Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.2014
Tema Om Nødnett Dekning Status i utbyggingen og fase 3 Robusthet i Nødnett Buskerudprosjektet Spørsmål
Fra separate radionett til et felles nett Dagens system Egen infrastruktur Egne radiokanaler Kan avlyttes Nødnett Ressursdeling Felles radiokanaler Avlytningssikret 113 Politi Brann Helse: landsdekkende nett 112 Helse Politi: ett nett per politidistrikt Andre 110 Brann: ca. 230 lokale radionett i kommunene 110 113 Legevaktsentral 112 F. eks. Norsk Folkehjelp: ca. 50-80 radionett
Nødnettleveransen Trinn 2 Nødnett-infrastrukturen Basestasjoner med radioantenner, ca. 2100 (radionett) Overføringslinjer (transmisjonsnett) Sentrale nettverkskomponenter (kjernenett) Trinn 1 Kommunikasjonssentralløsninger Politi 27 operasjonssentraler + særorgan Brann 19 110-sentraler + 3 andre Helse 19 AMK, 55 akuttmottak, 147 legevaktsentraler 2 mobile opplæringssentre Ca. 40 000 radioterminaler Tatt i bruk inkl. fase 1: Politi ca.: 6 000 Brann ca.: 3 400 Helse ca.: 2 300 Andre ca.: 700 Totalt: 12 400 Drift og vedlikehold Overvåke Motta feilmeldinger Supporttjenester til brukere
DNKs hovedmål 2012-2016 Nød- og beredskapsbrukere skal oppleve Nødnett som effektivt, sikkert og robust. Nødnett skal bygges ut og tas i bruk i hele landet innen utgangen av 2015. Samfunnet skal få mest mulig nytte av investeringen i Nødnett og tilhørende kompetanse.
Dekning
Grundig prosess for å få til god dekning Målsetningen står fast: nær 80 % av Norge og nær 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Dekning etableres der folk bor og ferdes Steg 1- utbygging for å kunne ta nettet i bruk raskt: grovplan detaljplan utbygging måling av oppnådd dekning og korrigering Steg 2 etterfylling etter erfaring fra bruk
Januar 2014 - Spåtind
Innendørsdekning Økt signalstyrke i 22 største byene Økt signalstyrke 5 kilometer i radius rundt brannstasjoner Prioriterte objekter: AMK-sentraler legevakter akuttmottak politistasjoner 110-sentraler Brannstasjoner Bruk av mobile signalforsterkere for å bedre innendørsdekningen Dekning innendørs kommer primært fra nettet utendørs DNK har nettopp laget en rapport på målinger i 100 bygg Oslo
Dekning for luftfartøy Ca. 100 basestasjoner med ekstra rekkevidde (83km) Gir helikopterdekning over 96 % av Fastlands-Norge i 5000 fots høyde Benytter de ordinære basestasjonene i nettet ved avgang og landing Egne terminaler er godkjent for bruk i luftfartøyer og med nattbriller Tre helikoptre er allerede klare (politi og ambulanse)
Vegtunneler Over dobbelt så mange tunneler får Nødnett, sammenlignet med analoge nødsamband (pr 31.12.2013: 292 tunneler i Norge) Opprinnelige kriterier for Nødnettdekning i vegtunneler: Tunnelen har analogt samband eller Tunnelen er over 500 meter lang og flere enn 5000 kjøretøy passerer per døgn per år (pr. desember 2006) I tillegg bestilles tunneler fortløpende fra Statens vegvesen Liste over tunneler som så langt er bestilt finnes på dinkom.no
Jernbanetunneler 12 jernbanetunneler er utbygd i fase 0 Jernbanetunneler er ikke tatt inn i Nødnett-utbyggingen for byggetrinn 2 Jernbanetunneler har GSM-R Jernbaneverket vurderer Nødnett i tunneler
Mulig å forlenge dekning med TETRA DMO-dekningsområde TMOdekningsområde DMO-gateway En gateway kan formidle TMO-trafikk til DMO brukere lokalt TMO = Trunked Mode = tilgang til nettet DMO = Direct Mode = walkie-talkie-funksjonalitet Figur : Sikkerhedsnet.dk (SINE)
Status utbygging
Utbyggingsplan Norge: 324 000 km 2 Fase 5: 2015 Aktiviteter pågår i flere fase samtidig Etatene vil ta nettet i bruk på ulike tidspunkter innen en fase Fase 4: 2014 Politi og brann i politidistrikter Helse i helseregioner Årstallene viser når Nødnett er klart til bruk i det første politidistriktet i fasen Viktig for 2015 Alle basestasjoner utbygd Helses små sentraler Fase 3: 2014 Fase 2: 2014 Fase 1: 2013 Fase 0: 2010
Endringer i nødetatene? Strukturendringer vurderes i alle etater Dette berører potensielt: Operative områder som Nødnett bygges etter Leveranseomfang på utstyr i Nødnett-kontrakten DNK vil forholde seg til endringer som besluttes DNK vil så langt som mulig være fleksibel Utbyggingen har frysdatoer per fase per etat Utstyr settes i produksjon og installasjoner starter Dette kommuniseres tydelig besluttende enheter Inntil endringer er besluttet, bygges Nødnett som planlagt
Innføring i politiet Politiet har valgt en to-trinns innføring av Nødnett Innføringen går iht. plan Politiet er første etat inn i Nødnettet 16 politidistrikt i fase 1-5 har tatt i bruk første del av leveransen på telefoni Alle starter opp innen sommer 2014 med telefoni
Innføring i brann Innføring i to steg TETRA Beslutningsstøtte (Vision) Avansert leveranse med stort behov endringer i flere operative prosesser Vesentlig bedring i kontroll med ressurser/utstyr Nye roller innenfor forvaltning og drift
Innføring i helse Omfattende leveranse pga. antall kontrollrom AMK-sentraler Akuttmottak Legevaktsentraler Endring i løsning for de små sentralene innføres fra fase 2 Mange aktører innen Helse involvert i Nødnett Prosjekt, drift og forvaltning
Status Fase 1 Politidistrikter Gudbrandsdal, Hedmark og Vestoppland Fase 5 Politi Nov/des 13 alle distrikter tatt Nødnett i bruk Helse 26.11.13 AMK Innlandet og ambulanser Akuttmottak og Legevakter uke 5-8 Fase 3 Fase 4 Fase 1 Antall basestasjoner: F0: 240 F1: 220 F2: 340 F3: 500 F4: 320 F5: 430 Brann GoLive 110 sentral på Elverum (redusert fra 3) 9.1 oppstart TETRA Uke 8 oppstart med beslutningsstøtte (VISON) Fase 2 Fase 0
Hele fase 1 er i bruk! Det er totalt 218 basestasjoner i fase 1 Dekningsmålingene viser meget gode resultater 13 517 målte kilometer kjørt av MSI Politiet rapporter om meget god innendørsdekning 3 050 brukere skal totalt ta Nødnett i bruk i fase 1 Helse: 540 ambulansearbeidere 60 AMK-operatører, 265 operatører små CR 540 vaktleger i kommunene Brann: ca. 1200 brukere (+ 220 biler). Politi: ca. 450 personer
Nødnett-samtaler pr. måned Antall i tusen 600 6 6 7 6 6 7 6 8 500 6 8 5 9 400 300 200 100 0 323 88 301 299 341 358 322 78 84 81 85 86 83 85 82 84 75 63 71 74 80 78 82 73 72 75 92 97 87 90 21 22 24 35 32 32 25 31 25 34 46 44 Jan 2013 Feb 2013 Mar 2013 Apr 2013 Mai 2013 Jun 2013 283 Jul 2013 334 336 Aug 2013 Sep 2013 346 302 268 Okt 2013 Nov 2013 Des 2013 Felles Politi Helse Brann Andre Totalt 507 083 samtaler i løpet av desember Totalt 9 491 terminaler var slått på i løpet av desember Radionettet var tilgjengelig 99,895 % i desember
Status Fase 2 Radionettet er klart for bruk Fase 5 07.03.14 Nordre Buskerud PDI 13.04.14 Vestfold PDI 27.04.14 Telemark PDI 30.04.14 Agder PDI Etatene vil starte å ta nettet i bruk før sommeren 2014 Fase 3 Fase 4 Fase 1 Antall basestasjoner: F0: 240 F1: 220 F2: 340 F3: 500 F4: 320 F5: 430 Politiet har tatt sine sentraler i bruk for telefoni Fase 2 Fase 0
«Kunne det vært unngått med Nødnett?» - mange spørsmål og store forventninger NTB: «Må redegjøre i Stortinget». Lenge planlagt temamøte 16.1 ble fremstilt som at DNK var kalt inn på teppet Nordre Buskerud benytter fortsatt det gamle nettet. Det er det vi har. Alle ville jo ha hatt det nye nødnettet for lenge siden, og vi er en del av utrullingen av det nye nettet. Prosessen er i gang, men det tar jo lang tid før vi får det, sier stabssjef Kjell Magne Tvenge i Nordre Buskerud Nødetatene har operative rutiner for områder der personell med nytt og gammelt samband samarbeider. En kontinuerlig utfordring for etatene til Nødnett er ferdig utbygd. Dagbladet 15.1.14:
Helikopterulykken - Trafikk i Nødnett Helikopteret som styrtet hadde innmontert 2 radioterminaler for nødnett. I tillegg var det noen håndholdte terminaler om bord. Nødnettsystemet lagrer følgende data: Hvilke basestasjoner radioene var registrert på frem til ulykken skjedde Hvilke talegrupper radioene var stilt inn på i perioden Tidspunkt for samtaler på talegruppene Tidspunkt og samtalepartner for eventuelle en-til-en samtaler fra terminalene Informasjon om enkeltterminalers bruk av nødnett blir regnet som personopplysninger etter personopplysningsloven, og lagrede data blir rutinemessig slettet.
Nødnettprosjektet i Fase 3 3 fylker (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) 4 politidistrikt (Rogaland, Hordaland, Haugaland og Sunnhordaland og Sogn og Fjordane) 85 kommuner 4 110-sentraler (Stavanger, Haugesund, Bergen, Florø) 4 AMK-sentraler (Stavanger, Haugesund, Bergen, Førde), 7 akuttmottak, 28 legevaktsentraler Ca. 500 basestasjoner
Status Fase 3 Politiet har tatt sine sentraler i bruk for telefoni 1. og 2. kvartal 2013 Fase 5 Installasjon av sentraler hos Brann og Helse Forventes å følge dagens plan Radionett: Ferdigstilles i løpet av Q3-Q4 14 Oppstart bruk Nødnett vil skje løpende etter at radionettet er ferdig i hvert distrikt Fase 3 Fase 4 Fase 1 Fase 0 Antall basestasjoner: F0: 240 F1: 220 F2: 340 F3: 500 F4: 320 F5: 430 Fase 2
Dekning Hordaland, grovplan Verneområder i Hordaland Bildet tatt ut av presentasjonen Kilde: Miljødirektoratet
Basestasjoner Hordaland fylke - foreløpig 178 basestasjoner 144 samlokaliserte med andre 12 nyetablerte master 22 plassert på tak Bildet tatt ut av presentasjonen Oppdatert 13.01.14
Dekning i vegtunneler Hordaland PDI (53) Tunnelnavn Lenge (m) Veg Agatunnelen 588 Fv550 Arnanipatunnelen 2133 E16 Beitlatunnelen 633 E16 Bjorøytunnelen 2012 Fv207 Bjørkhaugtunnelen 558 E16 Bogetunnelen 2036 E16 Borgotunnelen 1559 Fv567 Butunnelen 1690 Rv13 Børvenestunnelen 2300 Fv48 Dalevågtunnelen 1399 E16 Damsgårdtunnelen 1360 Rv555 Eidsvågstunnelen 854 E39 Eikefettunnelen 4910 E39 Eikåstunnelen 610 E39 Espelandstunnelen 959 Fv57 Fløyfjellstunnelen 3825 E39 Folgefonntunnelen 11137 Fv551 Glaskartunnelen 592 E39 Halsnøytunnelen 4170 Fv544 Hettetunnelen 626 E16 Hopstunnelen 758 E39 Hordviktunnelen 795 E39 Jamnatunnelen 1410 E16 Jondalstunnelen 10400 Fv107 Knappetunnelen 2565 Fv557 Kolltveittunnelen 1070 Rv555 Kråkeskartunnelen 529 Fv48 Lyderhornstunnelen 1115 Rv555 Løvstakkentunnelen 2045 Fv540 Masfjordtunnelen 4110 E39 Moshovdatunnelen 768 Fv48 Mundalsbergettunnelen 1085 E39 Munkebotntunnelen 551 E39 Myrkdalentunnelen 1084 Rv13 Nesttuntunnelen 603 E39 Nipetunnelen 990 E39 Nordrepolltunnelen 650 Fv51 Nygårdtunnelen 864 Rv555 Olsviktunnelen 1074 Fv562 Risnestunnelen 1712 E16 Romslotunnelen 605 E16 Stanatunnelen 610 Rv13 Stavenestunnelen 2775 E16 Stongafjelltunnelen 694 Fv562 Sætretunnelen 720 E16 Torgilsbergtunnelen 795 Fv562 Torsnestunnelen 583 Fv107 Trengereidtunnelen 1770 Fv7 Troldhaugstunnelen 531 Rv580 Tunsbergtunnelen 4040 Rv13 Tyssetunnelen 2300 Fv48 Vallaviktunnelen 7510 Rv7 Vangstunnelen 2460 E16
Fase 4 og 5 Dekningsmøter med etatene utført Detaljert dekningsplan etablert Fase 5 Planlagt dekning er meget god Leverandøren må øke tempoet på utbyggingen Viktig å sikre rask behandling av søknader nå nye stasjoner DNK gjennomfører møter med både kommuner og kommersielle aktører som Telenor, Norkring, Netcom osv. Fase 3 Fase 4 Fase 1 Fase 0 Antall basestasjoner: F0: 240 F1: 220 F2: 340 F3: 500 F4: 320 F5: 430 Fase 2
Robusthet i Nødnett
Teknisk oppbygning Svitsj Nødnettet benytter eksisterende teleinfrastruktur. Denne søkes brukt på en måte som gir maksimalt redundant nødnett. Svitsj Basestasjonene i Nødnett koblet i ringer Totalt ca. 300 ringer Ca. 600 tilkoblingspunkter mot transmisjonsnettet Svitsj
Strømberedskap i Nødnett Dagmar satte behovet for økt robusthet i Nødnett og tele-infrastrukturen på agendaen DNK har utredet behovet for og alternative løsninger for å øke reservestrømberedskapen i Nødnett DNK-rapport: Reservestrømberedskap i Nødnett, desember 2012 Øking av reservestrømberedskap i hele landet er kostbart og vil kreve tilleggsbevilgninger DNK har engasjert Oslo Economics til å etablere underlag for behandling i de statlige budsjettprosessene, en konseptvalgsutredning (KVU)
Reservestrøm i enkelte nødnett i Vest- Europa Land Minimum reservestrøm Reservestrøm på prioriterte Norge (ca. 2050 BS) Sverige oppgradering 2012 (ca. 1.800 BS) Danmark (lite problemer med strømutfall pga. uvær mye av strømnettet ligger i bakken/få skogsområder) (ca. 500 BS) Finland (ca. 1.350 BS) Tyskland (ca. 4.400 BS) UK (ca. 3.500 BS) 8 timer på 85 % av BS 48 timer på 15 % av BS 24 timer på 52 % av BS 7 døgn på 48 % av BS 4 timer på 72 % av BS «Uendelig» på 28 % av BS (brenselceller med etterfylling). Disse 28 % dekker hele landet geografisk. 6 timer på alle BS 200 BS koblet til generator som gir lengre back-up 2 timer Prioriterte deler av nettet har lengre tids reservestrøm 6 timer på 60 % av BS 5-7 døgn på 40 % av BS
DNKs forslag DNK foreslår at det minimum blir ett døgn strømberedskap på alle basestasjoner i Nødnett For å være forberedt for hendelser som Dagmar foreslår DNK at om lag halvparten av basestasjonene i Nødnett utvides til 72 timer reservestrøm: Mulighet for etterfylling av drivstoff Gir dekning i tettsteder, beredskapssentra, viktige institusjoner, langs europaveier og i luftrom så lenge en krise med strømutfall varer Kan også forsyne telenettene med nødstrøm, der det er samlokalisering Ved en slik løsning anbefaler DNK å montere tilkoblingsmulighet for mobile dieselaggregater, samt innkjøp av om lag 10 dieselaggregater per fylke Usikkerhet knyttet til strømberedskap i leid transmisjon - bør utredes videre
DNKs visjon: Sikker kommunikasjon når det gjelder Skal Nødnett være samfunnets kommunikasjonssystem for samhandling og ledelse i og mellom beredskapsorganisasjoner under kriser?...så må Nødnett må være operativt så lenge krisesituasjoner varer
Pilotprosjekt i Buskerud: «Fylkesmannen på Nødnett»
Fylkesmennene på Nødnett? Fylkesmennenes behov for å være på Nødnett har vært drøftet flere ganger de siste årene, blant annet i statusmøter med beredskapssjefene i DNK, der følgende synspunkter er kommet frem: Naturlig at FM kommer med i trinn 2 FM arbeider mot kommuner og fagdirektorater, spesielt DSB og Helsedir. Fylkesberedskapsrådet er FMs sentrale råd. Bør deltakerne i rådet ha Nødnett? God nytte av Nødnett forutsetter jevnlig bruk. FM bør på Nødnett, dersom kommunenes kriseledelse tar nettet i bruk. DNK har etterlyst et initiativ fra fylkesmennene selv, og FM i Buskerud har ønsket å delta i et pilotprosjekt med sikte på å få FM på Nødnett. I et møte med embetsledelsen ble det enighet om å at: Fylkesmannen eier prosjektet og DNK bidrar med ressurser Prosjektgruppe: Åsmund Berg Nilsen/FMBU og Ronny Røren/DNK
Noen aktuelle spørsmål Hvem er det aktuelt å kommunisere med? ROS-analyser/beredskapsplaner? Start med sambandsbehovet ikke kostnader eller antall terminaler Aktuelle brukergrupper? Fleetmap for fylkesmannen? Hvordan organisere bruken av Nødnett? Ansvar for opplæring og superbrukere? Etablere en prosjektgruppe? Deltakere pådrivere for økt beredskap?
Aktører i pilotprosjektet Søndre og Nordre Buskerud PDI Med i første fase Drammen kommune/kriseledelsen Kraftforsyningens distriktssjef KDS, EB Nett Statens Vegvesen Region Sør Vestviken 110 Sivilforsvaret Buskerud HV-03 Buskerud/Telemark DSB Helsedirektoratet, via fylkeslegen Vestre Viken HF Drammen sykehus Jernbaneverket Med i andre fase Mattilsynet Buskerud fylkeskommune Statens strålevern Flere kommuner Drammensregionens IK brannvesen Vannverkseierne
Veien videre... Prosjektgruppen har møtt deltakerne i første fase som alle stiller seg positive til prosjektet. Arbeidet med fleetmap er godt i gang. Fleetmap for fylkesmenn og samvirkeaktører utarbeides Q1/14 Sambandsreglement, rutiner bruk/testing utarbeides Q2/14 Aktuelle radioterminaler vurderes og anskaffes Q3/14 Opplæring av superbruker og brukere gjennomføres Q3/14 Avtaler inngås og abonnement tegnes Q4/14 Først en prøveperiode, deretter ordinær drift Q1/15
For mer informasjon: www.dinkom.no