1 Befolknin(tr, helse og sosiale forhold

Vedlegg 1 : Områdeanalyse Beskrivelsene bygger på opplysninger innhentet fra Styringsgruppen, Faktabeskrivelsen, gruppeinterujuer, beboerseminarer og elever på Hersleb og Tøyen skoler. 1 Befolknin(tr, helse og sosiale forhold 1.1 Dagens situasjon 1.1.1 Statistikk fra faktabeskrivelsen I det geografiske området Tøyen nedre Kampen bor det 7618 mennesker (pr 1998). Fra 1993 til 1998 økte befolkningen med 17 %.lomradet langs Åkebergveien har økningen vært ca 50 %o. Andelen norske i området er ca 50 %. Befolkningsøkningen er størst blant de ikke-vestlige innvandrerne. Det var ca 1600 personer som flyttet i 1997. Det er ca 24 Yo av befolkningen. Det var en svak netto utflytting ph ca 40 personer. I bydel Gamle Oslo var det ca 24 %o av befolkningen som flyttet, mot ca 16%iheleOslo. Sammenliknet med Oslo har Tøyen nedre Kampen en høy andel unge voksne i alderen 25-35 år og en høy andel barn under 6 år. Andelen middelaldrende er lav. Barneantallet i familiene øker, særlig i de ikke-vestlige familiene. Blant ikke-vestlige innvandrerkvinner som bor i området er det flere som føder sitt barn nummer to, enn det er mødre som føder sit første barn. Det finnes en del sentere for helse og sosialtilbud på Tøyen nedre Kampen. De fleste ligger i nærheten av Tøyensenteret og Sverres gate. Antall registerte voldssaker pltøyennedre Kampen varierer omkring giennomsnittet for bydel Gamle Oslo. I 1997 var det 4,5 saker per 1000 innbyggere og i 1998 var det 6,2 saker. Det var 29 saker med grovt tyveri per 1000 innbygger i 1997. Gjennomsnittet for Gamle Oslo var 40, og for Norge 19 saker. 1.1.2 Tall fra Tøyen sosialsenter Tallene nedenfor er fra januar til november 1999. De dekker ca85oå av aret 1999: Antall sosialhjelpsmottagere er gått ned de siste årene. I lggt var det 23 Yo mottagere i Gamle Oslo mot 2 I % i 1998. Nedgangen har fortsatt i 1999. For Tøyen nedre Kampen er det for 1999 estimert en andel på ca 18 Yo sosialhjelpsmottagere. Det kan tyde på at andelen sosialhjelpsmottagere på Tøyen nedre Kampen er på nivå med bydel Gamle Oslo. Bydel Gamle Oslo var den bydelen med flest sosialhjelpimottagere i lggt. For hele året 1999 er det estimert at det er 410-440 barn som lever i husholdninger som mottar sosialhjelp. Det vil si ca 25 Yo av alle barn under 18 år. Det er stor forskjell innenfor Tøyennedre Kampen med hensyn til andel sosialhjelpsmottagere. Områdene omkring Sverres gate og Håkons gate har spesielt få mottakere. I området omkring Eiriks gate, Gunnhilds gate, Kolstadgata og Gruegata er det høyest andel sosialhjelpsmottagere. 29

I områder med iå sosialhjelpsmottagere, er andelen store leiligheter relativt høy, ogdet finnes ikke ettromsleiligheter. Her er også andelen som leier, den laveste pirry"nnedre Kampå. Iområder med mange sosialhjelp_smottagere, er andelen som leier husvær, de høyeste på Tøyen nedre Kampen' I tillegg har områdene fr storeleiligheter, og andelen treroms er lav. områdei omkring Eiriks gate og Gunnhilds har den høyeste andelen ett-romsle-irigheter. Videre viser tallene at der det er håyest andel husholdninger med to yrkesaktive, er det færrest sosialhjelpsmottagere, og visa versa. Totalt antall sosialhjelpsmottagere og prosent mottagere for omlag de l0 første månedene i lggg. Rode Rode nr Aktuelle gater* Totalt antall ** sosialhj elpsmottagere oå mottagere av befolkningen * A 2602 Kolstadgata, Gruegata 219 ca 19 %o B 2603 Hagegata 99 ca 13 %o C 2604 Nicolaigt, Hertug Skules gt 109 ca 15 %o D 260s Sverres gate, Håkons gate 96 ca ll %o E 2601 Borggata, Åkebergveien 239 ca23 %o F 2506 Smedgata, Enerhauggata 254 ca 76 Yo G 2408 Tøyengata, Sørligata 144 ca 16 %o H 2409 Ringgata 83 ca 13 Yo Snitt for Tøyen ned re Kampen 1243 ca 16 Yo *Rodene inneholder flere gater enn de som nevnes spesifikt. ** Tallene er ikke for hele iret 1999. Av.de husholdninger som mottar sosialstøtte er det først og fremst husholdninger bestående av en enslig voksen uten barn som ftr støtte. Barnefamilier utgiø"r omlag 30yo av de som mottar sosialstøtte. Av barnefamilier er det flest familier med I barn som -ittu. støtte. også familier med 3 barn og flere utgiør en betydelig ande! Antall og prosent husholdninger som mottar sosialstøtte: Type husholdning Sum av alle roder Snitt for alle roder 1 voksen * barn Antall og prosent barnefamilier som mottar sosialstøtte: Sum av alle roder Snitt for alle roder 3 eller 4 barn 5 eller 6 barn Innvandrere som kommer til Norge kan søke om norsk statsborgerskap etter 7 år i landet De fleste innvandrere som har boddinorge i mange år har fttt norsk statlborgerskap. De barna som fødes i Norge av utenlandske foreldre blir utenlandske. Dersom foreldrene er gift åg minst en av foreldrene har norsk statsborgerskap, ffir barnet norsk statsborgerskap. Antall og f,ror.it norske og utenlandske statsborgere (hovedklienv husstand) som moffar soiialstøtte: 30

Norske Utenlandske Sum av alle roder 498 253 Snitt for alle roder 66% 34% 1.2 En flerkulturell befolkning 1.2.1 Sterke sider a) Samholdet og kontakten mellom de enkelte beboere oppleves som godt av mange av beboerne. Beboerforeningen Tøyen Nedre Kampen Vel er godt organisert, med mange aktive og engasjerte beboere. Diverse beboeraksjoner og samarbeid om lokale saker har bygd opp det sosiale netfverket. b) Befolkningen består av mange mennesker og forskjellige befolkningsgrupper med ulike språk og kulturer. Det er over 100 nasjoner representert i bydel Gamle Oslo. c) Det er en tedens til at folk blir boende lengre før de flytter, og at det flytter inn en høyere andel ressurssterke personer. d) Gamle Oslo Aktivitetshus fungerer i stor grad etter hensikten. Aktivitetshuset gir et generelt ungdomstilbud, tilbyr voksenkontakt og de ansatte gir personlig støtte og råd. e) Moskeene (det er l5 moskeer i bydelen) driver med aktiviteter for sine menighetsbarn; hovedsakelig for barn i alder fra førskole til 12-13 år. Dette er i stor grad aktiviteter for gutter, i mindre grad for jenter. Men det finnes også noen aktiviteter for jenter. 0 Det tilbys leksehjelp til skolebarna. 1.2.2 Svake sider 1.2.2.1 Manglende kontakt mellom ulike etniske grupper a) Det hersker en del fordommer mellom de ulike etniske befolkningsgruppene. Innvandrerbefolkningen deltar i liten grad i "de norske" foreningene/ aktivitetene. b) Barn og ungdom finner sammen i grupper ut fra etnisk bakgrunn og språk. De som kommer fra områder med samme språk, danner "språkbaserte grupper". En del ikke-vestlige innvandrere faller utenfor slike grupper, dels på grunn av at de ikke kan de aktuelle språkene og dels fordi de er for - få mennesker til å danne egne grupper. De fleste anvender morsmålet i fritiden. Norske ungdommer finnes så og si ikke i disse gruppene. c) Gamle Oslo Aktivitetshus må kan ikke drive en så utstrakt virksomhet som de ønsker, spesielt på kveldstid, på grunn av klager fra naboene. d) De fiernkulturelle voksne er mest sammen med andre voksne med samme språk. e) Det kan være vanskelig å fii kontakt med en del fiernkulturelle kvinner. En del kvinner vil ikke tale på egne vegne, men lar ektemannen sørge for dette. 31

1.2.2.2 Beboernes engasjement f) En betydelig del av befolkningen er ikke :g.riult engasjert i nabolaget. Dette gjelder spesielt de som leier leiligheter, og ikke bor i egen leilighet. g) Eiere av utleiegårder er lite interessert i medlemskap i beboerforeningen. h) Det er for få som er engasjert i å planlegge og organisere felles aktiviteter. i) En betydelig del av befolkningen "gidder ikke,,ta vare på nærmiljøet sitt. j) Beboerforeningene mener at de ikke "stiller likt" når det gjelder arealdisponeringssaker. De har for små økonomiske ressurser, og de andre instansene har foåtor påvirkningsmuligiet. k) Beboerne har liten Åulighet til å utvikle privateide uteområder til lekeplasser ol. 1.2.2.3 Konflikt mellom ulike etniske grupper l) Det er ofte problemer knynet til at flere etniske grupper bruker gårdsrommet samtidig, ved at det er mange som føler at de blir fortrengt av de andie.- - m) En-del etniske grupper har problemermed å gå godt sammen. Det er ofte flere og større problemer 1e-ll9m ulike fiernkulturelle, enn mellom noiste og fiernkulturelle. Mellom noen befolkningsgrupper er det ulmende konflikter, ikke"niinst gfelder det mellom noen grupper bestående av barn og unge. 1.2.2.4 Manglende stabilitet i befolkningen n) Det er høy flyttefrekvens' Ved familieforøkelse flyfter mange ressurssterke ut av området. Mangel på større leiligheter oppgis- ofte som grunn til flyttingen. rå for at egne barn skal få en svakere språkufvikling nevnes også som en grunn. o) Det er mest studenter og sosialklienter som har kortvarige leieforhold. p) Innflyttingen har skjedd for fort til at en har klart å få en vellykket assimilasjon og integrering av den nye befolkningen,før detkommer nye grupper. 1.2.3 lnteressemotsetninger Det er et stridstema hvor mange mennesker s9p skal bo på Tøyen nedre Kampen. Mange beboere mener at innbyggertallet ikke bør økes vesentlig. På den unn"n,ide er det et ønske fra utbyggere, oslo kommune.sentralt og enkelte andre å øke a_ntallbeboere betydelig. Konflikten går mest på hvordan en arealmessig skal tilpa_sse en betydelig befolkningsveksten i bslo. Skal en prioritere å fii pass til flere mennesker på Tøyen Nedre Kampen, eller skal åan prioritere bruke de "lldige,, ur.ul.n" til aktiviteter og fasiliteter som de som bor i området i dag har behov for? Det at Tøyen nedre Kamp:-n ryryner mange ulike etniske befolkningsgrupper innenfor et lite område, stresser "revirfølelsen". Alle har behov for hføletilhørighet. Det er problematisk å skape et rom for utvikle å denne følelsen når en lever tett innpå andre etnislke grupper som har tilsvarende behov, men som vil utvikle dette rommet i sitt eget bilåe. Utfordringen iit ^tunn" være å stimulere til at følelsen av tilhørighet skal tufte på det flerkultuielle miljøet, en giåsidigheimellom de ulike etniske gruppene. 3i:':ll"'oning Å.ampen. kan en i dag se utvikle seg blant ruig" av d"e unge som vokser opp på Tøyen nedre De unge er opptatt av å knytte kontakter med jevnaldrende. De er opptatt av å få venner og knytte lojalitetsbånd. Klassemiljøet i skolen stimulerlr til å bygge opp slikl'vennskap. t boiigområdene fungerer de ulike etniske gruppene mer side om side. gåboere'i en felles oppgung haåfte et lite utviklet giensidig naboskap' Kommunikasjonsproblemer mellom naboene rejusjrer mulighetene for at det frsiske naboskapet skal stimulere til vånnskapsbygging. 32

En del barn og unge søker fellesskap i språkbaserte etniske grupper. Aggresjon mot andre grupper kan være en del av det som skaper samholdet i gruppen. Aggresjonen kan være preget av lek, men den kan også være mer alvorlig. Ulmende konflikter gir grunnlag for utrygghet og mistrivsel blant barn og unge. Gamle Oslo Aktivitetssenter ønsker å også tilby aktiviteter på kveldstid for å hindre at ungdommen trekkes mot sentrum. Kveldsaktiviteter har blitt stoppet fordi naboer klager på støy fra ungdom som samles utenfor aktivitetshuset. Høy flyttefrekvens begrenser mulighetene for å bygge opp et sosialt nett omkring det fusiske naboskapet og de møteplassene som finnes. Nar den enkelte beboer stadig opplever at naboene flytter, er det mange som slutter å investere i oppbygging av følelsesmessige nære sosiale relasjoner til naboene. For ressurssvake er det ennå tyngre å investere følelsesmessig. Høyt gjennomtrekk skaper økt isolasjon Den delen av befolkningen som mest bruker nærmiljøet og det lokale offentlige tjenestetilbudet, er barnefamilier og pensjonister, samt ressurssvake personer. Videre er barn'og eldre de minst'mobile og dermed hensatt til å bruke nærmiljøet. Småbarnsfamilier er således ofte sterkt engasjert i nærmiljøet og opptatt av å bygge opp et sosialt nettverk omkring familien. Når barnefamilier flyner ut av området, er dette et større tap for det sosiale nettverket, enn om en familie som ikke har engasjert seg i nærmiljøet, flytter. De som leier i området er mindre engasjert i nærmiljøet enn de som eier egen leilighet. Eiere av utleiegårder er også mindre interessert i å delta i nærmiljøutviklingen enn sameier og borettslag. Dette vises blant annet i velforeningens medlemsregister, ingen utleiegårder menn mange borettslag, er medlemmer i foreningen. Mange av de som bor på Tøyen nedre Kampen er tilflynere. De har opplevd sin barndom andre steder, og mangler den forankringen til stedet en barndom gir. Mange av de som i dag er unge, har vokst opp på Tøyen nedre Kampen. De har en større tilhørighet til stedet. I dette kan det ligge interessemotsetning mellom de unge og foreldregenerasjonen. 7.3 Sos iale forhold 1.3.1 Sterke sider a) De aller fleste vanskeligstilte mottar tilstrekkelig sosialstøtte. Mange enslige forsørgere (hovedsakelig mødre) har bodd på Tøyen nedre Kampen siden de fikk kommunal leilighet i 70- og 80-årene. Mange av dem lever imidlertid fortsatt på stønad og er uten jobb. b) Trygd/arbeids/sosialkontoret har flere tilbud for å fr den enkelte sosialmottager til å kunne stå på egne bein. De har blant annet følgende tilbud: - STA (Sosial-Trygd-Arbeid) er et samarbeidsprosjekt der en person fra hver etat utreder klienter for å hjelpe dem til riktig tilbud. Mange av dem får god hjelp. Blant annet mange eldre innvandrermenn som har hatt problemer på arbeidsmarkedet har blitt fanget opp og hjulpet "i vel". - Stabsprosjektet: trygd/arbeids/sosialkontor sjekker hvordan den enkelte bør følges opp. Dette er relativt nye tiltak, men det skjer ting på dette området. Det forsøkes hele tiden å pushe folk ut i arbeid. - PMT (Parental Management Training) der en griper inn overfor barn i barneskolealder og forsøker å sette foreldrene i stand til å ta vare på seg selv og barna. - Multi Systematisk Terapi overfor ungdom med store atferdsproblemer. c) Sysselsettingskontoret for arbeid og kvalifisering (SAK) har aviser, PC, etc for langtidsledige. d) Narkomane har tilbud som Tyrili-senteret og Metadon-senteret. 33

e) Det finnes synlig politi og natteravner på Tøyen nedre Kampen. Man ønsker allikevel enda mer synlig politi og natteravner. 1.3.2 Svake sider 1.3.2.1 Andelen vanskeligstilte personer er høy a) Det er mange med sosialstøtte ogbostøtte påtøyen nedre Kampen, og det er mange enslige i området. b) Det er mange kommunaie boliger i området. Samtidig er det mange som trenger kommunale boliger, og det er dyrtlvanskelig å kjøpe andre steder. Skal kommunen opprettholde sitt generelle tilbud kan ikke kommunen bare selge ut. Det vil være viktig å sikre en rimelig salgsge{inst til å finansiere nye boligkjøp. 1.3.2.2 Stønadsmottagere c) Mottagere av sosialstønad er en svært sammensatt gruppe, noe som medfører store utfordringer. De viktigste hovedgruppene er: - Folk med "vanlige" økonomiske problemer - disse får ofte støtte for en viss (kortere) tid - Første generasjons innvandrere; disse må tilvendes norske samfunnsforhold - Mennesker med psykiske lidelser - Trygdemottagere med for lav trygdestønad - Rusmisbrukere; trenger spesielle tilbud og oppfølging. d) Det må skilles mellom stønadsklienter som skaffer seg leilighet selv, ofte til svært høy leie, og de som skaffes leilighet gjennom sosialkontoret. For sosialhjelpsmottagere som har inngått egne avtaler med utleiere, er prisen på leiligheter stigende (det ble referert til priser opp til kr 18.000 per måned for en 2-roms leilighet på Grønland). e) Det er tegn til "polarisering" blant de ca.25 % av beboerne som flytter inn/ut hvert år. På den ene siden flytter det inn ressurssterke personer som har kjøpt sin egen leilighet, på den annen side flytter det inn vanskeligstilte som overtar sosiale utleieboliger. 0 Reduksjon i antall kommunale leiligheter generelt fører til at gjennomsniffsbelastningen for denne beboergruppen øker. 1.3.2.3 Mønglendeforeldreoppfølging øv barn og unge g) Det er mange vanskeligstilte enslige mødre med liten evne til åfølge opp sine egne barn. Disse barna mangler voksenkontakt med ansvarlige voksne og ffir ofte store spillerom. h) I de små minoritetsgruppene er ofte oppfølgingen av barn dårlig. Mange av foreldrene har selv vokst opp i en helt annen kultur og mestrer ikke overgangen til vår vestlige kultur. De har ikke noen erfaring med hvordan de skal hjelpe sine barn til å mestre oppveksten i Norge. Når de i tillegg tilhører en liten minoritetsgruppe, har de et lite sosialt nettverk å støtte seg til. Dette fører til en del barnevernsaker. i) Barnevernetaten jobber i dag lite i forhold til nærmiljøet. Det enkelte barnevernsbarn plasseres over hele Østlandsområdet. Lite gjøres med nærmiljøet for å sikre dem en tilfredsstillende oppvekst når de kommer tilbake. j) Det er for få barnehager og ungdomstilbud som passer for "utsatte grupper". 34

1.3.2,4 Prioritering avfolk med svak boevne k) Sosialkontoret prioriterer sosialklienter med svak boevne. Det medfører at de disponible kommunale leilighetene først og fremst brukes til personer som ofte skaper uro og berettigede naboklager. Dette forringer bomiljøet. 1.3.2.5 Manglende evne bløni stønadsmottagerne til å stå på egne bein l) Det er viktig å ha følelsen av å kunne forsørge seg selv. Om inntekten er middels eller over middels er i så måte underordnet. m) Det er problemer med "sosial arv"; en del sosialhjelpsmottagere har foreldre og besteforeldre som har vært sosialhjelp_smottagere, og går selv rett over på sosial stønad. De har aldri ffitt opplæring i å ha "ansvar for å forsørge seg selv". Dette er et mønster som sosialkontoret prøver å bryte. n) Det finnes "profesjonelle stønadsmottakere" som gjør alle ting "riktig" i forhold til lowerket, og som kan gå på stønad i årevis. I teorien kan en gå som sosialklient fra en er l8 til en er 67 in. Sannsynligvis glelder dette et ffitall personer, og at det ofte er knyttet til problemer med rus eller lignende. o) Det er en liten gruppe (liten andel) som utgjør såkalt "verstinger". En vet ofte fra bamehagealder hvor det er problemer. Disse kan plukkes ut tidlig, slik at det ikke rekrutters flere til "verstinggruppen". Det kan bl.a. gjøres noe med nærmiljøet. p) For en del sosialhjelpsmottagere lønner det seg ofte ikke å skaffe jobb. De som er registrert som arbeidssøkere, kan si nei et par ganger tiljobbtilbud hvis tilbudet ikke tilsvarer deres kvalifikasjoner eller lignende. Men hvis folk sier nei til relevant arbeid, mister de dagpengene. Hvis de ikke har rett til dagpenger, vil de kunne motta hjelp fra sosialkontoret. Sosialkontoret kan arbeide aktivt for å få dem tilbake i arbeid ved å stille krav til dem. Et bedre samarbeid mellom arbeidskontoret og sosialkontoret vil kunne gjøre det mer lønnsomt å skaffe seg jobb. q) Det at husleien også i kommunale boliger skal økes til markedspris, kan generere flere sosialhj elpsmottagere. 1.3.2.6 Kriminalitet r) Mange føler seg utrygge når de går ute pi gataom kvelden. En del kvinner har opplevd å bli trakassert når de går ute om natta. Det mangler imidlertid tilgjengelig lokal statistikk på kriminelle handlinger. Tall for Oslo indre øst, sier at 16 %o av mennene hadde opplevd vold (mange var selv beruset), og 6 %o av kvinnene hadde opplevd vold. s) Tidligere lå det tre massasjeinstitutter på Tøyen nedre Kampen. Disse forårsaket mye uro. De er nå lagt ned eller flyttet ut av området. 1.3.3 lnteressemotsetninger Vanskeligstilte personer er en meget sammensatt gruppe. Ofte vil det være personer som har tidsavgrensede problemer. Men det kan også være personer med permanente problemer. De fleste vanskeligstilte har et normalt forhold til nærmiljøet og naboene. I såmåte utgjør ikke disse noen særstilling i forhold til andre i befolkningen. Blant de vanskeligstilte finnes det imidlertid også personer med større problemer. Det omfatter blant annet personer med lav boevne og liten evne til å ta vare på egne barn. Personer med lav boevne skaper ofte konflikter i naboskapet ved at de stadig bryter alminnelige regler for hva som er god oppførsel i et urbant norsk miljø. Disse personene gir sosialhjelpsmottagere et dårlig omdømme. Det vurderes nå om krav til boevne skal fiernes. Dette kan medføre enda større problemer. Foreldre som har liten evne til å ta vare på sine egne barn i et moderne urbant miljø, utsetter barna sine for ikke å bli tilpasningsdyktige til et normalt og selvstendig liv. Ofte vil bam med mangelfull 35

oppfølging bli tatt hånd om av barnevernet og plassert midlertidig i fosterhjem. Erfaringene viser at en del av disse barna vil gå.!nn i ungdomsgi"ng". og finne tilhørighjt der. Fle"re av,nldomsglengene kan ha aggressiv og l«iminell adferdl noe rj* årlig-rammerievnaldrende. Selv om man anser andelen kommunale leiligheter for høy pltøyennedre Kampen ser man klart at det finnes et stort behov for kommunale leiligheter, og dei ånr",,orn selvfølgelij at kommunale leiligheter som selges på Tøyen'Nedre Kampen erstattes med like mange bofg"."u-nj.e steder i byen. På samme måte er det et problem at jo færre personer som får kommunal leilighet, jo færre personer er det blant de som bor i de kommunale gårdenå som kan sørge for stabilitet,.o 69 goåt bomiljø. 1.4 Helsetilstanden 1.4.1 Sterke sider a) På Tøyen nedre Kampen finnes det smittevernskontor, helsestasjon, eldresenter, legesenter og mange boliger for vanskeligstilte. b) For de fleste innvandrerne "stemmer ikke" deres lærdom om ernæring og helse fra hjemlandet med vårt klima etc._helsestasjonene gir derfor tilbud om at mødre kan timed barna og få undervisning i norsk/ hygiene/ mat som er tilpasset norske forhold. 1.4.2 Svake sider 1.4.2.1 Dårlig helsetilstand, lav levealder a) Det føres ikke statistikk over ungdommens helse utenom det som kan bearbeides av skolehelsetjenesten på Tøyen og Hersleb skoler. Slik statistikk kan ennå ikke presenteres. b) På Tøyen Nedre Kampen fødes 8,5Yo av barna med fødselsvekt under 2.500 gram, som er høyest i Gamle oslo. Det er norske mødre som i størst grad får barn med lav fødselsvikt. Norske møåre på Tøyen Nedre Kampen føder flere barn med lav fødselsvekt enn bygjennomsnittet. c) En del pakistanske menn dør i SO-årene. En viktig årsak er at de antagelig ikke har hattkontakt med lege. Innvandrere som kom hit for 20 år sidå, kan ha behov for-he6etilbud, men har ofte høy terskel for å oppsøke helsevesenet selv. d) Samtlige nye innvandrere skal ha bl.a. tuberkulosekontroll. De frr brev i posten, men mange svarer aldri, og det er problematisk hfølge dem opp. Det finnes ikke oppsøkende helsetilbid, som kunne vært forebyggende. 1.4.2.2 Lite samarbeid mellom etater f) Det er mangelfull kommunikasjon mellom grunnskole og hjelpeapparatet Samarbeidet fungerer. heller ikke godt nok mellom ulike andre etater. Skolehelieetate, fung". opp en rekke barn ig unge, men PP-denesten kunne gjøre mer for å ta hånd om barna i n".rnitjr.t. 1.4.3 lnteressemotsetninger Det er økende interesse_for forebyggende helsevern. Forebyggende arbeid har vært underprioritert. Oppbygging av det psykiske helsevern prioriteres. Områdeaiålysen har avdekket et behov for alminnelig helseopplysning om hygiene, ernæring og mosjon, årtg for kvinner. 36

Større deler a-v befolkningen bruker ikke primærhelsetjenesten til alminnelig legekontroll og helseveiledning. I dag er det ikke kapasitet til oppsøkende helsetjeneste for å nå de gruppene som ikke benytter helsetilbudet. Skolehelsetjenesten og PP-tjenesten har ikke et nært samarbeid slik at de sikrer sammenfallende interesser. 2 Nærmillø og oppvekst 2.1 Dagens situasjon 2.1.1 Beskrivelse av nærmiljøet Tøyen nedre Kampen har ethøyrt innslag av bygårder på 3-5 etasjer. Enerhaugen bestar av høyhus. Innenfor området med bygårder ligger det ikke større grøntområder. Nord for Tøyennedre Kampen er det flere større grøntområder, Botanisk hage og Ola Narr (Tøyenparken). Disse grøntområdene ligger utenfor bydel Gamle Oslo, men mange opplever at Botanisk hage og nærmeste del av Ola Narr er en del av området. Gatene i og rundt Tøyen nedre Kampen har ulik trafikkbelastning. En boliggate med lav biltrafikk vil virke samlende, mens en sterkt trafikkert vei vil danne barriere. Veilenkene Tøyengata- Hagegata - Økernveien og Finnmarksgata - Kjølberggata danner barrierer. Særlig danner lenken Hagegata - Økernveien en betydelig barriere mot grøntområdene i nord. Tøyensenteret ligger nord for Tøyen nedre Kampen. Det er et handels- og kontorsenter. Varetilbudet er langt mindre enn i handelsområdet Grønland. De offentlig serviceaktivitetene trekker en del folk på dagtid. Det finnes både postkontor, banker og bibliotek på Tøyensenteret. Jens Bjelkes gate danner en akse gjennom området som lokaliserer noen aktiviteter og virksomheter. De største lokale leke- og rekeasjonsområdene ligger ved Sørligata og Bisp Nikolas gate. Jens Bjelkes gate danner et bindeledd mellom disse. Det finnes en del private gårdsrom som fungerer som leke- og rekreasjonsområder. 2.1.2 Statistikk fra faktabeskrivelsen Tøyen nedre Kampen ligger innenfor et område i Oslo som er belastet med luftforurensing. Det er foretatt lokale luftmålinger, men det er usikkert om disse er representative. Tøyen har ca 20-25 % av alle voldssaker og grove tyveri som er registret av politiet i bydel Gamle Oslo. Tøyen Nedre Kampen har omtrent 30%o av bydelens befolkning, og er dermed underrepresentert på kriminalstatistikken. Tallene varierer en del fra år til år. På Tøyensenteret ligger bibliotek, apotek, postkontor og bank, samt en del kommunale forvaltningskontorer som Oslo folkeregister, Oslo ligningskontor, Oslo sporveier, Oslo kommunale boligbedrift, boligkontoret, opplysningskontoret og barnevernkontoret. I en spørreundersøkelse fra 1998 (I.IIBR) svarte 15 %o av ungdommen at de var tilfreds med fritidstilbudet i bydel Gamle Oslo. Det er flere servicetilbud for eldre, særlig i nærheten av Enerhaugen. De største barnehagene ligger også på Enerhaugen. Fritidsforeninger og idrettsforeninger er lokalisert til ulike steder på Tøyen nedre Kampen med et tyngdepunkt langs Sørligata. Det finnes flere moskeer og 6n katolsk kirke i området. 37

2.2 Friområder, parker og tekeområder 2.2.1 Sterke sider a) b) c) d) Det finnes flere lekeplasser på Tøyennedre Kampen. De fleste av disse brukes mye. på den annen side medfører det at de er utsatt for stor slitasje. Det er anlagt ett større gatetun i området, men det er behov for flere. Barna bruker området til ballspill, rullebrett etc. Flere støyende aktiviteter er lagt hit. Det skaper mindre konflikt med naboene, enn om 4ktiviteten var lagltil gårdsrommet. Rett i nærheten av iøyennedre Kampen ligger det fine og store grøntarealer. Det er Ola Narr/ Tøyenparken, Botanisk lrage og Kampen Park. I tillegg kommerbotsfengselsparken, men den er ikke regulert til friområde. Grøntarealene kan giøres iettere tilgjengelig 6r beiolkningen ved å lage korridorer og tilfredsstillende forseringspunkter forbi de.t"rf.t t uf,*erte gatenel Friluftsetaten har vedlikeholdsansvaret for alle lekeplasser og andre offentlige arealer regulert til friområder' Park og ldrett har god ekspertise og ". åpn" for innspill. I forbinåelse med nye anlegg kommer de med funksjonskrav for eksempel om aktiviteter for barn, ungdom, voksne og eldre.- Dette kan være krav til terrengform og lekeapparater. De har god kontakt med velforenirg"r., FRIGO (Friluftsliv i Gamle oslo) og andre ved utforming av arealene. 2.2.2 Svake sider 2.2.2.1 Lite grøntareal per beboer a) Tøyennedre Kampen er et urbant område. Utearealet innenfor Tøyen nedre Kampen utgjør ca. l l kvadratmeter per hode, når en ser bort fra grøntområdene som tilsiøer området. for mange barn og unge gir det for lite rom for uteaktiviteter, som igjen er viktig for helsen og det sosiale liv. Tøyenparken, Botanisk-lage og Kampenparken er lite tilgfengelig som et ettimiddagstilbud. Tøyenbadet stenges kl 20.00 om kvelden. Botanisk hage ilenges ågså tidlig. For barn under ca 10 år som ikke er i følge med eldre personer er området mindre titgengetig. Åealene ligger for langt unna og det er for farlig for dem å krysse de trafikkerte veiene b) Det er mangel på lekeplasser for barn i nærmiljøet. Det gjelder særlig i Borggata-området. De få områdene som er, blir svært slitt. 2.2.2.2 Manglende tilrettelegging av en del uteområder c) En del uteområder er "gressørken" eller kjedelige. Barn ønsker ikke for',striglete,, områder. d) små bakgårder med mange brukerinteresser skaper lett konflikter. 2.2.2.3 Manglende vedlikehold og mye hærverk i en del områder e) Områder mellom boligblokker som tilhører Boligbedriften blir ikke tilfredsstillende vedlikeholdt. Det settes av for lite midler til vedlikehold. f) De! 9r noen parker i området, men flere av disse er manglende vedlikeholdt. Etatene som driver vedlikehold, opplever at områdene og utstyret utsettes for hærverk: de få ødelegger for de mange. g) Det er spesielt mye forsøpling og vandalisering på offentlige steder på Tøyen nedre Kampen. Som følge av dette, foretas det vesentlig mer renhold og vedlikehold uu gut"n" og plassene på Tøyen nedre Kampen enn hva som er vanlig i oslo indre vest. vandalismå kan s(,ides at befolkningen er mindre interessert i å ta vare på sine omgivelser, at en del barn og ungdom har usosial adfeå, at 38

mangel på friområder medfører en del "knuffing" og rampestreker, eller at personer fra andre tilliggende områder drar gjennom Tøyen nedre Kampen og ødelegger. h) Åpne områder og grønne områder blir vedlikeholdt av ulike etater. Dette har juridiske og historiske årsaker. Det oppstår av og til problemer med å koordinere dette arbeidet. 2.2.3 tnteressemotsetninger Samtidig som tilgangen på åpne arealer for lek og rekreasjon innenfor bebyggelsen er liten, leker barna på Tøyen nedre ampen mye, og de er flittige brukere av de åpne *eåler". Når lekemulighetene er begrenset, vil barna være sårbare for hærverk eller sterk slitasje. Når et av lekeområdene blir ødelagf, finnes det ft andre alternativer. Ungene ønsker et bedroleke- og idrettstilbud. De yngre barna som er lite mobile, er avhengige av å kunne leke i nærheten av der de bor. Tilgangen på slike arealer er begrenset. Få og til dels små uteområder gjør det vanskeli g il møte kryssende interesser med hensyn til hvordan uteområdene skal brukes og utformes. Deier ikke nok arealer til at alle skal kunne utøve sine interesser. Enkelte barn og ungdom som bor på Tøyen nedre Kampen oppfører seg vemmelig mot de andre. De giør hærverk og jager bort yngre barn som leker. De andre barna har problem". -id å hindre dem i å ødelegge. Veilenken Tøyengata- Hagegata danner en barriere mot de store grøntområdene nord for Tøyen nedre Kampen. Ungene opplever ikke disse områdene som en integrert del av den indre grønnstrukturen på Tøyen nedre Kampen. Opparbeiding av det nærmest området av Ola Narr til lekeplass og ballplass oppleves som positivt. Intensiv lek i enkelte lekeområder kan medføre støyklager fra dem som vil nyte ro og stillhet på verandaen eller i bakgården. 2.3 Fritidstilbud og møteplasser 2.3.1 Sterke sider a) En del gater er i den senere tiden stengt for gjennomkjøring. Her ser en nå barn ute i gatene. Folk sitter på benkene og det oppstår sosial kontakt mellom folk fra de ulike husene. b) Barn som leker sammen fra de er små uten for mye voksen inngripen, har større mulighet til å overtre de ulike kulturelle grenser. c) Det er en del innvandrerbutikker på Tøyen nedre Kampen, først og fremst nærbutikker. Det påstås at variasjonen blant disse butikkene er økende, og at det er blitt noen flere. d) Biblioteket på Tøyensenteret er mye brukt. e) Handelsområdet Grønland ligger 5-10 minutters gangavstand fra Tøyennedre Kampen. Her finner en et stort utvalg av forretningen og noen serveringssteder. f) Tyrili klatresenter ligger i området. g) Det samme gjør Balletthøyskolen, som også har et lokalt tilbud. 39

2.3.2 Sval«e sider 2'3'2'1 Mangrer møteprasser der urike etniske grupper kan møtes a) otl-tl;3*elle møteplasser der en kan treffe de samme menneskene, og etrerhvert bri kjent, har b) I dag samles ulike etniske grupper hver for seg. Det er ikke noe sted unot" eller senter voksne, der og voksne ffi [unnskap kan om tu"ruiar.,.nltt",ur,nen og ha aktiviteter for barn og ffi c) Det mangler bydelshus,,og det mangler en aula der en kan samle mange mennesker - over 200 personer. 2.3.2.2 Det erforfåfritidstitbud, spesieltfor barn. 2.3.3 lnteressemotsetninger Biblioteket på Tøyensenter.et-er mye brukt, men det oppleves som for lite hvis der er flere som ønsker å oppholde seg der. Det er ikke et sted som mange t* ro." på * gang. videre mangler det et forsamlingslokale som kan fungere so,,.tå.rtu" for Tøyen nfj." ru,np.n. For noen er det naturlig å se fritidstilbudet i.ge1trum og på Grønland påtøyen som en nedre del av Kampen' det lokale For tilbudet andre er aet vittig Kampen i i..uvsq,;opp01,'romt" tilbudei stor grad slik at er selvforsynt røyen nedre med tilbud..iivil(fi"lff"g hvordan en opplever eventuelll "n r.lg"., har stor berydning mangler for ved det lokale tilbudet. 2.4 Barn og ungdom Elevene ved Tøyen og Hersleb skoler har bidratt,i prosjektet. Gjennom ulike elevoppgaver har de beskevet sitt nærmiljø. De har laget tegning.a,lr"u"il;;6i over hvor de oppholdt seg ener skoletid giennom en hel uke og.tå"u"åtitri. itil.gs L*1:.r.r" i syvende klasse på Tøyen skore l:x.-"x**';tjusj:il;i1#å:;34::;;;åt;å;;;;"'i hlvedsakfa å"iia,ug"ne barna og 2.4.1 Sterke sider a) Det finnes en del møteplasser for barn og unge. b) FRIGo (Frilufuliv i. amle oslo) og Gamle oslo aktivitetshus er gode tiltak for barn og unge. Gamle oslo aktivitetshus lar rrgåoå lage aktiviteqg. na.æl premisser, under veiledning om hvordan de kan fii det til. De vofsne som er der, stiler opp for ungdommen c) Barna ved Tøyen skole leker mye. For Tul-g" er lekeplassen og ballplassen det stedet de føler tilhørighet og opplever som sitt eget sted. Hir t "rr".i. unj." uam som de kan leke med. d) Tøyen skole er viktig for mange barn. Mye av deres identitet er knyttet til skolegården, til klasserommet og til i*re."r. Å grr. lekser "r "t-rik i; ;;."-å1, således er soverommet eller pulten der en giør lekser,.en senf,al plass i bevissthetå.t;" opplever spesielt mye på veien hjem fra skolen' Barna går ofte,urr"n med.venner,,"[a "il.. spiller selv i ballbingen, handler noe godt å spise eller kanskje drar innom biblioteket. 40

e) For mange av barna er hjemmet eller blokka der de en bor mest sentral, her har de først og fremst sin tilhørighet. 0 For barna er de mest vellykkede dagene de dagene de opplever hyggelig og sosialt samvær med venner. Dager hvor de er mer alene eller bare sammen med familien oppleves som mer kjedelige. g) Det er store forskjeller i skoleprestasjonene. Noen skriver flotte dikt, andre skriver hjelpeløse fortellinger. Forskjellene følger ikke etniske grenser. 2.4.2 Svake sider 2.4.2.1 Børne- og ungdomstilbudet a) Det er ikke nok rimelige fritidsaktiviteter for barn og unge. Det er mange idrettsforeninger i bydelen, men deltakelse i disse koster penger. Det burde vært flere muligheter for fotballbaner og lignende som ikke krever mye organisering eller mye utstyr for å være med. b) Gamle Oslo aktivitetshus har ikke optimale lokaler, bedre lokaler bør søkes. c) En del barn savner lekeplasser og ballplasser, og at det er grøn! pent og velstelt. d) Det er en del barn som plages av forsøpling og mye trafikk. e) En del barn og unge savner venner å leke med. 2.4.2.2 Noenforeldrefølger ikke opp barna sine 0 En del innvandrerfamilier har ikke råd, eller prioriterer ikke å bruke tid og penger på å følge opp barnas aktiviteter. g) Det er fare for at barn som får manglende oppfølging fra sine foreldre, kan utvikle uønsket atferd. Disse barna har en risiko for å bli rekruttert til kriminelle ungdomsgjenger. h) Det er for få trygge møteplasser/ lekeplasser. Lekeplasser uten overoppsyn fra en ansvarlig person kan oppleves som skremmende eller skummel. Her kan barn i faresonen utvikle usosial og skadelig adferd, dels som kompensasjon for sin egen frykt. 2.4.2.3 Innvandrerbarn og -ungdom i) Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn deltar mindre i organisert idrett enn de etrisk norske. Spesielt jenter med innvandrerbakgrunn deltar ikke. De får ofte ikke lov av foreldrene. Foreldrene er engstelige for å slippe dem fra seg til organisasjoner/ aktiviteter de ikke vet så mye om. Dette bildet er ikke entydig. Mellom de tre syvende klassene på Tøyen var det store forskjeller. Elevene i klasse 7,A' som sogner til området ned mot Grønland, var ofte sammen i venneflokker og vandret rundt i gatemiljøet etter skoletid. j) Ca 40% av jentene er mye alene trjemme, eventuelt sammen med familien. k) I mangel av bedre møtesteder samles en del ungdommer på Grønland Torg og lignende "uforpliktende" møtesteder. 2.4.3 lnteressemotsetninger Barn og ungdom bruker delvis de samme områdene. Yngre bam blir ofte fortrengt av eldre. Det er særlig stor rift om ballbingen ved Tøyen skole. Mange av barna plages av at enkelte unger oppfører seg vemmelig mot de andre. Det gsør at barn og unge kan oppleve uteområdene som utrygge. De savner at mange foreldre ikke tar affære når barna deres oppfører seg dumt. 4l

En del av aktivitetene til bam og unge skaper støy. Gamle Oslo Aktivitetshus fungerer bra, men lokalene er små, særlig til støyende uteaktiviteter. De fleste trafikkulykkene på Tøyen nedre Kampen skjer langs veilenken Tøyengata- Økernveien. Det er i nærheten av Tøyen skole. 2.5 Det lokale tjenestetilbud 2.5.1 Sterke side.r a) FzuGO (Friluftsliv i Gamle Oslo), Gamle Oslo aktivitetshus, Tøyenbadet og Tøyenparken er fine tilbud. Balletthøgskolen ligger også på Tøyen. b) Tøyen skole ligger midt inne i boligområdet. Hersleb skole ligger like ved. Det gir korte avstander. c) Det finnes flere moskeer. d) Det er god offentlig kommunikasjon. En kan enkelt komme til sentrum for å handle eller jobbe, eller komme til en videregående skole, høyskole eller universitet. e) Bydelsadministrasjonen har laget en database over en del tilbud som finnes i bydelen og Tøyen nedre Kampen. 2.5.2 Svake sider 2.5.2.1 Mangel på lokaler og arealer a) Det kan være problemer med å finne egnede lokaler til Gamle Oslo aktivitetshus. Det har begrensede utarealer til en del aktiviteter. På sene kvelder kan det oppstå skrik og skrål som gir grunnlag for berettigede klager fra naboene. b) Det mangler egnede, ledige lokaler for videregående skole i nærheten av Tøyen. c) Tøyen skole og skolegården er stengt om kvelden og skolegården er for liten. d) Biblioteket på Tøyensenteret har for små lokaler og for liten plass til lesing. e) Det mangler idreffshall. 0 Det er for darlig tilbud for barn og ungdom som er i faresonen. g) Butikker, serveringssteder og næring er ikke med i databasen til bydelsadministrasjonen. 2.5.2.2 Manglende tilbud øv butikker, kafeer, kultur i området d) Omsetningen i Tøyensenteret er i stor grad basert på de som jobber i de offentlige lokalene i bygget. De fleste butikkene stenger etter kontortid. Tøyensenteret har et lite variert og spennende tilbud av butikker. e) Det er blitt et nytt handlemønster: egne butikker for ulike etniske grupper. Det trenger ikke være noe problem. 0 Det er flere puber med sterk musikk. Og lite tiltalende miljø. De stenger sent på kvelden og forstyrrer beboerne. Andre kaf6tilbud mangler. 42

2.5.2.3 Renovasjon h) Det mangler ressurser og vilje til å håndheve bestemmelsene vedrørende avfallshåndtering. Det gjelder både forvaltningsetatene, beboerne og de næringsdrivende. Det er uklare ansvarsforhold vedrørende renhold og renovasjon i det offentlige rom. Renovasjonen kan også være noe uregelmessig og ufullstendig. 2.5.3 lnteressemotsetninger Barn og ungdom er storbrukere av offentlige tjenester. De går på skole og er flittige brukere av kommunale tilbud. Ungene selv opplever det lokale tilbudet som dårlig, og det er få som benytter seg av det. Å øke det lokale tilbudet krever ressurser og arealer. Mange ønsker å etablere en videregående skole og en idrettshall i eller i nærheten av Tøyen nedre Kampen. Skoleadministrasjonen og foreldre har ikke alltid sammenfallende interesser. Skolen kan ha problemer med å ffi kontakt med de foreldrene som har barn som skaper uro i miljøet. Gjennom områdeanalysen synliggjøres affraktive tilbud for ungdom som meget viktige tiltak. Det vil gi mange positive ringvirkninger og forsterke tilhørigheten hos den oppvoksende generasjon. Det kan være interessemotsetninger mellom de ulike etater om hvem som skal betale for vedlikehold av utearealene. Forretningstilbudet er avhengig av lokal kjøpekraft og hvor attraktivt Tøyen nedre Kampen er i forhold til Grønland og sentrum. Det har vært drevet flere typer butikker og serveringssteder som senere enten har lagt ned eller blitt lagt om. Det har tydeligvis ikke vært godt nok kundegrunnlag. Det synes som om lokalbefolkningen ønsker seg et lokalt tilbud som overgår hva kundegrunnlaget tilsier. Tar en det som utgangspunkt vil en eventuell utbygging av Tøyensenteret komme i konflikt med de andre lokale butikkene, om ikke kundegrunnlaget utvides' 3 Boliger 3.1 Dagens situasjon TøyenNedre Kampen er preget av variert bebyggelse og varierte funksjoner. Næringsbygg er i hovedsak knyttet til Tøyensenteret og to kvartaler mellom Åkebergveien og Jens Bjelkes gate, i tillegg til en del butikklokaler i første etasje i bygårdene. Ca35 % av bebyggelsen er eldre enn 1910. Etter 1910 har det vært enkelte feltutbygginger. Blant annet ble området mellom Tøyensenteret og Botanisk hage, samt områder rett syd for Tøyensenteret bygd ut før 2. verdenskrig. Enerhaugen ble bygd ut med høyblokker på l960tallet. Tøyensenteret ble ' bygd etter 1970. Befolkningstettheten på Tøyen nedre Kampen er tre ganger høyere enn giennomsnittet for indre by. I forhold til Grønland er befolkningstettheten på Tøyen nedre Kampen dobbelt så høy. Grønland har heller ikke noen større grønne områder, utenom arealene langs Akerselva, men har allikevel tre ganger så mye areal pr person som Tøyen Nedre Kampen'. TøyenNedre Kampen har en overvekt av små boliger. 76%o av boligene er ettroms, 47%o er toroms, 30Yo er treroms og6yo av leilighetene er fireroms eller større. Området har den høyeste konsentrasjonen av kommunalt eide leiligheter i Oslo. Ut fra en grov arealberegning dekker bygningene ca 40 %o av Tøyen nedre Kampen. Ca 34 %o er trafikkareal o926 o/o er åpent areal. Tilsvarende tall for åpent areal for hele Gamle Oslo er ca33 %o. Den høye befolkningskonsentrasjonen på Tøyen Nedre Kampen gir lite areal pr innbygger. 43

3.2 Boligstruktur 3.2.1 Sterke sider a) Det finnes et stort antall boliger. b) Både Tøyen skole og Hersleb skole ligger innenfor kort gangavstand fra bamas bosted. c) Det er liten konflikt mellom næringsaktivitetene og bomiljøet iform av støy og biltrafikk. d) Ny lov vil fra 2000 styrke leietakers reffigheter i leiemarkedet. Utleier vil generelt ikke lengre ha lov til å leie ut til korwarige leieforhold. Andelen korttidsleieforhold vil dermed gå ned. De1 kan øke stabiliteten i befolkningen. 3.2.2 Svake sider 3.2.2.1 Forfåfamilieleiligheter a) Det er for få store leiligheter. Området har mange små l-2-romsleiligheter, og ffi 4-5-roms. Dette giør boligmassen mindre for familier med mer enn ett barn. Mange familier med 2-3 barn flyner til romsligere leiligheter i de ytre bydelene eller i naboko*mur"re. Dette medfører at sosiale nettverk brytes ned. b) Utbyggere og utleiere tjener mest på små leiligheter. Så langt ser det ikke ut til at byrådet ønsker å legge føringer på entreprenørene for at de skal bygge større leiligheter. 3.2.2.2 Boligmangel c) Det er mangel på ledige utbyggingsarealer. d) Det synes som det er for mye fokus på å fremskaffe boliger for førstegangskjøpere og -leietakere fremfor å sikre dagens beboere et godt botilbud. e) Det er ikke nødvendigvis riktig at alle førstegangskjøpere skal ha råd til å bo i Oslo. I en by som London har det lenge vært akseptert at en i etableringsfasen ofte må en regne med å bo et itytt" utenfor byen og pendle inn til jobben. I så måte kan boligmangelen i Oslo være en forventningskrise. 3.2.3 lnteressemotsetninger Den lokale boligstrukturen med en høy andel små leiligheter, står i konflikt med behovet for større familieleiligheter, som innbyggerne kan flytte inn i nar familieøkonomien og familiestørrelsen tilsier det (lokal boligkarriere). Tøyen nedre Kampen har ifølge beboerne ikke ledige utbyggingsarealer. Videre utbygging forutsetter ombygging/ riving av eksisterende bygningsmasse og omdisponering av åpne arealer. I så måte er det pekt ut seks utbyggingsområder. I stedet for bare å bygge boliger vil beboårne i stedet bygge park, bydelshus og offentlige anlegg (videregående skole, idrettshall ol) på de mest egnede områdene. Det sterke fokusering i samfunnet på boligmangel og at det er viktig å fremskaffe boliger til førstegangs øpere/ leietakere kommer i konflikt med at dagens beboere piltøyen nedie Kampen må få utvikle et godt bomiljø og større boliger. Konfliktene går først og fremit på arealdisponering og boligstørrelse. Utbyggere og utleiere tjener mer på å bygge små leiligheter. 44

3.3 Forualtning av boliger 3.3.{ Sterke sider a) Det finnes miljøvaktmestere i noen borettslag og sameier. b) Andelen av utleieboliger i borettslag er liten. c) Det er utleieboliger i alle typer boliger/ eierformer: private, borettslag, sameier og kommunale boliger. d) I en del boligkompleks-er det regler om at en eier ikke får eie mer enn to leiligheter (eks Kongstunet-komplekset). Men dette omgås ved at enkelte har flere "stråselskap" som hver eier to leiligheter hver. e) I henhold til kommunehelseloven/ smittevernloven kan det kommunale helsevesenet i bydelen, hvis de mottar klage på en bolig, gå inn og vurdere klagen. I gårder med for eksempel manglende ventilasjon, råte og sopp, kan Helsevernetaten bistå bydelene med å vurdere om det må foretas utbedringer. Som oftest er det beboerne (naboene) selv som frembringer klagene, men andre kommunale etater, som sosialetaten, kan også fremlegge klage. 3.3.2 Svake sider 3.3.2.1 Mønge utleieboliger a) Det er for mange utleieboliger i området. Spesielt problematisk er det at mange har korttidsleieforhold. Det skaper høy flyttefrekvens og uro i miljøet. b) Det er en høy konsentrasjon av kommunale boliger i området. c) Mange investorer kjøper leiligheter/ gårder for utleie. Leilighetene fflles opp med korttidsleiere, ofte sosialklienter, der utleien betales av sosialkontor. Denne virksomheten fortrenger folk med større boevne. d) Det er mange som trenger kommunale boliger, fordi det er for dyrt å kjøpe på det åpne markedet. 3.3.2.2 Manglende vedlikehold av kommunal boligmasse e) Kommunen tar ikke vare på boligmassen. De kan være fine utvendig, men vedlikehold av trappeoppganger etc er mangelfullt (beboerne har selv ansvaret for vedlikehold av leiligheten innvendig). Boligbedriften har ft vaktmestere til å ivareta vedlikeholdet. 0 Det er for tette skott mellom de offentlige etatene. De har for dårlig samarbeid. Boligbedriften gtrør lite for å utnytte de områdene de har ansvaret for, og de samdrbeider ikke godt nok med beboere eller andre etater (som Park og Idrett). g) En del sosialklienter bor i dårlige boliger. 3.3.3 Interessemotsetninger Det er et stort ønske om å ha en mer stabil befolkning. Tøyen nedre Kampen har en høy andel utleieleiligheter. Erfaringene med mange utleieleiligheter til nå har vært at det stimulerer til en høy flyttefrekvens. I de kommunale leilighetene er flyttefrekvensen 8 - l0% pr år, altså lavere enn for snittet i området. På den annen side er det et stort behov for kommunale boliger og andre utleieleiligheter generelt i Oslo. 45

Som følge av at flere av de kommunale leilighetene blir mangelfullt vedlikeholdt, skaper det konflikter med tilliggende boliger og boligblokker. Mange naboer føler det belastende å oppleve tegn på forfall og forslumming. Slike problemer skaper motstand og uvilje mot kommunale boliger. I verste fall mister beboerne motivasjonen til å holde sine egne eiendommer ved like. Kommunen er en av de største eiendomsbesitterne på Tøyen nedre Kampen. Kommunen kan gjør mye mer ut av sine eiendommer til glede for sine egene leietakere og hele bomiljøet. 4 Samferdsel 4.1 Dagens situasjon Gatelenken Jens Bjelkes gate -Tøyengata- Hagegata har en biltrafikk på l3 000 biler pr døgn, mens det i Finnmarksgata og Kjølberggata går 9000 biler og i Åkebergveien 7000 biler. Biltrafikken på disse lenkene virker som barrierer mot grøntområder og andre funksjoner, i tillegg til å medføre forurensning, støy og trafikkfare for de som bor i området. I perioden 1995 til 1998 ble det registret oppunder 50 trafikkulykker med personskader i tilknytning til Økernveien. De aller fleste trafikkulykkene på Tøyen nedre Kampen skjedde veilenken Hagegate - her. Det er i stor grad fri gateparkering i området. Det er lokalisert to parkeringshus til Tøyensenteret. De har en kapasitet på ca 300 biler. Tøyen T-banestasjon betjener Tøyensenteret og resten av området. I tillegg går det flere bussruter giennom Tøyen nedre Kampen. I en spørreundersøkelse fra 1998 uttalte 28%o at de reiste kollektivt til Tøyensenteret, mens 50 % gikk. Det oppleves som lett å komme til senteret. 4.2 Biltrafikk og parkering 4.2.1 Sterke sider a) Det er den siste tiden gjennomført flere tiltak for å redusere trafikkbelastningen og konsekvensene av denne. Finnmarksgata er redusert fra 4 til2 kjørefelt, med sykkelfelt Det er gjennomført prøvestengning av Sigurds gate mellom Kolstadgata og Jens Bjelkes gate - Det er gjennomført en prøveprosjekt med å strupe biltrafikken på lenken Økernveien - Jens Bjelkes gate - Det er bygget gatetun i Eiriks gate, Sigurds gate og Gunnhilds gate b) Følgende tiltak er på trappene Ombygging av Kjølberggatafra fire til to felt, etablering av sykkelfelt og beplantning. Ombygging av krysset Kolstadgata/ Økernveien/Hagegata og utvidelse av skolegården på Tøyen skole Opprusting/ ombygging av Kolstadgata Endelig avklaring av stengningen av Sigurds gate 46

Avklaring på om prøveprosjektet med struping av lenken Økernveien - jens Bjelkes gate skal gjøre permanent. c) Følgende tiltak er foreslått, men ikke vedtatt Opprusting av Sigurds gate Ombygging av Gruegata, Borggata og Ringgata. Bygging av gatetun i Håkons'gate. 4.2.2 Svake sider 4.2.2.1 Problemer knyttet til enkelte gøter og veier a) Tilgjengeligheten til grøntområdene inntil området beglenses i stor grad av de trafikale barrierene som omkranser området. Dette gjelder henholdsvis Åkebergveien,Tøyengata/Hagegata/ Økernveien og Kjølberggata. Dette er gater med en årsdøgnstrafikk på mellom 7000 og 13 000 biler. b) Forholdene i Jens Bjelkes gate og Sørligata er lite tilfredsstillende. Gjennomgangstrafikken og farten er for høy, samtidig som gatene er smale og har mye gateparkering. 4.2.2.2 Mye trajikk c) Det er for mye støy fra biltrafikken. d) De sterkt trafikkerte gjennomfartsårene skaper barrierer og andre plager. Mye trafikk kan ved siden av de direkte helsemessige konsekvensene som følge av luftforurensning også føretil be mring for mulige konsekvenser, som igjen kan påvirke den generelle helsetilstanden. e) Det er manglende håndheving av regler for tomgangskjøring. 4.2.2.3 Problemer knyttet til miliø 0 Det er generelt mye gateparkering i området. Det er tilfredsstillende parkeringsdekning, når det tas utgangspunkt i at det alltid er ledige parkeringsplasser på Tøyensenteret, men disse er avgiftsbelagte. Det vil være ønskelig fra beboernes side at det innføres mer restriksjoner på gateparkering, samtidig som det opprettholdes et tjenlig parkeringstilbud for beboerne. g) Det står parkert mange uregistrerte biler i området. Disse er det vanskeligå gsøre noe med, da Trafikkeiaten ikke har hjemmel for å fierne disse. Delebiler er ikke definert som søppel etter Forurensingsloven. h) Det er allmenn enighet om at mer utstrakt bruk av grøntigatene vil myke opp det "harde" bypreget i området. Det er på den andre siden knyttet problemer til bruk av trær i gaterommet, - fåøi aet vil kunne gi problemer i forhold til siktlinjer. Dessuten kan det oppstå konflikter med kabler og ledninger under bakken. i) Det er manglende vilje fra sentrale politikere til å prioritere senketunnel i Bjørvika' 4.2.3 lnteressemotsetninger Biltrafikk skaper støy, Iuftforurensing, trafikkulykker og beslaglegger betydelige arealer. Sterk biltrafikk skaper barrierer, særlig for barn. På den annen side er bilen et viktig og komfortabelt befordringsmiddel. Som følge av at flere viktige diagonaler mot Oslo sentrum er lokalisert til Tøyen 47

nedre Kampen, utsettes området for betydelig gjennomgangstrafikk. Områdets nærhet til sentrum gjør området attraktivt som gratis parkeringsområde for folk som arbeider nærnere sentrum. Samtidig genererer beboerne og næringsaktiviteten på Tøyen nedre Kampen noe biltrafikk. Bilholdet i området er blant de laveste i Oslo. Det arbeides aktivt med å redusere de negative effektene av biltrafikken. Det arbeides særlig med å redusere trafikkulykkene og arealkonfliktene bilene skaper. 4,3 Gang-; sykkel og kollektivtrafikk 4.3.1 Sterke sider a) Det er bra offentlig kommunikasjon i området med hensyn til T-bane og busslinjer. b) Separeringen av myke og harde trafikanter er gjennomført i området. Alle gater har fortau. 4.3.2 Svake sider a) Blant en del planleggere og politikere er det liten tradisjon og vilje til å nedprioritere biltrafikk og parkering til fordel for gående og syklister. Et viktig unntak er tilrettelegging av sikker skolevei. b) Det er flere konfliktpunkter mellom myke og harde trafikanter. Det gjelder særlig krysset Kolstadgata/ Økernveien/ Hagegata og Tøyenlenka (Tøyengata, Hagegata, Økernveien). Det er vanskelig for bilister som kommer ned Økernveien å oppfatte overgangen fra bilveg til bygate. c) Opphøyet gangfelt fører til økt oppmerksomhet fra alle trafikantgrupper. Myke trafikanter føler seg derimot ofte sikrere med lysregulering, selv om dette ofte kan gi falsk trygghet. d) Tøyen T-banestasjon er slitt og trenger på teknisk og estetisk opprusting. I tillegg er de underjordiske gangveiene noe for lange, og mulighetene til å anlegge flere innganger som reduserer den totale ganglengden for passasjerene er ikke utnyttet. 4.3.3 lnteressemotsetninger Redusert bilbruk til fordel for alternativ transport forutsetter satsning på annen infrastruktur enn vei. Dette er dels et økonomisk problem og dels et arealproblem. Alternativ infrastruktur som gang- og sykkelveier krever arealer. Ombygging/ opprusting av TøyenT-banestasjon er kostbart, men vil kunne gsøretøyensenteret og hele Tøyen nedre Kampen mer kollektivbasert. 5 Næring 5.1 Dagens situasjon Det er i alt registrert ca2400 arbeidsplasser i området Tøyen nedre Kampen, av disse ligger ca750 i nærheten av Tøyen T-banestasjon (mindre enn 300 meter fra stasjon). Det er registrert ca 70 butikker og bransjeforretninger på Tøyen nedre Kampen. De bedriftene som sysselsetter flest på Tøyen nedre Kampen, er bedrifter med 2-9 ansatte og bedrifter med over 50 ansatte. 48