Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Prioriter samferdsle i distrikta no! Samferdsle er ein føresetnad for busetnad og verdiskaping. I Sogn og Fjordane har vi tunnelar med etterslep, riks-, fylkes- og kommunale vegar som er særs rasutsette og område med manglande fiberog mobildekning. For at Sogn og Fjordane skal kunne ha same utvikling som resten av landet krev Senterpartiet i Sogn og Fjordane at det skal vere leveringsplikt for breiband av fiberkvalitet og mobildekning i heile landet. Utbygging av breiband skal først og fremst prioriterast der folk bur, ikkje der folk ferierer. Vidare veit vi at breiband, etter vegsamband, er den viktigaste kommunikasjonsføresetnaden for næringslivet. Senterpartiet i Sogn og Fjordane krev at det skal vere trygt å køyre på vegane våre! Det er mange rasutsette vegstrekningar i fylket, og tiltak er naudsynt. Ifølgje Statens Vegvesen har det rasa stein og anna masse nedover fjellsidene i Sogn og Fjordane heile 6 000 gonger dei siste 12 åra. Senterpartiet er også uroa over det store tunneletterslepet og korleis dette blir nedprioritert i konkurranse med store samferdsleløft i sentrale strøk. Om lag 400 tunnelar her på Vestlandet vert ståande utan naudsamband ved innføring av det nye digitale naudnettet frå 2014. Dette kan vi ikkje godta. Senterpartiet ber om at satsinga på vedlikehald, og då spesielt tunneloppgradering og naudnett, vert vidareført. Ein overordna og fullfinansiert plan for tunnelane våre må kome på plass før nye ulukker, som den i Gudvangatunnelen, rammar fylket vårt. Senterpartiet skal vere pådrivar for å sikre at Fylkestinget sitt vedtak frå 10.12.2013, om å opprette eiga sak om mest mogleg offensiv bruk av ferjeavløysingsmidlar, vert sett i verk så snart som mogleg. Sogn og Fjordane fylkeskommune v/fylkesutvalet
God undervisning er hovudoppgåva. Senterpartiet i Sogn og Fjordane er uroa over at det vart brot mellom Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet i forhandlingane om ny arbeidstidordning for lærarar. I Sogn og Fjordane har partane hatt tradisjon for å samarbeide godt om skule og skuleutvikling. God skuleleiing og flinke lærarar er to av fleire faktorar for at Sogn og Fjordane har elevresultat som ligg heilt i toppen nasjonalt. Senterpartiet meiner det er viktig å ha ei arbeidstidsavtale som sikrar like vilkår og ressurstilfang uavhengig av kvar i landet skulen ligg. Dette, saman med at samfunnet har tillit til det arbeidet lærarane gjer, vil vere med på å sikre at vi også i framtida kan rekruttere dyktige lærarar. Senterpartiet i Sogn og Fjordane har tillit til lærarane og ynskjer lærarar som får bruke tida si på å førebu og gjennomføre god undervisning når elevane er på skulen. Kommunenes Sentralforbund Sogn og Fjordane Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane
Landbruks- og matdepartementet v/statsråden Små og mellomstore bruk er avgjerande for norsk landbruksproduksjon. Senterpartiet har som landbrukspolitisk mål å auka matproduksjonen, auka lønsemd for bonden og framleis ha eit aktivt landbruk i heile Noreg. Eit landbruk over heile landet er avgjerande for å oppretthalde eigen matproduksjon og sikre eiga matforsyning, halde på eit levande kulturlandskap og berekraftige bygdesamfunn. Norsk landbruk har heile tida utvikla seg, effektivisert og rasjonalisert produksjonen. Landbruket er viktig for verdiskaping og matproduksjon i Sogn og Fjordane. Vi ser no at mange mindre bruk her i fylket har store behov for oppgradering og investering i bygg og teknologi. Senterpartiet i Sogn og Fjordane er uroa for at store delar av grunnlaget for matproduksjonen i fylket fell vekk, og at vi ikkje greier å halde på produksjonsmengda og auke den i tråd med framtidige behov. Senterpartiet meiner at investeringsstøtta må opp på eit nivå som kan forsvare den investeringa som trengst for ein framtidsretta produksjon. Senterpartiet i Sogn og Fjordane meiner: I Sogn og Fjordane er det naturgitt mange småbruk som er viktige å oppretthalde. Dette for å sikre kulturlandskapet samt vidare verdiskaping basert på grovfôr og utmarksbasert produksjon. Taket på investeringstilskot må aukast frå 1 mill. kr til 2 mill. kr. Vidare må det bli eit auka regionalt ansvar å forvalte desse midlane, slik at regionale styresmakter kan fordele midlane i tråd med regionale behov. Lausdriftskravet på fjøs med mindre enn 25 kyr må utsetjast. Prisen til bonden på mjølk og kjøtt må aukast, og ein må halde på noverande tollregime. Det må bli like reglar for leige av mjølkekvote for enkeltbruk og samdrift. Det må framleis leggast til rette for distriktsverkemiddel og ordningar som jamnar ut forskjellane for matproduksjon mellom sentrale strøk og distrikta, som frakttilskot, prisutjamning på mjølk og marknadsordninga for mjølk og kjøtt. Priskontroll på landbrukseigedomar er eit særs viktig verkemiddel for å ha ein landbruksproduksjon i heile landet, for alle som framleis skal ha arbeid og inntekt i landbruket, og for alle som skal inn i næringa i framtida. Landbrukets fagorganisasjonar Sogn og Fjordane
Regjeringa v/statsminister og finansminister Fyll opp verktøykassa. Senterpartiet i Sogn og Fjordane reagerer sterkt på Regjeringa Solberg sine dramatiske kutt i løyvingane til Innovasjon Noreg, kommunale næringsfond og regionale utviklingsmidlar. Grunderar som røysta Høgre / Frp ved valet i haust hadde neppe venta at det var dei som skulle kuttast først. gang på risikokapital vert av mange peika på som den største bøygen for å få til nyetableringar. Ved hjelp av Innovasjon Noreg har mange lukkast med å skape si eiga bedrift. Senterpartiet i Sogn og Fjordane meiner vi må styrkje verkemiddelapparatet, ikkje rasere det slik den noverande regjeringa legg opp til. Innovasjon Norge Sogn og Fjordane
Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråden Kommunen som samfunnsbyggjar. Senterpartiet i Sogn og Fjordane registrerer at stortingsfleirtalet ynskjer å tvangsreformere kommune-noreg. I ei slik reform meiner Senterpartiet at grunnleggjande verdiar som folkestyre og nærleik til tenestene må liggje til grunn. Forsking syner at innbyggjarar i små og mellomstore kommunar er meir nøgde med tenestetilbodet enn innbyggjarar i store kommunar. Mange argumenterer med at det vert rimelegare å drifte store kommunar enn små. Erfaringar frå Danmark si nyleg gjennomførte kommunereform viser at dette er langt ifrå sanninga. Senterpartiet meiner at forkjemparane for kommunereforma må innsjå at endring av kommunegrenser ikkje fører til endra geografi. Senterpartiet krev at debatten framover vert basert på folkevilje, friviljugheit, forsking og kunnskap.
Olje- og energidepartementet v/statsråden Finansdepartementet v/statsråden Lik nettleige over heile landet. NRK Sogn og Fjordane har hatt fokus på at straumkundar i Sogn og Fjordane kan få ei ekstrarekning på ein milliard kroner for at ny fornybar kraft skal kome på nett. Regjeringa har kutta 90 av 120 millionar som låg i det raudgrøne budsjettforslaget som skulle vere til utjamning av nettleige. Dette er kva det vil koste å kople nye kraftverk på straumnettet, kraft som kjem heile landet til gode. Desse kostnadane må sjølvsagt delast av alle som nyt godt av straumen. Det blir feil, gjennom nettleiga, å velta kostnadane over på innbyggarane i område der straumen blir produsert. Dersom nettleiga går opp med 10 øre vil det til dømes koste Elkem fleire titals millionar kroner i ekstra utgifter, noko som kan vere kroken på døra. Lokalt næringsliv i ressursrike distrikt vil med denne ekstrarekninga verte motarbeida i staden for stimulerte, noko vi i Senterpartiet er sterkt ueinig i. Senterpartiet i Sogn og Fjordane er oppteken av at det vert produsert meir fornybar energi. Skal vi få meir fornybar energi, må vi bygge utmeir småkraft, og henge det på nettet. Storsamfunnet må legge til rette for at kapasiteten vert auka, gjennom eit spleiselag der heile landet er med. Senterpartiet i Sogn og Fjordane vil ha lik nettleige over heile landet. Vi krev at Regjeringa, med Olje- og energiministeren i spissen, gjer grep for å oppnå dette no.