Prosjektplan for Båt-og kystturisme i Hordaland

Transkript

1 Prosjektplan for Båt- og kystturisme i Hordaland 1 Prosjektplan for Båt-og kystturisme i Hordaland Sunnhordland og Nordhordland 1. BAKGRUNN OG MÅL 1.1 Bakgrunn Gode økonomiske tider i Norge og meir fritid, har gitt seg utslag i auka sal av båtar dei seinare åra, både i nye og brukte båtar. Det blir selt stadig fleire og dyre båtar. Det er registrert om lag småbåtar i Norge (pr ). Ein auke på om lag sidan Ein vurderar talet til å utgjere ca 75 % av alle registreringspliktige småbåtar i Norge. Hordaland er det fylket i landet som har flest båtar registrert i Småbåtregisteret med Bergen har , medan Stavanger har om lag Ei undersøking gjennomført i 1997 av Norsk Gallup (Båtundersøkelsen 1997) syner at om lag 25 % nyttar båten på ferie. Båtturistane er inga einsarta gruppe, på lik linje med andre grupper. Det er norske båtar som dominerar langs kysten av Norge i dag. I Sogn og Fjordane vert den internasjonale marknaden rekna til rundt 5 %. I det same område er det om lag 40 % norske som ferierar med barn. Hovudmotiva for å vitja eit område er (iflg ulike undersøkingar) fred og ro, god plass, gode gjestehamner, vakker og uberørt natur. Undersøkingar syner at båtturistane i stor grad nyttar dei tilboda som finnes i hamna og i nærområdet. Erfaringar frå Danmark og Sverige syner at det er eit forholdsvis høgt tal båtturistar som nyttar kommersielle tilbod i forhold til andre gjestegrupper (døme bubilturistar). Båtturisme i Hordaland I heile Hordaland er det i underkant av 100 gjestehamner. Om lag 40 av desse ligg i Sunnhordland og 11 i Nordhordland. Det er grunn til å tru at det i tilknyting til desse vert lagt igjen store summar. Berre Leirvik hamn (Sunnhordland) har besøk av om lag 6600 båtar i sommarsesongen ( ). Om ein reknar tre i kvar båt utgjer dette i 1

2 Prosjektplan for Båt- og kystturisme i Hordaland 2 underkant av vitjande. Gjennomsnittleg opphaldstid for desse er om lag 3 døger. Berre det siste året har båtturismen auka med 11 % i Leirvik. I 2003 hadde Leirvik hamn fleire gjestedøger enn det hotella hadde frå ferie- /fritidsrelatert trafikk. Båtturismen er sterkt aukande og fritidsbåtane vert større og fleire. Det har de siste åra vore stadig større utviklng på digitale båtkart og anna teknisk utstyr. Det vert stilt større krav til fasilitetar og service ved gjesthamnene. I dette ligg og naudsynte tiltak for å betre estetikk og design. Erfaringar frå Sogn & Fjordane I Sogn og Fjordane vart det i perioden gjennomført eit båtturisme prosjekt i fylket. Prosjektet gjennomførte ei gjesteundersøking i forkant og etterkant av tiltak. Totalt vart det gjennomført tiltak ved 12 gjestehamner som var med i prosjektet. Nokre av hovudtrekka frå denne er som følgjer: I perioden auka båtturismen med 17 %. Den regionale marknaden (Vestlandet) står for om lag 90 % av trafikken. Gjennomsnittleg opphaldstid (på ferien i Sogn og Fjordane) er 8 døgn (+ 1 døgn frå 1998). Døgnforbruket pr. båt vert rekna til mellom ,- pr døger pr. båt. I løpet av ein ferie på 3 veker gjer dette eit totalforbruk på ,- 15 % av totalforbuket pr. båt er betaling for plass i hamna, resten vert brukt på forbruksvarer og drivstoff. Forhold som er viktige og som dei er meir nøgde med etter utbetringar på hamnene er: generell service, informasjon om servicetilbodet i hamna, atmosfæren i hamna (triveleg miljø, lokalt særpreg os) Informasjonskjelde var i hovudsak tidligare besøk, vener og kjente, båtmagasin, internett og turistinformasjonane. For Sogn og Fjordane vert det rekna med at båtturistane omset for om lag millionar kr. pr. år. Prosjektet konkluderar med at sjølv om cirka halvparten av dei planlagde tiltaka for betring i gjestehamnene gjenstår så har prosjektet gitt positive resultat i form av: auka opphaldstid og auka pengeforbruk. I tillegg er båtturistane meir nøgd med tilbodet i gjestehamnene noko som førar til auka trafikk. 2

3 Prosjektplan for Båt- og kystturisme i Hordaland Målsettingar Hovudmål for prosjektet Prosjektet skal gjennomføra tiltak som kan gjere Hordaland meir attraktivt som båtturismeområde, og dermed auka lønnsemda for reiselivet og andre servicenæringar. Delmål for prosjektet Prosjektet skal gje samfunnsøkonomisk lønnsemd. Det vil seie at gjennomføring av hovudaktivitetane i prosjektet vil gje auka kystturismetrafikk i båe regionar, som igjen vil gje større økonomisk ringverknad i lokalsamfunna. Prosjektet skal få til innovativ utvikling innanfor estetikk, design og tettstadsutvikling. Gjesteundersøkinga skal gje auka kunnskap og kompetanse om båtturistane sin adferd og behov, slik at kompetansehevande tiltak kan iverksettast. 2. OMFANG Prosjektet skal gjere Hordaland meir attraktivt som båtturismeregion. Dette skal gjerast gjennom ei gjesteundersøking som skal kartleggja noverande marknad, krav, informasjonskjelde, reisemønster osb. Vidare skal det gjennomførast tiltak generelt for båtturismen i fylket og for einskilde gjestehamner spesielt. Det skal og leggast vekt på miljø-naturmessige forhald, samt utvikling av estetikk og design. Prosjektet skal gjennomførast i løpet av 2 år innanfor ein kostnadsramme på ,- 3 ORGANISERING 3.1 Ansvarsforhold Oppdragsgjevar Nordhordland Reiselivslag og Samarbeidsrådet for Sunnhordland 3

4 Prosjektplan for Båt- og kystturisme i Hordaland 4 Prosjektansvarleg Anne Marie Reistad, Nordhordland Reiselivslag Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiare Gro Røhne Andersen, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Anne Marie Reistad, Nordhordland Reiselivslag Styringsgruppe Det vert skipa ei styringsgruppe med følgjande samansetning: - Hordaland Reiseliv - Hordaland fylkeskommune - Samarbeidsrådet for Sunnhordland - Nordhordland Reiselivslag - 2 repr. frå gjestehamnene (1 frå kvar region) - Representant frå Nord-Rogaland og Sunnhordland friluftsråd - Representant frå Bergen og omland friluftsråd 4.0 BESLUTNINGSPUNKT OG OPPFØLGING 4.1 Krav til statusmøtar Det vil bli rapportert om status til oppdragsgjevar og styringsgruppe undervegs. 5.0 RISIKOANALYSE 5.1 Kritiske suksessfaktorar Forankring av prosjektet lokalt på gjestehamnene. Gjennomføring av gjesteundersøkinga, samt gjennomføring av tiltak på kvar einskild gjestehamn. 5.2 Kvalitetssikring Dei kritiske suksessfaktorane må avklarast/verte redusert ved god kommunikasjon i oppstart og god oppfølging undervegs ved gjennomføring. 4

5 Prosjektplan for Båt- og kystturisme i Hordaland GJENNOMFØRING 6.1 Hovudaktivitetar 1. Kartleggja marknaden Kartleggja dei som besøke oss i dag gjennom ei gjesteundersøking. Denne skal gje svar på kven dei er, kor lenge dei er her, informasjonskjelde, aktivitetsmønster osb. Undersøkinga vil og fokusere på forbruk av båtturistane. Ein tek sikte på å plukke ut 8 gjestehamner i Sunnhordland kor undersøkinga vert gjennomført. 2. Kartleggja fasilitetar på gjestehamnene og andre høve for båtturistane i Sunnhordland og Nordhordland. 3. Produktutvikling: Gjennomføre individuelle utviklingsplanar for om lag 20 gjestehamner. Planane skal og leggja vekt på utforming av estetikk og design. 4. Gjennomføre felles produktutviklings- og informasjonstiltak som: kystguide Nordhordland og Sunnhordland med kart informasjonstavler skilting internett 5. Andre kvalitetsforbetringstiltak som felles bekledning, hamnevertskurs, utleie av syklar osb. 6. Kompetanseheving og skiping av nettverk aktørane i mellom. Her ligg overføring av produktkunnskap hamnene/kommunane imellom, samt marknadskunnskap om båtturismen. 5

6 Prosjektplan for Båt- og kystturisme i Hordaland Tids- og ressursplan (juni 2005 juni 2008) (redigert *) Aktivitet Forankre, skipe styringsgruppe Planlegge og gjennomføre gjesteundersøking Bearbeia og formidle resultat Karteggja gjestehamn/fasilitetar Kartleggja natur-miljømessige forhold Oppstart ind.utviklingsplanar 2.halvår 2005 X 1.halvår halvår 2008 Utarbeia ind.utviklingsplanar Planleggja og utarbeia kystguide Planleggja og utarbeia internettpresentasjon Prøve ut felles annonsering Planleggja og iverksetta informasjonstavler Planleggja og iverksettja skilting X Iverksettja ind. utviklingsplanar X Evaluering * Framdriftsplanen er redigert etter at det vart sendt søknad til fylkeskommunen om utsetting av prosjektet. Dette vart gjort mellom anna pga skifte av ein av prosjektleiarane midt i prosjektet. Samstundes ble 2006 eit år med mange nye prosjekt både for Nordhordland Reiselivslag og Samarbeidsrådet for Sunnhordland. 6

7 Prosjektplan for Båt- og kystturisme i Hordaland KOSTNADAR OG FINANSIERING 7.1 Budsjett Kostnadsart Prosjektleiing (Nordhordland og Sunnhordland 4 mnd.verk kvar 2 pr. år). Kostnad ,- Reiser ,- Møteutgifter ,- Kontor og administrasjon ,- Gjesteundersøking * ,- Produktkartlegging, kvalitetssikring ,- Marknads- og informasjonstiltak ,- Utviklingsplanar for kvar gjestehamn ,- Kompetansetiltak ,- Diverse tiltak ,- Totalt ,- * utarbeiding av skjema, kopiering, gjennomføring og bearbeiding. 7.2 Finansiering Fin.part Hordaland fylkeskommune, kompensasjonsmidlar ev. RUP ,- Innovasjon Noreg ,- Ny søknad kompensasjonsmidlar HFK ,- Samarbeidsrådet/SNU ,- Nordhordland Reiselivslag ,- Eigenandel gjestehamner ,- Totalt ,- 7

8 Prosjektplan for Båt- og kystturisme i Hordaland KONTRAKTAR OG AVTALER Det må inngås avtaler med dei som skal gjennomføre undersøkinga (gjestehamnene). Det må og skipast til avtaler med dei gjestehamnene som skal vere med i høve forplikting av deltaking i heile prosjektperioden. 9.0 SLUTTRAPPORT Det vert utarbeida rapport frå gjesteundersøkinga, samt plan for hovudprosjekt. I tillegg vert det utarbeida sluttrapport etter PLP metoden. 8