Hva kan gamle kirker brukes til? Max Ingar Mørk KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Norsk kirkebyggkonferanse i Stavanger 1.-3.september 2008
Noen internasjonale utviklingstrekk Den tradisjonelle kirkelige aktiviteten går tilbake Menighetenes behov endrer seg Stadig flere kirker blir nedlagt, endret eller revet Mange problemer er felles: Spørsmål om eierskap, finansiering og rettigheter samt hva man skal, kan og bør gjøre med overtallige kirker Myndigheter og frivillige organisasjoner viser stadig større interesse for å ta vare på kirkenes arkitektoniske, sosiale og kulturelle verdier i lokalsamfunnet Nasjonale og internasjonale tverrfaglige nettverk etableres for å finne gode løsninger sammen 2
Alle kirker fortjener å tas vare på, selv om det er vel optimistisk å tro at det er mulig. Serge Viau 3
St. Paul s Church i Bow (1878), England Foto: René Kural 4
Sainte Francoise Romaine de Lotbiniere
Sionskerk i Groningen (1934), Nederland St. Maximin i Trier, (1684), Tyskland St. Werburgh s Church i Bristol (1500-tallet), England Alle foto: René Kural
Notre Dame de Jacques Cartier, Quebec
Chapelle de Collège Jean-de-Brébeuf, Montreal Foto: Oddbjørn Sørmoen
Tidl. Eglise Saint-Esprit, nå l Ecole de cirque de Quebec 9
10
Saint Jean de la Croix, Montreal Foto: Oddbjørn Sørmoen
The Walkabout i Soho, London (ca. 1750), England Foto: René Kural
Tidl. St. John the Baptist Church Nå: The Church Brew Works Pittsburgh, Pennsylvania 13
14
46 ulike måter å bruke en kirke på 1. Helsestudio 2. Offentlig arkiv 3. Bydelssenter 4. Dagsenter for flyktninger og hjemløse 5. Hospits for alkoholikere 6. Håndballbane 7. Idrettshall, gymsal 8. Lokale for småbedrifter 9. Lager 10. Monument/minnested 11. Seremonirom/gravkapell 12. Danseklubb/diskotek 13. Kirke for andre trossamfunn 14. Kombinasjonsløsning; en mindre del forblir kirke 15. Laboratorium 16. Hotell 17. Kunstgalleri 18. Konsertlokale 19. Sirkusskole 20. Kolumbarium 21. Bibliotek 22. Jazzklubb, musikkscene 23. Aktivitetssenter for barn 24. Åpen kirke 25. Undervisningslokale 26. Kjøpesenter i underetasjen 27. Kontorer 28. Leiligheter 29. Eldreboliger 30. Kafé og restaurant 31. Pub 32. Festivalsenter 33. Kulturverksted 34. Diakonalt senter 35. Museum 36. Butikk, supermarked 37. Kongresshall 38. Lokalsenter, markedsplass 39. Teater 40. Selskapslokale 41. Kvinnesenter 42. Moské 43. Militær innkvartering 44. Skole 45. Terapisenter 46. Fitness-senter, sauna, bad 15
Hva må vi ta hensyn til? Dogmatiske/ teologiske hensyn Kulturelle og sosiale hensyn Tekniske og økonomiske hensyn 16
Dogmatiske/teologiske hensyn For det fins ingen annen grunn til å bygge kirker enn at de kristne skal kunne komme sammen, be, høre preken og ta imot sakramenter. Og når disse grunnene ikke lenger fins, bør man rive de samme kirkene, slik man gjør med alle andre hus når det ikke lenger er bruk for dem Martin Luther i Kirkepostillen, 1522 17
Dogmatiske/teologiske hensyn Materielt perspektiv Hellig hus? Åndelig/symbolsk perspektiv Ortodoks Katolsk Luthersk Reformert Bygget er hellig. Må gå tilbake til jorden Nattverden er hellig. Alteret etc. må fjernes Bygget er ikke hellig, men innviet til det hellige Menigheten er hellig ikke bygget 18
Kulturelle og sosiale hensyn Del av den nasjonale kulturarven Landemerke og symbol for lokalsamfunnet Hjem for kjernemenigheten
Tekniske og økonomiske hensyn Tekniske installasjoner Generalitet Bæresystem Golvarealer Lastkapasiteter Etasjehøyder Fleksibilitet Spennvidder Materialer Elastisitet Innervegger Byggegrunn Tomt Bygningskomponenter Regulerings- bestemmelser Tilpasningsdyktighet 20
Suksesskriterier Vise respekt for byggets opprinnelige funksjon og form Velge løsninger som utnytter det store kirkerommet Utnytte byggets spesielle kvaliteter og kirkerommets unike karakter Bevare mest mulig av de sakrale elementene Gjøre minst mulig inngrep i faste strukturer Velge reversible løsninger. Generelt: Finne løsninger som arbeider med bygget 21
Generelle erfaringer / beste praksis Den beste bruken av en kirke er kirkelig bruk Hvis det ikke er mulig, sikres de arkitektoniske, sosiale og kulturelle verdiene best ved en type offentlig bruk som respekterer kirkens originale form og funksjon Private formål krever vanligvis omfattende endringer og begrenser allmennhetens tilgang til bygget 22
Prioriteringsliste for alternativ bruk 1. Kirkelig bruk Hovedsakelig videreføre eksisterende bruk 2. Kirkelig bruk Kulturelle og sosiale aktiviteter i menighetens regi 3. Kirkelig bruk Overføring til andre kristne trossamfunn 4. Offentlig bruk Offentlige kulturaktiviteter (bibliotek, opplæring, konserter, utstillinger) 5. Offentlig bruk Andre offentlige formål (offentlige kontorer, sosiale tjenester, idrett) 6. Privat bruk / Kommersielle tjenester rettet mot publikum off. tilgang (kunstgalleri, restaurant, forretning, private service- og helsetjenester) 7. Privat bruk Private kontorer, verksteder, bedrifter næringsrettet service, boliger 8. Riving - 23
Takk for oppmerksomheten 24