Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Dennis Aske/Universitetet i Stavanger, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS etter- og videreutdanning, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet, StudentOrganisasjonen, Studentombudet v/ UiS Sak: 17/01550-4 Dato: 20.04.2017 Høring vedrørende retningslinjer for egenbetaling ved UiS og retningslinjer for dekning av utgifter til reise i forbindelse med praksis for studenter. Sakens bakgrunn Det fremgår av Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler at hovedregelen er at statlige institusjoner ikke kan kreve egenbetaling fra studenter for studieprogrammer som fører frem til en grad eller en yrkesutdanning. Det har vært uklarhet rundt tolkningen av dette regelverket. Det foreligger flere brev fra Kunnskapsdepartementet med til dels motstridende innhold. De siste uttalelsene UiS kjenner til, er et brev fra KD til daværende Høgskolen Stord/Haugesund av 11.05.2015 og kunnskapsministerens svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad av 08.03.2017. Det har også vært en rekke medieoppslag om saken den senere tid. I videre saksbehandling vil vi operere med følgende kategorier av aktiviteter der spørsmål om egenbetaling er aktuell: 1. Praksis 2. Undervisning utenfor campus 3. Studieturer 4. Studieturer med rett til støtte fra Statens Lånekasse 5. Læremidler og utstyr Utdanningsdirektørens vurdering av ulike kategorier Utdanningsdirektøren har tidligere sendt ut e-post der vi vurderte at dagens praksis var i samsvar med KD tolkning i brev av 15. mai 2015. I senere medieoppslag og kontakt med KD, er det kommet frem at vår tolkning ikke er i samsvar med departementets gjeldende fortolkning av regelverket. Utdanningsdirektøren har fått tilgang til brev som KD har skrevet. I tillegg har vi vært i kontakt med KD for å få klarlagt hvilke tolkninger KD legger til grunn i dag. I KDs vurderinger og uttalelser, er det utgifter knyttet til transport og losji som er omtalt, dvs. at utgifter til kost ikke regnes som egenbetaling. Med bakgrunn i dette gjelder derfor følgende: 1. Praksis I KDs brev til Høgskolen Stord/Haugesund av 11.05.2015 heter det blant annet: «Når større deler av undervisningen er lagt til et annet sted enn det faste studiestedet oppstår det spørsmål om studentene selv må betale for transport og losji. Dette kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med praksisopphold. Her er vi kjent med at flere universiteter og høyskoler bidrar til å dekke utgiftene for de studentene som må endre bosted på grunn av praksisperioden, slik at studentene kun må Side 1/7
betale en egenandel. Dette bidrar til at studenter som får praksisplass langt vekk fra fast studiested ikke får urimelige økonomiske belastninger.» UiS har pr i dag ikke fastsatt felles retningslinjer for dekning av studenters utgifter i forbindelse med praksis. Det enkelte institutt informerer i ulik grad studentene om muligheten for å få dekket utgifter i forbindelse med transport til og fra praksisstedet. Utdanningsavdelingens vurdering er at det bør opprettes felles retningslinjer for reiseutgifter som sikrer at ingen studenter får urimelige økonomiske belastninger i forbindelse med praksis. Forslag til retningslinjer for reiseutgifter ligger vedlagt. 2. Undervisning utenfor campus I følge studentavisen Studvest har Kunnskapsdepartementet definert dette til å være «Undervisning som over en viss tid foregår på at annet sted enn ved det faste studiestedet». I ovennevnte brev til Høgskolen Stord/Haugesund omtales tilfeller der «større deler av undervisningen er lagt til et annet sted enn det faste studiestedet», og det sies at dette kan «for eksempel være aktuelt i forbindelse med praksisopphold». Brevet kan dermed tolkes slik at departementet mener det kan kreves egenandeler også i forbindelse med at større deler av annen undervisning enn praksisundervisning legges utenfor campus. I vår kontakt med KD er det klargjort at dette gjelder kun praksisopphold og ikke ved studieturer eller kortvarig undervisning utenfor campus, for eksempel skikurs. KD har kun gitt dispensasjon ved to anledninger. Den ene gjelder praksisopphold/internship i et annet land og den andre gjelder fullføring av grad for studenter der det har vært et ulovlig samarbeid mellom to institusjoner. Begge disse søknadene har dreid seg om noe annet enn obligatoriske studieturer. Derfor gir ingen av disse sakene støtte til at det er anledning til å kreve egenandel ved studieturer. 3. Studieturer Kunnskapsministerens uttalelse av 08.03.2017 omhandler studieturer. Den slår fast at det ikke kan kreves egenbetaling av kostnader til obligatoriske studieturer hvor deltakelse er en forutsetning for å få avlegge eksamen. KD har på forespørsel fra Studvest definert studieturer som «reiser utenfor det faste studiestedet, som er av kortere varighet». Dette kan for eksempel være skikurs og feltkurs, og det er ikke lov å kreve betaling for slike så lenge det er obligatorisk. En eventuell søknad om dispensasjon fra UiS ville vært begrunnet om at studieturen er nødvendig for å oppnå læringsutbyttet og gjennomføre emnet. Det mener KD er selvmotsigende i forhold gratisprinsippet. Det betyr at vi kan ikke kreve egenandel for turer som er obligatoriske for å ta utdanningen. 4. Studieturer med rett til støtte fra Statens Lånekasse Dette gjelder studieturer over 4 uker. Denne type studieturer vurderes som uproblematisk, og har heller ikke vært diskutert i den senere tids debatt. 5. Læremidler og utstyr Det forutsettes at institusjonene selv finansierer utstyr. Universitetet kan heller ikke kreve betaling av studenter utover reelle kostnader knyttet til læremidler. I forskriftens merknad står det at læremidler i 3-3 skal forstås som materiell som studentene med rimelighet har måttet finansiere selv slik som lærebøker, kompendier, kopier, utskrifter, papir og liknende, eller IKT paralleller til dette. Bærbar PC er tatt inn i forskriften. Side 2/7
Oppsummering: Nr. Kategori Vurdering 1 Praksis UiS har felles retningslinjer for dekning av utgifter til reise. Se retningslinjene. 2 Undervisning utenfor campus Det gjelder opphold av lengre varighet (eks internship ved bedrifter i utlandet). I slike tilfeller kan man enten søke Lånekassen eventuelt KD om dispensasjon. 3 Studieturer Egenandel er i strid med regelverk dersom studieturen er obligatorisk. Studieturen må gjøres frivillig og tilfredsstillende alternativ må tilbys. Det er ikke nok med selvstudie, men det må være et tilbud som er faglig organisert fra UiS sin side. 4 Studieturer med rett til støtte fra Statens lånekasse Anses uproblematisk. Det vil ikke være behov for egenbetaling til slike studieturer, da studentene vil søke støtte fra Lånekassen. 5 Læremidler og utstyr Egenbetalingsforskriften gir hjemmel for å kreve egenbetaling for reelle kostnader til læremidler. Utstyr til bruk i undervisning f.eks. skiutstyr, må dekkes av institusjonen. Egenbetaling ved UiS Utdanningsdirektøren har hatt en gjennomgang av samtlige emner der det kreves egenbetaling. Det er følgende: Fakultet Emne Vår -semester Høstsemester Turer og aktiviteter Utstyr Antall studenter HF BA idrett x 14000 3000 30 HF Idrett år x 6000 3000 30 HF Kroppsøving 1 x 1000 40 HF Kroppsøving 2 x 300-600 30 HF Outdoor Education x 11 000 10 HF Samfunnsfag 1 x 450 40 HF Samfunnsfag 2 x 300 40 HF Naturfag 2 x 700 25 HF Mat og Helse x 700 32 HF Kunst og håndverk x x 150+250 28 TN Geologisk x 5500 7 ekskursjon TN Geologisk X 5500 15 kartlegging TN Geomodellering X 1000 21 TN Avansert x 5000 19 feltmetode for petroleumsgeologer Totalt alle utgifter til egenbetaling Kr 1 055 700 Kr 210 400 Side 3/7
Slik utdanningsdirektøren vurderer det på bakgrunn av klare signaler fra KD, er dette utgifter som UiS må dekke selv. Utdanningsdirektøren ber derfor fakultetene allerede nå å vurdere om: - aktiviteten kan gjøres frivillig og om det er muligheter for å utforme alternative opplegg - kartlegge det rimeligste beløpet nå når det er klart at UiS selv skal dekke utgifter som i dag utgjør egenbetaling. Høring Vedlagt følger forslag til: 1. Retningslinjer for dekning av utgifter til reise i forbindelse med praksis for studenter. 2. Retningslinjer for egenbetaling ved Universitetet i Stavanger. Med bakgrunn i overnevnte, ber utdanningsdirektøren om tilbakemelding på retningslinjene innen 15. mai. Sak om nye retningslinjer vil bli behandlet i Utdanningsutvalget, Læringsmiljøutvalget og styret og retningslinjene vil bli gjort gjeldende med virkning fra studieåret 2017/2018. Med vennlig hilsen Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandler: Ingrid Stokkeland, tlf.: 51832577 Side 4/7
RETNINGSLINJER FOR DEKNING AV UTGIFTER TIL REISE I FORBINDELSE MED PRAKSIS FOR STUDENTER 1. Virkeområdet Retningslinjene gjelder for reiser i forbindelse med obligatorisk praksis i studier ved Universitetet i Stavanger. Retningslinjene gjelder ikke for feltarbeid, ekskursjoner eller andre reiser i tilknytning til studier ved Universitetet i Stavanger. 2. Dekning av reiseutgifter. a) Det skal benyttes kollektiv transport i forbindelse med praksis b) Studenter skal som hovedregel dekke reiseutgiftene til praksissted selv. Ekstra reiseutgifter som studenten får i forbindelse med praksis utover studentens ordinære reiseutgifter til og fra UiS, kan det likevel søkes dekning for. c) I særskilte tilfeller der studenten dokumenterer at bruk av offentlig transport ikke er mulig, f.eks. pga helsetilstand eller mangelfull kollektiv- forbindelse/tilbud til praksisstedet, kan bruk av bil dekkes etter folketrygdens sats kr 2,20 per km. Det dekkes likevel aldri bruk av bil til praksissted i egen hjemstedskommune, studiestedkommunen, nabokommune til hjemsted- eller studiestedkommune, eller til selvvalgt praksissted. 3. Søknad om refusjon Søknad om refusjon skrives på fastsatt skjema og leveres sammen med nødvendig bilag til praksiskoordinator, senest to uker etter avsluttet praksisperiode. Søknad som kommer senere enn dette, vil ikke bli behandlet. Vedtak i forbindelse med søknad om dekning av utgifter til reise og opphold i forbindelse med praksis, kan ikke påklages Side 5/7
RETNINGSLINJER FOR EGENBETALING VED UNIVERSITETET I STAVANGER Disse retningslinjene er hjemlet i Universitet og høyskoleloven 7-1, og Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler 3-1 - 3-3. Med egenbetaling emnes betaling fra enkeltstudenter for å delta på studieprogrammer, emner eller kurs. Universitetet i Stavanger kan som hovedregel ikke kreve egenbetaling fra studenter for studieprogrammer som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Universitetet kan heller ikke kreve betaling av studenter utover reelle kostnader knyttet til læremidler. I forskriftens merknad står det at læremidler i 3-3 skal forstås som materiell som studentene med rimelighet har måttet finansiere selv slik som lærebøker, kompendier, kopier, utskrifter, papir og liknende, eller IKT paralleller til dette. Bærbar PC er tatt inn i forskriften. I særskilte tilfeller kan det søkes om dispensasjon hos Kunnskapsdepartementet. I vurderingen vil det bli vektlagt samfunnsnytten, behovet for utdanningstilbudet, hvorvidt det er et valgfritt tilbud og omfanget av egenbetalingen. Unntaksbestemmelsen blir praktisert snevert. Oversikten nedenfor viser tilfeller der det kan være aktuelt med egenbetaling: Nr. Kategori Vurdering 1 Praksis UiS har felles retningslinjer for dekning av utgifter til reise. Se retningslinjene. 2 Undervisning utenfor campus Det gjelder opphold av lengre varighet (eks internship ved bedrifter i utlandet). I slike tilfeller kan man enten søke Lånekassen eventuelt KD om dispensasjon. 3 Studieturer Egenandel er i strid med regelverk dersom studieturen er obligatorisk. Studieturen må gjøres frivillig og tilfredsstillende alternativ må tilbys. Det er ikke nok med selvstudie, men det må være et tilbud som er faglig organisert fra UiS sin side. 4 Studieturer med rett til støtte fra Statens lånekasse Anses uproblematisk. Det vil ikke være behov for egenbetaling til slike studieturer, da studentene vil søke støtte fra Lånekassen. 5 Læremidler og utstyr Egenbetalingsforskriften gir hjemmel for å kreve egenbetaling for reelle kostnader til læremidler. Utstyr til bruk i undervisning f.eks. skiutstyr, må dekkes av institusjonen. Unntak i forskriftens 3-2 UiS kan likevel kreve egenbetaling i følgende tilfeller: a) for kurs b) for studieprogram og emner som normalt ikke fører fram til en grad eller kan inngå i en grad c) for erfaringsbaserte mastergrasstudier d) av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller som er oppdragsfinansiert Side 6/7
Fastsetting av egenbetaling Der egenbetaling benyttes, skal denne dekke kostnadene fullt ut eller delvis ved at universitetet finansierer deler av kostnadene. Alle direkte og indirekte utgifter skal inngå i beregningen. Universitetet i Stavanger skal ikke ha økonomisk fortjeneste på denne virksomheten. I tillegg til egenbetaling skal det betales semesteravgift til Studentsamskipnaden i Stavanger, og kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell. Egenbetaling fra studenten skal foreligge senest 14 dager før kurs eller undervisning starter, med mindre annen frist er fastsatt. Innbetalt egenbetaling betales ikke tilbake unntatt i helt spesielle tilfeller. Styret godkjenner egenbetaling og fastsetter satser for de aktuelle studieprogrammer, emner eller kurs i samsvar med ovenstående. Vederlag fra eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter(privatister) Styret selv fastsetter satser for å holde eksamen for kandidater som ikke er tatt opp som studenter til vedkommende studieprogram eller fag/emner. Vederlaget fastsettes slik: For eksamen(er) i ett emne med 0-15 studiepoeng- kr 2000 For eksamen(er) i ett emne med 16-40 studiepoeng- kr 4000 For eksamen(er) i ett emne med mer enn 40 studiepoeng- kr 6000 I tillegg skal det betales semesteravgift til Studentskipnaden i Stavanger etter gjeldende regler. Kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell skal normalt ikke kreves av privatister. Ved nytt eksamensforsøk på grunn av stryk eller som følge av gyldig fravær, betales det ikke nytt vederlag for eksamensforsøk. For nytt eksamensforsøk i den hensikt å forbedre karakteren kreves vederlag etter angitte satser. For studieprogram eller emner der det er fastsatt egenbetaling for studenter, kan det fastsettes et høyere vederlag for privatister enn oppgitt i disse retningslinjene, men ikke utover størrelsen på egenbetalingen. Bekjentgjøring Egenbetaling eller vederlag som kreves i følge retningslinjene, skal gjøres kjent i god tid før kurs/eksamen starter/avvikles. Side 7/7