1.0 BAKGRUNN OG MÅL. 1.1 Bakgrunn

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 1 Prosjektnamn: Sykkelturisme i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Samarbeidsrådet for Sunnhordland v/gro Jensen Gjerde Prosjektleiar: Samarbeidsrådet for Sunnhordland v/ Gro Røhne Andersen/Kjartan Pettersen Start: 1.september 2006 Slutt: 1.september 2008 Utviklingsfase: Hovudprosjekt 1.0 BAKGRUNN OG MÅL 1.1 Bakgrunn Styret i Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS vedtok på møte 28.03.03 følgjande: Samarbeidsrådet for Sunnhordland skal ta initiativ til å organisera og utvikla reiselivet i Sunnhordland slik at regionen får ei betre utnytting av potensialet som regionen har innan reiseliv. Hausten 2003 blei det i samarbeid med kommunane utarbeida ein Strategisk reiselivsplan for Sunnhordland. Eit av tiltaka i planen er eit sykkelferieprosjekt. Satsing på sykkel er og i tråd med fylkeskommunal- og nasjonal satsing. Eit forprosjekt vert gjennomført i perioden 1.juli 2005 med avslutning 1.september 2006. Denne skissa for eit hovudprosjekt byggjer på forprosjektet. 1.1.1 Utviklinga av sykkelturisme generelt At stadig fleire syner interesse for bruk av sykkelen både i ferie, fritid og til kvardags, er eit resultat av ein trend som har fokus på ein sunn og helsemessig bra livsstil. Å bruke ferien til sykling er og eit resultat av at folk no ønskjer å syne at dei tenkjer miljø, ønskjer seg meir tilbake til naturen og bort frå det urbane. Dette passar godt inn i den oppblomstringa ein ser av småskala reiselivsverksemder i bygde-norge. Utvikling av sykkelturisme i eit kommersielt perspektiv i Europa har hatt sin frammarsj dei siste 15 åra, kor land som Danmark, Austerrike og Irland er langt framme. Bruk av sykkel i feriesamanheng i desse landa er milliardindustri. Natur, helse og miljø er stikkord sykkelproduktet er tufta på. Det er menneske med god utdanning og inntekt over gjennomsnittet som i størst grad har fått auga opp for produktet, og det er grunn til å tru at over tid vil det og finne røttar i breiare

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 2 lag av befolkninga i desse landa. Ferieforma vert rekna som miljøvenleg og bærekraftig. 1.1.2 Tilbod i utlandet Den sterke veksten i individuelle turistar på 90-tallet som søkar meir aktiv ferieform kombinert med oppleving, har fått ein rekkje land til å sjå nærare på sykkelturisme som eit nisjeprodukt det må leggast til rette for. Langt framme i denne utviklinga ligg Danmark og Austerrike og tildels Irland. I Danmark fordi bruk av sykkel generelt har lange tradisjonar kombinert med eit velegna landskapsområde for sykling. Austerrike derimot ligg langt framme fordi sterke ressurspersonar med interesse for sykling såg dei moglegheiter som kommersiell utvikling av sykkelproduktet hadde. Utviklinga av Donau Radweg har gått føre sidan 1982 og ein reknar at omlag 125 000 personar syklar her i løpet av sesongen. 1.1.3 Tilbod i Norge Det er skipa fleire einskilde tiltak for sykkelturistar i Norge. Gode døme finn me mellom anna i Vestfold, Telemark, Hedmark/Oppland (Trollsykling) og Rogaland. Likså finn me innarbeida produkt som Rallarvegen kor ca 20 000 personar syklar kvar sommar. Vestfold Prosjektet vart avslutta i 1995/96, samstundes som det vart lagt fram ny plan for vidareføring av sykkelprosjektet med ein kostnadsramme på 2.3 mill kroner. Prosjektet vart ført vidare i 3 år med ein fulltidsansatt. Av konkrete tiltak det vert jobba med kan me nemna; kvalitetssikring av eksisterande ruter, skilting, pakking mv. Rogaland I Rogaland har det sidan 1994 vore arbeida aktivt for å leggja tilrette for auka fritidssykling og meir kommersiell sykkelturisme i Rogaland. Prosjektet har fyrst og fremst vore retta mot skilting av sykkeltrase mellom Moi i sør og Tungenes i nord, som ein del av nasjonal sykkelrute nr.1. Som ein del av dette prosjektet er det skipa eit meir kommersielt sykkelprodukt på grønne hjul over Jæren som går frå Egersund til Sandnes. Diverse kart og anna informasjon om opplevingar/attraksjonar, overnattingstilbod mv er laga. Prosjektet vert vidareført. Hedmark/Oppland Trollsykkelløypa går frå Røros til Lillehammer og Hamar, og tek føre seg 130 km med bomvegar, skogsbilvegar og riksvegar med liten trafikk. I tillegg til

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 3 produktpakking vart det lagt ut for sal 16 ulike pakketurar som inkluderar ruteskildring, kart, overnatting og transport. Telemark Prosjekt Sykkelturisme i Telemark ble starta opp 1. januar 1998. Totalt har Telemark omlag 300 kilometer skilta sykkelløyper. Rute nr 2 Kanalruta går langs Telemarkskanalen. Telemark har utvikla fleire sykkelferiepakkar som sel med stor suksess. Frå 1998 til 2001 har det vore ei auke i talet på syklar frå 300 til 1400 stk. Ut frå dei registreringar og teljingar som er gjort vert ringverknader av dei syklistane som har tatt kanalbåtane rekna til å vere omlag 1,6 millionar. I tillegg kjem syklistar som ikkje har tatt kanalbåtane og syklistar som har sykla langs kysten. Stiftelsen Sykkelturisme i Norge (STIN) I tillegg til det lokale arbeidet som vert gjort vert det jobba og planlagt nye tiltak nasjonalt for å koordinera satsinga. STIN vart skipa i 1998 som eit nasjonalt prosjekt som skulle utvikla Norge som sykkelturismenasjon. Statens Nærings- og utviklingsfond, Norges Turistråd, Statens vegvesen, destinasjonane og Statens Landbruksbank sto bak organisasjonen. For å delta i deira marknadsarbeid er det ein føresetnad at ein rekkje av basiselementa er på plass. 1.1.4 Sykkelturisme som eit samansatt produkt Å leggja til rette for sykkelturisme vil i fyrste rekkje seie å kartleggja trasear, skilte rutar, gje ut kart og informasjon, og eventuelt sal av sykkelferiepakker. Tilrettelegging i form av skilta ruter, kart og informasjon er naudsynt for å fjerne noko av usikkerheiten og dermed kunne nå ut til eit stort potensielt marknad. Utvikling av eit vellykka tilbod krev naudsynt planlegging og samordning frå ein rekke aktørar, så vel offentlege som private. Etter kvart som fleire tilbod vert utvikla vil det bli stadig vanskeligare å nå opp i konkurransen om sykkelturistane. Som for anna næringsutvikling er det naudsynt med infrastrukturtiltak for å stimulera til at private får til næringsutvikling. Fleire syklistar i eit område vil kunne skape behov for overnatting, servering, mv. Manfred Traunmuller, dagleg leiar av Donau Touristik 1, sier følgjande: det er heilt naudsynt at det offentlege syner initiativ til å utvikla den infrastrukturen som trengs for å utvikle sykkelturisme i landet. Det må gjennomførast ein del 1 Donau Touristik er ein Austerisk turoperatør, spesialist på for- og sykkelturar. Selskapet har 40 tilsette.

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 4 investeringar i startfasen, som vil vere vesentleg for at næringslivet seinare skal kunne tjene penger på konseptet sykkelturisme. 1.1.4 Kva kjenneteiknar sykkelturistane? Sykkelturistane kan delast inn i grupperingar, kor dei mest aktuelle målgruppene vil vera: 1. Turistar som allereie er i området, og som syklar som ein av fleire aktivitetar. Dei har sykkelen på hytta, med seg på bilen/båten eller dei leige ein sykkel på staden. Sykkelen er ein del av ferieutstyret på lik linje med fiskestang, surfebrett mv. 2. Turistar som er på individuell (sjølvarrangert) sykkelferie. Dei syklar med full oppakning, og det er sjølve sykkelturen og opplevingane rundt som er det viktigaste. 3. Turistar som har kjøpt ein ferdigpakka sykkelferie, kor ein ferdig ruteplan, leige av sykkel, overnatting og eventuelt bagasjetransport inngår i prisen. 4. Helge- og dagssyklistar (lokalbefolkning) som drar på tur i sitt nærområde, for eksempel frå Bergensområdet. 5. Bedrifts-/incentivmarknaden. Offentlege og private aktørar som held kundearrangement, interne møter, kurs og konferansar og som ønskjer ulike aktivitetar. Undersøkingar frå Danmark syner at dei som reiser på sykkelferie i dag er ein miljøinteressert og kjøpekraftig gruppe. I Danmark er sykkelturistane kjent for å handle i dei lokale sine nærbutikkar og dermed medverke positivt til å oppretthalde dei små lokalsamfunn. I Danmark kan ein finne døme på områder kor kjøpmenn har gjenopna på grunn av sykkelturistane og tilbyr eit sykkelvennleg sortiment med mellom anna varer i små porsjoner mv og turistvennlege opningstider. Undersøkingar syner at sykkelturistane har eit relativt høgt forbruk pr. døger, mellom anna fordi dei ikkje kan eller ønskjer å ta med seg mykje bagasje og difor må kjøpe seg fram. I følgje Horwath Consulting si undersøking kom det fram at ein sykkelturist bruker om lag kr 500,- pr døger eksklusiv reisa til og frå. Andre tal frå Austerrike seier eit snitt på ca 650,- pr døger. 1.1.5 Infrastrukturtiltak for utvikling av sykkelturisme Tiltak for infrastruktur vil ikkje gje direkte inntening, likevel er det ein føresetnad for vidare næringsutvikling. Infrastruktur i høve med sykkelturisme vil i fyrste rekkje seie;

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 5 1. God kvalitet på traseane, dvs at sykkeltraseane er vurdert og plukka ut i høve til opplevingsverdi, trafikktrygging mv. Det er viktig å definere målgruppa for traseen. 2. Skilting av ruta. Syklistane er som bilistane avhengig av klar og lett forståeleg skilting. Det er difor viktig med skilting av ruta, til overnattingsstader mv. 3. Kart og anna informasjonsmateriell er viktig og eit naudsynt utgangspunkt for ein vellykka sykkelferie. STIN har no utarbeida mal for sykkelkart-/guide. 4. Informasjonstavler og oppslagtavler, med til døme informasjon om aktuelle tilbod og aktivitetar. 5. Rasteplassar med bord, benker og bosstømming. Rasteplassar kan vere eit alternativ dersom det ikkje er kommersielle tilbod. 6. Sykkelparkering 7. Offentleg kommunikasjon som kan frakte syklar 8. Bagasjetransport. Utanlandske turoperatørar krev bagasjetransport for å ta rutene med i deira salskatalogar. 1.1.6 Miljøvennleg Transport er truleg den største forurensaren i høve reiseliv. For å halde vedlike miljøet vil det vere viktig å utvikle turisme som gir best mogleg inntening og lavast mogleg miljøverknad. Sykkelturisme er på den måten unikt i høve anna turisme som i større grad krev motorisert ferdsel. Sykkelturisme krev heller ikkje tilrettelegging av store areal (p-plassar mv) som øydelegg natur og miljø. 1.1.7 Marknad Den norske marknaden Sykkelferie er ein av dei leiande former for aktivitetsferie i Norge. Vandring og fiske er noko meir utbredt. Etterspørselen etter sykkelferie er størst i Oslo og Akershus. Nordmenn sine interesser for sykkelferie i Norge (med minimum ein overnatting) har auka frå 400.000 til 500.000 personar i perioden 1998-2000. Omlag 65 % av den norske folkesetnaden ferierar i Norge. Ein stor del av desse ønskjer ein individbasert aktiv ferie, og svært mange søkjer opplevingar med kulturelt tilsnitt. Sør-Norge har absolutt prioritet som fyrsteval for kortare eller lengre sykkelferie i Norge. Kysten og fjellet har størst interesse. Naturen er helt dominerande som oppleving og motiv for sykkelferie. Som andre prioritet kjem; kultur og andre attraksjonar.

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 6 Undersøkingane syner vidare at skilting av sykkeltrasear og utleige av sykkel på feriestad er dei viktigaste forbetringar som bør gjerast for å gjøre det meir attraktivt å nytta sykkel i ferie-/fritidssamanheng. Slår me saman faktorane kart/ruteskildringar, brosjyrar m/informasjon og guidar/turforslag, blir desse faktorane samla like viktig som skiltinga. Dette syner at sykkelproduktet er samansatt og ein rekkje faktorar må vere på plass om produktet skal fungere. Den utanlandske marknaden I samband med Norges Turistråd har Horwath Consulting gjennomført ei undersøking blant 59 turoperatørar/reisearrangørar delt på Danmark, Benelux og Tyskland. Turoperatørane har anten Norge på programmet eller sykkelprogrammar frå øvrege stader i Europa. Dei viktigaste resultata frå turoperatørundersøkinga er; Interessa for sykkelturisme i Europa er sterkt aukande Norge er middels veleigna for utvikling av sykkelturisme. Langs fjordarmar, ved kysten og i innlandet er landskapsområde som er best eigna for sykkelturisme. Dei 59 operatørane er i gjennomsnitt middels interessert i å selje eit sykkelprodukt i Norge. Start og mål for ulike sykkelrutar bør vere knytta til kommunikasjonssentra (tog, ferge) for å oppnå volum Fjordane (Vestlandet), Trollpark (Gudbrandsdalen) og langs kysten på Sørlandet synes å vere dei meir konkrete geografiske områder, som er mest egna for sykkelruter. Innovasjon Norge meiner at potensialet for aktivitetsferie frå Tyskland til Norge er stort og har dei siste åra satsa på prosjekt med namnet Aktivitetsferie, sykkel og vandring. I 2001 oppga 2 millionar tyskarar at dei kunne tenke seg å dra på sykkelferie over fleire dagar i løpet av dei neste åra. I 2003 er talet på heile 7,4 millionar. Interessant er det og at 71 % har sykkelferie som hovudferie. I Nederland reiser over 4 millionar på sykkelferie kvart år, og av desse reiser om lag 560 000 til utlandet. 1.1.8 Moglege kommersielle tilbod for sykkelturistar Når infrastrukturen er på plass vil dette kunne gje mogelegheiter for inntekter gjennom mellom anna: 1. Overnatting av ulik standard og med tilbod og service (eks matpakkeservice, sykkelstativ, tørkerom mv) tilpassa syklistar.

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 7 2. Servering. Sykkelturistar nyttar mykje energi på å sykle, og vil difor vere interessert i sunne og store måltid. Gjennomsnittleg stoppar syklistane ein gong pr. time. Undersøkingar frå Danmark syner at syklistane bruker 20 % av sitt døgnforbruk på restaurantar og 21 % på innkjøp av mat. 3. Severdigheiter og attraksjonar. Kultur og attraksjonar var motiv nr. 2 for å reise på sykkelferie synte den norske undersøkinga (sjå side 5). 4. Innkjøp av proviant som syklistane treng. Dette kan vere sal av matvarer i små porsjonar, sal av småting som lappesakar ol som syklistar kan få brukt for. 5. Sykkelutleige kor ein kan leige eit stad og levera eit anna stad. Ved leige av sykkel for lengre avstandar vil det settast krav om at sykkelen har bra standard. 6. Sal av sykkelferiepakkar, kor turisten kjøper ein ferdig pakke som til dømes kan innehalde kart, ruteskildringar, overnatting, transport, bagasjetransport mv. 1.1.9 Kvifor sykkelturisme i Sunnhordland - kor langt er me? Norge er ein sykkeldestinasjon i rask utvikling. Dei nasjonale sykkelrutene blir fleire og produktutviklinga knytta til desse er prioritert oppgåve både i fylke og destinasjonsselskap mange stader i landet. Sunnhordland har dei produktmessige føremoner som skal til for å få eit vellukka produkt. Som undersøkingar syner er kysten og særlig Vestlandet/ fjordane attraktive produktområde. Me ligg kommunikasjonsmessig godt til i høve Bergen og Haugesund, samstundes som me har eit stort regionalt marknad, mellom anna i Bergensområdet. I tillegg har me gode moglegheiter til å kombinera sykkel med ferge, hurtigbåt, veteranbåt (Granvin). Vidare har me basiselement som er utvikla gjennom North Sea Cycle Route. NSCR slik det er i dag, legg ikkje til rette for rundturar. Dei tiltaka som vert skissert i prosjektplanen er alle infrastrukturtiltak og basistiltak som er grunnleggande for ein vidare næringsutvikling. Forprosjektet har gjennomført følgjande aktivitetar skissert i prosjektskissa. Desse var: 1. Val av 2 trasear som er testsykla. Desse er: Fjord- og fjellturen (89 km): Leirvik Skjersholmane Sunde Husnes Rosendal - Omvikdalen- Matre Skånevik (ev med forlenging til Skånevikstranda Etne Utbjoa Ranavik) Utåker Sunde

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 8 Skjersholmane Leirvik. Denne vart testsykla juli 2005 av prosjektleiar og anna testpersonell. Det ble teken fleire foto på turen og eiga testrapport ligg føre. I hovudprosjektet vil ein jobba med forlenging av denne. Skjergardsturen (138 km): Hurtigbåt Mosterhamn eller til Rubbestadneset Brandasund Bremnes Leirvik Fitjar Husavik Bekkjarvik Hufthamar hurtigbåt. Ruta vart testsykla i okt/november 2005 av testpersonell som tidligare har testsykla for Syklistenes Landsforening (mellom anna North Sea Cycle Route). Testrapport ligg føre. Desse to rutene vert valt av fleire årsaker. Ein ønskja å få til to til dels varierte ruter (ein som tek føre seg fjorden og fjellet og ein i dei ytre strøka). Dei to rutene oppfylle mellom anna følgjande krav: Start/stopp er ved kommunikasjonssentra. Fjord-/fjellturen startar i Leirvik (kan lett nås med hurtigbåt, kystbuss eller bil/ferje). Skjergardsturen er lagt opp med utgangspunkt i tilkomst med hurtigbåt. Opplevingsverdi frå sykkelsete. Er testa ut og vurderast som svært bra. Kombinasjon offentleg transport er godt dekka for båe ruter. Det er mogleg å komme seg til og frå start/sluttpunktet ved hjelp av hurtigbåt, buss eller ferje. Om ein av tilboda skulla falle bort er det framleis fleire alternativer. Ulike tilbod langs strekninga. Begge rutene har eit godt tilbod av overnatting og serveringsstader. Samstundes er det mykje å sjå og oppleva langs til dels varierte ruter. Vegens standard (trygging, lettsykkelheit osb): På Skjergardsturen ble trafikkmengde totalt sett vurdert til svært lite (1), med unntak frå fergeleiet på Hufthamar. Lengde: rutene er testa mht at det skal passe med passe dagsturlengde før ein treng overnatting, servering osb. Følgjande daglege lengder vert anbefalt: 15 30 km - Familiar med små barn (7-9 år). 20-50 km Familiar med barn over 10 år. 30-60 km Vaksne, normal fysisk form. 60-120 km: vaksne, god fysisk form. Dagsetappane våre ligg på 20-40 km pr. dag og egnar seg for fleire målgrupper. Med omsyn til kva ein kan oppleva egnar turane seg fyrst og fremst for vaksne. 2. Utvikla min. 2 nye syklistvelkomen verksemder: Dette er sykkelvenlege overnattingsstadar som er lagt til rette spesielt for syklistar. Krav er mellom anna sikker sykkelparkering, tørkemoglegheiter for klede, osv. Krava er etter eit nasjonalt konsept i regi av STIN (Stiftelsen Sykkkelturisme i Noreg). I høve utarbeiding av sykkelfoldar gjekk me ut

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 9 til ein rekkje overnattingsverksemder. 16 verksemder ønskja om bli syklistvelkommen bedrifter. I hovudprosjektet vil me jobba vidare med kvalitetssikringa av desse. 3. Lage to rundturforslag: Det er laga to rundturforslag som er presenterte i sykkelfoldaren på sykkel i Sunnhordland. Denne vert ferdig til reiselivsmessene i Bergen og Haugesund, og er i fyrste rekkje distribuert på desse. Ytterligare distribusjon føre sesongen 2006. 4. Teste rundturforslaga på messer og søking av samarbeidspartnare som kan selja pakkene: Rundturforslaga er testa på messene og det er skipa kontakt med den norske sykkel-/vandraroperatøren Norske bygdeopplevelser. Dei er interessert i å teste rutene ytterligare. For sommaren 2006 er det og planlagd ein visningstur for utanlandsk presse og turoperatørar (gjennom Innovasjon Noreg sitt temaprosjekt sjå under). 5. Delta i Innovasjon Norge sitt temaprosjekt sykkel. Prosjektet inkluderar følgjande aktivitetar: a. Deltaking i Sykke- og vandrekatalogen 2006, som vert distribuert på www.visitnorway.com, ulike publikumsmesser og via eit tysk outdoor-magasin. Er gjennomført. b. Deltaking i produktmanualen. Er under arbeid. c. Visningsturar for presse og turoperatørar. Er under planlegging for sommaren 2006. d. Profiltiltak mot aktuelle målgrupper. Kontinuerleg. e. Aktiv kartlegging og oppfølging av aktuelle turoperatørar. Går føre seg kontinuerleg. f. Artikkel i Newsletter og link/artikkel på visitnorway.com. Er utarbeidd. 6. Koordinera inn i andre marknadstiltak: Sykkelrutene vil bli presenterte mellom anna i Sunnhordlandsguide 2006/07 og anna marknadsmateriell. I tillegg vil dei bli presenterte på Norwegian Travel Workshop 2006. 7. Starte arbeid med plan for skilting: Dette arbeidet vert vidareført i forprosjektet og hovudprosjektet. 2.0 MÅLSETTINGAR HOVUDPROSJEKT Visjon for prosjektet; Sunnhordland skal bli et attraktivt område å sykle i, kor kombinasjonen skjergard, fjord og fjell er våre hovudelement.

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 10 Effektmål; Stimulera til småskala næringsutvikling gjennom å leggja til rette for gode produkt for sykkelturistar. Stimulere til fysisk aktivitet blant lokalbefolkninga gjennom auka fokus på sykling. Prosjektmål: Til sommaren 2007 skal Fjord- og fjellturen og Skjergardsturen vere ferdig skilta. Til sommaren 2007 skal det liggja føre sykkelkart for dei to traseane. 1-2 nye trasear skal testsyklast og vurderast til sommaren 2007. Det skal vere skipa kontakt med min. 2-3 operatørar som er villige til å ta turane inn i sine program. Minimum 8 verksemder skal oppfylle må og bør krava til å vere syklistvelkomen verksemder. Det skal vere høg grad av kvalitet på opplevinga frå sykkelsete. Dette vil setja krav om samarbeid med andre aktørar ang. rydding av vegetasjon osb. Prosjektet skal sjå utviklinga i samanheng med utviklinga av andre sykkelruter og søke samarbeid med mellom anna utvikling av nasjonale sykkelruter der dette er naturleg. 3.0 AKTIVITETAR Skilting Planleggja og gjennomføra skilting av Fjord-/fjellturen og Skjergardsturen i samarbeid med Statens Vegvesen. Vurdera eventuelle andre nye ruter som kan kombinerast på dei to som det allereie er starta utviklinga av. Generell informasjon og salsmateriell Bearbeiing av samarbeidspartnara (sykkeloperatørar) som kan selja turane. Utarbeida sykkelkart med ruteskildring for dei to rutene. Oversetting av basisinformasjon Utarbeida internettsider (www.visitsunnhordland.no og www.bikenorway.no) Messer. Delta som ein del av Sunnhordland og om mogleg delta på sykkelstanden til SLF på Reiseliv 07.

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 11 Koordinere slik at informasjon om sykkeltilbodet kjem inn i ordinære brosjyrar osb. Vurdera deltaking i Innovasjon Noreg sin temakampanje 2007. Kontinuerleg mediabearbeiing. Invitera til presseturar. Annonsering. Døme kan vere i spesialmagasin som rettar seg mot sykkelinteresserte (På sykkel, Fjell og Vidde osv) eller gjennom andre publikasjonar, media. Generell produktutvikling Kvalitetssikre produktet (rasteplassar, utsiktspunkt, renovasjon osb) i samarbeid med kommunane og andre aktørar. Påverke/stimulera til aktørar for sykkelutleige Vidareutvikle syklistvelkommen konseptet. Stimulere til høve for transport bagasjetransport og sykkeltransport. Utvikle kombinasjonsmoglegheitene utviding av rutene. Eventuelt utvikling av nye/sjølvstendige ruter. Syte for driftsopplegg etter prosjektperioden. Påverke andre aktørar til å rydde langs traseane for å betre utsikten. Kunnskapsoppbygging Bedriftsbesøk til overnattings- serveringsbedrifter og attraksjonar langs ruta. Informera om traseane, og diskutera den einskilde bedrift sine moglegheiter i høve prosjektet. Miniseminar om sykkelturisme for offentlege og private aktørar. Registrering av talet på sykkelturistar. Registreringane gjerast på turistkontor, overnattings- og serveringsbedrifter, attraksjonar og transportilbod. Nyhendebrev Studietur for aktuelle interesserte. Tiltaka må settast i gang fortløpande fordi det må tas omsyn til årstider og sykkelsesong.

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 12 4.0 TIDS- OG RESSURSPLANAR Aktivitet Arbeide med skilting. Planeleggja og gjennomføra i samarbeid med Statens Vegvesen Teste ut andre ruter som kan kombinerast med dei to som er valt. Bearbeia samarbeidspartnare gjennom mellom anna visningsturar 2.halvår 2006 X x 1.halvår 2007 x 2.halvår 2007 x x x x Gjennomføra marknadstiltak som: X x x x - delta på publikumsmesser - delta på workshops - koordinera inn i andre brosjyrar - internettpresentasjon - delta i Innovasjon Noreg si temakampanje 2007 - annonsering mv Planeggja og gjennomføra utarbeiding av x x sykkelkart. Kvalitetssikring av rasteplassar, utstiktspunkt, X X X X utsikt undervegs osb Vidareutvikle, kvalitettsikre syklistvelkomen X X Påverke/stimulere til sykkelutleige, X X X X bagasjetransport osb Informera næringsaktørar og kommunane i høve x x x x prosjektet Miniseminar X Evaluera og syte for driftsopplegg etter prosjektperioden. X 1.halvår 2008 5.0 ORGANISERING 5.1 Ansvarsforhold Oppdragsgjevar: Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Kjartan Pettersen/Gro Røhne Andersen, Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Prosjektleiar vil vere i 35 % stilling over 2 år.

Prosjektskisse for hovudprosjekt Sykkelturisme i Sunnhordland 13 Styringsgruppe: Det vert skipa ei styringsgruppe med følgjande samansetning: Liv Sundheim, Hordaland fylkeskommune Elise Aarbø, Fitjar kommune (repr. frå kommunane) Arne Havnerås, Rosendal fjordhotell (representant frå reiselivsnæringa) Claudio Trovanelli, Etne sykkelutleige (repr. frå reiselivsnæringa) Statens Vegvesen - Sunnhordland Arvid Helvik, Fitjar og Stord landbruks- og miljøkontor Prosjektleiar, Samarbeidrådet for Sunnhordland er sekretær. 6.0 BUDSJETT OG FINANSIERING Budsjettet og finansieringsplanen gjeld for 2 år. Budsjett Finansieringsplan Art: NOK Kjelde: NOK Prosjektleiing (35 % stilling over 2 år). Reise, kost 20 000,- 310 000,- Hordaland fylkeskommune - kompensasjonsmidlar 600 000,- Møter, kurs, div 20 000,- SNU 50 000,- Kompetanseoppbygging/ Nettverk blant aktørane Sykkelguide med kart (mal frå STIN?) Skilting Visningsturar, pressebearb. Andre tiltak (produktutv. oversetting, info.tiltak, internett osb) 50 000,- 200 000,- Regionalt næringsfond 50 000,- 200 000,- * Anna offentleg finansiering 50 000,- 50 000,- 200 000,- SUM 900 000,- SUM 900 000,- * Ein har rekna 200 km x 1000 kr. Pr. km= 200 000,- Vidare har ein rekna at Vegvesenet tek på seg om lag 100 000,- av kostnadane.