Deres ref.: Vår ref.: Dato: /ICK 722/07 BTS 4. oktober Høringsvar - NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre

Transkript

1 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT a 5 OKT 2007 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: /ICK 722/07 BTS 4. oktober 2007 Høringsvar - NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Innledning Utvalget har levert en grundig innstilling om de utfordringer vi står overfor når det skal utarbeides et nytt system for tildeling og utmåling av uførestønad og alderspensjon til uføre, tilpasset hovedprinsippene i ny folketrygd fra Utredningen gir videre en god bakgrunn og analyse av det erfarings- og statistikkmaterialet som er relevant for å kunne fatte fremtidsrettede beslutninger på området. Besøksadresse YS vil innledningsvis presisere at vår høringsuttalelse kun tar for seg forholdet til uførestønaden/alderspensjon for uføre i den fremtidige folketrygden. Høringen berører således ikke de rettigheter som følger av tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor. Ny uførestønad i folketrygden Utvalget foreslår at uførepensjonen ikke lenger skal være koblet til pensjonssystemet, men beregnes som en prosentandel av tidligere inntekt. Omleggingen vil innebære at det blir en felles beregningsmodell for helserelaterte stønader til personer i yrkesaktiv alder. YS mener dette er en hensiktsmessig løsning. Utvalget foreslår videre at den nye uførestønaden skattlegges som lønn, slik at det også blir ett felles skatteregime for personer i yrkesaktiv alder. YS har tidligere gitt uttrykk for at ulike og till dels kompliserte skatteregler for pensjons- og trygdeytelser sammenlignet med tilsvarende regler for lønnsinntekt har bidratt til uoversiktlige sammenligninger mellom ulike ytelser, herunder skyggelagt insentiveffekter av disse ordningene. B rugt. 19 Postadresse: Postboks 9232 Grønland 0134 Oslo Org. nr Avklaring i forhold til skatteendringer må avventes Utvalgets forslag om at uføreytelsen skal skattelegges som lønn vil efter YS' oppfatning kunne gi et enklere system, som gir mer forutsigbare endringer i inntekt ved overganger mellom ulike stønader og mellom arbeid og uførestønad. YS understreker imidlertid samtidig at forenklinger i skatteregler erfaringsmessig også kan innebære utilsiktede skatteskjerpelser generelt eller for enkeltgrupper. YS mener derfor at skattespørsmålet må vurderes på et senere tidspunkt. Blant annet må uføreordningene i de offentlige tjeneste- Telefon: Telefaks: E 1

2 pensjonsordningene være klarlagt slik at en kan vurdere den samlede effekt på uføreytelsene av eventuelle endringer i skattereglene. YS er videre enig med utvalget i at de nye beregningsreglene bare skal gjelde nye stønadsmottakere født etter 1950, men at eksisterende uførepensjonister(født etter 1950) overføres til det nye systemet med sikte på at de skal få samme ytelse som tidligere etter skatt, jf. også her det som er nevnt ovenfor om endringer i skattereglene for mottakere av uførestønad. Hovedelementer i uførestønaden YS er enig med flertallet i at uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt, selv om beregninger viser at dette kan gi noe høyere ytelser enn dagens system og at øvre grense for inntektsgrunnlaget settes til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Beregninger viser at personer med inntekter inntil om lag kroner vil kunne få en høyere kompensasjon etter skatt selv med det foreslåtte inntektstaket. YS er videre enig i at brutto minsteytelse økes i forhold til dagens uførepensjon for å kompensere for økt skatt og at uførestønad ikke skal graderes etter sivilstand. Inntektsgrunnlaget YS støtter utvalget på dette punkt, da ytelsen skal erstatte manglende arbeidsinntekt. Vi mener at det vil gi et mest mulig korrekt uttrykk for det inntektstap den enkelte har lidt dersom man fastsetter inntektsgrunnlaget ut fra inntekten vedkommende hadde i en relativt kort periode før hun eller han ble ufør, fremfor å legge til grunn all tidligere inntekt som i dag. Ved å legge til grunn de tre beste av de 5 siste årene, vil man i de fleste tilfeller kunne sikre en "korrekt" inntekt for personer som har hatt varierende inntekt eller som har vært ute av arbeidslivet i perioder. For personer med varierende inntekt over tid kan imidlertid inntektserstatningsmodellen gi tilfeldige utslag. Etter YS' oppfatning bør det derfor unntaksvis være en sikringsbestemmelse som trer inn og hindrer urimelige utslag. Dette kan for eksempel gjøres ved at man har en lengre beregningsperiode å falle tilbake på i de tilfeller hvor en person har vært i arbeid over tid, men så har trappet ned stillingen av helsemessige årsaker. Likeledes bør det vurderes å gi sikringsbestemmelsen anvendelse for personer som har vært i ulønnet permisjon pga. omsorgsoppgaver, slik at de får lagt til grunn som inntektsgrunnlag lønnen de hadde i sin stilling, dersom denne gir høyere opptjening i folketrygden enn det de eventuelt opptjener i omsorgspoeng. En slik sikringsbestemmelse kan også være hensiktsmessig der en person blir ufør før hun/han har vært i arbeid i tre år. Forsørgingsansvar Utvalget foreslår at det gis et tillegg til personer med forsørgingsansvar for barn under 18 år. Utvalget er delt i synet på hvordan barnetillegget bør utformes. Flertallet vil ha et ikkebehovsprøvd tillegg på nivå med barnetillegget i den nye midlertidige inntektssikringsordningen i folketrygden. Mindretallet anbefaler et høyere barnetillegg, men som er behovsprøvd mot inntekt. YS støtter flertallet og går inn for et ikke-behovsprøvd barnetillegg som i den midlertidige ordningen. Når det gjelder størrelsesorden bør tillegget utformes slik at det settes en begrensning sli at samlet stønadsnivå ikke kan utgjøre mer enn f eks 90 % av tidligere inntekt, se neste punkt. Avkorting av uførestønad mot inntekt Utvalget foreslår at uførestønaden avkortes proporsjonalt dersom mottakeren har arbeidsinntekt over et minstenivå. YS støtter dette forslaget. Uførepensjonister må på lik linje med AFP-pensjonister kunne ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Dette vil bli mer aktuelt dersom kravet til å få uførepensjon reduseres. 2

3 Det vil etter YS' oppfatning være rimelig med en avkorting (utover et lite toleransebeløp) som tilsvarer pro rata avkorting som i dagens AFP-ordning, dog slik at summen av pensjonsytelser, lønnsinntekt og eventuelt barnetillegg ikke kan overstige 90 prosent av tidligere yrkesaktiv inntekt. Reglene for AFP-avkorting bygger på et prorata-prinsippet, og går ut på at man kan reduserer arbeidsinntekten og mottar AFP-delpensjon for den tiden man ikke arbeider. Dersom inntekten reduseres til for eksempel 60 prosent av tidligere inntekt, skal vedkommende motta 40 prosent av full pensjon og prosent av AFP-tillegget. Øker inntekten til 70 prosent skal pensjonen inklusive AFP-beløpet reduseres med ytterligere 10 prosentenheter. Utvalget er delt i synet på reglene for avkorting av uførestønad mot arbeidsinntekt. Flertallet mener prinsipielt at det ikke bør være noe fribeløp før avkortingen starter. YS anbefaler av praktiske årsaker et lite toleransebeløp på om lag 0,5G. En vil da kunne unngå en omregning av ytelsen ved kortvarige arbeidsoppdrag eller engasjementer. Vi slutter oss for øvrig til flertallets merknader om ventetid og om personer med godtgjørelse fra politiske verv eller verv i frivillige eller veldedige organisasjoner. Fortsatt medisinsk inngangsvilkår, men mer bruk at arbeidsevnevurderinger YS er enig med utvalget i at det medisinske inngangsvilkåret til uføreordningen beholdes. Utvalget peker imidlertid på at arbeidsevnevurderinger er et hensiktsmessig verktøy for Arbeids- og velferdsetaten i arbeidet med å identifisere relevante tiltak for å hjelpe personer med langvarige problemer tilbake til arbeid. Forvaltningen må videreutvikle de metodene og verktøyene som allerede finnes, og kunne bruke disse på en god måte. Redusert krav til uføregrad- forslag om forsøksordning i første omgang Det er i dag et krav for å få uførepensjon at inntektsevnen skal være nedsatt med minst 50 prosent. Et flertall i utvalget anbefaler at det vurderes å senke kravet for å få uførestønad til 33,3 prosent. Formålet er å legge til rette for at flere utnytter arbeidsevnen sin fullt ut. Et mindretall går imot å redusere kravet blant annet fordi arbeidslinjen synes å ha fått lavere prioritet enn hensynet til inntektssikring for den enkelte. Det anføres videre at andelen med relativt beskjedne problemer vil øke og at legitimiteten til uføreordningen kan svekkes. YS viser til at praktiseringen av dagens 50-prosentregel kan tyde på at personer med en høyere inntektsevne enn 50 prosent likevel havner i 50-prosentkategorien, og at restarbeidsevne på denne måten ikke trolig blir fullt ut benyttet. YS har imidlertid ikke grunnlag for å hevde at dette er en gjennomgående tendens. Hensynet til på den ene siden i hvilken grad dette vil bidra til å øke arbeidstilbudet i samfunnet og på den annen side hensynet til at antallet uføre kan øke i betydelig grad må her avveies meget grundig. Risikoen for økt tilstrømning til uføreinstituttet og større vanskeligheter med å avgjøre hvem som kvalifiserer til stønad medfører at YS foreslår at man i første omgang utformer dette som en forsøksordning for å kartlegge virkningene av forslaget. Mer revurdering, men ikke obligatorisk Både fordi det kan være usikkerhet om den framtidige arbeidsevnen og fordi den enkeltes situasjon kan endre seg over tid, mener utvalget at en del av uføresakene bør revurderes. Når det fattes vedtak om uførestønad bør Arbeids- og velferdsetaten samtidig ta stilling til om det er hensiktsmessig med en revurdering av saken etter en tid. Det bør etter YS' oppfatning fremgå av vedtaket at en slik vurdering er foretatt og det bør samtidig angis en tidsramme for når en slik revurdering eventuelt skal foretas. Forholdet mellom uføreordningen og frivillig tidligpensjon 3

4 I det nye alderspensjonssystemet vil det være mulig å kombinere arbeid og pensjon. For uføre vil denne muligheten være mer begrenset. Utvalget peker videre på at i en tilpasset AFP-ordning vil det ikke være mulig å kunne motta AFP og uføreytelse. Det vil således bli mer attraktivt å fortsette i arbeid, eventuelt å ta ut alderspensjon i folketrygden kombinert med AFP. Utvalget har vurdert om uføre kan ha en høyere alderspensjon enn det personer som tidlig tar ut alderspensjon i folketrygden får, noe som vil kunne føre til økt tilstrømming til uføreordningen. Utvalget peker på flere forhold som tilsier at det ikke er nødvendig å redusere det gjennomsnittlige nivået på alderspensjonen til uføre vesentlig sammenliknet med en det en videreføring av dagens folketrygd ville innebære. YS mener likevel at i det videre arbeid er det viktig at pensjonsgapet mellom tidligpensjon for yrkesaktive (inklusive AFP-tillegget) og alderspensjonen for uføre blir minst mulig. Opptjening av alderspensjon etter samme modell som yrkesaktive YS er enig med utvalgets foreslag at uføre skal tjene opp rett til alderspensjon etter samme modell som yrkesaktive, det vil si med 1,35 prosent av pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt settes lik det inntektsgrunnlaget som benyttes ved beregning av uførestønaden, som hovedregel lik gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet, jfr punktet om inntektsgrunnlaget foran. To aktuelle modeller for uttak av alderspensjon Utvalget foreslår to alternative modeller for overgang til alderspensjon til uføre, uten å ta endelig standpunkt til konkret valg av modell: Flertallet går inn for Modell 62: Uføre går over på alderspensjon når de fyller 62 år, men de får et eget uføretillegg til alderspensjonen. Uføretillegget skal kompensere for tidlig uttak av alderspensjon og manglende opptjeningsmuligheter etter 62 år i forhold til yrkesaktive. Mindretallet går inn for Modell 67: Uføre går over på alderspensjon når de fyller 67 år, men opptjeningen av pensjonsrettigheter stopper ved fylte 62 år. Mindretallet mener at det blir et enklere system å la uføre gå på uførestønad frem til 67 år, og deretter går over på alderspensjon og dessuten at alderspensjonen kan beregnes uten uføretillegg. YS mener at denne modellen gir bedre arbeidsinsentiver, fordi arbeid etter 62 år vil gi opptjening i denne modellen. I begge modellene stopper opptjening av alderspensjon i folketrygden i forhold til den yrkesaktive inntekten som uførestønaden er basert på. 167-modellen er imidlertid arbeidsinsentivene etter YS' oppfatning større og dermed opptjeningmulighetene for høyere varig alderspensjon bedre. YS vil imidlertid peke på en viktig forskjell. Modell 67 gir en høyere ytelse mellom år, men innebærer på den annen side et betydelig fall i ytelsen ved overgang til alderspensjon fra 67 år for yrkesaktive inntekter mellom kroner. Modell 62 gir totalt sett en jevnere ytelse over hele perioden. Pensjonsgapet vil for disse inntektsnivåene derfor være større ved 67-modellen. Modellene gir om lag den samme gjennomsnittlige alderspensjonen, og begge modeller kan fleksibelt tilpasses slik at en oppnår et ønsket nivå på alderspensjonen. YS vil likevel gi sin tilsluting til mindretallet i utvalget som mener at personer som har mottatt uførestønad bør gå over på alderspensjonved fylte 67. YS mener at det å unngå et komplisert prinsipp om et eget uføretillegg i alderspensjonen til uføre må vektlegges i 4

5 forhold til at dette skal forstås blant folk flest. YS er enig med mindretallet i at denne løsningen er godt tilpasset arbeidslinjen, man unngår at 62 år vil bli den mest sentrale aldersgrensen i den nye systemet og fordi alle etter overgang til alderspensjon står overfor det samme alderspensjonsregelverk. Spørsmål om eventuell opptjening av rettigheter etter 62 år bør vurderes når en vet hvordan framtidig AFP blir og den fleksible alderspensjonen i folketrygden er endelig utformet. Uførepensjon og AFP fra 62 år Det legges i utredningen til grunn at AFP skal tas ut som et livsvarig tillegg til alderspensjonen, og at det blir høyere jo senere det tas ut. YS vil understreke at det nærmere innholdet i AFP ennå ikke er klarlagt. Partene i arbeidslivet skal forhandle om ny tilpasset AFP ved hovedoppgjøret i Vi vil derfor ikke gå inn i en hypotetisk diskusjon omkring dette nå. Generelt vil vi imidlertid gi uttrykk for at det må være mulig for den enkelte å velge hvilken ytelse man vil ta ut, dersom man oppfyller vilkårene for flere (alternative) ytelser. YS er enig med utvalget i at ikke bør være mulig å motta AFP-tillegg fra 62 år samtidig som man mottar uførestønad. Betinget levealdersjustering av alderspensjon til uføre Levealdersjustering er et hovedelement i pensjonsreformen. Det innebærer at dersom forventet levealder øker, må yrkesaktive arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å opprettholde det relative pensjonsnivået. Eller de kan gå av tidligere og få noe lavere pensjon. Uføre kan ikke velge å arbeide lenger, og utvalget har derfor vurdert om alderspensjonen til uføre bør skjermes fra virkningene av levealdersjusteringen. Siden nær halvparten av nye alderspensjonister trolig vil komme fra uføreordningen, er det ikke rimelig at uføre ubetinget skjermes fra virkningene av levealdersjusteringen. Utvalget mener imidlertid at dersom yrkesaktive i praksis velger å kompensere for levealdersjusteringen gjennom å arbeide lenger, synes det rimelig at også alderspensjonen til uføre øker noe. Dersom yrkesaktive velger å akseptere en nedgang i alderspensjonen, er det ikke urimelig at også uføre får en tilsvarende nedgang. YS vil gi sin støtte til at en bør avvente utviklingen noen år etter 2010 før det spesifiseres en konkret mekanisme for hvordan en eventuell skjerming skal utformes, og foreslår i likhet med utvalget at uføre omfattes av levealdersjusteringen på samme måte som yrkesaktive de første årene etter Med vennlig hilsen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS AfAjcIVI jørn Tore Stø en Sjeføkonom