne stanset videre konkurranseutsetting. Vedlikehold på tele-, signal og kontaktledningsanlegg, alt øvrig korrektivt vedlikehold og de fleste driftsoppgaver drives dermed fortsatt i regi av Jernbaneverket. Bondevik II konkurranseutsatte drift og vedlikehold av vei og skilte ut Veivesenets produksjonsavdeling i Mesta. Postens enerett på distribusjon av de minste brevsendingene ble vedtatt fjernet fra 1. januar 2006. Da de rød-grønne overtok ble kravet om fjerning av postens enerett reversert. Bondevik-II gjennomførte også enkelte OPS-prosjekter i veibygging. Videre OPS-prosjekter i staten ble stoppet av de rød-grønne. Bondvik II-regjeringen erstattet Privatskoleloven med Friskoleloven. Kravet om et bestemt formål, religiøst/etisk eller faglig-pedagogisk alternativ ble erstattet med et krav til innhold og kvalitet. Det ble innført rett til godkjenning for skoler som oppfylte minstekrav i loven. Godkjenning ga igjen rett til tilskudd. Dette utløste en kraftig økning i friskoler (og økt bruk av pengene følger brukeren). Da de rød-grønne kom i regjering høsten 2005, lå det inne søknader om 22 000 nye elevplasser. De rød-grønne stoppet utviklingen. De endret loven i 2007 etter kompromiss med KrF og kalte den igjen Privatskoleloven. Kravet til religiøs eller pedagogisk retning ble gjeninnført. 6

3. STOPP FOR PRIVATISERINGEN ETTER 2005 Det har vært små endringer i konkurranseutsetting og kjøp av tjenester i statsforvaltningen de siste årene. Andelen tjenestekjøp til erstatning for statsforvaltningens tjenesteproduksjon for befolkningen gikk ned fra 17 prosent i 2005 til 15 prosent i 2011. Spesialisthelsetjenesten (sykehusene) sto i 2011 for 40 prosent av produksjonen i statsforvaltningen med 94 mrd. kroner. Deres innkjøp av helsetjenester fra private var på 11 mrd. kroner eller 12 prosent av egen produksjon. I 2006 var andelen 11 prosent. Staten bruker også relativt store beløp på innkjøp fra private i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt), i barnevernet og innvandringsområdet. I kommunene og fylkeskommunene økte andelen kjøp av tjenester fra private til erstatning for egen produksjon fra 3,8 prosent i 2002 til 5,8 prosent i 2005. Det har vært en svak økning etter 2005. Mye av denne økningen skyldes barnehagereformen. En tredel av innkjøpene var innen pleie- og omsorg med 6,7 mrd. kroner. Av 1050 sykehjem i mars 2011 var 16 kommersielt drevet og 80 av ideelle organisasjoner. 91 prosent av sykehjemmene var dermed i kommunens egen drift. De 4 selskapene som driver kommersielle sykehjem i Norge, Attendo, Norlandia, Aleris og Unicare har altså bare et par prosent av alle norske sykehjem. Potensialet for vekst er dermed stort. De siste par årene er det konkurranseutsatt flere sykehjem. Innenfor helse- og omsorg er konkurranseutsetting og kjøp fra private konsentrert i byer styrt av høyresiden. I Oslo var andelen kjøp fra private 25,5 prosent i 2011 med Stavanger og Bergen nesten like høyt. I Trondheim reduserte de rød-grønne andelen fra 15 prosent i 2003 til 10 prosent i 2011. 7

4. DE BORGERLIGES PLANER Partienes programmer og øvrig posisjonering dreier seg mye om en omkamp på det som skjedde høsten 2005. På enkelte områder går også opposisjonen lengre. Kunnskapene om partienes politikk kan både hentes fra deres merknader til statsbudsjettet for 2013 og fra partienes programmer for kommende stortingsperiode når det gjelder: *sykehus *omsorg *samferdsel *skole Generelt FrP går lengst. I deres program sies det at det er helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i all offentlig virksomhet. De sier også at de vil lovfeste innbyggernes rett til fritt brukervalg. De sier de vil samle alle velferdsutgifter hos staten og at det bør gjennomføres en velferdsreform med et klart organisatorisk skille mellom bestiller- og betalingsfunksjonen på den ene side, og tjenesteproduksjonen på den andre. Staten skal betale tjenesten for personen som er tildelt en tjeneste, slik at brukeren selv velger tjenesteprodusent. Alle tjenesteytere bør likebehandles av bestiller/betaleransvarlig uavhengig av om de er privat eller offentlig drevet. I sitt program sier Høyre at de vil "bruke mer konkurranse der det er hensiktsmessig for å øke kvaliteten og sikre best mulig bruk av ressursene" og "Sikre at private tilbydere skal kunne konkurrere om å levere offentlige tjenester på samme vilkår som offentlige virksomheter". I en felles merknad til statsbudsjettet for 2013 viser FrP, Høyre og KrF til at regjeringen Bondevik II foreslo å innføre refusjon av moms i staten i budsjettet for 2006, men at dette ble fjernet av Stoltenberg II. De viser til beregninger fra NHO at dette kunne spart 3,2 mrd. kroner. De foreslår at det innføres en nøytral momsordning for staten herunder for helseforetakene. De viser til at en slik ordning i dag eksisterer for kommunene gjennom en momskompensasjonsordning. De peker på at innen en rekke områder som vaskeri, renhold, kantine og vakthold er det naturlig at private aktører kan utføre tjenesten på en vel så hensiktsmessig måte. De peker på at moms på 25 prosent gjør at private aktører må levere tjenestene 18-20 prosent billigere enn om de utføres av foretakene selv. 8

Venstre har lite om konkurranseutsetting i sitt program. De sier at:" Venstre vil ha gode, offentlig finansierte helsetjenester, God kvalitet på tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal utfylle hverandre." Sykehus FrP sier at offentlige og private helsetjenester skal likebehandles juridisk og økonomisk, for å kunne konkurrere på like vilkår. Pasientene skal etter å ha fått innvilget en bestemt helsetjeneste av det offentlige, selv ha rett til å velge hvilken tjenesteleverandør de ønsker å benytte. Pasienter skal også kunne velge godkjente helsetilbud i utlandet. Det slås generelt fast at FrP vil likebehandle offentlige og private sykehus. Høyre sier i programmet at" Høyre vil åpne opp helsevesenet ved å slippe alle gode krefter til og gi alle pasienter valgfrihet." Det sies også Høyre vil "innføre fritt behandlingsvalg på det offentliges regning, slik at den som trenger nødvendig helsehjelp, kan få tilbud så raskt som mulig." Høyre og FrP mener dermed at private fritt, etter en diagnose, skal kunne ta med seg pengene til behandling inn i privat sektor. KrF vil sikre reelt fritt sykehusvalg ved at pasientene har tilstrekkelig adgang på informasjon for å bruke valgmulighetene. Det framkommer ikke om dette skal skje innenfor dagens kontraktvolum med private sykehus. Høyre, FrP og KrF hadde en fellesmerknad til budsjettet i 2013 om at det er uheldig at helseforetakene kun kjøper et begrenset antall plasser og sier at det på sikt vil være hensiktsmessig å strebe etter er system med fritt behandlingsvalg, der denne kapasiteten gjøres tilgjengelig for pasienter med rett til behandling når de ønsker den,. Partiene hadde mange ulike forslag til helsebudsjettet for 2013. Moms er nevnt. FrP og Høyre foreslo: "Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene går gjennom sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre midler til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold, vaskeri, vaktmestertjenester etc." Omsorg FrP vil at staten skal ha finansieringsansvaret for eldreomsorgen, og at offentlige og private aktører skal ha mulighet til å konkurrere på like vilkår om tjenestetilbud. De vil at private aktører skal kunne tilby sykehjemsplasser på lik linje med kommunene, og at de somt trenger plass skal ha mulighet til å velge plass også utenfor egen kommune. 9

Høyre sier i sitt program at de vil "tilrettelegge for private tilbydere innenfor omsorgssektoren, også innenfor kommunens tjenester." KrF mener at det skal innføres en målsetting om at minst 25 prosent av den samlede virksomheten i omsorgssektoren blir organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025. FrP, Høyre og KrF hadde fellesmerknad til budsjettet for 2013 at "Stortinget ber regjeringen endre nødvendig regelverk slik at også private og ideelle aktører kan søke om investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser på lik linje med kommunene." Samferdsel Det er stor uenighet knyttet til finansiering av samferdselsprosjekter mellom Høyre og FrP. Flere steder i Høyres program framheves OPS for ulike infrastrukturformål, mens FrP ønsker et statlig investeringsselskap. Også KrF støtter ideen om OPS. I innstillingen til budsjettet for 2013 uttaler Høyre, FrP og KrF: Stortinget ber regjeringen konkurranseutsette persontransport på jernbane på flere av strekningene som i dag drives av NSB. FrP foreslo i tillegg: Stortinget ber regjeringen åpne for konkurranseutsetting av alle jernbanestrekninger i Norge. FrP vil i programmet selge NSB AS og oppheve togmonopolet på persontransport slik at det blir fri konkurranse på jernbanenettet. De vil også åpne for private flyplasser, avvikle Avinors monopol og privatisere virksomheten, og at staten legger opp til størst mulig grad av konkurranse innenfor området. Høyre vil i programmet omdanne Jernbaneverket til to statlige selskaper: Ett med ansvar for utvikling og drift av jernbanens infrastruktur og ett med ansvar for å utføre utbygging og vedlikehold av infrastruktur for bane, i konkurranse med andre. Høyre mener at norske lufthavner kan organiseres som aksjeselskaper med privat og offentlig eierskap. Samtidig med at de vil la flysikkerhet være et statlig ansvar, vil de konkurranseutsette tårn- og annen flysikringstjeneste, legge til rette for at lokale investorer kan finansiere flyplassutvidelser, og likestille konkurransevilkårene for offentlige og private flyplasser. Også KrF har programfestet at tårntjenestene skal konkurransutsettes. I innstillingen til budsjettet for 2013 foreslo KrF og FrP at Jernbaneverket omgjøres fra forvaltningsbedrift til statsforetak. Høyre går lengre og foreslår at Jernbaneverket deles i to statsaksjeselskap, et med ansvar for eiendommene og et med ansvar for utbygging og vedlikehold av infrastruktur for baner i 10

konkurranseutsatt virksomhet. Høyre, KrF og FrP foreslo: Stortinget ber regjeringen sette flere av jernbanens drift- og vedlikeholdsoppgaver ut på anbud for å styrke satsingen på jernbanen. De mener drifts- og vedlikeholdskontrakter bør settes ut på funksjonskontrakter gjennom anbud (tilsvarende som i veisektoren). Skole Flere av partiene ønsker større muligheter til å velge skole. Høyre vil gi fritt skolevalg i videregående også på tvers av fylkesgrensene. Det varsles også en ny omkamp om privatskoleloven. Høyre vil "sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler som et alternativ til den offentlige skolen og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med et krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene, skal ha rett til godkjenning, med mindre en slik godkjenning eter en helhetsvurdering får vesentlige negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet til elevene. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne." Frp "vil ha fri etableringsrett for private skoler. Så sant krav til kvalitet er oppfylt. Det forutsettes imidlertid at slike skoler ikke er et hinder for integrering." FrP sier for øvrig i kulepunkter, at de vil: "innføre fritt skolevalg, likebehandle offentlige og private skoler med hensyn til finansiering, innføre en finansieringsmodell der pengene følger eleven." De vil at skolene skal få 100 prosent tilskudd. Venstre vil: "Tillate etablering av friskoler uten religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag." De vil ha et regelverk som "ikke gir anledning til å ta ut direkte eller indirekte utbytte fra friskoler som har offentlig finansiering, og som gir fylker og kommuner kontroll med etableringen av nye skoleplasser." KrF har en annen posisjon enn de tre andre ". De sier at "KrF vil ha en formålsstyrt friskolelov som legger til rette for skoler med alternativ pedagogikk eller religiøst grunnlag." De vil endre loven "for å tydeliggjøre at skoler som driver med bais i alternativt livssyn også må godkjennes". De vil ikke at skoler som mottar statsstøtte under loven skal kunne ta ut utbytte. 11

5. VIKTIGE KONSEKVENSER Vi skal ikke her gå inn på alle samfunnsmessige virkninger men forsøke å oppsummere mulige hovedkonsekvenser. Ett tema som er mer utførlig behandlet andre steder er det som gjelder sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet; se f eks. boka Sosial dumping Trues den norske modellen? Det har særlig blitt aktualisert gjennom den økte flyten av tjenester og arbeidskraft som fulgte av EU-utvidelsen fra 2004. Det har imidlertid også en viktig tilknytning til privatisering og konkurranseutsetting. Med økt tilgang på utenlandske tjenesteytere og ofte lavlønt arbeidskraft kan mer konkurranseutsetting ha mye større konsekvenser for arbeidsmarkedet enn før. Koplingen mellom politikken for arbeidslivet og politikken for konkurranseutsetting gjør at de forsterker virkningen av hverandre. Venstre vil i sitt program generelt legge til rette for økt arbeidsinnvandring gjennom flere ulike tiltak. Høyre vil på ulike vis legge til rette for å lette innvandring av velkvalifisert arbeidskraft. FrP er mer restriktive, men har ikke konkrete forsalg til innstramming. Ingen av partiene tar opp problemet med sosial dumping. De har også i Stortinget vært mot viktige forslag for å redusere sosial dumping. KrF peker på problemet med sosial dumping i sitt program. De vil at de som arbeider i Norge skal ha gode lønns- og arbeidsforhold, og at ordningen med allmenngjøring må fortsette. Hovedinntrykket av vår gjennomgang er at opposisjonen vil legge til rette for omfattende konkurranseutsetting både i stat og kommuner. Momsrefusjonsordning for statens innkjøp er et viktig generelt element som vil kunne øke konkurranseutsettingen i staten betydelig. Det vil kunne skje omfattende endringer i sykehusvesenet ved et regjeringsskifte Fjerning av moms for å gjøre det billigere for private å levere helsetjenester til staten og fjerning av barrierer mot offentlig finansiert pasientbehandling hos private, støtter opp under hverandre. Konkurranseutsetting av viktige deler av sykehusene, kan også bli omfattende. En måte å se på momsen på 25 prosent ved private tjenesteleveranser til statlig sektor er at den bidrar til å kompensere for de mange ofte utelatte kostnader ved konkurranseutsetting. FrP og Høyre legger opp til at pengene skal følge pasienten inn i privat sektor uten klare begrensninger.. Dette går lengre enn Høyres forrige program. Dette kan gi omfattende nedbygging av offentlig sykehusdrift. Også KrF vil øke det private innslaget. FrP ønsker at "akuttfunksjoner, utdanning for helsepersonell og forskning får dekket disse utgiftene gjennom forhåndsavtalt finansiering og øremerkede tilskudd." 12

Helseforetak kjøper plasser fra sykehus eid av ideelle gjennom forhandlete kontrakter, og fra kommersielle gjennom anbud for et gitt volum. Offentlige sykehus har de mest krevende pasientene, de med uklare diagnoser, og har krav til akuttkapasitet og til undervisningsvirksomhet. De private har spesialisert seg på enkelte typer planlagte operasjoner og har ikke akuttvirksomhet. Kostnadene ligger klart lavere enn i offentlige sykehus. Det å fjerne taket på bruken av private sykehus, slik at det ikke bare blir et supplement vil kunne flytte store ressurser ut av offentlig helsevesen. Det vil også kunne øke fokus på behandling av pasienter med lettere lidelser. Forskjellen i betaling i dag kan ikke tas som mål på innsparing hvis en øker det private innslaget. Frp og Høyre vil konkurranseutsette vaskeri, renhold og vaktmestertjenester i sykehusene. Dette kan redusere kvaliteten på sykehusene. Utsetting av renhold kan øke risiko for infeksjoner. KrF har vært med på å bruke disse områdene, samt kantine, som eksempel, når de har gått inn for å fjerne tjenestemoms, men støttet ikke Høyre/FrPs konkrete forslag til 2013-budsjettet. I den kommunale omsorgssektoren vil det legges til rette for betydelig konkurranseutsetting. Det er også foreslått å gi kommersielle og ideelle støtte til bygging av sykehjem. Investeringstilskudd til private for bygging av sykehjem vil kunne øke det private innslaget i sektoren, som i dag er lite, betydelig. Høyre og FrP mener det skal konkurreres på like vilkår, men problematiserer ikke hva det dreier seg om. Lønn og pensjon som konkurranseelementer tas ikke opp. FrP, Høyre og Venstre vil reversere privatskoleloven og åpne for mer valg. Det er allerede dokumentert at norske privatskoler gir kraftig karakterinflasjon, noe som er svært problematisk. Studier fra Sverige og mange andre land viser at økt innslag av privatskoler og et system med penger som følger eleven, gir økt etnisk og sosioøkonomisk segregering. Det er ikke vist at det gir bedre kvalitet, snarere tvert om. Også flinke lærere konsentreres om de beste skolene og dette forsterker bildet. 13