Norsk kornforsyning i urolige tider Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Disposisjon Den nye kampen om ressursene Hva skjer i det globale markedet? Historiske eksempler Hvordan håndtere global usikkerhet og nasjonalt produksjonsfall?
Laksefôr
Ressursutfordringene Produsere Mat til 7 mrd mennesker (okt. 11) Energi - høy og havre/biodiesel og bioetanol - 1. og 2. generasjon Industrivarer - bomull, ull, lær, lin, gummi, hamp Nytelsesmidler - kaffe, te, kakao, (krydder) Fø 2-2,5 mrd i jordbruket/bønder - inntekt 875 + mill som sulter, + feilernæring 46 mill bruker matkuponger i USA 9 mrd mennesker i 2045 (10 mrd rundt årtusenskiftet) En stadig økende middelklasse 3 mrd mennesker 2045? (2 mrd 60+) Traktorer, lastebiler og biler Behov Kornproduksjonen må øke med 60 % (minst), kjøtt og melk dobles 80 % av økningen på dagens areal (Samveldet av uavh.stater, Angola, Kongo, Sør-Sudan, Sudan, Brasil, Nord i Sør-Amerika) I Afrika -SS må den minst firedobles (850 mill i 2011 1 500 mill i 2050) Villfisk, fiskespisende oppdrettsfisk og plantespisende oppdrettsfisk utgjør drøye 17 kg pr person globalt, neppe mer i framtiden
Totalt 2 800 kcal pr. person 2 300 kcal fra planter 500 kcal fra husdyr 33 kcal fra fisk FAOSTAT
Krisekosthold, vinteren 1940 150 g fisk pr. person 75 g mager 75 kcal 75 g fet 150 kcal Totalt 225 kcal - 10 % av daglig forbruk Daglig forbruk rundt 2 500 kcal 2 Verdenskrig i Norge - 350 kcal fra fisk og grønnsaker (SLF anslag) Poteter, grønnsaker, fisk og melk
Handelsbalanse for mais, hvete og oljefrø 2013/14 (mill. tonn)
Det internasjonale klimapanelet
Global trends 2030, USA nov2012 «We believe two megatrends will shape the world 2030, rapid ageing and growing resource demands which, in the cases of food and water might lead to scarcities. These trends which are virtually certain,» s. iii http://globaltrends2030.files.wordpres s.com/2012/11/global-trends-2030- november2012.pdf
Grisekjøtt (mill tonn) Country Pig meat Trade World 108,1 5,9 China 51,6-0,5 EU 22,1 1,4 USA 10,0 1,4 Canada 1,8 1,0 Brazil 3,2 0,8
Forsyningskrisen vinter 2008, sommer 2010, (2012) En rekke land iverksatte eksportforbud. Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India Hvete: Russland, Ukraina, Argentina Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO Sommer 2010 Russland eksportforbud Lave lagere i USA Krevende 2012 Bra 2013 og 2014
Nord-Afrika
Hveteimport Nord-Afrika
US$ per ton Export restrictions (&import subsidies) and world price action Jan-04 Mar-04 May-04 Jul-04 Sep-04 Nov-04 Jan-05 Mar-05 May-05 Jul-05 Sep-05 Nov-05 Jan-06 Mar-06 May-06 Jul-06 Sep-06 Nov-06 Jan-07 Mar-07 May-07 Jul-07 Sep-07 Nov-07 Jan-08 Mar-08 May-08 Figure 2. Rice Prices and Recent Policy Responses $/Ton; January 2004 April 2008 Rice Export Price, 2004-2008, Thai 100B 1000 Philippines fourth tender >$1,100/ton (April 17, 2008) 800 600 Philippines buying > $700/ton 400 Vietnam tightens export restrictons 200 0 Sources: USDA, FAO India imposes export restrictons Source: Brahmbhatt M and L Christiaensen (2008)
Eksportrestriksjoner 2007-2010 Land Vare Tiltak brukt Argentina Hvete, mais, soyabønner, solsikkefrø Skatt, kvote, forbud Kina Ris, hvete, mais, mjøl Skatt, kvote/lisens India Basmatiris, vanlig ris, hvete Minimumspris på eksportvare, skatt, statlig handelsselskap, forbud, kvote Egypt Ris Skatt, kvote, forbud Pakistan Basmatiris, vanlig ris, hvete Minimumspris, skatt, kvote, forbud Russland Hvete, mais, bygg, mjøl, raps Skatt, forbud Ukraina Hvete, mais, bygg Kvote Vietnam Ris Minimumspris, kvote, forbud, skatt, statlig handelsselskap 20 andre land 35 produkter påvirket, i hovedsak korn, men også sukker, bønner, olje, storfe 32 tilfeller av forbud, 1 minimumspris, 1 skatt, 1 statlig handelsselskap
Andel til de tre største eksportland Produkt (total prod.) Tre største eksportland De tre største Andel i handel (andel eksportert) importland Hvete (661 mill tonn) Australia, USA, Kanada (55 %) Egypt, Brasil, Indonesia 20 % Ris (486 mill tonn) Thailand, Vietnam, India (62 %) Nigeria, Kina, Iran 8 % Soya (117 mill tonn) Brasil, USA, Argentina ( 75 %) Kina, EU, Mexico, 25 %
Landran kamp om arealene
Kjente ukjente og ukjente ukjente «Svært få kunne i fjor forutsett årets sommer der ISIL tok kontroll over store deler av Syria og Irak, der et sivilt passasjerfly med nær 300 passasjerer ble skutt ned over det østlige Ukraina, og der Israel på nytt gikk til bakkeinvasjon av Gaza». Erna Solberg I Norge har vi en akilleshæl med en kjent ukjent - vår matforsyning og særlig av korn
«Hvad er der paafærde? Det skulde være interessant at vite. For tiden er da forholdet det, at den politiske himmel, verdenspolitisk set, er skyfri i en grad, som ikke har været tilfældet paa mange aar.» Gunnar Knudsen feb 1914
München-forliket, sept 1938
Hvem forutså? Murens fall? Jugoslavias oppløsning? De mislykkede korstogene for demokrati i Irak og Afghanistan og Libya? Framveksten av ISIL? Krigen i Ukraina? Finanskrisen Oljeprisfallet Gullets vekst Laksens verdivekst Depresjonen i Europa
Svarthavsområdet eksportere 33 mill tonn hvete 2013/14
The nine-dashed line
Norsk selvforsyning 60 50 Målsettinger 1990 St. meld. 14 (76-77): 40 Selvforsyning til 49 % (40%) 30 20 10 1975 2006 2012 Total areal 10 mill dekar (9 mill) Kornareal 3.6 mill dekar (3.0 mill) 0 Selvforsyning Basert på norsk vare SV 70 %, H- Sp 60 %, Ap 52%
Forholdet kornareal gårder 3 500 000 3 400 000 3 300 000 3 200 000 3 100 000 3 000 000 2 900 000 2 800 000 2 700 000 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Korn og oljevekstar (Areal) Korn og oljevekstar (bedrifter) 23 000 21 000 19 000 17 000 15 000 13 000 11 000 9 000 7 000 5 000
1 600 000 Totalt forbruk av norske og importerte råvarer til matmel og kraftfôr 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Norsk korn Importerte råvarer
Norsk kornlagring 1914-1918 hadde vist kornhandelens sårbarhet. Det ga nasjonal rasjonering. 1928 vedtok stortingsflertall Arbeiderpartiet, Venstre og Bondepartiet etter hard politisk kamp å gjøre importmonopolet fra første verdenskrig permanent. Statens kornforretning ble etablert. Statens kornforretning fikk kjøpeplikt på norskprodusert matkorn og enerett på import av korn og kornråvarer. Statens kornforretning fikk ansvar for å bygge lager av såkorn og matkorn. Norge hadde en langt bedre kornforsyning ved utbruddet av andre verdenskrig. 1989 lager for 12 md matkorn og 9 md fôrkorn. Måletidspkt 31. des Med WTO-avtalen i 1995 ble grensevernet lagt om og importmonopolet avskaffet. Lager: 6 måneders forbruk av matkorn/mel og 3 måneders forbruk av fôrkorn og kraftfôr. Statens kornforretning avviklet. I 2000 ble såkornlager avviklet I 2003 ble det vedtatt å utfase de siste tilskudd til lager av korn og fôrkorn 2012 Tilskudd til såkornlager reetablert i jordbruksavtalen på 3,5 mill, sats 60 øre pr kg. Dvs ca 6 000 tonn, behov 75 000 tonn.
Beredskapen i matvaresektoren er basert på at nasjonal produksjon og import kan opprettholdes også i kriser Nærings- og handelsdepartementet er koordinerende instans for matvareberedskapsarbeidet i Norge «Forutsetningsvis er det markedet som må sørge for å få varer på plass. Dersom verdensmarkedet ikke lenger kan forsyne Norge med råvarer er dette en krise som må håndteres utenfor de rammer som drøftes i Forum for forsyningsberedskap» (Møtereferat Forum for forsyningsberedskap, SLF 21.01.11)
Hva sier de i Sverige? «Vi har et relativt smalt uppdrag och tittar främfför allt på logistiska problem. Det är inta så att Livsmedelsverket ska koka soppa, är det kris så får friska människor rakna med at klara seg själva.» Theres Frisell, beredskap, Livsmedelsverket
Hva sier regjeringen? Statsbudsjettet 2015 «Regjeringa foreslår ikkje innføring av ei ordning med beredskapslagring av matkorn i Noreg. Utviklinga nasjonalt og internasjonalt etter 2003, då dei tidlegare lagra blei avvikla, og vurdering av situasjonen framover, tilseier ikkje at det er grunnlag for å endre planføresetnadene som beredskapspolitikkenbyggjer på, og som legg til grunnat Noreg ikkje vil vere avsperra frå internasjonalemarknader over tid.» Notat 2014-12 Marked før regulering: Vurdering av statligelagringstiltak for sikker matkornforsyning frånilf. «Hovudkonklusjonane i rapporten er at deinorske verdikjedene for matkorn, mjøl- og bakervarer kan handtere dei risikoane som er relevante. Statleg regulert lagring av matkornkan vanskeleg styrkje den norske forsyningstryggleikenmerkbart, -»
Hungersnød i Vest-Europa Periode Område Årsak Kommentar 1580 1600, særlig 1587 88, 1591, 1597 1680 1700, særlig 1693/94 Hele Europa Regn, kulde, - vulkanutbrud d Frankrike, - Skottland, Finland Regn, kulde, - Plantesykdo mmer 10 % av Frankrikes befolkning dør 1696/97 Europa Regn, kulde Opp mot 1/3 av Finlands befolkning dør 1739 42 Europa Kulde, tørke Sykdom og kulde og feilernæring. 15 % av Islands og Irlands befolkning døde 1783 86 Europa, Japan Vulkanutbrud d, Laki 20 % av Islands befolkning døde, opptil 5 % av Frankrikes 1788 89 Frankrike Storm, regn, Den franske revolusjon tørke 1805 20 Europa Regn, kulde, 1816/17 siste generelle hungersnød i Europa 1816 Vulkanutbrud d 1845 47 Irland Potetpest 1 mill. til USA, 1 mill. døde i Irland 1867 68 Finland Regn, kulde 10 % av befolkningen dør
1807-13, 1914-1918, 1939-1945 Terje Vigen Så lakked og led det til krigens år i attenhundred og ni. Endnu går sagn om de trængsels-kår, som folket da stedtes i. Engelske krydsere stængte hver havn, i landet var misvækst og nød, den fattige sulted, den rige led savn, to kraftige arme var ingen til gavn, for døren stod sot og død. Henrik Ibsen
Total og areal per person Norge 4000 1,2 3500 1,0 3000 2500 0,8 2000 0,6 1500 0,4 1000 500 0,2 0-2005 1995 1985 1975 1965 1955 1945 1935 1925 1915 1905 1895 1885 1875 1865 1855 1845 1835 Kornareal (1000 dekar) Dekar per person
Den andre trettiårskrigen Intet folk kunne glemme at hvis det ikke selv eide sin mat og sine råvarekilder, eller var sikret militær adgang til dem, ville verken en sterk valuta eller en sikker tilgang på kreditt redde det ut av hjelpeløsheten Karl Polyani, Den liberale utopi 1943
Krig Matsituasjonen verst i Norge! 18.7.1945 Stav. aftenblad Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen i Europa. De forente staters jordbruksutvalg fremhever nødvendigheten av fortsatte leveranser av matvarer til Europa. De slår fast at matvaresituasjonen i Norge var verre enn i noe annet land som de har besøkt, selv om situasjonen i Belgia og Nederland er meget alvorlig. Tvangsdyrkingen vil snart kunne oppheves, men ikke det første år. Alle må tvert imot innstille seg på at hver dyrket jordflekk skal nyttes og hvert strå skal høstes. Det samme gjelder hugsten av tømmer og skogsved. Landbrukets gjenreisning
Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen i Europa. De forente staters jordbruksutvalg fremhever nødvendigheten av fortsatte leveranser av matvarer til Europa. De slår fast at matvaresituasjonen i Norge var verre enn i noe annet land som de har besøkt, selv om situasjonen i Belgia og Nederland er meget alvorlig.
Det frie Norge juni 1945 «Overholdingen av forsyningsog rasjoneringsbestemmelsene er en nasjonal æressak. Tilsnikelse av utover de lovlige rasjoner vil være en handling uverdig for nordmenn. Quisling-forordningen om straff for svarthandel er falt bort, men samtidig er straffebestemmelse i forsyningsloven av 1917 blitt skjerpet og bragt i samsvar med bestemmelsene om priskontroll.»
Hva gjør vi nå? Verdensmarkedet stadig mer usikkert KLIMA HANDELSOVERSKUDD OLJE MIDDELKLASSEN Egen produksjon faller Vi har verken tilstrekkelig produksjon eller lager Den globale spenningen øker Ukraina Sør-Kinahavet Midt-Østen When facts change I change my mind, what do you sir? John Maynard Keynes
Oversikt over samlet anbefalt lagerstrategi. Volum i tonn Produkt Anbefalt volum (tonn) Situasjon i dag Forbruk for Kommentar Såkorn 50 000 15 000 2/3 av et årsforbruk Løpende rullering Matkorn 313 000 Intet 12 md Volum pr. 31. desember Karbohydrat er til kraftfôr 399 000 Intet 12 md Volum pr. 31. desember Soya 210 000 Intet 6 md Løpende rullering