HØRING - NOU 2007:4 NY UFØRESTØNAD OG NY ALDERSPENSJON TIL UFØRE

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo KREDITTILSYNET T AlQ i f{(`(! ~ ØA«TØEIMå T MOTTATT 18 OKT 2007 Vår referanse: 07/5800 ASV Deres referanse: Arkivkode: 540.11 Dato: 17. oktober 2007 HØRING - NOU 2007:4 NY UFØRESTØNAD OG NY ALDERSPENSJON TIL UFØRE Kredittilsynet viser til Finansdepartementets brev av 11. juni 2007 vedlagt NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Kredittilsynet har i denne uttalelsen lagt vekt på en del spørsmål knyttet til den praktiske samordning mellom folketrygdens uførepensjon og pensjon etter de private pensjonsordninger fra forsikringsselskap og pensjonskasser som Kredittilsynet har tilsyn med. Vi har ikke tatt stilling til mange av de generelle pensjonspolitiske spørsmål, og saken er derfor ikke forelagt styret. Uttalelsen framsendes til Finansdepartementet med kopi til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dersom Finansdepartementet ønsker at vi skal kommentere enkelte av de generelle pensjonspolitiske spørsmål, går vi ut fra at departementet kommer tilbake til det. Omlegging av utmålingsreglene for uføreytelser i folketrygden far betydelige konsekvenser; både for forholdet til alderspensjon i folketrygden og for forholdet mellom uføreytelser fra folketrygden og uførepensjon i tjenestepensjonsordningene. Kredittilsynet vil nedenfor gi enkelte merknader til hovedspørsmålene i utredningen, først og fremt i relasjon til pensjonslovene (lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold), men har også vurdert andre relevante problemstillinger i tilknytning til Kredittilsynets kompetanseområde, samt mer generelle spørsmål. 1 Ny uførestønad i folketrygden Val av modell Utvalget er av den oppfatning at beregningen av uføreytelser fra folketrygden ikke lenger skal knyttes til beregningen av alderspensjon. Det er vurdert om det bør benyttes en "pensjonsmodell" basert på dagens regler for uførepensjon eller en "inntektserstatningsmodell" basert på at uføre- KREDITTILSYNETside 1 av 12 Postadresse: Besøksadresse : Telefon: 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no Postboks 100 Bryn Østensjøveien 43 Telefaks : 22 63 02 26 www.kredittilsynet.no 0611 Oslo 0667 Oslo Org. nr.: 840747972

ytelsen er en prosentandel av tidligere inntekt, etter modell av korttidsytelsene i folketrygden. Utvalget foreslår en inntektserstatningsmodell, dvs. en modell hvor ytelsen foreslås fastsatt som en prosentandel av tidligere inntekt (før uførheten inntrådte). Det foreslåtte modellen har følgende hovedinnhold: - Flertallet foreslår at uføreytelsen beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt og skattlegges som lønn. Mindretallet foreslår 64 prosent. - Inntektsgrunnlaget begrenses til 6 G. - Brutto minsteytelse økes for å kompensere for økt skatt. - Den garanterte minsteytelsen til unge uføre økes for å kompensere for økt skatt. - Uføreytelsen graderes ikke etter sivilstand. - Det gis tillegg for barn under 18 år som den uføre forsørger. Flertallet foreslår ikkebehovsprøvet tillegg, mindretallet foreslår behovsprøvet tillegg. Det oppgis at ved flertallets forslag vil de fleste inntektsgruppene få en ytelse etter skatt som er noe høyere eller på linje med det dagens system gir. Videre angis at personer med deltidsstilling vil kunne komme ut noe lavere enn i dag. Det er utvilsomt at utvalgets forslag far konsekvenser for tjenestepensjonsordningene (private og kommunale). Finansdepartementet har også ved flere anledninger, bl.a. i Ot.prp. nr. 32 (2006-2007) Om lov om endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, vist til at det vil bli foretatt en samlet vurdering av behovet for endringer i foretakspensjonsloven etter at de aktuelle lovendringer i folketrygden er vedtatt. Forslagene til ny uførestønad i folketrygden vil kreve enkelte endringer av foretakspensjonsloven, samtidig som det på flere områder ikke er mulig å foreta endringer i forhold til allerede opptjente rettigheter. Når det gjelder regelverket for innskuddspensjonsordninger, vil det også her være behov for enkelte endringer, bl. a. vil de endringer som vil komme i folketrygdens alderspensjon få konsekvenser for forholdsmessighetsprinsippet. Det bør også foretas utredninger i forhold til nødvendige tilpasninger av offentlige tjenestepensjonsordninger. Det er således viktig å ha klarlagt behovet for endringer i tjenestepensjonsordningenes regler i god tid før endringene i folketrygden trer i kraft. Det vil ellers kunne bli uforholdsmessige store mistilpasninger mellom ytelsene fra folketrygden og tjenestepensjonsordningene. Kredittilsynet vil omtale enkelte av viktigste prinsipielle momenter som må vurderes i avsnitt 4 nedenfor. Fastsettelse av uføretids unkt o inntekts a et for uførestønad Utvalget foreslår at tidligere inntekt skal være grunnlag for beregningen av uførestønaden, og at dette fastsettes som gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Med uføretidspunktet menes som hovedregel første sykemeldingsdag. Utvalget mener at å fastsette inntektsgrunnlaget basert på en relativt kort periode normalt vil gi best uttrykk for inntektstapet til personer som blir uføre. Forslaget gir høyere inntektsgrunnlag enn i den såkalte tidsbegrensede inntektssikringen, der det vurderes å ta utgangspunkt i inntekten i en kortere periode. Uførestønaden kan derfor gjennomgående bli noe høyere enn for de tidsbegrensede ytelsene. KREDITTILSYNET side 2 av 12

I foretakspensjonsordninger fastsettes uførepensjon på grunnlag av inntekt på uføretidspunktet (som er sykemeldingstidspunktet). Det samme gjelder derved også uføreytelser knyttet til innskuddspensjonsordninger. Forslaget vil således føre til mindre sprik mellom de regler som gjelder for fastsettelse av inntektsgrunnlag for foretakspensjonsordninger og inntektsgrunnlag for folketrygdens uførestønad enn tilfellet er i dag. Avkortnin mot arbeidsinntekt Utvalget er delt i synet på hvordan reglene for avkortning av uførestønaden mot arbeidsinntekt bør være. Flertallet mener det bør innføres en gradvis avkortning av uførestønaden over et lite toleransebeløp. Ett mindretall går inn for et høyere toleranse-/fribeløp. Et annet mindretall mener dagens avkortningsregler og friinntekt på 1 G bør videreføres. Et lavt toleransebeløp kan virke hemmende på uføres initiativ mht. å utnytte sin restarbeidsevne. På den annen side foreslår utvalgets flertall at laveste uføregrad skal senkes (fra gjeldende regel om 50 pst. til 33,3 pst.). Kredittilsynet antar at dette bør bidra til at det i større grad blir mulig med en bedre tilpasning av uføregraden til restarbeidsevnen enn tidligere, se også kommentarer om laveste uføregrad nedenfor. Vilkår for innvil 'n av uføre elser o revurderin av arbeidsevnen Innføringen av en fleksibel pensjoneringsalder i folketrygden kan medføre at det vil være personer som både har rett til alderspensjon og til uføreytelse. Med dagens regelverk vil det være økonomisk fordelaktig å motta en uføreytelse framfor å velge alderspensjon, og det har blitt pekt på at dette vil kunne føre til et betydelig press på uføreordningen. Utvalget har vurdert om dagens medisinske vilkår for rett til uføreytelsene bør justeres. Kredittilsynet antar at medisinske kriterier fortsatt bør være det hovedkriteriet som må legges til grunn for å få innvilget uføreytelser fra folketrygden. Utvalget har vurdert om alle som far innvilget en uføreytelse etter en tid bør få en ny vurdering av arbeidsevnen. Kredittilsynet støtter utvalget mht. at en revurdering av alle uføresaker ikke er hensiktsmessig, og at det i stedet bør tas forbehold om revurdering i enkelte saker. Laveste uføre ad Utvalget har vurdert gjeldende vilkår mht. hvor mye arbeidsevnen/inntektsevnen minst må være satt ned med for å få uføreytelse, og er delt i synet på om kravet til laveste uføregrad bør reduseres. Kredittilsynet støtter utvalgets flertall i at det bør vurderes om den nedre grensen bør reduseres til 1/3 (33,3 pst.). En reduksjon av laveste uføregrad fører til at personer med uføregrad opp mot 50 pst. kan få fastsatt korrekt uføregrad, i stedet for at uføregraden på "noe tvilsomt grunnlag" settes til 50 pst. for å få rett til uføreytelser fra folketrygden. Korrekt fastsatt uføregrad fører formodentlig til at flere kan få utnyttet sin reelle restarbeidsevne. KREDITTILSYNET side 3 av 12

Når det gjelder forholdet mellom folketrygdytelser og pensjon fra tjenestepensjonsordninger (både private og kommunale), har det vært et problem at den nedre grensen for tilståelse av uførepensjon er lavere i tjenestepensjonsordningene (normalt 20 eller 25 pst.). Hovedregelen i tjenestepensjonsordningene er at folketrygdens avgjørelser følges, men det er ikke mulig i de tilfeller hvor uføregraden er satt til lavere enn 50 pst. Avgjørelsen om uføregrad må i slike tilfeller tas av pensjonsinnretningen eller de som blir bemyndiget til dette på pensjonsinnretningens vegne. Kredittilsynet ser det som fordelaktig om de vurderinger som må gjøres i forhold til lovverket for tjenestepensjonsordningene pga. nye regler i folketrygden, kan inkludere en harmonisering av laveste uføregrad mellom folketrygden og tjenestepensjonsordningene. Uførestønad o samtidi førtids enson Det vises i utredningen til at Regjeringen i St.meld. nr. 5 (2006-2007) "Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden" har forutsatt at AFP skal tilpasses det nye pensjonssystemet og bli et (lang)varig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Utvalget foreslår at AFP ikke skal kunne mottas samtidig med uføreytelse fra folketrygden og peker på at dette vil bidra til å redusere det såkalte pensjonsgapet, dvs. den forskjellen som vil oppstå mellom uføre og yrkesaktive med samme inntektshistorie dersom uføre opprettholder det nivået på alderspensjonen som dagens folketrygd gir og yrkesaktive tar ut alderspensjon i folketrygden ved 62 år. Videre peker utvalget på at uføre ikke vil ha de samme mulighetene til å kombinere arbeid og pensjon fra 62 år som andre, noe som ikke gjør det attraktivt for personer med restarbeidsevne å komme inn under uføreordningen. Med det opplegg som utvalgets flertall foreslår for alderspensjonsopptjening for uføre, synes det rimelig at AFP og uførestønad ikke kan mottas samtidig. Kredittilsynet vil imidlertid bemerke at utvalget ikke synes å ha foretatt vurderinger av forholdet til AFP for delvis uføre personer. Over an sre ler i forbindelse med innførin av n uførestønad Utvalget foreslår at de nye beregningsreglene for utmåling av uførestønad bare skal gjelde for personer som blir uføre fra 2010. De som har uførepensjon ved utgangen av 2009 skal etter forslaget beholde den ytelsen de da har. For at Arbeids- og velferdsforvaltningen(nav) skal slippe å operere med to parallelle beregningssystemer, forslås at eksisterende uførepensjonister overføres til det nye systemet ved at det for hver enkelt fastsettes et beregningsgrunnlag som gir dem om lag samme ytelse etter skatt med de nye beregningsreglene som de har med dagens uførepensjon. Kredittilsynet har ingen merknader til de foreslåtte overgangsregler. 2 Alderspensjon til uføre t'enin av alders ens'onsretti eter som ufør Utvalget har vurdert systemet for alderspensjon til personer som mottar uførestønad og som skal sikre uføre en rimelig inntekt i alderdommen. Det er lagt vekt på at pensjonsnivået må være rimelig, både i forhold til tidligere inntekt og i forhold til alderspensjon til yrkesaktive, og i overensstemmelse med Stortingets vedtak av 23. april 2007 om ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Utvalget mener det må være akseptabelt med et visst KREDITTILSYNET side 4 av 12

pensjonsgap og at gjennomsnittlig alderspensjon til uføre reduseres noe i forhold til hva en videreføring av gjeldende ordning ville gitt. Utvalget foreslår at de som mottar uførestønad skal tjene opp rett til alderspensjon med 1,35 pst. av inntektsgrunnlaget pr. år basert på den samme logikken som for opptjening som yrkesaktiv. Det er foreslått å benytte det samme inntektsgrunnlaget som ved fastsettelse av uførestønaden. Den øvre inntektsgrensen for opptjening av rett til alderspensjon for mottakere av uførestønad foreslås satt til 7,1 G (dvs. som for yrkesaktive). Utvalget har videre lagt til grunn at personer som blir uføre før fylte 67 år, skal sikres en minsteytelse fram til 67 år (uavhengig av modell for alderspensjon til uføre). Over an fra uføre else til alders enson Siden det i framtiden skal være fleksibel pensjonsalder i folketrygden er det helt nødvendig å fastsette en konkret alder for når personer som mottar uførestønad skal gå over på alderspensjon. Utvalget har konstatert at størrelsen på pensjonsgapet vil avhenge av ved hvilken alder uføre går over på alderspensjon. Det mest betydelige pensjonsgapet vil oppstå hvis overgangen til alderspensjon først skjer ved 67 år, og de uføre også tjener opp rett til alderspensjon fram til fylte 67 år. Utvalgets flertall foreslår at personer som mottar uførestønad skal gå over på alderspensjon når de fyller 62 år. I tillegg forutsetter flertallets forslag at det skal gis et såkalt uføretillegg. Mindretallet foreslår at overgangen til alderspensjon skal skje ved fylte 67 år, men med stopp i opptjeningen av pensjonsrettigheter ved fylte 62 år. Flertallets forslag har den ulempe at (de ordinære) reglene for beregning av alderspensjon vil føre til lav alderspensjon dersom pensjonen tas ut ved 62 år. For å kompensere for dette, foreslår flertallet at personer som har mottatt uførestønad skal få et livsvarig uføretillegg til alderspensjonen. Uføretillegget utformes slik at den enkelte far en samlet alderspensjon fra 62 år som om den uføre hadde fått medregnet opptjening til, og gått over på alderspensjon ved, vel 66 år. Mindretallets forslag har den fordel at alle etter overgang til alderspensjon er underlagt det samme alderspensjonsregelverket. Videre unngås regler for avkortning av pensjon mot arbeidsinntekt i alderspensjon, noe som flertallets forslag krever. Det er positivt sett fra Kredittilsynets side, at beregningsreglene for opptjening av alderspensjon til uføre har mest mulig likhetstrekk med reglene for tjenestepensjonsordningene slik at tilpasningene til ny uførestønad ikke blir unødig komplisert i pensjonsordningene. I tjenestepensjonsordningene opptjener uføre som kjent rett til alderspensjon fram til det tidspunktet hvor uførepensjon avløses av alderspensjon. Flertallets forslag er derfor i harmoni med tjenestepensjonsordningene mht. når opptjening av alderspensjonsrettigheter skal avsluttes. På den annen side er mindretallets forslag i harmoni med tjenestepensjonsordningenes uførepensjon løper til 67 år. regler om at KREDITTILSYNET side 5 av 12

Kredittilsynet har også merket seg utvalgets påpekning av at uføretillegget til alderspensjon innebærer et nytt element i alderspensjonssystemet som må ha egne beregningsregler. Videre har vi merket oss utvalgets ønske om enkelhet. På den annen side konkluderer utvalget med at alle modeller vil gi kompliserte regler for personer som blir uføre etter 62 år og at det blir kompliserte overgangsregler. Kredittilsynet er enig med flertallet i at 62-års-modellen er godt tilpasset logikken i det nye alderspensjonssystemet, og at dette forslaget gir et godt insitament i forhold til det overordnede mål om å stimulere til fortsatt arbeid framfor å motta uføreytelser, siden inntekt fram til fylte 67 år vil være lavere med flertallets enn med mindretallets forslag. Utvalget mener som nevnt foran at den gjennomsnittlige alderspensjonen til uføre bør være lavere enn ved en videreføring av dagens regler, og peker på at både yrkesaktive og uføre bør kunne akseptere en viss nedgang i inntekten ved overgang til alderspensjon, noe som ikke er tilfelle med dagens regler. Kredittilsynet er ikke uenig i utvalgets generelle oppfatning om at en nedgang i pensjonsnivået ved overgang til alderspensjon må kunne tolereres. Vi vil imidlertid minne om at det her er tale om opptjening av rettigheter for personer som har varig reduksjon i arbeidsevnen, og som derfor kan ha svært begrensede muligheter til å gjøre et valg mellom uføreytelser og arbeid. Systemet bør fortsatt sikre slike personer en anstendig alderspensjon. Videre vil vi peke på at de erfaringer som er gjort ved enkelte tidligere omlegginger av regelverket for tjenestepensjonsordninger(og som har hatt tilsvarende effekt), har avdekket et betydelig behov for informasjon til den enkelte stønadsmottaker om årsaken til reduksjon i ytelsen og spesifisering av reduksjonens størrelse. Dette er også en problemstilling som må utredes nøye når reglene for tjenestepensjonsordningene (både private og kommunale) skal revideres. Det kan meget vel hende at tjenestepensjonsordningene nøytraliserer en ulikhet mellom ulike persongrupper som lovgiver ønsker å oppnå ved omlegging av folketrygdens systemer. Dette skyldes at uførepensjon i private pensjonsordninger i de aller fleste tilfeller er fastsatt som en differanse mellom en prosentandel av inntektsgrunnlaget og en beregnet folketrygd, og at de kommunale pensjonsordningen er såkalte bruttoordninger (underlagt samordningsloven). Det blir derfor et viktig moment å vurdere om det skal åpnes for at tjenestepensjonsordningene kompenserer for ulikheter i folketrygdens uføreytelser mellom ulike persongrupper, for eksempel uføre og yrkesaktive. I det foreliggende forslag fra utvalgets flertall er det tale om ulikheter i alderspensjonsnivå mellom uføre og yrkesaktive som er tilsiktet. Over an sre ler for uføres o fenin av alders enson Utvalget anser at overgangsreglene for uføres opptjening av alderspensjon bør være de samme som overgangsreglene for personer som er yrkesaktive. Kredittilsynet er enig i dette. Utvalget gir i sine beskrivelser av de ulike modellene uttrykk for at overgangsproblemene trolig blir minst dersom uføre går over på alderspensjon ved 67 år slik som mindretallet foreslår, fordi det da blir minst behov for særskilte overgangsregler for alderspensjonen til uføre. Kredittilsynet anser likevel flertallets forslag som mest hensiktsmessig. KREDITTILSYNET side 6 av 12

3 Levealdersjustering Levealdersjustering innebærer en justering av folketrygdens ytelser basert på utviklingen i forventet levealder. Utvalget understreker at levealdersjustering er et hovedelement i pensjonsreformen, men reiser spørsmål om uføre bør skjermes for virkningene av levealdersjusteringen (helt eller delvis) siden de uføre ikke kan kompensere for levealdersjusteringen gjennom å arbeide lenger. Utvalget foreslår at alderspensjonen til uføre omfattes av levealdersjusteringen i likhet med yrkesaktive de første årene etter 2010. På bakgrunn av utviklingen i yrkesaktiviteten for ikke-uføre over 62 år, bør det etter en tid vurderes tilpasninger som gir uføre, helt eller delvis, en betinget skjerming fra virkningene av levealdersjusteringen. Kredittilsynet er enig med utvalget i at det også for uførestønad bør gjelde et system med levealdersjusteringer. Men det er formodentlig fornuftig å legge opp til en forpliktende evaluering av justeringene, og at dette omtales nærmere i lovens forarbeider eller lignende. 4 Sentrale problemstillinger i forhold til foretakpensjonsloven I det etterfølgende gis en presentasjon av enkelte sentrale problemstillinger som må avklares når det gjelder private pensjonsordninger. Problemstillingene gjelder vurderinger som må foretas i forhold til foretakspensjonsloven. Når det gjelder innskuddspensjonsloven, så blir denne i liten grad berørt av endringer i folketrygdens uføreytelser, da de uføreytelser som kan tilknyttes innskuddsordninger reguleres av foretakspensjonsloven. Kredittilsynet antar at det er behov for et betydelig utredningsarbeid for å vurdere nødvendige endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Vi vil derfor understreke viktigheten av at dette arbeidet igangsettes så tidlig at endringene i disse lovene ikke blir iverksatt etter at endringene i folketrygdens regler er trådt i kraft. Kommunale pensjonsordninger reguleres av tariffavtaler, samordningsloven og forsikringsloven kapittel 10. Tariffavtaler ligger ikke innenfor Kredittilsynets kompetanseområde, og vi forholder oss normalt kun til slike avtaler i den grad de berører forsikringstekniske eller soliditetsmessige forhold. Samordningsloven med tilhørende forskrifter hører heller ikke inn under Kredittilsynets kompetanseområde. Det forventes ikke at det blir behov for særlige endringer av forsikringsloven kapittel 10 som følge av nye ytelser i folketrygden, herunder nye uføreytelser. Dette er bakgrunnen for at presentasjonen i dette avsnittet bare gjelder foretakspensjonsloven. Forholdsmessi ets rinsi et Forholdsmessighetsprinsippet er helt grunnleggende innen foretakspensjonsordninger. Det sikrer at samlede ytelser fra folketrygden og pensjonsordningen blir rimelige ut fra lønn og tjenestetid. Videre sikres at høytlønte ikke far en høyere samlet kompensasjonsgrad enn lavtlønte. Kredittilsynet ser det som viktig at det foretas endringer i foretakspensjonsloven som sikrer at forholdsmessighetsprinsippet bevares og at de avvik som ikke kan unngås pga. overgangsløsninger begrenses så mye som mulig. Kredittilsynet og Finansdepartementet har allerede foretatt enkelte vurderinger knyttet til folketrygdytelser fastsatt etter tilsvarende modell som den nye uførestønaden, og de KREDITTILSYNET side 7 av 12

konsekvenser en slik modell har for forholdsmessighetsprinsippet. Et problem er at folketrygdens gjeldende uførepensjon og de foreslåtte nye ytelsene har helt ulik utbetalingsprofil. Gjeldende regler gir (i korte trekk) høy kompensasjonsgrad ved lav inntekt og synkende kompensasjonsgrad med økende inntekt. De foreslåtte regler gir en fast kompensasjonsgrad for inntekter opp til 6 G, deretter synkende kompensasjonsgrad med økende inntekt, dog vil det bli innført en viss minsteytelse. Uførepensjon i foretakspensjonsordninger utbetales i dag samtidig med tidsbegrenset uførestønad, men ytelsens størrelse er tilpasset den tradisjonelle uførepensjonen i folketrygden. Tidsbegrenset uførestønad har en begrensning i inntektsgrunnlaget på 6 G, som gjør at høytlønte får en svært lav kompensasjonsgrad. Det er derfor reist spørsmål om foretakspensjonsordningene skal kunne utbetale uførepensjon for den del som overstiger ytelsen fra folketrygden. Kredittilsynet uttalte bl.a. følgende vedrørende tilpasning til tidsbegrenset uførestønad i brev av 3. mai 2005 til Finansdepartementet (høringsuttalelse til rapport fra en arbeidsgruppe i Finansdepartementet): Arbeidsgruppen har også vurdert om det skal åpnes for at uførepensjon fr,, en foretakspensjonsordning kan justeres når folketrygden utbetaler tidsbegrenset uførestønad, f 2rpk den måten å unngå urimelig høye samlede pensjonsutbetalinger. Det vises til at det er fola. 'trygdens uførepensjon som er utgangspunkt for fastsettelse av uførepensjon i pensjonsordnira; en. Arbeidsgruppen konkluderer med at tilpasning av pensjonsordningens uførepensjon ih. okal tillates. Dette gjelder pensjonsrettigheter som allerede er opp jent. Kredittilsynet slutter sø. '' arbeids gruppens forslag om å videreføre gjeldende regelverk. Arbeidsgruppen antar at loven ikke er til hinderfor at framtidig opp jening av uførepensjon kan ta sikte på at samlet pensjon skal være den samme uavhengig av omfolketrygden yter uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad, dvs. ulik opptjening avhengig av folketrygdytelse. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at slik differensiert opp jening ikke bør være et krav, blant annet pga. stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget for de forsikringstekniske beregningsgrunnlagene og økt administrasjon knyttet til uførepensjon i pensjonsordningene. Det foreslås derfor ingen lovendringer på dette punkt. Kredittilsynet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger om at det ikke bør stilles krav til at framtidig opp jening skal tilpasses slik at samlede ytelser for uføre blir den samme uavhengig av hvilken folketrygdytelse som er innvilget. Finansdepartementet uttalte følgende om denne problemstillingen i Ot.prp. nr. 32 (2006-2007) avsnitt 2.5: Enkelte høringsinstanser har tatt til orde for å endre loven slik at samlet kompensasjon fra folketrygden ogforetakspensjonsordningen ikke påvirkes av at tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon fra folketrygden kan være av forskjellig størrelse. (...)Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å foreta en nærmere vurdering av en slik omlegging av uførepensjonen etter foretakspensjonsloven nå. Departementet viser til at det for tiden arbeides med en pensjonsreform. Det er i denne sammenheng varslet at det vil bli foretatt en samlet vurdering av behovet for endringer iforetakspensjonsloven etter at de aktuelle lovendringer i folketrygden er vedtatt, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005) avsnitt 6.1 og 6.3 og Innst. S. nr. 195 KREDITTILSYNET side 8 av 12

(2004-2005) flertallsmerknad i avsnitt 8.2. Departementet foreslår derfor ingen endringer i foretakspensjonsloven som følge av tidsbegrenset uførestønad. (...) Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser har kommet medforslag til andre lovendringer. Det er bl.a. fremmet forslag om at uførepensjonen utbetales etter 12 måneders ervervsuførhet, og/eller at uførepensjonen skal kunne utbetales for den delen av uførepensjonen som overstiger nivået på attførings- og rehabiliteringsp ngek}rå folketrygden. Det er vist til at før foretakspensjonsloven trådte i kraft var vanlig praksis at uførepensjon ble utbetalt 12 måneder etter inntruffet arbeidsuførhet. Departementet viser til at dette ble endret i foretakspensjonsloven, slik at uførepensjon fra pensjonsordningen utbetales først fra det tidspunkt utbetalingen av attføringspenger stanser, jf. lovens 6-1. Departementet har ikke funnet grunn til å gå nærmere innpå disse forslagene her, men viser til at dette er noe som ev. bør kunne vurderes etter omleggingen av folketrygdens regelverk. For øvrig vises det til at Regjeringen i St. meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering kommer medforslag om ny tidsbegrenset inntektssikring som har samme målgruppe som dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. For tiden arbeides det med en bredere pensjonsreform som inkluderer folketrygden og jenestepensjonsordningene. Endringer av folketrygden medfører behov for å gjennomgå også tjenestepensjonsordningene i privat sektor, for å se til at ordningene i sum virker hensiktsmessig. Det er i den sammenheng varslet en samlet vurdering av behovet for endringer iforetakspensjonsloven etter at de aktuelle lovendringer i folketrygden er vedtatt, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005) avsnitt 6.1 og 6.3 og Innst. S. nr. 195 (2004-2005) flertallsmerknad i avsnitt 8.2. I tilknytning til ovennevnte kan det påpekes at utvalgets forslag innebærer at beregningsreglene for uføreytelsen er lagt nært opp mot beregningsreglene for den nye tidsbegrensede inntektssikringen i folketrygden. Hensikten er å gi små og forutsigbare endringer i inntekt ved overgang mellom ulike uføreytelser. Kredittilsynets uttalelse (gjengitt foran) ble gitt under forutsetning av at folketrygdens hovedytelse ved uførhet, "uførepensjon innvilget uten tidsbegrensning", fortsatt skulle fastsettes etter gjeldende beregningsregler. Nå som samtlige av folketrygdens uføreytelser, etter det foreliggende forslag, skal fastsettes etter samme prinsipp (dvs. ved bruk av inntektserstatningsmodellen), må det gjøres endringer i foretakspensjonslovens regler for beregnet folketrygd dersom forholdsmessighetsprinsippet fortsatt skal kunne ivaretas. Kredittilsynet forutsetter at disse problemstillingene vil bli vurdert når det skal foretas en utredning om behovet for endringer i pensjonslovene. Retten til o tent ens'on Kredittilsynet er i utgangspunktet av den oppfatning at fortakspensjonslovens grunnleggende prinsipper om rett til opptjent pensjon ikke må uthules. Dersom ytelsene fra pensjonsordningen settes ned eller utbetalingen starter senere enn forutsatt, vil dette kunne komme i konflikt med lovverkets prinsipper om rett til opptjent pensjon. Et annet spørsmål er å avgjøre hva som kan KREDITTILSYNET side 9 av 12

anses som nødvendige konsekvenser av at det benyttes et kollektivt forsikringsteknisk beregningsgrunnlag og hva som må anses som brudd på retten til opptjent pensjon. Beregningsgrunnlagene har tradisjonelt forutsatt at utbetaling av uførepensjon starter 12 måneder etter uføretidspunktet. Det vil bli et aktuelt spørsmål om en karenstid på 12 måneder fortsatt kan anses som en rimelig forsikringsteknisk forutsetning også ved fastsettelse av premier og avsetninger for uførepensjon ettersom foretakspensjonsloven 6-1 annet ledd angir at uførepensjon begynner å løpe fra det tidspunkt sykepenger, rehabiliteringspenger eller attføringspenger opphører. Det er som nevnt foran reist spørsmål om det skal kunne utbetales uførepensjon fra en foretakspensjonsordning samtidig med rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførepensjon fra folketrygden, men da begrenset til differansen mellom uførepensjon fra pensjonsordningen og ytelsen fra folketrygden. Finansdepartementet har så langt konkludert med at det ikke skal utbetales uførepensjon fra tjenestepensjonsordning i slike tilfeller, se uttalelse i Ot.prp. nr. 32 (2006-2007 ) gjengitt foran. Dette følger av foretakspensjonsloven ved at det nå er fastsatt at uførepensjon fra pensjonsordningen først begynner å løpe når sykepenger, rehabiliteringspenger eller attføringspenger opphører. Uførepensjon fra pensjonsordningen kan således bare utbetales samtidig med tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fra folketrygden. Som følge av utvalgets forslag til ny uførestønad og de nye inntektssikringsordningene, antar Kredittilsynet at det bør foretas en fornyet vurdering av de berørte bestemmelser i foretakspensjonsloven og de forsikringstekniske prinsipper som premietariffene for slike pensjonsordninger må baseres på. Kredittilsynet ser at det spesielt er grunnlag for å reise spørsmål om tilpasning av foretakspensjonsloven for ytelser som er opptjent før folketrygdloven blir endret med virkning fra 2010, og om disse tilpasningene med rimelighet kan gjøres uten å forringe pensjonsrettighetene på en måte som vil komme i strid med grunnleggende prinsipper i foretakspensjonsloven om vern av opptjent pensjon. Konsekvenser for fastsettelse av ens'onsordnin enes elser I foretakspensjonsordninger skal uførepensjon svare til den alderspensjon den uføre ville ha fått ut fra inntekten på uføretidspunktet og den tjenestetid som ville vært oppnådd ved fylte 67 år. Fastsettelsen av alderspensjon er derfor det sentrale element i problemstillingene knyttet til tilpasninger til folketrygdens ytelser. Bestemmelser om fastsettelse av alderspensjon er gitt i lovens 5-2 første ledd, som lyder: 5-2. Alderspensjonens størrelse (1) Ytelsesbasert alderspensjon kan fastsettes til: a. et beløp fastsatt utfra lønn og beregnet folketrygd etter 5-5, b. en bestemt del av medlemmets lønn (...) c. et bestemt beløp pr. medlem (..). KREDITTILSYNET side 10 av 12

Problemstillingene om tilpasninger til folketrygdens ytelser er aktuelle for pensjonsplaner hvor alderspensjonen er fastsatt i henhold til 5-2 første ledd bokstav a, noe som gjelder de aller fleste pensjonsordningene. Denne bestemmelsen er for øvrig basert på lang og utbredt praksis i henhold til tidligere regelverk, likevel med den innskjerping at det ikke lenger er adgang til å fastsette alderspensjonen i forhold til faktiske ytelser fra folketrygden (såkalte bruttoordninger). Når uførestønaden i folketrygden løsrives fra alderspensjonen, vil det få konsekvenser for fastsettelsen av beregnet folketrygd. Det har hittil bare vært behov for å fastsette beregnet alderspensjon fra folketrygden fordi uførepensjonen har vært beregnet etter samme regler som alderspensjon. Med utvalgets forslag vil det bli behov for å fastsette en beregnet uføreytelse fra folketrygden, ettersom uførepensjon fra pensjonsordningen kan utbetales samtidig med tidsbegrenset uførestønad og ny uførestønad. Dette krever endringer i foretakspensjonsloven. Nye uføreytelser i folketrygden vil også ha konsekvenser for tarifferingen av uførepensjon, noe som ikke krever endringer i foretakpensjonsloven eller forsikringsloven, men som vil kreve utvikling av nye tariffer i den enkelte pensjonsinnretning. Bestemmelser om fastsettelse av beregnede ytelser i folketrygden er nedfelt i foretakspensjonsloven 5-5 første ledd som lyder: 5-5. Beregnet folketrygd (1) Forutsetter pensjonsplanen at pensjonsytelsene for de enkelte medlemmer skal utgjøre et beløp fastsatt utfra lønn og beregnet folketrygd, skalfolketrygdens ytelser beregnes etter følgende regler: a. grunnpensjonen for samtlige medlemmer settes til grunnbeløpet eller trefiredeler av dette, b. tilleggspensjonen beregnes for hvert medlem etterfolketrygdens regler på grunnlag av den lønn som er pensjonsgivende i ordningen. (...), c. senere endringer i folketrygdens regelverk skal være uten betydning for rett til opp jent pensjon. Som det følger av den gjengitte lovbestemmelse er bokstav a og b direkte basert på gjeldende regler i folketrygden, selv om det er forutsatt at sjablongmessige og forenklede beregninger kan benyttes. Disse bestemmelser må tilpasses de nye reglene i folketrygden. lovens 5-5 første ledd bokstav c innebærer at endringer i beregnet folketrygd bare skal legges til grunn for framtidig opptjening. Eventuelle tilpasninger for allerede opptjent tjenestetid, må være opp til den enkelte arbeidsgivers valg innenfor lovens rammer. Kredittilsynet legger imidlertid til grunn at en pensjonsordning ikke alltid må tilpasses endringer i folketrygden som finner sted etter at pensjonsordningen er opprettet. Vi forstår bestemmelsen slik at det ikke foreligger noen plikt til å øke ytelsene i pensjonsordningen som en følge av at folketrygdens ytelser reduseres. Forholdsmessighetsprinsippet skal imidlertid opprettholdes, og det må derfor gjøres nødvendige endringer for å oppnå dette. Endringene kan eventuelt utføres på en slik måte at ytelsene i pensjonsordningen økes for noen grupper og senkes for andre grupper, for derved å KREDITTILSYNET side 11 av 12

unngå en for høy kostnadsøkning. Finansdepartementet er forelagt disse problemstillingene og har sluttet seg til Kredittilsynets oppfatning. Foretakspensjonsloven har altså bestemmelser om at senere endringer i folketrygden ikke skal ha konsekvenser for opptjent pensjon, og det er som nevnt foran klarlagt at ikke alle endringer i folketrygden nødvendigvis fører til at pensjonsordningen må endres. Det bør likevel foretas en selvstendig vurdering av om disse bestemmelsene gir et rimelig resultat nå' som det foretas så vidt gjennomgripende endringer i folketrygden. Etter Kredittilsynets oppfatning bør det formodentlig foretas en vurdering av om disse bestemmelsene er egnet for en total omlegging av beregningsreglene for alderspensjon og uføreytelser slik som det nå er tale om. Med hilsen Kredittilsynet Sven-Denning] e'sid V ` e ijyc avdelingsdirektk Hanne Myre seksjonssjef Kopi: Arbeids- og inkluderingsdepartementet KREDITTILSYNET side 12 av 12