LÆRERVEILEDNING FOR VIDEREGÅENDE SKOLER Sükran Moral MY PAIN MY REBELLION
Om kunstneren Barnebruder, vold mot kvinner, omskjæring, flerkoneri, båtflyktninger og krig. Dette er noen av temaene tyrkiske Sükran Moral tar opp i utstillingen My Pain My Rebellion. Vold mot kvinner og andre marginaliserte grupper som lever i samfunnets randsoner, som psykisk syke, prostituerte, transseksuelle og flyktninger, er ett hovedtema i utstillingen. I tillegg tar hun opp temaer knyttet til krig og nød. Provokasjon og kritikk er Morals kunstneriske våpen. Med sin egen kropp som instrument, går hun rett inn og iscenesetter seg selv i forskjellige miljøer, der hun bryter med normer og tabuer for hvordan og hvor en kvinne kan agere. I formidlingen blir dialog og samtale vektlagt, og elevene får ulike oppgaver underveis. Utstillingen har en del svært sterke bilder og filmer, og vi oppfordrer til å snakke om og forberede elevene på temaene i utstillingen på forhånd. Sükran Moral (f. 1962) er en av de meste omstridte og markante skikkelsene på den europeiske samtidskunstscenen. Hele hennes kunstnerskap er basert på handlinger som utfordrer etablerte hierarkiske strukturer enten det er sosialt, kulturelt eller politisk. Siden starten av 1990-tallet har hun gjort seg bemerket med kompromissløs performancekunst og kraftfulle installasjoner, som blant annet har ført til at hun har blitt truet på livet i Tyrkia. Morals kunst handler blant annet om frihetsberøvelse. Hvordan de svake i samfunnet diskrimineres og misbrukes av andre mennesker. Morals kunst problematiserer også temaer som identitet, kjønn, migrasjon, død, mistillit til kunsthistorien og annerledeshet. Dette gjør henne til en av samtidskunstens mest kraftfulle og politiske stemme akkurat nå. TID: TIRSDAG FREDAG FRA KL. 11 VARIGHET: 1, 5 TIME FAGTILKNYTNING: SAMFUNNSFAG, NORSK OG VISUELLE KUNSTFAG PERIODE: 4. NOVEMBER 2015 18. MARS 2016 STED: KODE 2 BESTILLING AV OMVISNING: formidling@kodebergen.no «Child Bride» 2014
Sükran Moral - My Pain My Rebellion Et stort antall verk av Sükran Moral presenteres i den omfattende utstillingen i KODE 2. Bordello (1997) er ett av verkene elevene får se. Det tar opp tema knyttet til kjønnsroller og problemstillinger knyttet til likestilling, menneskeverd og retten til selv å bestemme over egen kropp. Underveis i omvisningen ønsker vi å få elevene til selv å være med på diskusjoner og samtaler rundt problemstillinger knyttet til maktbruk og undertrykking. Spørsmål vi vil ta opp er blant annet hva makt er, hvordan makt blir brukt i verdenssamfunnet, samt hvilke sammenhenger vi kan se mellom ulike styreformer, religioner og menneskerettigheter. Morals kunst stiller også spørsmål ved rettigheter i ekteskapet, familievold og kvinners begrensinger i forhold til deltakelse i samfunnet og i samfunnsdebatten. Dette er tema i verket Marriage with Three Men (2010), der hun fingerer et bryllup med seg selv og tre unge gutter, samt i performanceverket Adultery (2007), der hun iscenesetter en steining av en kvinne siktet for utroskap. «Marriage with Three Men» 2010 «Bordello» 1997 «Adultery (Zina)» 2007
Metode Hun jobber også med tema som setter søkelys på krig, konflikter, vold og undertrykking, slik som i verket Apocalypse, som knyttes til krigen i Kosovo og verket Despair, som tar for seg båtflyktningers skjebne. Sükran Morals kunst inviterer også til å snakke om aktuelle problemstillinger knyttet til elevenes egen hverdag. Aktuelle samtaletema kan være kropp og identitet, drøfting ulike synsvinkler og verdiperspektiv og muligheter for endring og løsning av problemer og utfordringer i samfunnet. I samtaler med elevene ser vi også på hva vi mener med kulturforskjeller og snakker om hvordan kultur, kjønnsroller, familie- og samlivsformer er forskjellig fra sted til sted og endrer seg over tid. I møte med Sükran Morals kunst vil vi veksle mellom vanlig samtale, miniforelesing og «filosofisk samtale» med vekt på dialog. En filosofisk samtale er noe mer styrt enn en vanlig dialog. En filosofisk samtale styres ved hjelp av spørsmål som skal gjøre elevene bevisste på det de sier. Når en elev har kommet med et argument, kan de for eksempel få et oppfølgingsspørsmål som «Kan du gi et eksempel på det du sa?». Videre kan en be eleven tydeliggjøre utsagnet ved å spørre hva de legger i sentrale begreper de har brukt, eller spørre om dette er noe som gjelder til alle tider og steder og så videre. Denne metoden har mye til felles med Sokrates dialoger og vi kaller derfor ofte metoden for «Sokrates-metoden». Elevene får også en del informasjon om det samfunnet Sükran Moral lever i, og hvordan hennes erfaringer i dette samfunnet farger og preger hennes kunst. Vi vil her også komme inn på internasjonal rett, menneskerettigheter, likestilling og andre samfunnsrelaterte tema som Moral tar opp i sine kunstverk. Underveis får elevene ulike oppgaver der de enkeltvis og i grupper må diskutere ulike problemstillinger. I en av oppgavene legges det opp til at elevene går sammen i grupper som skal lage tablåer og eller korte performancer med utgangspunkt i et gitt tema. «Apocalypse» 2004 2012 «Despair» 2003
Målsetting: Relevante kompetansemål Erfaring med å se og reflektere over samtidskunst Reflektere over tema knyttet til menneskerettigheter, kjønnsroller, kropp og identitet Gi elevene erfaring med å delta i samtale og dialog knyttet til aktuelle kulturelle og politiske problemstillinger Kulturarven er en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt hele tiden. Vår virkelighet blir stadig mer globalisert og flerkulturell. Hverdagen til ungdommene er preget av dette, samt kulturutveksling og kommunikasjon på tvers av ulike språklige, kulturelle, sosiale og geografiske forskjeller. Ved å introdusere ungdom for kunstverk som tar opp tema knyttet til menneskerettigheter og likestilling ønsker vi å skape større forståelse for at ting vi tar for gitt ikke nødvendigvis er det i andre deler av verden. En viktig målsetting er å få elevene til å reflektere rundt samfunnet vi lever i og hvem de er i dette samfunnet. Gjennom den dialogbaserte formidlingen oppmuntres elevene til å analysere, argumentere og drøfte, og til å utvikle evnen til kritisk tenkning. Ved å diskutere tema fra et filosofisk perspektiv og reflektere over ting vi tar for gitt ønsker vi å utvikle elevenes evne til kritisk og selvstendig tenkning. Å filosofere er en kreativ prosess, og i en filosofisk samtale må man lære å lytte til, forstå og respektere hverandres argumenter, og finne ut om man er enig eller har et annet syn. Ved å diskutere en påstand på denne måten, opplever man også verdien av andres tanker, og oppfordres til å reflektere over egne tanker og holdninger på nytt. Dette er viktig for å forstå seg selv i forhold til samfunnet og verden, og også viktig i prosessen med å utvikle egen selvstendighet, og herunder også respekt for andre. Samfunnsfag utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problemer og drøfte ulike løsningsforslag muntlig og skriftlig med presis bruk av fagbegrep definere begrepet kultur og gi eksempler på hvordan kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer fra sted til sted og endrer seg over tid diskutere hvordan religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper muligheter og utfordringer drøfte verdien av likestilling og konsekvenser av et kjønnsdelt arbeidsmarked diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter forklare hvorfor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturer Norsk lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner Visuelle kunstfag beherske fagterminologi i tolking og sammenlikning av kunstuttrykk sett kunstverk inn i en samfunnsmessig og idéhistorisk sammenheng RLE: Filosofi og etikk drøfte religionens syn på kjønn og kjønnsroller drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn Historie drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet
Forslag til forarbeid Forslag til etterarbeid Diskuter og se på FNs menneskerettigheter: http://www.fn.no/ Bruk bibliotek og nett, les og diskuter tyrkisk historie og samfunn: http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/country_profiles/1022222.stm Se på performance-kunst og diskuter denne formen for kunst http://www.performanceartbergen.no/ Aktuelle filmer: En ballong til Allah, 2010 (Nefise Özkal Lorentzen), Autumn, 2008 (Özcan Alper) og The Storm, 2008 (Kazim Öz) Lag en anmeldelse av utstillingen. Diskuter hvordan kunst kan formidle noe som andre medier ikke kan. Lag presentasjoner der elevene iscenesetter seg selv i ulike situasjoner (foto, video, tekst, tegning og så videre). Fra filmen «En ballong til Allah», 2010 «Marriage with Three Men», 2010
For alles trivsel For at skolegruppens besøk skal bli så hyggelig som mulig, er det viktig å merke seg følgende: Ansvar for gruppen Læreren har ansvaret for elevene i museet. Skal gruppen gå på egen hånd etter omvisningen, skal alle gå samlet, og i følge med lærer. Garderober og låsbare skap Alle våre museumsbygg har garderober og mulighet for å låse inn verdisaker. I utstillingssalene For å hindre skader på kunstverkene kan følgende ting IKKE tas med inn i utstillingene: mat og drikke, paraplyer, sekker og større vesker og annet «løsøre». Gå rolig og vis hensyn overfor andre besøkende. Av hensyn til verkenes sikkerhet, er det ikke lov å lene seg inntil veggene i utstillingene. Forsidebilde: «The Artist s Mirror II», 2014. Alle foto: Courtesy of the Artist and Galleri Zilberman