JournalpostID: 17/5527 Dato: 08.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte 26.06.2017 Småvilt - Evaluering jaktfeltmodell Innledning: Norges Jeger- og fiskerforbund klagde i 2011 inn FeFos vedtatte retningslinjer for småviltjakt inn til daværende Arbeids-og Inkluderingsdepartementet. Klagen gikk på inndeling av jaktfelt og FeFos vedtak om å kunne stenge jaktfelt for tilreisende etter et visst oppnådd jakttrykk i populære jaktfelt. Departementet opprettholdt FeFos vedtak i sin klagebehandling, men krevde blant annet at FeFo skulle gjennomføre en evaluering av tiltaket innen sesongen 2017-2018, for å se om tiltaket er egnet for å verne om ressursen. Evalueringen er nå gjennomført, i tråd med behandlingen fra departementet og følger vedlagt. Bakgrunn I 2006 ble tidligere statens grunn, forvaltet av Statskog SF overført til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen. Finnmarkseiendommen er ett felleseie for alle innbyggerne i Finnmark, som gis rett til utnyttelse av naturressursene på Finnmarkseiendommens grunn. Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv ( 1). Det er befolkningens bruk og ikke etnisitet som tillegges vekt gjennom loven. Etter overføringen av statens grunn til Finnmarkseiendommen ble også den praktiske gjennomføringen av småviltjakt videreført. Sesongkort for hele fylket var tilgjengelig for alle bosatt i Norge, fangstrapportering på kommunenivå var frivillig og dagskvoter for jegere var ikke praksis. Jaktsesongen 2006-2007 ble det solgt hele 8600 jaktkort for Finnmarkseiendommen. Over 6000 av disse jaktkortene var fylkeskort, for både bosatte i fylket og tilreisende jegere. Ca 30 % av jegerne leverte fangstrapport. Resultatet av dette var en svært begrenset oversikt over lokal ressursutnyttelse i fylket. I 2007 ble forslag til nye retningslinjer for småviltforvaltning på
Finnmarkseiendommen sendt på høring. Bakgrunn for høringen var behovet for å øke kunnskapen om jaktutøvelsen i fylket, og spesielt i Kautokeino. De siste 5 år hadde jaktkortsalget fra tilreisende jegere økt kraftig. Resultatet av høringen ble nye retningslinjer for småviltjakt, der blant annet snarefangst ble forbeholdt bosatte i Finnmark, dagskvoter kunne innføres ved lav kyllingproduksjon i Kautokeino kommune og skulle gjøres tiltak for å øke oversikten over jakttrykket i Kautokeino kommune. I tillegg ble sesongkort hele fylket for tilreisende tatt bort og erstattet med ett sesongkort kommune i perioden 25.9-31.3. I 2008 ble muligheten for å innføre dagskvoter på hele Finnmarkseiendommen sendt på høring. I tillegg ble det hørt på muligheten for å inndele Finnmark i fire forvaltningsregioner for å kunne differensiere reguleringer med hensyn til bestand. Begge forslag ble vedtatt og tatt i bruk til jaktsesongen 2008-2009. Nye reguleringer til tross, FeFo manglet fortsatt kunnskap om jaktutøvelsen lokalt i fylket. Jaktrapportering var fremdeles lav og fangster ble innmeldt på kommunenivå. I 2010 ble derfor kortsalgsportalen www.smavilt.no innført. Systemet var eid av Länsstyrelsene i Jämtland, Västerbotten og Norrbotten og tar utgangspunkt i at alle jaktdager skal forhåndsregistreres (aktiveres), og rapporteres for. Finnmarkseiendommen (FeFo) ble delt inn i 131 jaktfelter og dagskvoter for alle jegere var nå innarbeidet praksis i fylket. I 2011 ble forslag til nye retningslinjer for småviltjakt sendt på høring og resulterte i at nye retningslinjer ble vedtatt i juni 2011. Nye retningslinjer ga blant annet FeFo anledning til å regulere på følgende; Adgangsregulering (av hensyn til ressurs og hensyn til brukere) Pliktig aktivering av jaktdager Jakttrykksregulering Ved ett samlet jakttrykk over en terskel på 2 jaktdager per km2, forbeholdes jakta bosatte i fylket Inntil denne terskelen oppnås er alle jaktfelt åpne for alle jegere Bruk av refugier, fredning av enkeltarter Dagskvoter Pliktig fangstrapportering, mulighet for gebyr ved manglende rapportering. Innføring av pliktig registrering av jaktdager på jaktfeltnivå ga FeFo svært viktig informasjon om jaktutøvelsen lokalt i fylket og hvor mye småvilt som ble felt i de ulike jaktfeltene. På blant annet på Rolvsøy i Måsøy kommune fikk man nå dokumentasjon på uttaket som bekreftet tilbakemeldingene om lite lirype. Med bakgrunn i dette ble jakttiden for li- og fjellrype innkortet til 15.oktober-23. desember i 2011 og 2012 på Rolvsøy og Ingøy, og fra 2013 og fram til i dag har li- og fjellrype innkortet jakttid fra 10.09.-23.12 på Sørøya og på Rolvsøy, Ingøy og Måsøy i Måsøy kommune.
Etter innspill fra tilreisende småviltjegere som ønsket å jakte hare, endret Fefo praksis til at rypejakta ble forbeholdt bosatte i Finnmark etter oppnådd jakttrykk, mens tilreisende fortsatt hadde tilgang på annen småviltjakt. Finnmarkslovens 27 åpner for at brukere eller brukergrupper kan klage inn FeFos beslutninger om regulering av jakt og fiske: Finnmarkseiendommens beslutninger om innskrenkninger i utnyttelsen av ressursen og adgangen til utnyttelse av ressursen kan påklages til Fornyings-, Kirke- og administrasjonsdepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) påklaget i august 2011 Finnmarkseiendommens styrets vedtak av 16.06.2011, om nye retningslinjer for småviltjakt. Det sentrale punktet i klagen var ordningen med stenging av jaktfelt ved et visst jakttrykk. Stengingen retter seg bare mot tilreisende jegere. Ett annet punkt i klagen var at inndeling av Finnmarkseiendommen i jaktfelt etter NJFFs syn burde vært gjenstand for høring. Etter finnmarksloven 27 femte ledd må beslutninger om innskrenkninger skje av hensynet til ressursen, og i 27 sjette ledd legges det til grunn at det skal tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppers bruk av ressursen. NJFF mente i sin klage at reguleringen ikke var i tråd med 27 i Finnmarksloven, da reguleringen kun hadde påvirkning for jegere bosatt utenfor Finnmark, mens jegere bosatt i Finnmark kunne jakte uavhengig av jakttrykket hele sesongen. I departementets svar 28.05.2013 vurderte man reguleringen slik at den gir god mulighet for å sikre tilgang til jakt også for tilreisende jegere. Samtidig sikrer den at lokale jegere, og tilreisende med aktivert kort, ikke må avslutte jakten fordi tilreisende jegere jakter intenst i de første ukene av sesongen. Departementet kom på bakgrunn av dette til at tiltaket er holdt innenfor lovens vilkår om rimelig hensyn til de ulike brukergruppene. Departementet la inn enkelte endringer i FEFos vedtak, som tydeliggjorde at jaktkortsalget skal starte for alle samtidig og at alle med aktivert jaktkort kan jakte de dagene som er aktivert. Departementet la også inn en bestemmelse i sitt vedtak om at Finnmarkseiendommen skal evaluere ordningen med stenging av jaktfelt innen jaktsesongen 2017/2018 der tema for evalueringen skal være om tiltaket har vært egnet til å verne om ressursen (rypebestanden). Videre bestemte departementet at dersom ordningen med stenging av jaktfelt ved et visst jakttrykk skal gjelde etter sesongen 2017/2018, må Finnmarkseiendommen fatte et nytt vedtak som stadfester ordningen. Direktøren har fulgt opp bestemmelsen fra departementet, og gjennomført en evaluering av småviltforvaltningen og jaktfeltmodellen på Finnmarkseisendommen. Evalueringen er vedlagt saken som egen rapport, og til evalueringen er det også utarbeidet et eksternt notat som tar for seg kunnskapsstatus når det gjelder bærekraftig høsting hos våre hønsefuglarter. utarbeidet av Norsk Institutt for Naturforskning. Spørsmålet om bærekraftig forvaltning av småviltet har for øvrig blitt ytterligere aktualisert etter at både li- og fjellrype og hare, de tre desidert viktigste småviltartene på Finnmarkseiendommen, ble klassifiserte
som Nær Truet av artsdatabanken i 2015 etter kraftig nedgang i blant annet fangsttall de siste årene. Direktørens vurdering Direktøren vurderer at jaktfeltmodellen med pliktig aktivering og fangstrapportering gir en svært god oversikt over jaktutøvelsen lokalt i fylket, med muligheter for å regulere jakta på lokal skala. Ordningen er etter hvert godt etablert og FeFo opplever lite støy forbundet med kortsalg, aktivering og rapportering. Sett i sammenheng med volumet av aktivering hvert år (20 000 35 000 jaktdager) og tilhørende rapportering, så vurderer direktøren at ordningen har stor aksept blant brukerne. Länsstyrelsene i Jämtland, Västerbotten og Norrbotten bruker også fortsatt det samme systemet, og Statskog bruker lignende system på sine areal i Nordland og Troms. Oversikten dagens ordning gir, gjør det lett for FeFo å oppdage endringer i bruksmønsteret blant brukerne. Vi har i dag få utlendinger på jakt i Finnmark, men med endringer i bruksmønsteret her vil man kunne få kraftig økt etterspørsel etter småviltjakt i Finnmark, særlig fra svensker og finlendere. Særlig fra Finland kan man på et eller annet tidspunkt forvente økt etterspørsel, da man i Finland har liten tilgang til rypejakt, men mange jegere. Det er mulig at en slik økning allerede kommer i år, da Sverige har utsatt jaktstarten for utlendinger fra 25. august til 15. september. I jaktfelt med stor andel av lirypehabitat og lirypejakt, så er det en klar sammenheng mellom økt jakttrykk og andelen av rypebestanden som høstes. I områder med mer variert terreng og varierende tilgang på ulike jaktbare arter, så blir bildet mer komplekst. Det er vanskelig å vurdere hva som vil være rett nivå av tillatt jakttrykk i det enkelte jaktfelt. Dette vil blant annet avhenge av faktorer som feltets jaktbarhet og tettheten av ryper. Tilreisende jegere skyter flere ryper enn lokale jegere per dag, og det samlede jakttrykket fra denne gruppen kan synes å være forsinket i forhold til hva ressurssituasjonen tilsier. I forbindelse med regulering av småvilt må FeFo iaktta Finnmarkskommisjonens konklusjoner, som FeFo-styret har gitt tilslutning til. Det innebærer at retten til jakt på småvilt er en rettighet med et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av loven, og denne rettigheten kan ikke uten videre oppheves eller dramatisk innskrenkes. Det innebærer igjen at FeFo, slik det er formulert i kommisjonens felt 6, Varangerhalvøya Vest må; disponere over den [retten til jakt på småvilt] slik at lokalbefolkningens jakt og fangst i deres tradisjonelle høstingsområder i Berlevåg og Båtsfjord ikke blir fortrengt av andre. Lokalbefolkningen har et fortrinn ved ressursknapphet, men også andre har adgang til områdene i den grad dette ikke er til hinder for den lokale bruken. Lokalbefolkning vil i denne sammenheng være de som har utøvd stedfunnen bruk. Rekkevidden av kommisjonens konklusjon må uansett ta utgangspunkt i en tolkning av reguleringsbestemmelsene i finnmarksloven.
Konklusjon Stenging av rypejakta for tilreisende i jaktfelt der et visst jakttrykk er oppnådd, bidrar til å redusere det samlede jakttrykket i de fleste jaktfelt og i denne sammenhengen konkluderer direktøren med at tiltaket er egnet for å verne om ressursen. Direktøren ønsker på denne bakgrunn å videreføre jaktfeltmodellen som ramme for videre småviltforvaltning på Finnmarkseiendommen. Likevel vil være behov for å gjøre justeringer av forvaltningen lokalt, og for å følge opp dette og sikre forankring blant brukerne, bør det gjennomføres en bred høring på temaet vinteren 2017-2018. Direktørens innstilling: Styret tar direktørens evaluering til etteretning. Det iverksettes en høring om retningslinjene for småviltjakt på Finnmarkseiendommen høsten 2017, med utgangspunkt i direktørens evaluering. Høringen gjennomføres med endelig vedtak før jaktsesongen 2018-2019. Vedlegg i saken: 1. Evaluering av småviltforvalting på Finnmarkseiendommen (104810) 2. Notat-FeFo_10.03.2017_NINA (97318)