Oljeskattekontoret Anonymisert klagekjennelse Tittel Forsikring internpris, endringsadgang Ingress Kjennelsen gjelder for inntektsårene 2009 2010 Avsagt dato 30.09.2013 (søksmålfrist ikke utløpt) Lovhjemmel/rettsgrunnlag Sktl. 13-1, lignl. 9-5 nr. 2 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om forsikringspremie som selskapet hadde betalt til et konserninternt selskap var fastsatt på armlengdes basis, jf. skatteloven (sktl.) 13-1. For inntektsåret 2009 gjaldt spørsmålet også om det forelå endringsadgang etter ligningsloven (lignl.) 9-5, jf. 9-6 (toårs fristen). Selskapets påstand vedrørende fradrag for betalt forsikringspremie ble for de angjeldende år fastsatt på grunnlag av en kostpluss metode hvor selskapets andel av premie betalt til OIL ble lagt til grunn i kostdelen. Videre ble andel av captivets øvrige reassuranse vedrørende norske risiki medtatt i kostdelen. Det var fastsatt en premie for captivets egenregning basert på et premieanslag fra en forsikringsmegler. Videre var premien for captivets egenregning knyttet til vilkårsforskjeller i OIL-laget skjønnsmessig fastsatt til å utgjøre 12,5 % av OIL-premien. Det ble videre beregnet et påslag for administrasjon- og kredittkostnader på 5 %. Gjennomgang av innsendt polisedokumentasjon viste at selskapet hadde lagt til grunn brutto reassuransepremie for reassuranse som captivet hadde plassert i markedet. Det var imidlertid avtalt betydelige rabatter, 5 % captive overrider, 3,5 % kontantrabatt, 10 % renewal incentive bonus og 7, 5 % - 15 % no claim bonus. Oljeskattekontoret la i klagenotatet vesentlig vekt at det var endelig nettopremie betalt for angjeldende reassuranse som skulle legges til grunn som prisingselement ved beregning av armlengdepremien basert på kostpluss metoden. Dette var markedspremien for de angjeldende forsikringsplasseringene. Selskapet mente at spørsmålet om endring størrelsen på reassuransen i kostpluss beregningen for 2009 var tatt opp for utenfor toårsfristen i lignl 9 6 nr 3. Subsidiært mente selskapet at det ikke skulle tas hensyn til at captivet har oppnådd rabatter på reassuranse plasseringen. Oljeskattekontoret innstilte på at selskapet ikke fikk medhold i klagen, men at det ble foreslått en justering for en rabatt som captivet ikke fikk. Klagenemnda gav ikke selskapet medhold, men justerte for ikke mottatt rabatt i henhold til Oljeskattekontorets forslag. Klagenemndas bemerkninger
Klagen gjelder spørsmålet om prisen selskapet har betalt for forsikring kjøpt av et konserninternt selskap (captive), er armlengdemessig. Selskapet plasserte, via et frontingselskap, sine fysisk skade forsikringer i konsernets captive, [captivet]. Konsernet er via captivet medlem i det gjensidige forsikringsselskapet [gjensidig forsikringsselskap]. Selskapet har etter Borgarting lagmannsretts dom av 18. februar 2003, Utv. 2003 side 531 (Fina saken) fastsatt forsikringspremien på basis av en kostpluss metode. Armlengdepremien beregnes med utgangspunkt i et kost element, captivets premie for reassuranse av norske risiki, videre et pluss element som består av en beregnet markedspremie for risiki som captivet beholder i egen regning, samt et påslag til dekning av administrasjonskostnader og kredittansvar. Dette er i henhold til Klagenemndas praksis, og lagmannsrettens dommer i Hydro og Statoil (Utv. 2008 s. 19 og utv. 2012 s. 199). Ved ligningen for 2009 ble selskapets beregning av betalt forsikringspremie til captivet tatt opp til nærmere vurdering, og selskapets fradragsberettigete forsikringspremie ble redusert med hjemmel i skatteloven (sktl.) 13 1. Fraviket gjaldt beregning av markedspremien for captivets egenregning, som var et element i selskapets kostpluss beregning av betalt forsikringspremie. Oljeskattekontoret har foreslått at selskapet skal gis medhold på dette punkt, slik at selskapets beregning av premien for captivets egenregning legges til grunn for armlengdepremien. Klagenemnda har ingen bemerkninger til dette. Ved ligningen for 2010, hvor forsikringspremien som ble betalt til captivet metodisk var beregnet på samme måte som for inntektsåret 2009, la Oljeskattenemnda selskapets beregning av captivets egenregning til grunn. Ved nærmere kontroll av selskapets forsikringspåstand for 2010 konstaterte Oljeskattekontoret at selskapet hadde benyttet captivets brutto reassuransepremier i sin kostpluss beregning. Det fremgikk av innsendt dokumentasjon at selskapet hadde brukt bruttopremie og ikke den nettopremien captivet faktisk hadde betalt ved beregningen av armlengdepremien. Captivet hadde fått reassuransepremien redusert med forskjellige rabatter, dvs. kontantrabatt, fornyelsesrabatt, skadefrihetsrabatt og overrider. Oljeskattenemnda mente at netto betalt reassuransepremie måtte legges til grunn ved anvendelsen av kostpluss metoden og fravek selskapets forsikringspåstand ved ligningen for 2010 på dette punkt. Arbeidet med klagesaken for inntektsåret 2009 pågikk samtidig med ligningsbehandlingen for 2010. Oljeskattekontoret tok opp denne problemstillingen i klagenotatet og har som det fremgår foran innstilt på at netto faktiske betalte reassuransepremier må legges til grunn ved armlengdevurderingen av betalt forsikringspremie til captivet, også for 2009. Selskapet har i tilsvaret til klagenotatet anført prinsipalt at spørsmålet om rabattene på reassuransepremien skal trekkes fra i kostpluss beregningen for inntektsåret 2009, er tatt opp for sent. Ligningsloven (lignl.) 9 6 nr 1 og nr 3 a lyder slik: 1. Spørsmål om endring av ligningen kan ikke tas opp mer enn ti år etter inntektsåret....
3. Er endringen til ugunst for skattyteren skal fristen være a. to år etter inntektsåret når han ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger Oljeskattekontorets varsel av 8. oktober 2010 har følgende overskrift: Ligningsbehandlingen for inntektsåret 2009 Varsel om fravikelse forsikringer Innledningsvis i brevet heter det: Det vises til selskapets brev av 29. juni 2010 vedrørende selskapets forsikringsopplegg og beregning av betalt premie til captivet. I brevet er det deretter fokusert på beregnet risikopremie for [captivets] egenregning. Det må vurderes om dette varsel kan anses fristavbrytende for endring av fradragsberettiget forsikringspremie ved at et annet element i beregnet forsikringspremie enn det som ble varslet ved ligningen for 2009, tas opp til endring. Lignl. 9 6 nr 3 a, sammenholdt med 9 6 nr 1, fastsetter at spørsmålet om endring av skattyters ligning ikke kan tas opp mer enn to år etter inntektsåret. Ordlyden er her svært generell. Bestemmelsen gir ingen nærmere anvisning på hva som ligger i å ta opp. Klagenemnda viser til Ot.prp. nr. 29 (1978-79) hvor følgende er uttalt: Hva som må til for å avbryte fristen er ikke spesifisert i utkastet. Er det ligningskontoret som tar saken opp etter 9 5 nr. 1 eller nr. 2, må det være tilstrekkelig at skattyteren har fått varsel om at et nærmere angitt spørsmål er tatt opp til behandling, eller at et slikt varsel er sendt fra ligningskontoret i rimelig tid før fristens utløp Som det fremgår foran gjaldt varselet selskapets forsikring og beregning av betalt premie til captivet. Selskapet hadde brukt en kostpluss beregning som bestod av flere elementer, og ett element i selskapets beregning av armlengdes forsikringspremie var angitt i varselet. Det fremgikk at Oljeskattekontoret ville foreslå for Oljeskattenemnda at fradraget for forsikringspremie betalt til captivet ble redusert. Etter Klagenemndas mening må det legges til grunn at selskapet gjennom dette varselet ble informert om at forsikringspremien betalt til captivet var tatt opp til nærmere vurdering. Klagenemnda viser videre til at selskapet under ligningen for 2010, i brev av 16. september 2011, ble varslet om at forsikringspremien betalt til captivet var tatt opp til vurdering. Selskapet ble da varslet om at selskapets kostpluss beregning ville bli foreslått fraveket ved at netto betalt reassuranse ville bli lagt til grunn i kostpluss beregningen. Det er det samme punkt som er grunnlaget for fravikelsen for inntektsåret 2009 og som er foreslått i klagenotatet. Etter dette mener Klagenemnda at selskapet har fått tilstrekkelig varsel om at det aktuelle spørsmål er tatt opp til behandling innenfor toårsfristen. Når det gjelder klagens realitet, er Klagenemnda enig med Oljeskattekontoret i at det er captivets faktiske netto reassuranse for de norske risiki som må utgjøre kostelementet i kostpluss beregningen. Kostpluss beregningen er en metode for å beregne en armlengdepremie. Ved anvendelsen av denne metoden vil mulige fordeler ved captivets reassuranse i [det gjensidige forsikringsselskapet], samt mulige samordningsfordeler i selskapets forsikringsopplegg fanges opp.
Ett av elementene som legges direkte til grunn i kostpluss beregningen er captivets faktisk betalte reassuransepremier for de risiki som captivet reassurerer. Denne premien er en markedspremie for disse risiki, og det legges til grunn at det operative selskapet kunne ha forsikret seg for den samme netto premie som captivet betalte. For at reassuransepremien skal utgjøre den premien som faktisk betales, må etter Klagenemndas syn faktisk oppnådd rabatt ved tidlig betaling i forsikringsåret, rabatt ved fornyelse og rabatt ved ingen skade tas hensyn til i kostpluss beregningen. Selskapet har anført at rabattene må tilordnes captivet fordi de må anses opptjent av captivet. Det anføres videre at [selskapet] ikke hadde noen innflytelse på at captivet fornyet reassuransepolisen (rabatt ved fornyelse) og at selskapet ikke har risiko for at skader kan oppstå (skadefrihetsrabatt). Disse anførsler kan etter Klagenemndas mening ikke føre frem. Ett element i kostpluss beregningen er faktisk markedspremie på de risiki som er plassert i markedet. Netto premie som captivet betaler er uttrykk for markedspremie for disse risiki. Det legges til grunn at [selskapet] ville ha betalt den samme premie til markedet gitt samme vilkår som captivet hadde avtalt. Selskapet har ikke bestridt at overrider som captivet mottar ved plasseringen av reassuransen (for 2010) er en form for rabatt. Det anføres imidlertid at captivet har betalt et fast honorar (ikke oppgitt størrelse) for plasseringen av reassuransen som ikke er tatt med i kostpluss beregningen. Av den grunn mener selskapet at det skal justeres for overrider i armlengdeberegningen. Klagenemnda er ikke enig i dette. I kostpluss beregningen er det tatt hensyn til administrasjonskostnader etc. ved at det beregnes et 5 % påslag av både reassuransen og egenregningen. Ved dette påslaget er således faktiske kostnader captivet har vedrørende administrasjon hensyntatt. Atter subsidiært anfører selskapet at captivet i ikke fikk skadefrihetsrabatten på USD vedrørende reassuranseplassering [ ]. Grunnen til dette var [en konkret skade] som utløste erstatningsutbetalinger. Klagenemnda er enig i at det må tas hensyn til dette og at armlengdepremien må økes med rabattbeløpet på USD, kr ved kurs 6,0281. Følgende justering for inntektsåret 2009 foretas: Jfr. tabell side 15 i Klagenotatet Beregnet kostpluss Kostpluss selskapet Differanse USD Differanse NOK kurs 6,0281 Justert for skadefrihetsrabatten Påslag 5% øket reassuransepremie Ny beregnet overpris Avrundet overpris USD NOK
Tilbakeført ved ligningen Redusert fradrag For inntektsåret 2010 foretas følgende inntektsjustering: Jfr. tabell side 16 i Klagenotatet Beregnet ny armlengdepremie Kostpluss selskapet Differanse USD Differanse NOK kurs 5,90 Avrundet overpris Tilbakeført ved ligningen Økt fradrag USD NOK I forhold til den foretatte ligning for 2009 reduseres fradraget for betalt premie til captivet med kr. Ligningen for 2010 endres ved at godkjent fradragsberettiget forsikringspremie økes med kr i forhold til foretatt ligning. Kjennelsen er enstemmig