Rapport fra Etikkprogrammet Forslag om innfasing av den faglige virksomheten Innledning Etikkprogrammet har ved utgangen av 2010 ett år igjen av programperioden. Nedenfor følger først en rapport for virksomheten i programmet fra 2002 frem til desember 2010 og deretter en plan for innfasing av den kompetansen som er bygget opp. I planen foreslås det å etablere et permanent forum for tverrfaglig og tverrfakultær etikkforskning ved UiO, organisatorisk tilknyttet IFIKK. Forumets hovedaktiviteter skal være å drive en forskerskole og å videreføre tverrvitenskapelig etikkforskning ved å tjene som en møteplass for UiOs forskere som arbeider med etiske problemstillinger og å initiere og administrere eksternt finansierte prosjekter i etikk. Rapport om virksomheten 2002-2010 Det følgende er en kort rapport om virksomheten i Etikkprogrammet fra 2002 frem til nå. Detaljerte rapporter finnes i dokumentene som ble utarbeidet i forbindelse med evalueringen av Etikkprogrammet i 2006, samt i vedlagte Nøkkelopplysninger 2007-2010. Forskerutdanningen opplegg og antall stipendiater 48 ph.d.- og postdoktorstipendiater er i programperioden blitt helt eller delvis finansiert av Etikkprogrammet. Samtlige har deltatt i programmets forskerskole. Forskerskolen har og har hatt et høyt aktivitetsnivå, med ukentlige kollokvier eller kortere forskerkurs der eksterne ressurser er hentet inn. I tillegg arrangeres seminarer, workshops og konferanser. Dessuten er det gjennom hele programperioden arrangert 3-4 intensive ukelange forskerkurs årlig, holdt av internasjonalt anerkjente kapasiteter. Disse kursene har vært åpne for deltakelse fra andre enheter ved UiO og fra andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Ph.d.-stipendiatene har sin ansettelse og sitt daglige virke ved sine respektive institutter. De følger den ordinære forskerutdanningen ved, og har veiledere fra, sine respektive fagmiljøer, mens de får sin etikkopplæring i forskerskolen og ofte har biveiledere med etikkfaglig kompetanse. Programmet finansierer to typer ph.d.-stipendiater: Ordinære ph.d.-stipendiater som fullfinansieres av programmet i 3,5 år, og såkalte assosierte ph.d.-stipendiater som får 6 måneders stipend fra programmet i tillegg til ordinært stipend ved fakultetene. Stipendiatene regnes som medlemmer av forskerskolen til de har disputert, også i perioden fra stipendslutt til disputas. Totalt 35 ph.d.- stipendiater er/har vært medlem av forskerskolen. Av disse har 12 disputert, én sa opp sin stipendstilling, 18 er inne i siste del av sin stipendperiode, og fire er ferdige med stipendperioden og har levert eller er i sluttfasen med avhandlingen. I 2011 vil forskerskolens aktiviteter innrettes i forhold til at stipendperiodene utløper i løpet av året, eller tidlig i 2012. Blant annet vil det bli arrangert en rekke prøvedisputaser, og det vil bli arrangert seminarer og workshops om prosjektutvikling og søknadsskriving. 1
Postdoktorene har i sine stipendperioder sin arbeidsplass dels ved Etikkprogrammet og dels i andre fagmiljøer. De deltar i forskningsnettverk i og utenfor programmet, og i forskerskolens aktiviteter både med egne presentasjoner og som kommentatorer på ph.d.-stipendiatenes arbeider. Postdoktorstipendiatene er alle fullfinansierte for 2,5 år (3 år i den første 5-årige programperioden). Programmet finansierer/har finansiert 14 postdoktorer, hvorav sju fremdeles er tilsatt. Av de sju som er ferdige med stipendperioden er én tilsatt i professorstilling ved UMB, to er tilsatt i førsteamanuensisstillinger ved UiO, én i førsteamanuensisstilling ved UiT, én i forskerstilling ved UiO, én i forskerstilling i instituttsektoren, og én er tilsatt som forsker i et NFR-finansiert prosjekt ved UiO tilknyttet Centre for the Study of Mind in Nature (et av sentrene for fremragende forskning). Etikkprogrammet har i tillegg finansiert 34 kvalifiseringsstipendiater (3-6 måneders stipend) som gjennom forskerskolen har fått bistand til å utvikle ph.d.-prosjekter i etikk. Mens fem av disse har fått ph.d.-stipend i Etikkprogrammet, har 20 av de øvrige 29 lyktes med å skaffe finansiering annetsteds fra. 13 av disse 20 har disputert. For to år siden ble det etablert en ordning der forskere og forskerrekrutter som arbeider med etikk ved og utenfor UiO kan søke tilknytning til Etikkprogrammet/forskerskolen uten finansiering herfra. Per i dag er sju personer tilknyttet på denne måten. Forskernettverk og eksternt finansierte prosjekter Programmets ph.d.- og postdoktorstipendiater og faglige ledelse deltar i forskernettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det har gjennom hele programperioden vært knyttet kontakter til internasjonalt anerkjente forskere og forskermiljøer. Blant annet har programmet hatt langvarige kontrakter med forskere fra andre land, noe som har gitt og gir vesentlige bidrag i forskerskolen og i faglige aktiviteter ut over forskerskolen. Det internasjonale fokuset har også resultert i flernasjonalt samarbeid på individ- og gruppenivå. Flere søknader om eksternt finansierte prosjekter har hatt sitt utspring i kompetanse som er bygget i Etikkprogrammet. Foreløpig har denne søknadsaktiviteten resultert i de NFR-finansierte prosjektene Nevrovitenskap, lov og rett, og Responding to Global Poverty. Publisering Programmets ph.d- og postdoktorstipendiater kan samlet vise til imponerende vitenskapelig og populærvitenskapelig publiseringsaktivitet. Stimuleringsmidler Årlig er det bevilget mellom 250 000 og 500 000 til kompetansehevingstiltak i UiOs fagmiljøer. Midlene er anvendt til utvikling av undervisningsopplegg og til forskningsaktiviteter innen etikk. Etikkseminaret og Oslo Lecture in Moral Philosophy Gjennom hele programperioden har det faste Etikkseminaret vært arrangert 6-8 ganger per semester. Etikkseminaret er en arena for presentasjon og diskusjon av etiske problemstillinger innen ulike fag. Seminaret er åpent for deltakelse utenfra og har form av forelesning med påfølgende diskusjon. Høsten 2009 arrangerte Etikkprogrammet en åpen paneldiskusjon og et påfølgende dagsseminar på Litteraturhuset i Oslo, der temaet var Ytringsfrihetens betydning for demokrati. 2
Den årlige Oslo Lecture in Moral Philosophy har blitt holdt av internasjonalt anerkjente forskere innen etikk/moralfilosofi, og forelesningene har samlet et stort publikum. Nasjonalt etikknettverk Etikkprogrammet har i hele programperioden hatt ansvar for drift av Nasjonalt etikknettverk, finansiert av Norges forskningsråd med nær 1 mill kr per år (0,5 mill i 2010 som er det siste året med finansiering av nettverket). Midlene er anvendt til forskerkurs og konferanser ved landets høyskoler og universiteter, til drift av nettstedet etikk.no, og til delfinansiering av drift og lønn i Etikkprogrammets sekretariat. Etikkprogrammet selv har i 2008 og 2010 arrangert Nasjonal fagkonferanse i etikk finansiert av Nasjonalt etikknettverk. Økonomi Det årlige budsjettet til stipendlønn er i overkant av 9 mill (2010-kroner). På grunn av forskyvninger av tilsettingsperioder (grunnet permisjoner), vil det ved programmets utløp 31.12.2011 gjenstå lønnsforpliktelser. I forbindelse med årlige budsjetteringer er det løpende tatt høyde for disse forpliktelsene. I den første 5-årsperioden var budsjettet til alle lønns- og driftskostnader ut over stipendlønn om lag 1,5 mill per år. I den andre 5-årsperioden var budsjettet 2,5 mill per år. Organisering Programmet var den første 5-årsperioden organisert direkte under Universitetsstyret, med organisatorisk tilknytning til Forskningsadministrativ avdeling, og med et programstyre sammensatt av representanter fra fakultetene. Programmet ble da drevet med halvannet årsverk til koordinering og ledelse av virksomheten, samt ett administrativt årsverk. I forbindelse med universitetsstyrets beslutning om å forlenge programmet for ytterligere 5 år for perioden 2007-2011, ble programmet organisatorisk plassert ved Det humanistiske fakultet Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. Det ble oppnevnt et nytt styre, sammensatt av fakultetsrepresentanter, en representant for stipendiatene, samt to eksterne, hvorav den ene er styrets leder. Programmet drives med 1 2/3 stilling til koordinering og ledelse av den faglige virksomheten, samt ett administrativt årsverk. Programmet var uten tilsatt faglig leder de to første årene i inneværende programperiode. I denne perioden ble faglig ledelse ivaretatt av forskerskolekoordinator og styret i fellesskap. Plan for videreføring av UiO s tverrfaglige etikksatsing Mål Vi legger her frem et forslag til hvordan UiO kan oppnå sin målsetning om å inneha en ledende nasjonal og internasjonal posisjon innenfor etikkforskning og -opplæring med særlig vekt på en tverrfaglig kompetanse. I løpet av programperioden er det opparbeidet en betydelig etikkkompetanse og et suksessfullt forskeropplæringsprogram med bred tverrfaglig og tverrfakultær deltakelse. Utfordringen nå er å etablere en ramme for fortsatt forskning og opplæring som kan oppfylle fakultetenes og fagmiljøenes behov, forpliktelser og målsetninger innen etikkforskning og undervisning. Dette er nødvendig for å nå målsetningene i UiOs strategiske plan: UiO2020 har et 3
bredt etikk-fokus ved at det pekes på UiOs ansvar for å bidra til å løse nasjonale og internasjonale utfordringer innen områder som miljø og klima, helse, fattigdomsproblematikk og menneskerettighetsbrudd; og strategiplanen har en uttalt målsetning om økt tverrfaglighet i forskning og utdanning som middel til å identifisere og løse disse utfordringene. Kompetansen som er bygget opp Som det fremgår av rapporten over, er kompetansen som er bygget opp i programperioden først og fremst representert ved programmets ph.d.- og postdoktorstipendiater. Denne kompetansen er grunnleggende tverrfaglig og tverrfakultær og er bygget opp i et samarbeid mellom de ulike fakultetene, fagmiljøene og Etikkprogrammet. De av stipendiatene som arbeider med filosofisk etikk, har gjennom deltakelse i programmets tverrfaglige forskerskole styrket sin kompetanse og blitt eksponert for en større bredde i etiske problemstillinger og metoder enn hva som ellers ville vært tilfellet. De av stipendiatene som kommer fra andre fag enn filosofi, har bygd opp en unik dobbeltkompetanse ved at de har gjennomgått skolering i grunnlagsetikk og deltatt i forskerskolen samtidig som de har deltatt i faglige aktiviteter i sine fagmiljøer. Postdoktorenes rolle i forskerskolen har vært spesielt viktig; i tillegg til at de deltar i mange av aktivitetene på lik linje med ph.d.- stipendiatene, bidrar de aktivt med veiledning og kommentarer på hverandres og ph.d.- stipendiatenes arbeider. I tillegg til å bidra til oppbygging og styrking av fagkompetanse i etikk, har Etikkprogrammet utviklet og formidlet kompetanse om hvordan tverrfaglig forskerutdanning i etikk, og tverrfaglig etikkforskning mer generelt, best kan organiseres. Denne kompetansen er forankret i erfaringene med Etikkprogrammets forskerskole gjennom hele programperioden, og har dannet grunnlaget for utviklingen av forskerskolens organisering og aktiviteter. I den forbindelse er det viktig å peke på betydningen av det internasjonale samarbeidet knyttet til programmet. Gjennom hele programperioden har programmet engasjert internasjonale toppfolk som foredragsholdere, kursledere, konferansedeltakere, kommentatorer og veiledere. Vi anser det som svært viktig at kunnskapen om hvordan en god tverrfaglig forskerutdanning kan drives, og hvordan internasjonale kontaktflater kan etableres, ivaretas også etter at Etikkprogrammet avsluttes i sin nåværende form. Et annet aspekt ved kompetansen som er bygget opp, dreier seg om samarbeidet mellom Etikkprogrammet og andre etikkmiljøer ved UiO. Samarbeidet med profesjonsetikk-miljøene ved Det teologiske fakultet og Seksjon for medisinsk etikk, miljøet for politisk teori ved Institutt for statsvitenskap og Moral Agency-delen av Centre for the Study of Mind in Nature (SFF) har vært gjensidig berikende og stimulerende, og har sikret en kritisk masse ved at stipendiater og forskere fra de ulike miljøene har deltatt på hverandres faglige arrangementer. Dette aspektet skal ikke undervurderes i en plan for hvordan Etikkprogrammet kan innfases. Det er ellers verd å nevne at den nylig gjennomførte NFR-evalueringen av filosofi-miljøene i Norge trekker frem etikk, spesielt anvendt etikk, som et særlig sterkt forsknings- og utviklingsområde. Dette er et resultat av en bevisst satsing på etikk-forskning nasjonalt og ved enkeltinstitusjoner: Forskningsrådets nasjonale etikk-satsing gjennom hele 1990-tallet, UiOs Etikkprogram 2002-2011 og NTNUs permanente Program for anvendt etikk. 4
Innfasing av opparbeidet kompetanse: Et permanent forum for tverrfaglig og tverrfakultær etikkforskning ved UiO Underliggende idé Den underliggende idé bak planen er at etikk-kompetansen best ivaretas dersom den (fortsatt) står på to ben, der det ene benet består av forskeropplæring forankret i en forskerskole, og det andre et miljø for etikkforskning som gir et vitenskapelig grunnlag for denne virksomheten. Tverrfaglig forskeropplæring en permanent forskerskole i etikk Et sentralt grunnlag for Etikkprogrammets styrke som et tverrfakultært program, er virksomheten som drives i forskerskolen. Forskerskolens særlige styrke er det tette samarbeidet mellom ph.d.- og postdoktorstipendiater fra ulike fakulteter og kommentatorer/forskere som hentes utenfra. Når det fremmes forslag om at det fortsatt bør være en forskerskole i etikk ved UiO, er dette fordi denne gir mulighet for at fagmiljøenes ph.d.- og postdoktorstipendiater kan erverve seg grunnleggende etikkkompetanse i et stimulerende tverrfaglig miljø. Formålet med forskerskolen er å bygge opp en dobbeltkompetanse: Samtidig som stipendiatene følger forskerutdanningen i sitt eget program eller arbeider med sine postdoktorprosjekter, får de etikkutdanning i forskerskolen. Vi ser det som avgjørende at forskerskolen videreføres på en måte som sikrer opprettholdelse av både dens høye faglige standard og dens vellykkede form. Tilbakemeldingene fra stipendiatene er entydig positive: forskerskolen oppleves som svært nyttig og av høy faglig kvalitet. I forskerskolen er det utviklet et unikt samarbeidsmiljø der medlemmenes arbeider eksponeres for gjensidig og fruktbar kritikk. Ett resultat av dette er at medlemmenes progresjon sikres: Forskerskolen kan vise til meget gode resultater hva gjelder stipendiatenes gjennomføringshastighet, jfr. Nøkkelopplysninger 2007-2010. Vi foreslår også at ordningen med 3-4 måneders kvalifiseringsstipend for potensielle søkere til forskerskolen opprettholdes. Kvalifiseringsstipendene deles ut etter søknad til kandidater fra ulike fag som ønsker å utvikle ph.d.-prosjekter med etikk-aspekter, og kvalifiseringsstipendiatene deltar i sine stipendperioder i forskerskolens aktiviteter. Dette vil være et bidrag til å utvikle gode prosjekter og øke bredden i rekrutteringen til forskerskolen. Forskerskolen skal aktivt søke lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, blant annet ved fortsatt å holde de lengre forskerkursene åpne for deltakelse utenfra; lokalt ved å videreutvikle samarbeidet med de andre etikk-miljøene som er nevnt over; nasjonalt ved å søke tettere samarbeid med etikkmiljøer ved andre universiteter og høyskoler, og internasjonalt ved både å satse på å videreutvikle de mange og gode samarbeidsrelasjonene som allerede er bygget opp og å knytte nye kontakter. Det kan tenkes ulike modeller for hvordan medlemmene rekrutteres til forskerskolen, avhengig av økonomi. Dagens modell, med 9,3 mill per år til stipendlønn, gir rom for ph.d.-og postdoktorstipendiater som er fullfinansierte av Etikkprogrammet. Dersom ambisjonsnivået legges lavere, kan man se for seg en modell der forskerskolen kun består av medlemmer som allerede er fullfinansierte ph.d.- eller postdoktorstipendiater ved de ulike fakultetene, men som i tillegg får 6 måneders ekstra-stipend for deltakelse i forskerskolen. Ekstra-stipendet gis som kompensasjon for obligatorisk deltakelse i forskerskolens aktiviteter over minst en to-årsperiode. Stipendene bør også være åpne for søkere som er tilsatt i stipendiatstillinger ved andre institusjoner enn UiO. Det bør til 5
enhver tid være minst 20 medlemmer i forskerskolen. En slik modell forutsetter derfor at det ved fakultetene rekrutteres et tilstrekkelig antall stipendiater som arbeider med etiske aspekter i sine prosjekter. Kvalifiseringsstipendene er således tenkt også som et tiltak for å gjøre etikkprosjekter konkurransedyktige internt i de ulike fagene. Tverrfaglig etikkforskning på permanent basis (ut over aktivitetene i forskerskolen) Det foreslås å etablere et permanent forum for tverrfaglig etikkforskning ved UiO. Dette skal være et faglig utbytterikt møtested for Etikkprogrammets alumni og andre som arbeider med etiske problemstillinger i sin forskning ved UiO og ved andre forskningsinstitusjoner, samtidig som det skal være en viktig faglig basis for drift av forskerskolen og et sted for utforming av søknader om og en base for eksternt finansierte prosjekter. Med unntak av noen fag der etikkforskning står sentralt (filosofi, medisin, teologi og statsvitenskap) vil etikkforskning ofte spille en viktig, men perifer, rolle, slik at de som arbeider med etikk i ulike fagmiljøer lett blir isolert. Et tverrfaglig forum for etikkforskning vil kunne tilby slike forskere et rikere forskningsmiljø. Planen for denne virksomheten bør ikke være fasttømret hva gjelder konkrete tiltak, blant annet fordi den må kunne justeres i henhold til erfaringer, og i lys av de behov og prioriteringer de ulike fagmiljøene/fakultetene måtte ha. Nedenfor følger eksempler på aktuelle aktiviteter/tiltak: Etablering av mindre forskergrupper, bestående av forskere som allerede er lønnet fra UiO eller andre steder, der målsetningen er å opprettholde den perspektivering, gjensidige berikelse og tverrfaglighet i etikkforskning som har karakterisert aktiviteten i Etikkprogrammets forskerskole. Det bør legges inn insentiver for deltakelse, for eksempel en viss sum per år per gruppe midler som gruppen selv bestemmer bruken av, til for eksempel konferanser/workshops/seminarer. Gruppene kan også være naturlige utgangspunkter for søknader om eksterne forskningsmidler. Organisering av regelmessige gjesteforelesninger, så som i det nåværende Etikkseminaret. En slik fast forelesningsserie kan fungere som et samlingssted for etikkforskere fra ulike fakulteter, slik Seminaret i vitenskapsteori i dag fungerer på sitt felt. Mer spesifikt, opprette et forum for de som er ansvarlige for undervisning i forskningsetikk og vitenskapsetikk ved de ulike ph.d.-programmene ved UiO. Assistere og samarbeide med fagmiljøene der de trenger undervisningsressurser eller annen bistand i forbindelse med forskerutdanning. Professor II-stillinger: Fakultetene tilsetter professorer i 20%-stillinger som har som oppgave å delta i tverrfakultær etikkforskning. Etikkforumet skal være en faglig og administrativ plattform for forskere som vil søke om/har mottatt ekstern finansiering og som trenger et sted som kan huse prosjektene deres. Forumets faglige leder skal dessuten ta selvstendige initiativ til søknader om eksterne midler nasjonalt og internasjonalt på vegne av etikkmiljøet. Ambisjonen er dermed at på sikt vil etikkmiljøet, ved hjelp av eksterne midler, utvikle seg til et enda mer solid faglig miljø. 6
Utdeling av såkornmidler til forsknings- og undervisningstiltak i etikk ved UiOs fagmiljøer. Tre-måneders skrivestipend til forskere fra inn- og utland I samarbeid med IFIKK, ha ansvaret for en nasjonal knutepunktfunksjon for etikkforskningen i Norge, for eksempel ved fortsatt organisering av Nasjonal fagkonferanse i etikk. Som en del av et slikt forums virksomhet, vil man også undersøke mulighetene og behovet for å utvikle, i samarbeid med de relevante fagmiljøene, et tverrfaglig masterstudium i etikk. Ressurser og organisering Omfanget av virksomheten i, og størrelsen på, et etikk-forum med forskerskole vil være avhengig av tilgjengelige ressurser. Man kan se for seg tre ulike modeller: a) En større målrettet satsing der det legges inn ressurser til et mangfold av faglige aktiviteter og flere fast vitenskapelig tilsatte innen grunnlagsetikk og anvendt etikk. 1 b) Et ambisjonsnivå tilsvarende dagens Etikkprogram, med midler til en del faglige aktiviteter, samt tre årsverk til faglig ledelse, koordinering og administrasjon. c) Et noe lavere ambisjonsnivå med midler til enkelte faglige aktiviteter med forskerskolen og tverrfakultær nettverksbygging som hovedoppgave, og to årsverk til faglig ledelse, koordinering og administrasjon. Uansett ambisjonsnivå må virksomheten sikres en permanent økonomisk basis tilstrekkelig for et faglig grunnfjell som er robust nok til å drive et mangfold av faglige aktiviteter, inkludert å utforme søknader om og administrere eksternt finansierte prosjekter og å sikre en god forskerskole. Planen forutsetter at det legges inn friske midler til faglige aktiviteter på permanent basis. Ettersom Etikkprogrammet drives av midlertidig engasjert arbeidskraft vil det, når programmet legges ned, ikke være noen fast tilsatte som kan innfase kompetansen slik tilfellet er med de fleste andre midlertidige satsinger. Man vil derfor ikke bare mangle en institusjonell og formell plattform, men også miste mye av den opparbeidede kompetansen. Enhver form for videreføring av etikksatsingen ved UiO vil derfor forutsette at det legges inn friske lønnsmidler til vitenskapelig tilsatte (faste eller åremålsstillinger) som skal sikre ivaretakelse av og kontinuitet i den faglige virksomheten, samt til administrativ støtte. Når det gjelder organisatorisk plassering går både IFIKK og Etikkprogrammets styre inn for at IFIKK også etter 2011 er vertsinstitutt for den tverrfakultære etikkforskningen ved UiO. Dette behøver imidlertid ikke bety at begge/alle de faglige stillingene legges til IFIKK. 1 En modell kan være Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen: http://www.uib.no/svt 7
For å sikre tverrfaglig samarbeid, bør det etableres et rådgivende organ sammensatt av representanter for fakultetene og stipendiatene. Organet skal gi råd til forumets faglige leder og vertsenhet i spørsmål om forumets virksomhet. Dagens styre for Etikkprogrammet bør være rådgivende i prosessen som vil gå forut for iverksettelse av planen. Kostnadsberegninger (per år) ved to ulike ambisjonsnivå for forskerskole, faglig aktivitet ut over forskerskolen og stab (modell b og c over) Forskerskolen Tilsvarende dagens ambisjonsnivå: Lønn kvalifiseringsstipend, full- og delfinansierte ph.d.- og postdoktorstipend: 9,3 mill Drift: 0,5 mill Lavere ambisjonsnivå: Kvalifiseringsstipend og 6-måneders ekstra ph.d.- og postdoktorstipend: 2,6 mill Drift: 0,3 mill Forskningsaktivitet ut over forskerskolen Solid fundament: Midler til forskergrupper/gjesteforelesninger/workshops/seminarer/skrivestipend/såkornmidler mm: 1 mill Mindre solid fundament: Samme aktiviteter som over men i mindre skala: 0,6 mill Stab Solid fundament: 2 vitenskapelig tilsatte (en med overordnet ansvar for virksomheten og en med særlig ansvar for forskerskolen) og 1 administrativt tilsatt: 2,5 mill Mindre solid fundament: 1,5 vitenskapelige årsverk (faglig leder og forskerskolekoordinator) og 0,5 adm. årsverk: 1,7 mill 16. desember 2010 For Etikkprogrammet Sign. Jan Fridthjof Bernt styreleder For IFIKK Sign. Mathilde Skoie instituttleder 8