www.voltmag.no mars 2011 nr. 2 8 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Kvinne for sin kraft

www.voltmag.no mars 2011 nr. 2 8 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Kvinne for sin kraft Les også: Milliardkontrakt til ABB på ny kraftlink, Faglig arrangement for nettselskaper og entreprenører, Mer konkurransedyktig med ny eier, Fullt mulig med 100% fornybar energi, Vil forsterke ledningsnettet i Grenland, Investerte for 1,2 milliarder i 2010 i Hedmark og Oppland

www.ntp-as.no Postboks 188-1601 Fredrikstad Telefon: 69 38 30 00 Telefaks: 69 38 30 30 Glassisolatorer fra NTP AS, mer enn 45 års driftserfaring i Norge «BEKREFTET PÅLITELIGHET»

Hundre prosent fonybar energi Innen 2050 kan alle på jorden få sitt energibehov dekket av fornybare kilder som vind, vann, bølger og sol. Det viser en internasjonal WWFrapport som nylig ble presentert på et debattmøte i Oslo. Visjonen er utrolig spennende og etter min mening i all hovedsak teknisk mulig, sa konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen på møtet. Statkraft kan få en sentral rolle i forsøket på å virkeliggjøre visjonen om en fornybar fremtid, og vi refererer her selskapets syn på saken slik det ble formidlet av Rynning-Tønnesen da rapporten ble presentert: I Statkraft har vi et samarbeid med WWF som gjør at jeg er ekstra interessert i dette. Klimaendringene er antakelig vår tids største politiske, økonomiske og moralske utfordring. Og samtidig er det en av de største truslene som verden har stått overfor, med økende havnivåer, stormer og så videre. Det er beregnet av FNs klimapanel at de globale klimautslippene må ned med mellom 50 og 80 prosent i dette tidsperspektivet frem til 2050, for å nå målet om at ikke verdens gjennomsnittstemperatur skal øke mer enn 2 grader. Og det er mange som er redd for at jordens befolkning ikke klarer dette. Men det er vel bare en måte å få det til på, og det er å ville det - og gjøre det. Det nytter ikke å lure på hvorfor det ikke går. Det hjelper mye mer å finne ut hvordan det går. Energi og klima henger nøye sammen, og produksjonen av elektrisitet står sentralt. Cirka 40 prosent av de samlede klimautslippene i verden kommer fra elektrisitetsproduksjon. Så energi er helt opplagt både en del av utfordringen - og av løsningen, konstaterte konsernsjefen. Innen 2020 må produksjonen av fornybar energi i Europa dobles, bare det er en enorm utfordring på 10 år, og dette er et bindende mål som EU selv har vedtatt. Men det blir mye mer fornybart innen 2050, og jeg håper vi kan gå mot det scenario vi nettopp har sett. Det betyr også at det er en unik mulighet for Statkraft som selskap. Vi er det største selskapet i Europa innen fornybar energi. Vi har store utbygginger av vannkraftprosjekter og noe vindkraft andre steder i verden i Sør Amerika og Asia. I forhold til den rapporten WWF har laget, så tror jeg faktisk det er mulig med enda mer vannkraft i verden enn det rapporten har hatt som forutsetning. Men det betyr jo bare at det blir enda litt enklere å nå målet. Jeg ser frem til å fortsette min dialog med WWF. Jeg deler tankene bak den visjonen som er lansert og ser det som åpenbart at Statkraft kan være et av de selskapene i verden som kan være med på å drive utviklingen mot et mye mer fornybart samfunn enn det vi har i dag, sa Christian Rynning-Tønnesen under debattmøte i Oslo. Selv mener vi at energibransjen vil i de kommende årene sats mye på fornybar energi i kombinasjon med hensyn til miljø, -det være seg innenfor produksjon og distribusjon. Tor Bergersen s.12-18 En kvinne for sin kraft s.34-37 Mer konkurransedyktig med ny eier s.38-41 Fullt mulig med 100% fornybar energi Milliardkontrakt til ABB på ny kraftlink s.4 Investerer for 1,2 milliarder i 2010 i Hedmark og Oppland s. 5 Minimalt strømforbruk i egne anlegg s. 7 Faglig arrangement for nettselskaper og entreprenører s.8-9 Vil forsterke ledningsnettet i Grenland s.10 Forskrift om AMS på høring s.19 Nytt fra bransjen s.20 50-70 prosent reduksjon i energiforbruket med LED gatelys s.22-23 Utvikler mobile løsninger for anleggsintensiv industri s.24 Samfunnstap på ni milliarder i vente på sjøkabel s.30 Kraftbransjen en voksende næring med få kvinner s.31 For usikker strømforsyning s.32-33 CenSES - En av tre nasjonale forskningssentre s.42 Produktnyheter s.44-46 Messeoversikt s.50 www.voltmag.no Nr. 2 2011. 8. årgang ISSN - 1503-8246 Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 24 11 57 07 Journalist Terje Høiland Epost: terje@voltmag.no Mobiltelefon: 950 33 004 Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 901 60 307 Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: 926 17 850 Spesialmedarbeidere Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Publitech AS Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo Telefon: 24 11 57 07 Telefaks: 24 11 57 01 Epost: post@voltmag.no Forside: Anneli Nesteng, prosjektleder Norsk Hydro. Neste utgave Uke 19, 2011 Annonsemateriell til V3-2011 Materiellfrist 18. april 2011 Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Grafisk formgiving Zmedia AS Copyright Volt Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger NORWEA - interesseorganisasjon for norsk vind-, bølge- og tidevannskraft. www.norwea.no Norsk Solenergiforening www.solenergi.no Abonnement Årsabonnement kr 489,- Norden kr 589,-. Europa 665,-. Andre verdensdeler 685,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Pål Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aabø, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS 3

Milliardkontrakt til ABB på ny kraftlink ABB har vunnet en kontrakt verdt rundt 1 milliard kroner for Skagerrak 4 kraftforbindelsen mellom Norge og Danmark. Kontrakten med norske Statnett og danske Energinet på levering av en HVDC Light (høyspent, likestrøms kraftoverføring) omformerløsning betyr en styrking av forbindelsen mellom det norske og danske strømnettet. Skagerrak 4 setter spenningsrekord med 500 kv basert på HVDC Light-teknologien og bidrar til integrering av fornybar energi på strømnettet, sier Steffen Waal, administrerende direktør for ABB i Norge. Skagerrak 4 setter spenningsrekord med 500 kv basert på HVDC Light-teknologien og bidrar til integrering av fornybar energi på strømnettet. Undervannsforbindelsen vil øke overføringskapasiteten mellom det i hovedsak vannkraftbaserte norske systemet og det vind- og termisk baserte danske systemet. På den måten vil begge strømnettene kunne få mer strøm fra fornybar energi og bidra til energieffektivisering. HVDC-Light ABB får ansvaret for design, levering og idriftsettelse av to 700 MW omformerstasjoner basert på selskapets HVDC Light-teknologi. Omformerstasjonene skal plasseres i hver sin ende av den 240 km lange kraftledningen, på samme sted som omformerstasjonene som ABB tidligere har levert til Skagerrak 1-3, i Kristiansand, Norge og Tjele, Danmark. Den nye linken kommer til å bli operert bipolart med overføringssystemet til Skagerrak 3. Et avansert kontrollsystem er nøkkelen til optimal ytelse på omformerstasjonene, og ABB vil installere sitt verdensledende kontrollsystem MACH 2. Kraftforbindelsen skal etter planen settes i drift i 2014. 4 Volt 2-2011 Lavere overføringstap Denne HVDC Light-løsningen vil øke kapasiteten og sikkerheten i energiforsyningen på begge sider og gjøre det mulig å integrere mer strøm fra fornybare energikilder i fordelingsnettet, sier Steffen Waal, administrerende direktør for ABB i Norge. Det vil også redusere virkningen av kraftforstyrrelser og bidra til mer stabile og pålitelige nett. I tillegg vil det høyere spenningsnivået bidra til lavere overføringstap. HVDC Light fortsetter å være førstevalget for undersjøisk og undervanns kraftoverføring over lange avstander, samt for nye applikasjoner, som kraftforsyning fra land til øyer og offshore olje- og gassplattformer, bysentra hvor plass er en kritisk faktor, og i det siste også for integrering av fornybar energi fra energikilder som landbaserte og offshore vindfarmer. Black-start Styrbarhet, kompakte moduler, enkelt systemgrensesnitt og minimal miljøpåvirkning er noen av fordelene med denne teknologien. Systemene løser problemene med store avstander og begrensninger på nettet, samtidig som de sikrer jevn strømforsyning, god kraftkvalitet og lavere energitap. I de sjeldne tilfeller hvor strømbrudd likevel skulle forekomme, sørger teknologiens black-start -løsning for rask gjenoppretting av kraftforsyningen ved å bruke kraften fra den andre enden av linken.

Får tre nye forsknings sentre for miljøvennlig energi De nye sentrene som olje- og energiminister Terje Riis-Johansen lanserer, FME Samfunn, skal ha en samfunnsvitenskapelig tilnærming til de energipolitiske utfordringene. De skal studere samspillet mellom teknologi og samfunn. Sentrenes forskning skal gi politikerne kunnskapen de trenger for å legge sin energipolitiske strategi, sier divisjonsdirektør Fridtjof Unander i Norges forskningsråd. Høy kvalitet Åtte forskningsmiljøer utarbeidet skisser for å kvalifisere seg til å bli forskningssenter for miljøvennlig energi - FME Samfunn. Forskningsrådet mottok fem søknader. Av disse ble tre valgt ut som nye forskningssentre for miljøvennlig energi innenfor samfunnsfagene - FME Samfunn. Søknadene holdt høy kvalitet. De tre som ble valgt fikk høyest score fra vitenskapspanelet og fagpanelet. Formålet med denne senterordningen er å bygge opp sterke miljøer som kan bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger i politikk, offentlig virksomhet og bedrifter, sier Unander. De tre nye FME Samfunn er, Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES) NTNU. Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP) CICERO og Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE) Frisch-senteret. Investerte for 1,2 milliarder i 2010 i Hedmark og Oppland Eidsivakonsernet investerte i fjor for over 1,2 milliarder kroner i ny produksjon av fornybar energi, forstekninger av strømnettet og utvikling av fjernvarmenett og bredbånd i Hedmark og Oppland. Investeringene er de største i selskapets historie. Konsernets driftsinntekter i 2010 ble på 4 650 millioner kroner. Dette er en økning på 1 101 millioner kroner i forhold til samme periode i fjor. Hovedårsaken til økningen er de økte kraftprisene på den nordiske kraftbørsen, der produksjonen fra vannkraftverkene i Innlandet blir solgt. Potensiale for utvikling Investeringene i 2010 er historisk høye og det viser at potensialet for å utvikle aktiviteter i de to fylkene våre er veldig gode, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan. Cirka 600 millioner kroner er benyttet til utbygging av fornybar energi og avfallsforbrenningsanlegget på Trehørningen, 300 millioner til forsterkning av nettet og cirka 150 millioner kroner til bedret bredbåndsdekning. Fornybar energi Eidsivas resultat etter skatt for 2010 ble på nær 450 millioner kroner. Dette er innenfor konsernets forventning til resultatet. Vi er fornøyd med et resultat etter skatt på 443 millioner kroner. Resultatet viser at produksjon av fornybar energi er og vil bli en av de viktigste verdiskapingene i Innlandet. Pengene pløyes i sin helhet tilbake til distriktet. Betydelige beløp brukes til investeringer i ny produksjon, strømnett, fjernvarmenett og bredbåndsutbygging. Betydelige beløp utbetales også som utbytte til eierne, som er 26 kommer i Hedmark og Oppland og de to fylkeskommunene. Dette ligger for året 2010 noe over fjorårets utbytte på 275 millioner kroner, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan. Cirka 600 millioner kroner er benyttet til utbygging av fornybar energi og avfallsforbrenningsanlegget på Trehørningen, 300 millioner til forsterkning av nettet og cirka 150 millioner kroner til bedret bredbåndsdekning, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan, foto: Jens Haugen. 5

Skal investere 20 milliarder i Nord-Norge Statnett og Statkraft vil de neste 10-15 årene investere for omlag 20 milliarder kroner i Nord-Norge. Statnett, Statskraft og Innovasjon Norge i Nordland, Troms og Finnmark har derfor satt i gang prosjektet Leverandørutvikling til energissatsingen i nord (LUEN). Målsettingen til LUEN er å bidra til utvikling av en kompetent, solid og konkurransedyktig nord-norsk leverandørindustri som kan tilby produkter og tjenester til energisektoren i nord. Representanter fra næringslivsorganisasjoner, kunnskapsparker, utviklingsselskap og Norges forskningsråd er med i prosjektets arbeidsgruppe. Vi er svært tilfreds med å ha fått til dette prosjektet sammen med de øvrige partene og ser frem til å starte gjennomføringen av tiltakene og møte leverandørene fra Nord-Norge til dialog og samarbeid om de investeringene som vi skal gjøre de kommende år, sier sjef for nordområdesatsingen i Statnett, Audun Hustoft. Hioki analog isolasjonstester 500V Hioki IR4017-20 Bakgrunnsbelyst display Batteriovervåkning ved LED som skifter farge Leveres i et solid ABS kabinett med integrert lokk Varsel LED lyser ved høy spenning på målepinner Fjernbetjening fra måleprobe HI9788 (tilleggsutstyr) 1.350,- Veil kr. 1.670,- Pris er oppgitt eks. mva., frakt og miljøgebyr. Kampanjeprisen gjelder til 30.04.2011. IKM Instrutek AS Elveveien 28 3262 Larvik Tlf. 33 16 57 00 www.ikminstrutek.no IKMinstrutek@IKM.no 6 Volt 2-2011

Minimalt strømforbruk i egne anlegg Aura kraftverk på Sunndalsøra er et av de første kraftverkene i Statkraft som har tatt i bruk nye energisparende metoder. Sjef for anleggene i Møre og Romsdal, Arild Magne Gjerdevik, sier dette er en del av langsiktige tiltak for å levere mer miljøvennlig energi. -Vi har jo tidligere jobbet hardt med å modernisere og rehabilitere selve kraftstasjonene, utbedre turbinene og det tekniske utstyret i kraftstasjonene. Her på Aura har vi brukt 500 millioner på modernisere hele Aura-anlegget de siste årene. I neste runde så har vi begynt med bygg og anlegg utenom selve kraftstasjonsmaskineriet. Nå har vi fokus på et minimalt strømforbruk i egne anlegg, det er dit vi har kommet nå, sier Gjerdevik. Bare fra oktober til januar i år har Aura kraftverk spart strøm for 50 husstander. I alle bygninger og anlegg Arild Magne Gjerdevik sier enkle tiltak som å spare strøm på varme, lys og ventilasjon gjennom overvåke styringssystem, skal føre til at en ikke bruker mer energi enn strengt nødvendig. Hele prosjektet har en kostnadsramme på 87 millioner kroner, og fram mot 2015 skal 93 kraftverk i Statkraft, inklusive driftsbygninger, lager, verksted, osv, gjennomgå en detaljert prosess som har til hensikt å spare unødvendig bruk av energi i alle vår bygninger og anlegg. Forpliktet Gjerdevik mener Statkraft har et stort ansvar når det gjelder strømsparing. - Vi er jo forpliktet til ikke å sløse med strømmen. Og EU sitt mål om å spare 20 prosent innen 2020 er jo noe vi også er opptatt av. Med dette prosjektet ender vi sannsynligvis opp med 35 prosent innspart energi, og det er vi godt fornøyde med, sier Gjerdevik.

Faglig arrangement for nettselskaper og entreprenører REN Metodedager er et utmerket arrangement for nettselskap og entreprenører som ønsker å gi sine ansatte informasjon om det siste innen bygging og vedlikehold av nettet. 8 Volt 2-2011

Gjennom REN Metodedager ønsker vi å fokusere på selskap som utvikler nye og rasjonelle metoder samt utvikler prosedyrer i forhold til bygging og vedlikehold av distribusjonsnett, sier Kjetil Løberg i REN AS. Arrangementet går av stabelen 16. og 17. juni 2011 i uteområdene rundt og inne i Drammenshallen. Arrangementet er lagt i forkant av NM for energiverksansatte som arrangeres dagene etter, på samme sted. Det lar seg derfor gjøre å kombinere deltakelse på arrangementene. Deltakerne blir delt inn i grupper som besøker åtte stasjoner i 50 minutters økter. Alle deltakerne får derved en gjennomgang av alt som vises disse dagene. Dette gir en god anledning til å studere alle detaljer ved de forskjellige metoder og verktøy. Kyndig veiledning Gjennom REN Metodedager ønsker vi å fokusere på selskap som utvikler nye og rasjonelle metoder samt utvikler prosedyrer i forhold til bygging og vedlikehold av distribusjonsnett, sier Kjetil Løberg i REN AS. Deltakerne får demonstrert nye arbeidsmetoder samt vist nytt verktøy under kyndig veiledning fra eksperter. Sikkert og trygt arbeidsmiljø settes i fokus. Temaer Arrangementet er en unik mulighet til å utveksle erfaringer med andre kollegaer i bransjen. Det er viktig å rekruttere dyktige folk til vår bransje. Her får de ulike bedrifter og utdanningsinstitusjoner vise seg fram for elever som tar videregående utdanning. Målgruppen er: Montører, lærlinger/elever, ingeniører og innkjøpere som alle kan se nytt utstyret brukt i praksis. Kabler og kabelsystem - her samler vi leverandører som har nyheter å vise fram innenfor kabel, kablingssystemer, samt rør og kanaler. Vi viser ulike måter å legge ut kabler, samt skjøting og endeavslutning. Luftnett - på denne stasjonen fokuserer vi på nyvinninger inne konstruksjon og montasje av luftnett. Stasjonen viser ulike stolpetyper som stål og kompositt, samt nye teknikker for bygging av linjer. Vi tester også den mekaniske styrken til stålstolper. Brytere og vern - stasjonen viser det siste nye innen brytere og vern. Med mange småkraftverk i nettet øker kompleksiteten og andre vern, samt raskere brytere er aktuelle. Nettstasjoner og AMS - her viser vi ulike design og tekniske løsninger for nettstasjoner. Vi viser også overvåking av nettstasjoner og hvilken nytteverdi dette har i kombinasjon med innsamlingssystem for AMS. Vedlikehold - her fokuserer vi på effektive metoder for tilstandskontroll og vedlikehold. Vi demonstrerer også det siste innen tilstandskontroll og vedlikehold av både kabel, nettstasjon og luftnett. AUS - arbeid under spenning, AUS, er et viktig fagfelt. Ulike teknikker og nye metoder for AUS blir demonstrert. Vi viser også spesialverktøy for AUS. Her har vi med oss kompetente entreprenører som har AUS som sitt spesialfelt. Verktøy, utstyr og IT-verktøy i felt - her viser vi bredden i utvalget av det verktøy og utstyr vår bransje bruker. Dette er blant annet isolerverktøy, termograferingskamera, verneutstyr samt innsamlingssystemer for sluttkontroll på PC/PDA i felt. Fremtidens metoder og rekrutering - her viser vi nye metoder for å arbeide sikkert og effektivt i nettet. Vi viser også hva skoler og bedrifter kan tilby av utdanning og opplæring. NM for Energimontørlærlinger Dette arrangementet går parallelt med REN Metodedager i og ved Drammenshallen 16.-17 juni. Det konkurreres i praktiske og teoretiske faglige oppgaver. Energi-NM I 2011 er det EB som står som arrangør for Energi-NM. De har sendt ut invitasjon med ytterligere informasjon om mesterskapet. Du kan også logge deg inn på hjemmesiden til Energi-NM som vil være oppdatert med alt som trengs av informasjon om øvelsene, påmelding, bestilling og booking, se: www.energi-nm.no. Da er det bare å sette av datoen i almanakken og møte opp med stolpesko. Referer til Volt og få en fin tursekk på kjøpet! Kraftige 5 og 10kV isolasjonstestere Måleområde: 15 Tohm (MIT 520) / 35 Tohm (MIT 1020) Kan benytte innebygde, oppladbare batterier eller drives fra nettet Testspenningen kan trinnvis økes/minskes under test (50V - 10kV) Ideell til bruk ved kappetesting av tslf-kabel Analysetester som PI-, SV-, DAR- og DD-test Måler lekkasjestrøm og kapasitans Stort, informativt LCD-display med analog og digital visning RS-232 og USB port for nedlasting av testresultater Breakdown-, burn- el. alarm-limit mode v/test av isolasjonsresistans Leveres i solid, hendig koffert med lokk (IP 65), testledninger, ladekabel og kalibreringssertifikat MED ERFARING FRA 1968 ISO 9001 SERTIFISERT Tlf.: 33 16 50 20 - Fax: 33 16 50 45 - e-post: info@tormatic.no - www.tormatic.no

Vil forsterke ledningsnettet i Grenland Statnett og Skagerak Nett har nå søkt om å bygge nye kraftledninger i Grenlandsområdet. Samtidig søker de om å utvide Rød transformatorstasjonen i Skien og bygge nye transformatorstasjoner på Voll i Skien og enten i Kragerø eller Bamble. Dette legger til rette for at Skagerak Nett kan fjerne eksisterende ledninger. Forsterkningene sikrer strømforsyningen og legger til rette for industriutvikling i Grenlandsområdet, og legger samtidig til rette for ny utbygging og bruk av klimavennlig energi. God totalløsning Dette samarbeidet med Skagerak Nett vil gi en god totalløsning for Grenlandsområdet, sier Statnetts prosjektleder Bente Rudberg. Ved å planlegge sammen kan vi få lagt til rette for en sikker strømforsyning, samtidig som vi fjerner mange kilometer av dagens ledninger. Våre prognoser viser at Grenland trenger mer strøm i årene fremover. Ved å samarbeide med Statnett nå får vi det til på en mest mulig rasjonell måte, sier Skagerak Netts prosjektleder Tor Eriksen. Utenfor bebyggelse Statnett søker om å bygge en 420 kv kraftledning sørover fra Rød transformatorstasjon i Skien. Fra Rød planlegges ledningen å gå til en ny transformatorstasjon på Voll og videre sørover enten til en ny transformatorstasjon i Bamble eller Kragerø. Ledningen vil totalt bli 30 50 km lang, avhengig av hvilken løsning som til slutt blir valgt. Det er lagt vekt på å finne traseéer som i størst mulig grad går utenfor bebyggelsen i kommunene. Fjerne dagens ledninger Skagerak Nett og Statnett søker samtidig om å bygge 12 35 km nye 132 kv-ledninger samt å fjerne 50 86 km av dagens 132 kv-ledninger. Ledningene som kan fjernes står til dels nær bebyggelse. Selskapene søker delvis på vegne av Otra Kraft og Kragerø Energi. Totalt sett er prosjektet kostnadsberegnet til i overkant av 1 milliard kroner, og vil kunne stå ferdig i 2014. Dette samarbeidet med Skagerak Nett vil gi en god totalløsning for Grenlandsområdet, sier Statnetts prosjektleder Bente Rudberg. Energistyring Har du et mindre vannkraftverk? I løpet av de 25 årene vi har utviklet operatørterminaler har mange ideer blitt virkelighet. For eksempel at du kan få høyoppløslige klare bilder over anleggets ulike deler. Og at du har muligheter til fjernstyring via GSM eller bredbånd når anlegget ligger avsides. Eller at du kan kommunisere med anlegget via SMS på din mobiltelefon. Kraft fra fornybare kilder er fremtiden. Les mer på www.beijer.no 10 Volt 2-2011

Miljøvennlige løsninger Det finnes ren koblingsteknologi Koblingsanlegg basert på vakuum og isolering med solide materialer: Betydelig reduksjon av miljøforurensing Likeverdig teknisk ytelse og levetid Like kompakt og fleksibel Lite vedlikehold Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon

En kvinne for sin kraft Prosjektleder Anneli Nesteng i Hydro er kvinne for sin kraft i en mannsdominert bransje. På jobben ivrer hun entusiastisk etter å legge forhold til rette for ren energi, og oppgraderer nå et vannkraftverk på Sognefjellet. Kraft og energi er stikkord på fritiden også. Den naturglade damen er høyt og lavt i krevende ekspedisjoner som spenner fra skitur over Grønland til klatring i Andesfjellene og kappløp til Sydpolen. 12 Volt 2-2011

- Den siste fjellturen var nå i januar. Vi var på Aconcagua, som er det høyeste fjellet i Sør- Amerika; 6969 meter! Det er jo ikke akkurat noen klatretur, det er en gåtur. Nå sier jo noen at Everest er gåtur også, da for alle kan klatre på en stige. Men høydemessig er det helt klart en utfordring. Det var kjempegøy! Og det er det som er fint med å jobbe med vannkraft, vet du. Mesteparten av aktiviteten i felt skjer på sommeren, så du er fleksibel i forhold til sommerferie - og slipper å skvise den inn i juni, juli og august når alle andre tar seg fri. I desember skal jeg være med på et kappløp til Sydpolen sammen med to venninner i anledning at det er 100 år siden Amundsen og Scott kjempet om å komme først dit, sier sivilingeniøren smilende og ønsker Volt Magazine velkommen til Hydros hovedkvarter på Vækerø i Oslo. En blid, sjarmerende og livsglad 32-åring som er glødende opptatt av rekruttering til bransjen hun trives så godt med å jobbe i. Hun ønsker at flest mulig skal få øynene opp for de gode og varierte karrieremulighetene det er i Hydro spesielt, og i vannkraftbransjen generelt. Stolt av å jobbe med vannkraft - Jeg er kjempestolt av å kunne jobbe med vannkraft, vi er heldige som har denne ressursen i Norge. Det er jo grønn energi ren fornybar energi - som er maksimalt klimavennlig. Og i konsesjonsvilkårene legges det jo til rette for at det skal være mest mulig miljøvennlig også. Vannkraftsmessig er det lenge siden det har vært så spennende å jobbe i Hydro som det er nå. Jeg begynte her i 2008 og jobbet mye med forretningsutvikling det første året, siden jeg hadde studert industriell økonomi. Da finanskrisen kom, begynte vi å se mer på kjerneaktiviteten vår, og jeg kom sterkt inn på vannkraftsiden. Etter at aluminiumsprisene har hentet igjen noe av det tapte siden de nådde bunnen på vårparten 2009, har mulighetene for lønnsomme investeringer bedret seg og flere vannkraftprosjekter er i ferd med å realiseres. Vi får være med på å bygge ut, vi får være med på å rehabilitere. Som ung og ny i bransjen, synes jeg det er veldig moro å være involvert i de prosjektene vi har nå. Nå får vi nye GWh og det er jo kjempegøy! sier hun begeistret. En todelt jobb På visittkortet hennes står det prosjektleder Herva Upgrade. - Det er oppgraderingen av Herva kraftstasjon på Sognefjellet som jeg identifiserer meg mest med og som er hovedprioritet frem til vi er ferdig i november. Det å få en effektiv gjennomførelse er det viktigste fokusområdet nå om dagen, sier hun. Anneli har egentlig en todelt jobb, og med hennes bakgrunn blir hun også involvert i arbeid i forhold til organisasjon, strategi og forbedringsprosjekt. - Så jeg jobber med det også - i en avdeling som heter Performance Management. Jeg er veldig glad for å kunne jobbe med et så stort spenn av oppgaver, sier prosjektlederen. Viktig med detaljkunnskap - Og det er så gøy, at jeg får være med i den delen av virksomheten også! Gøy å kombinere det, gøy med kontrastene. Fra detaljstyring med skruer og muttere og tomgangstap på anlegg til de store linjene i den andre avdelingen, med spørsmål som: Hvor skal vi? Hvordan utvikler vi oss? Hvilke ressurser trenger vi? Hvordan jobber vi med koordinering mot Marked? Nå føler jeg meg utrolig heldig som får lov til å bruke tiden min på denne måten. Jeg har ikke lyst til å miste muligheten til å kunne påvirke de store linjene, men det er jo veldig nyttig og lærerikt å være ute på anlegg også, og få en detaljert innsikt i hvordan alt fungerer. Du kan se på generatorstavene, du kan se på hvordan statorhuset fungerer. Det er nødvendig og viktig med detaljkunnskap om den bransjen jeg skal være med på å legge langsiktige planer for også. Vannkraftkompetansen kan du ikke lære bare av å gå på NTNU eller på kurs, du må ha vært ute og sett et trøstlager, du må ha vært ute og forstått stasjon, ikke sant? Det er jo bare utrolig gøy å være med på dette! jubler Nesteng - og bryter ut i spontan latter. Oppgraderer hele stasjonen Stasjonen hun nå skal forstå mer av, heter altså Herva kraftstasjon. En stasjon fra 1962, der det ikke er gjort noen større rehabiliteringer på maskin og det elektriske siden oppstart. Kontrollanlegget ble oppgradert i 2001, men ellers er det ikke gjort noe der siden det ble satt i drift. - Så nå skal vi bytte turbin, altså løpehjulet, 13

som Herva, og fikk konsesjon på Midtlægre i Odda kommune rett før jul. Og Vasstøl får jo en effekt på 5 MW, altså et småkraftverk. Nå vurderer vi nye konsesjonssøknader innenfor reguleringsområdene våre. Vi har prosjekter på gang, og målet er at vi skal øke produksjonen med opptil 10 prosent. Anneli Nesteng er en blid, sjarmerende og livsglad 32-åring som er glødende opptatt av rekruttering til bransjen hun trives så godt med å jobbe i. vi skal ha nye ledeskovler, vi skal rehabilitere, sandblåse, male alt på turbin, vi skal ha nytt statorhus og rehabilitere polene på rotoren. Vi skal ha ny hovedtransformator og 132kV kabler, egentlig oppgradere hele kraftstasjonen. Total investering i prosjektet er 65 millioner kroner, og produksjonen kommer til å øke med 7 GWh. Stasjonen har en årlig brutto produksjon på 152 GWh, hvorav 23 GWh pumpe - og en installert effekt på 36 MW. 14 Volt 2-2011 Får være med på alt Som prosjektleder får du jo være med på alt. Tidlig i fasen får du grensesnitt både mot egen driftsorganisasjon - og mot leverandørmarkedet. Og når du begynner med selve prosjektfasen, får du samarbeide med de valgte leverandørene, du sitter og ser på alt fra FEM -analyser (Finite Element Method) og CFDanalyser (Computational Fluid Dynamics) av strømninger i løpehjulet til svingradius på trailere(!). Du får være med på matematiske beregninger og får dyp teknisk innsikt. Samtidig har du det kontraktsmessige, du må forholde deg til prosjektstyringsdelen med kostnader og oppfølging av budsjettregnskap, forsikringer riggplaner, transportplaner, HMS, risikoberegninger, energikontroller, vannveier alt mulig! Og så skal du sitte der og lede en hel haug med dyktige mannfolk, da vet du! Som er 20 år eldre og har mye mer erfaring. Prosjektteamet sitter i Fortun, Årdal og Oslo, mens leverandører og underleverandører er i Sverige, Finland, Norge, Polen, Spania. Det er kjempegøy for meg å være med på og ekstremt lærerikt! Jeg sitter jo der som prosjektleder - og forsøker å få alt til å fungere som det skal, få alle til å bli fornøyde og fungere godt sammen i team. Og jeg må hele tiden tenke; on time, on budget - og ikke minst null personskader! sier Anneli smilende. Holsbru og Vasstøl Hun gleder seg over at det er stor aktivitet med vannkraftprosjekter i Hydro nå. - Vi fikk konsesjon på Holsbru i Sogn, og begynte tunnelarbeide der i fjor, og nå har vi også besluttet å bygge ut Vasstøl kraftverk i Suldal, sier sivilingeniøren entusiastisk og forteller at det blir nye tilførselstunneler fra Holsbruvatn og Rausdøla til gamle Tyin kraftstasjon. Holsbru-prosjektet vil gi 84 GWh ny kraft fra Hydros kraftproduksjon i Sogn. Ved å gjenoppta produksjonen ved to av aggregatene i gamle Tyin kraftverk, kan Hydro øke kraftproduksjonen i Tyin med 84 GWh. Den totale kraftproduksjonen fra Tyin blir dermed i overkant av 1.600 GWh. Hydro regner med å investere i overkant av 200 millioner kroner i Holsbruprosjektet. Investerer en halv milliard Hydro har også besluttet å bygge Vasstøl kraftverk i Suldal i kombinasjon med rehabilitering av Finnabuvatn-dam, som vil fungere som kraftverkets inntaks- og hovedmagasin. Totale investeringskostnader er rundt 95 millioner kroner. Vasstøl kraftverk vil utnytte et årlig energipotensial på om lag 26 GWh av fallet mellom de eksisterende regulerings-magasinene for Røldal kraftverk, Finnabuvatn og Vasstølvatn i Suldal kommune. Prosjektet vil starte opp etter påske i år med arbeider på dammen og kraftstasjonen. Byggetiden er beregnet til halvannet år, slik at kraften fra det nye Vasstøl kraftverk vil være på nettet høsten 2012. Vi har ellers mye oppgradering på turbiner, og vi har flere rehabiliteringsprosjekter. På Rjukan skal vi jo bruke i overkant av 800 millioner kroner i oppgradering av vannkraftsystemet. Bare i år investeres det en halv milliard kroner i nyetableringer og rehabilitering, konstaterer sivilingeniøren fornøyd. Småkraftprosjekter Tidligere så hun nærmere på Hydros muligheter for å satse mer på småkraft. - Jeg jobbet en del med småkraft før jeg begynte i den nye avdelingen, og er opptatt av å finne nye løsninger. Hydro jobber med flere småkraft prosjekter, blant annet Rausdalen og Mannsberg som er i samme reguleringsområde Må tørre å tenke annerledes Systemet i Hydro er stort, og det er nok en overgang for mange å tenke småkraft. Men som ung tenker man kanskje annerledes og tør å utfordre eksisterende praksis. Vi må tørre å gjøre det på en annen måte enn da vi bygde store Tyin, vi må tenke nytt når det for eksempel dreier seg om kun 2 MW. Du kan stille deg følgende spørsmål? Hva gjør bøndene ved sine utbygginger, og hvordan er prosjektgjennomføring og kontraktsstrategi lagt opp? Kan vi gjøre noe liknende? Jeg tror det er en holdningsendring på gang, at man er villige til å gjøre kostnadseffektive småkraftprosjekt på en annen måte, men det krever en omstilling i forhold til å tørre å tenke litt annerledes i forhold til etablert praksis. Vi må kanskje tørre å slippe litt av olje og gass-rutinen som fortsatt preger Hydro på mange måter. Jeg prøver å utfordre denne måten å tenke på, men noen ganger kan man jo ta feil også. Jeg tror uansett at man vil se bedre lønnsomhet i mindre prosjekter dersom man i alle fall forsøker å utfordre måten vi jobber på. Det gjelder generelt for flere type oppgaver, og sånn sett tror jeg rekruttering og en sunn aldersfordeling i bransjen er viktig. Det kan være viktig med kombinasjon av ung og gammel. I Hydro fikk vi jo Vasstøl igjennom, og det er gøy at det skjer noe, gøy med kombinasjonen av smått og stort hos oss, sier hun. Anleggsstart i mai - Anleggsperioden i Hervaprosjektet begynner i mai og varer til november. Leverandørene kommer ikke før i juli, så jeg blir jo på fjellet i sommer. Gleder meg! Herva ligger på Sognefjellet, og har en kapasitet på 36 MW. Det som gjør det ekstra kult, er at det er en kombinasjonsløsning med pumpekraftverk. Vi skal ikke gjøre noe med selve pumpen, men jeg lærer jo mye om driften av kraftverket, om når det skal pumpes, om hvorfor det skal

pumpes. Du får hele markedsporteføljedelen også, for det er et veldig viktig kraftverk for Skagen-kraftverket som ligger nedstrøms Herva. Vi må pumpe opp, fordi vi ikke har magasineringskapasitet nedstrøms. Vakkert fjellområde Vi har søkt om å få bygge et nytt pumpekraftverk i Fortunsdal og har faktisk fire søknader i samme reguleringsområde så jeg håper jo at jeg bare kan bli igjen der! utbryter den blide prosjektlederen og ler hjertelig igjen. Det er jo det vakreste fjellområde du kan tenke deg! Før kjørte jeg opp dit i helgene for å dra på fjelltur. Og når jeg skal bo der oppe sitter alle vennene mine hjemme i Oslo og sikler når jeg sier at; nei da, jeg trenger ikke å kjøre opp sent på kvelden etter en lang arbeidsuke i Oslo. Jeg bare er her, og drar rett på tur etter jobb. Det er jo helt perfekt! Under anleggsperioden bor vi på kraftstasjonen i den nyoppussede damvokterboligen og den ligger jo utrolig fint til. Det er fiskevann der, rypeterreng og klatretopper! Dette er selve kremjobben for meg! sier hun smilende og bryter litt på østfoldsk når hun blir ivrig - og snakker fort. For Anneli er Sarpsborg-jente, må vite. Men nå er Skøyen i Oslo hjemme, 7 minutters gange til jobb på Vækerø. Og Årdal er hjemme i perioder, der hun har leilighet like ved vannet og 13 minutter til jobb. Lærte klatring i Trondheim Prosjektlederen fikk interesse for friluftsliv og klatring da hun var student i Trondheim. Hun er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi fra det tekniske Universität Karlsruhe, Tyskland og fra NTNU i Trondheim. - Jeg har dobbel diplom, som de kaller det i Tyskland, diplom fra to universitetet. Jeg begynte i Tyskland, og fikk diplomoppgaven godkjent der. Karlsruhe er kjent som et eliteuniversitet i Tyskland, og jeg får anerkjennende blikk fra tyskere jeg møter via jobben i Hydro, når jeg forteller at jeg har gått der! I Norge så er vi jo ikke så nøye på sånt, men i Tyskland, der spiller slikt en stor rolle. Og så har jeg altså tatt diplom og prosjektoppgave i Trondheim. I Trondheim var jeg med i ski- og fjellsportgruppa. Og det ble en herlig a-ha opplevelse for meg da jeg fant ut at man bare kunne gå opp på en bre, klatre i et fjell, klatre i en foss. Når du først begynner, blir alt tilgjengelig for deg. Mulighetene for aktivt friluftsliv og ekstremsport er enorme i Norge, sier hun. Paralleller mellom jobb og klatring - At det finnes folk som bor i Årdal uten å ha vært i Hurrungane i Jotunheimen, er helt uforståelig for meg. Man har jo paradis rett utenfor stuevinduet, men så velger man å ikke bruke det aktivt. Jeg har gått på diverse fjellsportkurs i tillegg til bre- og klatrekurs, men man lærer mest av å være med på tur med folk som har erfaring og virkelig kan klatre. Da jeg var i Andesfjellene nå, reiste jeg sammen med Johnny Bruheim. Han er VTA (vassdragsteknisk ansvarlig) for Sogn, og en utrolig dyktig klatrer. Han har gått solo i Store Skagastølstind. Mens Oslo-folk må planlegge lenge og alliere seg med guide og greier, så går han klatrerutene alene. Han har vokst opp der, og blir bare forbauset spørrende når jeg sier at jeg er imponert. Eg vil nå bare på tur, eg! sier han på sin velklingende dialekt. Så det er en kar jeg kan lære mye av. Og det er jo mange paralleller mellom det og jobben i Hydro; sikring, tilkomst, risikoanalyser, vurdering, planlegging, vedlikehold av utstyr. Du lærer begge veier, egentlig. Ting du lærer på jobb kan du ta med deg på tur - og omvendt. Inspirerende å jobbe Hydro har attraktive lokasjoner i utlandet som kan kombineres med klatring, blant annet i Brasil. Så nå om dagen går jeg på portugisisk kurs. Men jeg er kjempefornøyd med å ha det sånn som jeg har det nå og kan jo klatre i Sognefjellet også! Det å ha en kombinasjon med en jobb som er så interessant og utfordrende og i tillegg kunne dra på sånne turer, er jo et privilegium. Jeg føler meg veldig heldig. Samboeren min, Aleksander Gamme, jobber bare med sånne turer og har blant annet klatret Everest. Men jeg må ha noe mer enn det, og jeg synes det er veldig inspirerende å jobbe med ting som handler om grønn energi, verdiskapning. Du lærer masse, du knekker nøtter som vi kaller det, løser problemer. Det er i Herva kraftstasjon på Sognefjellet skal oppgraderes, og får en produksjonsøkning på 7 GWh. Anneli Nesteng gleder seg til å jobbe som prosjektleder i et vakkert fjellområde med fiskevann, rypeterreng og klatretopper! 15

industrien verdiskapningen skjer! Jeg synes det er så gøy å være på jobb, jeg det er en veldig viktig del av livet mitt. Når jeg har muligheten til å dra på en sånn stor tur en gang i året, så er det nok for meg og jeg trenger ikke miste alt det fine jeg har på jobben, konstaterer hun. Mange muligheter - I 2009 gikk vi over Grønland. Vi krysset på ski og da er det jo litt sånn : vestkysten eller døden! Var det ikke det Nansen sa, i 1888? Vi hadde mye dårlig vær, og så bare hvitt snødrev i ni dager på rad. Da savnet jeg faktisk jobben min og tenkte at hadde det ikke vært mye bedre å sitte og tenke ut løsninger, skrive og samarbeide med kollegaer. Knekke nøtter! Når du går på ski eller klatrer i en fjellvegg, skal du ikke tenke så mye problemløsning annet enn å vite hva du gjør konkret der og da for å ivareta sikkerheten, sier Anneli og tilføyer at det ikke er nødvendig å dra langt for å oppleve spennende utfordringer i naturen. - Tenk så mange muligheter det er i Norge, da! Vi har jo kontor på Rjukan også. Verdens beste isklatrested! Så jeg får nok prøve å legge noen møter dit, ler Anneli. Det skjer jo mye der i tiden fremover, og oppgradering av Rjukanstrengen er spennende, vi skal investere over 800 millioner innen 2015. Og der er det også god anledning til å lære mer om det vannkrafttekniske på anlegget. Ikke sant? sier prosjektleder Nesteng og lener seg tilbake i stolen med et spørrende blikk, før hun rister på hodet og ler spontant og smittende igjen. Få inn flere kvinner! - Uff, jeg babler jo bare vilt i vei, jeg. Dere må stoppe meg og spørre hvis det er noe annet dere vil snakke om, noe annet dere lurer på, sier hun. Og vi lurer på mye, vi. Om hvordan rekrutteringen til bransjen skal bli bedre, om flere kvinner er på vei inn, om kunnskapsgapet kan tettes når eldre ingeniører med høy kompetanse pensjoneres. - Jeg tror det er veldig sunt for bransjen å få inn yngre krefter. Og få inn flere kvinner. De som steller med personalpolitikk, kan bli bedre til fremstille hvor attraktiv bransjen er. Jeg tror mange oppfatter oss som litt traust. Først å fremst er det vel vårt ansvar å tydeliggjøre mangfoldet og mulighetene. Mange fagfelt I Hydro Energi er vi ca 10 prosent kvinner. Og i bransjen totalt sett er det cirka 20, etter de tallene jeg har fått opplyst. Jeg tror at det er mange unge kvinner som ikke skjønner at du ikke bare trenger å gjøre èn ting hvis du søker deg til vannkraftbransjen. Du har jo så mange fagfelt innen vannkraft, det er elektro, det er mekanisk, data, det er regnskap, finans, markedsportefølje, trading. Når du er i et så stort selskap har du alle fagfelt, og du kan jobbe alle de fine stedene. Jeg vet ikke om alle er enige i at et øde kraftverk oppe på Sognefjellet er det beste men hos oss er det mange geografiske muligheter, da vi har mer enn 20 kraftverk i Norge. Og det er det som er fint med å jobbe i Hydro, vet du. Det er det mange ikke skjønner. Ikke sant? Vi jobber lokalt hjemme, og så flyr vi til Qatar på en dags varsel - og hjelper til på gasskraftverket der. Det er kontrasten som gjør det så spennende. Fra kaffelatte og kontorjobb i Oslo, til du sitter der i praktfull natur på Sognefjellet og merker en ventil(!). Sånn sett er Hydro veldig bra, at vi både har internasjonal virksomhet og vannkraftfokus her hjemme og det mange ikke skjønner, er jo at det er så mange og varierte muligheter innen vannkraft. Ta på deg kjeledress! Vi må kommunisere at det er kjempegøy å jobbe med dette. Personlig synes jeg det er mye morsommere enn å jobbe i et eller annet konsulentselskap 16 Volt 2-2011

med rådgivning. Begynn heller i Hydro, begynn i Statkraft få deg erfaring, kom deg ut på anlegg. Sitt på kontoret i dress, men ta på deg kjeledress på anlegg også. Kombinasjonen er jo så spennende, og vi må bli flinkere til å formidle at den kombinasjonen er dødskul! Da jeg var på NTNU for å fortelle studentene om Hydros virksomhet var det en som sa: Å, jobber Hydro med vannkraft? Og de studerte energi og miljø. Men vi kan ikke skylde på studentene, vi må skylde på oss selv vi har vært for dårlige til å formidle at vi har så mange interessante jobber. Det gjelder å være der og ha noe å tilby når de unge er i søkerfasen. Da vi diskuterer hvem om skulle dra opp til Trondheim for å promotere sommerjobber i fjor, sa en av de dyktige veteranene våre: Jeg synes Anneli bør dra, for å vise at det vi trenger i Hydro nå er ungdommen. Men på den annen side, jeg hadde kanskje vært den beste å sende dit, som eksempel på det vi ikke trenger gamle menn! forteller hun leende. Hvem har fått dama til bords? - Jeg har forresten en morsom historie fra noen år tilbake. Jeg var på Nettkonferansen i regi av EBL da jeg var student og hadde sommerjobb hos Hydro. Jeg hadde en god leder som var veldig inkluderende og lot meg delta på mye, også på den Nettkonferansen. Og jeg var helt med. Så spennende, tenkte jeg. Konferanse og greier. Og så var det middag på kvelden, og jeg lurte på om jeg skulle være med på den. Jeg bestemte meg for å gå, og så snudde jeg meg rundt; det er jo bare mannfolk her! Han som skulle innlede før middagen, sa følgende: Hvem har fått dama til bords?! Og det var meg, det eneste kvinne der Jeg synes jo det var litt betegnende for bransjen. Dette var nettdelen, da det er ikke mange steder du opplever det så mannsdominert. Og jeg ser faktisk tegn på at det skjer en utvikling. Jeg var på et kurs i Energi Norge nylig, og der var vi 25 prosent damer. Da tenkte jeg at det kanskje er et tegn på at mange av de som er i opplæring nå kommer inn i bransjen. Det handlet om mekaniske installasjoner i vannveiene, og de var minst like dyktige, kunnskapsrike og interesserte som gutta. Jeg tror at det kommer til å utvikle seg mer i denne retningen. Vi har flere kvinner i interessante stillinger her i Hydro, blant annet ute på kraftverkene. Verdiskapende kvinner For meg er det motiverende å møte en sivilingeniør som er veldig flink og som er kvinne. Jeg tror det virker litt mot sin hensikt hvis man får opp kvinne-kvoten bare fordi man får ti på personal, HR, miljø. Det kan kanskje være en gulrot med miljø i rekrutteringen, men man må prøve å friste til hardcore vannkraft også. Kvinner egner seg til mer enn krypesiv og settefisk! Da vi begynte med Hervakraftverket, skulle vi regne på om det var lønnsomt å oppgradere og dette er et godt poeng vi satt der tre jenter under 31 år. Det var i fjor(!). En fra Portefølje, en fra Investeringsanalyse, og jeg med mine tekniske virkningsgradstall. Og så regnet vi nøye på det, og kom fram til resultatet: dette er lønnsomt! Og det er ganske moro når vi tre sitter der og har kommet fram til en konklusjon på den måten. Det er ikke ofte du sitter i et møte med tre unge av samme kjønn og gjør noe så konkret og verdiskapende sammen. Så det var veldig gøy! sier prosjektlederen. Total oppgradering - Vi regnet ut at vi får 7 GWh i ekstra effekt bare på turbin. Da er ikke generatorvirkningsgrad inkludert, for vi får jo en økning der også. Og alternativet kunne ha blitt veldig dyrt, hvis vi ikke hadde vedlikeholdt eller rehabilitert. Virkningsgrad er en ting, men vi hadde jo et nesten generatorhavari på Herva, og da fikk vi en rapport der det gikk klart fram at generatoren måtte vi gjort noe med uansett men da vi tre jentene satt og regnet, fant vi altså ut at det ville lønne seg med en totalpakke med oppgradering av hele kraftverket. Kompetansekartlegging Det har jo vært mye snakk om at det blir et kunnskapsgap i bransjen når flere og flere av de gamle ingeniørene pensjoneres. Og det er noe av det vi har fokus på i organisasjonsdelen i Performance Management. Der handler det jo om strategi for kraftproduksjon i Norge, innovasjon ligger under oss og så har vi organisasjonsutvikling, kompetansekartlegging, ressurskartlegging, nettverk. Det er strategidelen som er den største, for der har vi grensesnittet inn mot portefølje, som er kjempeviktig. Det er relativt nytt, vi tenker f. eks. samkjøring i forhold til om vi kan gjøre stopp på natten og få folk til å ta natteskift, hvis de vinner så å så mye på det. Det er masse å hente med en slik koordinering. Vi tenker benchmarking og samarbeide med andre energiselskaper. Denne delen av jobben er jo mer i tråd med det jeg tenkte jeg skulle jobbe med her, sett i forhold til å ha studert industriell økonomi. Og det er helt klart at organisasjonsutvikling og kompetanse er et veldig viktig spørsmål i den sammenheng, understreker Nesteng. System for å ivareta kunnskap - Når det gjelder spørsmålet om kunnskapsgap, er min personlige holdning den samme som Hydros holdning: Du må ha et system på det som sørger for å ivareta såkalt tacit knowledge, kunnskap som ingeniørene sitter med i hodet. Og systemet er to ting, du må for det første ha et datasystem, et arkiveringssystem for å samle den kunnskapen. Og det andre er at du må ut og møte de ingeniørene som har så mye verdifull kunnskap og erfaring. Du må ha en form for mentor system tag along! Du må lære den kompetansen ingeniørene sitter på. Slike kunnskapsoverføringer er superviktig! Den beste måten å få til den erfaringsoverføringen er å jobbe sammen med dem i prosjekt, eller bare være med dem. Det er klart det er tidkrevende å gjøre det på den måten, men plutselig en dag er kunnskapen borte, og det har vi i hvert fall ikke råd til. Vi har ikke Det er viktig med vannkraftforståelse i praksis og lære hvordan en kraftstasjon fungerer, sier Anneli. Hun får god teknisk detaljkunnskap når Herva kraftstasjon skal oppgraderes med bl.a. bytte av løpehjul, nytt statorhus og rehabilitering av polene på rotoren. 17

råd til å miste den kompetansen. Og så må du også bruke nok ressurser på ekstern opplæring, det er en av mine kjepphester. Energi Norge har mange gode tekniske kurs. Du kan ikke lære alt av å følge etter en person, du trenger også etterutdanning i en eller annen form. Studenter på damutbygging Men Hydro er egentlig flinke på dette i mange sammenhenger. Vi har for eksempel hatt studenter som har vært med på store damutbygginger i RSK Røldal Suldal. Det er en kjempeverdi å ha med studentene, og vi kan få dem igjen som medarbeidere senere. Nå har en av dem nettopp begynt hos oss som lærling, og skal jobbe med en ny dam og et nytt kraftverk. Han har jo allerede sikret seg kompetansen til en som har jobbet i mange år, fordi han vært med hele tiden på anlegget og fått den erfaringsoverføringen vi snakker om. Generell vannkraftforståelse Når det er sagt, så trenger du ikke en ekspert på absolutt alle fagfelt. Du skal forstå og sjekke hva den tekniske ekspertisen gjør. Du trenger ikke en doktorgrad i FEM- analyse, for det har f. eks. Norconsult. Det er ikke doktorgradstudentene man nødvendigvis trenger, men den generelle vannkraftforståelsen er uhyre viktig. Ikke bare teoretisk, men også i praksis. Så det beste er å jobbe med det, for å lære. Selv om du har studert vassdragsteknikk i Trondheim, husker du ikke akkurat formelen for trykkstøt i et rør. Du må jobbe med det, og da må du jobbe sammen med de som har gjort dette før, ikke sant? Så det er ikke slik at det er nødvendig å rekruttere masse studenter til den og den linjen for at vannkraftbransjen skal fungere som den skal i fremtiden, konstaterer prosjektlederen. Har med sommerstudent - Jeg skal ha inn en sommerstudent i år. Og det er ganske spesielt for meg. Jeg skal prøve å lage den jobben mest mulig interessant, skape engasjement, gi mest mulig interessante oppgaver. Velge riktig person som trives med en jobb på anlegg i fjellet.. Jeg gleder meg til å finne en person som vi kan satse på fremover. Det må jo være den beste jobben som finnes, å være med på et prosjekt under utførelse. Jeg har bestemt meg for hva jeg skal si i det intervjuet. Hva er dine hobbyer? Og hvis det er mote og interiør, så er det kanskje ikke rette person. Men hvis det frister å være med på jakt, for eksempel Jeg jakter småvilt denne sesongen var det sykt bra med ryper! Jeg snakket med noen som hadde vært i Telemark og ikke sett en eneste fugl. Den første dagen vi var på jakt i fjor høst i Fardalen, mellom Årdal og Fortun, var det som å ha vært på en skytebane, en lerduebane! Du kan bare drar opp, sette deg i bilen og etter en kvarters kjøring, er det jo det rypeterrenget! Frøya et Hydro-produkt! Hun har med seg vorsteheren Frøya. - Frøya er et Hydro-produkt, jeg var på teambuilding i Sverige det første året jeg jobbet her. Og så satt jeg i bussen, og fikk se et bilde av vorsteheren til han som satt ved siden av meg. Så søt hund du har! sa jeg. Da hørte jeg en annen som ropte; jeg har også vorsteher! Og jeg har lyst på vorsteher! hoiet jeg tilbake, for jeg hadde tenkt på å få meg hund i flere år. Så gikk det to dager, og jeg hadde kjøpt Frøya. Når du jobber på verkene er du ferdig klokken tre, du begynner syv, ikke sant. Da har du god tid til å gå på tur og det er jo enorme områder for henne å løpe på. Kurs mot Sydpolen Det gjelder å benytte anledningen til å trene seg godt opp til den krevende ekspedisjonen i desember. Da setter hun kursen mot Sydpolen. Vi jobber fortsatt for å få sponsorinntektene på plass, men i utgangspunktet er vi tre jenter som skal være med på kappløpet. Jeg håper vi får det til, sier Anneli som har en back up løsning for sikkerhets skyld. For til Sydpolen skal hun uansett! - Alternativet er å gå med samboeren min. Han har vært på sånne turer før, sier hun smilende med blid forventning i blikket. Ren energi! Og så tar vi farvel med en særdeles oppegående sivilingeniør som Hydro kan få stor glede og nytte av i fremtiden, Ikke bare fordi hun har solid kompetanse, er kreativ, initiativrik og ser nye muligheter i en bransje i forandring. Denne damen sprudler av intens livsglede og lidenskap for jobben sin. Av et ustoppelig ståpå-humør. Av ren energi! Kunnskap gir energi Valid for you. VEO er ekspert på energibransjen, med lang erfaring i produksjonsprosesser. Som en uavhengig leverandør, kan vi i fellesskap velge den mest optimale løsningen for kundens behov. Informasjon om kraftgenerering, transmisjon/distribusjon og prosessindustri finnes på: www.veo.no Vaasa Engineering AS Postboks 181 1371 Asker Norge Tel. +47 90 296 989 www.veo.no 18 Volt 2-2011

Forskrift om AMS på høring NVE har kommet med utkast til forskrift om innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Høringsfristen er satt til 6. mai 2011. EN ENERGISK SAMARBEIDSPARTNER GEIR OSMUNDSE N DAGLIG LEDER Totalleverandør av transformator-service Vårt mål er å gi våre kunder løsninger som gir den beste totaløkonomi Stort lager av byttetransformatorer i beredskap Lang erfaring unik kompetanse 24 timers beredskap Korte leveringstider Fleksibilitet God logistikk Gode relasjoner med norske e-verk siden 1947 DIREKTE INNV ALG: 33 36 39 62 E-MAIL: geir @ vestfold-trafo.n o PRIVAT:33 33 8312 POSTBOKS 3161STOKKE 1, TLF: 33 36 39 60 FAX: 33 36 39 61 DØGNSERVICE: 99 10 61 15/ 92 26 85 20 www.vestfold-trafo.n o Bestemmelser om innføring av AMS har vært ute på høring to ganger tidligere. Kravene til funksjonalitet, tidsrammer og økonomiske betingelser er derfor også drøftet tidligere. Nytt i denne runden er en fremskynding av utrullingen, etter initiativ fra Olje- og energidepartementet i januar i år. NVE fastholder at investeringen i AMS-systemet skal skje innen rammen av gjeldende inntektsrammeregulering. Energi Norge vil vurdere om dette sikrer en forsvarlig finansiering. Frister Fristen for utrulling og idriftsettelse for hele landet er fremskyndet til 1. januar 2017, med 80 prosent dekning ett år før. Dette er en innstramming på to år fra tidligere høring. For Midt-Norge foreslås det at AMS for 80 prosent skal være på plass innen utgangen av 2013. NVE kan innvilge dispensasjoner fra kravet. Bransjen har tidligere fått aksept for at innføring av AMS krever grundige forberedelser og at en tidsramme på fem år er forsvarlig. Myndighetene foreslår nå kortere tidsrammer. siden 1947 SALG UTLEIE BEREDSKAP REPARASJON OPPGRADERING Pb 1, 3161 Stokke Telefon: 33 36 39 60 Telefax: 33 36 39 61 www.vestfold-trafo.no 19

Nytt fra bransjen Jan Sigvartsen er ansatt som administrerende direktør i Otera AS. Otera er en betydelig bedrift i norsk målestokk og har et godt utgangspunkt for videre utvikling. Styret mener at Jan Sigvartsen har den rette kombinasjonen av kompetanse fra større virksomheter og personlige egenskaper som skal til for å ta Otera videre, sier styreleder Hans Jakob Epland. Jan Sigvartsen er siviløkonom og kommer fra stillingen som direktør økonomi og finans i Statkraft Agder Energi Vind. Han har tidligere vært administrerende direktør i Kitron AS og har bred ledererfaring også fra andre norske virksomheter. Knut Hoven, som har vært konstituert i stillingen som administrerende direktør i Otera siden desember, vil gå tilbake til stillingen som leder for innovasjonsvirksomheten i Agder Energi. Hvordan oppdage energisløsing? MIC-2 hjelper deg til å opprettholde et optimalisert energiforbruk. Valgfrie I/O moduler gir en miks av funksjoner: analoge innganger, digitale inn- og utganger, rele- og puls utganger. Fleksibel kommunikasjon som Modbus, Profibus eller Ethernet TCP/IP. For demonstrasjonav produktet, vennligst se http//188.180.98.247 For mer informasjon, vennligst besøk www.deif.com Andre fordeler: Modulbasert design Gratis PC verktøy med datalogging Marinegodkjent Besøk oss på Elfack 2011 i Sverige, 9.-13.may, stand nr. H03:20 The DEIF Group Head office in Denmark with subsidiaries in Norway, Germany, UK, France, China, Brazil, USA and India DEIF Norge AS Døvleveien 41 N-3170 Sem Tel.: +47 3338 1600 Faks +47 3338 1601 norge@deif.com www.deif.no 20 Volt 2-2011