Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?

Transkript

1 Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?

2 Historiske utviklingslinjer Det kirkelige tyngdepunkt har historisk vært forholdet mellom statskirken og en lavkirkelig bedehusbevegelse Forholdet mellom Det norske kirke og bedehusbevegelsen kan best karakteriseres som et spenningsforhold og en arbeidsdeling

3 Den norske kirken Vekt på høymesse, liturgi, presten og sakramentene Sakramental fromhet og vekt på ritualer Understrekning av den gudstjenestefeirende menighet og samling om Ord og sakrament Dåpen som inngangsport til den kristne menighet Spenning Bedehusbevegelsen Vekt på frie vitnesbyrd, lek ledelse, frivillighet Fokus på vekkelse og oppbyggelse Subjektiv og individuell fromhetsliv Vektlagt forskjellen mellom frelst og ikke-frelst, dvs mellom omvendte og uomvendte

4 Kirken tilbyr dåp og andre livsriter for bedehusbevegelsen Bedehusbevegelsens diakonale innsats regnes som en del av Folkekirkens virksomhet Misjonsorganisasjonenes ytremisjonsarbeid regnet som en del av Folkekirkens virksomhet Folkekirken har konfirmasjon, mens Bedehusbevegelsen sørger for søndagsskoler, leirer osv. Arbeidsdeling

5 Tre ulike aktører Folkekirken Bedehusbevegelsen Frikirkene

6 Endringer i Folkekirken Den norske kirke er ikke lenger en statskirke, men en Folkekirke Den teologiske utviklingen skaper større avstand mellom Folkekirken og bedehusbevegelsen Nedgang i døpte, konfirmerte, vigsel og gravferd skaper «økt konkurranse» Folkekirken må begrunne sin eksistens både i forhold til frikirkene og også bedehusbevegelsen

7 Endringer i bedehusbevegelsen Nedgang i oppslutning skaper behov for identitet og felles visjoner Mange bedehus blir fremstår mer som «menighet» og mindre som bedehus Egen forvaltning av dåp og nattverd Opprettelsen av NLM Trossamfunn (2015) en stadfestelse av det som allerede er praksis

8 Fellestrekk Både Folkekirken og bedehusbevegelsen har en mindre kontaktflate mot samfunnet enn tidligere Skaper en konkurransesituasjon mellom Folkekirken og bedehusbevegelsen Behov for å definere seg i forhold til hverandre

9 En generasjonsutfordring? Generasjonsutvikling der dagens ungdoms har et følelsesmessig og teologisk mer distansert forhold til Folkekirken enn deres besteforeldre

10 Ny tid nye muligheter Mindre kontaktflate med samfunnet og Folkekirken kan positivt skape en mulighet til å gjennomtenke sin menighetsteologi og sin identitet

11 CA 7 om kirken Like ens lærer de at det alltid vil forbli èn hellig kirke. Men kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett. Og til sann enhet i kirken er det nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningen av sakramentene. Men det er ikke nødvendig at det alle steder er ensartede menneskelige overleveringer eller skikker eller seremonier som er fastsatt av mennesker. Som Paulus sier: "Èn tro, èn dåp, èn Gud og alles Far osv."

12 En luthersk kirkeforståelse Ludvig Hope og Folkekirken som det ytre stillas for å bygge den egentlige kirken Den usynlige/skjulte kirken ikke egentlig gripbar i verden Konstruert skille mellom den synlige og usynlige kirke Hva er kirkesplittende? Egil Grandhagen (VL 19): «For meg er det fullt ut mulig å samarbeide med mennesker jeg er dypt uenige med, og samtidig være tydelig på eget ståsted. Min erfaring er at jeg blir møtt med respekt. Jeg vedkjenner meg ikke at jeg bidrar til å legitimere falsk lære.»

13 Kirken er - fellesskapet av mennesker som bekjenner Jesus som Messias og Guds Sønn - fellesskapet utgjør både en åndelig og empirisk virkelighet samtidig - Kirken er en universell størrelse, den er én, men fremtrer alltid som lokalmenigheter - samtidigheten av åndelig og gripbar tydeliggjøres når Jesu disipler kommer sammen for å høre budskapet om Kristus forkynt og møte ham i dåpen og ved nattverdens brød og vin FELLESSKAPET AV DE TROENDE SAMLET OM NÅDENS MIDLER

14 Menighetsforståelsen «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matteus 18,20) «når dere kommer sammen som menighet» (1. Kor 11,18) I det nytestamentlige materialet fremtrer alltid kirken som lokalmenigheter Kirkens synlighet og skjulthet er ikke to forskjellige ting, men kan betraktes som inner- og yttersiden

15

16 Å forstå seg som en menighet er ikke nødvendigvis det samme som en kirkerettslig etablering Å være menighet er å forstå seg som en lokalmenighet, der Ordet og sakramentene forvaltes i samsvar med Jesu befaling

17 Dnk Frikirken Tønsberg Misjonsforsamling Imf NLM Delk

18 Selvstendig ansvar for Forkynnelsen Dåp og nattverd Trosopplæring Diakonale og misjonale tiltak