saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 23.02.2017 18573/2017 Claus Reiners Saksnr Utval Møtedato Plannemnd for byggjeprosjekt 13.03.2017 Utdanningsutvalet 23.03.2017 Fylkesrådmannens tilråding 24.03.2017 Fylkesutvalet 03.04.2017 K451 Fagerlia vgs - byggeprogram byggetrinn 1 Bakgrunn Fylkestinget har 18.06.2013 i sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund mellom anna vedtatt følgjande: 1. «Fylkestinget vedtar at for skulane i Ålesund vert framlagt utviklingsplan alternativ 1 lagt til grunn for vidare arbeid. Marine fag må lokaliserast sjønært.» I sak U-118/14 K451 Fagerlia videregående skole- Byggeprogram godkjente fylkesutvalet den 18.11.2014 byggeprogrammet for heile skolen slik den er tenkt etter ferdig utbygging. Vidare har fylkesutvalet den 15.06.2015 i sak U-82/15 Ålesundstrukturen Marine fag mellom anna fatta følgande vedtak: 1. «Marine fag vert lokalisert til Fagerlia vgs med leigde praksislokale og brygge i Gangstøvika. 2. Dei delane av rom- og funksjonsprogrammet som må lokaliserast i skolen, leggjas inn som eit tillegg i K451 Fagerlia vgs. 3. Finansiering blir å komme tilbake til i behandling av økonomiplan.» Utviklingsplanar I samband med sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund var det utarbeidd skisseteikningar som viser ei mogleg utbygging av Fagerlia vgs. Teikningane vart den gongen laga på eit overordna plan og med låg detaljeringsgrad. For å kvalitetssikre utviklingsplanen med omsyn til både storleik og plassering vart det gitt parallelle oppdrag til Skylstad Arkitektur AS og Slyngstad Aamlid Arkitekter AS. Arkitektane skulle gje ei analyse over mogleg plassering av funksjonane (som skildra i byggeprogrammet frå 2014) i eksisterande bygningar og eventuelle nybygg. Dei skulle også arbeide med planen slik at den vart tilpassa arbeidet til Ålesund kommune og aktørane på campus med områdeplan for Campus Ålesund. Arbeidet til arkitektane viste at konklusjonen frå 2013 er beste løysing når det gjeld korleis Fagerlia vgs bør utviklast for å sikre måla til skolen og til campusutviklinga.
I utviklingsplanen er det skissert eit nybygg på sørsida av skolen og ei ombygging av eksisterande bygningsmasse i to byggetrinn. Vidare er det foreslått ei samanbygging av dei tre eksisterande bygningane (Bygg A, B og C) med ein ny glassgård over 5 etasjar. I denne glassgården skal det etablerast ny kantine samt nye vertikalsamband og galleri som knyt den indre trafikken i skolen saman i eit nytt indre sentralrom, med utsikt mot sør. Byggeprogram byggetrinn 1 I høve til fylkeskommunen sine reglar/retningslinjer for byggeprosjekt, skal det utarbeidast eit bygge- og romprogram med nærare definerte funksjonskrav/ arealoppgåver og utstyrsbehov. Prosjektets målsettingar (Samfunns-, effekt- og resultatmål) skal fremjast. Prosjekteringsunderlag skal framskaffast, med vurdering av konstruksjonsløysingar og tekniske anlegg. Aktuelle tomteval, skisse til vidare framdrift og organisering av det vidare arbeidet skal vere inkludert i dette materialet. Byggeprogrammet skal også vere grunnlaget for ei vurdering av kostnadsramma for prosjektet. Det skal gjerast ei overordna analyse for livssykluskostnader av prosjektet. Ved påbygg, tilbygg, ombygging skal framom nemnde analyser m.v. og inkludere eksisterande bygning. Byggeprogrammet skal leggje grunnlag for utarbeiding av skisse- og forprosjekt. Administrasjonen har utarbeidd eit hovuddokument som vedlegg til saka med nemning Byggeprogram byggetrinn 1. I forhold til byggeprogrammet frå 2014 er det gjort følgjande endringar: 1. Byggeprogrammet frå 2014 gjaldt heile skolen etter ferdig utbygging. Det nye programmet omtaler berre det første byggetrinnet med eit nybygg og ein opsjon på ein ny glassgård som omtalt i Slyngstad Aamlid Arkitekter AS sin utviklingsplan. 2. I byggeprogrammet frå 2014 har nybygget berre teori- og verkstadslokalar til Teknikk og Industriell Produksjon (TIP). I det nye programmet er det tatt med ei ny avdeling for realfaga. Bakgrunn for dette er gjennomførte tilstandsanalysar av dagens realfagslokalar i eksisterande bygg og skolens prioriterte ønske om nye framtidsretta realfagslaboratorier allereie i første byggetrinn. I tillegg vil dette frigjere naudsynt areal i eksisterande bygg til andre funksjoner som skal etablerast i samband med første byggetrinn. 3. I det nye byggeprogrammet er det nå tatt med areal til teoriundervisning og lærararbeidsplassar Naturbruk marine fag og lærararbeidsplassar til TIP som skal etablerast i rehabiliterte lokalar i eksisterande bygg. 4. I det nye byggeprogrammet er areala til TIP redusert. Dette fordi delar av undervisninga skal gjennomførast på NMK2. 5. Etter gjennomført 1. byggetrinn vil elevtala på Fagerlia vgs auke. Fagerlihallen som skolens primære fasilitet til kroppsøving kan ikkje dekke dette behovet med den kapasitet bygget har i dag. Difor er det tatt med tilleggsareal til kroppsøving i det nye byggeprogrammet.
Dimensjonering Den nasjonale arealmodellen (FEF-modellen) er lagt til grunn for arealdimensjoneringa. Sjølv om utbygginga ved Fagerlia vgs vil skje i fleire byggetrinn er målet å få heilskap i bygningsmassen. Dimensjonerande tal under er rekna etter fullstendig utbygging, etter første og framtidige byggetrinn. I arbeidet med byggeprogrammet er skolen dimensjonert for 1185 elevar, fordelt på 25 klassar med inntil 30 elevar, 24 klassar med 15 elevar og 2 avdelingar for spesielt tilrettelagt opplæring for hhv. 20 og 10 elevar. Det er dimensjonert for om lag 200 tilsette ved skolen. Første byggetrinn er dimensjonert for følgjande elevtall og funksjonar: - 135 elevar på Teknikk og Industriell Produksjon - 60 elevar på Naturbruk marine fag - Realfagsavdeling for 1185 elevar Under følgjer ei oppsummering av dei rom og funksjonar som skal etablerast innanfor byggetrinn 1: Arealtabell: Funksjon Nettoareal (m²) C01 Personalfunksjonar / i eksisterande bygg 214 C02 Realfagsavdelinga / i nybygget 649 C02 Kroppsøving / i eksisterande bygg (Fagerlihallen) 410 C10 Naturbruk teorirom / i eksisterande bygg 164 C15 Teknikk og Industriell Produksjon / i nybygget 1249 C18 Tekniske rom, driftsgarasje / i nybygget 174 Areal til glassgården som opsjon vil ca. utgjøre 1362m² netto. Opsjonen skal greiast ut i skisse- og forprosjektet. Opsjon glassgård: Byggeprogrammet inneheld glassgård med kantinefunksjon som opsjon i første byggetrinn. I skisse- og forprosjektet skal det utgreiast konsekvensanalyse og kostnadsoverslag ved å bygge glassgården i første byggetrinn. Ein glassgård vil med ein gong betre logistikken og universell utforming mellom eksisterande bygg og nybygget. Alle etasjar ville vere kobla saman med gjennomgåande opne trapper og heiser. Rommet vil få lys frå alle sider og fungere som ein pulserande møtestad kor alle veger kryssast. Dette sentralrommet med kantinefunksjon vil vere samlande for alle fagmiljø og elever ved skolen, også for dei som er lokalisert ved NMK og Gangstøvika.
Konstruksjonsløysingar, tekniske anlegg og miljøsertifisering Det skal nyttas gjennomprøvde og dokumenterte løysingar. Massivtre vurderas som eit naturlig val for hovudkonstruksjonen for nybygget. Nybyggets verkstadareal skal byggast i kostnadseffektiv industriell standard. I skisse- og forprosjektet skal det greiast ut bruk av solcelle, varmepumpe, fjell- og fjernvarme. Det skal vurderast om nybygget skal kunne sertifiserast etter BREEAM. Endeleg konklusjon blir gjort i samband med at forprosjektet blir lagt fram for politisk behandling. Definisjon BREEAM: Building Research Establishment Environment Assesment Method BREEAM er verdas eldste (1990) og Europas ledande miljøsertifiseringsverktøy for bygningar. BREEAM-NOR er den norske tilpassinga av BREEAM og bransjen sitt eige verktøy for å måle miljøprestasjon utvikla av Norwegian Green Building Council (NGBC) i tett samarbeid med bygge- og eigedomsnæringa i Noreg. Byggetrinn 1 inneheld mykje verkstadar / produksjonslokalar. I skisse- og forprosjektet skal det søkast løysingar kor standarden på desse blir tilsvarande den standarden som næringslivet bruker. Dette skal gjerast utan at det visuelle utvendige uttrykket blir dårlegare i høve til resten av Fagerlia vgs og Campus Ålesund. Med dette blir verkstadane på Fagerlia enklare og monaleg billigare enn kva som har vore sedvane i dei seinare skolebyggprosjekta. Livssykluskostnader (LCC) Livssykluskostnader er summen av investeringskostnaden og alle kostnader til forvalting, drift, vedlikehald og utvikling i bruksfasen av eit bygg, trekt frå restverdi ved avhending. Alle offentlege byggherrar er pålagt å vurdere LCC i samband med anskaffingar. For prosjektet er det gjort ei LCC-analyse på overordna nivå som skal vidareførast og detaljerast gjennom heile prosjektet. Dette for å vurdere konsekvensane tekniske løysingar og bygningsmessige val får for årskostnadene i driftsfasen. For første byggetrinn viser LCC-analysen at bruken av energieffektive tekniske løysingar og berekraftig materialar reduserer årskostnadene for drift. Sjølv om investeringskostnaden er noko høgare enn ved konvensjonelle løysingar vil ei slik satsing kunne vere lønnsam. Prosjektmål Samfunns, effekt- og resultatmåla viser i høg grad Møre og Romsdal fylkeskommune sine overordna mål og Fagerlia vgs sine eigne satsingsområde. Under følgjer prosjektmåla til Fagerlia vgs byggetrinn 1. Definisjon samfunnsmål: Samfunnsmåla viser den nytte og verdiskaping som investeringstiltaket skal føre til for samfunnet. Samfunnsmåla skal vise eigar sin intensjon og ambisjon med tiltaket.
Samfunnsmåla for prosjektet er: 1. Styrke Campus Ålesund som regionalt senter for utdanning, næringsliv og forsking. 2. Bygge under arbeidet med utvikling av kollektivknutepunktstrategien til Ålesund kommune. 3. Stimulere byggesektoren til energieffektivisering, bruke meir berekraftige energiformer og bruke berekraftige materialar. Definisjon effektmål: Effektmåla er uttrykk for den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den verknaden / effekten tiltaket skal føre til for brukarane. Effektmåla skal vere avleia av samfunnsmåla. Effektmåla for prosjektet er: 1. Tilby eit attraktivt undervisningsbygg som styrker rekruttering til dei marine og maritime faga. 2. Nye verkstader og laboratoria skal gje meir fagleg samarbeid internt på Campus. 3. Fleire brukarar skal kunne nytte kollektivtrafikk og nå skolen innan akseptabel reisetid. 4. Betre internlogistikk mellom aktørane på Campus. 5. Fagerlia vgs får omdøme som ein miljøfremjande skole. Definisjon resultatmål: Resultatmål gir dei konkrete indikatorar/måltall og eigenskapar som skal vere oppnådd ved leveransen av prosjektet. Resultatmåla blir målt ved prosjektets ferdigstilling. Resultatmåla for prosjektet er: 1. Nybygget skal sertifiserast etter BREEAM NOR «Good» eller betre. 2. Energistandard for nybygget: Bygget skal ha maksimalt energiforbruk på 35kWh/kvm per år. 3. Nybygget sitt areal skal gjennomførast med lågare brutto-/ nettofaktor en 1,45. 4. Byggearbeida skal gjennomførast utan skader på personer, miljø og materiell. Økonomi I kostnadsvurderinga av byggeprogrammet er det på overordna nivå brukt erfaringsbaserte prisar per kvadratmeter for nyare skolebyggprosjekt i Møre og Romsdal fylkeskommune. Desse er samanlikna med nasjonale indeksar for kvalitetssikring. Kostnadsoverslaget for første byggetrinn er på 135 mill. kr inklusive mva men utan lønns og prisstigning. Midlar til planlegging og bygging av den mellombelse TPObasen er inkludert kostnadsoverslaget. Kostnader knytt til ombygging av naudsynt areal i eksisteranda A-blokk er også teke med i kostnadsoverslaget.
Det er ikkje teke med kostnader for Naturbruk sine praksislokalar i Gangstøvika som skal etablerast i leigde lokalar. Heller ikkje er Ålesund kommune si ombygging eller tilbygg til Fagerlihallen teke med. Kostnaden med å bygge areala til glassgården er i dag ikkje kjende, men det er forventa at den samla kostnaden blir dyrare enn 150 millionar kroner. Glassgården skal utgreiast i skisse- og forprosjektet som opsjon til entreprenøren og vedtak om bygging blir fatta av fylkestinget ved behandling av forprosjektet. Kostnadsoverslag på grunnlag av byggeprogrammet er hefta med stor uvisse. Endeleg budsjett til første byggetrinn blir truleg fremja til politisk behandling i fylkestinget medio 2018. Framdrift Følgjande milepelar ligg mellombels til grunn for framdrifta til byggetrinn 1: Aktivitet Byggeprogram april 2017 Utlysning av tilbod april 2017 Kontraheringa til skisse- og forprosjekt juni 2017 Skisseprosjekt til polit. behandling oktober 2017 Forprosjekt til polit. behandling medio 2018 Byggestart byggetrinn 1 medio 2018 Ferdig byggetrinn 1 ultimo 2019 Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner det framlagte byggeprogrammet for Fagerlia videregående skole. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 K451 Fagerlia vgs - byggeprogram Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef