Buddhismen for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til meditasjon og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen Munker Buddha-statue Sommerfugl (alt liv skal beskyttes) Rød rose til vulanfeiring Elefant fra drømmen til dronning Maya Presentasjon av kapitlet Kollasjen viser elementer som kommer igjen senere i kapitlet. Spør elevene på forhånd om de har noen tanker om det de ser på kollasjen. Noter ned alt elevene nevner. Dette kan du ta vare på og hente frem igjen når kapitlet skal oppsummeres. Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjenner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer detaljerte spørsmål. Eksempler kan være: Hva slags statue er på bildet? Hvorfor har guttene på seg oransje kapper? Hva gjør de? Hva slags bygning ser vi i bakgrunnen? Oversikten over historiske hendelser i religionen er bakgrunnsstoff for læreren, men ikke alt er viktig for undervisningen på 3. 4. trinn. I Vivo 3 4 har vi brutt ned læreplanens mål til mer konkrete mål. Disse målene er beskrevet i veiledningen på de oppslagene de hører til. Gammel mann (et av de fire tegnene Siddharta ser) Buddhistmunker ber om almisser Sju skritt (som den nyfødte Siddharta gikk) Buddha snakker til de fem første munkene Angkor Wat tempelområde i Kambodsja med buddhisme som hovedreligion Lotusblomst Noen viktige historiske hendelser 448 fvt. Prinsen Siddharta Gautama blir født i Nord-India, på grensen mellom dagens India og Nepal. 368 fvt. Buddha dør i Kushinagara, med disiplene rundt seg. 268 239 fvt. Keiser Ashokas regjeringstid. Ashoka utvider Indias grenser gjennom blodige kriger, men så omvender han seg til buddhismen og blir en god og rettferdig hersker. Han støtter klostrene slik at munkene kan praktisere religionen i fred, og nedlegger forbud mot å ofre dyr til gudene. 1. århundre fvt. Det utvikler seg to ulike retninger i buddhismen: theravada og mahayana. Buddhismen kommer til Kina og derfra til Vietnam. I mahayanabuddhismen oppstår det senere i Kina en egen retning kalt chan, som betyr «meditasjon». I Japan kalles den samme retningen zen. 600-tallet Buddhismen kommer til Tibet. Her utvikles vajrayanabuddhismen, og Tibet er fremdeles et viktig land for buddhister over hele verden. 1100- og 1200-tallet Buddhismen forsvinner gradvis fra India på grunn av hardt press fra islam og hinduismen. 1800- og 1900-tallet Buddhismen kommer til Europa og Amerika. Buddhistforeninger dannes først i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA. Etter hvert slår buddhismen rot også i flere andre land i Vesten. 1950 The World Fellowship of Buddhists (WFB) blir stiftet på Sri Lanka. Det kommer buddhister fra Asia, Europa og Nord- Amerika, og 27 land er representert. Både theravada-, mahayanaog vajrayanabuddhister er til stede. 1966 Den buddhistiske munken Thich Nath Hanh flykter fra Vietnam og lever siden i eksil i Frankrike. Han er zenmester, dikter og fredsforkjemper, og må flykte fra Vietnam fordi myndighetene ikke liker arbeidet hans. Nath Hanh betyr mye for buddhister over hele verden. 413 fvt. Siddharta Gautama når frem til oppvåkning og blir Buddha mens han mediterer under et fikentre i Bodh Gaya i India. 368 fvt. 500 munker deltar på det første rådsmøtet i Rajagriha i India etter Buddhas død. Her samler de Buddhas taler og regler for klosterlivet, som senere blir skrevet ned i de hellige skriftene. I alt blir det holdt fire slike rådsmøter i løpet av de 500 første årene etter Buddhas død. 250 fvt. Buddhismen kommer til Sri Lanka. Ashoka sender sønnen og datteren til Sri Lanka for å spre Buddhas lære. 300 500-tallet Buddhismen sprer seg til Korea, Indonesia og Japan. I Indonesia vokser det frem et sterkt buddhistisk kongedømme, og i Japan blir zenbuddhismen en viktig retning. 1391 1474 Den første Dalai Lama i Tibet. Dalai betyr «hav av visdom», og lama betyr «lærer». 1800-tallet Buddhistiske tekster skrevet på pali oversettes til vestlige språk. 1954 1956 Det sjette store rådsmøtet for buddhismen holdes i Rangoon i Burma. 1959 Kina har okkupert Tibet. Den fjortende Dalai Lama (født i 1935) flykter til India. 1970-årene Buddhismen kommer til Norge. 1989 Dalai Lama får Nobels fredspris på grunn av sitt arbeid for fred og frihet for Tibet, uten bruk av vold. 176 Buddhismen Buddhismen 177
Dronning Mayas drøm eller stiftes sammen slik at det ligner en lotusblomst. Hvor mange kronblader har blomstene? Pynt med blomstene i klasserommet. Søk etter bilder av lotusblomst og Himalayafjellene på Internett. Lage origami-blomster. Papirbretting er en gammel japansk kunstform som også barna der driver mye med. Bruk f.eks. nettsiden www-origamiclub.com. Velg Easy origami og f.eks. tulip. Den er enkel å brette. Skriv ut oppskriften. Kopiperm: Elevene kan arbeide med «skjult» tegning av dronning Mayas drøm og oppgave om dekorering av lotusblomst. for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha. forklare hva dronning Mayas drøm betydde fortelle om Buddhas fødsel og barndom Foto av Himalayafjellene Foto av lotusblomst (også i elevbok side 163) Malesaker eller fargeblyanter Farget papir til papirbretting Buddhismen er en religion og filosofi som baserer seg på Buddhas lære. Hans lære ble formidlet muntlig i fire hundre år. Forskere mener de første skriftene ble skrevet ned rundt år 0. Skriftene er delt inn i tre grupper og kalles tripitaka (de tre kurvene). Den ene handler om regler for klosterlivet. Den andre er en samling av Buddhas taler. De kalles sutraer. En sutra begynner med «Slik har jeg hørt det» Sutraene inneholder Buddhas lære og sier også hvor talen ble holdt. Den tredje gruppen inneholder filosofiske forklaringer på læren. Siddharta Gautama var ifølge buddhistisk tradisjon sønn av kong Shuddhodana og dronning Maya. Han ble født i Nord-India, på grensen mot Nepal, 500 år fvt. Faren var konge i Sakyanes rike, som lå ved Himalayafjellene. En vismann spådde at Siddharta enten ville bli en mektig konge eller en klok lærer. På denne tiden gikk kloke lærere eller munker rundt i landet med sine etterfølgere. Disse lærerne ble sett på som hellige menn. Lotusblomsten er viktig i buddhismen. Den er hvit eller rosa og er symbol på godhet og renhet. Den vokser i vann og stiger opp fra gjørmebunnen til overflaten for å blomstre. På samme måte mener buddhistene at mennesker kan reise seg fra livets vanskeligheter og oppnå oppvåkning. Både dronningens drøm og Siddharthas fødsel beskrives veldig vakkert i buddhistiske skrifter. I drømmen hadde dronningen fine klær på seg. Hun var oppe i Himalayafjellene som skinte og glitret som gull. Da dronningen dro til sin fars hus, hadde tjenere pyntet langs veien med trær, blomster og flagg. Om kvelden da dronningen fødte, lyste månen så vakkert på bladene at trærne skinte som sølv. Siddharta vokste opp på et slott og hadde alt han trengte. Det sies at han var klok og sterk, men også god mot både dyr og mennesker. Moren døde tidlig, og faren prøvde å beskytte ham mot alt vondt. Vis elevene et bilde av Himalayafjellene. Fortell at der, høyt oppe i fjellene, på et fint slott, bodde det for over 2500 år siden en ung konge og en ung dronning. Fortell så videre fra grunnboka om dronning Mayas drøm. Vis et bilde av en lotusblomst. Legg vekt på hva vismennene sa om drømmen, at han enten ville bli konge etter sin far eller en munk som søker svar på viktige spørsmål. Denne spådommen får betydning for Siddhartas liv. Hva husker elevene? Still faktaspørsmål etter læringsstrategien hvem hvor hva. historien? Snakk om tanker og følelser de sitter igjen med. Hva sa vismennene at dronningens drøm betydde? Kan drømmer bety noe? Hva gjorde kongen da dronningen skulle dra av sted for å føde? Hvilke gleder og savn tror dere Siddhartha hadde som barn? Hvilken blomst hører vi om i begge historiene? Les teksten og svar på spørsmålene i grunnboka. La elevene finne nøkkelord som de kan bruke for å gjenfortelle historien. Gjenfortell ut fra læringsstrategien hvem hvor hva. Skriv egne spørsmål til fortellingene. Del elevene inn i tekstgrupper og tegnegrupper. Del innholdet som skal fremstilles, mellom gruppene. Tekstgruppene skriver tekst til bildene som tegnegruppen tegner. Skriv teksten på pc. Heng bildene og tekstene opp i klasserommet. Lag papirblomster. Brett papir som til en snøkrystall. Brett dobbelt flere ganger. Klipp så en spiss eller bue øverst der papiret ikke henger sammen. Brett ut. Hvor mange kronblader har blomsten? Hva skjer hvis dere bretter en ekstra gang før dere klipper? Flere blomster kan limes Se på illustrasjonene. Hva har illustratøren fått med fra fortellingene? Klare dere å fortelle historien ved bare å se på illustrasjonene? Filosofisk Sammenligning: Snakk sammen i grupper om de vise menns tolkning av dronning Mayas drøm: «Hva er det i drømmen som gjorde at de vise menn sa det de gjorde?» Skriv ned svarene og sammenlign i klassen. Ta en runde på spørsmålet: «Er det viktig at det skal være lett å se sammenhengen mellom noe vi vil forstå, og den forklaringen vi finner?» Samtale om drømmetydning: Kan drømmer fortelle oss noe som vi ikke allerede vet? I tilfelle: Hva kan de fortelle oss? Betyr alle drømmer noe spesielt? Hvordan kan vi vite om en drøm betyr noe spesielt eller ikke? Hvem bestemmer om drømmene skal bety noe spesielt, eller om vi skal se på dem som ren fantasi? Refleksjon: Var Siddharta lykkelig fordi alle på slottet elsket ham, eller elsket de ham fordi han var så lykkelig? Er det lettere å bli glad i et menneske hvis det er lykkelig? Refleksjon/begrepsutvikling: Hvorfor kan noen ønske å ikke vite noe om det som er vondt i verden? Hvilket ord ville du bruke om et menneske som ikke vil vite om noe vondt? 178 Buddhismen Del a: Fortellinger fra buddhas liv 179
Siddharta ser fire tegn for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha. fortelle hvilke fire tegn Siddharta så gjengi hvilke spørsmål han grublet på fortelle hva som skjedde under fikentreet Bilder fra aviser, blader eller Internett som viser fattigdom og sult, men også bilder som viser glede. Ifølge buddhistisk tradisjon forlot Siddharta palasset fordi han ville finne svaret på lidelsens årsak og opphør. Han skal ha sett fire tegn som var med på å lede ham på leting etter svar. Først så han en gammel mann. Blir alle gamle? Så så han en syk mann. Kan jeg også bli syk? Deretter så han en død mann. Må alle dø? Til slutt traff han en munk som ikke eide noe, men likevel var fornøyd. I seks år levde han så sammen med fem munker. De levde i skogen og spiste det de fikk av andre mennesker. Det var et hardt liv, og Siddharta sultet så mye at han til slutt så ut som et skjelett. På slutten spiste han bare ett riskorn om dagen. Likevel fant han ingen svar på spørsmålene sine. Han hadde prøvd både rikdom og fattigdom, men svarene var ikke der. Han forlot derfor munkene og satte seg under et boddhitre et fikentre. Her under treet opplever han oppvåkningen. Plutselig forsto han at folk led fordi de aldri var fornøyd med det de hadde. Alltid ville de ha mer. Han så også at det var mange hatske tanker inni ham selv. Alt dette var årsaken til det onde i verden, sa han. Da han innså dette, forsvant alt det onde. Han var fri. Fra da av ble han kjent som Buddha, som betyr «oppvåknede». Vis elevene et bilde av f.eks. en syk, en gammel, et begravelsesfølge eller en flyktningleir. Klipp ut av en avis eller søk på Internett. Det bør være et bilde som vil røre elevene. «Hva tenker dere når dere ser dette bildet?» Lytt til det elevene har å si. «Jeg tenker også slik. Hvorfor har noen det så vondt? Har de det de trenger? Hvem kan hjelpe dem? Når jeg ser slike bilder, får jeg mange tanker i hodet mitt. I dag skal vi høre om Siddharta. Han opplevde og så fire ting. Dette ga ham mange tanker.» Fortell videre fra grunnboka. Forklar at det å se eller oppleve sterke ting kan sette tankene og følelsene i sving. Slik var det med Siddharta også. Fortell så historien om de fire tegnene eller opplevelsene Siddharta hadde, spørsmålene han grublet på, og hva som skjedde under treet. Se grunnboka. Forklar hvordan en sterk opplevelse kan bli som et tegn som styrer resten av livet. Har dere sett noe som har fått dere til å tenke? Hva husker elevene? Still faktaspørsmål etter læringsstrategien hvem hvor hva. Hva gjorde Siddharta for å få svar på spørsmålene sine? Hvordan tror dere det er å ha fred inni seg? historien? Snakk om tanker og følelser de sitter igjen med. Les teksten og svar på spørsmålene i grunnboka. La elevene finne nøkkelord som de kan bruke for å gjenfortelle historien. Skriv egne spørsmål til fortellingene. Lag plakater med illustrasjoner av de fire tegnene eller opplevelsene som Siddharta hadde. Del klassen i fire grupper. Illustrer plakaten med tegninger og bilder fra avis, blader eller Internett. Lag overskrift. Skriv de to viktige spørsmålene som Buddha gikk og tenkte på i flere år: Hvor kommer det vonde fra? Kan vi bli kvitt det vonde? Skriv på en plakat og lag ramme rundt spørsmålene. Skriv «Siddhartas undrespørsmål» som overskrift. Illustrer til. Elevene kan skrive egne undrespørsmål om livet på jorda, om ting som er uforståelige, vanskelige eller urettferdige. De kan også skrive undrespørsmål om gode, fine og vakre ting. Illustrer spørsmålene enten med tegninger eller bilder. Elevene kan også lage undredikt av spørsmålene de har. Alt limes på en plakat med overskrift «Klassens undrespørsmål». Søk på Internett etter bilder av Buddha under fikentreet. Skriv tekst til bildet om hva som skjedde under treet. Arbeidsbok side 54. Tegningene side 180 viser de fire tegnene: en gammel, en syk, en død og en lykkelig munk. På side 181 er det et maleri av Buddha og de fem første munkene. Filosofisk Oppgave om tegn: For hvert tegn Siddharta så, stilte han et spørsmål. Finn et spørsmål til hvert av disse «tegnene»: en fugl som spiser mat fra hånden din en flue som spreller i et edderkoppnett en liten gutt som får kjeft av faren sin Sorteringsøvelse: Lag to sirkler på tavla, og be elevene komme med eksempler på a) ting/hendelser som kan være tegn, og b) ting/hendelser som ikke kan være tegn. Eksemplene skal plasseres i de to sirklene. Be dem begrunne plasseringen av eksemplene. Kanskje klarer dere ikke å plassere eksemplene i to sirkler? I tilfelle: Betyr dette at hva som helst kan være et tegn? Hvordan kan vi vite om noe er et tegn? Samtale om det å være en munk: Hva er en munk? Hva gjør munker? Hvem kan bli en munk? Kan du/dere bli munker? I tilfelle: Hvordan? Er munker lykkeligere enn andre mennesker? I tilfelle: Er det fordi de ikke blir gamle, syke eller dør? Hvilke andre grunner kan det være til at munker er fornøyde og glade? Må man være en munk for å være lykkelig? Hvem andre kan være lykkelige? Har vi andre ord for å fortelle at et menneske er som en munk? Hva er det motsatte av en munk? Refleksjon: Hva vil det si å våkne opp for første gang? Betyr det at Siddharta til nå hadde gått i drømme? Går det an å være våken og ikke våken på samme tid? Refleksjon: Siddharta hadde en uro inni seg. Ble han urolig fordi han stilte spørsmål, eller stilte han spørsmål fordi han var urolig? «Filosofen»: Be elevene gi et svar på spørsmålet, med begrunnelse. De har tre svaralternativer: «konge», «munk» eller «begge har det like bra». Snakk sammen om begrunnelsene. 180 Buddhismen Del a: Fortellinger fra buddhas liv 181
Buddha gir folket leveregler skrives inn. Alle i klassen skriver noen setninger om seg selv som skal limes inn i rett kolonne. Overskrift: Karma er det du tenker, sier og gjør. Studer skjemaet sammen. Lag et fellesbilde av folk som er gode mot hverandre. Klipp ut fra blader, tegn eller søk på Internett. Skriv overskrift over: Hvis du gjør gode ting, vil gode ting skje. Les dikt fra Dhammapada for elevene, og snakk om det. Les også ordtakene for dem. Se. La elevene øve seg på å lese selv. Arbeidsbok side 55. Kopiperm: Oppgave om de fem levereglene. for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til meditasjon og høytider gjengi de fem levereglene fortelle hva karma er Snakk om bildene. Lyver jenta med lyvekors på fingrene? Hva kan fotoet på side 183 fortelle om hva buddhister tenker om omtanke for liv? Ifølge buddhistiske skrifter holdt Buddha sin første preken i en hjortepark. Han lærte folk å følge den midtre vei mellom ytterpunktene stor luksus og fattigdom med harde prøvelser. Buddhas lære kalles dharma. Dharma handler ifølge buddhismen om de evige og grunnleggende lover i universet. I dharma er de fire edle sannheter sentrale. De fire edle sannhetene sier at pga. menneskenes uvitenhet er livet på jorda lidelse at årsaken til lidelsen er grådighet, begjær, hat og uvilje at det finnes et mål, og det er nirvana. Den tilstanden får man når man er oppvåknet. Da er lidelsen slutt, og en blir fylt av lykke at den åttedelte veien er veien ut av lidelsen: Rett forståelse rett holdning rett tale rett handling rett arbeid rett anstrengelse rett oppmerksomhet rett meditering. Symbolet for den åttedelte vei er et åtte-eiket hjul. Dette symbolet er kjennetegn på buddhismen. Oppmerksomhet er veldig viktig i Buddhas lære. For er man til stede i seg selv og tilværelsen, vil en få større sinnsro og innsikt, ifølge buddhismen. Meditasjon er viktig for buddhister. Læren er en vei til befrielsen. Det viktigste er å være snill og gavmild. Videre er det viktig med kunnskap om det farlige i livet, om hat, uvitenhet og begjær. Hvis man forstår dette og har et rent og klart hjerte, kan man lære hvordan en kan bli befridd fra lidelsen. De fem leveregler og de ti gode handlemåter sier at det er viktig for buddhister å være gode, gavmilde og å holde seg borte fra vonde ting. Ofte gir buddhister seg selv et løfte om at de vil følge de fem reglene. Reglene kan også leses frem som en bønn. Dhammapada Dhammapada betyr «Den sanne læres ord». I denne boka står mye av det Buddha lærte bort. Det meste av innholdet er formet på vers slik at det er lettere å lære det utenat. Hvis du har gjort noe vondt, bør du ikke gjøre det flere ganger, og slett ikke finne din glede i det, for oppsamlet vondskap gir lidelse. Hvis du har gjort noe godt, prøv da å gjøre det flere ganger og finn din glede nettopp i det, for oppsamlet godhet gir lykke. Dhammapada, vers 117 118 Ordtak fra Dhammapada Lykke er samlingen av gode gjerninger. Hat kan aldri overvinnes med hat. Bare kjærlighet kan vinne over hat. Slik en formaner andre, bør en leve selv. Vis frem et bilde av Buddha under treet, enten fra grunnboka eller et bilde hentet fra Internett. Fortell at sist hørte elevene at Siddharta ble en buddha. Fortell så hva som skjedde videre. Fortell om Buddha som vandret rundt med de fem vennene sine. I en hjortepark talte han til folket for første gang. Der snakket han om alt det vonde og hva årsaken til det var. Fortell eller les sammen fra grunnboka om hva han fortalte og lærte folk. Hva husker elevene? Hvordan tror buddhister at det vonde kan ta slutt? Hva tenker elevene om reglene? Hvilke regler tror dere er viktige? Lag nøkkelord til de fem levereglene. Læreren lager mange «Jeg vil aldri»- setninger. De fem reglene må være blant dem. Les så opp setningene for klassen. Hvis setningen er blant de fem reglene, reiser elevene seg fort opp. Hvis ikke setter de seg på gulvet. Bland setningene og gjør det igjen. Setningene kan f.eks. være: Jeg vil aldri tulle si stygge ord dytte erte forsove meg glemme lekse, eller lignende, i tillegg til de fem reglene i boka. Lag et skjema med tre kolonner. Der skal det klassen tenker, sier og gjør, Filosofisk Refleksjon: Hva vil det si å være gavmild med kroppen? Be elevene skrive et svar i skrivebøkene sine, og samtal om svarene. Svarene bør være skrevet i én setning, slik at de blir enklere å snakke om. Refleksjon: Har du alltid lyst til å gjøre de tingene som de 10 gode handlemåtene sier? Hvis ikke, betyr dette at reglene er dårlige regler? Refleksjon: Hva vil det si å tenke riktig? Finn eksempler! Samtale om godt og vondt: Kan det hende at dårlige ting skjer selv om du gjør gode ting, og kan det hende at gode ting skjer selv om du gjør dårlige ting? Betyr det i så fall at læren om karma er feil? Eller kan det bety at det som ser godt ut, kan være dårlig og omvendt? Finn eksempler. Øvelse i å konkretisere: Finn eksempler som viser en sammenheng mellom en tanke, noe vi sier og noe vi gjør. For eksempel tanken «Det er viktig å være hjelpsom», ordene «Skal jeg hjelpe deg?» og en hjelpsom handling. «Filosofen»: Dette er et ja- eller neispørsmål. Be elevene skrive et svar i formen «Ja, fordi» eller «Nei, fordi». Hør ett og ett svar, og vurder begrunnelsene sammen. 182 Buddhismen Del B: høytider og leveregler 183
Buddhister ber for de døde på vulan for opplæringen er at eleven skal kunne om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til meditasjon og høytider. fortelle hva buddhister gjør når det er vulan fortelle hva buddhister gjør i tempelet Filosofisk Refleksjon: Vulan er en fest hvor man ber for de døde. Ber man til de døde? Hvis ikke, hvem ber man til? Samtale om kjærlighet: Buddhistene viser sin kjærlighet til Buddha. Hva er kjærlighet? Hva kan man ha kjærlighet til? Hvordan kan man vise kjærlighet? Er kjærlighet det samme som å like noe? Kan man føle kjærlighet for noe man ikke liker? Kan man bestemme seg for å like noe? Hva kan vi gjøre hvis vi ønsker mer kjærlighet mellom menneskene? Refleksjon: Moggalana ville leve et godt liv fordi moren hans hadde levd et dårlig liv. Får du lyst til å gjøre noe godt fordi andre gjør noe dårlig? I tilfelle: Hva er grunnen til det? Får du lyst til å gjøre noe godt fordi andre gjør noe godt? I tilfelle: Hva er grunnen til det? Silkepapir Blomstertråd Røde og hvite blomster En av Buddhas elever het Moggalana. Ifølge tradisjonen så han sin døde mor lide i dødsriket. Han gjorde asketiske øvelser og ga store gaver til munkene. Slik ble moren reddet fra pinen. På vulan skal buddhister vise sin kjærlighet, respekt og omsorg for sine foreldre, kanskje særlig for mødre som lever. De får en rød blomst. Vulan er også en minnedag for de døde. Buddhister ber for forfedrene sine og tenker på dem. De døde får en hvit blomst. Vulan feires særlig av buddhister i Vietnam, Kina, Korea og Japan. I tiden før vulan mediterer alle buddhister ekstra mye. På vulandagen er det stor fest med mye god mat. Ta med og vis elevene røde og hvite blomster, og fortell hvorfor blomstene er viktig i vulanfeiringen. Hva husker elevene? Still faktaspørsmål etter læringsstrategien hvem hvor hva. historien? Snakk om tanker og følelser de sitter igjen med. Er det viktig å tenke på de gamle og de døde? Vet dere noe om besteforeldrene og oldeforeldrene deres? Hvordan kan vi hedre de som er eldre? La elever dramatisere historien om Moggalana. La ham fortelle hva han er, og hvorfor han er lei seg. La noen elever være vennene som vil hjelpe ham. Lag hvite og røde blomster i silkepapir. Klipp 8 10 cm brede lengder. Rull dem løst rundt. Fest med blomstertråd i enden. Brett ut blomsten lett. Skriv faktasetninger om hva buddhister gjør på vulan. Søk etter bilder av Buddha-statuer og templer på Internett. Lim dem på et stort ark. Skriv litt fakta om statuene og templene. Skriv også hva buddhister gjør i tempelet. Heng opp plakaten. Finn ut hva besteforeldrene og oldeforeldrene dine heter. Skriv et koselig kort til dem som lever. Fotoet side 184 viser en ung munk (eller mer korrekt en gutt som går i lære for å bli munk) som ber ved foten av en Buddha-statue. Hva forteller bildet av den unge munken? Studer fotoet fra et vietnamesisk tempel på side 185. Finner elevene blomstene, lysene, røkelsespinnene, mat og Buddha-statuer? Lukk så boka og lek Kims lek. Det er om å gjøre å huske flest ting på bildet. 184 Buddhismen Del B: høytider og leveregler 185
Munkene og nonnene er forbilder for opplæringen er at eleven skal kunne om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til meditasjon og høytider. Fasit til faktaspørsmål 1 En konge eller en klok lærer. 2 Siddharta Gautama. 3 En gammel mann, en syk mann, en død mann og en glad munk. 4 En som er våknet opp. 5 Jeg vil aldri ta liv, stjele, være utro, lyve eller bruke rusmidler. 6 Karma. 7 Vulan. 8 Meditere. fortelle hva munker og nonner gjør, og hvordan de lever. Oransje sjal eller stoffstykke. Sangha er navnet på det buddhistiske munke- og nonnevesenet. Det var Buddha selv som stiftet det. Munkene og nonnene bringer læren hans videre og er forbilder for vanlige folk. I mer enn 2500 år har munkene og nonnene holdt buddhismen levende blant folk. Munkene bor i kloster. De eier ingenting, så de lever av gaver de får av vanlige folk. Det viktigste munkene gjør, er å be og meditere. Da prøver de å bli kjent med sitt eget sinn og få kontroll over egne tanker og følelser. Slik prøver de å dyrke frem sine positive egenskaper. Folk beundrer munkene. I flere land er det vanlig at ungdommer vier seg til å bli munk i noen år av sitt liv. Det går altså an å gå tilbake til et vanlig liv etter å ha vært munk eller nonne i noen år. Buddha som person, Dharma som læren og Shangha som munke- og nonnevesenet regnes som de tre juveler i buddhismen. Dette er bærebjelkene i buddhismen. Ta et oransje stoffstykke rundt skuldra og si til elevene: «En munk er en som vier livet sitt til en sak han tror på. Vi har tidligere hørt om en munk som het moggalana. Buddha var også munk, og mange av hans etterfølgere ble munker. Nå skal jeg fortelle litt om hva de buddhistiske munkene gjør, og hvordan de lever.» Fortell fra grunnboka. Hva er det å meditere? Hvordan er munkene forbilder? historien? Snakk om tanker og følelser de sitter igjen med. Skriv faktasetninger om munkene. Tegn en munk. Søk etter bilder av buddhistmunker på Internett. Hva ser dere på fotoet? Hva betyr det at folk sitter på kne når munkene går forbi? Hva tror du munkene får? Hvordan er håret og klærne til munkene? Filosofisk Samtale om vanlige mennesker versus forbilder: Hva er et vanlig menneske? Fullfør tre setninger som begynner slik: «Et vanlig menneske pleier å». Kan noen av disse setningene gjelde for et menneske som regnes som et forbilde også? Hva er forskjellen på et «vanlig» menneske og et «forbilde»? Samtale om tankekontroll: Hva vil det si å «styre tankene» sine? Er det mulig å styre tankene? Prøv et eksperiment: Gi elevene i oppgave ikke å tenke på f.eks. edderkopper. Klarer de å styre tankene, slik at de ikke tenker på edderkopper? Er det lettere å styre tankene til å tenke på noe bestemt, enn å la være å tenke på noe bestemt? I tilfelle: Hvorfor? Er det lettere å styre tankene sine når man ikke eier noen ting? Må man styre tankene sine for å kunne ta vare på det man eier? 186 Buddhismen Buddhismen 187
Sammendrag og kunst for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen. I tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil det være utvalgte kunstbilder i en egen bildebase i «Lærerrommet» på www.gyldendal.no. Musikk Det finnes ingen enhetlig buddhistisk musikk. I denne oversikten gis likevel noen eksempler på musikalske uttrykk knyttet til det rituelle livet rundt Buddha-statuene. En grunnleggende musikalsk aktivitet er resitasjon av hellige tekster (sutraer). Munker og nonner «syngesnakker» i kor, og det brukes ofte rytmeinstrumenter som hjelp til å holde takten. Det har gjennom tidene vært en viss skepsis til bruk av instrumenter i slike sammenhenger. På den annen side er det også utviklet instrumental musikk, både ved buddhistiske hoff og i templer. Instrumentene varierer fra kultur til kultur, og innenfor f.eks. tibetansk buddhisme er denne kunstformen utviklet til en sjanger som kan være interessant for noen elever. Slik musikk må forstås i lys av arbeid med bevisstheten; den er meditativ og krever konsentrasjon. Selv om den kan virke «bråkete», er den egnet for fokusert lytting. Både pauser og lyder er viktige. En grundigere oversikt, samt musikkeksempler til nedlasting, finnes på nettstedet Religionenes musikk på Internett (www.rlnett.no eller www.lu. hive.no/ansatte/gw/artikler.htm). Sammendrag/ oppsummering Følgende sider i arbeidsboka kan benyttes som en del av oppsummeringen av kapitlet: 56 59. Oppgaver i kopiperm som egner seg som en del av oppsummeringen: Oppgave om det internasjonale buddhistiske flagget (som ikke er omtalt i grunnboka), quiz om buddhismen, oppgave om å finne viktige ord fra kapitlet i rutenett samt kapittelprøver til del a og b. Gå sammen tre og tre. Den ene lager spørsmål til punktene i sammendraget. De andre to svarer så godt de kan. Hjelp hverandre med å huske viktige ting. Bytt på hvem som lager spørsmål. Lag en time om buddhismen for en annen klasse. La alle plakatene dere har laget, henge oppe. Noen elever kan dramatisere, og noen kan fortelle fra livet til Buddha. Noen kan lese opp reglene eller diktet fra Dhammapada. Noen kan også guide elevene gjennom utstillingen av plakatene. Fleip eller fakta. Læreren leser opp mange påstander om buddhismen. Noen er rette, og noen er gale. Alle elevene må krysse av på et skjema hva de tror er rett. Kunst i buddhismen av Geir Winje I det følgende gis en oversikt over figurativ kunst, samt musikk, knyttet til templer og klostre i buddhismen. Avgrensningen er gjort i lys av hva elever på 1. 4. årstrinn skal arbeide med i RLE. Kunstens hensikt Når elever arbeider med kunst i buddhismen, arbeider de med noe som for mange kan virke fremmedartet og kanskje eksotisk. Det er derfor viktig å knytte kunsten til sin hensikt, altså å hjelpe elevene til å forstå hva meningen med slik kunst er. Siden meditasjon er så viktig i buddhismen, kan kunsten med fordel presenteres som hjelpemidler til dette arbeidet. I tillegg bør det poengteres at buddhistisk kunst er pedagogisk. All kunst skal hjelpe de troende til å få innsikt i dharma, Buddhas lære. Tanken er at Buddhas lære kontinuerlig undervises på mange nivåer: Noen betrakter en Buddha-statue og øver seg på den måten å ha Buddha som forbilde, mens andre kan arbeide mer sofistikert med chakraer (se nedenfor). I den grad (særlig mahayana)buddhister ber til guddommelige vesener om hjelp i livet her og nå, rettes gjerne oppmerksomheten mot bodhisattvaer (se nedenfor) fremfor den historiske Buddha. Skulptur og bilde «De tre juvelene» poengterer at buddhismen bygger på Buddha, dharma/ læren og sangha/munkesamfunnet. I klostre og templer (som stort sett går ut på ett) korresponderer Buddha-figurene med Buddha, boksamlingene med dharma, og munker eller nonner med sangha. Buddha-figurene innvies på nesten samme måte som gudefigurer i hinduismen, og det settes frem offergaver for dem. Likevel tenker man seg i buddhismen ikke at Buddha er en gud som stiger ned i figuren. Det kan være riktigere å si at figuren gir form til buddhabevisstheten en streber etter å oppnå. Figurene kan tolkes mer psykologisk enn mytologisk. I folkelig buddhisme kan en Buddha-figur likevel forstås som en slags guddom. Buddhistisk skulpturkunst har utviklet visse særtrekk i forskjellige kulturområder, både når det gjelder motiver, stil og materialer. Likevel er det, i tillegg til den historiske Buddha, en del personer som går igjen. I vietnamesisk buddhisme (som har mye felles med kinesisk) er to av de viktigste figurene Maitreya (den kommende Buddha, ofte fremstilt tykk og smilende), og Kuanyin (en sentral bodhisattva, ofte fremstilt som en medlidende kvinne). En bodhisattva er enkelt sagt en person som våkner opp (blir en buddha), men som i stedet for å «forsvinne» i nirvana velger å bli her i verden for å hjelpe alle levende vesener. Figurene viser ofte gester (mudraer) og bærer på gjenstander med symbolsk betydning (se oversikt på www.lu.hive.no/ansatte/gw/buddhpersoner-symboler.htm eller i Winje: Guddommelig skjønnhet, Universitetsforlaget 2001). I todimensjonal kunst går de samme motivene igjen. Mange templer har veggmalerier med «de fire synene» eller andre scener fra Buddhas liv. Også de folkekjære fortellingene om Buddhas tidligere liv er ofte illustrert. Innenfor tibetansk buddhisme males både figurative og geometriske motiver på bomullsstoff (tankaer). Tempel og kloster I et større tempel finnes både klosteravdeling med kjøkken, soverom, gjesterom etc., og buddhahall, meditasjonshall m.m. I mindre templer kan flere funksjoner kombineres. Det buddhistiske tempelet i Løvenstad er et av de største i Europa, og her er buddhahallens utforming og interiør ganske typisk for den østlige mahayanabuddhismen: Den historiske Buddha i sentrum, omkranset av ulike bodhisattvaer, samt plass til både munker som gjør sine ritualer og gjestende lekfolk (se for øvrig Winje: Buddhisttempelet, Aschehoug 2002). En arktitektonisk særegenhet er stupaen eller pagoden, som ofte er plassert ved tempelet. Den kan utformes på mange måter, men må forstås som en kilde for kraft og bevissthet. Elementene i stupaen symboliserer elementene i den øvrige verden, og korresponderer med chakraene (energisentrene i mennesket, som kan stimuleres i forbindelse med meditasjon). 188 Buddhismen Sammendrag og kunst 189